HAR DU SATT DEG ET MÅL DU KOMMER TIL Å NÅ?

Å sette seg mål er som å kjøpe seg en bil. Men det hjelper ikke med en bil, dersom du ikke starter motoren. Det er ikke noe kult å måtte dytte rundt på bilen.

 

 

Når du planlegger et mål, da må du spørre deg selv: “Hva skjer i livet mitt, dersom jeg når målet?” Dersom svaret ditt er, sannsynligvis ganske lite, da har du et lite og ubetydelig mål, hvor du ikke kommer til å klare å få start på motivasjonen din.

 

Det er nemlig slik at du merker forskjell på et mål hvor du får hjelp av motivasjon, og et mål hvor du ikke får noe særlig hjelp av motivasjon og entusiasme. Dersom du kommer hjem etter en lang dag på jobb eller skole, og du er trøtt, og du spør deg selv: “Hva ønsker jeg å gjøre nå? Se på TV? eller gå ut å trene/studere i x timer?”

 

Dersom du svaret: “Jeg vil se på TV. Jeg er så trøtt.” Da har du ikke den nødvendige drahjelpen som et virkelig mål, du brenner for å nå, vil gi deg. Da er sannsynligvis målet ditt for ubetydelig for deg – og alt for lite.

 

 

Da ser du sannsynligvis heller ikke hvorfor du skal nå målet ditt. Noe som er typisk for et lite og realistisk mål. (Jeg liker ikke realistiske mål. De klarer du nemlig å nå, selv uten særlig entusiasme og motivasjon.) Sluttresultatet et slikt mål bærer med seg, gir deg ikke den ønskede forandringen i livet ditt. Og du har egentlig satt deg et mål som ikke funker. Du bare tror det funker, fordi du klarer å tvinge deg selv i retning av målet ditt, i alle fall nesten hver dag.

 

Men det er ikke målet ditt som bærer deg, men du selv som gjennom din viljestyrke klarer å presse deg ut i arbeid. Du dytter rundt på bilen din, og er så stolt så, fordi du har skaffet deg en bil. (Du har skaffet deg et mål, sier du i alle fall.) Men du vet ikke at en bil trenger en motor, for å kunne kalles en bil, som må startes dersom bilen skal være til hjelp. (Du vet ikke at et mål har med seg motivasjon og entusiasme, som vil hjelpe deg, dersom du har satt deg et riktig mål.)

 

Derfor mener jeg at de fleste går rundt med nyttårsforsetter det ikke er noe driv i. De forteller alle rundt seg om målet sitt. Men dette er noe du vet at de kommer til å klare, så lenge de tvinger seg ut døren hjemme, eller melder seg opp til eksamen. De har ikke satt seg et hårete, nesten meningsløst mål, som andre ler av, fordi det er så stort. Derfor trenger de heller ikke hjelp av den nesten “overnaturlige” kraften som ekte motivasjon og entusiasme kan gi dem.

 

Du bør spørre deg følgende spørsmål: “Vil dette målet jeg har satt meg, gjøre at mine daglige rutiner forandres?” Dersom du kan svare “JA” på dette spørsmålet. Da har du satt deg et mål. Hvis du svarer “NEI”, da er det ikke et mål, men noe du klarer å nå dersom du tvinger deg selv til aktivitet.

 

 

Et virkelig mål er noe som er så stort at du blir giret når du tenker på det. Du merker at du blir motivert til å endre dine daglige rutiner, på grunn av målet. Du går til handling selv om du er trøtt og sliten, du slår av TV`en, og dropper å se de vanlige seriene du pleier å følge med på. Det er ikke alltid du trenger å droppe favoritt-serien din, men du tar opp episoden, og spiller den av som belønning etter at din daglige økt er utført. Da kan dette brukes som belønning. Det er nemlig viktig å belønne seg selv, når du har fortjent det.

 

Mange tenker at vi i dagens samfunn er for ekstreme mot oss selv. Og at dette er fordi vi er for opptatt av å sette oss mål. Jeg er nok enig i at vi sliter oss ut, men det er ikke på grunn av for store mål. Vi er ekstreme i den forstand at vi ønsker å være best i alt. Dersom du har gått i den fellen, bør du revurdere prosjektene dine. Du kan ikke bli god på alt. Men du kan bli ekstremt god til noe. Og det er denne veien jeg anbefaler deg å gå. Du bør finne deg noe som du virkelig brenner for, og sette deg noen mål innenfor dette. Da er du på rett vei. Ikke ønsk å bli god på alt. Vi er tross alt 7 milliarder mennesker på denne jorden. Du klarer ikke å hevde deg på alle fronter.

 

Nei problemet vårt er ikke at vi setter oss for store mål, og misser dem. Men at vi setter oss for små mål, og når dem.

 

Har du satt deg et mål for 2017?

4 kommentarer
    1. Bra innlegg, men jeg vil føye til at får disse såkalte “virkelig målene”, så kan det i enkelte tilfeller hende at man må få unna en del “små mål” først for å i det hele tatt ha muligheten og verktøyene til å oppnå det virkelige målet sitt.
      Et fundament/mål består av flere _små_ deler før det er i stand til å bli nådt som et mål.
      Som for eksempel hvis noen med fysiske (eller psykiske?) utfordringer har som mål å bestige et bestemt antall fjelltopper, som galdhøgpiggen, etc. så må de før det kanskje trene seg opp til turen(e) og ikke mnst planlegge.

    2. Marie Gjernes: Det er nok lurt i å trene seg opp først. Men eg mener at det er lurt å sette seg høye mål, så lenge det er riktig for deg. At det er en del av en langsiktig plan. Men de vise sier at du må begynne i det små, og så heller sette deg større mål etter hvert i livet. Men det er viktig å få positiv erfaring, før du brenner løs med noe større. Men det viktigste er at du finner ut ka du vil med livet ditt. Fordi først da vet du hvilket mål du vil brenne for.

    3. Ida: Det er eg enig i. Det er viktig å trene seg opp, med små mål, så større etter hvert. Men det er utrolig viktig å vite kor du er på vei hen i livet. Du må finne din livsvisjon før du kan begynne på noe stort.

      Når du har funnet målet ditt, da setter du deg en deadline for når du vil være ferdig, og så deler du dette målet inn i mindre biter. For eks et stort ett års mål. Så lager du deg måneds-checkpoints. Deretter kan du dele dette inn i ukes og dagsmål igjen.

      Men som du sier. Ikkje sett seg et altfor stort mål, som du ikkje tror at du kan nå. Det viktige er jo å tro på at du kan nå det, uansett kor stort eller lite målet er. Du må ha tro på at det er riktig for deg.

      I ditt eksempel er det selvsagt viktig med små skritt i riktig retning. Men med for eksempel et hovedmål om å nå fjelltoppen i løpet av året eller neste år. For så å lage seg små mål med “å bli frisk” – som kan inneholde alt du må gjøre for å bli bra. Hente hjelp utenfra. osv. Deretter må du trene og legge opp et godt kosthold (noe eg sjølv sliter med), Og så må du kjøpe inn utstyr (alt du trenger). Lese noen bøker eller gå på kurs med noen som allerde har gjort det du tenker å gjøre. Osv.

      Litt etter litt nærmer du deg målet. Men her er hovedpoenget at så lenge du vet ka du vil, da vil du begynne å gå skritt i riktig retning. De fleste har ingen peiling på ka de vil.

      Men eg har sjølv satt meg et stort mål for 2017. Eg tror at eg klarer å nå det. Men da må eg jobbe jevn og trutt, og ganske hardt.

      Har du ett mål for 2017?

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg