I de forrige innleggene mine har eg forsøkt å vise hvordan den indre Vakten i Kontrollrommet styrer energien vår med Den Røde og Den Grønne Knappen. Men det er en viktig greie du bør vite om disse knappene: Grønt betyr ikke alltid ‘sunt’, og rødt betyr ikke alltid ‘feil’. La oss se på hva disse knappene egentlig betyr – nemlig Vaktens JA og NEI.
Knappene Vakten bruker, har forskjellig betydning. Den Røde Knappen betyr flere ting samtidig. Den gir deg stress-energi (Kortisol). Men den betyr også at Vakten sier NEI til deg når du spør den om noe. Den Grønne Knappen gir deg motivasjon og driv-energi (Dopamin). Men den betyr også at Vakten sier JA til deg, når du spør den om noe.
Hjernens primitive kjemikalier: Dopamin og Kortisol
Sett i sin enkleste form kan vi forstå Kontrollrommet slik:
Den Grønne Knappen: Dopamin frigjøres i hjernen, og kan tolkes som hjernens JA.
Den Røde Knappen kortisol (stress-hormonet) slippes ut i blodomløpet og kan tolkes som hjernens NEI.
Når Vakten trykker på Den Grønne Knappen, gir hjernen deg et JA – beveg deg mot dette, for her finnes det en verdi å hente! Da skiller hjernen ut dopamin, som gir deg driv og energi til å oppsøke det du tenker på.
Når Den Røde Knappen trykkes inn, får du et NEI – stopp en halv, dette kan koste deg noe! Da skiller hjernen ut kortisol, og Vakten signaliserer at det er tryggere å trekke seg unna, bremse opp eller endre retning.
Men her kommer den store misforståelsen de fleste av oss går i: Vi tror at Vakten er logisk og fornuftig. Det er den ikke.
At du opplever gode følelser og mening i aktivitetene du holder på med idag, har lite å si for hvordan livet ditt kommer til å oppleves om 10 år, dersom du følger Vaktens logikk. Det er opp til seg selv å planlegge aktivitetene du gjør i dag, dersom du ønsker å leve et godt og meningsfullt liv, gjennom hele ditt livsløp.
Vakten bryr seg ikke hvem du er om 5 år
Den Grønne Knappen betyr ikke at noe er sunt eller bra for deg på lang sikt. Den betyr bare at Vakten din akkurat nå sier: «Dette gir meg belønning – gå og ta den! Her får du litt ekstra hjelp av meg.»
Hjernen vår er programmert for ur-tiden. Den bryr seg ikke om hvordan livet ditt ser ut om fem eller ti år. Den bryr seg kun om hvordan du har det akkurat her og nå.
Derfor trykker Vakten villig på den grønne knappen (JA!) når du får lyst på en kald cola, en røyk, å sjekke mobilen eller å se en ekstra episode av en serie. Du vet innerst inne at dette ikke er smart i det lange løp, men Vakten ser en umiddelbar, enkel belønning og gir deg grønt lys til å ta den. Den motiverer deg faktisk til å gå etter det du vet er usunt.
Hvorfor det sunne ofte får et “rødt” trykk
På samme måte kan du oppleve at Vakten smeller til på Den Røde Knappen (NEI!) på ting du vet er positive for deg på lang sikt – som å trene, spise sunt, husarbeid, ta en vanskelig samtale eller legge deg tidligere.
Hvorfor gjør den det? Fordi Vakten tenker i nuet: «Dette vil koste oss ubehag, anstrengelse eller risiko for miste noe (FOMO) – akkurat nå. Det er tryggere å unngå det.» For en primitiv Vakt er ubehag det samme som en trussel. Den prioriterer beskyttelse fremfor fremdrift.
Knappene handler altså ikke om moral, eller om du har god eller dårlig karakter. De handler utelukkende om hva Vakten din tolker som belønning eller ubehag i akkurat dette sekundet.
Du finner mer om Kontrollrommet på Instagram: @kontrollrommet
Har du tema eller en problemstillinger du ønsker at eg skal tolke gjennom Kontrollrom-systemet, da skriver du dette i kommentarfeltet eller som privat melding på Instagram. Da vil eg forsøke å skrive om dette i et kommende blogginnlegg.
De fleste som skriver om dette temaet, vil fortelle deg at du må “lære å elske deg selv” eller bare “tenke positivt”. De antar at dårlig selvfølelse skyldes at du går rundt og aktivt snakker stygt til og om deg selv. Mange sier ting som “Hadde du sagt det samme til andre, som du sier til deg selv, da hadde du selv reagert.” Og de har helt rett. Men det hjelper deg ikkje å høre dette, hvis de ikkje samtidig forteller deg mekanismen som virker bak utsagnet. I denne artikkelen skal eg forsøke å gi deg en fyldigere forklaring om nettopp dette.
Problemet er at den dårlige selvfølelsen som regel skapes av mekanismer du ikke en gang er klar over – nemlig de helt vanlige, dagligdagse bekymringene du har i hverdagen.
For å forstå hvor selvfølelsen din faktisk blir til, må vi ta en tur inn i Kontrollrommet i hodet ditt. Der inne sitter det en Vakt. Vakten har én eneste oppgave her i livet: Å holde deg trygg. Den skanner omgivelsene dine sekund for sekund, og den reagerer lynraskt hvis den oppdager noe som kan true deg.
Kontrollrommet Vakten jobber i, består av masse skjermer (i mitt system er det 9 skjermer). 5 sanseskjermer, en Tankeskjerm, en kroppsholdningsskjerm, en skjerm som måler hvordan du puster og en stress-måler-skjerm.
Det er Tankeskjermen vi fokuserer på i dette innlegget. Alt du tenker på med vilje, eller alt du bekymrer deg for ubevisst, blir vist i stort format opp på denne Tankeskjermen i Kontrollrommet ditt. Vakten din sitter og stirrer på denne skjermen hele dagen. Men Vakten har en biologisk begrensning: Den har ingen logisk sans, den klarer derfor ikkje å se forskjell på fantasi (det du tenker på) og virkeligheten. Så alt du tenker – og som du tror bare er en tanke, blir av Vakten tolket som viktige og virkelige signaler inne i Kontrollrommet.
Tenk deg at en person stiller seg opp foran deg på gata og sier rett inn i ansiktet ditt: «Ingen liker deg, og du fortjener å mislykkes i livet.» Dette ville påvirket de fleste av oss ganske negativt, som et direkte sosialt angrep. Vakten din registrerer dette via synet ditt og hørselen din, og tolker det som en akutt trussel mot din sosiale status, og smeller til på Den Røde Knappen. Kroppen din reagerer umiddelbart: Pulsen stiger, stresshormoner frigjøres, og du får en negativ følelse som reaksjon.
Men hva skjer dersom du ser noen du ønsker å snakke med, og tenker i det stille: «Hva hvis hun/han ikkje liker meg? Tenk om personen ikkje ønsker å snakke med meg nå?»
For deg kan dette føles som en uskyldig tanke. Du prøver jo bare å være føre var. Men for Vakten i Kontrollrommet skjer det akkurat det samme som i eksempelet på gaten. Vakten klarer ikkje å lese ordene “Hva hvis” eller “Tenk om”, som om dette bare er uskyldige tanker. Den ser bare det visuelle budskapet som lyser opp på skjermen: DE LIKER MEG IKKJE. DE VIL IKKJE SNAKKE MED MEG.
Vakten trykker på Den Røde Knappen, fordi den ser en tanke på Tankeskjermen som tolkes som negativ. Den reagerer på tankene dine på akkurat den samme måten som den ville reagert dersom trusselen kom fra virkeligheten. Vakten kan ikkje se forskjellen på en tanke og virkeligheten.
Du angriper deg selv i skjul
For Vakten din er indre tanker nøyaktig det samme som en trussel som kommer utenfra. Hver eneste gang du tenker en negativ bekymring, tror Vakten din at du er under et sosialt angrep (eller et økonomisk angrep, dersom bekymringen er økonomisk relatert).
Hva gjør Vakten da? Den gjør bare jobben sin: Den trykker på Den Røde Knappen. (Hardt dersom trusselen handler om noe som er viktig for deg.)
Selv om den bare trykker lett på knappen for å holde deg i beredskap, fører det til at kroppen din konstant skiller ut små doser med stresshormonet kortisol. Dette er grunnen til at du kan våkne om morgenen og føle deg utslitt, eller at du går rundt med en konstant indre uro uten at du helt vet hvorfor. Systemet ditt tror nemlig at du står i kontinuerlig angrep, fordi du hele tiden tenker små bekymringstanker. For vakten din er dette altså det samme som å oppleve virkelige hendelser.
Neste gang en typisk “hva hvis”-tanke melder seg og du kjenner at uroen sprer seg i kroppen, må du stoppe opp og ta din egen Vakt på fersken. Du kan se for deg Kontrollrommet ditt, og si til deg selv:
«Nå reagerer visst Vakten min på et bilde på Tankeskjermen igjen. Det finnes ingen reell trussel i rommet akkurat nå. Dette er bare en falsk alarm.»
Ved å skille mellom ka som faktisk skjer rundt deg (virkeligheten) og hva du visualiserer (fantasien), hjelper du Vakten med å flytte hånden vekk fra Den Røde Knappen. Over tid vil stressnivået ditt da synke. Og med jo mindre stressnivå du har i kroppen (kortisol), jo mer glede og positive følelser vil du oppleve å få.
Du finner mer om Kontrollrommet på Instagram: @kontrollrommet
Har du tema eller en problemstillinger du ønsker at eg skal tolke gjennom Kontrollrom-systemet, da skriver du dette i kommentarfeltet eller som privat melding på Instagram. Da vil eg forsøke å skrive om dette i et kommende blogginnlegg.
Idag publiserer eg første kapittel av den kommende boken eg holder på å skrive. Dette kapittelet forklarer hele konseptet, men er selvsagt mye mindre detaljert enn selve boken. Eg håper likevel det er mulig å sette seg inn i systemet. Har du spørsmål angående Kontrollrom-systemet er det bare å fyre løs.
Tenk deg at det finnes et kontrollrom inne i hodet ditt. Det er aktivt hele tiden – både når du er våken og når du sover.
Kontrollrommet i avslått modus.
Hovedjobben til kontrollrommet er én ting: å finne ut om verden inne i deg og rundt deg oppleves som trygg eller truende – akkurat nå.
For å klare dette, samler kontrollrommet inn informasjon, tolker signaler og tar raske beslutninger. De fleste av disse skjer helt automatisk, uten at du merker det.
Vakten i kontrollrommet
Inne i dette rommet sitter det også en vakt.
I boken representerer Vakten det som ofte kalles «dyrehjernen» — den raske, instinktive delen av hjernen, som reagerer før du rekker å tenke. Det er viktig å presisere at dette er en metafor. Dyrehjernen er ikke én bestemt del av hjernen, men den beskriver hvordan noen systemer i hjernen vår, jobber raskere og mer automatisk enn andre.
Vaktens viktigste oppgaver er å:
sikre overlevelse
drive oss mot tilknytning og ønsket om å videreføre livet
motivere oss til å skaffe trygghet, mat, ressurser og sosial posisjon
Vakten bryr seg ikke om etikk, lange analyser eller hva som «burde» være rett eller galt. Den bryr seg om det som skjer her og nå – og om dette oppleves som trygt for deg, og er bra for det den anser som viktig for livet ditt.
Den stiller bare ett enkelt spørsmål: Er dette trygt – eller en potensiell trussel?
Overvåkingsskjermene
For å kunne gjøre jobben sin har Vakten flere skjermer i kontrollrommet. De viser i sanntid hva som skjer både inne i deg og rundt deg.
De første og mest grunnleggende skjermene er sanseskjermene. Gjennom dem får Vakten kontinuerlig informasjon fra øyne, ører, nese, tunge og kroppen din.
Hvert sekund strømmer det enorme mengder data inn – mye mer enn du noen gang blir bevisst. Dette skjer automatisk. Kroppen og hjernen gjør jobben for deg.
Det meste får du ikke med deg – fordi hjernen allerede har avgjort at det ikke er viktig for deg akkurat nå.
De 5 sanseskjermene. Det er her Vakten får signalene sine fra verden utenfor.
Sortering og fart
Før signalene når kontrollrommet, blir de raskt og grovt sortert. Vakten får ikke detaljerte data, men en forenklet, pikselert versjon av det som skjer. Informasjonen prioriteres slik at Vakten raskt ser det viktigste. Vurderingen er grov, men lynrask. For Vakten er fart viktigere – enn perfeksjon.
Først etterpå, får du selv en mer detaljert og bevisst forståelse av hva som egentlig skjer.
Tankeskjermen
Tankeskjermen er den største skjermen i kontrollrommet. Her blir tankene dine synlige for deg. Noen er klare og bevisste. Andre ligger mer i bakgrunnen og påvirker deg uten at du helt merker dem. Sammen danner de et indre bilde av hvordan du opplever deg selv, andre og verden.
For Vakten er Tankeskjermen en viktig informasjonskilde. De tankene du aktivt tenker, viser for Vakten, hvordan du selv tolker situasjonen her og nå. Samtidig bruker Vakten den samme skjermen til å sende deg signaler den mener du trenger å se.
Tankeskjermen. Venstre siden representerer de passive tankene som dukker opp av seg selv. På høyresiden vises tankene du selv aktivt tenker. Dette er også kommunikasjons-kanalen mellom Vakten og deg selv.
Når Vakten registrerer fare, kan det komme som indre bilder, bekymringer eller brå tanker. Mye av det vi kaller «tankestøy» eller uro, er raske vurderinger fra Vakten.
Slik blir Tankeskjermen en direkte kommunikasjonskanal mellom deg og Vakten – begge veier.
Vakten skiller ikke alltid mellom det som faktisk skjer rundt deg, og det du forestiller deg. Sterke tanker kan påvirke Vakten like mye som virkelige hendelser. En tanke alene kan være nok til å utløse alarm – selv når alt rundt deg er rolig.
Kroppsskjermene
I tillegg til sansene og Tankeskjermen har Vakten to skjermer som viser kroppens tilstand akkurat nå.
Den ene viser kroppsholdningen din – hvordan du sitter, står eller beveger deg, og om kroppen er spent eller avslappet. Den andre viser pusten din – om den er rolig og jevn, eller rask og overflatisk. Sammen gir disse to skjermene viktig informasjon om aktivering, ro og stress i kroppen.
Vakten bruker disse signalene som en del av vurderingen av situasjonen du er i.
Kroppens tilstand er ikke bare et resultat av Vaktens vurdering – den påvirker også neste vurdering. Vakten styrer kroppens reaksjoner – men ved å endre kroppen kan også du påvirke Vakten.
Stress-skjermen
Den siste skjermen viser hvor mye stress kroppen allerede er belastet med. Den gir Vakten en oversikt over hvor aktivt stress-systemet er, og hvor klar kroppen er for kamp, flukt eller frysing.
Skjermen kan forstås gjennom et enkelt fargespekter:
Grønt lys – lav belastning. Kroppen er rolig, oversikten er god, terskelen for trussel er høy.
Gult lys – økt belastning. Vakten blir mer årvåken og reagerer raskere.
Rødt lys – høy belastning. Kroppen er i forsvarsmodus, terskelen for å tolke noe som en trussel er svært lav.
Stress-skjermen viser hvor høyt stress-nivå du har i kroppen din. Denne skjermen styrer hvordan alle andre skjermer i Kontrollrommet fungerer. Den påvirker også hvor aktivt Vakten leter etter farer og trusler i og rundt deg.
Jo høyere belastning og stressnivå, jo mer sensitiv blir Vakten. Små eller tvetydige signaler kan da oppleves som farlige — signaler du ikke ville reagert på i en roligere tilstand.
Det Mentale Arkiv – søkesystemet
Når Vakten oppdager noe på en eller flere skjermer, stopper den ikke der. Den har tilgang til et kraftig indre søkesystem – Det Mentale Arkiv.
Det Mentale Arkiv er det enorme lageret av minner, erfaringer, kunnskap, ferdigheter, overbevisninger, leveregler og verdier du har samlet gjennom livet. Alt du har opplevd og lært ligger lagret her – og brukes kontinuerlig.
Hver gang noe skjer, søker Vakten automatisk i arkivet. Den leter etter mønster og tidligere erfaringer som kan hjelpe den å tolke situasjonen.
Vakten spør i praksis:
Har vi opplevd noe lignende før?
Hvordan pleier dette å gå?
Var det trygt – eller farlig?
Det Mentale Arkiv er søkesystemet til Vakten. Når den oppdager noe mistenksomt, da leter den etter likheter i arkivet. Finner den noe potensielt farlig eller trygt og belønnende, da styrer det den finner, Vaktens videre handlinger.
Basert på det den finner, danner Vakten raskt et indre bilde av situasjonen. Dette bildet påvirker både hva du legger merke til, og hvordan situasjonen blir tolket – selv om erfaringene er gamle og ikke lenger passer helt til nåtiden.
De to knappene
Til slutt må Vakten ta en beslutning. Etter å ha sjekket skjermene og tolket det gjennom Det Mentale Arkiv, avgjør den hvordan kroppen skal reagere.
Hvor følsom Vakten er akkurat nå, påvirkes av hvor mye belastning kroppen allerede har. Høyt stressnivå gjør terskelen for å tolke noe som en trussel lavere.
Når beslutningen er tatt, har Vakten to knapper:
Knappene er Verktøyene som Vakten bruker for å sette i gang handlingene den mener er nødvendig. Er det en trussel den har oppdaget, da trykkes Den Røde Knappen inn. Er det derimot noe trygt eller belønnende, da trykker Vakten på Den Grønne Knappen. Knappene styrer også følelsene dine. Den Røde Knappen gir negative følelser, som sinne, frykt, bekymring, kjedsomhet eller stress. Den Grønne Knappen gir følelser som glede, nysgjerrighet, motivasjon og optimisme. Det utløses også ekstra energi, når knappene trykkes på.
Den Røde Knappen – alarmen går
Om situasjonen blir tolket som en potensiell trussel, trykker Vakten på Den Røde Knappen. Da starter kroppens alarmberedskap. Stressresponsen kommer i gang, kortisol produseres, og kroppen gjør seg klar til å beskytte deg.
Det kan føre til en av tre automatiske reaksjoner: kamp, flukt eller frysing. Du kan gå til angrep, trekke deg unna, eller bli passiv og «fryse til». Disse skjer uten at du velger dem bevisst.
Reaksjonen er ikke en feil. Den blir påvirket av tidligere erfaringer og hvor høyt stressnivået ditt allerede er.
Dette er biologiske sikkerhetsmekanismer som har hjulpet mennesker å overleve i tusenvis av år. Problemet oppstår først når alarmen går i situasjoner som egentlig er trygge.
Den Grønne Knappen – når Vakten ser muligheter
Om Vakten i stedet tolker situasjonen som trygg eller positiv, trykker den på Den Grønne Knappen. Da skifter kroppen til en helt annen tilstand.
Positive følelser får mer plass, motivasjon og utforskertrang øker, og du blir mer åpen for kontakt, læring og samarbeid. Kroppen opplever nå situasjonen som en mulighet, ikke som en trussel. Pusten blir roligere, musklene slipper taket, og tankene får mer rom.
Du får tilgang til handlekraft og overskudd på en helt annen måte enn gjennom Den Røde Knappen.
Mye av livet handler om hvilken knapp Vakten vår trykker mest på. Når Den Røde Knappen får dominere, preger stress og beskyttelse oss. Når Den Grønne dominerer, opplever vi mer ro, motivasjon og flyt.
Den Logiske Hjernen
I tillegg til Vakten og dens indre kontrollrom-system, har vi en bevisst del av hjernen – hjernebarken, som vi i denne boken kaller Den Logiske Hjernen.
Dette er den delen av deg som tenker bevisst. Her reflekterer du, planlegger, løser problemer og setter mål. Her vurderer du valg, og her kan du tenke gjennom konsekvenser. Når du analyserer, resonnerer eller prøver å forstå deg selv og situasjonene dine, er det denne delen – Den Logiske Hjernen – som er aktiv.
Her er et bilde av Vakten, og deg (Den Logiske Hjernen), som sitter på en benk. Du og Vakten har et godt samarbeid, og kommuniserer hele tiden med hverandre. Når dette samarbeidet fungerer, får du mindre negative følelser, selvbildet bedres. Du vil forstå deg selv mye bedre.
Du kan tenke på Den Logiske Hjernen som den delen av deg du oftest opplever som «deg selv».
Den Logiske Hjernen (altså deg selv) har ikke direkte kontroll over Vakten. Den Logiske Hjernen (du) kan ikke slå av alarmen bare ved å ville det. Men den (du) kan lære å forstå hvordan Kontrollrommet fungerer, og hvordan den (du) kan kommunisere bedre med Vakten din.
Når du lærer å samarbeide med Vakten i stedet for å kjempe imot den, får du et større handlingsrom i møte med stress, følelser og valg. Det er her endring blir mulig.
Et lite eksempel
Du sitter i klasserommet. Du vet det snart er din tur til å holde foredrag. Navnet ditt blir ropt opp.
Før du reiser deg, kjenner du det i kroppen. Hjertet slår raskere. Hendene blir klamme. Pusten endrer seg. Tankene begynner å spinne: «Hva om jeg glemmer det jeg skal si? Hva om de ler av meg?»
Inne i kontrollrommet ditt har Vakten allerede registrert signalene på skjermene sine. Den søker i Det Mentale Arkiv etter lignende erfaringer – og den finner ganske snart flere referanser. Kanskje et minne om en gang du ble usikker foran andre og begynte å stamme.
Om stressnivået allerede var litt høyt, kan terskelen for trussel være lav.
Vakten trykker på Den Røde Knappen. Kroppen går i beredskap – selv om rommet egentlig er trygt.
Alt dette skjer raskt, før du ved hjelp av Den Logiske Hjernen rekker å analysere situasjonen.
Men hva som skjer videre herfra, er opp til deg…
Et kart – ikke en fasit
Denne modellen er ment som et kart – et hjelpemiddel som gjør det lettere å forstå terrenget du beveger deg i. Vi har alle ulike erfaringer og livssituasjoner vi sliter med.
Når du forstår hva Vakten reagerer på, hvordan Det Mentale Arkiv påvirker tolkningene dine, og hvorfor Den Røde eller Den Grønne Knappen blir trykt på – da skjer det noe med perspektivet.
Reaksjoner som tidligere føltes ukontrollerbare, blir nå mer forståelige.
Kontrollrommet i nøytral modus. Det er fargen på Stress-skjermen som bestemmer hvordan alle andre skjermer fungerer, og samtidig hva Vakten leter etter. Når Stress-skjermen er grønn, da fungerer Kontrollrommet slik den er ment å gjøre. Vakten sitter stille og følger med. Men når fargen på Stress-skjermen går over i gult, da våkner Vakten opp og er i beredskap. Jo mørkere og rødere Stress-skjermen blir etter dette, jo mer sensitiv og redd blir Vakten. Da vil den også finne flere og flere ting å reagere på, og trykker stadig på Den Røde Knappen. Målet er å begrense Vaktens bruk av Den Røde Knappen og øke bruken av Den Grønne.
Med denne forståelsen kan du begynne å møte deg selv på en annen måte. Du blir da mindre styrt av kamp og mer av innsikt. Over tid kan dette gi bedre håndtering av stress, tydeligere valg og mer rom i møte med både deg selv og andre.
Forhåpentligvis har du nå fått en enkel modell du kan bruke til å forstå deg selv og hverdagen litt bedre. I de neste kapitlene går vi dypere inn i hver del av Kontrollrommet, og ser hvordan denne forståelsen kan brukes i praksis.
Når du først begynner å legge merke til hvordan Kontrollrommet fungerer i din egen hverdag, vil du sannsynligvis oppdage at det påvirker mye mer enn du trodde. Kanskje er det forståelsen av kontrollrommet som står mellom dine problemer og utfordringer, og det livet du ønsker å leve?
Du kan også finne mer om dette på Instagram @kontrollrommet
Eg ser til mine glede at det er kommet mye positiv oppmerksomhet til boken eg har skrevet om det å forstå følelsene våre. Eg har vært så heldig å få Kari Engesvik til å lese og anmelde boken min. Så nå måtte eg bare hive meg rundt å lage et lite blogginnlegg om dette, mens ilden fortsatt er varm.
Eg har laget en miniutgave av boken hvor du får de to første kapitlene av boken gratis av meg, selvsagt imot at du gir meg e-mailen din en eller annen plass. Enten her på bloggen i kommentarfeltet, på Facebook under navnet “personligutvikling.blogg.no eller på Facebook/Instagram under navnet @Hjernesmart.
Innlegget til Kari Engesvik finner du her: TRYKK HER
Det er ingen forpliktelse overhodet om du skulle ønske de to første kapitlene, så her er det bare vinn-vinn.
Eg har selv gjort mindre på selvutviklingsfronten i det siste, og det er lenge siden eg har skrevet et blogginnlegg. De fleste blogginnlegg eg har skrevet det siste året har nok også vært litt utenfor mitt normale felt. Også for min del har motivasjonen vært fraværende i det siste. Men det betyr ikkje at eg har mistet den. Den vil komme tilbake når eg er klar. Og slik kan det også bli for deg.
De tror den bare skal være der, automatisk. Som om motivasjon er noe man enten har eller ikkje har. Men motivasjon er ikkje en magisk følelse som kommer og går. Den må tilrettelegges og behandles med varsomhet.
Ka er egentlig motivasjon – og kor kommer den fra?
Jeg har brukt de siste årene på å skrive to bøker om psykologi, og motivasjon har vært en viktig del av innholdet i disse. Det har lært meg noen fundamentale ting:
Motivasjon oppstår når hjernen din tror på det du holder på med. Når du holder på med noe som gjør at hjernen din opplever mening og tro på belønning. Da begynner hjernen å produsere kjemiske stoffer som gir deg både energi og driv.
To av de viktigste stoffene her er:
Dopamin
Kortisol
Begge disse gir deg energi – men på helt forskjellige måter.
Bildet er AI generert
Dopamin – lyst og mål
Dopamin gir deg følelsen av fremgang, håp og lyst. Det er hjernens måte å si: “Dette blir bra – fortsett!” Når du tror på målet ditt og hjernen tolker små tegn til framgang, da gir den deg belønning i form av små drypp av dopamin. Og dette føles som motivasjon til å fortsette. Det er dette stoffet som skaper indre motivasjon og drivkraft.
Kortisol – press og frykt
Kortisol er mer ubehagelig, men likevel nyttig. Det motiverer deg ved å skremme deg litt: “Hvis du ikkje gjør dette, går det galt.” Kortisol skaper ytre motivasjon – som kan få deg i gang når du står i fare for å miste noe, feile, eller skuffe deg selv eller andre.
Og her er poenget:
Du kan bruke begge disse – selv om de virker forskjellige. Noen ganger trenger du å bli minnet på belønningen. Andre ganger trenger du å kjenne på litt press. Begge retningene skaper bevegelse. Eller motivasjon om du vil.
Så… er motivasjonen din borte?
Kanskje. Men da er det bare hjernens måte å si: “Akkurat nå ser eg ikkje helt poenget med å bruke energi på dette.” Det betyr ikkje at du er lat. Det betyr bare at hjernen trenger litt mer mening og litt mer tro på at det finnes en belønning i retningen av målet ditt igjen – da vil motivasjonen naturlig komme tilbake.
Holder du på med et mål eller prosjekt for tiden? Og opplever du manglende motivasjon?
Det er lenge siden eg har skrevet noe her inne. Har liksom hatt andre prosjekter å prioritere når eg har tatt fram tastaturet.
De siste 6 mnd, har eg jobbet med å skrive en bok. I hovedsak en bok eg tenkte å gi ut på engelsk. Men siden eg har jobbet med chatGPT, og den like godt hjelper meg på norsk, da blei det til at eg skreiv boken på norsk, for så å oversette den til engelsk etterpå. Så nå er den norske utgaven ferdig. Ganske god følelse.
Eg skreiv boken ut i hefteformat. Da blei det tre hefter.
Boken handler i bunn og grunn om det eg allerede har skrevet mye om her inne fra før. Om at hjernen kan deles inn i tre hoveddeler. De har eg kalt for “Dyrehjernen”, “Den Logiske Hjernen” og “Det Mentale Arkiv”. Dyrehjernen er det vi på engelsk kaller “the animal brain”, og styrer våre instinkter, drivkrefter og behov. Den Logiske Hjernen er vår logiske tenkende hjerne, som er deg selv. Og Det Mentale Arkiv er hukommelsen og underbevisstheten vår. Altså alt vi har tatt med oss gjennom livet, som kunnskap, minner, erfainger og verdier osv.
I tillegg har eg koblet disse tre “hjernedelene” sammen våre viktigste kjemiske stoffer, som er kortisol, adrenalin, dopamin, serotonin, oxytocin og endorfiner. Og i boken tar eg for meg hvordan disse tingene styrer oss i hverdagen. Det er dette som styrer våre følelser, som setter igang våre overlevelses-strategier som fight, flight, freeze.
Her ser du innholdet i boken.
Eg ble akkurat ferdig med å skrive den ut i hefteformat idag. Så no har eg to slike eksemplarer. Planen er å gi den ut i e-bok format. Har du lyst å lese de to første kapitlene gratis? Da kan du enten skrive din e-mail her i kommentarfeltet, eller du kan nå meg på Instagram eller Facebook under navnet @hjernesmart. Der kan du skrive e-mailen din som en privat melding til meg (om du ønsker det istedet).
Tiden og verden vi lever i fører med seg litt av hvert av både mentale utfordringer og usikkerhet. Nå skal ikkje eg love at eg kan endre på slikt med boken min, men kanskje den kan gi nye impulser og nye metoder å møte hverdagen på.
Holder på å skrive en bok om følelser. Målet er å gi leserne forståelse over hva følelser er for noe, og hvordan man bruker dem i det daglige. Ofte er det jo vi som blir brukt av følelsene – og ikke motsatt, slik som nok er målet til de fleste. At følelser skal være signaler vi får fra vår dyrehjerne, som vi kan leve etter. Her er 10 vanlige følelser de fleste opplever fra tid til annen, og forståelsen vi kan trekke fra disse. Kopiert fra et svar eg fikk i ChatGPT.
Dette er basert på en artikkel eg har skrevet tidligere. For en del år siden, var eg på et seminar om økonomi og personlig utvikling. Der forklarte foredragsholderen om et system som kunne vise mennesker hvor de hadde best forutsetninger for å bygge opp noe, og tjene penger på det. Eg forsøker å forklare dette så godt som mulig.
Hver og an av oss har vi særegne og spesielle egenskaper og talenter. Livet er ikke lagt opp til at vi alle skal tjene penger på samme måte. Har du et ønske om å skaffe ditt eget levebrød, bør du vite i hvilken av disse gruppene du helst bør være innenfor.
DE KREATIVE: Dette er de som alltid har ideer de ønsker å starte. De får en idè og starter med den. Men uken etterpå er de i gang med noe nytt. Hele tiden finner de på nye prosjekter. Richard Branson, George Lukas, Steven Spielberg, Bill Gates og Steve Jobs er i denne kategorien. Det som er med disse menneskene, er at dersom de kunne bruke mesteparten av livene sine på å være kreative ville de vært mye lykkeligere og mer attraktive. De er veldig «dreamy» og har litt av både det introverte (at man henter sine krefter og gjenvinner sin balanse ved å vende seg innover) og ekstroverte (at man henter sine krefter ved at man omgås andre) i seg. Men det skjer veldig lite produktivitet rundt slike mennesker.
UTØVERNE: Dette er de som skaper penger gjennom den de er. De har ekstreme personlige ferdigheter innenfor sine felt. Opera Winfrey, Anthony Robbins, Tiger Woods er i denne gruppen. (Generelt idrettsutøvere befinner seg i denne kategorien, særlig om de driver alene-idrett). Her er det hovedsakelig to måter å tjene penger på. 1. Du tjener penger for din tid. (snakke, utøve eller synge) 2. Eller du tiltrekker deg mennesker som kjøper produkter du har laget. (som for eksempel Therese Johaug). Tiger Woods, David Beckham og Michael Jordan er eksempler på utøvere som tjener mer penger på andre ting enn idretten de driver eller har drevet med. Faren for mennesker i denne gruppen er at de elsker å utøve aktiviteten sin så mye, at de gir den vekk gratis. Dersom de gjør seg selv for lett tilgjengelig, går prisen for deres tilstedeværelse ned. Tilbud og etterspørsel Det er som oljeprisen. Blir det pumpet opp for mye olje – går oljeprisen ned.
LEDERNE: Disse menneskene er gode til å lede, fordi de forstår å stille de riktige spørsmålene som kan gi svar på veien videre. Ledere stiller spørsmål og finner de rette menneskene til de riktige oppgavene. De finner ut hva som må gjøres, og finner ut hvem som kan stå for pengene. En god leder er en som fører de riktige mennesker sammen slik at oppgaven blir avdekket og de rette folkene får jobben. Slike menneskene er gode til å lede andre, de vet å behandle mennesker riktig og får andre til å yte maksimalt.
AVTALE SKAPERNE: Disse menneskene står grunnstøtt på jorden. De vet, når de blir kjent med deg, nøyaktig hvem du bør møte. Disse lever av å lage avtaler. De skaffer de beste avtalene. Problemet er ofte at slike mennesker elsker jobben sin så mye – at de har en tendens til å gjøre den gratis. Regelen er: «Aldri ned-forhandle deg selv.» Hvorfor skal andre tjene mer på å lage en avtale enn deg? Dersom du er en avtale-ekspert vil du sannsynligvis gjøre jobben minst like bra som noen andre. Ray Croc, grunnleggeren av McDonalds er en ekspert på avtaler. Han er ikke nødvendigvis noe flink til å drive McDonalds-restauranter. Han selger lisensene, slik at andre kan drive restauranter med hans systemer. Han var kreativ og skapte et system. Og dette gjorde han rik. Kreative mennesker er i hovedregelen optimister. Donald Trumph er også i denne kategorien.
Bilde: Systemet tegnet i paint.
TRADING/TIMING: Timing bør gjøres av de som forstår seg på dette. Enkelte mennesker har en indre sans for timing. De har en egenskap der de klarer å forutse markedet, og vet å hvor tid en bør kjøpe og selge. Dette er ikke noe for alle og enhver. Det er en ferdighet og den kan nok trenes opp, men disse menneskene treffer oftere riktig tid enn folk flest. Du forstår selv om dette gjelder deg eller ikke. (Personlig tror eg at timing handler om kunnskap/kompetanse, erfaring og trygghet innfor det du holder på med.)
VERDI- og DETALJANALYTIKERNE: Noen kan se på en bedrift, og analysere den, og i løpet av kort tid finne ut om den er verdifull eller ikke. Warren Buffet har denne egenskapen for verdi- og detalj-analyse. Derfor er hans metode å kjøpe verdifulle bedrifter og holde på dem over en lang periode av tid. Hans kjøp vil ikke nødvendigvis være lønnsom på kort sikt, men slike mennesker ser solide fundament, som kan bli verdifulle over tid. Han har blitt en av verdens rikeste menn på å kjøpe selskaper som Coca Cola, American Express og IBM og holder på disse aksjene, men selger dem ikke. Buffetts strategi har gått typisk «mot markedet», og han har kjøpt seg opp når andre selger seg ut i nedgangstider.
LEVERAGE (De som utnytter det de har.): Er de som hele tiden ønsker å maksimere ut potensialet av et produkt. De ønsker å eie lisenser slik at de hele tiden kan selge produktet til så mange som mulig og på flest mulige måter. For eksempel ferdigskrevne bøker, musikk eller film. De lager gjerne flere utgaver av samme produkt og selger disse til mengder av folk. Dette betyr at de bruker av sine penger til å tjene enda mer penger. Disse menneskene er ofte svært introverte. De bryr seg ikke om berømmelse. De bryr seg mer om å utnytte noe til sitt ytterste potensiale. Så de elsker å lisensiere ting og skaper franschiser. De ser på lønnsomheten av noe, mer enn kvaliteten på produktene.
SYSTEM / MEKANIKK: Dette er de som skaper systemer og kopierbare produkter. Ray Croc er skaperen av McDonalds. Han er et godt eksempel. Han laget et kopierbart system for hamburger-restauranter. Folk kunne kjøpe en lisens av han, og fikk da en A,B og C beskrivelse på hvordan man laget en forretning som med stor sannsynlighet ble en pengemaskin. Han lager og hjelper deg med systemet, du bygger/kjøper og driver restauranten. De som starter og utvikler kjede-bedrifter, jobber i denne gruppen. Her er nøkkelbegrepene kopierbart og system basert.
Personlig regner eg meg som både introvert og kreativ. Da er det kanskje ikkje så rart at eg synes kjøp og salg av eiendom er både stressende og vanskelig. Det er liksom ikkje min greie. Eg burde heller drevet med noe innen systematisering og kanskje skapende.
Her er to teknikker som, når du bruker dem hver dag, vil gjøre deg til en mer kreativ person. Hvor mange ideer trenger du i livet? En eller to virkelig smarte, som du brenner for. Ta for eksempel Mark Zuccerberg. Han fant opp Facebook, og nå er han mer enn nok å henge fingrene i, sannsynligvis resten av livet. Eller Elon Musk, som er en av får som klarer å drive flere store selskap. Tesla, Space-X og det kjedelige “Boring Company”. Men har du er virkelig god ide, som lar seg gjennomføre, også i forhold til business, da holder det med å komme på en god ide.
Du skriver ned en ide om morgen og en om kvelden. Din oppgave her blir å skaffe deg en skrivebok, som du bruker til dette formålet. (Men du kan også bruke en notat-app på mobilen.) Her skal du skrive ned en ny ide om morgenen og en om kvelden. Gjør du dette hver dag i en uke, har du 14 ideer nedskrevet. Fortsetter du en hel måned har du 60. Over et helt år vil du ha noe sånt som 700 nye muligheter du sannsynligvis ikke har tenkt på om det ikke hadde vært for denne oppgaven.
Er dette vanskelig? Nja, det kreves absolutt en innsats fra deg. Men ideene trenger ikke være geniale. De aller fleste av dem kommer du aldri til å gjøre noe mer med, enn å skrive dem ned i denne boken (eller appen). Men det er viktig at du skriver noe som du kan kalle for en ide morgen og kveld. Gjør du dette over en periode på 5 år, har du nå 3500 ting nedskrevet i bøkene dine – fordi du kommer til å bruke flere bøker om du holder på år etter år. Skriv dato og årstall på de ferdigutfylte skrivebøkene dine, og du vil ha et arkiv det blir fantastisk å bla gjennom etter som tiden går. (Du kan jo for eksempel lage en blogg ut av dette, hvor du skriver ned ideene dine, og en setning eller to om dem hver dag. Dette var jo forresten også en idè.)
Bildet er lånt fra pixabay.com
HJERNESVEIP:
Den kalles også ofte for «20-ide metoden». Den er så effektiv når det gjelder å frembringe ideer at hele livet ditt vil bli annerledes dersom du begynner å bruke den. Metoden er enkel. Det du trenger er et blankt ark. Øverst på arket skriver du den aktuelle problemstillingen eller målet ditt i form av et spørsmål.
La oss si at et av målene dine er å tjene 5000 kr i måneden som en ekstra-inntekt. Formuler da spørsmålet så konkret som mulig. Jo mer konkret, dess lettere er det for hjernen din å fokusere på det, og jo bedre blir kvaliteten på svarene dine.
Istedenfor å skrive: Hvordan kan jeg tjene 5000 kr ekstra i måneden? Så kan du formulere overskriften noe slik som: «Hvilke potensielle muligheter finnes der ute til å tjene seg noen tusenlapper ekstra i måneden?» Husk å skrive dette spørsmålet øverst på arket. Deretter skal du finne 20 svar på spørsmålet ditt. Og du skal ikke gi deg før du har kommet opp i minimum 20 svar. Nummerer gjerne arket før du begynner, slik at det er lettere å komme i gang, og holde oversikten. Du kan skrive flere enn 20 svar, men ikke mindre.
De første svarene er sannsynligvis enkle og logiske, men etter hvert må du vri hjernen noen ganger for å komme frem til nye. Her er noen eksempler: «Jobbe hardere», «jobbe overtid», «oppgradere utdannelsen», «forbedre ferdighetene mine» osv.
Klarer du denne øvelsen, med en ny problemstilling hver dag? Da kommer du til å bli en utrolig skarp person etter som tiden går. Og du vil sannsynligvis løse mange artige problemstillinger. Det kan også være av verdi å samle disse arkene i et arkiv, slik at du kan lese gjennom dem ved senere anledninger.
Følg meg gjerne på Instagram eller Facebook, under navnet @Hjernesmart
Når det er en oppgave som inneholder et “tonn” med arbeid, da begynner hjernen vår å kalkulere omkring denne oppgaven. Og ofte konkluderer den med at det ikkje engang er sikkert at vi kommer til å fullføre den. Da blir negativ, og vil ønske å unngå den eller utsette den.
Kort fortalt: Jo mer arbeid som kreves av oss i en oppgave, jo mindre sannsynlig er det for at vi lykkes med den. Og dette vet hjernen vår. Så når eg våkner, og tenker at eg skal bli president i USA, da vet hjernen at dette betyr at det ligger et tonn med arbeid foran meg. Jeg må først starte et milliard-konsern, og sannsynligheten for at eg lykkes med dette er lik null. Jobben som kreves av meg er utrolig høy og sannsynligheten for å lykkes, utrolig lav.
Bildet er lånt fra pixabay.com
“The greather effort something requires of you, the lower likelyhood you have to successed.”
Så hvordan forhindrer hjernen oss i å “waste” bort energien vår, på vanskelige og krevende oppgaver? Den gjør oss trette og slitne.
Å bli trett og sliten, er det samme som at hjernen vår forteller oss at vi ikkje burde gjøre noe. Vi burde ikkje forsøke engang. Det er helt meningsløst, mener den. “Stopp! Eg kommer ikkje til å gi deg energi du trenger!”, sier den. “Eg vil ikkje investere så mye energi på en oppgave, som eg er overbevist om at vi ikkje kommer til gjennomføre.”
Så dersom vi tenker på tretthet på den måten, at meningen med tretthet er å demotivere deg, slik at du ikkje søler bort energi på langsiktige meningsløse oppgaver og ting.
Bildet er lånt fra pixabay.com
Og nå er problemet at vi lever i et samfunn hvor vi betaler store deler av lønnen vår i skatter og avgifter. Dette er noe hjernen vår ikkje har noe forhold til. Det er ikkje koblet inn i hjernens drivkrefter å gi fra deg halvparten av pengene dine, uten å få noe igjen for dette strevet. Det gjør bare oppgaven du skal til å gjøre, enda tyngre og vanskeligere.
Trett blir du når hjernen ikkje ser/opplever det du holder på med som nødvendig og meningsfullt. Bortsett fra dersom det du holder på med er direkte givende og gir deg glede og skaper lykkestoffer. Da skrur hjernen seg av, og vil ønske å gå på sparebluss. Det vil si forsøker å få deg til å skifte mening angående oppgaven. At du heller utsetter den, og gjerne slapper av og ser på TV istedet. Det oppleves som mer meningsfullt for hjernen vår. Å hjelpe deg levende gjennom enda en dag, uten å bruke unødvendig mye energi.
Så når hjernen vår estimerer at det foreligger en haug med arbeid foran oss, med uklare forutsetninger for om vi kommer til å lykkes eller ikkje, eller oppgaver hvor din progresjon er lite synlig, da vil den forsøke å beskytte oss for smerten det oppleves å kaste bort verdifull energi. Den ser ingen poeng i å forsøke å klatre til toppen av et fjell, bare for å snu halvveis oppe.
Bildet er lånt fra pixabay.com
Og hva er poenget med å klatre til toppen i det hele tatt? Når du likevel har planer om å klatre ned igjen uten å få noe meningsfullt og verdifullt igjen for det? Det er slik hjernen vår opererer. Et langsiktig mål i framtiden, som ikkje er sikkert at vi kommer til å nå – det er det ingen vits i å prøve seg på.
Følg meg gjerne på Instagram eller Facebook, under navnet @Hjernesmart
