Problemet med blogg-skriving, er at du alltid må skrive nye innlegg. Med en gang du slutter å produsere, slutter leserne å følge bloggen din. Kanskje er du så heldig at du har noen faste lesere som gir deg et par dager. Men etter to-tre skuffede forsøk, slutter de å sjekke. Du må altså produsere artikler flere ganger i uken dersom du ikke skal miste mesteparten av leserne dine. Og en artikkel skriver seg jo ikke selv. Det har du sikkert oppdaget?
3 GRUNNER TIL AT DET ER VANSKELIG Å PRODUSERE INNHOLD
Som regel kommer det ramlende ned en idè eller to om hva du kan skrive om. Og da, super-motivert tar jeg fram telefonen og noterer ned stikkord. “Yes, det blir nok lett å skrive innlegg ikveld.”, tenker du. Men ikke vær så sikker på det. Det er masse greier som fortsatt kan ødelegge. Her er et par hindringer jeg ofte møter på:
KJEDSOMHET – Selv om det å skrive blogg er noe du liker å gjøre, er innleggene ofte kjedelige å skrive likevel. Det er fordi du må ofre tiden du kunne brukt på noe morsommere og mer behagelig. Du må ofte tvinge deg selv til å gjøre den virkelige jobben. En stemme inni hodet ditt forteller deg at du bør droppe ut akkurat ikveld. Den forsøker å overtale deg til heller å slå på en god film, og slenge deg ned på sofaen. For du er jo sliten. Det ødelegger jo ikke livet ditt, om du hopper over en dag. Det er den berømte “sabotøren” som prøver å overtale deg. Den hater nemlig å kjede seg. Og ting som å lese faglitteratur, trene, skrive og rydde synes nemlig “sabotøren” er kjedelige greier. I alle fall når den allerede vet om alternative gjøremål, som er mye morsommere. “Sabotøren” er den lille stemmen i hodet ditt. Jeg er sikker på at du har møtt på den før. Jeg møter “sabotøren” min stadig vekk.
PRESTASJONSANGST – “Kaos i omgivelsene dine – skaper kaos i livet ditt.” Når du sitter foran en PC-skjerm og skal skrive artikkelen du har planlagt hele dagen, er det lett at det plutselig er full storm inne i hodet. All kunnskap og informasjon du tidligere hadde om emnet, er i fullt opprør. Setningene som du hadde tenkt å skrive, har klusset seg til, slik at selv om du husker kjerne-stoffet, så er det umulig å formulere den skriftlig. Du vet hva du skal skrive om, men du får det bare ikke til. Og du sitter der som et spørsmålstegn. Leserne dine er storforlangende, de ønsker å lese noe som er bra. Noe som gir dem verdi tilbake for den tiden de bruker på bloggen din. Dersom du ikke innfrir, da slutter de å lese den. For det finnes så mye annet der ute i den store verden de kunne bruke tiden sin på. Ikke rart at du har prestasjonsangst.
TID – Det er tidkrevende å skrive artikler. Ofte går kveldene raskere enn du hadde regnet med, og dagen er egentlig omme, før du er kommet skikkelig i gang med innlegget ditt. Dessuten så skal du jo også holde kontakten med de andre bloggerne samtidig. Det å være blogger er jammen ikke enkelt i disse tider. Dersom du står mellom å skrive en artikkel på bloggen og å se favorittserien din på TV, da er det ofte lettere å gjøre den aktiviteten som koster minst. Og da taper bloggen ofte, dessverre. “Hvor er fjernkontrollen? Jeg rekker akkurat å se to episoder før jeg går og legger meg.”
Har du det også slik?
#kjedsomhet #sabotøren #sofa`n #snork, #prestasjonsangst #kaos #opprør #leserflukt, #tid #myeågjøre #fjernkontroll #godnatt
Foreløpig har æ ingen problema, æ synnes det e artig å blogge, å så e æ sånn super kreativ så hode mitt finn bare på ting av sæ sjøl, å i prossesen dokumentere æ gjerne og etterpå kan æ vise det fræm på bloggen min.
Du har forøvrig en interesang blogg, mye fornuftig her 🙂
blomsterevasheksehus: Tusen takk. Det var en hyggelig kommentar.
Eg er også ganske kreativ, så det å finne på noe å skrive om, er sjelden vanskelig. Det er prosessen fra eg sitter foran PC`en og knotter ned de første ordene, til artikkelen er ferdig eg synes er utfordrende.
Men eg trur det sitter mye i tankene. Dersom du har vanskelige tanker, da blir liksom alt vanskelig. Fortsett med å tenke at du kan. Det er en god egenskap.
Jeg ordner ikke notater, skriver det rett ned der og da 🙂
Hehe, ja sabotøren titter innom nå og da. Men jeg har det ikke helt slik som du beskriver. Som regel er utfordringen min at kreativiteten nesten renner over, og det som er krevende er å foreta et valg. Hvilken idè, hvilket tema skal jeg skrive om i dag. Vil liksom produsere på alt på en gang. Men siden jeg ikke lider av beslutningsvegring, så lander det til slutt. Blogging er gøy! ;D
Det er nok slik innimellom ja. Prøver å skrive ned når jeg kommer på noe, men merker at mye som spinner i hodet mitt er når jeg trener, kjører bil eller gjør andre aktiviteter. Ikke så lett å få det ned på papiret da… hihi. Ønsker deg en flott dag.
mulig også motivasjon kan være faktor; selvom man liker å skrive men aldri blir lest…da kan le sabouteur komme med forslag om ‘hva faen er vitsen’ eller ‘dette er totalt meningsløst jeg skriver og ingen leser!’ – men skriver man allikevell kan man kanskje motbevise det; med feks at jeg selv skriver til et innlegg her som du selv skrev og dermed beviste at din blogg ble nettopp lest; men nå er det jo ikke sånn at du tenkte det når du skrev men mer på generell basis så tror jeg det er viktig å ha noen å skrive til og få tilbakemeldinger; bekreftelse på eksistensen av bloggen på en måte. så hopp hei jeg er en klasse for sei. en laks i strømmen, som lever i drømmen.
Bra innlegg! Dette kjenner jeg meg igjen i, ja. Sabotøren kjenner jeg igjen, men han lar meg oftere skrive enn å f. eks trene eller rydde så det er noe som er enda lenger ned på rangstigen enn å skrive blogginnlegg. Heldigvis er det ofte også lystbetont å skrive. Dette varierer litt for min del.
due: Vi jobber nok alle litt forskjellig. Eg tar notater, og skriver ned setninger, fordi eg vet at dersom eg ikkje gjrø det, fører det ofte til at eg ikkje noe å komme med, når eg skrur på PC`en. For meg er det viktig å “redde” setninger og gode poeng, når eg kommer på de.
Ha en fin helg 🙂
irenglede: hehe… Det hender at eg også har det på den måten. Men det er helst før eg begynner å skrive. Du gleder deg liksom til å skrive ned blogg-innlegg. Og så setter eg meg ned for å skrive artiklene, og da kommer problemene. Det er akkurat som at alt blir kaotisk i hodet når eg skal begynne å skrive. Og da får eg lyst til å gjøre noe annet. Fordi det er ikkje gøy, når det er en storm inni hodet 🙂
Det var egentlig derfor eg skreiv denne artikkelen. Eg ønsker å finne ut korfor eg har det sånn. Og om andre også har det på den måten? Og om det finnen noen råd til ka eg kan gjøre for å redusere denne frykten for å skrive artikler. For det er jo det. Eg har frykt for å skrive blogg-innlegg.
Ha en trivelig fredag videre 🙂
stavangerinmyheart: Der har du mitt problem også. De beste ideene kommer opp når eg gjør andre ting, slik at de blir vanskelig å skrive ned. Ofte når eg kjører bil, før eg sovner og i dusjen. Plagsomme greier.
Og av og til så kommer blogginnleggene ferdigskrevne i tankene mine. Og dersom eg ikkje noterer de ned på telefonen eller noe, da er de borte for alltid. Ikkje nødvendigvis rå-materialet, men det er fryktelig vanskelig å få de like bra som da eg fikk tankene.
Det gjelder å ha telefonen tilgjengelig. Ellers går mye tapt.
Ha en fin fredag 🙂
S: Hehe… Det er sant. Man begynner å skrive blogg med stor motivasjon. Og tenker: Eg skriver bare for å skrive. Men, i bakhodet sitter et ønske om at andre skal gi deg bekreftelser på at du blir sett og lest. Eg skal innrømme at eg sjekker “statsene” mine. Det er mer motiverende å skrive når noen leser, og gir tilbakemeldinger til deg.
Faktisk er det å få kommentarer så motiverende at du fortsetter å skrive, selv om det ikkje var tanken din da du skrev ditt forrige innlegg. Sannsynligheten for at eg skriver et innlegg i helgen, er større nå, på grunn av alle kommentarene eg har fått på denne artikkelen. Eg er overveldet over responsen eg har oppnådd i dag. Og det er gøy. 🙂
Vi har alle mennesker et behov for å bli sett, og satt pris på. Og vi gjør vansligvis mer for oppmerksomhet enn for penger alene. Derfor er det en utrolig god egenskap å se andre mennesker og gi de ros for det gode de gjør. Det er noe eg prøver å gjøre så ofte eg kan. Gi tilbakemeldinger og ros til mennesker som eg tror trenger det. Men det er ikkje alltid lett.
Har du blogg?
Ha en fin dag videre 🙂
Anonym: Hei. Det er sant. Eg også liker å skrive. Men som eg nettopp fant ut, trur eg at eg har litt frykt for å skrive innlegg. Denne lille sabotøren forteller meg at eg ikkje kan, og at eg ikkje kommer til å få til en artikkel i dag.
Det er jo som Henry Forden sier: Om du tror du kan – eller du tror du ikkje kan, så har du helt rett.
Og da kommer frykten for ikkje å få det til. Og da begynner eg å bli usikker, og kunnskapen/infoen eg tenket å bruke begynner å rote seg til oppe i hodet mitt. Og eg tenker at de er lettere å bare skru på TV`en og se på nyhter for eks.
Om du har tips til kordan eg jar bli kvitt min lille frykt, hadde vært takknemlig.
Har du blogg? Og i så fall ka er navnet på den?
Det var ikke meningen å være anonym, men jeg er på mobil og glemte å fylle i alt annet enn kommenterer min. Så ja, jeg blogger på Ellen Margareta. 🙂 Du har jo selv et tips til å bli kvitt frykten; tenk at du kan, og du har rett. Du har skrevet mange gode innlegg så at dette er noe du kan er helt sikkert, men at det ofte er mer behagelig å bare se på TV det kjenner jeg meg så veldig godt igjen i.
Ellen Margareta: Problemet mitt er nok at det er lettere å løse et problem noen andre har, enn å se løsningen hos seg sjølv. Det er jo et første steg å innse at det er frykten for å skrive, som holder meg tilbake. Og det var faktisk dette som var målet mitt med å skrive artikkelen. Å skrive om noe eg sjølv har problemer med, i håp om at det fører meg nærmere ein løsning.
Og det føler eg at det har gjort. Eg er ikkje sikker på at det blir så mykje lettere å skrive det neste innlegget, men målet mitt er å bli mer bevisst på ka tanker eg har om det å skrive. Fordi dersom du tror det er lett, da blir det lett. Og dersom du tror det er vanskelig, da blir det vanskelig. Det er i alle fall sånn ifølge et ordtak.
Eg må begynne å tro at det å skrive er enkelt, eg da 🙂
Ka er planene dine i helgen da? Er det innafor å spørre om?
Vi skal på hytta, har forhåndsskrevet et lite innlegg. Ha en riktig god helg.
jeg har ingen blog, ikke engang facebook. foirtsatt med det du holder på md, og ha det godt 🙂
Ønsker deg en god dag videre 🙂
Kjempebra innlegg – tror mange har de ulike utfordringene du skisserer her innimellom. Når det gjelder kjedsomheten, må du bare finne det i skrivingen som gjør at du faktisk liker det, og de gangene det er dønn kjedelig, må du bare la det være sånn og gjøre det du liker bedre. For hvis du da erkjenner for deg selv at du savner skrivingen, eller angrer på at du ikke skrev, er det klar beskjed fra hjernen din om at du ikke skal nedprioritere skrivingen. Og vil gjøre det lettere å velge skriving neste gang. 😉 Tid er også en prioritet, jeg har hatt nytte av å sette på litt alarmer og jobbe litt med tidspress innimellom. For det er lett å bli sittende å finfikle med setninger eller justere bilder, formuleringer etc lenge etter at noe er “bra nok”. Jeg har vært perfeksjonist hele livet, og vil vel kalle denne bloggingen min for en perfekt avvenningskur. Det er mer enn bra nok for blogg lenge før det egentlig er bra nok i hodet mitt. Det har jeg bare måttet lære meg. Og dessuten er det ingenting i veien med å justere litt småting selv etter det er publisert, hvis krisen er fullstendig. 😉 Du gjør en solid jobb med bloggingen din – og hvis du er helt tom for noe å skrive om, har du et rikholdig arkiv der du kan representere stoff fra. Det er svimlende få av leserne av en blogg som har lest en hel blogg de følger, fra start til slutt. Og om man har lest et godt innlegg før, er det sjelden man klikker av å lese det igjen 🙂 OG, du har kjemperett i at det er lettere å rådgi andre enn å snu sine egne råd mot seg selv. Stå på – gleder meg til neste innlegg! (sagt uten å gi noe som helst bensin på bålet til noe prestasjonsangst)
Jeg tenker ikke så seriøst på blogging, så når jeg føler for å skrive så skjer det bare og hvis jeg er i “flyten” så føler jeg ihvertfall at det er ganske lett å skrive, nesten så det blir for langt at jeg mange ganger må kutte ut noe. Men jeg kan av og til ha litt presentasjonsangst, f.eks. ikke alt jeg hele tiden tør å dele/er usikker på fordi jeg tenker litt teite tanker. Noen ganger blir mange kun lagret som utkast 🙂 Se heller på blogging som en slags offentlig dagbok/journal for seg selv, da kjeder ihvertfall aldri jeg meg..selv om min blogg kanskje ikke er helt normal, mer humor/tegning:)
Kristin: Takk for den gode kommentaren. For å starte med det siste først, så har eg ein nesten ferdigskrevet artikkel lagret som utkast allerede. Så i løpet av helgen blir det nok et nytt innlegg. Det ble litt langt. Lenger enn eg hadde planer om. Eg veit jo at det er ikkje alltid langt er bra. Men det neste blir på ca 1000 ord.
Eller så er det mye bra å hente fra din blogg også. Skal for eks lese litt fra din gamle blogg om penger. Det er alltid bra å lese om penger og sparing.
Ellers må du ha en god helg. Vi skrives nok innen kort tid 🙂
misscarrot: Det er jo det eg også har tenkt på med bloggen min. At den skal være litt som en artikkel-bank for meg selv. Det e bare ikkje alltid at du tenker det når du sitter og skriver rett før du er ferdig med den. Da vil du gjerne at den skal bli lest av folk. Og at den bør være bra, og fenge mange.
Men når eg ser tilbake noen måneder, da irriterer det at eg ikkje skreiv flere artikler, siden eg den siste tiden kom over mange gode tanker og ideer. Fordi når du ikkje skriver de ned, da glemmer du poengene eg hadde tenkt å lagre.
Men i bunn og grunn, så skriver vi vel alle blogg for oss selv. Skriver du for å få lesere, da blir artiklene dårlige – tror eg. Eg tror at når du gir litt mer blaffen i ka andre tenker, og bare poster for deg selv, da kan andre finne noe nyttig ut av det du skriver, visst de vil. Visst ikkje, så lærer i alle fall eg som blogger og student mer kunnskap ved at eg trener på å formulere og tilrettelegge informasjonen eg jobber med.
No ble denne kommentaren bare kluss og rot også. hehe…
Nei. Du får ha en fin fredagskveld 😉
Ville bare skyte inn at du virker veldig oppgåendeintelligent, så det at du strøk på skolen er bare… ja, hva skal jeg si! Fuck school! Haha. Det er dropout’sn som blir noe stort.
Charlotte: Tusen takk for din tro på meg. Eg var aldri interessert i språk. Og interesser er viktig for om du lærer noe eller ikkje.
Ja, hjernen vår er en utrolig greie. Eg bestemte meg for å finne ut av dette, og trene på å bruke hjernen så ofte eg har muligheten i kvardagen. Og klarer å bruke mye av dette i innebandy og fotball. Målet kvar trening er å komme i flytsonen, og være så tilstede som det er mulig. Og de dagene eg får det til, er utrolig gøy. Du blir på et helt annet nivå.
Så derfor har eg tro på at både du og de andre som leser artiklene eg skriver , selvfølgelig kan klare det samme. Men ikkje uten å være bevisst på det. Og ikkje minst, at man trener på det. Det krever at du tenker og handler på ein annen måte, enn det du har gjort til nå i livet.
Eg håper du opplvere litt framgang du også. Det er da du blir lykkeligere. Framgang er lik lykke.