Nei. Du MÅ ikke på jobb i dag. Du MÅ ikke gå på trening. Du MÅ ikke lage middag til datteren din. Du MÅ ikke rydde huset. Du MÅ ikke betale telefonregningen din. Du MÅ med andre ord ingenting.
Ofte blir vi stresset ut av alt vi føler vi må gjøre og alt vi må være med på. Det er som at du har en datamaskin med masse åpne programmer. Du har startlinjen din full av ikoner som indikerer at du kjører alle programmene samtidig. Ikke rart at maskinen din går tregt. Akkurat på samme måten er det med deg. Dersom du tenker på alt du må få gjort og alt du burde fått gjort, da blir du stresset. Du blir som en datamaskin full av åpne programmer. Du må ditt og du må datt. Du har nesten ikke tid til deg selv. Og så føler du at alt du gjør blir sånn halvveis. Du er aldri skikkelig tilstede der du er. Du er alltid andre plasser i tankene dine. Og dette igjen medfører at du aldri har energien du trenger for å gjort noe skikkelig. Du er alltid trøtt og sliten, i det du går rundt å husker på alt du burde fått gjort. Og så forsvinner dagene uten at du egentlig henger med.
Dersom du har det litt sånn som dette, er det enkle grep du kan gjøre for å få tilbake kontrollen over livet igjen. Det første er å skaffe seg kontroll. (Skriv ned alt du må få gjort ? slik at du slipper å ha hodet fullt av ting du må huske.) For det andre må du slutte å si til deg selv: «Jeg må?.». «Jeg må jo gå på jobb.» «Jeg må på trening.», «Jeg må hjelpe naboen med å male huset.» osv.
Nei. Du må faktisk ikke det. Du må ingenting.
Hvis du derimot bytter om til: «jeg velger?.» Da kan du si noe slik som dette. «Jeg velger å gå på jobb i dag.» «Jeg velger å trene i dag.» «Jeg velger å lage favorittmiddagen til datteren min i dag.» Jeg velger å betale telefonregningen min.» «Jeg velger å rydde huset mitt, slik at jeg får det mer behagelig de neste dagene.» Da tar du tilbake kontrollen over livet ditt. Fordi du må faktisk ingenting. Alt ordner seg tilslutt likevel. Men selvsagt er det bra å gå på jobb, og å trene, og å lage favorittmaten til datteren din osv, men bare dersom det er du selv som ønsker dette.
Når du sier: «Jeg velger å?» er det akkurat som at du går fra å føle at du henger etter i livet ditt, til å ta tilbake kontrollen over situasjonen. Da er det du som bestemmer hva du skal gjøre, og ikke den negative følelsen av at du må gjøre det verden forventer av deg. Nå er det på tide at det er du som bestemmer i livet ditt igjen ? ikke alle andre.
Livet går ikke under, selv om du ikke gjør alt du pleier å gjøre og det du tror at andre forventer av deg. Men vit at alt du velger å gjøre / eller velger å ikke gjøre, vil få konsekvenser senere i livet ditt. Men velg alt du gjør med omhu, og vær selv den som bestemmer hva du skal gjøre/ikke gjøre og hva du skal bruke tiden din til.
Interessant perspektiv 🙂