Vi har alle noen indre forventninger om hvordan livene våre burde være. Denne forventningen må tilfredstilles for at vi skal kunne være lykkelige. Dersom disse bevisste eller underbevisste forventningene ikke er tilfredsstilt/oppnådd vil vi føle oss ulykkelige. Hvert område av livet vårt (som vi synes er viktige) har vi en slik forventning til. (Penger/økonomi, kjærlighet, helse, jobb/skole, osv..)

For at vi skal klare å bli lykkelige, må vi vite hvilke forventninger vi har til oss selv. Livene våre må nemlig være lik eller bedre enn disse forventningene for at vi skal kunne føle at vi er lykkelige, og at livet vårt går bra. Dersom du ikke vet hvilke “forventninger akkurat du har til ditt liv” – må du først finne det ut for at du virkelig skal få fremgang på din lykke-vei.

“VÅRT VIRKELIGE LIV” må være lik eller bedre enn “VÅR INDRE FORVENTNING” = “LYKKELIG”

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

VÅRT VIRKELIGE LIV” dårligere enn “VÅR INDRE FORVENTNING” = ULYKKELIG

Det er derfor LOTTO-MILLIONÆRER blir så utrolig glad når de vinner, fordi da blir plutselig deres økonomiske virkelighet så utrolig mye bedre enn deres “indre forventning” om hvordan deres økonomi burde være. Og det er også derfor de samme Lotto-millionærene blir mindre lykkelige etter hvert – fordi at deres “indre forventning” etterhvert venner seg til denne rikdommen, og begynner å forvente at de er rike. Derfor vil heller ikke det å bli rik nødvendigvis gjøre deg lykkeligere, men du blir lykkelig inntil et visst punkt dersom du har nok eller rikelig med penger, og fordi du slipper å bekymre deg for om du økonomisk klarer å overleve.

Det er også derfor du blir så utrolig lykkelig når du blir forelsket og blir sammen med en annen person – fordi du da så til de grader overgår “dine indre forventninger” på området kjærlighet. Og på samme måte kommer du også over denne kjærlighets-rusen etter en tid. Dine indre forventninger begynner å venne seg til at du ikke lenger lever alene, og du vil ikke være like lykkelig som du var i begynnelsen.

Dette er iallefall min teori, basert på Anthony Robbins (en av verdens beste innen psykologi og personlig utvikling).

HVA TENKER DU OM DETTE?