Jeg fant denne teorien på en av Kezia Noble sine videoer. Her er hennes versjon:

Overflaten (toppen av isberget). Det er alt folk kan se. Masken om du vil. Andre mennesker ser ikke hele isfjellet, men bare toppen av det. Det er dette personen vil at folk skal se og vite om en. Dette er hva vi viser til andre mennesker. Det er dette vi snakker om når vi gjør nye bekjentskaper. Men dette er egentlig bare et biprodukt. Det er ikke egentlig å danse ballett, som er kjerneønsket. 

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Det som er under toppen av isfjellet er “En tro som er støttet opp av en annen tro, som igjen er støttet opp av enda en annen tro, osv helt til du kommer til kjerneårsaken for denne personen. Enhver handling vi gjør, enhver mening vi har, hvordan vi kler oss når vi treffer nye mennesker, er et resultat av en tro. Og hvert eneste tro er støttet opp av en annen tro. Så tenk deg at du snakker til en jente. Du spør henne om: “Hva liker du å gjøre?” Hun vil fortelle deg om en hobby (Husk dette er bare et bi-produkt.) “Hun sier at hun liker å danse ballett.” 

Du har da et valg, enten å snakke om ballett, og kanskje litt om dansing og så videre, noe som ikke fører med seg noe særlig. Ingen connection. Men tenk deg at du fikk mulighet til å “avhøre” henne (spørre henne ut, som en psykolog). Spørre henne om hvilken tro som holder oppe gleden ved å danse. Tenk deg at du hadde den muligheten. Kanskje hun ville sagt noe som dette: “Jeg liker å føle meg fantastisk. Det får meg til å føle meg fri.” De fleste mennesker stopper her. Nå har du kommet litt under overflaten hennes, og vet litt mer om henne enn folk flest. Hun ønsker å føle seg fri. 

Hvorfor ønsker du å føle deg fri? Hvorfor ønsker du den følelsen? Hun svarer: “Jeg det hjelper meg å gi slipp på følelsen av den hverdagslige begrensningen. Jeg føler at jeg får noe til.”

Vel hvorfor er det så viktig for deg at du må gi slipp på den hverdagslige begrensningen da? “Vel, det der fordi den hverdagslige begrensningen føles kvelende på meg.”

Hvorfor synes du hverdagen føles kvelende da? 

Helt til slutt finner du ut at hennes virkelige ønske er å føle seg uavhengig av alle andre.

Du ser det er stor forskjell på å like å danse ballett, til å ha et stort ønske om å være uavhengig fra alle andre. Dette er en øvelse du kan gjøre på deg selv, før du prøver den på andre. Da finner du ut hva som fungerer og hva som ikke fungerer. Er du en mester på dette, vil du kunne lese ting hos andre, som ingen andre klarer å finne ut. Og du har mer å snakke om, og den andre personen vil føle seg mer tilknyttet deg.