Er du også lei av å starte nye vaner, som du ikke klarer å holde? Om det gjelder trening, studier, holde det rent rundt deg – eller andre prosjekter, så er kanskje dette innlegget ment for deg…

 

Jeg har skrevet noen artikler om dette temaet, den siste måneden – men det er fordi jeg brenner for dette akkurat nå. Jeg holder på å lære meg å rydde for øyeblikket. Og jeg er inne i min tredje uke – og fortsatt like motivert. Fra før har jeg laget en trenings-vane, hvor jeg jogget 10 km 4 dager i uken. Og denne vanen holdt jeg i 4 år, før jeg bestemte meg for å slutte. (Noen forsøker å slutte med røyken – andre prøver å slutte å trene.) En annen vane jeg har startet, er at jeg leser en selvutviklingsbok i uken.

 

 

Men grunnen for at jeg skriver dette innlegget, er at jeg tror jeg har forstått hvorfor noen klarer å starte vaner, mens andre ikke gjør det. Jeg har akkurat oppdaget hvorfor jeg selv har lykkes med disse tingene. Og kan jeg få det til – ja, da kan du også klare det.

Helt til for tre uker siden, fikk jeg aldri noe orden i leiligheten min. Det var rotete og skittent, uansett hvor mye jeg ønsket det annerledes. Jeg ble utmattet bare av å tenke på det. Jeg fikk det ikke til uansett hvor mye jeg forsøkte.

 

Men i dette innlegget bruker jeg trening som eksempel. I all hovedsak, jogging. Prinsippene er de samme, både når det gjelder studier, trening, rydding eller andre ting.

 

HVORDAN BEGYNNE Å JOGGE

La oss si at du bestemmer deg for å begynne å jogge. Vi later som at du ikke er vant til å trene. Du er helt grønn – en nybegynner med andre ord. Det er alltid vanskeligst i starten. Det er tungt for både kroppen din og for hjernen din (viljen).

En dag tenker du å begynne å jogge. Du setter av gårde, og tyner deg selv. Du løper 5 km den første økten. Og når du kommer hjem, er du helt ferdig. Det er flere år siden sist du løp så langt.

Din plan er å jogge tre ganger i uken. Og to dager senere, er du klar for å legge ut på en ny tur. Også denne gangen tyner du viljestyrken din til det maksimale. Det var til og med tungt å snuble over dørstokken idag. Men du klarte det. Og du kom deg  i mål. Du tenker med deg selv: “Det er alltid verst i starten. Det blir bedre etter hvert.” Men blir det egentlig det?

 

Når fredagen kommer, er det tid for siste økt før helgen. Du kommer hjem, og skal til å ta på jogge-skona. Men med det samme du åpner døren hjemme, forsvinner all motivasjon. Og du blir utrolig sliten. Du forstår ikke helt hvorfor. Du klarte jo å komme deg ut både mandag og onsdag. Skulle det ikke bli enklere etter hvert? Isteden for motivasjon, kommer masse tanker som: “Jeg er sliten”, “sofaen ser behagelig ut”, “Hva er det på TV idag? Går det er bra film ikveld?”. Du havner på sofaen.

Motivasjonen kommer aldri denne kvelden. Den er ikke å spore opp. Hvorfor ikke? Er dette fordi du er lat?

 

FELLENE DU MÅ UNNGÅ

En av de vanligste fellene å gå i, er at du skremmer hjernen din, før du har kommet skikkelig i gang. Dette gjør du ved å starte alt for hardt. Når du tyner av gårde, får du en skikkelig ubehagelig opplevelse. Dette brenner seg fast i hjernen din. Men dette er helt naturlig, fordi hjernen har som en av sine viktigste oppgaver, å lære av tidligere erfaring, slik at du kan unngå smertefulle opplevelser og aktiviteter i framtiden. Og de joggeturene du satte av gårde på, var alt annet enn positive opplevelser for hjernen din. 

 

(Tankenes paradoks: Det kan være smart å legge seg på minnet, at hjernen vår jobber nesten like hardt, når du tenker på slitsomt, som den gjør, når du faktisk utfører aktiviteten fysisk. Alstå å tenke på en lang joggetur, som du ikke opplever glede og mening med – krever nesten like mye av hjernen din, som når du utfører selve handlingen. Så når du sliter med negative tanker og klandrer deg selv for å være lat, da bør du vite at hjernen din  bruker nesten like mye energi når den tenker på noe skremmende, som den bruker, når du faktisk er ute å løper.)

 

Vi mennesker er født med en mekanisme, som vi bruker spesielt når vi er små barn. Den sørger for at barnet lærer av sine feilvalg. Når barnet utforsker verden, og roter seg borti noe som ender med grining og smerte, da vil hjernen prøve å finne ut, hva som forårsaket denne utrolige lidelsen. Den vil da linke sammen aktiviteten du gjorde, og smerten du opplevde. Slik at neste gang du er i en tilsvarende situasjon, vil hjernen hjelpe deg, slik at du unngår repetisjon av en tilsvarende smertefull opplevelsen en annen gang. Akkurat i dette tilfellet, er joggevanen din denne smertefulle opplevelsen, som hjernen din ikke for øyeblikket forstår meningen med. Derfor forsøker den å hindre deg i å legge ut på denne torturen av en løpetur.

 

MEN HVA BØR JEG GJØRE DA?

Du bør starte med roligere turer. Du bør ikke tyner deg selv, de første ukene. Målet ditt er vel ikke å løpe et halvmaraton den første dagen? Dersom målet er å lage en ny vane, bør fokuset ditt være på å gjøre treninen din, til noe lystbetont. Det vil selvsagt ikke si at det skal være, eller kommer til å bli behagelig å jogge. Men dersom du tenker at du kan klare tre kilometer, nå i starten, da bestemmer du deg for å løpe to. Ikke tre, slik du mener du kan klare – men litt mindre, slik at du kan oppleve at det er mulig. Det er jo ikke meningen at du skal skremme hjernen din nå i starten. 2 km, tre ganger i uken, kan være en grei plass å begynne. Og du vil oppleve å nå målet ditt, uten å være livredd for uke to.

 

Det andre du bør gjøre er å finne gode grunner til hvorfor du ønsker å skape denne vanen. Hva er premiene dine på lengre sikt? Kan du komme på en virkelig “killer grunn”, slik at du virkelig brenner etter å starte vanen?. En grunn kan være, at du er singel, og ønsker å gjøre noe med dette. Og dersom du jogger fast tre ganger i uken, vil du føle deg mer attraktiv. En annen grunn kan være at du blir mer attraktiv på arbeidsmarkedet. Eller at du får mer overskudd til å leke og være tilstede for barna dine.

 

Du bør skremme hjernen din – ved å tenke gjennom forskjellige frykt-senarioer. Dette trikset er det ikke alle som vet om. Du må finne fram til de verst tenkelige utfallene. Hva frykter du mest for i livet ditt? Se for deg at dette kommer til å gå i oppfyllelse, dersom du ikke starter med den nye vanen. Se deg selv fem eller ti år fram i tid, hvor alt har ramlet sammen. Familien din, jobben din, huset, bilen, økonomien. Alt kollapser, og i tillegg er du jo 10 år eldre, og mindre fleksibel for forandringer. Du bør også leve deg inn i dette frykt- scenarioet. Dette vil ofte skremme hjernen din igang.

Og når du da lager et tilsvarende, drømmescenario, hvor alt går i din vei. Familie-situasjonen din er akkurat slik du ønsket. Du får ny og bedre jobb. Økonomien har fått seg et kraftig løft, og du elsker livet ditt.  Nå stiller du hjernen din overfor et valg. Den kan enten velge å hjelpe deg til å utføre den “enkle” aktiviteten din, som er å jogge 2 km, eller den kan trumfe viljen din, slik at du istedet bruker kvelden på sofaen. Men du har jo allerede vist den konsekvensen av dette. Hjernen din forstår ikke forskjellen på et tenkt scenario og virkeligheten. Slik at ditt tenkte mareritt, er like virkelig for hjernen som noe annet.

 

 

DETTE SKJER NÅR DU IKKE HAR GODE NOK GRUNNER:

Hver gang du bestemmer deg for å trene, uten at du har fortalt hjernen din hvorfor treninger er nødvendig – Da låner du motivasjon fra hjernen din. Å låne motivasjon fra hjernen din, er litt som å låne penger fra banken. Begge forventer å få tilbakebetalt, alt du lånte. I de fleste tilfeller, hos de fleste mennesker, så låner de motivasjon, uten å betale tilbake alt de låner. Og hjernen deres slutter å gi dem motivasjon.

Du og hjernen din snakker sammen, via tankene dine. Du tenker: «Kan jeg få lov å låne litt motivasjon av deg idag?» Hjernen svarer: «det går greit i dag, men da må jeg få mening tilbake.» og du merker at blir motivert. Nok til å løpe deg en tur. Både du og hjernen er fornøyde. Du hiver deg foran TV`en etter treningen og hjernen er fornøyd, fordi da får den slappe litt av. Hjernen elsker å slappe av, se på TV og drikke kaffe eller å gjøre noe annet som du synes er godt og gøy.

 

Dag etter dag låner du motivasjon av hjernen din. Men problemet nå, er at du ikke betaler tilbake alt du låner. Du betaler tilbake litt, men ikke alt. Så til slutt – vil ikke hjernen din låne mer motivasjon til deg. Du merker dette, ved at du blir slapp, og giddeløs hver gang du tenker på å trene. Du slutter å trene, fordi du ikke får kroppen din igang. Hjernen din ville ikke mer. Du og hjernen din har motstridende interesser. Du gir ikke hjernen din noe som gir den mening. Altså den forstår ikke poenget med det du holder på med.

 

DIN GRUNN OG HJERNENS ØNSKER  – ER IKKE DE SAMME

Våre grunner for å trene varierer fra person til person. Noen kan ha et ønske om å ta av noen kilo, og tenker å gjøre dette gjennom å jogge i noen uker. Men du kan risikere at hjernen din ikke aksepterer dette som en god nok grunn. Den ser ikke at livet ditt kommer til å forandre seg særlig mye av at du tar av 5 kg. Du betaler ikke tilbake, med tilsvarende verdi, iforhold til slitet og jobben som må gjøres. 

Du må rett og slett komme opp med skikkelig betaling. Du må tenke gjennom å vise til noe som er verdt å kjempe for. Og du må lage en plan, som er så god og vannfast, at hjernen din brenner etter å få oppleve ditt nye liv. Du må lage en så attraktiv framtidsvisjon, at både du og hjernen din lengter etter denne. Da vil disse tankene, være nøkkelen som starter motoren til vanen din.

Samtidig bør Du tenke gjennom en plan, som er realistisk og fullt mulig å klare. Da vil hjernen din se på dette prosjektet som noe den ønsker å være med på. Den vil til og med kunne hjelpe deg igang, ved at du merker en unormal motivasjon til å starte. 

 

 

HUSK Å BELØNNE DEG SELV:

Helt til slutt er det viktig å ta fram noen setninger om belønning. Det er viktig at du belønner deg selv, når du fortjener det. Når jeg har ryddet i 20 minutter, verdsetter jeg innsatsen min, ved at jeg gir meg selv litt tid foran TV og en god kopp kaffe. Etter 20 minutter med rydding, kan jeg med god samvittighet gjøre andre ting resten av dagen. Og samtidig gir jeg meg selv fri både lørdag og søndag. Dersom jeg selv ønsker det. Jeg tok meg faktisk i å ikke ønske å ha fri lørdagen, fordi jeg var så motivert. Jeg måtte bare fikse litt i bokhyllen, og dessuten så trengte sofaen å stuvsuges. En syk opplevelse i min lille verden. Et ønske om å gjøre en ekstrainnsats på renholdbiten, er uvant kost.

 

Det gjelder bare å starte. Men ikke så hardt at du skremmer hjernen din. Og så må du belønne deg selv, når du fortjener det. Det vil si, en liten belønning etter hver gang du utfører vanen din – og gjerne med noen fridager inne imellom. Gjerne som meg: utføre vanen mandag til fredag og fri i helgen.

Har du en vane du ønsker å starte?