TRINN 1: HVORDAN GJENNKJENNE HVEM SOM ER ANSVARLIG?

Nøkkelpoenget her er at når du har følelser, tanker eller adferd som du ikke ønsker velkommen, da er du blitt kapret av din «Chimp».

Det enkle spørsmålet du da må stille deg er: «Ønsker jeg ?..», eks «Ønsker jeg å ha denne følelsen?», eller «Ønsker jeg disse tankene?» eller «Ønsker jeg å oppføre meg på denne måten?» Dersom svaret er «NEI», da er du i «Chimp»-mode, og dersom svaret er «JA», da er du i «Human»-mode.

 

Her er noen eksempler:

Du er bekymret for noe. Du spør deg selv: «Ønsker jeg å være bekymret?» Dersom svaret er NEI, da er det ikke du som bekymrer deg, men din «Chimp». Du kan nå velge å lede din «Chimp» til å slutte å «hijacke» deg.

Noe har skjedd som får deg sint. Du er enig i at noe urettferdig har skjedd, og derfor er din «Human» enig med din «Chimp». Du ønsker å gjøre noe med saken, men du ønsker ikke å være sint. Derfor spør du:  «Ønsker jeg å ha denne sinte følelsen?» Dersom svaret er: «NEI», da er det din «Chimp» som føler dette. Du kan nå takke din «Chimp» for følelsen og for at den viste deg at noe var feil, men la den nå vite at du ikke ønsker å føle på sinne mer.

Du ønsker å gjøre noe, men du har følelser som stopper deg. Her nekter «Chimpen» din å engasjere seg. For eksempel dersom du ønsker å skrive noen e-mail eller få en jobb unnagjort og din «Chimp»  gir deg negative tanker eller følelser som demotiverer deg. Da spør du: «Ønsker jeg disse likegyldige og negative følelsene?» Svaret er «NEI», derfor gjenkjenner du at dette ikke kommer fra deg, «the Human» og du kan nå lede din «Chimp» for å bli kvitt dem.

Alle er vi forskjellige. Bare du kan gjenkjenne forskjellen mellom din «Chimp» og din «Human».

 

Her er noen typiske fraser som er verdt å få med seg:

• «Men hva hvis?» Dette er «Chimpens» favoritt måte å starte et spørsmål på.»
• «Men hva hvis det går galt?»
• «Hva hvis jeg ikke klarer å gjøre det?»
• «Men hva hvis himmelen faller ned?»

 

• «Men jeg føler?» eller «Men jeg føler ikke for å?.»
• «Jeg føler meg ikke motivert til å gjøre det.»
• «Jeg føler at noe fælt kommer til å skje.»
• «Chimpen» kjenner på sine følelser, og foreslår handlinger, og ser ting ut fra sine følelser.

 

Husk at «Chimpen» liker å gå på hvordan de føler for å bestemme fremtidige handlinger, mens «Humans» har en tendens til å gå på hva som må gjøres, og også hvordan de vil føle det etter at dagen er over og de ser tilbake på hvordan de har brukt sin tid. Dette er to svært forskjellige metoder.

 

 

TRINN 2: FORSTÅ PROSESSEN OM HVORDAN HJERNEN MOTTAR INFORMASJON

 

«All informasjon går til «the Chimp» først.»

Prosessen er alltid den samme ettersom du gjør dine daglige rutiner. I alle situasjoner og handlinger, vil all innputt gå til «the Chimp» først. «The Chimp» vil avgjøre om det er noe å bekymre seg for. Dersom det ikke er noe av ubehag eller bekymrende, da vil «the Chimp» falle til ro, og levere saken over til «the Human». Dersom «the Chimp» finner det bekymringsfullt, da vil den beholde blodstrømmen til sin egen hjernedel, og vil selv avgjøre hva som foregår.

 

Både «the Human» og «the Chimp» tenker «her og nå», og begge tolker situasjonen som skjer. «The Human» tolker ting roligere og på en mer logisk måte. «The Chimp» tolker situasjonen på en emosjonell måte.

«The Chimp» og «the Human» kan jobbe effektivt sammen. «The Chimp» med dets instinkter og drivkrefter kan holde oss trygge og med god helse. Den kan fortelle oss når vi må spise og sove, og advare oss når farer truer og vise oss hvordan vi bør reagere på disse, eller når det er noe det ønsker å engasjere seg med, for å oppfylle sine egne ønsker. Det er normen for de fleste av oss å la seg rive med av følelsene våre det meste av dagen, og det er ingenting gale i det. Problemet viser seg når «the Chimp» gir oss et forslag som ikke er egnet, og vi deretter lar den få kontroll over oss, men ikke vet hvordan vi stopper den fra å være dominerende.

 

Hvorfor kan vi ikke ta makten fra «the Chimp» og ta avgjørelser selv?

Det enkle svaret er at «the Chimp» er sterkere enn oss, og reagerer raskere enn «the Human». Du kan tenke deg at din emosjonelle «Chimp» er FEM ganger sterkere enn deg, «the Human». Derfor må du lære å administrere din «Chimp», dersom du skal bli den personen du ønsker å være.

 

Det er ikke noe lurt å prøve å kontrollere din «Chimp» gjennom viljestyrke. Det kan sammenlignes med å «bryte håndbak» med din «Chimp». Du har ingen sjanse til å vinne over den.  Når «the Chimp» har en annen agenda enn deg, vil ikke viljestyrke være noen god plan.

 

Så når du går gjennom dine daglige rutiner, vil «the Chimp» hele tiden scanne etter farer, og dersom den oppfatter trusler eller blir bekymret, da nekter den å frigi kontrollen over tankene dine. Den jobber nå gjennom følelser for å håndtere situasjonen. Du «the Human» kan gjenkjenne dette, men er ofte kraftløs mot at dette skjer, fordi din «Chimp» hijacker deg, og du er etterlatt med ubehagelige følelser. Vi kan se dette i en hjerne-skanner, med at blodstrømmen blir brukt av «the Chimp»-hjernen. Den indre kampen mellom «the Chimp» og «the Human» er i gang. Men «the Chimp» er fem ganger sterkere enn «the Human», så «the Human» har ingen sjanse til å vinne denne kampen.

 

NØKKELPOENG: Viljestyrke er ingen god måte å administrere/lede din «Chimp» på. Ikke prøv å bryte håndbak med din «Chimp». En sjimpanse er fem ganger sterkere enn et menneske. På samme måte er din emosjonelle «Chimp» fem ganger sterkere enn deg. Ikke prøv å kontroller den, administrer den. Du trenger en plan.

 

Den indre kampen.

Enten vil du eller din «Chimp» vil ta avgjørelsene i livet ditt. Dersom begge to er enige om noe, da vil det være fredelig. Men når du ikke er enig med din «Chimp», da vil den typisk angripe deg, og angrepet kan være følelsesmessig svært smertefullt. Å kunne håndtere slike kamper er avgjørende for din lykke og suksess.

 

Den grunnleggende måten som dine følelser virker er at din «Chimp» tolker hva som skjer og deretter tilbyr «the Human» en følelse og et forslag for hvordan du bør håndtere situasjonen. «The Human» tar deretter en beslutning om det skal akseptere «the Chimps» forslag eller avslå det. Dersom «the Human» aksepterer forslaget, da er det ingen problem, og vi handler etter våre følelser. Men dersom «the Human» beslutter å avslå «the Chimps» forslag, da har vi et problem, fordi «the Chimp» veldig sannsynlig vil bli aggressiv, og nekter å la seg kommandere.

 

 

TRINN 3: HVORDAN HÅNDTERE «THE CHIMP» OG UTVIKLE «THE HUMAN»?

 

Din «Chimps» drivkrefter vil ikke la seg forandre, men dens oppførsel kan.

 

En viktig ting i «tanke administrasjon» er å akseptere at din «Chimps» fundamentale drivkrefter ikke lar seg forandre. Du kan ikke forandre dens natur. Den er en emosjonell følelses-maskin, som ikke lar seg omprogrammere. Din «Chimp» vil alltid handle etter drivkrefter og i samsvar med dens natur, med følelser og handlinger sånn som aggresjon, nevrose og på impuls.

 

Det handler altså ikke om å prøve å fjerne drivkreftene eller kampene med hjelp av viljestyrke. Det handler om å akseptere og jobbe på samme lag som drivkreftene. Dette kan gjøres gjennom å rolig og smilende bruke «Chimp»-lederskap. Du kan da bruke drivkreftene dens slik du ønsker, og ikke slik «the Chimp» ønsker.  Husk «the Chimp» er en primitiv emosjonell følelses-maskin, som ikke er hverken ond eller god. Den er bare en «Chimp», og den ønsker ikke å ødelegge for deg.

 

Så heller enn å prøve å forandre «the Chimp», trenger du å administrere dens følelser og impulser gjennom å gjenkjenne hva den trenger, og hvordan den fungerer. Med dette menes at du alltid vil oppleve tanker og følelser fra din «Chimp» som du ikke ønsker velkommen. Din «Chimp» vil etter hvert modnes, og den vil lære seg nye grunnleggende adferder, men dens drivkrefter er fortsatt de samme.

 

Plei den / vis den omsorg før du administrerer den.

Det er to deler å tenke på når du jobber med din «Chimp»: Pleie og administrering. Du må gi den omsorg før du administrerer den.

 

Dette er et svært viktig poeng du bør forstå. Dersom du har en «Chimp» som er tatt godt vare på, og der alle nødvendigheter blir møtt, da er det svært sannsynlig at dette lille lykkelige dyret ikke kommer til å skade deg. Dette gjør administreringen av det enkelt. Men dersom du ikke ser til din «Chimp», da er det sannsynlig at den vil bli aggressiv hvor tid som helst, og forårsake deg smerte og problemer. Pleie og administrering av din «Chimp» er en emosjonell ferdighet, og vil ta tid og forpliktelse for å utvikles og vedlikeholdes.

 

Først etter at du har møtt din «Chimps» nødvenigheter, er den mottakelig for at du snakker til den. For eksempel dersom di n «Chimp» føler seg usikker, da må du få den til å føle seg trygg, slik at den kan administreres. Dersom du har en aggressiv og dominant «Chimp», kan noe så enkelt som å utøve sport være en sosial akseptert måte å oppfylle dens primitive drivkraft for dens dominerende adferd.

 

De viktigste drivkrefter og behov er forskjellig fra «Chimp» til «Chimp». Men for de fleste «Chimper» er en kombinasjon av makt, territorium, ego, dominans, sex, mat, tropp/flokk, sikkerhet, nyskjerrighet og forelder rollen viktige drivkrefter.

 

«Chimper» er akkurat som barn, de ønsker ytre ros/lovord. Men «Human» er som voksne mennesker og bruker indre ros og berømmer seg selv. Selvsagt kan også «Human» like/nyte ytre ros, men de lengter ikke etter den. «Chimper» ønsker ros, skryt og anerkjennelse fra «alpha Chimpen» (mennesker de ser på som viktige). «The Human» trenger ikke slik skryt og anerkjennelse fra andre, men din «Chimp» gjør det sannsynligvis. Så ikke overse dette punktet. I forhold til å se etter din «Chimp», bør du søke etter å få ros og anerkjennelse fra de menneskene din «Chimp» synes er viktige. Dette vil roe din «Chimp» ned. Konsekvensen av at dette blir bagatellisert er at din «Chimp» blir bitter og føler seg undervurdert. Dette vil typisk føre til negative følelsesmessige handlinger. Å pleie sin «Chimp» og oppnå anerkjennelse fra mennesker en ser på som viktig er viktig for å kunne administrere sin «Chimp», slik at du kommer på lag med den.

 

Å LEDE SIN CHIMP

 

TREN OPP CHIMPEN

Dersom di «Chimp» er opprørt, sint eller lei seg for noe, det første du da må gjøre er å slippe løs følelsene eller meningene. Dette kalles å «trene sin Chimp». Du må tillate den å gjør dette, dersom den skal akseptere å høre på hva du sier til den. Å la den få utløse/tømme følelsene sine vil roe «Chimpen» ned, og etterpå vil den være i stand til å høre grunnene dine, eller gå til ro. Å uttrykke følelsene, menes at den må få si akkurat hva den tror og mener, uansett hvor tåpelig og urasjonelt det måtte høres ut. Og den må få holde på så lenge den vil. Ikke forstyrr den. Husk at din «Chimp» er irrasjonell, så bare la den få uttrykke sine følelser og vær tålmodig og vent til den er ferdig med å uttrykke seg. Når den er ferdig, lar du «the Human» finne de fornuftige tingene den har sagt og ignorerer resten. De fleste «Chimper» bruker mindre enn ti minutter på å uttrykke følelsene, og så vil den gå til ro.

 

Dersom du hadde gjort dette med en ekte sjimpanse, da hadde du forstått at det var ufornuftig å gjøre dette i et kjøpesenter eller ett folksomt område, så derfor må du gå til en plass for deg selv, før du lar «Chimpen» din få denne muligheten. Ikke «tren din Chimp» på et supermarked.

 

Når din «Chimp» er ferdig med å uttrykke seg, vil du føle deg bedre, og kan så la din «Chimp» slappe av og hvile seg, mens du har en samtale på en rolig og «Human» måte. Dersom noe avbryter «Chimpen» mens den uttrykker seg, da er den ikke i stand til å høre, men vil da bare bli enda mer opprørt og irritert. Så dersom du hører på noen annens «Chimp», så vent til den er ferdig, før du sier noe.

 

Noen mennesker synes det er vanskelig å uttrykke følelser, og da kan det hjelpe å la disse menneskene være alene en stund, og mange kan finne at det hjelper å skrive ned følelsene sine i stedet. Du kan få uttrykt din «Chimp» svært suksessfullt alene, men de fleste «Chimper» ønsker at noen er der og hører hva de har å si, og forstå dem. Når du uttrykke følelsene dine trenger man ikke å rope og skrike. Det kan bli gjort effektivt på en rolig og avbalansert måte. Den avgjørende tingen er å få noe sagt, slik at du ikke sitter inne med det alene. Husk at «the Chimp» kan ha noen veldig gode poeng som gjør at den er opprørt og lei seg, og disse trenger å bli tatt på alvor av en «Human».

 

BOXING THE CHIMP

Etter at «the Chimp» er ferdig å uttrykke sine følelser, har du en sjanse til å håndtere den på en mer følsom/fornuftig måte. Dersom vi antar at «the Chimp» har uttrykt seg nok og er nå i stand til å motta informasjon, vi kan gjøre noe med dens frykt og bekymringer ved å snakke til den. Ved å bruke fakta og logikk kan vi fortsette å roe «the Chimp» ned og begrunne det. Slike resonnement/begrunnelser blir kalt «boxing the Chimp».

 

Husk på at «the Chimp» alltid bare gir deg et tilbud. Det er du «the Human» som gjør valget. Du kan enten fortsette å gå med følelsene, eller du kan nekte dem, og la din «Chimp» vite at du ønsker et annet tilbud, følelser som er mer hjelpfulle og fornuftige. Det er ikke lett, men når dagen er over, er det mange ganger at tingene ikke alltid går din vei. «Boxing the Chimp» er derfor å fortelle sannheten som den vil akseptere for å roe den ned. Det viktige for deg er å finne den sannheten som vil roe din «Chimp» ned, og få den til å frivillig gå å sette seg inn i boksen. Alle «Chimper» er forskjellige, og noe som er logisk og fungerer for noen, behøver ikke gjøre det for din «Chimp».

 

Vi kontrollerer ikke vår «Chimp», vi må lede den. Husk at vår «Chimp» er fem ganger sterkere enn oss, så ikke bruk viljestyrke i forsøk på å kontrollere den. Den vil overvinne deg i det lange løp. Istedenfor må du lede «the Chimp» gjennom å la den få uttrykke seg, (bruke den tid den krever for å tømme sine følelser og sin frustrasjon), og deretter «bokse den» med logikk og sunn fornuft som den kan akseptere.

 

Det kan skje at «Chimpen» trenger flere ganger å få uttrykke sine følelser for ett eksakt problem, før du varig kan bokse den. Du må akseptere at den ikke alltid gjør dette på første forsøk, men at problemet dukker opp på nytt. Er det er større og mer langsiktig problem du har hatt, er det sannsylig at du må gjøre det flere ganger.

 

Noen ganger trenger ikke «the Chimp» å uttrykke sine følelser, men vil gå inn i boksen av seg selv ved sannheten og sunn fornuft. Ikke provoser frem unødvendig uttrykkelse av følelser. «The Chimp» er irrasjonell. Den kan være uforutsigbar, og av og til kan den bli angstfull uten noen spesiell grunn. Ikke prøv å forstå hvorfor det er slik, andre ganger kan den være kald og rolig, helt uten noen spesiell grunn. Den bare er slik. Bare prøv å håndtere følelsene du har, uten å måtte vite hvorfor de er der.

 

BANANER

En tredje måte å håndtere «the Chimp» på er vå gi den bananer. Dette er ting som «Chimpen» ønsker seg, og som du gir enten for å distrahere den eller som belønning. Så det er to typer bananer: Distraksjoner og belønning. Å gi «Chimpen» bananer er ikke en spesielt god måte å håndtere problemer, men av og til kan dette være en effektiv måte å lede sin «Chimp».

 

Distraksjons-Bananer:

Tenk deg at du sliter med å stå opp om morgenen. I det øyeblikket du våkner, starter din «Chimp» øyeblikkelig en dialog: «Jeg kan ikke stå opp. Det er så varmt og godt her. Jeg er fortsatt trøtt. Bare ett par minutter til.»

Problemet er at du tillater «Chimpen» til å tenke. For å distrahere «Chimpen» kan du overstyre den gjennom å si: «Vi tenker ikke før vi står på beina.» Så når alarmen går, sier du til «the Chimp»: «Vi tenker ikke, vi står opp mens vi teller til fem. Fem, fire, tre, to, en og beina på gulvet. Dersom du forbereder deg selv natten før, ved å programmere deg selv til å gå rett inn i nedtellingen, står du på beina allerede før din «Chimp» har rukket å diskutere noe med deg.  

For at dette skal fungere, må du hindre «Chimpen» fra å tenke. Så distraksjonen ligger i at du teller og handler på en og samme gang. For eksempel på FEM vil du med det samme dra vekk dynen. På FIRE setter du deg på sengekanten. På TRE står du med beina på gulvet. På TO går du inn på badet, og på EN gratulerer du deg selv for å ha klart målet.

 

Denne bananen (som er et raskt handlings-mønster som hindrer tenking)hindrer «Chimpen» fra å tenke, men den må aktiveres med en gang. Mange mennesker har brukt dette handlings-mønsteret med god effekt. Å blokkere din «Chimp» fra å tenke kan bli brukt på mange andre måter også. Som å høre på musikk eller lese en bok når du venter på noe og vil at tiden skal gå.

 

Belønnings-Bananer:

Å gi belønning til din egen «Chimp» kan gi overraskende kraftfull effekt. For eksempel: Tenk deg at du må skrive ti e-mail, men du kommer deg ikke i gang, og du tenker på hvor godt det hadde vært med en kaffi nå. Dersom du sier til din «Chimp»: «Når du har skrevet fem e-mail, da får du kaffen din.» Det er da ikke usannsynlig for din «Chimp» å plutselig gi deg initiativ og motivasjon til å begynne å skrive disse e-mailene. Denne bananen, som er å få en kopp kaffe etter at 5 e-mail er skrevet, vil gi din «Chimp» energi og motivasjon til å få gjort unna fem e-mail. «The Chimp» vil gjøre deg fokusert på oppgaven, ikke hindre deg, men hjelpe deg til å få oppgaven utført. Dette kan høres merkelig og irrasjonelt ut, men «the Chimp» er irrasjonell, og teknikken vil ofte virke.

 

Vanligvis kommer «bananer» fra ros eller bemerkning fra andre mennesker. De fleste «Chimper» leter etter anerkjennelse og ros fra andre, derfor å gjøre dette om til en belønnings-banan, kan være ganske kraftfullt.

 

For eksempel dersom du skal male rommet ditt hjemme, men du sliter med å begynne. Da kan du belønne din «Chimp» gjennom å ringe noen venner og invitere dem hjem til deg for å se på det strålende malingsarbeidet du nettopp har utført. Det er ikke overraskende, dersom di n «Chimp» nå hiver seg over malingsarbeidet, og lar deg male rommet, fordi den ønsker å få rosen og anerkjennelsen dette sannsynligvis vil medføre. (Og selvsagt fordi den ikke ønsker å ta seg dårlig ut blant venner.) Bananer kan bli brukt for å lede din «Chimp» i korte perioder for å få ting gjort, eller for å distrahere deg fra bekymring. De er vanligvis ikke like effektive som å bokse «the Chimp», fordi de vanligvis ikke håndterer årsaken/kjernen til problemet.

 

 

«Chimper» ønsker å overleve ? «Humans» ønsker å ha et formål / en mening med livet.