Jeg hadde hørt om en mann som hadde lest 52 selvutviklingsbøker på et år. Så da tenkte jeg: “siden jeg har fått en del fritid dette året, da er det vel ikke umulig for meg å lese en bok i uken. Det kan jeg klare.”
Vel, det er ikke helt sant. Først tenkte jeg: “Siden denne mannen klarte 52 selvutviklingsbøker på ett år, da kan vel jeg gå for halvparten?” Så jeg tenkte at jeg skulle klare å lese 26 bøker dette året. Men jeg ble ikke motivert. Ikke i det hele tatt. Hvorfor skulle jeg lese 26 bøker? Det var noe som manglet.
Dette tror jeg generelt er et problem med oss mennesker. Vi setter oss mål som vi fint klarer å nå, uten at det koster oss noe. Men det er ikke noe gøy å gjøre det helt OK, i livet. Vi ønsker vel alle å bety noe. Vi ønsker at andre mennesker skal si Wow, når vi forteller hva vi holder på med. Og å fortelle, det ønsker vi. Det er jo derfor vi skriver blogg blant annet. Men dersom ingen ønsker å høre på hva vi har å si, da blir vi lei oss, og føler oss betydningsløse. Det skaper negative følelser. Vi er ikke betydningsfulle nok, til at andre mennesker bryr seg om oss.
Jeg også ønsker å bety noe. Det er derfor jeg setter meg høye mål. Det er ikke noe galt i å ønske seg det. Det er noe alle mennesker gjør. Det er en av “The six human needs”, som Tony Robbins har funnet ut. Det å føle at verden har bruk for deg. Det å føle seg verdsatt og viktig. Da kommer godfølelsen. Derfor satte jeg meg også et annet mål. Jeg skulle høre en selvutviklings lydbok i uken. Altså 50 av disse og.
Da var tallet oppe i 100 bøker. Plutselig ble jeg supergiret. Dette var noe jeg virkelig ville. Det var som at jeg trykket på bryter. En motivasjons-bryter. Men samtidig begynte jeg å bli redd. For hva hvis dette er farlig? Hva hvis målet er alt for krevende og at jeg kollapser og møter veggen? Nå har jeg i tillegg gått ut i offentligheten med dette målet. Det er fallgruver overalt.
Men du vet at du er på vei mot noe, når du er både supermotivert og livredd på en og samme gang. Men dette er noe jeg kan klare. Det skal være mulig. Ikke lett, men teoretisk mulig. Lese en bok i uken, samt en lydbok i bilen.
Jeg har gått for dette målet i to uker nå, og har lest to bøker og hørt på to lydbøker. Og gleder meg til å finne nye bøker for den kommende uken. Jeg er med andre ord i rute. Om jeg ikke holder alle ukene, så vil jeg i alle fall ha lest en god del bøker likevel.
Hemmeligheten, tror jeg, er å sette seg mål som er så store at de tenner motivasjonen i deg. Hvis ikke, går du rundt og lunter gjennom livet.
Har du noen gang satt deg et mål som ikke motiverte deg? Klarte du dette målet?
Følg “personligutvikling.blogg.no” på Facebook
#mål #2017 #motivasjon #lese #lydbøker #100 #bøker
Du skriver mye riktig her. For å kunne nå et mål må det være så “stort” at det trigger motivasjonen, ellers blir det veldig vanskelig å nå det målet. Har selv hatt et par mål som var halvveis – jeg ville egentlig klare mer, men satte målet litt under. Det endte med at jeg ikke klarte noen av delene.
Tonje: Ja, det er slik det fungerer de fleste av oss. Det er de store målene du ønsker å nå. Ikkje masse mindre mål, som egentlig ikkje har mening for deg. Du må jo at framtiden din blir bedre dersom du klarer målet. Ikkje at framtiden blir den samme. Det motiverer ikkje.
Har du noen større mål akkurat nå?
Måtte fundere litt på den og var ikke helt enig i begynnelsen:)) men endret mening Hehe. Tror mange fungerer slik:) bra innlegg og takk for oppvåkningen:))
stavangerinmyheart: eg var litt redd for at artikkelen ble tatt negativt opp, som skryt eller noe. Men dette var ment som motivasjon for de som leser den. Eg har jo ikkje klart målet. Bare satt meg et stort mål. No begynner den harde jobben å klare å holde meg i rute.
Det er vanskelig å skrive artikler, der eg skriver om meg selv, og samtidig klare å treffe andre slik eg ønsker. Så det var bra å høre ditt synspunkt etterhvert i artikkelen.
Ha en fin dag 🙂
Synes det var veldig bra innlegg. Som jeg nevnte så fungerer jeg litt som deg. Uten hårete mål så føler jeg ikke gleden, engasjementet OL. Hvis det nås blir det ikke en seier på en måte… så du fikk åpnet øynene mine der:)) har aldri tenkt på det før:))) lærer litt hver dag:))
Fint å ha noe å strekke seg etter. Samtidig tenker jeg at det ikke er kvantiteten, men kvaliteten som betyr noe. Kanskje ikke hvor mange bøker man leser, men hvilke og hva de kan gi deg. Du har tankevekkende og interessante innlegg. ;D
irenglede: det er eg helt enig i. For meg er det viktig at det er bøker som kan gi meg noe. Det må være bøker som er skrevet for å utvikle meg som menneske. Men nøyaktig ka bok eg velger, bestemmer eg rett før eg begynner å lese. Samtidig streker eg under og krysser av ved siden av gode og viktige poeng, slik at eg kan lese boken om igjen, og få med meg det viktigste uten å måtte lese hele boken på nytt.
Eg kjøper gjerne boken til fullpris, og ødelegger den med rabling, kryss og steker med en gang eg begynner å lese. Det min filosofi. Eg kjøper en bok for å lære, ikkje for å holde den fin og hel. 🙂
Høres ut som en god plan. ;D