De siste 6 månedene har jeg jobbet mye med vaner. Det finnes mye forskjellig om dette temaet på nettet. Men ikke alt fungerer i praksis. De fleste har nok forsøkt å starte nye vaner, som de ikke klarte å holde over tid. Ofte varer slike vaner bare i uker, kanskje til og med dager. Og da er det lett å miste troen på seg selv. Jeg har forsøkt å finne ut av dette. Hva er det egentlig som gjør at noen klarer å endre vaner, mens andre ikke klarer det?
Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com
HVILKE VANE SKAL DU STARTE?
Du kan ikke nå et mål, du ikke vet hva er. Ønsker du å begynne trene? Har du planer om å begynne å studere? Skrive blogg eller dagbok? Er det sparing som gjelder? Ønsker du å endre kosthold? Eller er du som meg, litt for rotete, og kunne tenkt deg å gjøre noe med dette? Du må vite hvilke vane du skal starte.
DU MÅ HA EN KONKRET GRUNN
Hva er grunnen til at å du ønsker å starte den nye vanen? Hva skulle du ønske at var annerledes i livet ditt? For å finne ut hva du ønsker deg, kan det være en ide å tenke gjennom hva du ikke ønsker deg.
Dersom du spør deg selv: “Hvordan kan livet mitt se ut om noen år, dersom jeg starter og holder denne vanen gående over lang tid?” Da ser du livet i et større perspektiv. Og samtidig kan du finne ut hvordan du ikke ønsker at livet ditt skal se ut 5 år fra nå. Slik at du setter litt ekstra press på deg selv. Gjennom å både “å motivere” og “å skremme” deg til aktivitet.
Dette har vist seg å være en meget effektiv teknikk. Først at du motiverer deg selv til handling, ved å se for deg hvor bra livet kan bli, om du starter denne gode vanen. Altså at du tenker gjennom alle fordelene vanen kan gi deg. For deretter å skremme den til aktivitet, ved å tenke gjennom alle de negative konsekvensene livet kan få om du lar være å starte den.
Dette blir nemlig drivkraften din. Å få hjernen til selv å ønske denne forandringen. Du ser for deg hvor grusom framtiden kan til å bli, om du ikke foretar deg noe. Og hvor fantastisk den kan bli, om forandringen gjennomføres. Hjernen din forstår ikke tid. Så når du ser for deg en grusom framtid – om du fortsetter å være passiv, vil hjernen din koble “livet slik som nå” med de grusomme scenarioene du ser for deg i tankene dine. Og motsatt vil den koble sammen “en fantastisk framtid”, med din nye vane.
Når du har funnet disse to ytterpunktene, kan du bruke disse indre bildene/filmene til å stille hjernen din til veggs, neste gang du ikke kommer deg ut på løpeturen din. “Neivel, Du nekter å være med ut å løpe? Da får du ta konsekvensene av dette selv, når jeg om noen år mister jobben, huset, bilen og helsen min og familien går fra hverandre.” Når du snakker slik til hjernen din, vil den ofte bli redd, og ønsker plutselig å hjelpe deg i stedet.
VANEN MÅ FUNGERE I HVERDAGEN DIN
Her er også en fallgruve. Vanen din må fungere i hverdagen. En ting er å sette seg mål om å løpe 4 ganger i uken, i 4 uker. Men du må ta med i beregningen at det å trene tar mer tid enn selve treningen. Det er ikke usannsynlig at hele rutinen tar dobbelt så lang tid som selve aktiviteten. Vil hverdagen din også fungere som planlagt i uke 5 og 15? Hvis ikke må du tilpasse den.
Her tar jeg meg selv som eksempel. I sommer laget jeg en ny vane, hvor jeg ryddet og gjorde husarbeid 30 minutter hver dag, mandag til fredag. Da jeg laget denne vanen, hadde jeg ferie, etterfulgt av en annen arbeidstid på jobben min. Vanen fungerte supert da jeg startet den. Men da jeg begynte med vanlige arbeidstider, fant jeg ut at den ikke fungerte like bra. Jeg hadde ikke tid nok på vanlige hverdager, til å utføre den hver dag. Dermed måtte jeg endre litt på den.
Så i stedet for å rydde 30 minutter mandag til fredag, forandret jeg den til å gjelde onsdag, torsdag, fredag og lørdag. Altså fire dager istedenfor fem. Sørg for å gjøre endringer, dersom tiden ikke strekker til. Ellers vil vanen oppløse seg selv, før den egentlig har begynt.
HJERNEN ER SOM ET LITE BARN
Hjernen vår er som et lite barn. Den liker ikke for store oppgaver. Derfor må du begynne i det små. Jeg selv begynte ryddeprosjektet mitt med 20 minutter. Jeg så på 30 minutter som overkommelig, derfor satte jeg den ned til 20 minutter.
Tok du det jeg sa? Dersom du tenker at du kan klare å jogge 3 km hver økt i dag, da begynner du med 1,5 km. Du skal ikke tyne viljen din, men begynne å skape positive opplevelser. For målet er jo å lage en ny vane, som skal holdes over tid. Ikke imponere dine venner ved å sette rekorder. Du skal ta hensyn til at din hjerne er uvillig til å starte vanen i det hele tatt. Spør du hjernen din, er den ikke interessert i at du roter til hverdagen dens. Og den vil forsøke å hindre deg, i fra å begynne. For nye vaner er som regel slitsomme.
Du må ta hensyn til hjernen din, og starte enda mindre enn den er villig til å akseptere. Fordi at når du først har begynt, og viser hjernen at dette ikke er så grusomt og vondt likevel. Og du samtidig viser belønningen som venter der framme, når målene nås, da vil også hjernen din at du skal fortsette. Den ønsker jo et bedre liv, akkurat som deg. Så du og hjernen din jobber egentlig på samme lag, selv om det ikke alltid føles slik. Men du gjør lurt i å samarbeide med den. Start smart – ikke for hardt.
BELØNNING
Det siste punktet i artikkelen min er belønning. Dette er noe du får, dersom du suksessfullt har oppnådd dagens aktivitet. For min del brukte jeg noe så enkelt som en kopp kaffe og en halv-time med YouTube-videoer. Jeg satte nedtelling på mobilen til 20 minutter, og når klokken ringte forlot jeg det jeg holdt på med, hentet meg en kopp kaffe og slo meg ned på sofaen. Min etterlengtede belønning var et faktum. Og god samvittighet resten av dagen.
Daglig belønning skal være små og enkle og ikke ødelegge for den gode vanen din. Trener du for å ta av noen kilo, sier det seg selv at du ikke bør ha mat som belønning. Større bragder kan også belønnes som en vellykket uke, måned eller kvartal. Ellers kan du jo belønne deg selv med en skikkelig julepresang, for et suksessfullt år. Det er jo en vinner.
