Synes du det ser ut som at dine ansatte har det for kjekt på jobben? Her er noen tips til hvordan du kan stikke noen kjepper i hjulene for dem. Dette har blitt en av mine spesialfelt de siste årene. Og i denne artikkelen har jeg plukket ut noen godbiter til fremadstormende sjefer og ledere.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

VÆR LITE SYNLIG

Som leder må du sørge for å være minst mulig synlig for dine mindreverdige arbeidere, når du er på jobb. Men vis klart og tydelig når du går for dagen. Gjerne avslutt arbeidsdagen, og reis hjem når dine arbeidere har lunsj. Et godt tips da, er å parkere bilen synlig fra kantinen. På denne måten får dine ansatte med seg at det fortsatt er liv i mannen de bør se opp til med respekt, og at de derfor bør fortsette å gønne på. Noe de selvsagt alltid bør gjøre.

KLAG OVER FRAVÆRET

Sørg for å klage over høyt sykefravær og ferieavvikling. Det at du som sjef bare er på jobb noen få timer om dagen (hvis du i det hele tatt er på jobb), har de selvsagt ingenting med å gjøre. Det at du jobber lite, trenger ikke de å henge seg opp i. Gjør dette klinkende klart for dem. Det at noe forskning sier at følelsen av mening og opplevelsen av medbestemmelses-muligheter påvirker både helse og trivsel på arbeidsplassen, betyr ikke at akkurat dine ansatte blir påvirket av dette. Du har jo du allerede fortalt dem på flere møter, at slike ting ikke skal påvirke dem. At de bare skal fokusere på seg selv og sine oppgaver.

DETALJSTYR DINE ANSATTE

Det er viktig å detaljstyre hver enkelt ansatt. Å sette dem inn i et system. På denne måten kan de fokusere på bare en ting, istedenfor at de begynner å tenke, og sette seg inn i bedriftens helhet. Du ønsker sannsynligvis ikke at arbeiderne skal forstå seg på helheten, fordi da vil du risikere at de begynner å komme opp med ideer om hvordan ting kan forandres. Det er lettere å styre ansatte som kan lite, enn arbeidere med mer kunnskap og ferdigheter. Ta fra dem mulighetene for dette, ved å detaljstyre hver enkelt ansattes arbeidsoppgaver.

LAG NYE REGLER – SOM DU SELV BRYTER

Nye regler kan ofte være nødvendig, dersom ting sklir ut eller produktiviteten går ned. Men disse reglene gjelder selvsagt ikke for deg. Sett deg selv både over og utenfor arbeidsplassens reglement. For å presisere dette, bør du raskest mulig bryte reglene du nettopp har laget og satt ut i livet. Aller helst med en gang, ved for eks ved å fortelle at hvert minutt av arbeidsdagen er viktig, for deretter å avslutte med: “Nei, nå er det på tide å gå hjem.”

IKKE AKSEPTER SPØRSMÅL ELLER KOMMENTARER

Dersom noen har spørsmål eller innvendinger i forhold til hva du holder på med, sørg da for å skremme dem, ved enten å skrike til dem eller true dem med advarsler og potensiell oppsigelse. På denne måten vi du “kue” dem til taushet. Snart vil dine ansatte oppføre seg som små, stille og snille lam.

TA BORT GODER

Sørg for at det alltid blir litt og litt mindre goder igjen for dine ansatte. Ta bort en gode eller rettighet med jevne mellomrom. Gjør det litt tyngre og vanskeligere å være dem. Du vil jo egentlig ha dem ut. Ansatte som får for lang ansiennitet, koster mer enn helt nye. Eksempler på dette kan være: Kortere pausetider, slutt på julebord, helgearbeid blir en del av normalen, lavere overtidsbetaling osv. Her er det bare kreativiteten din som setter grensene.

ALDRI ROS ENKELPERSONER

Du kan gjerne skryte av dine ansatte og av bedriftens resultater, men aldri gjør dette en til en. Skryt og anerkjennelse bør alltid skje når det er flest mulig tilstede, men trekk aldri fram enkeltpersoners innsats, prestasjoner eller oppgaver. På denne måten sørger du for at ingen tar skryt eller anerkjennelse personlig, men likevel høres det ut som at du er en raus og varm sjef, som løfter andre opp.

BELØNN TILFELDIG OG UFORSTÅELIG – SKAP SPLID

Sørg for å belønne urettferdig og gjerne helt uforståelig. Når ting er forutsigbart og forståelig, da kan det skapes en adferd og forventning om at ekstraordinær innsats, bør belønnes med goder. Men når belønninger skjer på uforståelig vis, da vil misnøye bre seg. Dette kan igjen skape splid blant dine ansatte, som da ofte fører til at de begynner å jobbe mot hverandre, istedenfor mot deg som sjef. Splid og konflikter på gulvet er ofte en positiv greie for deg som er leder og sjef.

Følg meg gjerne på Instagram eller Facebook, under navnet @Hjernesmart

Dette er basert på en artikkel eg har skrevet tidligere. For en del år siden, var eg på et seminar om økonomi og personlig utvikling. Der forklarte foredragsholderen om et system som kunne vise mennesker hvor de hadde best forutsetninger for å bygge opp noe, og tjene penger på det. Eg forsøker å forklare dette så godt som mulig.

Hver og an av oss har vi særegne og spesielle egenskaper og talenter. Livet er ikke lagt opp til at vi alle skal tjene penger på samme måte. Har du et ønske om å skaffe ditt eget levebrød, bør du vite i hvilken av disse gruppene du helst bør være innenfor.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

DE KREATIVE: Dette er de som alltid har ideer de ønsker å starte. De får en idè og starter med den. Men uken etterpå er de i gang med noe nytt. Hele tiden finner de på nye prosjekter. Richard Branson, George Lukas, Steven Spielberg, Bill Gates og Steve Jobs er i denne kategorien. Det som er med disse menneskene, er at dersom de kunne bruke mesteparten av livene sine på å være kreative ville de vært mye lykkeligere og mer attraktive. De er veldig «dreamy» og har litt av både det introverte (at man henter sine krefter og gjenvinner sin balanse ved å vende seg innover) og ekstroverte (at man henter sine krefter ved at man omgås andre) i seg. Men det skjer veldig lite produktivitet rundt slike mennesker.

UTØVERNE: Dette er de som skaper penger gjennom den de er. De har ekstreme personlige ferdigheter innenfor sine felt. Opera Winfrey, Anthony Robbins, Tiger Woods er i denne gruppen. (Generelt idrettsutøvere befinner seg i denne kategorien, særlig om de driver alene-idrett). Her er det hovedsakelig to måter å tjene penger på. 1. Du tjener penger for din tid. (snakke, utøve eller synge) 2. Eller du tiltrekker deg mennesker som kjøper produkter du har laget. (som for eksempel Therese Johaug). Tiger Woods, David Beckham og Michael Jordan er eksempler på utøvere som tjener mer penger på andre ting enn idretten de driver eller har drevet med. Faren for mennesker i denne gruppen er at de elsker å utøve aktiviteten sin så mye, at de gir den vekk gratis. Dersom de gjør seg selv for lett tilgjengelig, går prisen for deres tilstedeværelse ned. Tilbud og etterspørsel Det er som oljeprisen. Blir det pumpet opp for mye olje – går oljeprisen ned.

LEDERNE: Disse menneskene er gode til å lede, fordi de forstår å stille de riktige spørsmålene som kan gi svar på veien videre. Ledere stiller spørsmål og finner de rette menneskene til de riktige oppgavene. De finner ut hva som må gjøres, og finner ut hvem som kan stå for pengene. En god leder er en som fører de riktige mennesker sammen slik at oppgaven blir avdekket og de rette folkene får jobben. Slike menneskene er gode til å lede andre, de vet å behandle mennesker riktig og får andre til å yte maksimalt.

AVTALE SKAPERNE: Disse menneskene står grunnstøtt på jorden. De vet, når de blir kjent med deg, nøyaktig hvem du bør møte. Disse lever av å lage avtaler. De skaffer de beste avtalene. Problemet er ofte at slike mennesker elsker jobben sin så mye – at de har en tendens til å gjøre den gratis. Regelen er: «Aldri ned-forhandle deg selv.» Hvorfor skal andre tjene mer på å lage en avtale enn deg? Dersom du er en avtale-ekspert vil du sannsynligvis gjøre jobben minst like bra som noen andre. Ray Croc, grunnleggeren av McDonalds er en ekspert på avtaler. Han er ikke nødvendigvis noe flink til å drive McDonalds-restauranter. Han selger lisensene, slik at andre kan drive restauranter med hans systemer. Han var kreativ og skapte et system. Og dette gjorde han rik. Kreative mennesker er i hovedregelen optimister. Donald Trumph er også i denne kategorien.

TRADING/TIMING: Timing bør gjøres av de som forstår seg på dette. Enkelte mennesker har en indre sans for timing. De har en egenskap der de klarer å forutse markedet, og vet å hvor tid en bør kjøpe og selge. Dette er ikke noe for alle og enhver. Det er en ferdighet og den kan nok trenes opp, men disse menneskene treffer oftere riktig tid enn folk flest. Du forstår selv om dette gjelder deg eller ikke. (Personlig tror eg at timing handler om kunnskap/kompetanse, erfaring og trygghet innfor det du holder på med.)

VERDI- og DETALJANALYTIKERNE: Noen kan se på en bedrift, og analysere den, og i løpet av kort tid finne ut om den er verdifull eller ikke. Warren Buffet har denne egenskapen for verdi- og detalj-analyse. Derfor er hans metode å kjøpe verdifulle bedrifter og holde på dem over en lang periode av tid. Hans kjøp vil ikke nødvendigvis være lønnsom på kort sikt, men slike mennesker ser solide fundament, som kan bli verdifulle over tid. Han har blitt en av verdens rikeste menn på å kjøpe selskaper som Coca Cola, American Express og IBM og holder på disse aksjene, men selger dem ikke. Buffetts strategi har gått typisk «mot markedet», og han har kjøpt seg opp når andre selger seg ut i nedgangstider.

LEVERAGE (De som utnytter det de har.): Er de som hele tiden ønsker å maksimere ut potensialet av et produkt. De ønsker å eie lisenser slik at de hele tiden kan selge produktet til så mange som mulig og på flest mulige måter. For eksempel ferdigskrevne bøker, musikk eller film. De lager gjerne flere utgaver av samme produkt og selger disse til mengder av folk. Dette betyr at de bruker av sine penger til å tjene enda mer penger. Disse menneskene er ofte svært introverte. De bryr seg ikke om berømmelse. De bryr seg mer om å utnytte noe til sitt ytterste potensiale. Så de elsker å lisensiere ting og skaper franschiser. De ser på lønnsomheten av noe, mer enn kvaliteten på produktene.

SYSTEM / MEKANIKK: Dette er de som skaper systemer og kopierbare produkter. Ray Croc er skaperen av McDonalds. Han er et godt eksempel. Han laget et kopierbart system for hamburger-restauranter. Folk kunne kjøpe en lisens av han, og fikk da en A,B og C beskrivelse på hvordan man laget en forretning som med stor sannsynlighet ble en pengemaskin. Han lager og hjelper deg med systemet, du bygger/kjøper og driver restauranten. De som starter og utvikler kjede-bedrifter, jobber i denne gruppen. Her er nøkkelbegrepene kopierbart og system basert.

Personlig regner eg meg som både introvert og kreativ. Da er det kanskje ikkje så rart at eg synes kjøp og salg av eiendom er både stressende og vanskelig. Det er liksom ikkje min greie. Eg burde heller drevet med noe innen systematisering og kanskje skapende.

Hvor ligger du på denne skalaen?

Mange tror at fordi de har makt og mulighet til det, så kan de forvente noe av andre, uten å gi noe tilbake. Problemet med dette er at det skaper mistillit og irritasjon motsatt vei. Og ganske snart ønsker ikke disse “utnyttede” menneskene å hjelpe dem mer. Det er gått fra en “vinn-tap” transaksjon til en “tap-tap” situasjon.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

En sjef som behandler sine ansatte dårlig, får ansatte som forsøker å gjengjelde, enten ved å gjøre mindre eller ta hevn. De gjør selvsagt det de må, for å beholde jobben. Men de føler seg utnyttet, og ønsker egentlig å hevne seg. Blir man dårlig behandlet av lederne sine, vil man forsøke å gi igjen med samme mynt, men ut fra de forutsetningene man har.

Jeg leste en sak i VG om noen polske arbeidere som skulle jobbe for en norsk jordbær-bonde. De ble dårlig behandlet, og fikk ikke det de ble lovet. Resultatet for jordbær-bonden ble problemer med myndighetene og media. Han trodde på en lønnsom sommer, men fikk istedet hodebry og et dårlig rykte (og negativ presseomtale). Han forsøkte seg på en typisk vinn-tap situasjon. I lengden fungerer dette aldri.

Vi mennesker har en form for rettferdighets-sans innebygd i oss. Når noen ikke blir behandlet rettferdig, vil vi naturlig reagere. Vi liker ikke at noen misbruker makt eller utnytter andre. Og da reagerer vi.

Ingen vil ønske å gjøre noe for deg, dersom du ikke legger noe også for dem i potten. Da føler de seg utnyttet og dårlig behandlet, og dette vekker opp deres limbiske system. Denne “dyrehjernen”, deres limbiske system, blir rasende. 

Vi mennesker har to uavhengige system i hjernen vår. Den ene er logisk (det er deg og dine selvstyrte tanker), og den andre er “det limbiske system” også kjent som følelsene. Når den limbiske delen vekkes opp, blir du emosjonell. Du begynner å reagere. Ditt limbiske systems jobb er å beskytte deg fra farer. Når den ser noe som den opplever som en trussel, vekkes den opp, og tar kontrollen. Det er det som skjer, når noe urettferdig skjer mot deg eller noen andre. Denne våkner og blir rasende. Da forsøker den å finne en måte å håndtere den urettferdige situasjonen på, uten at du selv blir videre skadet.

For eksempel, dersom du er en kunde og opplever at du blir dårlig behandlet i butikken, da vil du blir rasende innvendig og handler aldri mer på det stedet. Selv om prisen er lavere og du hadde spart penger på å fortsette å handle der. Blir følelsene dine vekket, er fornuften din forduftet.

Dyrehjernen vår får med seg alt som skjer i transaksjonene vi er involverte i. Den er rettferdighetssøkende og svært hevnlysten dersom den oppfatter at du blir urettferdig behandlet. Blir det limbiske system aktivert, ved at den ser noe urettferdig, blir personen forandret. Nå styres vedkommende av følelser og ikke logikk. Hva som er fornuftig betyr ikke lenger noe, nå skal det handles, det skal hevnes. Man begynner å lete etter mulighet for revansje. Og hvis man ikke får sin fortjente rettferdighet, fordi personen er for snill mot andre og lar seg selv utnytte, vil det oppstå en indre konflikt i denne personen.

Personen undertrykker sin dyrehjerne, og hører på fornuftens stemme, men da vil dyrehjernen fortsette å huske det som er skjedd. Den holder orden på regnskapene sine. Og over tid vil det bygge seg opp et indre press hos mennesker som ikke uttrykker følelsene sine. Det kan enten føre til ukontrollerte raseriutbrudd, eller til stressrelaterte sykdommer. Det er viktig å ta vare på din egen dyrehjerne, og la denne få uttrykke hva den mener om situasjoner, men på passende steder og i kontrollerte former. 

VINN-VINN

Når du styrer etter prinsippet vinn-vinn, blir begge parter fornøyde. Du unngår å vekke en persons limbiske-system (dyrehjerne), og vil nå oppleves som en rettferdig og god person. Andre vil ønske å hjelpe deg og gjøre forretninger med deg.

Folk flest forventer at de får noe tilbake, når de gjør noe ekstra for deg, selv om personen selv sier at det ikke betyr noe. Deres limbiske system (dette systemet styrer ikke personen selv) forventer rettferdighet. Og den VIL reagere. Kanskje reagerer de i det stille, en indre stille konflikt, som ikke synes utenfra. Men noe vil skje, når du forsøker å utnytte andre mennesker, eller selv blir utnyttet. Rettferdighet må gjenopprettes.

Liket du artikkelen? Da vil du kanskje like:

HJERNESMART på Facebook

Følelsen av å aldri gjøre nok, er vanlig i dagens samfunn. Hvorfor er jeg så lat? Hva tenker de andre om meg? Gjør jeg min del av oppgavene? Slik opplever vi ofte vårt indre og stressende tanke-jag? Kjenner du deg igjen?

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Du ser at de andre står på og jobber, men du selv føler egentlig ikke for å gjøre noe som helst. Men egentlig frykter du at de andre skal tenke at du er lat. Dette gjør at du føler du burde gjort enda mer. Du har ikke overskudd, men likevel føler du at du bør gjøre noe hele tiden.

Poenget er at vi mennesker er ikke skapt til å jobbe og kave unødvendig. Når dine og din families behov er dekket, vi du faktisk ikke føle for å gjøre noe mer. Ting vil da begynne å føles meningsløst. Vi er skapt for å jobbe, slik at vi overlever. Ikke for å jage etter andres personers mål og ønske om å bruke deg. Det er vanlig å føle at du burde jobbe, når andre mener dette. 

Men vi lever i en tid, hvor vi har alt vi trenger. Men samtidig har vi aldri hatt det så travelt. Alle jager etter bonus og etter å slå tidligere rekorder. Men vi mennesker er ikke skapt for slikt jag. Vi er ikke skapt for å alltid være i aktivitet.

Selv har jeg hatt det slik, i omtrent hele mitt liv. Jeg har nesten alltid hatt dårlig samvittighet, når jeg slappet av rundt andre mennesker. Jeg følte alltid at jeg burde gjort mer. Men her for leden, kom jeg over et konsept, som forklarte dette problemet.

I forrige uke var jeg på noen dagers ferie med familien. Og jeg har aldri slappet så mye av, og likevel hatt god samvittighet. Jeg gjorde min plikt, men jeg jobbet ikke bare for å gjøre det. Jeg lot de andre lage mat. Og så tok jeg oppvasken noen dager. Og mellom oppgavene mine, gjorde jeg stort sett ingenting, men jeg hadde god samvittighet, mens jeg slappet av, og var “lat”.

Her er greien. Vi har en hjerne som er delt i to. Den ene delen er smart, og med den tenker vi ut, hva vi burde gjøre. Og det er denne vi bruker til å planlegge og ta beslutninger med. Men denne er dårlig til å gjøre oppgaver med.

Men her kommer en annen del inn. Vi har en hjerne-del som sørger for at vi utfører oppgavene våre. Denne blir kalt for dyre-hjernen. Det er denne som skaper behovet for å gjøre noe. For når denne finner ut at du har et behov, blir den aktiv – og du blir motivert til å gjøre akkurat denne oppgaven. Men når “dyrehjernen” din ikke er aktiv, vil du føle for å gjøre “meningsløse” ting, som å se på TV, spille data, drikke kaffe – ja rett og slett, slappe av og være lat. Men det den egentlig gjør, er å spare energi, slik at du har mer å gi, neste gang den blir aktiv.

For min del, var jobben som jeg følte var min oppgave – å vaske opp. Da ville jeg gjøre min del av ferie-byrdene. Men jeg vasket ikke opp hvor tid som helst. Det måtte ligge litt tidspress og slikt. Når dette slår inn, vil min “dyrehjerne” bli aktiv, og jeg blir motivert til å gjøre oppgaven.

Men med en gang jeg har utført oppgaven, slår “dyrehjernen” min seg av, og jeg blir “lat” igjen. Men nå med god samvittighet. Fordi jeg trenger ikke å gjøre noe, når jeg ikke har et behov. Jeg gjør med andre ord, det jeg MÅ gjøre. Ikke det andre mener jeg må gjøre, eller gjøre oppgaver når andre mener at jeg burde gjøre dem. Jeg gjør det på min måte – og når jeg føler for det. Og når jeg ikke trenger å gjøre mer, slutter jeg å stresse. Mine behov er dekket, og jeg kan begynne å slappe av igjen.

Hva synes du om konseptet?

Personligutvikling.blogg.no på Facebook

HJERNESMART på Facebook

Det å starte en rutine i det små, kan gjøre en uoverkommelig oppgave, enkel å utføre.

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Bare tanken på å rydde garasjen eller huset i en en-gang, kan få hjernen til å skrike i protest. Og som regel vinner jo den, og vi finner på alt mulig annet å gjøre istedet.

Men om du bestemmer deg for å gjøre litt, for eksempel, 30 minutter – 3 dager i uken, kan du faktisk klare de store utfordringer.

Men en tilleggsregel, for å presse deg, må gjerne til. Klarer du tre ganger 30 minutter i ukedagene, får du fri i helgen. Men hvis ikke, må du ta igjen det tapte lørdag eller søndag. Og du skal ikke være overrasket om det bare er klarhet, noen regler og enkle rutiner, som skiller livet ditt fra orden og progresjon.

Det å ha små rutiner i hverdagen, som føles overkommelig, med en liten belønning av fri og god samvittighet i helgene, kan være biten som mangler i livet. Slik var det iallefall for meg.

Personligutvikling.blogg.no på Facebook

#rutiner #ukedager #helg #oppgaver #arbeid #fritid #husarbeid

Hver eneste gang du snakker med noen, vil du få enten et positivt og interessert svar, eller et surt og avvisende svar tilbake.  Det finnes ting du kan gjøre, for å øke sannsynligheten for at dem behandler deg med vennlighet.  

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Vi har to deler av hjernen vår som kan styre oss. Dette er “hjernebarken” (på engelsk “cortex”), dette er når du selv har kontrollen og du styrer med dine verdier og overbevisninger. Og så har vi “det limbiske systemet”, som er en primitiv del av hjernen, og kan sammenlignes med en pattedyr-hjerne. Den styrer deg da med instinkter for å øke din sjanse for å overleve.  Dette vil jo også si at den du snakker med har de samme to mulige hjernedelene, som kan styre dem, og dermed reagere på deg.

Når det er hjernebarken som har styringen, det vil si – deg selv og dine bevisste intensjoner, da er du som oftest vennlig og ønsker å hjelpe og forstå motparten. Når det derimot er ditt “limbiske system” som styrer deg, da vil du som oftest være negativ, aggressiv, avvisende og forsøke å komme deg unna motparten. Du ønsker rett og slett ikke å ha noe med den andre å gjøre.

Det limbiske systemet er den samme hjernedelen som dyrene har. Her er det instinktene som rår. De har sin vennekrets og de har sine fiender. Ikke noe midt i mellom. Og slik reagerer også “det limbiske systemet” som vi mennesker har. Er du ikke en venn, reagerer “det limbiske systemet”, med aggresjon, negativitet og avvisning. Men er du en av vennegjengen, vil den overlate snakkingen til deg personlig – det vil si, “hjernebarken” din.

Du kan tenke deg “det limbiske system” som en vakt. Den er alltid på hugget. Det vil si at hver gang du sier et eller annet til en annen person, må din kommentar møte på “det limbiske system”, før det går videre til “hjernebarken”, altså den virkelige personen du ønsker å snakke med. Ikke motsatt. Grunnen til dette er at “det limbiske system” er raskere, enn “hjernebarken” din. Begge to prøver å høre etter og forstå det som møter deg.

Når du sier noe til en annen person, vil “det limbiske systemet” til den andre personen, prøve å finne ut om du personlig, og om dine hensikter er en trussel for vedkommende. Det vil si: “er det fordelaktig, eller en ulempe at xx kommer å snakker med meg?” Husk at dette skjer på et ubevisst nivå, dette spørsmålet blir besvart, før du selv og din “hjernebark”, får muligheten til å si noe.

Dersom “det limbiske systemet” (pattedyr-hjernen) er usikker eller føler det som en trussel, tar “det limbiske system” kontrollen, og forsøker å ordne opp selv. Men dette er ingen smart skapning – tenk på den som en pattedyrhjerne som styres av instinkter. Den er aggressiv, negativ og avvisende. Ofte kan dette føre deg inn i krangel og dårlig stemning.

Men dersom “det limbiske systemet” ikke ser noen trussel når du kommer bort for å si noe, da overlater den kontrollen til vedkommendes “hjernebark”, det vil si “den smarte menneskehjernen” altså personen selv. Og da er stemningen helt annerledes. Nå kan du møte på en snill, hjelpsom og imøtekommende person, som ikke har noen onde hensikter.

Hemmeligheten er altså å møte andre mennesker, på en slik måte at du ikke skremmer “deres limbiske system” som er vakt-mannen deres. Finner “vakten” (det limbiske system), deg som en trussel, vil du oppleve å møte på deres vrede. Dersom deres “vakt-mann”, ikke finner deg og din henvendelse som truende, vil den rett og slett akseptere at du kan snakke med den andre personen, uten at den blander seg inn.

Når du krangler, avviser noen eller på en eller annen måte behandler ander, slik du ikke ønsker, da er grunnen at “ditt limbiske system” har kontrollen over deg. Og det kan være vanskelig å ta fra den makten. Jeg kan garantere dårlig stemning.

Så neste gang du går inn på rommet til din sønn eller datter – da spør deg selv: “Hvordan kan jeg gjøre dette, og forklare min intensjon, uten å vekke hans eller hennes vakt-mann?” Fordi dersom denne vakten våkner, da blir det et hinsides spetakkel mellom deg og din sønn/datter. Om du klarer å komme deg inn på rommet deres, på en slik måte, at din sønns/datters “limbiske system” ikke ser på deg som en trussel, vil du møte en varm og vennlig person, som gjerne ønsker å hjelpe deg og er imøtekommende.

Opplever du deg selv problemer når du skal snakke med andre mennesker?

Personligutvikling.blogg.no på Facebook

#hjernen #hjernebarken #limbisk #aktivitet #system #krangel #sinne #irritasjon #venner #vennlig #samtale #dialog #samarbeid

I følge forskning er det visse behov som må innfris, for at du skal finne glede i jobben din. Du ramler ikke bare over drømmejobben. Men du kan skape bedre rammer for å trives i den jobben du allerede har.

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

INDRE DRIVKRAFT:

For å trives med jobben din eller prosjektet ditt, er det viktig at du har en indre motivasjon som driver deg. Penger alene vil ikke gjøre at du trives i arbeidslivet. Penger er selvsagt viktig, men trivsel kommer av at du opplever å gjøre noe meningsfullt. Du ønsker å utgjøre en forskjell i samfunnet og for andre mennesker. Du bør oppleve at ved å gjøre aktiviteten du holder på med, kommer framtiden din og andres til å bli bedre. Du har funnet en grunn, bak det du holder på med. Du har en grunn til å glede deg over livet og hverdagen.

FØLELSEN AV KONTROLL:

Du trenger også en viss følelse av at det er du selv som styrer rammene rundt oppgavene dine. Men ja, du har kanskje noen overordnede oppgaver som må gjøres, men nøyaktig hvordan du utfører dem, og i hvilke rekkefølge du gjør dem, bør du ha mulighet til å påvirke selv. Når du blir overstyrt ned til hver minste detalj, vil du ofte oppleve å miste kontrollen og føler deg mindre betydningsfull. Dette er en av grunnene til at folk mistrives i jobben sin, og at sykefraværet går opp. Det kan oppleves som om sjefen ikke stoler på deg, og jobbhverdagen mister betydning for deg. Hva er liksom meningen med det du gjør liksom? Du vil kunne føle deg som en ubetydelig robot. Du vil kunne føle deg som en brikke i et system.

GOD KOMPETANSE:

Kunnskap i jobben, er en annet viktig faktor. En jobb som du ikke mestrer, vil ofte føre til stress, usikkerhet og dårlige resultater. Jobb-kompetanse får vi gjennom opplæring, utdannelse, prøving & feiling og det viktigste av alt, tid og erfaring. Du har kanskje hørt om de 10 000 timene som kreves for å bli en mester. Dette er et tall de fleste eksperter er enige om. Skal du bli virkelig god til noe, kreves det 10.000 timer med hard trening. Folk blir altså ikke født til det ene eller andre. Det er vanlige mennesker som har lagt ned hardt arbeid og masse tid i drømmen om å bli en av de virkelig store. Altså jo flere år du jobber i samme yrke, jo mer kompetanse får du. Og jo mer kompetanse du opparbeider deg, jo mer vil du føle å mestre yrket ditt. Og mestringsfølelse er noe som skaper trivsel og stolthet i forhold til jobben din.