Hva er forskjellen på de aller beste – og vanlige mennesker, som ikke får det til?

“Hvordan strekker man seg, slik at jeg blir en mester?”

Hjernen vår har ingen mål å nå sitt potensiale. Med det samme vi har lært oss å gjøre noe på en OK måte, ønsker hjernen å sette aktiviteten på autopilot. Har du først funnet noe som fungerer for deg, hvorfor forandre på det? Det er i vertfall slik hjernen vår tenker. Og derfor lager den seg vaner. 

 

 

En vane er noe du har repetert så mange ganger, at den er blitt automatisk. Hjernen vår ønsker disse vanene velkommen, fordi da slipper den å jobbe mer med akkurat denne aktiviteten. Den kan slappe av. Aktiviteten er blitt automatisk. Hver gang du gjør en handling, gjør du denne aktiviteten sterkere i hjernen din.

 

Du kan tenke deg dette som at du skriver navnet ditt på et papir. Og jo flere ganger du skriver navnet ditt på samme plassen på papiret, blir mønsteret sterkere. Til slutt blir det så dypt, ritet inn i papiret, at kulepennen vil følge mønsteret automatisk. Du skriver nesten hull i papiret. Slik er også en vane inne i hjernen din. Aktiviteten er så sterkt ritet inn i hjernen, at den blir automatisk. Ved å gjøre aktiviteten om til en vane, kan hjernen delegere bort arbeidet til en annen del av hjernen, også kalt autopiloten. På den måten kan den slappe av og spare energi, slik at den har mer å bruke, dersom noe virkelig viktig skulle dukke opp.

 

Det som er dumt med dette, er at når du går på autopilot, er utviklingen din meget begrenset. Du blir en mester på å gjøre noe, på akkurat den måten du allerede kan. Og siden hjernen hviler, og du går på autopilot, tar du ikke til deg ny kunnskap. Du blir ikke bedre. 

 

Dette er hovedgrunnen for at de fleste som driver med for eks idrett, ikke blir særlig mye bedre når de når et punkt i utviklingen. De når et platå, og aksepterer at dette er grensen deres. De har ikke stort ønske om å bli noe særlig bedre heller. Det kreves for mye.

 

NYSGJERRIGHET ER NØKKELEN
Vi er alle nysgjerrig på noe. Noen er nysgjerrige på serier på Netflix eller Paradise Hotel, de kan alt om TV-serien. De har sett alt flere ganger. Vet alt om hovedpersonene, og lest seg opp på fakta og sladder. Andre igjen er nyskjerrig på gamle veteran-biler. De kan faktakunnskap som nesten ingen andre ante at eksisterte. 

 

Det vi er nysgjerrige på, blir vi gradvis bedre på, og forstår mer av. Det er nysgjerrigheten vår som fører oss framover. Når vi er nyskjerrige, da er delene som har med forståelse og innlæring i hjernen slått på. Uten nysgjerrighet vil vi etter hvert gå over på autopilot. Når vi går på autopilot, slutter vi å utvikle oss. Vi blir ikke bedre. Autopilot er som sagt, hjernen vår som er i hvile eller dvale-modus. 

 

“Men dette kan jeg jo allerede fra før…”
Det øyeblikket du forteller deg selv, at dette kan jeg, da lukker du igjen sinnet ditt, og slipper ikke ny og annen kunnskap inn. Ønsker du å forbede deg innenfor et område, må du åpne opp for nye ideer, inspirasjon og ny kunnskap. Det er nye konsepter, som vil få deg fram over. Ikke de gamle du allerede har.

 

Du må bestemme deg for å bli en mester.

 

Alle suksessfulle mennesker, forplikter seg til å bli en mester. Det er ikke et spørsmål om, men når. 
Framgang er ikke noe som kommer av seg selv. Framgang velger ikke ut noen heldige, eller stempler andre som uheldige. Du bestemmer selv om du skal oppnå fantastiske resultater innenfor et spesifikt område. Det er ditt fokus, din tid og din framgangsmåte som bestemmer din skjebne. Ikke tilfeldige omstendigheter, eller noe heldig du fikk da du ble født.

 

“Om du likte innlegget, få nye artikler rett til din Facebook-konto” – HER!

 

#hjernen #mester #læring #autopilot #vaner #nysgjerrighet

11 kommentarer

Siste innlegg