For litt siden, kom jeg over et system for hvordan man bedre kan kontrollere hverdagen sin. Dette er en modell jeg har brukt på trening det siste året. Men det gikk opp for meg at den også kan brukes i livet generelt. Jeg har kalt den “fokus-modellen”, fordi den skal hjelpe deg til å huske på å fokusere på det positive fremfor det negative i livet. Da får du en bedre dag.
Her er greien. De fem «sirklene», skal forestille hjernen med forskjellige aktiveringsnivå, hvor den logiske delen PFC (prefrontale cortex – din hjernes hovedkontor), fungerer forskjellig ut fra hvor mange koblinger det er mellom nervecellene i hjernen. Jo flere koblinger mellom nervecellene i hjernen, jo bedre fungerer den. Rutene (gjerde-mønsteret) inne i «sirklene», skal forestille disse koblingene. Jo flere koblinger, jo bedre fungerer hjernen. Færre koblinger, betyr mindre aktivering i den logiske delen av hjernen og mer limbisk aktivitet. Limbisk aktivitet er typisk som stress, frykt, engstelse, bekymring, negativt fokus og negative tanker og følelser.
Til venstre, er den logiske og smarte delen satt ut av spill, på grunn av for mye stress, frykt eller andre negative følelser. Hjernen har gått i «overlevelses-modus», og er styrt av den limbiske delen av hjernen. Du vil merke dette som at du er stresset, sur, sint, tenker negativt og generelt ser mørkt på tilværelsen.
Til høyre, da mener jeg ikke helt til høyre, men nivå 4. Der er hjernen din påskrudd. Du har masse koblinger mellom nervecellene i hjernen din, slik at din prefrontale cortex (PFC), altså den logisk delen av hjernen din, ditt hovedsete, fungerer optimalt. Du er fokusert og i kontroll over dine omgivelser. Du er i godt humør, tenker positivt, fungerer og presterer svært godt og ser generelt lyst på livet.
Hver sirkel mot høyre, fra den hvite sirkelen, viser at hjernen er mer og mer påkoblet. Dette vil si at du har mer kontroll over det som skjer i livet ditt, og hjernen din fungerer bedre og bedre. Det er slik at jo flere koblinger det er mellom nervecellene våre, jo mer påskrudd og interessert er hjernen vår. Og jo bedre fungerer den. Når hjernen er påskrudd, da fungerer også du, og du er smartere.
Bildet: Når hjernen tolker noe som positivt for deg, at du tar et steg i riktig retning, da belønner den deg med dopamin (lykketoff). Når den tolker noe som negativt for deg, at du tar et lite steg i feil retning, da vil hjernen fortelle deg dette, ved å gi deg kortisol (stress-hormon).
TO HOVEDSTOFF STYRER OSS
Det positive stoffet: Det som øker oppmerksomheten din, skrur opp humøret ditt og får deg til å fungere bedre, er et kjemisk stoff som heter dopamin. Dette produseres i hjernen din, når hjernen “tolker” det som skjer, som positivt for deg. Altså en «suksessfull» handling, gjør at hjernen din produserer dette stoffet. En suksessfull handling og mer dopamin, gjør hjernen mer skjerpet, mer interessert og du blir i bedre humør.
Det negative stoffet: Det som senker din oppmerksomhet, skrur ned humøret, gjør deg pessimistisk og får deg til å fungere dårligere, er et annet kjemisk stoff kalt kortisol. Dette er et stoff hjernen produserer, når den “tolker” noe som negativt for deg. Altså når du utfører en «feil» handling, da vil hjernen fortelle deg at det som nettopp skjedde var negativt for deg. Da snakker den til deg i form av det kjemiske stoffet kortisol.
Kortisol får deg til å begynne å lete etter alt som er feil og det som potensielt er skadelig for deg. Du blir som en negativ magnet. Du mister også det gode humøret og de gode følelsene du hadde, da du var fylt opp av dopamin. Kortisol har i følge en hjerneforsker ved navn Loretta Breuning en halveringstid på ca 20 minutter. Så har du mye av dette stoffet i hjernen din, da kan det ta litt tid å merke store endringer i hjernen. Det enkleste er nok å begrense mengden hjernen produserer, i form av å forsøke å finne det gode i opplevelsene du har.
FLYTSONEN:
Helt til høyre har vi flytsonen. Dette er et helt eget nivå, som vi mennesker ikke er i stand til å oppnå på egen hånd. For å nå dette området, er vi avhengig av at hjernen går dit selv. Men for at hjernen skal kunne gå i flyt, trenger vi å legge til rette for det. Vi må sørge for at hjernen har gode forutsetninger for å oppnå det øverste nivået av prestasjon.
Blant annet må vi må være i alpha-sonen. Dette vil si at vi må ha en avslappet holdning, være rolig og i balanse. Vi må ta oppgaven seriøst, men ikke for seriøst. Og vi må mestre det vi holder på med, til et slikt nivå, at vi kan utføre oppgaven uten å bevisst tenke på den. Når vi kan oppgaven så godt, at vi kan gjøre den ubevisst, da først kan hjernen aktivere flytsonen. Før vi når nivået av ubevisst kompetanse, må vi bevisst fokusere og konsentrere oss, for å gjøre oppgaven riktig.
Men ikke alt fungerer best i flytsonen. Er oppgaven å løse problemer, lære noe nytt, er nivå 4 av fokus-modellen den beste. Da er PFC (prefrontale cortex) mest aktiv, og er nå klar for å gjøre den aktive jobben optimalt. Nå er du aktivt påskrudd, hjernen har massevis av koblinger mellom nervecellene og du er i bevisst kontroll over omgivelsene dine. Du er oppmerksom, optimistisk og fornøyd.
Bildet: I den siste versjonen av fokus-modellen, tok jeg med en styrke-bar som skal symbolisere hvor aktiv din PFC (prefrontale cortex – eller hovedkontoret i hjernen din) er i de forskjellige aktiverings-nivåene.
Det vi har sett på i denne artikkelen er at i følge denne fokus-modellen, vil absolutt alt du gjør og hvordan du reagerer i løpet av dagen ha stor betydning for hvordan dagen din blir. Hver gang hjernen din tolker noe som negativt for deg, gir den deg kortisol, og sender deg nedover mot dårligere humør, negative tanker og håpløshet.
Men motsatt, kan du velge å finne og fokusere på ting i livet som hjernen kan se på som positivt for deg. Du må alstå velge i hvilke retning du ønsker å fokusere, negativt eller i positiv retning, hvor du gjerne omdefinerer betydningen av opplevelsene i livet ditt. Når du feiler med en oppgave, kan du omdefinere den som at du nå har lært en lekse. Og livet er jo den beste læreren, ifølge fortidens filosofer.
Vi ønsker at hjernen vår skal produsere dopamin, og sende deg oppover mot bedre hjerne-fuksjoner, oppløftet humør, du ser lysere på livet og får et bedre forhold til andre mennesker. Du blir en glad og fornøyd person, som presterer bedre på alle livets områder.
Kort fortalt: Dopamin skrur opp din PFC, slik at den fungerer bedre. Mens kortisol skrur ned og ødelegger for din PFC, og gjør deg negativ, dum (du har ikke tilgang til ditt indre bibliotek når du styres av ditt limbiske system), pessimistisk og begrenser deg på alle mulige måter.
Ønsker du å snakke om denne fokus-modellen med meg, eller har du ting i livet ditt du ønsker å snakke om, da tilbyr jeg en gratis 1-1 samtale med deg på et online-møte. Dette er helt uforpliktende. Da skriver du til meg enten på mail [email protected], eller du treffer meg på Instagram og Facebook, under samme navn: hjernesmart. Ser fram til å høre fra deg.
Nå har jeg akkurat skrevet ferdig et referat fra en bok som handler om flytsonen. Boken heter: “The Rise of Superman” og er skrevet av Steven Kotler. Det var en fantastisk bok, og jeg oppdaget flere revolusjonerende detaljer jeg aldri hadde hørt om før. Som resultat har jeg opplevd flytsonen personlig flere ganger siden jeg begynte å jobbe med den.
Dessverre har all trening vært forbudt de siste to månedene, så da jeg omsider skulle bruke teoriene mine, fikk jeg ikke mulighetene til å gjøre det. Men her kommer noen gode tips og triks til deg som har tenkt å begynne å trene igjen.
Aldri kom på trening eller kamp med forventninger om hvordan du kommer til å prestere. Jeg er klar over at det er vanskelig å unngå. Men det ødelegger, mer enn det hjelper deg. Når du kommer på trening eller kamp med positive forventninger, da blir du skuffet dersom du ikke gjør det like bra eller bedre enn du forventer. Dette medfører at hjernen din utløser et kjemisk stoff som heter kortisol. Kortisol, er det stoffet som styrer deg, når du har en dårlig dag, er sur eller opplever noe negativt i livet. Kortisol er stoffet som skaper alle dine negative følelser.
Grunnen til at du ikke skal ha negative forventninger, er ganske enkelt at da gir hjernen deg kortisol, allerede før du har forsøkt å lykkes. Bare tankene dine får hjernen din til å gi deg kortisol. Det gjør at du blir umotivert, uinteressert og har mindre sjanse for å lykkes. Du begynner å se etter problemer, istedenfor løsninger.
Flytsonen er en virkelig tilstand. Den fungerer som en “av” og “på”-knapp, og du er enten i flytsonen eller så er du det ikke. Den største grunnen til at så mange blir middelmådige innenfor idrett og i livet generelt, er at de ikke er klar over dette, og forventer å være gode idag, dersom de var det igår. Det er ikke slik den virkelige verden fungerer. Var du god i går, er det ingen grunn til å forvente at du også skal være god i dag. Når du har dette i minnet, og bare gjør så godt du kan, med vissheten om at prestasjonene dine vil variere fra dag til dag, rett og slett fordi du ikke kan styre flytsonen, da er du mye bedre rustet for å gjøre ditt beste og akseptere enhver prestasjon som den måtte komme.
HJERNEN HAR TO SYSTEM – EN NÅR DU ER I FLYT, OG EN NÅR DU IKKE ER I FLYT
Når hjernen har en oppgave den har et behov for å løse, da omorganiserer den seg, og slår av en rekke unødvendige funksjoner. Blant annet dine bevisste tanker. Deretter slår den på på noen andre automatiske funksjoner. Dette maksimerer effektiviteten med minst mulig ressursbruk.
NÅR DU ER I FLYTSONEN:
Tenk deg et samlebånd i en fabrikk. Robotdeler jobber synkront, og alt er nøyaktig og alle bevegelser skjer sømløst. Hele systemet har et overordnet mål og alt skjer så effektivt som mulig. Maskineriet fungerer som en enhet, og hele tiden i tråd med det overordnede målet. Dette er omtrent slik hjernen din fungerer, når den er i flytsonen. Du kan kalle det for “det indre systemet”.
NÅR DU IKKE ER I FLYTSONEN
Du har også et annet system, som styrer deg når du ikke er i flytsonen. Dette kan kalles for “det ytre systemet”. Dersom du ser for deg en fabrikk eller en annen stor bygning, og ser denne ovenfra, fra et fugleperspektiv. Du fjerner taket, og ser nå ned og inn i bygningen. Nå vil du se masse små skapninger eller enheter, som beveger seg innenfor bygningens vegger. Alle har sine forskjellige personlige oppgaver de holder på med. Alle jobber hver for seg. Dette er et godt bilde på hvordan hjernen fungerer, når den ikke er i flytsonen.
TANKENE DINE ER VIKTIGERE ENN DU TROR
Det finnes tre hoved tankebølge-soner når vi er ved vår bevissthet. Det er høy beta, lav beta og alpha-sonen. Men det er bare i alpha-sonen du har mulighet til å komme i flytsonen.
Høy Beta: Du er i dette tankeområdet når du bekymrer deg, har negative tanker, frykter noe eller har selvbegrensende fokus og tvil på deg selv. Det er ofte hit tankene går, når du har mye å tenke på. Innenfor fagspråket sier de at dette er de høyeste tankefrekvensene.
Lav Beta: For de fleste av oss tenker vi i beta-sonen størstedelen av dagen. Enten i høy beta eller lav beta. Når du er fokusert og oppmerksom, som når du for eksempel forsøker å lære noe, eller holder på å planlegge noe, da er tankene dine i lav beta. De fleste tror at de er på sitt beste, når de er i lav beta. Når de tenker og utfører oppgaver helt og fullt selv. Men det er ikke sant. Du er ikke i flytsonen, når du er i beta-sonen. Når du tenker og styrer alt selv.
Alpha: Dette er den optimale sonen. Her er du rolig og avslappet. Når tankene dine er i alpha sonen, da tenker du lite. Du har lite forventninger, men det betyr ikke at du har lave forventninger. Du er bare fornøyd med tingenes tilstand, eller så er du iallefall avslappet i forhold til dem.
Dette er sonen du må befinne deg i, dersom du ønsker å komme i flytsonen. Dette er også portalen til din underbevissthet. Og flytsonen ligger mellom din bevissthet og din underbevissthet. Det er som regel når du befinner deg i alpha-sonen at du blir kreativ. Og dette skjer ofte i dusjen, når du går på tur, kjører bil, eller holder på å sovne. Det er fordi at da slutter du å tenke på konkrete ting, og lar tankene dine fly sin vei. Da går du ned i alpha-sonen, og underbevisstheten kan begynne å hjelpe deg med løsninger du ikke har funnet ut av enda. Når underbevisstheten din har funnet ut av noe, kan den nå deg, dersom du er alpha-sonen. Og du kommer opp med en ide.
DELER AV DIN PREFRONTALE CORTEX (PFC) ER SKRUDD AV
Din prefrontale cortex (på norsk kalt “Hjernebarken”), altså din bevissthet er delvis skrudd av når du er i flytsonen. Din PFC styrer slike ting som å tenke, planlegge, problemløsning, risikovurdering, ja kort og godt det meste vi selv er involvert i. Hele dette bevisste systemet er meget komplekst, og tar mye av din energi. Når hjernen skrur av deler av din PFC, kan den bruke den oppsparte energien til andre oppgaver.
Blant annet er hjernedelen som styrer selvovervåking og impulskontroll, “dorsolatheral prefrontal cortex” deaktivert. Selvovervåking er “din indre lille kritiker”. Når denne er skrudd av, da blir det stille. Da handler du uten å nøle. Og det å ta risiko, blir mindre skremmende.
Jobben til “dorsolateheral prefrontal cortex”, er å stille disse kritiske spørsmålene. Prosessen med å dobbelt-sjekke alt du gjør. Dette er en av hovedfiendene til flytsonen.
Impulskontroll er en annen fiende. I vårt daglige liv er egenskapen å motstå fristelser, viktig for å overleve. Men flytsonen er en handlings-tilstand. En “indre stemme/visdom” forteller deg hva du skal gjøre, og du bare gjør det den ber deg om, uten å nøle.
RISIKO-MÅLERNE ER KOBLET UT
Med deler av vår prefrontale cortex deaktivert, er det ingen risiko-målere aktivert, og heller ingen indre kritikere som kan advare oss. Dette er en av grunnene for at flytsonen løfter prestasjonene våre. Du blir både raskere og sterkere.
Normalt vil en vanlig person klare å bruke ca 65% av sin maksimale styrke. En toppidrettsutøver kan pushe seg til 80%. Men hadde vi hatt all muskelstyrken tilgjengelig på kommando, ville du kunne skadet deg. I flytsonen produserer hjernen flere kraftige smertestillende stoff, og dette lar oss nærme oss våre absolutte grenser.
Bildet er lånt fra pixabay.com
FLYTSONEN ENDRER DIN OPPLEVELSE AV TID
Flytsonen deaktiverer store deler av vår bevisste del av hjernen. Dette forhindrer blant annet vår evne til å behandle tid.
Det skjer her en effektivitets-endring. Energi som vanligvis blir brukt for å behandle tidsprosesser, blir nå omdirigert til oppmerksomhet og fokus. Istedenfor å bruke energi på å følge med på tiden, tar vi istedet inn mer data per sekund. Hjernen behandler de innkomne data, mer nøyaktig og raskere. Den håndterer flere prosesser.
Det er dette som gjør at tiden virker som at den går saktere. Våre følelser over hvor lang tid noe varer, er direkte relatert til hvor mye informasjon vi behandler. Jo mer data vi behandler, jo lenger ser øyeblikket ut til å vare. Mer data gir deg bedre innsikt i situasjonen. Mer data behandlet, gir deg flere kreative løsninger.
MØNSTER-GJENKJENNELSE
Hjernen har et eget mønstergjenkjennelses-system. Å kjenne igjen mønstre som skjer rundt deg, er en viktig egenskap for å overleve. Hver gang du gjetter riktig om noe, får du en liten belønning, i form av en dose av lykkestoffet “dopamin”. Dopamin er et nervekjemisk stoff som føles meget bra i hjernen din.
Men dopamin gjør mer enn bare å hjelpe deg til å kjenne igjen mønster. Den får deg også til å følge ekstra godt med. Den gjør deg mer oppmerksom. Og den reduserer støy i nervenettverket i hjernen. Den fjerner ting som er uviktig. Det igjen gjør det enklere for deg å kjenne igjen mønstre som skjer rundt deg. Det blir enklere å følge med.
Når du har gjort den vanskelige jobben med å finne ut av det første mønsteret, vil dopamin som nå flyter inn i nervenettverket ditt, gjøre det enklere for deg å finne det neste mønsteret. Og så det neste. osv.
NERVEKJEMIEN I FLYTSONEN
Flytsonen har to hovedtrekk: “Den føles utrolig godt.” og “Den løfter prestasjonen din.”
DOPAMIN
Dopamin – fjerner støy, løfter humøret (begeistring og engasjement), gir et brennende ønske om å utforske (nysgjerrighet), løfter kreativitet og skaper mer mening med det du holder på med.
Mennesker er skapt for å utforske og pushe grenser. Det er dette dopamin hovedsaklig hjelper oss med. Dopamin blir utløst hver gang vi tar en risk eller finner noe nytt. Den belønner slik adferd, fordi dette på et biologisk plan hjelper oss å overleve.
Ved å øke oppmerksomheten, informasjons-flyt og mønster-gjenkjenning, hjelper dopamin også som et skill-booster.
NORADRENALIN
Noradrenalin i kroppen: øker hjerterytmen, øker spenningen, øker åndedrettet (pusten vår) og trigger til glukose-utløsning, slik at vi har mer energi tilgjengelig.
Noradrenalin i hjernen: øker tenningen, øker oppmerksomheten, nervecellene blir mer effektive og den kontrollerer følelsene.
I flytsonen holder noradrenalin oss låst til målet vårt. Det holder unna distraksjoner.
Som lykkestoff: dersom dopamin kan sammenlignes med kokain, kan noradrenalin sammenlignes med speed. Noradrenalin gjør at flytsonen kommer med en utrolig “high”.
ENDORFIN
Endorfiner – fjerner smerte og gir en behagelig følelse. Kroppens endorfiner kan være opptil 100 ganger sterkere enn medisinsk morfin.
ANANDAMIDE
Anandamide – dette stoffet løfter humøret, lindrer smerte, utvider blodårene og forsterker lateral tenking (Lateral tenking er at man tenker og løser problemer fra forskjellige vinkler. At man ser problemet fra flere sider.) Dette styrker våre evner til å koble sammen ideer.
SEROTONIN
Serotonin er det synlige resultat av endret adferd. Man får et statusløft. Men dette har skapt litt forvirring, fordi mange assosierer serotonin direkte med flytsonen. Men når serotonin viser seg, og gir deg en følelse av forhøyet status og anerkjennelse, da har flytsonen allerede skjedd. Serotonin er et signal om at flytsonen er på vei mot sin ende. Ikke at den er på vei til å skje.
FARER OG KONSEKVENSER
Ingenting stjeler vårt fokus, slik som risiko og farlige situasjoner. Plutselige trusler krever øyeblikkelig og rask respons. Hvert eneste sekund får hjernen inn mer data enn den er i stand til å behandle. Som resultat er mye av det hjernen holder på med, å skille ut det viktige, fra det mindre viktige.
Siden lite er viktigere enn å overleve, er det første stedet våre data og informasjon går til, vårt alarm-system – amygdala. Amygdala er ansvarlig for våre basis-følelser som hat, sinne og frykt.
Dette er vår “tidlig-advarsel-system”. Et organ som alltid er satt i alarmberedskap, som alltid er klar til å “hugge” til. Er det noe som trigger amygdala, da rives oppmerksomheten dit.
Ekstremsport-utøvere lener seg på risiko, og dette skaper øyeblikklig flyt. Flytsonen følger fokus og konsekvenser fanger vår oppmerksomhet. Men konsekvenser gjør mer enn bare å fange vår oppmerksomhet. De endrer og kontrollerer vår nervekjemi.
Risiko i seg selv utløser en stor dose dopamin. Dette gjør at du bedrer prestasjonen din, og blir bedre til å gjenkjenne mønstre. Når mønster-gjenkjennelses-systemet lyser opp, når du gjenkjenner noe, da vil en større dose dopamin løses ut. osv.
Risiko er en absolutt nødvendighet for å oppnå flytsonen. En gjennomsnittlig person må være villig til å feile, dumme seg ut eller “falle flatt på gulvet”. En toppidrettsutøver må være villig til å risikere fysiske skader. Kanskje til og med døden dersom han eller hun skal komme i flytsonen.
KLARE MÅL
Når hjernen er opptatt med et klart definert mål, snevrer fokuset inn. Det som ikke er viktig, blir tilsidesatt, og “NUET” er alt som er igjen. I “NUET” finnes det ikke noe fortid eller framtid. Og heller ikke mye rom for selvet/egoet.
Men når vi blir bedt om å sette oss “KLARE MÅL”, ser vi øyeblikkelig oss selv på den olympiske pallen, eller på en topp-10 liste. Og vi tror oppriktig at det er dette som er poenget.
Men det er det ikke. Selv om målet ditt er noen sekunder ifra, så er dette framdeles en framtidig hendelse. En distraksjon som river deg bort fra øyeblikket/nuet.
Dersom målet er å skaffe mer flyt, da er det ordet “KLART” og ikke “MÅL” som er hovedpoenget. Klarhet gir oss trygghet.
En forfatter er bedre stilt, dersom han forsøker å skrive 3 gode paragrafer eller setninger, enn om han forsøker å skrive ett godt kapittel. Tenk utfordring og riktig størrelse.
ØYEBLIKKELIG TILBAKEMELDING
Jo mindre gapet er mellom “input” og “output”, jo enklere er det å vite hvor du står. Dersom du ikke kan korrigere i “live-tid”, da begynner vi å lete etter ledetråder fra ting vi tidligere har utført eller ting vi ser at andre gjør. Dette drar oss ut av øyeblikket.
Glem kvartalsregnskap. Daglige tilbakeblikk er det beste.
UTFORDRING vs FERDIGHETSNIVÅ
Dersom utfordringen er for stor, vil frykt oversvømme systemet. Er utfordringen for lett, slutter vi å være oppmerksomme. Flytsonen ankommer ved skjæringspunktet mellom “kjedsomhet” og “frykt/engstelse”.
Området som er vanskelig nok til at vi må strekke oss, men ikke så vanskelig at vi klapper sammen.
Hvor vanskelig er dette? Det generelle svaret er omlag 4% over ditt ferdighetsnivå. Når du hele tiden utfordrer dine egne ferdigheter, og presser deg litt over dine egne grenser, da utvikler du deg raskt.
TANKEGANG OG FLYTSONEN
Etter mer enn 30 år med forskning, har Carol Dweck funnet ut at hver og en av oss, har ett av to hovedtankesett: “Fastlåst” eller “Vekst”.
De som har et “fastlåst-tankesett”, har en overbevisning om at intelligens og talent er ferdigutviklet og uforanderlige. At dette er medfødt.
De som har er vekst-tankesett, tror at ting utvikler seg ved hjelp av interesse og hardt arbeid. At våre medfødte evner er et startpunkt, for en lang læringsprosess.
For å finne dine 4% befinner seg, trenger du å vite nøyaktig hvor ditt ferdighetsnivå er på det nåværende tidspunkt. Dette er vanskelig for de med et “fastlåst-tankesett”.
Det er jo logisk, for dersom du gjennom et “vekst-tankesett”, tror du kan utvikle deg, da er du mer åpen for å måle dine nåværende evner, selv om disse skulle vise seg å være dårligere enn du ønsker. Og dersom du er lærevillig og åpen for å forbedre deg, da trenger du å være ærlig med deg selv, slik at du vet hvor du står.
Men dersom alt er enten “gode” eller “dårlige” nyheter, slik som det er med de som har et “fastlåst-tankesett”, da blir dine prestasjoner enten bedre enn forventet, eller du må bortforklare dem. Og før du vet ordet av det, så kjenner du deg ikke selv i det hele tatt. Dersom prestasjonene og resultatene er dårligere enn forventet, har de med et “fastlåst-tankesett”, en tendens til å bortforklare det som skjedde.
Et “vekst-tankesett” beveger oss i den andre retningen. Selvkjennskap har tendens til å bli bedre over tid. Å finne flyt blir nå mer en vane. Jobben din blir nå å finne denne flyten. Du må lære deg selv å kjenne for å komme i flytsonen. Og du må kjenne dine begrensninger
Dersom du ikke tror at mental-læring er mulig, da kan det være vanskelig å se på flytsonen, som noe du gjorde annerledes enn det du vanligvis gjør. At du nettopp hadde en “unaturlig” opplevelse (ut av deg selv-opplevelse). Og at det er mulig å gjenta det du nettopp gjorde, fordi du var jo så sinnsykt god.
Etter å ha opplevd flytsonen, vil mennesker med et “fastlåst-tankesett”, selv ta æren for den utrolige prestasjonen. Det er jo dette som er kjernen i deres selvbilde og selvtillit. “Dersom jeg kunne gjøre dette idag? Da må jeg jo være slik hele tiden.”
Men vi vet at flytsonen er en forbigående tilstand. Den kommer – og den forsvinner igjen like plutselig.
DEN MØRKE SIDEN VED FLYTSONEN
Flytsonen er uforutsigbar og altoppslukende, og den kan føles som meningen med livet. Nervekjemikaliene som er delaktige i denne tilstanden er blant de mest avhengighets-skapende stoffene som finnes på kloden. Og like kraftig er den psykologiske dragningen mot den.
Psykologer som har studert menneskelig motivasjon, har i den senere tid lært at våre vanligste overlevelses-behov blir møtt med kombinasjonen av:
SELVSTYRERETT – et brennende ønske om å styre sitt eget liv.
MESTRING – ønsket om å lære, utforske og å være kreativ.
FORMÅL – et ønske om å bety noe, om å bidra med noe ekstra til verden.
Disse tre: selvstyrerett, mestring og formål, er noen av de mest kraftfulle indre motiver som driver livene våre. Og alle disse er dypt involvert når flytsonen blir til. Å leke seg med flytsonen, handler litt om å rote seg bort i primær biologi. Avhengighetsskapende nervekjemiske stoff og mektig psykologi. Seriøst, hva kan gå galt? Alt eller ingenting, ser ut til å være flytsonens krav. Hvis du ikke er villig til å ofre noe, da kommer heller ikke flytsonen å besøker deg.
Har du noen gang sittet foran datamaskinen, klar til å skrive en artikkel, og så….. Ja, så kommer det ingenting fornuftig på skjermen?
Da var du mest sannsynlig i høy beta. Høy beta, er det motsatte av lav alpha. Høy beta, er stress, frykt, tvil og bekymring. Ja, rett og slett alt som er feil. Når du tenker i høy beta, kan du pådra deg alle mulige slags stressrelaterte sykdommer. Dette fordi at når du stresser, er kroppen din satt i alarmberedskap. og da settes andre nødvendige oppgaver på vent. Slik som for eksempel immunforsvaret.
For noen uker siden, kom eg over noe meget interessant. Jeg jobbet da med en bok om flytsonen, og kom over et stykke om hjernebølger.
Hjernebølger har for meg, og sikkert mange andre, vært noe helt uforståelige greier. Hadde jo hørt slikt som: «det er tanken som teller», og slike ting. Men det har ikke gitt meg noen mening. Jeg har ikke forstått det.
Men iallefall, i den boken presiserte de at du måtte være i en spesiell tanke-tilstand, for å potensielt kunne komme i flytsonen. For å være spesifikk, du måtte være i lav alpha-state.
Bildet er lånt fra pixabay.com
Hva er så alpha-state?
Alpha-state er den laveste tankefrekvensen du har, når du er ved bevissthet. I alpha-state, er du rolig, aksepterende, tilfreds og har lite tankevirksomhet. Du er glad, fornøyd og er avslappet i stilen.
Det som har vært typisk for meg, er å være rolig og fornøyd når jeg har hatt gode medspillere på laget. Men umotivert og irritert, når jeg har hatt dårligere spillere på laget. Dette har ført til stor variasjon i prestasjonene mine. (Her snakker vi om innebandy på hobbynivå. Absolutt ikke noe profesjonelle greier.)
Men en dag, faktisk den siste treningen, før alt ble lagt dødt, pga korona-situasjonen, kom jeg på det dårligste laget. (Det var forsåvidt min egen skyld, siden det var jeg selv som valgte lagene). Men siden jeg holdt på å jobbe med denne boken om flytsonen, gjorde jeg denne treningen om til et lite forskningsprosjekt. For å komme i flytsonen måtte utfordringen være stor, men ikke for stor. Og jeg måtte være i alpha-state når treningen begynte.
Jeg gjorde mitt beste. Senket tankene mine, ingen forventninger, fant de små gledene i livet (som at jeg fikk være i en gymsal de neste to timene.) Jeg var i en god stim. Og ganske riktig, jeg kom rett i flytsonen. Hadde en av mine beste treninger på lang tid, til tross for at vi møtte overmakten og tapte.
Men det er ikke poenget her. Poenget er at det viktigste du kan gjøre er å tenke riktig. Det er faktisk avgjørende hvilke tanker du har i hodet ditt. Ikke litt viktig. Det er super-viktig.
Faktisk er denne alpha-state tankesonen avgjørende for helsen din, for prestasjonene dine, for hvordan andre synes det er å være med deg og for hvor smart du er. (Ja, du leste riktig. Du er en smartere person, når du er i alpha-state.) Det vil sannsynligvis være den viktigste forandringen du gjør i livet ditt. Det å lære å tenke riktig. Å vite forskjellen på “høy beta” og “lav alpha”.
Tre fordeler med å være i alpha-state:
Du kan tenke deg syk. Og du kan tenke deg frisk. Alpha-state er tankebølgene for å tenke seg frisk. Høy beta er tankebølgene for å tenke seg syk. (Jeg har stort sett vært i høy beta i hele mitt liv, og har fått personlige erfaringer over hva dette kan gjøre med deg. Og jeg vet at det ikke bare er å forandre slike ting, som hvordan man tenker. Jeg må jobbe aktivt med dette, jeg også.)
Alpha-state er portalen til underbevisstheten. Det er i underbevisstheten at din, at din lagrede kunnskap ligger. Ditt indre bibliotek. Men det er bare i alpha-state at du har tilgangen til det. Det er også her kreativiteten har sitt utspring. Ofte kommer man opp med nye tanker og ideer når man står i dusjen, kjører bil, går på tur eller forsøker å sovne. Da går vi fra å være i bevisst beta-modus og ned til vår rolige og avslappede alpha-state. Og brått så begynner ting å skje inne i hodet vårt. Du begynner å bli kreativ. (For eks kom jeg opp med dette innlegget etter at jeg hadde lagt meg. Og da måtte jeg fram med mobilen og notere litt.) Det kan være at du har oppdaget det samme. At det er i nettopp denne tilstanden, du begynner å komme fram med ideer og blir kreativ.
Og selvsagt så ligger flytsonen og høy prestasjon i denne staten. Altså mellom lav alpha (bevisstheten) og høy theta (nett innenfor underbevisstheten).
Flytsonen er noe de fleste en eller gang har opplevd. Det er de gangene hvor absolutt alt fungerer. Men de fleste mener selv at de opplever dette alt for sjelden. Ville det ikke være fint å vite hva som skal til, for å oppleve den oftere? Men flytsonen, er ikke noe du kan garantere for. Men du kan tilrettelegge for at den skal oppstå oftere. Her er “oppskriften”, i følge boken: “Your Brain at Work”, av David Rock.
Ytre distraksjoner finner du overalt. Og i de senere år har datateknologien og internett kommet rullende over oss. Nå har vi smarttelefoner med e-mail, meldinger, Facebook, Instagram, Twitter, You-Tube og en haug med små mobilspill som sørger for at du får informasjon hver gang det skjer noe. Og det er ofte ikke så sjelden.
Dersom du sitter dypt konsentrert i en oppgave, og telefonen din biiper, da dras du ut av flytsonen på et blunk. Og forskning har vist at det tar ca 20 minutter med konsentrert arbeid å komme tilbake i den staten/modusen du var i, da du ble distrahert.
Hjernen vår er også hele tiden på jakt etter ting som foregår rundt deg. Og spesielt alt som er nytt og annerledes. Sannsynligvis er dette fordi vårt limbiske system har som oppgave å passe på at det ikke skjer deg noe. Når den ser/oppdager noe som potensielt kan være farlig, (og det er jo igrunn det aller meste), da drar den til seg kontrollen over deg, slik at du blir oppmerksom på hva som skjer rundt deg. Det vil også si at den tar deg ut av flytsonen.
Bildet lånt fra www.pixabay.com
FJERNE INDRE DISTRAKSJONER
Denne blir ofte kalt “Den store og ukontrollerende elefanten”. Og dette er jo nettopp fordi den er så vanskelig å kontrollere. Det dukker opp tanker hele tiden, og da kan det være vanskelig å konsentrere seg. Sinnet vårt liker å vandre, og nervesystemet vårt jobber med å lage nye koblinger mellom “nerve-nettverkene” dine hele tiden. Dersom du hadde sett hjernen din fra en elektromagnetisk scanner mens du hviler, ville du sett at selv da lyser hjernen vår opp som et bilde av jordkloden om natten. Det er alltid mye aktivitet i hjernen, selv når du sover.
En studie har funnet ut av vi holder på en tanke i ca 10 sekunder, før vi skifter over til noe annet. Skal du komme i flytsonen, er det viktig at du lar tanker som bare dukker opp, komme og gå, uten at du henger deg på. De fleste tanker kommer til deg helt ut av det blå, men de forsvinner like raskt som de kom. Dette har med at hjernen vår vandrer, når du ikke bevisst tenker på noe.
Bortfall av intensjon vil svekke din prestasjon. Uansett hva du holder på med, bør du alltid ha et overordnet mål med oppgaven din. Sørg for at denne ligger til bunn, når du starter oppgaven, slik at det underbevisste er klar over hva som er det beste utfallet du ønsker deg.
Bildet lånt fra www.pixabay.com
HØYT NIVÅ AV ADRENALIN
Når du er redd, er du ekstra oppmerksom. Da er hjernen din i alarmberedskap.
Adrenalin er et viktig kjemikalie, om du ønsker å slå på systemet i hjernen din. Du trenger en påskrudd hjerne, dersom du skal utføre oppgaven din med kvalitet. Det som skjer når din hjerne er avskrudd, er at du mangler motivasjon til å gjøre oppgaven. Hjernen din er nødt til å ha et behov å dekke, før den gir deg motivasjon til å jobbe med oppgaven. Har du ingen “livs-viktige” behov du må dekke, er ikke hjernen din interessert i å hjelpe deg til å gjøre den heller.
Det å tenke: “Det hadde vært fint å vaske bilen idag.” Da kan du bare glemme det. Du vi istedet se tre nye episoder av favorittserien din. Og det er ikke fordi det er noe i veien med deg. Men du har ingen trengende behov du måtte dekke. Hjernen er skapt for å dekke behov, ikke for å hjelpe deg å lykkes. Du må selv skape dine egne personlige behov. Det er dette du har fått en supersmart hjerne for. Og du må begynne å bruke den.
Ved å se for seg skremmende tenkte opplevelser, øker du din årvåkenhet, og samtidig ditt adrenalin-nivå. Dette er den beste måten å vekke opp hjernen, slik at den skrur seg på. Du trenger et behov, og dette kan skapes ved at du skremmer den med fantasi-scenarioer om hvor fælt livet ditt kan komme til å bli, dersom du ikke gjør noe med saken NÅ. “Dersom jeg ikke tar den joggeturen idag, vil jeg se ut som en forfallen gubbe, og ingen jenter vil bry seg om meg.” Hjernen vår er utrolig sensitiv for alt som har med å tape status, og spesielt når det gjelder det motsatte kjønn. Når du merker at du føler noe, i forhold til noe, da er hjernen din blitt aktivert.
HØYT NIVÅ AV DOPAMIN
Dette er interessens kjemikalie.
Nye og uventede ting, vekker opp dopaminen din. For eksempel er barn svært interessert i nye leker og gjenstander, fordi dette gir et ekstra dopamin-boost i hjernen deres. Det blir både spennende, gøy og interessant. Men ikke lenge etter, er de nye lekene deres kastet i kassen med alle de andre gamle og uinteressante plast-dingsene. Dette er fordi at “gamle” gjenstander gir dem ingen dopamin. Det vil si, de mister interessen for dem.
Repetisjon er ofte kjedelig av samme grunn. Ny kunnskap og nye ting, gir deg dopamin og vekker ekstra interesse. Men når noe ikke er ny informasjon lenger, vil ikke hjernen gi deg dopamin, og den ekstra spenningen og interessen du hadde forrige gang du leste noe, er helt borte denne gangen. Og det er blitt kjedelig stoff istedenfor, som så mye annet. Hver gang du repeterer noe, krever det mer innsats og viljestyrke fra din side. Men dessverre, skal du lese, slik at du husker og lærer noe, er repetisjon helt nødvendig. Du glemmer nesten 90% av alt du leser, fra en dag til den neste. Men ved å repetere stoffet dagen etter, redder du inn igjen kunnskapen.
Om du forventer å lykkes med noe, og ser fram til en belønning, skapes det dopamin i hjernen din. Du blir da mer giret og motivert til å utføre oppgaven. Men om du derimot forventer motgang og problemer, reduserer du din mengde dopamin i hjernen. Det er derfor svært viktig at du tar kontroll over tankene og forventningene dine, når du setter i gang med noe. Ikke la tilfeldigheter ødelegge et godt resultat.
KORT FORTALT:
Du må stenge ute alt som distraherer deg fra utsiden.
Du må blokkere, ikke bry deg om, tanker som dukker opp på innsiden.
Du må få opp adrenalin-nivået. Dette gjør at du blir oppmerksom og våken.
Du må få opp dopamin-nivået. Dette er din interesse for det du holder på med.
De fleste har slitt med selvtillit, og opplevd tider hvor ting ikke fungerer. Dersom dette pågår over litt tid, konkluderer de med at de er dårlige. Og da blir ofte problemet at de prøver å unngå situasjoner hvor de kan bli involvert i spillet.
Men på samme måte som at man kan miste selvtillit, er det også noe som heter flytsonen. Og de fleste har sannsynligvis opplevd dette også. At absolutt alt går deres vei. Og det merkelige her er at de gangene når alt fungerer, da har du en følelse og et håp om at ballen alltid havner hos deg.
Altså her er greien:
Når du sliter med selvtillit, og ingenting fungerer, da ønsker å unngå ballen.
Men når alt fungerer, og du er i flytsonen, da rope du etter den, og du vet at dersom ballen havner hos deg, er det bra for laget.
Så det er ikke du som er blitt god eller dårlig. Det handler om tanker og tankegang.
Når en spiller har vært dårlig over lenger tid, har folk (også spilleren selv) en tendens til å konkludere med at han/hun er dårlig. Og motsatt når du har vært god over lenger tid, har andre (også spilleren selv) en tendens til å mene at han/hun er god.
Jeg mener at har du noen gang vært god på bane før, da er du en god spiller. Det er ikke de dårlige periodene som skal styre karrieren din, men de gode.
Her er noe du kan prøve på:
Hver gang du skal til å motta ballen, om det er en vanlig pasning, en corner eller et innkast, så skal du stille deg selv følgende spørsmål: “På en skala fra 1 til 10, hvor mye ønsker jeg å få ballen?”
Dersom svaret ditt er mindre enn 9 eller 10, er det ikke du som er dårlig, men du har for dårlig selvtillit. Du spiller bare godt når du virkelig tror på deg selv.
Dette spørsmålet skal du stille deg selv, HELE TIDEN – ALLTID!
«På en skala fra 1 til 10, hvor mye ønsker jeg å få ballen?»
Og så kan du etter hver trening eller kamp måle deg selv, ikke etter hvordan du spilte, men etter hvordan du følte deg på banen, fra minutt til minutt.
Dette er en kortversjon av hva flytsonen er, og hvordan du kommer i den. Jeg har skrevet en lignende artikkel tidligere. Men dette er en viktig egenskap å kunne. Den vil forandre livet ditt. Mestrer du konseptet, da vet du det allerede. Da er du ofte i flytsonen. Hvis du ikke mestrer den, kan dette bli gjennombruddet ditt…
KORTVERSJON:
Du har tre deler i hjernen din som må samarbeide:
– “Tankene” – dine bevisste tanker.
– “Intuisjonen” – dette er delen av hjernen som styrer bevegelsene dine.
– “Kritikeren/Observatøren” – Dette er dine “ubevisste” tanker. Disse styrer du ikke direkte selv. Men du kan likevel lede dem i en bestemt retning.
LITT MER DETALJERT: TANKENE: – Dette er den delen av hjernen din som du direkte styrer selv. Du legger planer for hva du skal gjøre, og hvordan du ønsker at handlingene dine skal utføres. Med tankene bestemmer du hva du skal gjøre.
INTUISJONEN: – Dette er den delen av hjernen din som styrer deg. Det er den som styrer dine armer og bein. Det er for eks den som gjør at du kan treffe nøkkelhullet og låse opp døren din på første forsøk. Og det er den som gjør at du treffer med gaffelen og skjeen i munnen. (Du pleier vel ikke å tenke hver gang du skal putte en gaffel i munnen.)
KRITIKEREN OG OBSERVTØREN: – Disse to er en og samme del av hjernen din. Både “din indre kritiker”, “dømmende tanker” og “delen som observerer” hva som skjer rundt deg er den samme.
Det som skjer er at når du begynner å kritisere og bedømme deg selv eller andre, er at denne delen av hjernen er opptatt med fortiden eller framtiden. Den vurderer og kritiserer det du akkurat gjorde, eller passer på å kritisere og tvile på det du skal til å gjøre. Men den kan også kritisere og tvile på dine evner – at den forteller deg at du ikke er god nok.
Men dette gjør ikke observatøren. Den lever i nåtiden. Den er tilstede i øyeblikket. Når du er i nåtiden kan du ikke tvile eller kritisere deg selv, fordi tankene dine er for opptatt med det du holder på med, eller hva som skjer rundt deg. Når du observerer kan du ikke frykte nederlag, være nervøs for å feile eller kritisere.
Så enten er du i “kritikk-modus” eller så er du i “observatør-modus”. Du kan ikke være i begge deler samtidig.
ENKEL FORKLARING:
Vit at når du er i “kritikk-modus” eller når du er dømmende mot deg selv eller andre, er du borte fra flytsonen.
Når du er i “observatør-modus”, er du nærheten av flytsonen. (Du kan ikke tvinge flytsonen til deg. Du kan bare legge til rette for den, slik at den finner deg. Den kommer bare når du er klar for den. Når alt ligger til rette for den.)
Flytsonen er mangel på krangel i ditt indre. Det er derfor du ofte opplever den når du har selvtillit, fordi da vil du tro på det du holder på med. Du vil ikke blande deg inn i selve handlingene dine. Du tenker på noe, og tror at du klarer det. Og så lar du den delen av deg som styrer bevegelsene dine, ta seg av selve handlingen. Ikke kommer du med tvil, kritikk eller frykt for å gjøre feil heller. Du stoler rett og slett mer på deg selv, og derfor fungerer det du holder på med.
I motsatt fall, når ting starter å gå i mot deg, da begynner du å “blande” sammen disse delene. Du prøver å overstyre “intuisjonen” din, slik at du selv skal overta styringen av bevegelsene dine. “Jeg må sørge for at denne treffer.”, tenker du. Og derfor begynner du å rote det til oppe i hodet ditt. Samtidig begynner du å bedømme og kritisere deg selv. Du begynner å tvile på evnene dine. Tvile på at du lykkes med ting. Du kan tenke deg dette som en krangel inne i hodet ditt.
OPPSUMMERT:
Når du holder “TANKENE”, “INTUISJONEN” (det som styrer deg) og “OBSERVATØREN/KRITIKEREN” skilt fra hverandre, slik at disse får gjøre sin del av jobben, uten å bli forstyrret. Vil du merke en ro, som kan føre deg til flytsonen.
Når du istedenfor begynner å blande sammen disse områdene, slik at tankene dine begynner å rote seg opp i prestasjonene dine og du begynner å tenke på bestemte utfall. Eller “din indre Kritiker” begynner å tvile på deg og skape frykt, da ødelegger du for “Intuisjonen” din, og den begynner å feile. Du kommer i “STREV”, ikke “FLYT”.
Flytsonen kommer som regel av at du gjør noe riktig. Du føler at du er i støtet. Jeg vil i dette innlegget prøve å forklare hva som ligger bak flytsonen – og hvordan du legger brikkene sammen, slik at du plutselig begynner å få ting til å gå din vei. Her er greien:
I hjernen vår har vi tre forskjellige deler som alle må jobbe og samarbeide for at du skal finne flyten. Dette er “ditt tenkende sinn”, “ditt intuitive sinn” og “ditt kritiske sinn (den vi alle kjenner som vår kritiske indre stemme.)”. Jeg vil forsøke å forklare hver enkelt av dem, slik at de er enkle å forstå.
DITT TENKENDE SINN
Tankene våre bør brukes til å planlegge og finne ut hva som er det beste å gjøre i situasjonen vi befinner oss i. Vi tenker gjennom hvilke muligheter vi har, hvilke metoder det er best å bruke i akkurat denne situasjonen.
På en fotballbane eller i annen ball-aktivitet, er jobben din å finne ut hva du skal gjøre med ballen når du har den. Hvor du skal løpe, hvem du skal sentre til. Om du skal drible eller gi ballen videre til noen på laget ditt. Hva bør jeg gjøre for å maksimere resultatet mitt? Hvilke muligheter har jeg, og hvilke mulighet er den beste? Hva velger jeg å gjøre i denne situasjonen? For dine tanker er det bare hva som skjer rundt deg akkurat nå, som teller. Noe annet eksisterer ikke.
DITT INTIUTIVE SINN
Du kan aldri ha en intuisjon i fortid eller framtid. Intuisjon er din følelse for noe akkurat nå. I hjernen vår finnes det noe som heter “muskel-minne”. På samme måte som hjernen din lagrer teoretisk kunnskap, har hjernen vår en del som har til oppgave å lagre muskel-erfaringer du har fra tidligere. Det er derfor noe kan være vanskelig i starten, men blir lettere etter hvert.
Du har null peiling i starten, men får en følelse for hvordan du gjør og utfører noe etter hvert. Når du praktiserer teknikk, blir alle erfaringer og muskelbevegelsene dine lagret i muskelminnet for framtidig bruk. Hjernen din husker hvordan du tar ned en ball og legger den død, den husker hvordan du prikker inn et frispark eller en corner på hodet til en medspiller. Den husker hvilke muskler som skal strammes og hvilke som skal slakkes. Til sammen utgjør dette din spesielle teknikk.
Du har for eksempel lagret inn din spesielle finte i muskelminnet. Det er derfor denne sitter som spikret når du trenger den. Men før du lærte den var det nesten umulig å utføre den. Nå er den helt automatisk.
Men dersom du begynner å blande deg opp i oppgavene til “ditt intuitive sinn”, og prøver å overstyre jobben dens med tanker som: “Nå må jeg sørge for at jeg treffer medspilleren min.” eller “Jeg må være ekstra forsiktig, slik at jeg ikke sentrer for hardt.” Da roter du til for din intuisjon.
(Du skal aldri gjøre noe ekstra.) Bevegelsene dine blir da klumsete og du får da ofte brå og upassende bevegelser. Du kan aldri utføre oppgavene med samme flyt som intuisjonen din. Du kan fokusere på å skyte hardere eller mer forsiktig, eller mer til høyre eller venstre, men ikke styre hvordan handlingene utføres. Du får ikke samme flyt med tankene dine som med intuisjonen din. Tankene dine styrer med cirka mål. Intuisjonen har mer flyt i bevegelsene og den er meget nøyaktig.
Vi må planlegge hva vi skal gjøre med “vårt tenkende sinn”. Men overlate utførelsen til “vårt intiutive sinn”.
DITT KRITISKE SINN
Til slutt har vi “ditt kritiske sinn”. Den sørger for å gi tilbakemeldinger og observasjoner til hjernen din, slik at “ditt tenkende sinn” kan legge en ny plan basert på om den forrige planen lykkes eller mislykkes. Før igjen “den intiutive delen”, sørger for at kroppen gjør det den skal.
Men den kritiske lille hjernen vår, er ofte vår verste fiende. Et vanligere ord for å beskrive denne er “vår kritiske indre stemme”. Når denne begynner å bedømme oss, og fortelle deg hva den tror og mener om deg og aktiviteten du holder på med, begynner den å legge til følelser, som du ofte blir preget av. Vi skal ikke ha noen følelser knyttet til aktiviteten vi holder på med. Ikke la denne indre kritikeren få lov til å komme med bedømmelser, verken om deg eller noen andre involverte personer.
Jobben din er å få “ditt kritiske sinn” til å bli opptatt med å observere, istedenfor kommentere hva som skjer i og rundt deg.
Målet er å tro at alt er mulig. Du kan mer enn du tror når din kritiske lille stemme, ikke blander seg inn i hva du holder på med. Ofte setter den spørsmål med alt du gjør. Disse spørsmålene skaper uro, frykt, usikkerhet, tvil og mistillit, og dette ødelegger for deg. Det skaper negative tanker som videre fører til negative følelser som igjen fører til negative resultater.
Når “ditt tenkende sinn” har kommet med en plan, er målet å la “ditt inuitive sinn” få lov utføre handlingen, uten å tvile eller bedømme hva som skjer. Bare la det skje. Du vil bli overrasket over hva som faktisk er mulig for deg. “Er jeg virkelig så god?” er tanker du vil oppleve å få. “Er dette virkelig noe jeg kan? Det visste jeg ikke. Det er jo en lek.”
Nå merket du kanskje at “din lille kritiker” begynner å snakke deg ned igjen. “Ja, men ikke jeg. Dette fungerer nok ikke for meg. Kanskje denne teknikken fungerer for andre, men ikke for meg.”
KORT FORTALT:
Flytsonen kommer først når du tillater at ting skjer uten at du kommer inn og forstyrrer. Det er nemlig det du gjør når du tenker at du må ta kontrollen og fikse opp. Du fikser ikke opp, du ødelegger rytmen og flyten som du kunne fått om du holdt deg til å gjøre bare DIN jobb. For “DEG” – “ditt tenkende sinn” – bør det være likegyldig om du spiller godt eller dårlig. Fordi det er ikke du som skal prestere. Det skal “ditt intiutive sinn” gjøre, og den jobber best når den får fred og arbeidsro.
Grunnen til at vi så sjelden opplever flytsonen, er fordi vi alltid føler for å blande oss inn i handlingen selv. “Jeg skal bare passe på at jeg treffer. Så jeg styrer den litt ekstra med tankene mine.” Kjenner du igjen slike tanker? Disse er grunne til at du ikke presterer ditt beste.
Gi opp kontroll, dersom du ønsker bedre kontroll.
La det intuitive få styre handlingene dine, og stol på at du ut i fra den får det beste resultatet. Dine tanker vil ikke gjøre ting bedre. Og heller ikke ved at du lar “ditt kritiske sinn”, komme å dømme hva du gjør og hvordan du gjør noe. Det er den intuitive delen av deg som er eksperten på å styre oss. Din jobb er å sørge for at den får gode arbeidsvilkår. Det gjør du best ved at du lager gode, realistiske og enkle planer, som den kan styre ut ifra. Så gir du i oppgave til “ditt kritiske sinn”, å observere hva som skjer. Ikke la den komme med sine kritiske bedømmelser om deg.
Når vi ønsker å overstyre, blir det som om en restaurant-sjef gir beskjed til kokkene sine om at de ikke må søle suppe ut over hele gulvet. Tror du det hadde slått positivt an på kjøkkenet? Hvis ikke, hvorfor gjør du dette selv overfor intuisjonen din?
For noen dager siden kom jeg over en svært tankevekkende problemstilling. Dette ble sittende i fast i tankene mine. Lever jeg i en tilstand av “flyt” eller strever jeg meg gjennom dagen? Jeg ble selvsagt svar skyldig. Jeg lever nok for tiden mest i tilstanden “STREV”. Hva med deg?
STREV: Du strever og kaver gjennom hverdagen. Stress er nok et godt betegnende ord for tilstanden. Og tiden vi lever i og omgivelsene rundt oss gjør det ikke enklere. Alt er blitt multinasjonalt, og derfor konkurrerer vi plutselig med alle andre i hele verden. Arbeidsgiveren krever mer inntekt og større kvantum produsert. Går det an å unngå å føle seg stresset?
Personlige forhold innenfor denne tilstanden er at du blir så opptatt av deg selv og ditt, at du ikke får med deg virkeligheten rundt deg. Du leter etter problemer, og med det samme en hindring viser seg, øker stresset. Alt fra: “Kan ikke den bilen kjøre litt raskere? Jeg kommer for sent igjen.” til “Uff, enda en dårlig ordre.” (Slik er det i alle fall for meg. Jeg jobber på et lager, og blir stresset av ordrer med få kartonger og trucker som står i veien.)
Andre typiske kjennetegn ved “strev” er at du føler deg trett, sliten og lei. Du er redd for å gjøre feil eller å ta gale beslutninger. Generelt bekymret for framtiden, eller hva andre måtte tenke, mene og si om deg. Du tenker mye på ting som har skjedd, framtiden eller har negative tanker om dine evner/utseende osv.
FLYT: Du lever i øyeblikket. Du har ingen problemer med å stoppe opp og finne positive ting å glede deg over. Du blir lett revet med i oppgaver du holder på med. Tiden bare flyr avgårde. Du tenker at så lenge du gjør ditt beste, så er det godt nok. Tankene dine går til aktiviteten du holder på med, og ikke til resultatet du ønsker å oppnå. Du er helt og fullt tilstede. Derfor ser du hendelser og muligheter som andre mennesker ikke får med seg.
Personlig er du ikke bekymret for framtiden, verken økonomisk eller mellommenneskelig. Du vet at dersom noe skjer, så har all tidligere erfaring vist at du er fullt ut i stand til å løse problemene du møter på. Mister du jobben, så finnes det utallige andre muligheter der ute. Og dersom helsen svikter, så har vi verdens beste velferdsordninger. Så bekymring for noe som sannsynligvis ikke skjer, det ser du ingen poeng med.
Andre typiske kjennetegn er at du opplever å ha mye energi, finner lett gleder i livet, alltid optimistisk. Der andre stresser, har du roen. Du observerer verden rundt deg, og leter etter løsninger og muligheter. Du mangler ingenting. Det er nok å bare være deg. Du kommer lett i dialog med andre mennesker og opplever nærhet til dem rundt deg. Spøk og latter sitter løst. Alt bare flyter, du aner ikke hvorfor. “Jeg har sikkert bare flaks.”, tenker du.
Mange tenker at dette er på grunn av at noen har vært heldige i livet, og at verden er urettferdig. At noen får alt opp i hendene, mens andre må jobbe skjorten av seg. Men det er ikke min erfaring, og mine tanker. Dette er to helt forskjellige tilstander vi kan velge å leve i. Uansett hvordan livet ditt ser ut i dag, kan du velge å fokusere på det som skjer deg akkurat her og nå, og lete etter ting som gleder deg. Å la problemene ligge, helt til de blir konkrete oppgaver som må gjøres her og nå. Da slipper du å tenke unødvendig på dem.
Men det er mye lettere og mer logisk å leve i en tilstand av “strev” enn av “flyt”. Det er fordi hjernen vår er bygget opp slik at den til stadighet minner oss om negative områder i livet vårt. Og den er utrolig flik til å sammenligne oss med andres sterke sider, slik at vi hele tiden bedømmer oss som mindre vellykkede. Men dette er tanker du ikke trenger å ta seriøst. Tanker som kommer til deg, er stort sett ikke annet enn meningsløse ord uten betydning. De trenger i alle fall ikke å ha noen betydning, dersom du selv ikke gir dem noen.
Begge disse tilstandene har med komfort eller diskomfort å gjøre. Når du opplever at livet føles komfortabel, da kommer du også letter i flyt. Når noe føles ukomfortabelt, havner du lettere i “strev”. Så dersom du merker at du strever og kaver, stopp opp og kjenn etter hva det er som føles ukomfortabelt? Og tenk gjennom om det er noe du kan gjøre for å endre på det?
Stopp opp noen ganger om dagen og still deg følgende spørsmål: “Er jeg i flyt nå? Hvis ikke, hvorfor ikke? Og hva må i så fall endres for at jeg skal komme i flyt? Hva er det som hindrer meg?”
Jeg ønsker å skrive en liten artikkel om et emne som jeg tror at nesten alle ønsker å mestre. Nemlig hvordan komme i flytsonen. Flytsonen er ikke å bli bedre enn alle andre, men å bli den beste utgaven av seg selv. Å selv kunne provosere fram flytsonen – vil gi deg store fordeler for resten av livet. Håper du liker artikkelen.
Forventninger skaper spenning i kroppen. Du ønsker ikke å være forknytt og stresset før du skal utføre en aktivitet. Målet er full ro og balanse i både kropp og tanker. Forventninger har en tendens til å ødelegge for deg. Dersom du har høye forventninger til aktiviteten, er det lett å bli skuffet over den virkeligheten du møter på. Om du har negative forventninger har dette en tendens til å skape uro og frykt i dine tanker.
Det kan kreve innsats fra din side å fjerne dine forventninger, slik at balanse og roen finner deg. Men det er verdt innsatsen, fordi dette er første nøkkel til flyt i livet ditt. Bare aksepter at du snart skal utføre en aktivitet, en kamp eller et stevne, men ikke la dette påvirke dine tanker eller forventninger.
Når du ikke har noen forventninger, blir du ikke skuffet og du får heller ikke prestasjonsangst. Enkelte idrettsutøvere er helt avslappet og ser nesten likegyldige ut før start. Dette er ofte et tegn på at de er klare, disse vil ofte prestere. De beste idrettsutøverne er meget gode på å slå seg av, før de skal på. Når du gjør deg liten og ubetydelige før noe skjer, er dette ofte et tegn på at du er stor når hendelsen er over.
LEV I ØYEBLIKKET
En av de viktigste egenskapene du trenger for å komme i flyt i livet, er egenskapen å leve i øyeblikket. Dette er når du er istand til, når som helst å koble ut hverdagens stress og mas, for bare å nyte det som er rundt deg. Å kunne glede seg over en god varm kopp kaffi, te eller kakao. Å kunne koble ut stress og frykt for en stakket stund, bare for å se deg om i rommet du sitter i, eller naturen du har rundt deg – og betrakte de små detaljene du sjelden legger merke til. Er det ikke vakkert?
Dette er en evne du kan bruke i timene før du skal ut i en aktivitet, som ellers ville skapt anspenthet eller gjort deg stresset. Kan også være nyttig å mestre, når du skal ut på reise, og kjenner på nerver eller prestasjonsangst kommer snikende. Å finne glede i øyeblikket er en av de mest lønnsomme egenskapene du kan lære deg, og det finnes neste ingen begrensninger for hvor og hvordan du bruker denne fordelen. Mestrer du dette, vil du alltid finne glede i livet, uansett hva som skjer deg.
VÆR TAKKNEMLIG OG GLAD
Takknemlighet er en av det mest avstressende aktiviteter som finnes. Du kan ikke være negativ, sint, nærvøs eller stresset når du er takknemlig. Takknemlighet er å være fornøyd og glad over det du har fått i livet. Du slutter å lete etter mangler og irritasjonsmomenter – når du er takknemlig er du glad for det du har. Gode venner, nok penger, jabb, skoleplass, tak over hodet, god helse, norsk statsborgerskap osv. Det er nesten ubegrenset med ting du kan være takknemlig over. Det er bare for deg å være litt kreativ. For tenk hvilken rikdom du egentlig besitter? Gode veiforbindelser, godt kollektivtilbud, lese og skrive ferdigheter, gode helsetilbud, frihet til å mene hva du vil osv. Takknemlighet gjør at du fokuserer på det positive, noe som er viktig for at du skal kunne komme i flytsonen.
Glede er takknemlighetens søster. Å smile og å være glad på kommando er en nesten ubetalelig egenskap. Du kommer i en helt annen modus, enn når du er naturlig sint og irritert. Du var sannsynligvis unaturlig glad de gangene du var i flytsonen. Du smilte og var liksom i støtet. Kanskje ble du glad, da du lyktes med nesten alt du prøvde på.
Flere av de aller beste, er kjent for å smile mye. Tenker for eksempel på Ronaldinho. Han smilte og lo, mens han lekte med sine konkurrenter. Han var nesten ustoppelig. Egenskapen å smile, er noe du selv kan bestemme deg for å gjøre i det daglige. Og jeg kan love deg at du vil merke at det lønner seg. Første gang jeg bestemte meg for unaturlig å smile og være glad i en hel uke, opplevde jeg masse positive opplevelser. Den uken satte jeg blant annet ny pers i bowling. Det lønner seg å smile, dersom du vil oppnå gode resultater.
“Det er bedre med et unaturlig smil – enn naturlig surhet.”
RESULTAT-FOKUS eller PROSESS-FOKUS? Hvilket har du?
“Resultat-fokus” og “prosess-fokus” er to helt forskjellige tankeretninger. Det vanligste og mest logiske er nok den første – nemlig “prestasjons/resultat-fokus”. Da er fokuset og tankene dine på å prestere her og nå. “Jeg må spille godt i dag, ellers mister jeg plassen på laget.”, “Dersom jeg gjør en feil, da taper vi kampen.”, og så videre. Du er ute etter et resultat her og nå. Du må prestere.
Den andre tankegangen er “prosess-fokus” (eller utviklings-fokus). Her er ikke fokuset på resultat, men på å gjøre sitt beste, ut ifra forutsetningene du selv har. Du kan oppleve å være glad og fornøyd selv om du taper, fordi du gjorde så godt du kunne, og dessuten så er det viktigste at du lærer, og at du utvikler deg til å bli en bedre spiller for framtiden. Hvordan du gjør det akkurat i dag er ikke så viktig.
Du er ikke avhengig av å prestere i dag, fordi du kan lære av dine feil, og fordi du hele tiden er ute etter å forstå spillet bedre. Så en vakker dag, vil du få din belønning – tenker du i vertfall. Din tid er ennå ikke kommet, så du er ikke redd for å prøve og feile. Å feile er jo den beste måten å lære på.
Ofte vil du oppleve at stress og frykt forsvinner når du har prosess-fokus, fordi du slipper deg løs og er ikke redd for konsekvenser. Du bare nyter å leve i øyeblikket, og dessuten er du mer tilstede i virkeligheten, slik at du får med deg små detaljer, og du ser løsninger som du ikke er i stand til når du er stresset og nervøs.
BLI FRYKTLØS
Å være fryktløs, er at du ikke eier frykt i dine tanker. Frykt kommer når du i tankene dine, stresser etter å prestere, vinne, eller sammenligner deg med andre. Når du har frykt i dine tanker er det akkurat som at du ikke er skikkelig tilstede. Du er ikke inne i aktiviteten, men står liksom å ser på utenifra. Du er ikke skikkelig på. Men du prøver så godt du kan. Du vil virkelig spille bra, men får det liksom ikke helt til. Ofte merker du at det kladder litt imot deg. Pasninger og skudd blir bare nesten, de når ikke helt fram, du er redd for å gjøre feil. Ofte tenker du: “Det er ikke min dag i dag.”, “Jeg har ikke dagen.” Dette er å ha frykt i dine tanker. Det motsatte av å være fryktløs.
Når du er fryktløs, er følelsene og dine dømmende tanker borte. Du vil oppleve å være tilstede i aktiviteten du holder på med. Du er istand til å fokusere på detaljene i aktiviteten. Det vil si at du er mer istand til å se og oppfatte virkeligheten slik den er. For eksempel vil dette gi deg et lite fortrinn i hver eneste situasjon du er innblandet i. Ofte lykkes du til og med, med detaljer du ikke har prøvd på før. Da er du fryktløs. Du er ikke redd for å prøve på vanskelige ting heller, fordi du tror du får det til.
Når du er frykløs, vil du nesten alltid spille bra – uansett aktivitet. Dette er fordi du ikke har tanker og følelser som opptar fokuset ditt. Du har lettere for å konsentrere deg om de små detaljer. Det er akkurat som at du ligger et lite tidel sekund foran alle andre. Du er liksom skrudd på.
TRO
Du må tro på suksess, tro på det du driver med, tro at det er mulig, tro på comeback dersom nødvendig og tro at du scorer. Når du har laget deg en god plan, og tror på den – da lykkes du. Har du en konkret og gjennomtenkt plan, da oppfatter underbevisstheten denne planen gjennom tankene dine. (Tanker er kommunikasjonsformen mellom ditt “bevisste deg” og din “underbevissthet” – dere to kommuniserer via tanker.) Så dersom du med full overbevisning og tro, forteller underbevisstheten din at du kommer til å lykkes, da vil underbevisstheten din gjøre akkurat som du befaler. Du opplever at planen din lykkes.
Men om du sender tvil om planen din vil lykkes til underbevisstheten, da sørger underbevisstheten din for at dine befalinger blir fulgt – og du mislykkes. Men husk: Det var du selv som bad underbevisstheten din om å mislykkes, fordi du tviler på deg selv, det var ingen uflaks eller tilfeldigheter. Underbevisstheten kan ikke styre noe selv, den må utføre det du ber den om. Du befaler den gjennom din TVIL eller din TRO.
Tro på det du driver med, og du lykkes. Tvil på deg selv, og du mislykkes. Flaks og Uflaks er det du som styrer selv – ikke skyld på andre. Du har uflaks fordi du er vant til å oppleve nederlag. Når du er i motgang – da vil du alltid ha uflaks fordi du tviler på suksess.
RESTART – “SLETT ALLE MINNER”
Ofte er vårt største hinder oss selv og våre tidligere erfaringer. “Jeg får det ikke til.”, “Jeg er ikke bedre.”, Han/Hun er bedre enn meg.”. Sier hvem? Dine underbevisste tanker og tidligere erfaringer, forteller deg dette. Det er vår tvil og manglende tillit til oss selv som er vår aller verste motstander, ikke de vi konkurrerer mot. Slett alt du tidligere har gjort – og start på nytt, med blanke ark og tro på deg selv. Du klarer det du virkelig vil. Kunnskap og tro er nøkkelen til suksess.
Hadde det ikke vært fantastisk å inneha kunnskap og ferdigheter, som gjorde at du kunne gå inn i din egen boble når du selv ønsket det? Slik at du kunne prestere på ditt beste når du selv ønsket det? Det som gjør at vi ikke klarer å prestere på vårt toppnivå når vi ønsker det, er at vi har tanker og støy i hodet vårt som skaper negative tanker og kaos i situasjoner hvor vi egentlig hadde trengt å oppleve fred, stillhet og harmoni. Finnes det noen teknikker som kan hjelpe oss å ta tilbake kontrollen i stressede situasjoner?
Grunnen for at du føler at du mister kontrollen, er et konsept som heter «resultat-fokus» vs «prosess-fokus». Dette er to måter å tenke på, som er avgjørende for hvordan vi føler at prestasjonene våre går.
Når du er «resultat-fokusert», da vil du i hovedsak være framtidstenkende. Det vil si at du ser på prosessen som fører deg fram til målet, som kjedelig og et slitsomt strev, men som du dessverre må gjennom, for å komme deg til målet. Du vil ha et tenkt sluttprodukt eller sluttresultat i tankene dine, som du virkelig ønsker å komme til, og til en hver tid du ikke er ved målet, vil føles som uønsket og kjedelig tid. Og samtidig vil enhver ting du gjør, som kan ødelegge at du når målet ditt, skape et press og en frykt for at du skal feile. Når du er resultat-fokusert, ønsker du å komme deg til målet. Da er det målet som er det viktigste. Det er da du blir lykkelig – tror du i alle fall. Slik som skolene pr i dag har karakter-fokus. Det viktigste er ikke å lære noe, men å få gode karakterer.
Når du er prosess-fokusert, da vil du i hovedsak være mer tilstede i det du gjør. Du blir bevisst hva som skjer rundt deg, og du lever i øyeblikket. Når du tenker at prosessen er viktigere enn selve målet, da forsvinner redselen for å feile. Fordi at dersom du gjør så godt du kan, i din nåværende situasjon, og du feiler, da vet du at du i alle fall gjorde ditt beste. Så lenge du er helt og fullt tilstede, kan du være i stand til å finne ut av ting til neste gang. Når du er fokusert på at livet ditt er en prosess, og ikke et konkret mål, da er du jo egentlig i en evigvarende utviklingsprosess, slik at du mister redselen for å måtte prestere. Du er jo ikke ferdig utviklet og du er alltid under opplæring og blir hele tiden en bedre utøver. De som er «resultat-fokusert» vil se på det å ikke nå målene sine som en katastrofe, og har en tendens til ofte å bli skuffet. De som tenker prosess framfor resultat, vil være mer oppmerksom på det de gjør, fordi de vil ikke merke det presset og frykten som de “resultat-fokuserte” merker, og de vet at så lenge de gjør så godt de kan akkurat i dag, så kan de gå med hevet hode selv om de ikke oppnådde det aller beste resultatet. De vet også at så lenge de holder alle forstyrrende tanker og elementer ute av hodet sitt, da vil de være i best mulig stand til å gjøre jobben sin på et høyeste mulig nivå. Og er ikke det godt nok, ja da har de i alle fall gjort det de kunne. Neste gang skal de være bedre forberedt, fordi de da vil ha flere treningstimer bak seg og mer erfaring.
GÅ INN I DIN EGEN BOBLE
Når det bare er deg og arbeidsoppgaven din som eksisterer. Da vil du føle at du har kontroll. Da er det stillheten som dominerer inne i hodet ditt. Ingen tanker, ingen følelser, ingen frykt, ingen forventning, ingenting rundt deg som gjør deg nervøs. Ingen resultater du føler at du bør eller må innfri og heller ingen du sammenligner deg med på utsiden. Da er du inne i boblen din. Da er du i flyt-sonen. Tid, sted og frykt finnes ikke. Du vet hva du skal gjøre, og du vet at du kommer til å prestere. I denne tilstanden er du laserfokusert – og bare på en ting – oppgaven din.
Når du skal utføre akkurat denne oppgaven, da må du dele den inn i mindre deler, som du så utfører en og en av gangen. Du gjør dem med full tilstedeværelse. En fin måte å sjekke at du hele tiden er under kontroll, er at du kan fokusere hvor som helst, og holde fokuset ditt klart på den minste lille partikkel rundt deg, uten å føle noe, eller å få uønskede tanker i hodet. Om du klarer å holde et slikt fokus, da har du kontroll. (Du skal fra nå av være i stand til å se detaljer hvor som helst, som du aldri før har vært i stand til å få med deg. Du kan se detaljer og dybder overalt rundt deg, som du før bare så overfladisk på.)
Du er i en vinn-vinn situasjon fordi, enten så utfører du din oppgave helt etter boken, og da lykkes du. Eller så er du helt og fullt klar over hva du gjør feil, fordi du er helt tilstede i utførelsen av oppgaven, og da lærer du til neste gang. Enten så lykkes du – eller så lærer du. Men du vil føle at du har kontroll, og det er hele forskjellen. Men uansett hva utfallet blir, så gjør det ingenting. Det er altså viktig at du fjerner kravet til deg selv, om at du må lykkes.
Med det samme noe uønsket når oppmerksomheten din. En tanke, en følelse, et tenkt resultat, en forventning – da vet du at du har forlatt boblen din. Du kan ikke være to plasser samtidig. Du kan ikke være tilstede inne i boblen din, og utenfor på en og samme tid. Føler du press, frykt, forventning, nerver, eller at du må noe – da er du utenfor boblen din. Her ute er det farlig, her blåser det, du har mistet kontrollen, du er fritt vilt for hvem som helst, og hva som helst kan stjele oppmerksomheten din. Du merker presset, forventningene, frykten for å feile. Du må komme deg inn igjen. Ingen kan nå deg, så lenge du er inne i boblen din. Der inne er det trygt, og du vil føle deg trygg.
Fordelen med denne måten å tenke på, er at du kan sette det som skjer deg; presset, tankene, følelsene, forventningene, sammenligningene, stress og uønskede hendelser i en og samme bås. Nemlig: «Nå forlot jeg boblen min. Her ute vil jeg ikke prestere.» Alt som skjer inne i hodet ditt, som ikke er ønsket og skapt av deg med overlegg, er negativt og fører deg ut av boblen din.
IKKE HENG OPPE I SKYEN – KOM DEG NED PÅ BAKKEN!
En annen måte å tenke på, er at du alltid må være jordnær og grunnfestet til bakken for å kunne prestere. Da først er du tilstede i øyeblikket.
Når du ikke føler at du er 100% tilstede i situasjonen du er inne i, kan du forestille deg at du svever oppe i en sky. Det er jo enkelt å forstå at du ikke er grunnfestet og klar for å prestere, når du dingler eller henger i en sky. Så uansett hva du måtte oppleve av tanker, negative følelser, frykt for å bomme, at du sammenligner hvor god du er i forhold til andre, at du lurer på hva andre tenker om deg, eller av diverse forventninger, så er felles for dem alle, at “slike ting” tar deg med opp i skyen din. Dette vil naturlig nok føler til at du mister kontrollen over den aktuelle situasjonen. Det er jo klart at du ikke har 100% kontroll over situasjonen eller prestasjonen når du ikke kan sette beina plantet i bakken. De henger jo og dingler i løse luften.
Så for å vise hva jeg mener med et eksempel: Dersom du skal skyte et straffespark i fotball. Da går du frem og legger ballen ned på krittmerket. Du føler du har kontroll. Men så plutselig kommer det en liten tanke i hodet ditt. Akkurat i det du fikk tanken, gikk du fra å være grunnfestet på fotballbanen, til at du ble dratt opp i skyen din. Du er ikke fullt og helt tilstede, etter at tanken om “et eller annet” meldte seg. Du bør komme deg ned igjen på bakken, før du skal skyte straffesparket, eller så vil du ikke være tilstede i selve skuddøyeblikket. Når du ser dette i slike bilder, blir det mer forståelig. Med en gang du føler, tenker eller merker noe uønsket i ditt indre, da blir du dratt ut av situasjonen og opp i skyen din. Og derfra er det vanskelig å skyte et skikkelig straffespark. Men når du er nede på bakken, kommer du til å skyte gode straffespark hver eneste gang. Det er ikke sikkert at du kommer til å score på dem, men du får i alle fall prestert ditt beste, fordi du merker stillhet i ditt indre, men du må selvsagt ha en klar plan for nøyaktig hva du skal gjøre i den aktuelle situasjonen.
HELT TIL SLUTT
Når du har kontroll, og har «prosess-fokuserte» tanker, da føler du ikke noe, du tenker ikke noe, du er ikke nervøs, du er ikke resultatfokusert, du sammenligner deg ikke med andre; fordi alle disse tingene det er det samme som at du er ute av sonen din. Du vet at når du opplever noe uønsket i ditt indre, betyr dette at du har mistet kontrollen, og at du er ute av boblen din eller at du svever oppe i skyen din. Du må komme deg inn igjen i sonen din. Så du vet at en tanke, en bitte liten frykt, gjør at du ikke er der du skal være. Om du mestrer dette, kommer du til å oppleve resultater du før bare drømte om. Du kommer til å være i støtet. Du kommer til å være som en maskin, fordi du vil føle at det er du som har kontrollen, ikke omstendighetene eller tilfeldigheter.
