FREDAGSBOKEN – “Habits of Happy Brain” (Del 2)

Forrige fredag startet jeg å poste et referat fra en bok, som heter “Habits of Happy Brain” og er skrevet av Loretta Graziano Breuning. Dette blir et fast innslag hver fredag i en tid framover.

 

Dersom du lurer på hvorfor jeg bruker så mye mellomrom i teksen, er dette gjort med vitende og vilje. Det er krevende stoff, og jeg tror det er enklere å oppfatte innholdet om det er korte setninger og små tekstbolker. Men om det likevel er noe – er det bare å skrike ut i kommentarfeltet.

Dersom du ikke har lest forrige fredags innlegg, og sliter med å forstå innholdet, kan det hjelpe å lese første del.

 

 

KOKAIN OG DOPAMIN:

  • Kokain utløser mer dopamin, enn det vanlige livet.

Du kan sitte i sofaen å føle at du fullfører et maraton, uten at du engang trenger å knyte på deg skoene.

 

  • Men naturlige belønninger mister sin verdi.

Hjernen lærer seg å forvente unaturlig høy belønning. Du blir begeistret uten at du trenger å utføre noe som helst. Naturlige belønninger, vil da føles mindre tilfredsstillende.

 

  • En liten potensiell belønning, utløser en liten dose dopamin. En stor potensiell belønning utløser en stor dose dopamin.

 

 

DATASPILL OG DOPAMIN:

Dataspill stimulerer dopamin, selv om de egentlig ikke møter virkelige behov.

 

  • Dataspill belønner deg med poeng, som hjernen har linket til sosial belønning eller forhøyet sosial status.

Du lager deg en nerve-bane som forteller deg at du bør forvente god følelse hver gang du spiller dataspill.

 

Neste gang du kjenner på negative følelser, vil hjernen at du skal ta fram dataspillet, slik at den negative følelsen forsvinner.

 

  • Dopamin er ekstasen du føler, når du forventer en belønning.

For eksempel et barn på julaften.

 

Dopamin utløser reservetanken når du ser en måte å nå et behov på. Til og med når du sitter i sofaen, vil dopamin få deg til å scanne etter ting som er relevant for deg.

 

  • Alle hjerner lærer å linke innsats og belønninger.

Å løse matteoppgaver er enda en søk og finn aktivitet. Når du finner rett svar, får du den gode «Jeg klarte det»-følelsen

 

  • En idrettsutøver trener mye, fordi hvert skritt mot målet, utløser dopamin.

Å vinne kamper eller medaljer, utløser en stor dose dopamin.

 

 

 

MØT DINE ENDORFINER (KROPPENS EGEN SMERTESTILLENDE):

  • Euforia er en vanlig beskrivelse på følelsen av endorfiner.

Men dette stoffet ble ikke skapt for gode tider. Det er fysisk smerte som utløser det.

 

  • Endorfiner skjuler smerte for en kort periode.

Dette fremmer muligheten for å overleve. Den gir deg en mulighet til å stikke av.

 

Du ser en sebra som er flerret opp. Endorfiner dekker over smerten for en liten periode. Om den ikke klarer å stikke av, da dør den i det minste med naturens smertestillende stoff i kroppen.

  • Smerte er signalet fra kroppen om at noe er galt.

 

Du ville ikke tatt gode valg, dersom du alltid var høy på endorfiner.

 

Heroin og andre opium-derivater, har samme effekt på oss som endorfiner. Og de passer våre naturlige endorfin-reseptorer.

Du kan utløse litt endorfiner av å trene. Men å trene slik at det utløses endorfiner, sørger ikke for overlevelse.

  • Endorfiner er ikke ment å utløses på kommando gjennom trening.

 

  • Latter utløser litt endorfiner. Men falsk latter gjør det ikke.

Og ekte latter varer bare i noen sekunder.

 

Et knust hjerte trigger ikke fram endorfiner, på samme måte som et brukket bein.

  • Endorfiner ble ikke skapt for å lindre sosial smerte.

I dag lider vi mindre av fysisk smerte, og mer av sosial smerte. Vi er designet for å overleve, ikke å bli høy.

 

  • Endorfiner blir gitt oss bare i små doser, fordi smerte er viktig å oppdage.

 

 

 

ADRENALIN:

Adrenalin er ikke det samme som endorfiner.

 

  • Kroppen gir deg adrenalin for å håndtere krisesituasjoner.

Adrenalin-junkier søker ikke smerte, men de elsker rushet av energi som følger med.

 

  • Når du ser bakken komme mot deg i fryktelig fart, vil hjernen din regne med smerte, og gir deg adrenalin for å øke tålegrensen din.

Med adrenalin, er det akkurat som om kroppen trykker inn gasspedalen i bånn. Noen mennesker lærer seg å like denne følelsen

 

  • Adrenalin signaliserer at noe er ekstremt viktig i forhold til din overlevelse.

Enten i positiv eller negativ forstand.

 

Dersom du er i ferd med å motta en Nobel-pris fra en kjent person, da forteller en dose adrenalin til deg at akkurat dette øyeblikket er svært viktig for deg. Og gir deg ekstra energi til å håndtere det.

 

Dersom fallskjermen ikke åpner seg, er dette også viktig for deg.

  • Adrenalin forsterker den positive eller negative beskjeden til deg. Slik at du får ekstra energi, og kan håndtere situasjonen.

Adrenalin forbereder deg til å gå til handling, uansett hva det måtte være.

 

 

MØT DIN OXYTOCIN (TRYGGHET OG SOSIAL STØTTE):

Når du føler du kan lene deg mot noen, er det oxytocin som skaper denne følelsen.

Tryggheten du føler i en gruppe, eller tryggheten du føler i forhold til en person , er også oxytocin. Sosial tillit, øker din mulighet til å overleve. Men å stole blindt på alt og alle, er ikke bra for deg. Derfor er hjernen skapt for å analysere omgivelsene rundt deg.

 

En flokk føler seg trygg på grunn av antallet. De stoler på at noen i gruppen gir dem beskjed dersom noe er på ferde. Men en gruppe hjelper deg bare dersom du løper, når de andre løper.

 

 

BERØRING FREMMER OXYTOCIN:

  • Oxytocin gjør at det føles bra både for den som gir en berøring, og for den som blir berørt.

 

Aper bruker tid på å «groome» (pleie) andre aper. Og det viser seg at dette styrker båndene mellom dem.

 

  • Sosiale allianser kan skape problemer. Men oxytocin får allianser til å føles bra.
  • Men vi mennesker har andre mål enn å bare blindt følge de andre. Vi kan overkjøre vår flokk-mentalitet.

 

Reptiler har for eksempel ingen varme følelser for andre reptiler. En øgle stoler aldri på en annen øgle. Og oxytocin blir bare utløst hos den, når den forsøker å finne noen å parre seg med.

 

  • Menneskehjernen skapes ut fra interaksjoner med den virkelige verden. Vi er født dum.

 

  • Jo mindre en hjerne er, jo mer er den avhengig av ferdig oppbygde koblinger og egenskaper.

Jo større en hjerne er, jo mer bygger arten opp overlevelses-ferdigheter fra erfaringer den selv opplever.

  • En stor hjerne, bygger egne koblinger, istedenfor at den er født med dem.

 

  • Jo større en hjerne er, jo lenger er den hjelpeløs etter at den er født.
  • Det tar tid å fylle en stor hjerne med nyttig informasjon.

 

  • Jo mer du investerer i hvert barn, jo mer taper du om det dør.

 

 

Oxytocin flyter hos en gaselle, når den er omgitt av sin flokk.

 

Vi mennesker forlater ofte gjengen vi vokste opp med. Men hjernen vår krever fortsatt oxytocin. Den gode følelsen du får når noen støtter og beskytter deg. Eller du støtter og beskytter noen andre.

 

  • Sosiale allianser transformerer følelser av trussel, og gjør dem til trygge følelser.

Du kan ha blandede følelser i forhold til kollegaer og medelever. Men når du forlater dem, faller ditt oxytocin-nivå. Og da vil hjernen din fortelle deg at noe er galt. Du får en negativ og ensom følelse.

 

 

MØT DIN SEROTONIN (RESPEKT):

  • Mennesker søker sosial dominans, fordi serotonin får det til å føles bra.
  • Men du unngår helst konflikter, fordi dette er linket med smerte.

Hjernen vår søker den gode følelsen av serotonin og respekt, uten å få en dårlig følelse av smerte.

 

Du kan si at ingen burde dominere noen. Men da ville ikke verden fungere. Noen må ta tak i situasjoner, og lede andre mennesker.

 

  • Hjernen søker «the one up»-posisjonen, fordi serotonin føles bra.

 

HVORDAN SEROTONIN (RESPEKT), DIKTERER DYRS ADFERD:

Noen forskere satte en dominant ape foran et speil. Apen gjorde dominerende trekk, og reagerte når apen på motsatt side ikke responderte slik den forventet. Apen ble irritert, noe som medførte at hans serotonin-nivå sank.

Hver dag gjorde de det samme. Apens serotonin nivå sank litt for hver dag, og han ble mer og mer irritert.

 

  • Vi mennesker skanner verden for måter å få den gode følelsen av sosial anerkjennelse, uten den negative følelsen av konflikt.

 

  • Serotonin hjelper for eksempel grisunger å finne sin plass i hierakiet.

Hver gang en unge går en plass opp i hireakiet, vil den få en dose serotonin, som gir ungen ekstra pågangsmot til å fortsette framgangen.

Men motsatt, når ungen rykker en plass ned, vil en negativ følelse få den til å søke trygghet, ved å unngå konflikter. Grisungens kortisol økes dersom den er svært underernært. Det skaper aggresjon, noe som hjelper den å få mer mat.

 

Aggresjon er annerledes enn sosial dominans, fordi kortisol føles negativt, mens serotonin føles bra.

 

  • Serotonin er den rolige følelsen, om at du vil få det du trenger.
  • Kortisol er den ekle følelsen av at noe fælt kommer til å skje, dersom du ikke gjør noe nå.

 

Grisungene får kjempe sin egen strid, uten at moren blander seg. Hver unge lærer fra opplevelser av smerte og gode følelser. Hver hjerne bygger forventninger, om når man bør være om seg og når man bør være tilbakeholden.

 

Hjernen måler hele tiden tilgang til ressurser. Når du har tilgang, føler du deg bra og trygg.

 

Du kan bli irritert når du ser andre forsøker å sikre sine posisjoner. Men når du selv gjør det samme, tenker du bare: «Jeg forsøker jo bare å overleve.»

 

Å unngå konflikter kan hjelpe deg å overleve, mer enn en ekstra matbit kan. Når du innser at du er av den svakere sorten, tar du det rolig, og venter til det er din tur.

  • Men når du oppdager at du er sterkere, vil serotonin gjøre slik at du tar deg til rette. Hjernen er programmert til å tenke sånn.

 

Den eneste måten et flokkdyr kan spare til vanskelige tider på, er ved å bruke tid og krefter på å høyne sin status.

Kortisol får et dyr til å forsvare seg, og angripe en på høyere skala enn seg selv. Mens serotonin får et dyr til å gå med stolthet.

 

 

Personligutvikling.blogg.no på Facebook

#fredagsboken #hjernen #lykkestoff #kortisol #adrenalin #dopamin #oxytocin #serotonin #endorfiner

Lever du i tråd med drømmen din?

Det er ikke vanskelig å gjøre oppgaver, når man er motivert til å gjøre dem. Det vanskelige er å gjøre oppgavene, man ikke er motivert til.

Det er enkelt å se livet slik som det er. Men det er vanskeligere å se for seg et liv, som er mye bedre, enn livet er, på det nåværende tidspunkt.

 

Bildet lånt fra www.pixabay.com

 

Alle mennesker som bygger noe for framtiden, må ha denne egenskapen. Det å kunne se for seg et mye bedre liv, der framme. Og dette kommer ikke av seg selv. Det å unnskylde seg med at livet er så hardt og vanskelig akkurat nå, så jeg kan ikke begynne å jobbe med det idag. Jeg orker ikke å begynne å trene idag. Jeg kan ikke begynne å studere nå. Livet mitt er så vanskelig. Jeg er nødt å gjøre noe gøy for å slippe å tenke på det.

 

Dette er det vanlige svaret man ofte kommer med. Og det er helt naturlig. Man kommer med de svarene, som samsvarer med følelsene man har i nuet. Og da er det ikke logisk å gjøre oppgaver, som er i en helt annen liga, enn der man hører til pr dags dato.

 

Men for å sitere Arnold Schwarzenegger, da han ble spurt om hvordan han oppnådde sine resultater: «Det jeg gjør, er at jeg skaper et bilde i mitt indre, om hvordan jeg ønsker å være. Og så lever jeg i det bildet.»

 

 

Dette sitatet sier mye om hva som er nøkkelen til en bedre framtid. Og det er å drømme seg bort til en helt annen virkelighet, enn den man har idag. Du må se for deg et liv hvor du har oppnådd drømmen din. Så finner du ut hvordan det er å vedlikeholde et slikt liv, og hva som kreves av deg for å holde deg blant de beste på dette feltet. Og så begynner du å leve akkurat som om dette var det vanlige livet ditt.

 

Ikke la følelsene dine diktere hva du gjør, fra dag til dag. Men bestem deg for å handle ut fra en annen virkelighet. Den virkeligheten du drømmer om.

 

Personligutvikling.blogg.no på Facebook

#drøm #motivasjon #visjon #plan #prosjekt #arnold #schwarzenegger #framtid

Har du selv, eller noen andre sagt, at du er lat?

Små bevegelser skaper små bølger. Store bevegelser skaper store bølger. Små opplevelser skaper små følelser, store opplevelser skaper store følelser. Når følelseslivet ditt er flatt, skjer det lite i livet ditt. Da er det som stille sjø. Stillstand kan fort bli kjedelig.

 

Bildet lånt fra www.pixabay.com

 

Grunnen til at livet kan virker lunkent og kjedelig, kan være at du skaper for lite bevegelse med det du holder på med.

 

Når det kommer en liten båt humpende forbi badestranden din, vil du snart oppleve at det kommer noen små bølger imot deg. Når det skjer et undersjøiske jordskjelv, vet du at en eller annen plass på kloden, kommer det en flodbølge.

 

Slik er også livet. Man er ikke lat, bare fordi det er lite som skjer. Dersom du tenker deg at livet er som bølger, da trenger du å plaske litt, dersom du ønsker deg noen virkelig store bølger. Bølger kommer ikke uten grunn, akkurat som suksess ikke realiseres uten innsats.

 

Bildet lånt fra www.pixabay.com
  • I økonomiens verden må du spare penger, dersom du skal få råd til noe dyrt og fint. Litt etter litt, blir det kroner på kontoen. Du blir ikke bare plutselig millionær. Pengene må komme fra et sted.

 

  • For å få store muskler, må du trene mye og hardt. Litt og litt blir musklene større.

 

  • Skal du inn på et spesifikt, og prestisjefullt studie, må du jobbe hardt med skolearbeid i mange år. Litt etter litt jobber du deg opp et grunnfjell av kunnskap. Og til slutt er du så dyktig at læreren gir deg toppkarakter.

 

Eller som Lasse Kjus en gang sa det, da han ble spurt om hvordan det var å vinne OL: «Det er akkurat som å rydde rommet. Du får en utrolig high, når du står der på toppen av pallen. Men kort tid etterpå, begynner den knallharde jobben mot neste mesterskap.»

 

Sånn er livet. Skal du oppleve de store følelsesmessige oppturene, må du først skape bølger som kan føre deg dit. Og disse skapes ved å legge en plan, skape gode vaner og ved å belønne deg selv, når du klarer å holde deg til denne. Små belønninger – er en viktig nøkkel her. Disse kan gi deg små puff til å klatre litt og litt høyere, mot de store toppene du ønsker deg til.

 

Personligutvikling.blogg.no på Facebook

#livet #bølger #latskap #motivasjon #følelser #innsats #jobbe #langtidsprosjekt

Ben`s System (Hvordan huske mengder av tall?)

Ben Primdore, en revisor fra byen Derby i England, har verdensrekorden i å huske flest tall på en halvtime. Han klarte å lære seg og huske rekkefølgen på mer enn 4000 tall. De fleste hukommelse eksperter ønsker å holde teknikkene sine hemmelig. Men Ben har vært åpen om sine metoder. Her er teknikken Ben bruker for å memorere tall.

 

Bildet lånt fra www.pixabay.com

 

For å huske tall, kombinerer han tre og tre tall sammen. Hver tallkombinasjon, på tre tall, kobler han sammen med enten et objekt eller en person. Slik at “101” for eks er kongen “102” kan være kona til kongen, “103” kan være kongekronen, osv. Jobben er selvsagt å lære seg hva hvert av disse tallkombinasjonene er for noe, før du setter i gang å lese inn tall. Kan se for meg at dette er litt av en jobb.

 

Bildene (tallkombinasjonene) lages så om til små historier, som utspiller seg, og plasserer seg langs en vei du kjenner godt. For eksempel huset ditt, jobben din, skolen du gikk/går på eller lignende. Problemet er jo at dette krever mye forarbeid, før du er klar for å imponere noen. Men jeg er overbevist om at du kan gjøre imponerende framføringer, dersom du virkelig lærer deg systemet. Jeg har selv ikke gjort dette enda. Men det er fristende å gi det et forsøk.

 

Kommer du til å bli familiens nye tall-ekspert?

 

(Systemet fant jeg i boken: “Slik lærer Hjernen” av Torkel Klingberg.)

 

Personligutvikling.blogg.no på Facebook

#hukommelse #hjernen #tall #rekorder #smart #ekspert #benprimdore

Bruk din fritid smartere

Hver mandag kommer Per med ny video. Han har som regel med seg tips og råd, ofte om sitt eget liv. I dagens utgave tar han tak i tiden, han egentlig sløser bort, og forsøker å bruke den mer fornuftig.

 

Dette er tredje episode av livet til Per. Har du ikke sett alle, kan du se dem på You(Tube)-kanalen: “Per Utvikling”, eller ved å gå på kategorien “MANDAGSFILMEN” her på denne bloggen.

 

Personligutvikling.blogg.no på Facebook

#video #per #personligutvikling #mandagsfilmen #studier #animasjon

 

Kommer du ofte i krangel med andre?

Hver eneste gang du snakker med noen, vil du få enten et positivt og interessert svar, eller et surt og avvisende svar tilbake.  Det finnes ting du kan gjøre, for å øke sannsynligheten for at dem behandler deg med vennlighet.  

 

Bildet lånt fra www.pixabay.com

 

Vi har to deler av hjernen vår som kan styre oss. Dette er “hjernebarken” (på engelsk “cortex”), dette er når du selv har kontrollen og du styrer med dine verdier og overbevisninger. Og så har vi “det limbiske systemet”, som er en primitiv del av hjernen, og kan sammenlignes med en pattedyr-hjerne. Den styrer deg da med instinkter for å øke din sjanse for å overleve.  Dette vil jo også si at den du snakker med har de samme to mulige hjernedelene, som kan styre dem, og dermed reagere på deg.

 

Når det er hjernebarken som har styringen, det vil si – deg selv og dine bevisste intensjoner, da er du som oftest vennlig og ønsker å hjelpe og forstå motparten. Når det derimot er ditt “limbiske system” som styrer deg, da vil du som oftest være negativ, aggressiv, avvisende og forsøke å komme deg unna motparten. Du ønsker rett og slett ikke å ha noe med den andre å gjøre.

 

Det limbiske systemet er den samme hjernedelen som dyrene har. Her er det instinktene som rår. De har sin vennekrets og de har sine fiender. Ikke noe midt i mellom. Og slik reagerer også “det limbiske systemet” som vi mennesker har. Er du ikke en venn, reagerer “det limbiske systemet”, med aggresjon, negativitet og avvisning. Men er du en av vennegjengen, vil den overlate snakkingen til deg personlig – det vil si, “hjernebarken” din.

 

Du kan tenke deg “det limbiske system” som en vakt. Den er alltid på hugget. Det vil si at hver gang du sier et eller annet til en annen person, må din kommentar møte på “det limbiske system”, før det går videre til “hjernebarken”, altså den virkelige personen du ønsker å snakke med. Ikke motsatt. Grunnen til dette er at “det limbiske system” er raskere, enn “hjernebarken” din. Begge to prøver å høre etter og forstå det som møter deg.

 

Når du sier noe til en annen person, vil “det limbiske systemet” til den andre personen, prøve å finne ut om du personlig, og om dine hensikter er en trussel for vedkommende. Det vil si: “er det fordelaktig, eller en ulempe at xx kommer å snakker med meg?” Husk at dette skjer på et ubevisst nivå, dette spørsmålet blir besvart, før du selv og din “hjernebark”, får muligheten til å si noe.

 

Bildet lånt fra www.pixabay.com

 

Dersom “det limbiske systemet” (pattedyr-hjernen) er usikker eller føler det som en trussel, tar “det limbiske system” kontrollen, og forsøker å ordne opp selv. Men dette er ingen smart skapning – tenk på den som en pattedyrhjerne som styres av instinkter. Den er aggressiv, negativ og avvisende. Ofte kan dette føre deg inn i krangel og dårlig stemning.

 

Men dersom “det limbiske systemet” ikke ser noen trussel når du kommer bort for å si noe, da overlater den kontrollen til vedkommendes “hjernebark”, det vil si “den smarte menneskehjernen” altså personen selv. Og da er stemningen helt annerledes. Nå kan du møte på en snill, hjelpsom og imøtekommende person, som ikke har noen onde hensikter.

 

Hemmeligheten er altså å møte andre mennesker, på en slik måte at du ikke skremmer “deres limbiske system” som er vakt-mannen deres. Finner “vakten” (det limbiske system), deg som en trussel, vil du oppleve å møte på deres vrede. Dersom deres “vakt-mann”, ikke finner deg og din henvendelse som truende, vil den rett og slett akseptere at du kan snakke med den andre personen, uten at den blander seg inn.

 

Bildet lånt fra www.pixabay.com

 

Når du krangler, avviser noen eller på en eller annen måte behandler ander, slik du ikke ønsker, da er grunnen at “ditt limbiske system” har kontrollen over deg. Og det kan være vanskelig å ta fra den makten. Jeg kan garantere dårlig stemning.

 

Så neste gang du går inn på rommet til din sønn eller datter – da spør deg selv: “Hvordan kan jeg gjøre dette, og forklare min intensjon, uten å vekke hans eller hennes vakt-mann?” Fordi dersom denne vakten våkner, da blir det et hinsides spetakkel mellom deg og din sønn/datter. Om du klarer å komme deg inn på rommet deres, på en slik måte, at din sønns/datters “limbiske system” ikke ser på deg som en trussel, vil du møte en varm og vennlig person, som gjerne ønsker å hjelpe deg og er imøtekommende.

 

Opplever du deg selv problemer når du skal snakke med andre mennesker?

 

Personligutvikling.blogg.no på Facebook

#hjernen #hjernebarken #limbisk #aktivitet #system #krangel #sinne #irritasjon #venner #vennlig #samtale #dialog #samarbeid

Habits of Happy Brain (Bok-referat del 1)

Tidligere hadde jeg en fast spalte som het: Fredagsboken. Planen var da å skrive referater fra gode bøker jeg hadde lest. For et par måneder siden jobbet jeg med en bok som handlet om “hjernen og lykkestoffene”. Den var så revolusjonerende for meg at jeg tenker å poste referatet jeg skeiv av den i små bolker hver fredag framover.

Om du ønsker å vite litt mer om hvordan hjernen fungerer, tror jeg du vil synes den er interessant. Boken heter: “Habits of Happy Brain”, og er skrevet av Loretta Graziano Breuning. Her får du første del. Skriv gjerne kommentar, spørsmål eller kom med innspill.

 

 

Vi har en overlevelses fokusert hjerne. Når du er bekymret for hvordan håret ditt ser ut, blir hjernen din ekstra aktiv og bekymret, for at du skal miste status, og bli utelatt fra gjengen. Den frykter at den skal bli sosialt ekskludert. Dette er meget kritisk, sett fra din hjernes perspektiv.

Bevisst vet vi at dette ikke er noe å frykte, men hjernen blir stresset opp av slike ting.

 

VÅRE 4 LYKKE KJEMIKALIER 

DOPAMIN: – produserer «glede av å finne ting» som møter dine behov.

ENDORFINER: – produserer et stoff som «dekker over dine smerter» (kroppens smertestillende stoff).

OXYTOCIN: – produserer en «trygghetsfølelse», også kalt «sosiale bindinger».

SEROTONIN: – produserer følelsen av å være «respektert av andre».

 

Disse lykke kjemikaliene blir skrudd på av hjernen din, når du finner/oppdager noe som er bra for din  overlevelse.  Deretter skrur de seg av, slik at de er ny-ladet og klar, neste gang noe overlevelses-basert krysser din vei.

 

En av grunnene for at du kan oppleve en nedtur, i alle fall med dopamin, er at du har fråtset i godsaker alt for lenge, og hjernen din ser ikke grunnen for å ønske seg noe mer. Den har fått alt den ønsker seg. Vi er skapt for å slite for godene våre, ikke å få de opp i hendene.

 

  • Dopamine –          The joy of finding what you seek.
  • Endorphine –       Oblivian that mask pain.
  • Oxytocin –             The comfort of social alliance.
  • Serotonin –           The security of social importance.

 

Det er det limbiske system som styrer dette. Hippocampus, Amygdala og Hypotalamus. Dette systemet er omgitt av en stor cortex (hjerne-bark). Vi styres av disse to systemene: «det limbiske system» og «cortexen».

 

«Cortexen» (hjernebarken) ser etter mønster i nåtiden. «Det limbiske system», utløser kjemikalier (følelser) som forteller deg om du bør gå etter noe, eller å unngå noe.

 

Vi hører ikke alltid på anbefalingene som kommer fra «det limbiske system» (følelsene), fordi den kan overkjøre den.

 

Dersom «cortexen» (hjernebarken) går mot anbefalingen (følelsene), da reagerer «det limbiske system».

 

 

LYKKE STOFFENE:

  • Dopamin motiverer deg til å gå etter ting, selv om det kreves stor innsats.
  • Endorfiner motiverer deg til å motstå smerter, altså utføre noe, selv om du egentlig ønsker å stoppe. Som for eksempel å løpe i sikkerhet, om du blir skadet av noe som har jaktet på deg. (haiangrep).
  • Oxytocin motiverer deg til å stole på andre, slik at du kan oppleve trygghet i fellesskap med andre.
  • Serotonin motiverer deg til å søke respekt.

 

En løve får utløst dopamin i hjernen sin, når den ser et byttedyr den tror den klarer å fange.

 

Hos dyr er det hovedsakelig «det limbiske system» som styrer hva de gjør. De gjør det de må for å overleve. Dette er det samme som instinkter.

De får en følelse av at de bør jakte på noe spesifikt, og da jakter de på det, uten å tenke noe mer over hvorfor.

 

«Det limbiske system» er dannet av maskineriet som styrer nerve-kjemikaliene.

 

  • Vår store «cortex» (hjernebark), gjør at vi kan endre måten vi kan gjøre ting på. Dette gjør at vi kan spesialisere oss. Bli ekstra flink på et eller flere områder.
  • Men vi trenger vårt «limbiske system» (følelsene), som forteller oss hva vi bør gjøre, og når vi bør gjøre det.

 

Men vår «cortex» (hjernebark) ser alt som kaos, helt til vårt «limbiske system», gjennom våre følelser, forteller oss hva vi bør fokusere på.

 

Kanskje har du hørt at «det limbiske system» er den slemme, og «cortexen» (hjernebarken) er den snille. Men de er helt avhengig av hverandre.

 

– Dersom du skal bli lykkelig, trenger du ditt «limbiske system». Du får ikke følelser fra «cortexen» (hjernebarken).

 

Dine følelser er unike. Du skrur på lykke kjemikalier gjennom «nerve-baner» du selv har bygget – opp gjennom hele livet ditt. Derfor reagere vi alle på forskjellige måter, selv om situasjonen er den samme.

 

Triste og negative minner fra fortiden, bruker nerve-baner som ble skapt av tidligere opplevelser. Hver gang du opplever noe, er sansene dine der og tar ting inn over seg.

 

Elektriske impulser flyter inn i din hjerne akkurat som vann. Den finner minste motstands vei.

 

Noen veier dannes om til super-motorveier, når de brukes mange nok ganger.

 

For eksempel et barn som får respekt av de voksne, når han/hun fikser datamaskinen, har større sannsynlighet for å gjenta oppførselen senere. Fordi han/hun nå har opprettet en ny nerve-bane som gav en god følelse av serotonin. Dette får barnets hjerne til å ønske seg denne gode følelsen av respekt om igjen senere.

 

Du enser ikke ditt «nerve-bane-system», fordi denne er bygget opp, litt og litt, gjennom hele livet ditt. Du bygger dine nerve-baner, utenfor din bevissthet. Det er også derfor det er vanskelig å endre dem. Du vet egentlig ikke om dem.

 

– De gamle “nerve-banene” dine er alltid enklest å bruke. Dette er vanene dine.

 

– Vi er skapt for å lagre opplevelser – ikke å slette dem.

 

Ofte vil hjernen din trekke deg mot ting som hjalp deg før i tiden. Du kan oppleve å unngå faget matte, fordi en tidligere medelev lo av deg i en matte-time.

 

Men din «cortex» (hjernebark), kan overkomme dine tidligere skapte nerve-baner. Men dette er ikke nødvendigvis enkelt. Fordi gamle nerve-baner (vaner), flyter utrolig godt. Det er så enkelt å bare gjøre slik du pleier.

 

 

BARN LÆRER LETT – MEN IKKE VOKSNE:

– Da du var barn, var det enkelt å bygge nye nerve-baner.

– Men som voksen er det ikke like enkelt. Hvert steg kreves store anstrengelser. Og dine nye nerve-baner forsvinner om du ikke holder dem ved like.

 

Din hjerne har vanskeligheter med å sende elektriske impulser gjennom dine nye nerve-baner, når de er lite brukt. Men hver gang du bruker dem – fyrer de enklere.

Du må repetere dem om og om igjen. Repetisjon vil bygge de nye kretsene (og kan gjøre dem om til nye vaner) som du ønsker deg. Ingen kan bygge dem for deg. Du kan heller ikke bygge andre sine. Det må de gjøre selv.

 

– Dine «ulykkelige»-kjemikalier er like viktige som dine lykke-kjemikalier.

 

Din hjerne trenger «ulykkelige»-kjemikalier for å oppdage trusler.

På samme måte som den trenger lykke-kjemikalier for å oppdage muligheter.

 

– Vi er skapt for å overleve, gjennom å søke etter lykke-kjemikalier, og å unngå «ulykkelige»-kjemikalier

 

Dyr søker etter mat, for å unngå den negative følelsen av sult.

 

Hjernen begynner å lyse opp, når den oppdager en måte å unngå det negative. Mennesker bruker «cortex»-hjernen (hjernebarken) for å kunne se og planlegge lenger fram i tid.

 

Men vi opplever likevel «ulykkelige»-kjemikalier, fordi livet dreier seg om å overleve fra dag til dag.

 

  • Når du er trygg for fysiske trusler, begynner hjernen å søke etter sosiale trusler.

 

 

KORTISOL – «ULYKKELIGE»-KJEMIKALIET:

KORTISOL – kommuniserer til deg, via smerte, og forventning om smerte.

 

 

Kortisol motiverer deg til å gjøre det som trengs, for å bli kvitt den negative følelsen.

 

Når en gaselle lukter en løve, motiverer kortisol den til å løpe. Lukten av løve, føles verre enn smerten av å være sulten.

 

Når du merker kortisol, ønsker du å finne ut hva den kommer av. Hva er den koblet med? Livserfaringer gjør at du har 1000-vis av kjemikalie-parringer.

 

Noen handlinger virker logiske. Men av og til er det ikke like opplagt, du bare kjenner på en negativ følelse.

Da kan det hende at du tyr til mat, som en donut eller et glass brus eller en pils. Fordi du vet at slike ting forandrer på følelsen du har. Du lærer da hjernen din, at den letteste måten å forandre dine følelser på, er ved å spise eller drikke noe (og som regel noe usunt).

 

– Neste gang du opplever negative følelser, men ikke vet hva de kommer av, vil hjernen begynne å tenke på mat.

Når den negative «gjør noe»-følelsen kommer igjen, kan hjernen komme på ideen om å spise en donut eller ty til flasken.

 

– Alt som trigger «enkle lykke-kjemikalier», har bivirkninger.

Lykke-følelsen oppstår når dine kjemikalier er utløst i hjernen din. Dine kjemikalie-utløsere er avhengig av nerve-banene du har laget deg i fortiden.

 

Dine opplevelser er unike, men kjemikaliene du opplever er de samme som alle andre får. De samme overlevelses-behov er felles for oss alle.

Det er ikke sikkert at du er bevisst på det. Kanskje du fokuserer på luftige mål som fred på jord og klima. Men dine kjemikalier (følelser), snakker rett til dine personlige behov.

 

 

MØT DIN DOPAMIN (MOTIVASJON):

Dopamin forteller kroppen, hvor du bør investere din energi.

 

 

Hjernen skanner hele tiden gjennom omgivelsene dine, for å finne potensielle belønninger. Dopamin er signalet om du har funnet noe.

Før i tiden scannet menneskene omgivelsene for å finne noe som så godt ut. Og så investerte de energien til kampen om å skaffe seg mat.

 

I dagens verden vil dopamin framdeles gi deg en god følelse når du skanner verden, og finner bevis for noe som føltes godt tidligere. Og så hjelper den deg å gå for det.

Men du vil hele tiden evaluere om det er verdt å bruke energi på det, eller om du bør spare den.

 

Du skulle nok ønske at dopamin kunne flyte fritt hele tiden, men det hadde ikke vært bra for deg.

 

  • En maratonløper vil få en dose dopamin når han ser mållinjen.
  • En fotballspiller får dopamin når han scorer mål. Da tenker han: «Yes, jeg scoret. Det var jeg som gjorde det.» Du føler deg så bra at du ønsker å gjenta det.

 

– Dopamin ble hovedsakelig skapt for å hjelpe deg å nå dine overlevelsesbehov.

 

En ape får dopamin når den nærmer seg en belønning. Dopamin utløser reservetanken av energi.

En apes dopamin begynner å flyte når den ser en frukt den kan få tak i.

 

Din dopamin-krets er bygget på din egen siste dopamin opplevelse.

Vi mennesker er ikke skapt med en liste over ting som møter våre behov. Vi bygger dem selv, gjennom livserfaringer.

 

– Hjernen din sparer på energien, så den kan belønne deg til å gå etter det du har mangel av. Istedenfor å bruke det opp på det du allerede har overflod av.

 

Jeg opplever et rush av dopamin, når jeg ser moreller for første gang hver sommer. Men det varer ikke lenge. Snart forsvinner dopamin-følelsen, slik at jeg kan lete etter noe annet som er mer relevant for mine behov.

 

– Sosial belønning er sjelden vare, fordi det ikke kan masseproduseres. Å finne sosial belønning, gir deg dopamin.

 

– Mennesker bruker årevis på å bli rockestjerner, fotballspillere eller hjernekirurger, fordi hvert steg på veien, utløser dopamin.

 

– Hjernen gir deg dopamin, etter hvert som du søker og finner ting på veien.

 

Den sosiale belønning, som utløser dopamin, er forskjellige, på grunn av dine personlige opplevelser.

Men så snart den er utløst, forsvinner den gode følelsen, og du går på jakt etter mer.

 

 

HVORDAN DOPAMIN PÅVIRKER HJERNEN:

Forskere gav noen aper en oppgave. Og deretter belønnet de apene med spinat.

Etter noen dager ble spinaten byttet ut med fruktjuice. Dette var en mye større belønning enn apene regnet med, og de fikk en wow-følelse.

Denne wow-effekten forsvant, ettersom apene begynte å forvente å få fruktjuice. Hjernen deres sluttet å reagere på den søte belønningen. De tok den for gitt.

 

– Når noe ikke lenger er nytt eller blir ansett som en begrenset ressurs, er det ikke lenger behov for hjernen å belønne med dopamin.

 

Forskerne endret belønningen tilbake til spinat, og apene reagerte med raseri. De hadde lært seg å forvente en stor belønning. Som nå ikke lenger gjorde dem lykkelig. Men å miste den gjorde dem rasende og gal.

Slik informasjon får oss til å endre forståelsen om dopamin.

 

– Forventning om belønning, utløser dopamin.

 

Personligutvikling.blogg.no på Facebook

#fredagsboken #hjernen #lykke #lykkestoff #vaner #dopamin #kortisol #bokreferat

Hva er nostalgi?

I følge boken”Habits of Happy Brain”, skrevet av Loretta Graziano Breuning, er nostalgi en følelses-nervebane som vekkes til live. Dette skjer når du ser eller opplever noe du husker som positivt da du var liten. Selv om det er lenge siden du brukt en nervebane, så forsvinner den ikke.

 

Bildet lånt fra www.pixabay.com

 

Vi mennesker er skapt for å lagre opplevelser, ikke å slette dem. Så opplevelsene dine, som du ikke husker på i hverdagen, kan likevel vekkes til live, når du på nytt opplever noe.

 

Minner som vi har lagret i hjernen vår, har både informasjon og følelser knyttet til seg. Så i det du erindrer en gammel gjenstand, film eller musikk – vil det også dukke opp tilsvarende følelser som du hadde da du var liten.

 

Ofte vil hjernen vår trekkes mot ting som hjalp deg, eller var positiv for deg og livet ditt – da du var liten. Så dersom du hadde noe spesielt du var glad i, i dine yngre dager – vil du kunne oppleve nostalgiske følelser, dersom dette plutselig kommer inn i livet ditt igjen.

 

Nervecellene i hjernen din, som er koblet til din tidligere «følelses-nervebane», begynner å reagere igjen, på akkurat denne gjenstanden, filmen eller musikken, som du likte da du var liten. Selv om du har glemt den, og ikke har erindret den på mange år, vil minner plutselig dukke opp igjen, når du oppdager dem på nytt. Og du får en god følelse.

Du kan til og med begynne å tenke at alle andre burde føle det samme som deg, angående denne tingen. Men det gjør de ikke. De har ingen tilsvarende god følelse og minner knyttet til gjenstanden/filmen/musikken som det du har. Og for andre trenger ikke denne tingen eller opplevelser om denne, ha noen som helst verdi.

 

Bilde av nerve-impulser.

 

En nervebane er elektriske impulser som flyter gjennom hjernen vår. Når du ser og oppdager en gjenstand, eller du tenker en tanke – da starter du en elektrisk impuls, som baner seg vei gjennom hjernen din. Det virker litt sånn som når du går deg en tur gjennom skogen. De første gangene noen tråkker en sti, er den nesten umulig å oppdage. Men jo oftere noen går på den samme stien, blir den enklere å gå, og mer synlig. Slik er det også med nerve-stiene dine. Og ting du får nostalgi ut av, har laget godt inngrodde nerve-stier i hjernen din, da du var yngre. Du hadde opplevelser om ting/filmer/musikk, som vil vekke følelser i deg idag, dersom du opplever dem på nytt.

 

 

Personligutvikling.blogg.no på Facebook

#nostalgi #nerveimpuls #gamledager #nervebaner #hjernen

Hvor tid bør jeg repetere, for at kunnskapen skal sitte?

En tysk psykolog, Hermann Ebbinghaus, studerte på slutten av 1800-tallet, hvordan minner forsvinner etter hvert som tiden går. Han kom fram til det han kalte “glemselskurven”. Den viser at det vi lærer forsvinner regelmessig. Altså litt og litt, etter et forutsigbart system. Og at dersom vi ikke repeterer det vi lærer, mister vi det meste.

 

Det han fant ut var at den første repetisjonen var den viktigste. Deretter kan vi spre tiden mellom hver repetisjon, uten å miste så mye kunnskap.

 

Bildet lånt fra www.pixabay.com

 

 

En polsk mann, ved navn Piotr Wozniak, gjorde forskning på sprednings-effekten til sitt livskall. Han forsket med seg selv som utgangspunkt, og kom fram til tall og data, som han gjorde om til et studie-program. I programmet registrerte han hva han lærte, og når han gjorde det. Slik at han kunne bli minnet på, når han trengte å repetere forskjellige ting. Programmet selges idag under navnet “SuperMemo”, og folk over hele verden bruker det.

 

Fordelene ved et slikt system er åpenbar. Dersom du klarer å holde deg til det, kan du få kunnskap du studerer til å sitte bedre, og du jobber mer effektivt. Likevel er det vanskelig å praktisere, siden det kreves utrolig disiplin.

 

 

En annen forsker som har studert prinsippet er Anders Bjørk. På 1970-tallet fikk han tak i 700 personer, som var villig til å være med på forsøket hans. Og han konkluderte med at 1 – 4 – 10, var bedre enn 5 – 5 – 5.

 

Det vil si at første repetisjon bør gjøres etter en dag. Den andre skal utføres fire dager senere og den tredje repetisjonen 10 dager etter det igjen. Et studie-system hvor du repeterer kunnskapen hver 5 dag, er ikke like effektivt. Det tar for lang tid, før du repeterer stoffet for første gang, og mesteparten er da glemt.

 

Men det kan hende at 1 – 2 – 12 er enda bedre. Det er ikke forsket så mye på dette området enda. Det forskerne er enige om, er at den viktigste repetisjons-fasen er de første dagene. Deretter sitter stoffet bedre. Og du kan la det gå litt tid mellom hver repetisjon etter disse første 2-3 gangene.

 

(Denne artikkelen baserer seg på boken: “Slik lærer hjernen”, skrevet av Torkel Klingberg)

 

Personligutvikling.blogg.no på Facebook

#hukommelse #repetisjon #glemselskurven #student #eksamen #studere #karakterer #spredningseffekten