Har du følelsen, at du alltid burde gjort mer?

Følelsen av å aldri gjøre nok, er vanlig i dagens samfunn. Hvorfor er jeg så lat? Hva tenker de andre om meg? Gjør jeg min del av oppgavene? Slik opplever vi ofte vårt indre og stressende tanke-jag? Kjenner du deg igjen?

 

 

Du ser at de andre står på og jobber, men du selv føler egentlig ikke for å gjøre noe som helst. Men egentlig frykter du at de andre skal tenke at du er lat. Dette gjør at du føler du burde gjort enda mer. Du har ikke overskudd, men likevel føler du at du bør gjøre noe hele tiden.

 

Poenget er at vi mennesker er ikke skapt til å jobbe og kave unødvendig. Når dine og din families behov er dekket, vi du faktisk ikke føle for å gjøre noe mer. Ting vil da begynne å føles meningsløst. Vi er skapt for å jobbe, slik at vi overlever. Ikke for å jage etter andres personers mål og ønske om å bruke deg. Det er vanlig å føle at du burde jobbe, når andre mener dette. 

 

Men vi lever i en tid, hvor vi har alt vi trenger. Men samtidig har vi aldri hatt det så travelt. Alle jager etter bonus og etter å slå tidligere rekorder. Men vi mennesker er ikke skapt for slikt jag. Vi er ikke skapt for å alltid være i aktivitet.

 

 

Selv har jeg hatt det slik, i omtrent hele mitt liv. Jeg har nesten alltid hatt dårlig samvittighet, når jeg slappet av rundt andre mennesker. Jeg følte alltid at jeg burde gjort mer. Men her for leden, kom jeg over et konsept, som forklarte dette problemet.

I forrige uke var jeg på noen dagers ferie med familien. Og jeg har aldri slappet så mye av, og likevel hatt god samvittighet. Jeg gjorde min plikt, men jeg jobbet ikke bare for å gjøre det. Jeg lot de andre lage mat. Og så tok jeg oppvasken noen dager. Og mellom oppgavene mine, gjorde jeg stort sett ingenting, men jeg hadde god samvittighet, mens jeg slappet av, og var “lat”.

 

 

Her er greien. Vi har en hjerne som er delt i to. Den ene delen er smart, og med den tenker vi ut, hva vi burde gjøre. Og det er denne vi bruker til å planlegge og ta beslutninger med. Men denne er dårlig til å gjøre oppgaver med.

Men her kommer en annen del inn. Vi har en hjerne-del som sørger for at vi utfører oppgavene våre. Denne blir kalt for dyre-hjernen. Det er denne som skaper behovet for å gjøre noe. For når denne finner ut at du har et behov, blir den aktiv – og du blir motivert til å gjøre akkurat denne oppgaven. Men når “dyrehjernen” din ikke er aktiv, vil du føle for å gjøre “meningsløse” ting, som å se på TV, spille data, drikke kaffe – ja rett og slett, slappe av og være lat. Men det den egentlig gjør, er å spare energi, slik at du har mer å gi, neste gang den blir aktiv.

 

For min del, var jobben som jeg følte var min oppgave – å vaske opp. Da ville jeg gjøre min del av ferie-byrdene. Men jeg vasket ikke opp hvor tid som helst. Det måtte ligge litt tidspress og slikt. Når dette slår inn, vil min “dyrehjerne” bli aktiv, og jeg blir motivert til å gjøre oppgaven.

Men med en gang jeg har utført oppgaven, slår “dyrehjernen” min seg av, og jeg blir “lat” igjen. Men nå med god samvittighet. Fordi jeg trenger ikke å gjøre noe, når jeg ikke har et behov. Jeg gjør med andre ord, det jeg MÅ gjøre. Ikke det andre mener jeg må gjøre, eller gjøre oppgaver når andre mener at jeg burde gjøre dem. Jeg gjør det på min måte – og når jeg føler for det. Og når jeg ikke trenger å gjøre mer, slutter jeg å stresse. Mine behov er dekket, og jeg kan begynne å slappe av igjen.

 

Hva synes du om konseptet?

 

Personligutvikling.blogg.no på Facebook

HJERNESMART på Facebook

 

Rutiner er viktigere enn selve jobben

Det å starte en rutine i det små, kan gjøre en uoverkommelig oppgave, enkel å utføre.

 

Bildet lånt fra www.pixabay.com

 

Bare tanken på å rydde garasjen eller huset i en en-gang, kan få hjernen til å skrike i protest. Og som regel vinner jo den, og vi finner på alt mulig annet å gjøre istedet.

 

Men om du bestemmer deg for å gjøre litt, for eksempel, 30 minutter – 3 dager i uken, kan du faktisk klare de store utfordringer.

Men en tilleggsregel, for å presse deg, må gjerne til. Klarer du tre ganger 30 minutter i ukedagene, får du fri i helgen. Men hvis ikke, må du ta igjen det tapte lørdag eller søndag. Og du skal ikke være overrasket om det bare er klarhet, noen regler og enkle rutiner, som skiller livet ditt fra orden og progresjon.

 

Det å ha små rutiner i hverdagen, som føles overkommelig, med en liten belønning av fri og god samvittighet i helgene, kan være biten som mangler i livet. Slik var det iallefall for meg.

 

Personligutvikling.blogg.no på Facebook

#rutiner #ukedager #helg #oppgaver #arbeid #fritid #husarbeid

Kommer du ofte i krangel med andre?

Hver eneste gang du snakker med noen, vil du få enten et positivt og interessert svar, eller et surt og avvisende svar tilbake.  Det finnes ting du kan gjøre, for å øke sannsynligheten for at dem behandler deg med vennlighet.  

 

Bildet lånt fra www.pixabay.com

 

Vi har to deler av hjernen vår som kan styre oss. Dette er “hjernebarken” (på engelsk “cortex”), dette er når du selv har kontrollen og du styrer med dine verdier og overbevisninger. Og så har vi “det limbiske systemet”, som er en primitiv del av hjernen, og kan sammenlignes med en pattedyr-hjerne. Den styrer deg da med instinkter for å øke din sjanse for å overleve.  Dette vil jo også si at den du snakker med har de samme to mulige hjernedelene, som kan styre dem, og dermed reagere på deg.

 

Når det er hjernebarken som har styringen, det vil si – deg selv og dine bevisste intensjoner, da er du som oftest vennlig og ønsker å hjelpe og forstå motparten. Når det derimot er ditt “limbiske system” som styrer deg, da vil du som oftest være negativ, aggressiv, avvisende og forsøke å komme deg unna motparten. Du ønsker rett og slett ikke å ha noe med den andre å gjøre.

 

Det limbiske systemet er den samme hjernedelen som dyrene har. Her er det instinktene som rår. De har sin vennekrets og de har sine fiender. Ikke noe midt i mellom. Og slik reagerer også “det limbiske systemet” som vi mennesker har. Er du ikke en venn, reagerer “det limbiske systemet”, med aggresjon, negativitet og avvisning. Men er du en av vennegjengen, vil den overlate snakkingen til deg personlig – det vil si, “hjernebarken” din.

 

Du kan tenke deg “det limbiske system” som en vakt. Den er alltid på hugget. Det vil si at hver gang du sier et eller annet til en annen person, må din kommentar møte på “det limbiske system”, før det går videre til “hjernebarken”, altså den virkelige personen du ønsker å snakke med. Ikke motsatt. Grunnen til dette er at “det limbiske system” er raskere, enn “hjernebarken” din. Begge to prøver å høre etter og forstå det som møter deg.

 

Når du sier noe til en annen person, vil “det limbiske systemet” til den andre personen, prøve å finne ut om du personlig, og om dine hensikter er en trussel for vedkommende. Det vil si: “er det fordelaktig, eller en ulempe at xx kommer å snakker med meg?” Husk at dette skjer på et ubevisst nivå, dette spørsmålet blir besvart, før du selv og din “hjernebark”, får muligheten til å si noe.

 

Bildet lånt fra www.pixabay.com

 

Dersom “det limbiske systemet” (pattedyr-hjernen) er usikker eller føler det som en trussel, tar “det limbiske system” kontrollen, og forsøker å ordne opp selv. Men dette er ingen smart skapning – tenk på den som en pattedyrhjerne som styres av instinkter. Den er aggressiv, negativ og avvisende. Ofte kan dette føre deg inn i krangel og dårlig stemning.

 

Men dersom “det limbiske systemet” ikke ser noen trussel når du kommer bort for å si noe, da overlater den kontrollen til vedkommendes “hjernebark”, det vil si “den smarte menneskehjernen” altså personen selv. Og da er stemningen helt annerledes. Nå kan du møte på en snill, hjelpsom og imøtekommende person, som ikke har noen onde hensikter.

 

Hemmeligheten er altså å møte andre mennesker, på en slik måte at du ikke skremmer “deres limbiske system” som er vakt-mannen deres. Finner “vakten” (det limbiske system), deg som en trussel, vil du oppleve å møte på deres vrede. Dersom deres “vakt-mann”, ikke finner deg og din henvendelse som truende, vil den rett og slett akseptere at du kan snakke med den andre personen, uten at den blander seg inn.

 

Bildet lånt fra www.pixabay.com

 

Når du krangler, avviser noen eller på en eller annen måte behandler ander, slik du ikke ønsker, da er grunnen at “ditt limbiske system” har kontrollen over deg. Og det kan være vanskelig å ta fra den makten. Jeg kan garantere dårlig stemning.

 

Så neste gang du går inn på rommet til din sønn eller datter – da spør deg selv: “Hvordan kan jeg gjøre dette, og forklare min intensjon, uten å vekke hans eller hennes vakt-mann?” Fordi dersom denne vakten våkner, da blir det et hinsides spetakkel mellom deg og din sønn/datter. Om du klarer å komme deg inn på rommet deres, på en slik måte, at din sønns/datters “limbiske system” ikke ser på deg som en trussel, vil du møte en varm og vennlig person, som gjerne ønsker å hjelpe deg og er imøtekommende.

 

Opplever du deg selv problemer når du skal snakke med andre mennesker?

 

Personligutvikling.blogg.no på Facebook

#hjernen #hjernebarken #limbisk #aktivitet #system #krangel #sinne #irritasjon #venner #vennlig #samtale #dialog #samarbeid

Drømmejobben – Har du funnet din?

I følge forskning er det visse behov som må innfris, for at du skal finne glede i jobben din. Du ramler ikke bare over drømmejobben. Men du kan skape bedre rammer for å trives i den jobben du allerede har.

 

 

INDRE DRIVKRAFT:

For å trives med jobben din eller prosjektet ditt, er det viktig at du har en indre motivasjon som driver deg. Penger alene vil ikke gjøre at du trives i arbeidslivet. Penger er selvsagt viktig, men trivsel kommer av at du opplever å gjøre noe meningsfullt. Du ønsker å utgjøre en forskjell i samfunnet og for andre mennesker. Du bør oppleve at ved å gjøre aktiviteten du holder på med, kommer framtiden din og andres til å bli bedre. Du har funnet en grunn, bak det du holder på med. Du har en grunn til å glede deg over livet og hverdagen.

 

 

FØLELSEN AV KONTROLL:

Du trenger også en viss følelse av at det er du selv som styrer rammene rundt oppgavene dine. Men ja, du har kanskje noen overordnede oppgaver som må gjøres, men nøyaktig hvordan du utfører dem, og i hvilke rekkefølge du gjør dem, bør du ha mulighet til å påvirke selv. Når du blir overstyrt ned til hver minste detalj, vil du ofte oppleve å miste kontrollen og føler deg mindre betydningsfull. Dette er en av grunnene til at folk mistrives i jobben sin, og at sykefraværet går opp. Det kan oppleves som om sjefen ikke stoler på deg, og jobbhverdagen mister betydning for deg. Hva er liksom meningen med det du gjør liksom? Du vil kunne føle deg som en ubetydelig robot. Du vil kunne føle deg som en brikke i et system.

 

 

GOD KOMPETANSE:

Kunnskap i jobben, er en annet viktig faktor. En jobb som du ikke mestrer, vil ofte føre til stress, usikkerhet og dårlige resultater. Jobb-kompetanse får vi gjennom opplæring, utdannelse, prøving & feiling og det viktigste av alt, tid og erfaring. Du har kanskje hørt om de 10 000 timene som kreves for å bli en mester. Dette er et tall de fleste eksperter er enige om. Skal du bli virkelig god til noe, kreves det 10.000 timer med hard trening. Folk blir altså ikke født til det ene eller andre. Det er vanlige mennesker som har lagt ned hardt arbeid og masse tid i drømmen om å bli en av de virkelig store. Altså jo flere år du jobber i samme yrke, jo mer kompetanse får du. Og jo mer kompetanse du opparbeider deg, jo mer vil du føle å mestre yrket ditt. Og mestringsfølelse er noe som skaper trivsel og stolthet i forhold til jobben din.