Livet fungerer akkurat som en termostat. Du har gjennom livets harde virkelighet akseptert en standard for deg selv, og dette er blitt til den personen “du mener er deg”. Hva mener jeg med dette?

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Slik fungerer en termostat: Dersom du skrur den opp til 24 grader. Da vil den slå på varme når det er under 24 grader, og den vil slå seg av når det er varmere enn 24 grader. Hver gang rommet er kjøligere enn 24 grader, sørger den for at rommet blir varmet opp til 24 grader. Og dersom for eksempel solen skinner inn i rommet slik at det blir varmere enn 24 grader, vil den kjøle rommet ned, slik at det alltid skal være omkring 24 grader i rommet.

Vi bruker en termostat for å passe på at temperaturen i et rom, holder seg stabil. Slik blir det verken blir for kaldt eller for varmt. En lignende termostat har vi selv i hjernen vår. Den ligger i underbevisstheten, og den har du selv regulert fram og tilbake gjennom livet ditt, slik at den skal sørge for at du får akkurat det livet du selv aksepterer. Det kan også være at andre mennesker har hjulpet deg til å akseptere den virkeligheten du lever i. Mange har sannsynligvis fortalt deg hvordan virkeligheten “med deres briller” fungerer, og hva som er oppnåelig og ikke oppnåelig.

SLIK FUNGERER LIVET DITT

Slik fungerer også livet ditt. Du har gjennom erfaring skapt en termostat for hvert område av livet ditt. Dette bestemmer hvor mye din termostat er satt til på ditt valgte livsområdet. Dette kan vi også kalle for din nedre standard. Vi kan for eksempel velge oss et eksempel-emne som “orden og renhold”. Du har satt en nedre standard for hva du tåler ut av rot og støv i huset ditt, før du føler at du må begynne å rydde og vaske. Når du har tatt en storrengjøring, da har du passert denne standarden, og du er blitt fornøyd. Nå er huset ditt i bedre forfatning enn ditt minste-krav. Nå skrus termostaten av for akkurat dette området. Det vil si at du slutter å fokuserer på det, fordi det er renere og ryddigere enn kravet ditt. Du er nå svært tilfreds med dette livsområdet.

Men etter en stund, når du har oversett området “orden og renhold” lenge nok, og rensligheten i huset ditt har falt betraktelig, vil du oppleve at det ikke tilfredsstiller kravet ditt lenger. Du føler igjen at huset ditt er rotete og skittent, og du vil ikke være bekjent av å bo i et slikt møkkete hus.  Termostaten slår seg på igjen, og du begynner å oppleve et indre press om at du burde gjøre noe med saken, for å tilfredsstille kravet du har satt deg.

DET ER HJERNEN SOM STYRER MOTIVASJONEN

Problemet er at din hjerne ikke vil gi deg den nødvendige motivasjon til å utføre en oppgave, så lenge hjernen din mener at standarden på området ditt er bra nok. Hjernen din kan være en lat liten rakker, som ikke gjør mer enn absolutt nødvendig. Den liker å gjøre gøyale og avslappende ting som å være med venner, se på TV, spille data eller andre aktiviteter som du liker å gjøre. Men ikke studere meningsløs kunnskap, spise mat som ikke smaker godt, trene slitsomme aktiviteter, rydde og sånne kjedelige ting. Da venter den heller til nivået på det aktuelle området er sunket så lavt at den føler den må. Da vil den gi deg motivasjon når du trenger det, slik at du klarer å gjøre den jobben som må gjøres. Men ikke nødvendigvis mer. Og ikke nødvendigvis før.

Slik er det på alle andre områder av livet ditt også. Du har satt en standard for hva du aksepterer ut av deg selv på hvert område av livet ditt. Du vil sjelden oppleve virkelig drivkraft til å jobbe med et spesifikt område, så lenge du er over denne nedre standarden du har satt deg. Men med det samme livet ditt ikke tilfredsstiller din egne standard, da begynner du igjen å jobbe med tingene, slik at du underbevisst blir fornøyd.

Eksempler på områder kan være alt fra: inntekt, helsetilstand/fysisk form, orden/renhold, diverse kunnskap/studier, jobbsituasjon osv. Dersom du er fornøyd med et område av livet ditt, er det liten sannsynlighet for at du kommer til å gjøre store endringer eller arbeidsinnsats på dette området.

Men dersom du over lengre tid har satt deg en standard du ikke når, da blir du skuffet. Du har gjerne skrudd termostaten din så høy at du ikke klarer å nå kravet ditt, selv om legger ned mye innsats. I slike tilfeller pleier de fleste mennesker da å skru ned termostaten sin for å unngå å føle seg utilstrekkelig og møte nederlag på nederlag. Hjernen vår hater smertefulle nederlag, om det er snakk om å mislykkes eller avvisninger, og ved å senke det indre kravet blir det også enklere å nå standarden sin. Men dette gjør dem ikke nødvendigvis til lykkeligere og mer tilfredse mennesker, og de blir heller ikke den super-utgaven av seg selv de har potensiale til å bli. Resultatet kan ofte bli det motsatte. Livet kan begynne å virke umotiverende og meningsløst.

Har du en høy eller lav standard for livet ditt? 

Dette er en del av en Julekalender. Hver dag poster jeg en ny artikkel, som jeg håper kan gi noen gode innspill og ideer. Takk for at du tok deg tid til å lese artikkelen. Lik gjerne Facebook-siden som hører til bloggen.