Har du opplevd å sette deg mål du ikke når eller å bestemme deg for å endre på livet uten å få gode resultater? Har du prøvd å slutte å røyke? Hatt et ønske om å begynne å trene regelmessig, og så endt på sofaen likevel? Og til slutt bare slått deg til ro med at dette er nok den personen jeg er. Jeg er lat og giddaløs. Det må jeg bare akseptere.

 

Nei, det må du ikke. Men du diskuterer problemstillingen din med feil person. Du jobber med logikken din, ikke med den styrende makten. Altså din underbevissthet.

 

 

Det jeg synes er rart, er at så få mennesker snakker om underbevisstheten og hva den er i stand til å gjøre med livene våre. Du må liksom gå til en psykolog for å kunne snakke om slike ting.

 

Det som er litt skremmende, er at denne delen styrer 90-95% av livet. Det er altså her makten sitter. Makten over livet ditt. Det hjelper ikke å diskutere dine uvaner og problemer med dine logiske tanker, dersom du ikke også inviterer den som sitter med makten til møtet.

 

Det blir som å spørre en kollega på jobben din om du kan ta fri i morgen, uten å informere sjefen din om planene. Eller å gå til banken og spørre om lån til en leilighet, og komme med det du har til rådighet på konto for øyeblikket. Du hadde neppe fått banken til å kjøpe leiligheten til deg for 593 kroner og et par knapper du fant i en skuff.

 

Nei, du må gå til banken med en klar plan om hvordan du mener at livet ditt vil utarte seg i framtiden. Det er framtiden banken din ønsker å vite noe om. Har du fast jobb, som du kommer til å være i lenge – slik at du kan betale tilbake lånet?

 

Det er også disse opplyingene underbevisstheten din også ønsker å vite. Hvordan kommer du til å betale meg tilbake? Hva får jeg tilbake fra deg, dersom jeg slutter å motarbeide planene dine? Hva vil jeg få igjen for å slutte å røyke, eller for å begynne å trene regelmessig?  Eller dersom du leser 2 timer hver dag de neste 5 årene? Kommer innsatsen og all denne smerten og kjedsomheten til å lønne seg i lengden? Er det faktisk verdt det? Dette er informasjon din underbevissthet krever å få.

Skal den gi deg motivasjon til å gjøre oppgavene dine, må den vite hva den får tilbake fra deg?

 

 

Men de fleste aner ikke at dette er viktig. De vet ikke hva underbevisstheten er for noe. De aner ikke hvordan man kommuniserer med den. De kjenner den rett og slett ikke. Istedenfor prøver å leve livet sitt så godt de kan, dag for dag. De betemmer seg for å slutte å røyke, begynne å trene og spise sunnere. Dette funker kanskje i noen dager.

 

Men så begynner underbevisstheten å motarbeide deg. Den ønsker å leve et behagelig liv, blir fort uttålmodig og kjeder seg. Og dette viser den deg gjennom negative følelser og sug etter noe, som for eksempel røyk eller sjokolade. Og du har ikke annet valg enn å adlyde. Fordi det er jo denne som har makten. Den gir deg negative følelser og gjør deg rastløs, slik at du adlyder den. Du gjør akkurat det den forteller deg, og så ender du opp med dårlig samvittighet.

 

Nå har du ødelagt livet ditt igjen tenker du. Men underbevisstheten din har ikke gjort noe galt. Den forteller bare hva den ønsker seg i øyeblikket. Egentlig så ønsker den det samme som deg. Suksess og gode følelser hver dag også i fratiden. Derfor er den åpen for å diskutere framtiden med deg. Men dersom du ikke forstår den, kan dere ikke legge planer sammen, og da ender dere begge med å kjempe om nåtiden.

Du vil trene, underbevisstheten vil se på TV og spise usunt. Og følelsene pleier som regel å vinne slike dra-kamper. Hvor ofte går du ut å løper når det regner og er kaldt ute, når du har mest lyst å se en film? Hørte jeg aldri? Men når du adlyder trangen etter film og sjokolade, da føler du deg lykkelig. Du er i alle fall lykkelig e stund. Og for underbevisstheten din, så er dette nok. Den har nettopp overvunnet deg og fått viljen sin. Men du bygger ikke akkurat den framtiden du ønsker.

 

Dette er slik de fleste lever livene sine. De lager seg “to-do”-lister, og bruker all sin selvdisiplin til å følge opp. Men de aner ikke hvorfor de gjør det de gjør. De har ikke noen langsiktige visjoner med “to-do”-listen sin. De tror at det er like lett å vaske opp, rydde huset, studere to timer om dagen, hver dag, resten av livet, som det er i dag. (Resten av livet er lang tid.) De tror at det er “to-do”-lister som gir dem suksess. Men det er det ikke. Fordi “to-do”-lister holder ikke i lengden. De rakner etter en stund.

Plutselig møter du livet i døren igjen. Du er trett og sliten etter en hard dag på jobb eller skole. Humøret er heller ikke på topp, og da møter du fort motgang. Sofaen er nærmere enn styrketrening akkurat i kveld. Og slik går dagene, ukene og årene. Det er dette som er livet. Å møte motgang etter motgang.

 

Det som er problemet er at du prøver å utføre masse slitsomme oppgaver, uten at du vet hvilke belønning som venter deg. Underbevisstheten din, prøver ikke å sabotere eller ødelegge livet ditt. Men den ønsker å vite hvorfor du holder på med alle disse tingene. Den vil vite hvordan dette kommer til å forbedre livet ditt i framtiden. Dersom du når målet ditt, hva skjer med livet ditt da? Hvor mye bedre kommer livet ditt til å være 5 år fra nå? Og hva nøyaktig kommer til å skje? Er det verdt all innsatsen?

 

 

Dette er også et av problemene når man skal oppdra barna sine til å bli flink på skolen. Man forteller barnet sitt at det må jobbe mye og hardt med leksene, slik at de kan få gode karakterer. Rett etterpå så forteller de hvor hardt livet er og hvor lite belønning livet kommer til å gi dem. “Du kommer aldri til å kunne jobbe med hobbyen din. Og du kommer aldri til å bli rik. Slutt å bruke tid på de greiene der, og begynn heller å gjør leksene dine.”

 

Det som er problemet med slik oppdragelse, er at du akkurat har fjernet hovedgrunen til å jobbe mye og hardt, når du begrenser troen på et ekstraorinart liv. Ikke begrens mulighetene for barna dine. Det er bare en grunn til å jobbe hardt, uansett hva de jobber hardt med. Og det er en framtid som er verdt å kjempe for. Tar du bort denne. Tar du også bort troen, håpet og grunnen for innsats. Det er kun ekstraordinære liv, som skaper ekstraordinær innsats. Planer om et middelmådig liv, skaper demotivasjon og kan på sikt føre til depresjon. Barn ønsker å tenke at de hele verden foran seg. Begrenser du troen på dette, ødelegger du motivasjonen og framtiden deres.