Trener du fotball, håndball eller innebandy og føler du har stagnert? Dette er ikke uvanlig. Forbedring og utvikling er et problem som styres fra hodet ditt. Siden dette er noe som sitter mentalt er det heldigvis mulig å endre på, men det er ikke nødvendigvis kjempeenkelt. Det krever disiplin og vilje til forandring.
Det som ødelegger for din fremgang er at du spiller med de samme spillerne på laget ditt, som du har gjort over lengre tid. Da et det helt normalt å sammenligne seg med de andre på laget ditt, og ut ifra hvor godt du har spilt iforhold til disse – vil du i hodet ditt – bestemme om du har spilt godt eller dårlig. Feilen med dette er at du mentalt (igjen inne i hodet ditt) bestemmer hvor god du kan bli som spiller, eller hvor god du er for øyeblikket. Det er altså dine lagkamerater / venner som bestemmer hvor god du tror du kan bli, ikke ditt egentlige maksimale potensiale. Sannsynligheten er stor for at du ikke engang er i nærheten av ditt potensiale. Du er egentlig en klovn, iforhold til hvor god du har mulighet til å bli. Men dine medspillere på laget ditt setter standarden for hvor god du er/ og tror du kommer til å bli – ikke du selv.
Hadde Messi, Ronaldo og Luis Suarez hatt de samme tankene om seg selv, som du sannsynligvis har, hadde vi aldri hørt om disse spillerne. Det faktum at de er der de er, viser bare at de har andre tanker i hodet sitt og om seg selv enn 99,99% av alle andre. Fordi, noe de færreste er klar over er, at det største potensialet til fremgang ligger i tankene dine. Ikke på treningsfeltet, men mer i holdningen du har til livet og deg selv. Det er sånn at suksessfulle mennesker vet at du er nødt til å utvikle deg hver eneste dag for å oppleve virkelig fremgang.
Igjen over til Messi, Ronaldo og Suarez. Det de gjør er, at de ikke fokuserer på de andre spillerne som er rundt dem, men setter sin egen standard, og ut ifra den finner ut om de har spilt en god eller dårlig kamp. De fokuserer eller frykter aldri med- og motspillere, men gjør alltid sitt aller beste. Når de er ute på banen er de så fokusert og engasjert i spillet at de kommer i flytsonen. Sonen der hverken tid, sted eller frykt eksisterer. Bare dem selv og arbeidsoppgavene de har satt for seg selv. Som sagt så har de sin egen standard, og det spiller ingen rolle hva de andre spillerne rundt dem gjør og tenker. De frykter ikke at noen skal stjele oppmerksomheten. Det er ikke et tema inne i hodene deres. Slike mennesker har overflodstanker og ikke mangeltanker og liten selvtillit som de fleste andre mennesker har. Det er en sånn du også må bli.
Vanlige mennesker ser på hvor god de andre rundt dem er, og satser på å bli en av dem. De som ønsker å bli best, ser opp til de aller beste, og finner ut hvor god det teoretisk er mulig å bli. De setter kursen mot stjernene, og ser seg aldri tilbake. De må sette sin egen standard, og fokuserer bare på å spille bedre idag, enn de noen sinne tidligere har gjort. På den måten hever de stadig sin egen standard, og vil snart vinke farvel til resten av laget, som tviler på seg selv og frykter å miste plassen på laget. Vinnerne vet at det alltid er plass til flere på toppen av stigen. Det blir aldri fullt der. De har overflodstanker om seg selv – ikke mangeltanker og lav selvtillit.
