Hvilke av disse er typisk deg?

Dette er basert på en artikkel eg har skrevet tidligere. For en del år siden, var eg på et seminar om økonomi og personlig utvikling. Der forklarte foredragsholderen om et system som kunne vise mennesker hvor de hadde best forutsetninger for å bygge opp noe, og tjene penger på det. Eg forsøker å forklare dette så godt som mulig.

 

Hver og an av oss har vi særegne og spesielle egenskaper og talenter. Livet er ikke lagt opp til at vi alle skal tjene penger på samme måte. Har du et ønske om å skaffe ditt eget levebrød, bør du vite i hvilken av disse gruppene du helst bør være innenfor.

 

Bildet er lånt fra pixabay.com.

 

DE KREATIVE: Dette er de som alltid har ideer de ønsker å starte. De får en idè og starter med den. Men uken etterpå er de i gang med noe nytt. Hele tiden finner de på nye prosjekter. Richard Branson, George Lukas, Steven Spielberg, Bill Gates og Steve Jobs er i denne kategorien. Det som er med disse menneskene, er at dersom de kunne bruke mesteparten av livene sine på å være kreative ville de vært mye lykkeligere og mer attraktive. De er veldig «dreamy» og har litt av både det introverte (at man henter sine krefter og gjenvinner sin balanse ved å vende seg innover) og ekstroverte (at man henter sine krefter ved at man omgås andre) i seg. Men det skjer veldig lite produktivitet rundt slike mennesker.

 

UTØVERNE: Dette er de som skaper penger gjennom den de er. De har ekstreme personlige ferdigheter innenfor sine felt. Opera Winfrey, Anthony Robbins, Tiger Woods er i denne gruppen. (Generelt idrettsutøvere befinner seg i denne kategorien, særlig om de driver alene-idrett). Her er det hovedsakelig to måter å tjene penger på. 1. Du tjener penger for din tid. (snakke, utøve eller synge) 2. Eller du tiltrekker deg mennesker som kjøper produkter du har laget. (som for eksempel Therese Johaug). Tiger Woods, David Beckham og Michael Jordan er eksempler på utøvere som tjener mer penger på andre ting enn idretten de driver eller har drevet med. Faren for mennesker i denne gruppen er at de elsker å utøve aktiviteten sin så mye, at de gir den vekk gratis. Dersom de gjør seg selv for lett tilgjengelig, går prisen for deres tilstedeværelse ned. Tilbud og etterspørsel Det er som oljeprisen. Blir det pumpet opp for mye olje – går oljeprisen ned.

 

LEDERNE: Disse menneskene er gode til å lede, fordi de forstår å stille de riktige spørsmålene som kan gi svar på veien videre. Ledere stiller spørsmål og finner de rette menneskene til de riktige oppgavene. De finner ut hva som må gjøres, og finner ut hvem som kan stå for pengene. En god leder er en som fører de riktige mennesker sammen slik at oppgaven blir avdekket og de rette folkene får jobben. Slike menneskene er gode til å lede andre, de vet å behandle mennesker riktig og får andre til å yte maksimalt.

 

AVTALE SKAPERNE: Disse menneskene står grunnstøtt på jorden. De vet, når de blir kjent med deg, nøyaktig hvem du bør møte. Disse lever av å lage avtaler. De skaffer de beste avtalene. Problemet er ofte at slike mennesker elsker jobben sin så mye – at de har en tendens til å gjøre den gratis. Regelen er: «Aldri ned-forhandle deg selv.» Hvorfor skal andre tjene mer på å lage en avtale enn deg? Dersom du er en avtale-ekspert vil du sannsynligvis gjøre jobben minst like bra som noen andre. Ray Croc, grunnleggeren av McDonalds er en ekspert på avtaler. Han er ikke nødvendigvis noe flink til å drive McDonalds-restauranter. Han selger lisensene, slik at andre kan drive restauranter med hans systemer. Han var kreativ og skapte et system. Og dette gjorde han rik. Kreative mennesker er i hovedregelen optimister. Donald Trumph er også i denne kategorien.

 

Bilde: Systemet tegnet i paint.

 

TRADING/TIMING: Timing bør gjøres av de som forstår seg på dette. Enkelte mennesker har en indre sans for timing. De har en egenskap der de klarer å forutse markedet, og vet å hvor tid en bør kjøpe og selge. Dette er ikke noe for alle og enhver. Det er en ferdighet og den kan nok trenes opp, men disse menneskene treffer oftere riktig tid enn folk flest. Du forstår selv om dette gjelder deg eller ikke. (Personlig tror eg at timing handler om kunnskap/kompetanse, erfaring og trygghet innfor det du holder på med.)

 

VERDI- og DETALJANALYTIKERNE: Noen kan se på en bedrift, og analysere den, og i løpet av kort tid finne ut om den er verdifull eller ikke. Warren Buffet har denne egenskapen for verdi- og detalj-analyse. Derfor er hans metode å kjøpe verdifulle bedrifter og holde på dem over en lang periode av tid. Hans kjøp vil ikke nødvendigvis være lønnsom på kort sikt, men slike mennesker ser solide fundament, som kan bli verdifulle over tid. Han har blitt en av verdens rikeste menn på å kjøpe selskaper som Coca Cola, American Express og IBM og holder på disse aksjene, men selger dem ikke. Buffetts strategi har gått typisk «mot markedet», og han har kjøpt seg opp når andre selger seg ut i nedgangstider.

 

LEVERAGE (De som utnytter det de har.): Er de som hele tiden ønsker å maksimere ut potensialet av et produkt. De ønsker å eie lisenser slik at de hele tiden kan selge produktet til så mange som mulig og på flest mulige måter. For eksempel ferdigskrevne bøker, musikk eller film. De lager gjerne flere utgaver av samme produkt og selger disse til mengder av folk. Dette betyr at de bruker av sine penger til å tjene enda mer penger. Disse menneskene er ofte svært introverte. De bryr seg ikke om berømmelse. De bryr seg mer om å utnytte noe til sitt ytterste potensiale. Så de elsker å lisensiere ting og skaper franschiser. De ser på lønnsomheten av noe, mer enn kvaliteten på produktene.

 

SYSTEM / MEKANIKK: Dette er de som skaper systemer og kopierbare produkter. Ray Croc er skaperen av McDonalds. Han er et godt eksempel. Han laget et kopierbart system for hamburger-restauranter. Folk kunne kjøpe en lisens av han, og fikk da en A,B og C beskrivelse på hvordan man laget en forretning som med stor sannsynlighet ble en pengemaskin. Han lager og hjelper deg med systemet, du bygger/kjøper og driver restauranten. De som starter og utvikler kjede-bedrifter, jobber i denne gruppen. Her er nøkkelbegrepene kopierbart og system basert.

 

Personlig regner eg meg som både introvert og kreativ. Da er det kanskje ikkje så rart at eg synes kjøp og salg av eiendom er både stressende og vanskelig. Det er liksom ikkje min greie. Eg burde heller drevet med noe innen systematisering og kanskje skapende.

Hvor ligger du på denne skalaen?

Hvordan bli mer kreativ

Her er to teknikker som, når du bruker dem hver dag, vil gjøre deg til en mer kreativ person. Hvor mange ideer trenger du i livet? En eller to virkelig smarte, som du brenner for. Ta for eksempel Mark Zuccerberg. Han fant opp Facebook, og nå er han mer enn nok å henge fingrene i, sannsynligvis resten av livet. Eller Elon Musk, som er en av får som klarer å drive flere store selskap. Tesla, Space-X og det kjedelige “Boring Company”. Men har du er virkelig god ide, som lar seg gjennomføre, også i forhold til business, da holder det med å komme på en god ide.

 

Bildet er lånt fra pixabay.com

 

TO IDEER OM DAGEN:

Du skriver ned en ide om morgen og en om kvelden. Din oppgave her blir å skaffe deg en skrivebok, som du bruker til dette formålet. (Men du kan også bruke en notat-app på mobilen.) Her skal du skrive ned en ny ide om morgenen og en om kvelden. Gjør du dette hver dag i en uke, har du 14 ideer nedskrevet. Fortsetter du en hel måned har du 60. Over et helt år vil du ha noe sånt som 700 nye muligheter du sannsynligvis ikke har tenkt på om det ikke hadde vært for denne oppgaven.

 

Er dette vanskelig? Nja, det kreves absolutt en innsats fra deg. Men ideene trenger ikke være geniale. De aller fleste av dem kommer du aldri til å gjøre noe mer med, enn å skrive dem ned i denne boken (eller appen). Men det er viktig at du skriver noe som du kan kalle for en ide morgen og kveld. Gjør du dette over en periode på 5 år, har du nå 3500 ting nedskrevet i bøkene dine – fordi du kommer til å bruke flere bøker om du holder på år etter år. Skriv dato og årstall på de ferdigutfylte skrivebøkene dine, og du vil ha et arkiv det blir fantastisk å bla gjennom etter som tiden går. (Du kan jo for eksempel lage en blogg ut av dette, hvor du skriver ned ideene dine, og en setning eller to om dem hver dag. Dette var jo forresten også en idè.)

 

Bildet er lånt fra pixabay.com

 

HJERNESVEIP:

Den kalles også ofte for «20-ide metoden». Den er så effektiv når det gjelder å frembringe ideer at hele livet ditt vil bli annerledes dersom du begynner å bruke den.  Metoden er enkel. Det du trenger er et blankt ark. Øverst på arket skriver du den aktuelle problemstillingen eller målet ditt i form av et spørsmål.

 

La oss si at et av målene dine er å tjene 5000 kr i måneden som en ekstra-inntekt. Formuler da spørsmålet så konkret som mulig. Jo mer konkret, dess lettere er det for hjernen din å fokusere på det, og jo bedre blir kvaliteten på svarene dine.

 

Istedenfor å skrive: Hvordan kan jeg tjene 5000 kr ekstra i måneden? Så kan du formulere overskriften noe slik som: «Hvilke potensielle muligheter finnes der ute til å tjene seg noen tusenlapper ekstra i måneden?» Husk å skrive dette spørsmålet øverst på arket. Deretter skal du finne 20 svar på spørsmålet ditt. Og du skal ikke gi deg før du har kommet opp i minimum 20 svar. Nummerer gjerne arket før du begynner, slik at det er lettere å komme i gang, og holde oversikten. Du kan skrive flere enn 20 svar, men ikke mindre.

 

De første svarene er sannsynligvis enkle og logiske, men etter hvert må du vri hjernen noen ganger for å komme frem til nye. Her er noen eksempler: «Jobbe hardere», «jobbe overtid», «oppgradere utdannelsen», «forbedre ferdighetene mine» osv.

 

Klarer du denne øvelsen, med en ny problemstilling hver dag? Da kommer du til å bli en utrolig skarp person etter som tiden går. Og du vil sannsynligvis løse mange artige problemstillinger. Det kan også være av verdi å samle disse arkene i et arkiv, slik at du kan lese gjennom dem ved senere anledninger.

 

Følg meg gjerne på Instagram eller Facebook, under navnet @Hjernesmart

Hvorfor blir vi så trette og sliten?

Når det er en oppgave som inneholder et “tonn” med arbeid, da begynner hjernen vår å kalkulere omkring denne oppgaven. Og ofte konkluderer den med at det ikkje engang er sikkert at vi kommer til å fullføre den. Da blir negativ, og vil ønske å unngå den eller utsette den.

 

Kort fortalt: Jo mer arbeid som kreves av oss i en oppgave, jo mindre sannsynlig er det for at vi lykkes med den. Og dette vet hjernen vår. Så når eg våkner, og tenker at eg skal bli president i USA, da vet hjernen at dette betyr at det ligger et tonn med arbeid foran meg. Jeg må først starte et milliard-konsern, og sannsynligheten for at eg lykkes med dette er lik null. Jobben som kreves av meg er utrolig høy og sannsynligheten for å lykkes, utrolig lav.

 

Bildet er lånt fra pixabay.com

 

“The greather effort something requires of you, the lower likelyhood you have to successed.”

 

Så hvordan forhindrer hjernen oss i å “waste” bort energien vår, på vanskelige og krevende oppgaver? Den gjør oss trette og slitne.

 

Å bli trett og sliten, er det samme som at hjernen vår forteller oss at vi ikkje burde gjøre noe. Vi burde ikkje forsøke engang. Det er helt meningsløst, mener den. “Stopp! Eg kommer ikkje til å gi deg energi du trenger!”, sier den. “Eg vil ikkje investere så mye energi på en oppgave, som eg er overbevist om at vi ikkje kommer til gjennomføre.”

 

Så dersom vi tenker på tretthet på den måten, at meningen med tretthet er å demotivere deg, slik at du ikkje søler bort energi på langsiktige meningsløse oppgaver og ting.

 

Bildet er lånt fra pixabay.com

 

Og nå er problemet at vi lever i et samfunn hvor vi betaler store deler av lønnen vår i skatter og avgifter. Dette er noe hjernen vår ikkje har noe forhold til. Det er ikkje koblet inn i hjernens drivkrefter å gi fra deg halvparten av pengene dine, uten å få noe igjen for dette strevet. Det gjør bare oppgaven du skal til å gjøre, enda tyngre og vanskeligere.

 

Trett blir du når hjernen ikkje ser/opplever det du holder på med som nødvendig og meningsfullt. Bortsett fra dersom det du holder på med er direkte givende og gir deg glede og skaper lykkestoffer. Da skrur hjernen seg av, og vil ønske å gå på sparebluss. Det vil si forsøker å få deg til å skifte mening angående oppgaven. At du heller utsetter den, og gjerne slapper av og ser på TV istedet. Det oppleves som mer meningsfullt for hjernen vår. Å hjelpe deg levende gjennom enda en dag, uten å bruke unødvendig mye energi.

 

Så når hjernen vår estimerer at det foreligger en haug med arbeid foran oss, med uklare forutsetninger for om vi kommer til å lykkes eller ikkje, eller oppgaver hvor din progresjon er lite synlig, da vil den forsøke å beskytte oss for smerten det oppleves å kaste bort verdifull energi. Den ser ingen poeng i å forsøke å klatre til toppen av et fjell, bare for å snu halvveis oppe.

 

Bildet er lånt fra pixabay.com

 

Og hva er poenget med å klatre til toppen i det hele tatt? Når du likevel har planer om å klatre ned igjen uten å få noe meningsfullt og verdifullt igjen for det? Det er slik hjernen vår opererer. Et langsiktig mål i framtiden, som ikkje er sikkert at vi kommer til å nå – det er det ingen vits i å prøve seg på.

 

Følg meg gjerne på Instagram eller Facebook, under navnet @Hjernesmart

Hva er det som holder motivasjonen tilbake?

I det siste har eg skrevet litt om dyrehjernen, og om dens påvirkningskraft i forhold til å motivere eller demotivere oss. Når du og din dyrehjerne er samstemte og enige om hva dere bør gjøre, da opplever du lite problemer. Da gjør du oppgaven du planlegger å gjøre.

 

Eg har nettopp vasket sommerdekkene på bilen min, og det til og med uten noen særlig indre kamp. Dyrehjernen min ønsker ikkje den skammen det er å skifte hjul langt inn i juli måned. Og nå var det bare så vidt eg turde å skrive dette på bloggen min også, for min dyrehjerne ønsker ikkje å ta seg dårlig ut foran andre mennesker. Da er det lett å motivere den til arbeid, så lenge du tucher borti drivkreftene dens. Nemlig skammen og frykten for å miste sosial status.

 

Bildet er lånt fra pixabay.com

 

Andre ganger ser ikkje dyrehjernen min grunnen til at oppgaven eg planlegger å gjøre, må gjøres. Da stritter den imot, og du ender opp med å utsette, eller lar fullstendig være å gjøre oppgaven. Det er dette som styrer din trang til å utsette. At du og din dyrehjerne drar i forskjellige retninger. At dere to ikkje er på bølgelengde – ikkje er på samme lag.

 

Når dyrehjernen er uenig med deg, da viser den deg dette, ved å ta bort din energi, glede og optimisme. Dette har vært en overlevelses-mekanisme fra tidlige tider, da verden var mer brutal, og mindre tilrettelagt for oss mennesker. Da kunne det redde livet ditt, at den fikk deg til å gi opp planen din, før du gikk for langt og ble hardt straffet for det. Da mener eg drept ute i skogen eller kastet ut eller nedgradert i flokken.

 

I dag er ting mye tryggere , og det å forsøke seg på ting, er ikkje like farlig. Mekanismene for å prøve og eventuelt å feile, får mindre konsekvenser. Eg dør ikkje av at noen synes det eg skriver bare er tull, og skriver kritiske kommentarer på bloggen.

 

I dag råder vi folk til å gi ting et forsøk eller to. Men dette kan likevel stoppes ut av dyrehjernen vår, i det den gir deg mindre energi og motivasjon til å fortsette å forsøke. Dersom leserne mine forsvinner, vil den ikkje lenger se meningen med bloggen min, og vil da istedet spare på energien eg hadde planlagt å bruke på å skrive artikler, og vil nå forsøke å overtale meg til å utsette artikkelen til en annen dag, og heller bruke kvelden foran TV`en.

 

Slik motiveres og demotiveres vi av dåre dyrehjerner. Når den opplever anerkjennelse og respekt, blir den glad og ønsker å motivere deg. Når dette mangler, kan du ende opp med en utrolig trang etter å gjøre noe annet, utsette aktiviteten og klandre deg selv etterpå fordi du ikkje gjorde oppgaven. Men det er ikkje din skyld at du mangler energi og motivasjon. Det er hjernen din som ikkje ser hele bildet av det du holder på med. Eller som ikkje synes det du holder på med, altså prosjektet ditt som stort og viktig nok.

 

Følg meg gjerne på Instagram eller Facebook, under navnet @Hjernesmart

Hvordan slutte å utsette ting

Prokrastinering er ikke forårsaket av latskap eller manglende motivasjon. Men det er i stedet en coping-mekanisme (mestrings-strategi), for å deale/håndtere det du underbevisst frykter. Så her kommer den beste måten å endelig slutte å prokrastinere (utsette ting) på.

 

Bildet er lånt fra pixabay.com

 

Akkurat her og nå, så er du i “the present moment” (øyeblikket) – og det du gjør nå, dikterer din framtid. Du er nødt å ta bevisste valg i øyeblikket, for å komme til framtiden. Men dette er lettere sagt enn gjort. Fordi vi frykter ofte det som kan komme til å skje. Og det skaper ofte stress og angst, og som resultat, hva har vi da tendenser til å gjøre? Ofte svært lite.

 

Vi vet logisk at vi ønsker oss noe der framme. Men her er grunnen til at vi ofte ender opp med å gjøre noe annet enn det vi sier at vi ønsker å gjøre: Hjernen vår er ikke skapt/laget for å gjøre oss suksessfulle. Din hjerne er koblet for å holde deg trygg. Og avhengig av hva du har gått gjennom i livet, vil dette diktere øyeblikket ditt. Så hver eneste dag er du en hamster i hamster-hjulet, og du gjenopplever fortiden hver eneste dag.

 

Bildet er lånt fra pixabay.com

 

Så hva trengs da å skje for at du skal kunne frigjøre deg selv fra “deg selv”? Du må gjenoppfinne (skape deg selv på nytt). Du må skape en identitet som allerede har oppnådd dine store mål.

 

Når du har skapt deg selv denne identiteten, som allerede har oppnådd målene dine, da vil du ikke lenger frykte noe mer, fordi du tror da at du kan, og at du kommer til å oppnå det du ønsker deg. Dypt i ditt indre har du allerede fullført/klart å nå målene dine.

 

I det øyeblikket du skaper deg denne identiteten, da blir det den identiteten som kommer til å dra deg mot framtiden.

 

Og husk den sterkeste kraften i menneskelig psykologi er ditt behov for å være lik eller ekte, med hvordan du identifiserer deg. Med andre ord, din adferd vil aldri gå mot din identitet. Du er nødt å gjenoppfinne dine indre kart (skape deg selv et nytt identitets-kart). Det er slik du skaper nye, langvarige og permanente forandringer i livet. Og det kan også du gjøre i livet ditt.

 

Denne artikkelen er skrevet etter at eg så på en YouTube-video, av en coach ved navn Tim Han. Du finner hans YouTube-kanal HER

 

Følg meg gjerne på Instagram eller Facebook, under navnet @Hjernesmart

Hva er ditt økonomiske nullpunkt?

De siste 6-8 årene har eg hatt omtrent det samme beløpet på konto, til enhver tid. Egentlig er dette ganske merkelig, siden penger fra kontoen som regel har mange bein å gå på, og ting i livet skjer. Bilen trenger reparasjon, strømmen er dyrere og avgiftene stiger.  Du får penger inn på konto, så betaler du regninger og andre ting du ønsker deg.

 

Men det er ofte slik at vi har et beløp som vi opplever at bør være vårt minste nivå. Og kommer vi under dette ubevisste nullpunktet økonomisk, da er det akkurat som at vi tenker oss litt ekstra om, før vi bruker pengene. Kommer du over dette nivået, er det liksom tillatt å bruke litt ekstra. Da blir man også mer slepphendt med pengene.

 

Bildet er lånt fra pixabay.com/geralt

 

Kjenner du deg igjen? Har du et slikt nullpunkt?

 

Følg meg gjerne på Instagram eller Facebook, under navnet @Hjernesmart

Hvorfor er folk så sure?

Har du opplevd å tolke andre som sure og irriterte, og lurer på hvorfor de er det? Er de sure på meg liksom? Kanskje. Men det kan også være at du ikkje har noe med saken å gjøre.

 

Bildet er lånt fra pixabay.com/Iffany

 

På generell basis så er det slik at dersom du vekker opp sinne eller irritasjon hos noen, er det fordi du har trigget fram en trussel-situasjon i livet deres. De har gjerne hatt en plan, eller de holder på med en aktivitet, som du med ditt spørsmål eller ønske er i ferd med å sette et hinder for. Det er i alle fall det personen selv “ubevisst” tenker og er redd for. Kanskje er alternativene i livet deres slik, at enten så må de si JA til deg, eller så får de dårlig samvittighet. Og i så fall er du i ferd med å true dem eller ødelegge planene deres.

 

Vi kan tenke oss at vi mennesker har en trygghetsvakt inne i hjernen vår, som har som oppgave å følge med på alt som skjer i og rundt oss. Og hver gang denne hjernens trygghetsvakt ser og opplever noe den på en eller annen måte tolker som en trussel mot deg eller planene dine, da aktiveres ditt indre forsvars-system, da blir det produsert stresshormoner i deg – og samtidig går du da i enten fight (og du blir sint eller fysisk aggressiv), flight (du forsøker å flykte, eller stikke av/unngå situasjonen) eller frys (du blir handlingslammet, og håper at situasjonen forsvinner av seg selv).

 

Det er altså slik at hver gang du går bort og snakker eller spør en annen person om noe, da vil denne personens trygghetsvakt få med seg at du kommer, og den stiller seg da spørsmålet: “Er dette en trussel mot meg?”

 

Og dersom hjernen deres (trygghetsvakten deres) på en eller annen måte tolker det som en trussel mot personen eller personens planer at du kommer bort og spør om noe, da reagerer hjernens stress og forsvars- /overlevelses-system, og personen blir sur, sint, redd eller irritert. Nå blir vedkommende sur, fordi hjernen hans eller hennes (trygghetsvakten, som skal reagere på alt som potensielt er en trussel), opplever og har tolket deg som en trussel mot deres planer.

 

Men selvsagt kan det være andre mennesker eller noe annet, som har aktivert deres stress-system, og du har ingenting med saken å gjøre. Men er en person sur, så har noe vekket opp deres forsvars eller overlevelses-system. Og personen har fått massevis av stresshormoner aktivert, og hjernen deres har tolket noe som negativt eller truende mot dem selv eller planene deres.

 

Følg meg gjerne på Instagram eller Facebook, under navnet @Hjernesmart

Har du problemer med å motivere deg selv?

Vi mennesker har en utfordring som for svært mange er vanskelig å forstå. Dette er hovedsaklig fordi det aldri snakkes om i vanlige fora. Vi drives og får vår energi fra et følelses-system som vi ikkje selv styrer. Vi drives mot våre behov og vår mer primitive natur. Det er dette systemet som styrer hva vi skal gjøre og når vi skal gjøre noe. Er dine ønsker på kollisjonskurs med denne hjernens følelses-system, da taper du som regel disse kampene. Vi bør derfor sette oss inn i, og lære oss mer om dette primitive overlevelses- og følelses-systemet. Dessverre skjer ikkje dette på skolene våre pr idag.

 

Så når du vet hva du selv ønsker å gjøre, som sannsynligvis er aktiviteter som du ønsker skal gi deg et bedre liv, med framgang og glede, da motarbeides dette av ditt følelses-system. Og dette følelses-systemet vi alle har, er ikkje drevet mot framgang, glede og produktivitet. Det er mer drevet mot trygghet, overlevelse og øyeblikkelige belønninger. Ofte det motsatte av det vi egentlig ønsker oss, nemlig langsiktige og gode resultater.

 

Bildet er lånt fra pixabay.com/Mohamed_hassan

 

Du kan omtrent bare glemme å overvinne ditt følelses-system, med dine logiske og fornuftige plikter. For du får ikkje energi og motivasjon til å gjøre dem, med mindre du får aktivert dette primitive og belønnings-søkende indre systemet. Du blir istedet motarbeidet, og drevet mot å gjøre noe annet. Eller rett og slett drevet og motivert til å utsette det du planlegger å gjøre. Du blir drevet mot å finne roen og gleden på sofaen med fjernkontroll i hånden. Og vi vet vel alle hva dette betyr – dårlig samvittighet og negative følelser etterpå. Dette i sin tur medfører at man mister troen på seg selv og framtiden.

 

Grunnen til dette er at ditt følelses-system (som også er ditt dyrehjerne-system), liker ikkje store og krevende arbeidsoppgaver, og særlig dersom den ikkje ser og forstår meningen med oppgaven. Og for at den skal forstå meningen med en oppgave, da må den oppleve den som enten belønnings-givende her og nå, eller viktig for deg i øyeblikket. Fordi ditt dyrehjerne-system (følelses-systemet) bryr seg ikkje om din framtid. Den opplever bare nåtiden. Den ønsker å unngå trusler og smertefulle opplevelser i nåtiden, og den ønsker seg øyeblikkelig belønninger.

Så dersom du tenker at å gjøre en oppgave idag, som kan gi deg fordeler og et bedre liv i framtiden, da vil ikkje ditt dyrehjerne-system motivere deg og gi deg energi til å gjøre den. Med mindre du kan “LURE” den til å tro at du dør eller iallefall ender opp med utrolig mye smerte og problemer, dersom du ikkje gjør oppgaven din akkurat idag. Og aller helst akkurat NÅ. Det er den hemmelige “knappen” for å få aktivert dette følelses-systemet. Du må få den til å føle og tro at noe virkelig fælt kommer til å skje deg, dersom du ikkje gjør oppgaven din akkurat idag.

 

Bildet er lånt fra pixabay.com/sergeitokmakov

 

Her kan du finne forskjellige måter å gjøre dette på, ved å for eksempel ansvarliggjøre deg for noen andre. At du forplikter deg til å gjøre oppgaven din idag, for så å oppdatere noen andre på om du har gjort oppgaven eller ikkje. Du kan invitere noen på besøk, for å få motivasjon til å rydde og styre i huset/leiligheten. Eller finne noen å trene med, for å holde deg i fysisk form. På denne måten blir aktivitetene dine handlinger du må gjøre idag, slik at du slipper valget om at du kan gjøre dem imorgen. Fordi da vil ikkje dine følelser la deg gjøre dem nå, dersom den har muligheten til å utsette dem til imorgen.

 

For ditt følelses-system, finnes bare idag. Alt som ikkje må gjøres idag, blir da utsatt på ubestemt tid. Ikkje tro at du kommer til å gjøre dem imorgen heller, fordi det kommer ikkje til å skje, dersom det er mulig å utsette noe enda lenger. På denne måten blir du en som prokrastinerer hele tiden, og før du vet ordet av det, er du en som får lite gjort og går rundt med dårlig samvittighet og et elendig selvbilde.

 

Følg meg gjerne på Instagram eller Facebook, under navnet @Hjernesmart

Hva er følelser for noe?

Idag skriver eg litt om min tolkning av følelser, og hva dette er for noe. Det er mange som ikkje forstår seg på følelser, og sier ting som: “Ja, men eg føler for det.” eller “Eg føler ikkje for å gjøre det.” Det er ikkje nødvendigvis feil å følge følelsene sine, men det er heller ikkje nødvendigvis riktig å gjøre det.

 

Bildet er lånt fra pixabay.com/CR_DC

 

Her er mine tanker om følelser:

Følelser er ikkje sannheten. Det er ditt overlevelses- og drivkraft-system (som eg kaller for dyrehjerne-systemet), som kommuniserer med deg. Det er dette systemet sin måte å “snakke” med deg på. Dette dyrehjerne-systemet gir uttrykk for dens meninger og tolkninger av et øyeblikksbilde. Det er slik den tolker livet ditt, verden og omgivelsene akkurat nå, basert på dens natur, behov og drivkrefter.

 

Følelsene driver deg til å gjøre ting, ved at den skaper en følelse i deg. Men egentlig er disse følelsene bare dette dyrehjerne-systemet som kommuniserer med deg – basert på dens opplevelse av trygghet, usikkerhet, bekymringer, natur og andre drivkrefter. Men det er helt opp til deg, og din logiske tolkning av verden og livet ditt, om du er enig med disse følelsene, eller om du personlig ønsker å gå i en annen retning.

 

Går du personlig imot disse følelsene ditt dyrehjerne-system skaper i deg (kommuniserer med deg), da må du regne med at du må handle imot din motivasjon. Da får du en indre krig. Du ønsker å gjøre en aktivitet (kan være trene, rydde, jobbe, skrive blogg osv), mens ditt dyrehjerne-system (følelsene) ønsker at du gjør noe annet (ser på TV, spiller data, slapper av på sofaen osv). Du forstår at du bør gjøre noe annet enn det du føler for. Men din motivasjon går alltid med følelsene dine. Altså du må gjøre aktiviteten du planlegger å gjøre, dersom denne går imot dine følelser, uten motivasjon. Iallefall i starten.

 

Men dersom du er enig med dine følelser, eller generelt sett bare handler i tråd med dem (selv om dette er noe du egentlig ikkje vil), da vil du oppleve at det er enkelt å gjøre denne aktiviteten, selv om dette er en destruktiv aktivitet. (Som å se på TV, spise noe snop, drikke brus/alkohol, shoppe på nettet osv).

 

Når du går imot dine følelsers ønske, da vil du måtte kjempe en kamp for å utføre dette. Mens de gangene du følger følelsene dine, vil ting gå nesten av seg selv. Du vil møte lite motstand på din vei.

 

Dette betyr ikkje at det alltid er smart å følge følelsene dine, men at du bør vite at det oppleves annerledes å leve med og mot sine følelser. Men om du alltid følger følelsene dine, er den sannsynlige destinasjon depresjon og personlige problemer. Det er du som er sjefen i ditt liv – ikkje følelsene dine. Følelser skal advare deg, være til hjelp og gi deg råd. Og om du forholder deg til følelser slik det er ment at du skal gjøre, vil livet ditt bli mye bedre enn om du blir en slave for dem.

 

Det er en fordel å forstå dette dyrehjernesystemet. Det kommer eg snart til å skrive mer om. Vi kaller dette ofte for “den menneskelige natur”. Her innbefatter dyrehjernens behov, natur, drivkrefter og ønsker. Hovedmålet til ditt dyrehjernesystem er at den skal hjelpe deg til å overleve, overføre dine gener til neste generasjon og øke dine og din “families” muligheter i livet. Basert på dette og på det som skjer deg i livet AKKURAT NÅ, skaper den en følelse. Det er dens tolkning og ønsker for hva du burde gjøre nå. Men du trenger ikkje å følge dens ønsker. Men da må du handle imot din motivasjon.

 

Følg meg gjerne på Instagram eller Facebook, under navnet @Hjernesmart

Motivasjon og Utsettelser

Min nyeste oppdagelse er forklaringen på dette med motivasjon og utsettelser av oppgaver og aktiviteter. Det dreier seg om å forandre tanker og følelser om det du skal gjøre. Det som gjorde at eg forstod dette var at eg kom over en video av en som heter “Tim Han”. Han har laget et selskap som heter Success Insider. Så om du synes dette var interessant, finner du mer av han på YouTube under det navnet.

 

Bildet er lånt fra pixabay.com/tookapic

 

Her er greien: Grunnen til at vi utsetter å gjøre noe, er at dyrehjernen din jobber imot deg. Den synes ikkje at oppgaven eller aktiviteten er viktig å gjøre, eller at fristen du har til å gjøre den er for lang. Det haster ikkje nok, til at den ønsker å hjelpe deg. Det er når din dyrehjerne ønsker å gjøre en oppgave, at du blir motivert for å gjøre den.

 

Når dyrehjernen ikkje ønsker å gjøre oppgaven, gir den deg en dårlig følelse, når du skal til å gjøre den. Dette gjør at du kommer til å måtte tvinge deg selv til å gjøre den, hvis du skal gjøre den i det hele tatt. Dyrehjernen din kommer ofte med alternative aktiviteter du kan gjøre i stedet. Dette er din dyrehjernes måte til å forsvare dem mot dårlige følelser og kjedsomhet, noe som er målet til din dyrehjerne. Den skal sørge for at du ikkje gjør noe farlig, skader deg eller bruker opp unødvendig energi til ting din hjerne mener er tåpelig å bruke krefter på. Så når den gir deg dårlige følelser, er dette dens måte å forsøke å hindre deg fra å gjøre noe som i dens øyne (tolkning) er skadelig eller farlig for deg.

 

Når dyrehjernen din forsøker å stoppe deg ved å gi deg negative følelser, og den vil samtidig gjøre tankene dine både negative og pessimistiske. Du vil også merke at din dyrehjerne er imot planene dine, ved at du blir lav på energi.

 

Det du nå bør forsøke å gjøre er å fa din dyrehjerne til å forstå hva som er grunnen til at du ønsker å gjøre oppgaven din. Du bør få dine to hjernedeler “den logiske hjernen” (seg selv ved hjelp av dine tanker) og “dyrehjernen”, til å være enige i oppgaven du planlegger å gjøre. Den logiske hjernen er alltid enig med deg selv, fordi denne er jo deg. Dyrehjernen derimot har sine egne planer og sin egen agenda. Så det er her slaget står.

 

Å kjempe i mot sitt eget “dyrehjerne-system” hver dag, hele tiden, er svært tungt og krevende, og ofte grunnen til at folk gir opp slike ting som nyttårsforsetter og livsendringer.

 

Det er de negative følelsene du får av din dyrhjerne, som stopper oss. Og den gir oss negative følelser, når den er uenig eller ikkje forstår grunnen til at vi skal gjøre oppgaven vi planlegger å gjøre. Du vil ikkje nødvendigvis får disse negative følelsene noe særlig før du skal til å begynne på oppgaven. Men om disse negative følelsene kommer, da er det et svar fra din dyrehjerne at den er uenig eller ikkje forstår korfor du skal gjøre denne oppgaven her.

 

Følelser er kommunikasjon fra din dyrehjerne til deg. Og du snakker tilbake til den gjennom tankene dine. Så følelser er ikkje farlige. Alle følelser, både positive og negative er helt naturlig, og er noe som du alltid bør forsøke å forstå. Positive følelser er ditt “dyrehjerne-system” som forteller deg at den er enig i det du holder på med, og ønsker den å hjelpe deg ved å gi deg litt ekstra energi.

 

Negative følelser er ditt “dyrehjerne-system” som er uenig i det du gjør eller planlegger å gjøre, og nå forsøker å stoppe deg fra å fortsette i denne retningen. Ved hjelpe av negative følelser, så tar den fra deg energien din (den skaper kjemiske stoff som skader resultatene dine), energi som du hadde trengt for å gjøre oppgaven skikkelig. Dyrehjerne-systemet gjør nå sitt beste for å hindre deg i å ville fortsette i denne retningen. Og det er her det å utsette ting kommer inn. Fordi dersom din dyrehjerne klarer å få deg til å utsette oppgaven din, da har den gjort en god jobb, og hindret deg fra å gjøre en oppgave den tolker som enten farlige/truende eller bortkastet energi.

 

Følg meg gjerne på Instagram eller Facebook, under navnet @Hjernesmart