Dette innlegget skriver jeg, fordi jeg selv sitter fast i problemet. Ting jeg alltid har tenkt er riktige, oppleves nå uten mening. Hvorfor er jeg ikke lykkelig lenger? Og hva skal til for å bli det? Jeg har forstått at dette må bli mitt neste prosjekt. Er du kanskje i samme situasjon?
Når man ikke er lykkelig med livet sitt, og det man holder på med, da er du og kroppen din i “nede” eller i “bad mood”. Og når du er “nede”, og ikke lykkelig, da er ikke hjernen din innstilt på at du skal lære noe, eller lykkes med det du holder på med. Det hjelper derfor ikke å lese seg lykkeligere. Selv om du leser for å lære mer kunnskap, kommer ikke kunnskapen til å sette seg.
Når du er ulykkelig, da forstår og husker du ikke det du forsøker å lære deg. Hjernen vår er i en slags unntakstilstand. Det er andre ting som er viktigere for den, enn å lære nye ting, når du ikke vet nøyaktig hva du er ute etter. Hjernen vil da spare energi og sørge for å holde deg i live. For hjernen din, er dette det viktigste. Den delen av hjernen som styrer deg, når du er ulykkelig eller deprimert, bryr seg ikke om du opplever suksess, glede, penger eller andre ting du ønsker deg. Den har ett oppdrag. Sørge for at du overlever dagen.
Selv om du jobber på, når du ikke er lykkelig, vil resultatene dine utebli. Du blir overstyrt av følelsene dine. Du må være lykkelig for å oppleve framgang.
SÅ HVORDAN BLIR MAN LYKKELIG – NÅR MAN ER ULYKKELIG
Det er et godt spørsmål. Jeg tror man må slutte å løpe etter lykke og suksess. Fordi dette finnes egentlig ikke. Du finner ikke lykke og suksess gjennom hardt arbeid alene. Du må vite hva du vil. Du må ha klarhet i hvem du er, og i hva du prøver å oppnå. Hva avgjør om akkurat du skal være lykkelig? Hvordan vet du at nå opplever jeg suksess? Hva er det som gir deg glede?
Dette er sannsynligvis det vanskeligste spørsmålet du har å finne svar på i livet ditt. Hva er et suksessfullt liv for deg? Og inntil du setter av tid til å svare på det, vil du aldri bli virkelig fornøyd med livet ditt. Du vil alltid være ulykkelig og føle at livet mangler mening.
Det er her jeg selv er nå. I det siste har min motivasjon forsvunnet. Det er vanskelig å stå opp, når jeg ikke har noen grunner for det. Og det er vanskelig å finne på noe, når jeg ikke trenger det. Og det å slippe å gjøre noe, gjør meg slett ikke lykkelig.
Du må finne ut: Hva gjør meg egentlig lykkelig? Hvordan ser jeg for meg drømmelivet mitt?
Dersom du ser for deg at du lever livet ditt, akkurat slik du ønsker deg? Hva er det som får deg til å smile? Hvorfor gleder du deg til å stå opp om morgenen? Finner du svaret på dette, vil du raskt bli en lykkeligere person. Hvis ikke, vil du fortsette å være misfornøyd med livet ditt. (Mange finner faktisk meningen i religion. Å ha noe bestemt å rette livet sitt mot. Å ha et større oppdrag. Men selv om du følger en religion, vil ikke heller dette nødvendigvis gjøre at du opplever mening og lykke. Så dette spørmålet er utrolig vanskelig og krevende.)
Det er dette du må finne ut av. Og det er dette du må jobbe for å tiltrekke deg. Det er mer av dette som gjør deg lykkelig. At du lever livet ditt slik at det føles meningsfullt og riktig, for deg. Å tjene mer penger vil ikke gjøre deg lykkelig dersom du ikke lever et meningsfullt liv. Men dessuten er det utrolig vanskelig å tjene penger dersom du ikke er lykkelig, og har mening med livet ditt. Så disse to henger sammen, som “hånden” og “hansken”.
Dette er punktet som setter deg tilbake på skinnene. Det er vanskelig å kjøre bil uten en vei å kjøre på, og det er vanskelig å kjøre tog uten skinner. Når du roter rundt i terrenget uten mål og mening, blir du etter hvert rastløs, misfornøyd og ulykkelig. Latskap er ikke noe du er og depresjon er ikke en sykdom – det er logiske resultater av at noe er galt med livet ditt.
veldig fint skrevet. 🙂
man kan jo ikke være lykkelig HELE tiden. det er sunt å få smake på selve livet, det er jo opp og ned turer. 🙂 men alle vil jo ha det bra.
Cathrine Ruth: selve er hardt. Ingen tvil om det. Målet er ikkje å ta snarveier. Det har det aldri vært for min del. Eg har alltid blitt motivert til å jobbe hardere, når eg hører at andre jobber hardt.
For eks, ble eg så imponert og giret over å høre om en fyr som hadde lest 52 selvutviklings bøker på et.
Wow. Tenkte eg. Og da satte eg meg et større mål, som var å lese 100 selvutviklingsbøker på et år.
Men livet man lever må gi deg mening. Det er her eg sliter. Eg har ikkje oppnådd noen ting, ikkje er eg fornøyd med livet, og ikkje gir det eg gjør mening.
Er du fornøyd med livet ditt? Eller har du det av og til på samme måte?
Veldig mye sannhet i det du skriver, men jeg er vel enig med Cathrine i at man kan ikke være lykkelig hele tiden, for livet er som en berg- og dalbane 🙂
Men det med at om man er ulykkelig gir deg dårlig konsentrasjon er veldig sant!
gunnmariehovindnordby: nei livet er sjeldent en dans på roser. Det er få som vinner i Lotto. Og om vi ikkje er en av dem, da må vi ordne opp i livet vårt sjølv.
Men livet kan bli bra, om vi tar de riktige valgene.
Det med lærevansker er jeg ikke enig i , det må jeg bare si eller at jeg forstår hvorfor du benytter begrepet i overskrifta??
birgitteostby: hehe… eg hadde selvsagt ein baktanke med det. Eg meiner at de fleste av problemene som vi mennesker sliter med i dag, ikkje er medfødte problemer, men heller ting som vi har pådratt oss fra fødselen til der vi er idag. Mange til blir vi fortalt fra foreldre, lærere eller andre, og så begynner vi å tro dette om oss sjølv. Som for eks at vi er mindre smarte enn andre. Vi får negative følelser om oss sjølv og om skolen. Og så forteller vi oss sjølv at vi ikkje kan. Hjernen vår går inn i enten «eg bryr meg ikkje»-modus eller i «stress»-modus. Begge disse hjernebølge-modusen er dårlige dersom du ønsker å lære mest mulig.
Og dersom du lever i stress-modus kvar gang du leser og studere, og fortelle deg selv at du ikkje kan. Da sitter lite av kunnskapen seg i hodet, og du lærer mykje seinare enn det du har potensialet til.
Men dette er bare min teori, som eg har fått etter at eg leste den forrige boken min.
Eg har skrevet ein artikkel om hjernebølger. Den er faktisk veldig interessant. Den skreiv eg for noen dager siden. Anbefaler deg å lese den. Eller så håper eg at du har det fint og at det går bra med studiene dine. 🙂
Lærevanske begrepet varierer noe så klart, og det arter seg for det meste på det kognitive plan, men kan også komme av andre ting, men du skrev jo ikke direkte om dette og det var bare derfor jeg påpekte det.
Birgitte: det er nok sant. Eg var litt vag akkurat der. Eg tok fram både tristhet (som eg linket til depresjon) og lærevansker. Dette var nok litt for å få lesere.
Eg forstår at når eg skriver så lange artikler, som eg ofte gjør. Da gidder ofte ikkje folk å lese hele artikkelen heller, og slutter å vise interesse for dem, med mindre eg lokker dem inn med slike overskrifter. Der bør eg skjerpe meg.
Men det eg har oppdaget etter at eg skreiv artikkelen om hjernebølger, er at moduser hjernen er i når du leser eller gjør andre, har avgjørende betydning for om du lærer og husker stoffet eller ikkje.
Er du virkelig interessert i det du leser, da er hjernen åpen for kunnskap. Mens dersom hjerne-bølgene ikkje er under eller over-stimulert.
Det vil si: at du ikkje interessert i stoffet, eller at du er stresset, og ikkje tror du kommer til å forstå det. Da er ikkje hjernen åpen for å ta til seg stoffet du leser.
Sitter akkurat og ser en film eg har sett før. Og plutselig oppdaget eg at hjernen min var interessert i filmen på en annen måte enn tidligere. Og eg tenker: oi. Det var ikkje sånn filmen var forrige gang eg såg den. Eg satt og såg på en ny film, bare fordi eg var interessert og åpen for å skjønne den.
En kan ha psykososiale (psyk.emosjonelle vansker) vansker ved siden av eller ha det som en følge av vansken, så det er ikke så ille langt unna. Er litt ute nå med å få det til å henge sammen med det jeg skriver som kommentarer også så det er jo en grunn til å spørre om det jeg leser hos andre, men ja dette med hjernen og utvikling, og læring er interessant! 🙂
Hei. Dette var eit bra innlegg. Det å være lykkelig, tenker eg henger med å være takknemlig. Så lenge man er takknemlig for livet, så vil man og bli lykkelig.
men og livet er som ein berg og dalbane, noen dager er man i godt humør andre dager, er man litt nede. Men eg tenker son og at, lykke er på ein måtte ein stasjon. Har selv jobbet med det tema. Men vist man skal være lykkelig, så må man fyrst starte med seg selv. Vist man kan sei til seg selv i speilet, at “Eg er tilfreds med meg selv”, og når man seier det til seg selv i speilet å kjenner på ein god følelse. Da er man kommet langt. Starter man med å være Takknemlig, da vil og lykke følelsen komme og.
Mvh
Bjørn Ove Rydningen
birgitteostby: læring og vanskeligheter med dette, er et stort felt, og det blir for enkelt å tro at man enkelt finner svaret på dette. Men eg også er interessert i dette feltet, fordi det gjør at eg i beste fall kan hjelpe andre å få et bedre liv. Og det er jo egentlig det eg ønsker, og som er drivkraften min.
Kor tid skulle du ta den siste av prøvene dine?
bjørn ove: det er ikkje et enkelt tema dette her.
Du kan oppleve gode perioder, der du er lykkelig og livet smiler. Men så plutselig så stopper alt opp. Og da er det ikkje lett å vite ka som skjer.
For min egen del så har eg jobbet med suksess og lykketeori i mange år. Lest utallige bøker, gått på seminarer tatt kurs osv.
Eg er på en måte god på teori, men elendig til å få gjort noe i praksis. Og da er det egentlig logisk at problemer dukker opp.
Da begynner man å stille spørsmål med meiningen med det man driver med. Visst målet er å tjene penger, noe det meste i livet faktisk er. Fordi uten penger, må man bruke livet sitt på andre oppgaver i livet. Og dersom min visjon og ønske er å leve av det eg brenner for, og bruker all tid eg kan for å lære dette. Men det ikkje fører til noe som helst. Da må jo selvsagt problemer dukke opp.
Og sånn er det nok for veldig mange av oss. Vi ønsker å kunne leve av interessene våre, men finner ikkje ut kordan. Og da blir man ulykkelig og frustrert over livet.
Er du fornøyd med livet ditt, og din situasjon idag? Og ka driver du med, Bjørn Ove?
Ja, det er et litt bredt felt som du sier. Neste test er frist den 14!
Hei.
Ja eg er no fornøyd med livet no. Men eg har og hatt mine ned og oppturer.
Jobber som kokk. Men målet mitt er å kunne holde foredrag på skoler. Om det eg skriver om.
Bjørn Ove: det er bra at det fint. Men du sier at du skriver om noe? Ka er det? Og skriver du blogg?
Sant det, er ikke lett å lære nye ting hvis man ikke har det bra 🙂
ja, http://www.rydningen91.blogg.no
Iselin Renée: Det er sant. Men livet er så stort, massivt og på en måte skremmende.
Jo mer du prøver lære, jo mer forstår du at du ikkje kan. Og jo lettere er det å føle seg liten og maktesløs. :/