Problemer med manglende motivasjon?

Motivasjon kommer fra tanker om at framtiden blir mye bedre enn nåtiden. Mangel på motivasjon kommer fra tanker om at oppgaven du skal utføre ikke har stor nok påvirkning i positiv retning på framtiden din.

 

Bildet lånt fra www.pixabay.com

 

Her vil kanskje noen protester, og tenke noe slikt som: “Jeg tror jo at å trene, å spare penger og å lese, vil være positivt for livet mitt.”

Både ja og nei. Du tenker sannsynligvis at det er mer positivt for livet ditt å trene, enn å ikke trene. Men du tror ikke egentlig at det er verdt alt slitet du må gjennom. 

 

Tenk langsiktig

Framtiden er lang tid. Selvsagt vet ikke jeg hvor lang den er, eller hva som skjer i morgen. Men poenget er at jo kortere tidsperiode du sammenligner resultatene dine med, jo mindre motivert vil du bli, for jo mindre vil dine tenkte resultater være. For en uke, en måned eller til og med ett år, er svært begrensede tidsepoker. Det er usannsynlig at du vil revolusjonere livet ditt i løpet av to uker, eller en måned. Det kan til og med være vanskelig å se for seg store nok framskritt ett år fram i tid.

 

Men når du tenker hva som er mulig for deg, fem år, eller kanskje ti år fram i tid, da kan man begynne å tenke stort. Det er muligens dette som skal til for å tenne motivasjonen din. For hva dersom du bestemmer deg i dag, for å lese to bøker i måneden om et bestemt tema? Da ville du ha lest 24 bøker i året, om dette ene temaet. Hva kunne skjedd med livet ditt da?

 

Motivasjon kommer ut av at hjernen din ser muligheter og mening med det du holder på med. Jo større potensiale du tenker at det finnes der ute, jo mer motivert vil hjernen din være for å jage etter det. Små mål og omtrent den samme virkeligheten som du har idag, vil ikke tenne motivasjonen i deg. En helt annen hverdag, frihet til å gjøre det du vil, og et liv hvor du som person er ettertraktet, kan derimot tenne entusiasmen. Og motivasjon handler om tro.

 

Det er tre kriterier som alle må innfries for å nå et mål:

  • Du må tro at det finnes en skatt.
  • Du må tro at det er mulig, å finne den skatten.
  • Du må tro at det er mulig for deg personlig, å finne skatten.

 

Og da må du kanskje være realistisk mot deg selv. Jeg når ikke det livet jeg ønsker i løpet av ett år. Sannsynligvis må jeg tenke fem eller ti år fram i tid, for at det jeg holder på med skal bli verdt noe.

Men dersom jeg lager meg gode rutiner, som jeg følger hver dag, i fem år – da vil jeg være i nærheten av et eller annet.

 

Det er jo akkurat dette de tenker, de som bestemmer seg for å bli toppidrettsutøvere, eller å komme inn på en prestisjetung studie. De vet at for å klare dette, må det jobbes hardt, meget hardt i 5-10 år, for å ha noen sjanse. Hvorfor skulle det være annerledes for deg?

 

Bildet lånt fra www.pixabay.com

 

Det er ok å være ærlig mot seg selv, men kanskje var det ikke dette du ønsker å høre nå. At suksess tar lang tid. Men det er jo en grunn til at det så få mennesker som når sine store mål og drømmer. De er ikke villig til å være tålmodig, gjøre den jobben som trengs. De ønsker å finne snarveier. Og bruker heller 10 år på å lete etter den perfekte snarveien, enn å ta tak i oppgavene som venter dem. Før de etter 10 år, finner ut at dette var ikke noe for meg. “Jeg fant ikke snarveiene som fungerer. Jeg slutter.”

 

Kanskje tar det 10 år. Men da må du spørre deg selv: “Er jeg villig til å starte et prosjekt som har et 10 års perspektiv?” Det er det ikke alle som er. Men ser du deg selv jobbe målrettet i 10 år, da kan store ting skje. Og da mener jeg virkelig store.

 

Se for eksempel på MrBeast og You(tube)-kanalen hans. Han jobbet målrettet hver eneste dag. Han hadde en drøm han fulgte, men opplevde nesten ingen framgang (og da mener jeg mikroskopisk) de første 7 årene. Men det 8 året vokste kanalen hans til å bli en av de 100 største i verden.

 

  • De fleste overvurderer hva man kan gjøre på ett år, men undervurderer, så til de grader, hva man kan gjøre på ti.

Personligutvikling.blogg.no på Facebook

#motivasjon #mening #tid #framtid #mål #drøm #langsiktig

Derfor bør du ikke skryte av nabobarna

Når man skryter av nabobarna, vil dette kunne tolkes som kritikk mot dem selv.

 

 

Grunnen er at hjernen vår har en tendens til å alltid måle seg selv opp mot andre. Den forsøker å finne ut om den er over eller under i status. En hjerne er helt besatt av å måle seg selv opp mot omverden.

 

Når du for eksempel forteller sønnen din om hvor fantastisk nabogutten er, vil sønnen din kunne tolke dette som at du ser på nabogutten som bedre enn ham selv. Dette kan oppleves som kritikk mot ham selv. Hjernen hans blir lei seg, og produserer et kjemisk stoff som heter kortisol. Kortisol er kjent for å skape negative følelser og gjøre deg ulykkelig. Din sønn vil i dette tilfelle oppleve at statusen hans svekkes og han mister selvtillit og selvbildet kan bli skadet.

 

 

Motsatt, er det når sønnen din får med seg at du skryter av ham, til andre. Da vil hjernen tolker dette som ekte skryt, siden kommentaren var noe du sa om ham, til en annen person. Han fikk kanskje den positive kommentaren med seg, uten at du visste om det. I hjernen hans utløses det nå et kjemisk stoff (lykkestoff) som heter serotonin, og dette oppleves som et status-løft som gir barnet stolthet og høyere selvtillit.

 

 

Nå tenker du kanskje: «ikke vær så hårsår, da» Men dette har ingenting med hårsårhet å gjøre. Dette er ikke bevisste reaksjoner fra sønnen eller datteren din. Det er hjernen vår som er laget slik at den hele tiden forsøker å måle og tolke seg selv opp mot andre. Og det gjør den, om du vil det eller ikke. Så å vite om dette «trikset», kan være en fordel for deg som forelder.

 

Og jeg sier ikke at du skal la være å snakke fint om nabobarna, til foreldrene deres. Men ikke nødvendigvis skryt uhemmet av nabobarna, direkte til din sønn eller datter, siden dette kan tolkes negativt for dem. 

 

Det jeg ønsker å få ut av denne artikkelen er at flere skal blir flinkere til å skryte av sine egne barn. Gjør det gjerne til en utfordring, at du hver dag forsøker å ta din sønn eller datter i å gjøre noe positivt, som du kan bemerke med en liten kommentar. Og se om du merker forandring.

 

Personligutvikling.blogg.no på Facebook

#skryt #kritikk #nabobarn #kortisol #serotonin #stolthet #selvtillit #selvbilde

Hjernen din er i forandring hele tiden

I en kjent studie, tok noen forskere ved et universitet i London, en kikk inn i hodene på endel taxisjåfører. Noe var skjedd i den bakre delen av hippocampus. Den delen av hjernen som vi bruker når vi orienterer oss. Hos taxisjåførene var denne delen av hjernen klart større enn hos andre personer i samme alder som ikke kjørte taxi.

 

Bildet lånt fra www.pixabay.com

 

Og jo lenger en person hadde kjørt taxi i Londons gater, jo større hadde denne delen av hjernen vokst. Stadig ny lærdom om byens 25.000 gater hadde forandret taxisjåførenes hjerner, og sannsynligvis gjort dem klar for bedre å takle en anstrengende og vanskelig hverdag.

 

En tolkning av dette kunne vært at forandringen i taxisjåførenes hippocampus, bare var en konsekvens av stress etter lang tid bak rattet. Men dette ble motbevist i en oppfølgingsstudie, hvor de sammenlignet bussjåfører som hadde like lang fartstid på veien, som taxisjåførene. Men bussjåførene kjørte faste ruter, og var ikke presset på å måtte finne fram i et virvar av en labyrint, slik som taxisjåførene måtte.

 

Bussjåførenes hjerner viste ingen forandring. Det ser ut som at det er den mentale anstrengelsen som taxisjåførene måtte gjennom for å finne fram, som skapte forandringen i hippocampus, ikke stress og frustrasjon av trafikken.

 

Denne studien viser at friske hjernen forandrer seg avhengig av hva vi gjør med den. Studien er en del av forskningen som har eksplodert i den siste tiden om hvor formbar vår hjerne er.

 

Bildet lånt fra www.pixabay.com

 

Også et annet lite eksperiment, viser hvor foranderlig hjernen vår kan være. Noen forskere, lot en gruppe forsøkspersoner øve i å sjonglere, hver dag i tre måneder. De kunne se at en del av bakhodelappen som registrerer bevegelser, hadde utvidet seg. Men tre måneder uten praksis, resulterte i at halvparten av økningen hadde gått tilbake.

 

Trening eller passivitet, i så kort tidsrom som tre måneder, kan med andre ord forandre strukturen på hjernen vår.

 

Denne artikkelen baserer seg på boken: “Vår utrolige hjerne”, skrevet av Johan Norberg

 

Personligutvikling.blogg.no på Facebook

#hjernen #hukommelse #hippocampus #london #forskning #taxisjåfører

Derfor er det ikke nok å bare trene

Når du trener, vil hjernen forsøke å lære av sine feil. Finne ut hva du gjorde, og sammenligner dette med resultatene du fikk. Men dette gjør den bare når du er fullt og helt involvert i det du holder på med. Du må leve deg inn i det du gjør, og tankene dine må være oppslukt i oppgaven du holder på med.

 

Men dersom du tenker på noe annet, er nervøs eller negativ, vil ikke hjernen din lære noe, eller ta til seg informasjon som blir gitt den. Dette fordi den ikke fikk med seg hva som skjedde. For at læring skal oppstå, må noe være i bevisstheten din, før det kan oppstå endring i hjernen slik at nye opplevelser knyttes til tidligere erfaringer og gammel kunnskap.

 

 

Dette er grunnen til at det kun er de mennesker som virkelig er interessert i å bli god, som blir særlig bedre. Mens de som er tenker på andre ting, mennesker eller problemer ikke lærer noe.

 

For å kunne lære noe, må det først være i ditt fokus. Dersom ikke ditt fokus og din bevissthet er involvert i detaljen du trener på, tar ikke hjernen din notis av den. Den legger ikke merke til den. 

 

Din oppgave er å observere – ikke kritisere

Du må bruke tankene dine til å ukritisk observere det du gjør. Ikke kritisere deg selv ved å finne feil og mangler. Men observer for å finne ut hva som faktisk skjer. Gikk ballen for langt til høyre eller venstre. Traff jeg den riktig? Hvor mye tro hadde jeg? Var jeg redd for konsekvenser og fryktet jeg å tape duellen? Viste jeg tegn til respekt for motstanderen? Eller var jeg i boblen?

 

 

Men hvorfor blir jeg ikke bedre? 

Ofte innbiller vi oss at vi ikke kan lykkes med dette. Det kan ha sitt opphav i at “ingen andre” vi kjenner lykkes. Hvorfor skal jeg lykkes bedre enn de andre? Og da har du allerede bommet på ballen. Du har helt feil fokus. Hvor god du kan bli, har ingenting med andre mennesker å gjøre. Om du fokuserer på andre, har du nettopp gjort den store feilen jeg skreiv om øverst i artikkelen. Du er ikke oppmerksom på det du holder på med, men roter tankene dine opp i hva de andre gjør, tenker og mener. Og ja, det er lett å la andre distrahere deg. Men du blir ikke bedre om du gjør det. Mange kan drive med noe hele livet, uten å bli noe særlig god. Men dette trenger ikke å være deg.

 

Dette er mekanismen med tankene og bevisstheten. Når du ikke bevisst fokuserer på detaljen, men lar tankene vandre av seg selv, går tankene ofte over i tvil og bekymringer. Tvil på deg selv, dine evner og muligheter. Bekymring for at andre skal klare dette bedre enn deg.

 

Da er du ikke fokusert på å lære, og å forbedre deg. Kun når du intenst fokuserer på en oppgave og observerer hva som skjer, kan du lære noe. Men da må du være nøytral mot deg selv og ikke kritisere. Først da kan du forbedre deg. Og det er derfor kun dem som virkelig er interessert i det de holder på med, og elsker det de gjør, som kan nå til toppen. 

 

Folk flest klarer ikke å bevisst rette sitt fokus og interesse mot den harde jobben og innsatsen som må legges ned. De vil begynne å kjede seg, og ønsker å bli ferdig. Det kreves innsats å trene opp grunnferdigheter. Dette er ikke de fleste villige til å gjøre, og skifter stadig ting å fokusere på. De skifter idrett, hobby og interesseområder. Av den grunn når de aldri fram. De holder ikke ut lenge nok, og har heller ikke nok interesse eller en god nok grunn for å lykkes.

 

Når du lærer noe, kobler du din nye erfaring med gammel kunnskap til nervecellene i hjernen din. Og jo mer du gjentar noe, en spesifikk detalj, jo flere nerveceller vil kobles til denne detaljen, og jo større del av hjernen din vil bli involvert. På den måten blir du bedre og dyktigere på akkurat denne ene tingen.

 

Men uten at din fokuserte bevissthet er koblet inn, når du øver og trener, vil du ikke ta til deg læring, og det skapes ingen nye koblinger i hjernen din. Ingen bevissthet – ingen endring i hjernen –  ingen læring. Dette vil si at når du trener på noe, kan du ikke være opptatt av noe annet i tankene dine, enn aktiviteten du holder på med. 

 

 

Dette er problemet:

Så når du tviler på deg selv, dine muligheter og din framtid – er det jo nettopp dette du fokuserer på: hvor håpløs du er, og hvor lite du er istand til å klare. Men opprinnelsen til disse tankene er: at du er lært opp, til å tro at du er hjelpeløs. Du har kanskje hørt og erfart at andre er bedre enn deg, dette har satt dype spor i hjernen og hindrer deg. Det er blitt til et slags “dataprogram” som kjører i underbevisstheten din. 

 

Men en ting til slutt – du må elske det du gjør, fordi jo høyere din virkelige interesse er, jo bedre lærer hjernen, og jo sterkere sitter minnene og kunnskapen seg. Og motsatt, jo mindre interesse du har når du trener (kjedsomhet), jo mindre av læring og kunnskap setter seg i hjernen din.

 

Vil du lese mer?

Sosial status styrer prestasjonene dine

Derfor blir du motivert/ikke motivert

Hjernen din krever mening

 

Personligutvikling.blogg.no på Facebook

#trening #bevissthet #oppmerksomhet #tanker #læring

Livet er som å kjøre bil – du må se langt fram

Mange håndterer livet sitt som om de kjører en Mercedes på en motorvei – mens de stirrer på stjernen der framme på panseret. Hvordan i alle dager skal du få med deg verden rundt og ting som skjer, når du ikke engang ser veien du kjører på.

 

 

Noen skal på død og liv, skal finne opp kruttet på nytt. «Jeg skal lykkes på min måte.» tenker de. “Jeg skal lage videoer, skrive artikler, male bilder, som jeg kommer på helt av meg selv. Jeg gidder da ikke å sette meg ned for å lære hvordan andre gjør ting. Jeg skal finne ut av alt selv. Hvis ikke er jeg ikke kreativ.” Er dette deg?

 

Hva er dette for en strategi? Dette blir som å stirre på dine egne resultater, og tro at du selv er i stand til å løse alle problemer som måtte dukke opp. Det finnes sannsynligvis en løsning på dine problem, men det langt fra sikkert at du er i stand til å løse dem av deg selv.

 

 

Du kan ikke bli god på noe, hvis du ikke er villig til å lære fra andre. Det er alle de andre der ute, til sammen, som er eksperten. Det jeg kan gjøre, er å samle inn data, som allerede eksisterer, og endre litt på informasjonen, slik at den får mitt personlige preg, mine erfaringer og min vri. Jeg skal ikke finne opp hjulet på nytt. Det finnes allerede.

 

Om du har planer på å gjøre noe helt på egen hånd, uten å hente informasjon og kunnskap fra andre. Hva er det som får deg til å tro at akkurat du skal klare å finne opp noe helt nytt og revolusjonerende, som vil gi deg suksess? Som ikke en eller to av de 7 milliarder av mennesker der ute, har tenkt på før deg?

 

Prosjektet du drømmer om å skape, finnes allerede i en eller annen form. Jobben din er ikke å skape noe helt nytt, men å forbedre noe som allerede eksisterer.

 

Mitt mål er å tilrettelegge fagkunnskap og forskning om hjernen, og gjøre det lettere tilgjengelig for allmennheten. Om jeg klarer dette, vil bare tiden vise. Men det gjør iallefall at jeg må se langt fram.

 

Hva er ditt langtids-prosjekt?

 

Personligutvikling.blogg.no på Facebook

#prosjekt #strategi #studere #lære #formel #alberteinstein

Kvinnen på gaten

Jeg kom over en god historie i en You-Tube-video jeg så her om dagen. Den tok for seg et viktig poeng om oss mennesker. Når du tigger etter hjelp, fordi du er så opptatt med deg selv og dine problemer, ønsker ikke folk å ha noe med deg å gjøre.

 

Bildet lånt fra www.pixabay.com

 

En fattig tigger-kvinne satt på et gatehjørne. Ved siden av seg hadde hun et glass hvor folk kunne legge penger, og et skilt som beskrev hennes vanskelige situasjon.

En mann ved navn Simon Sinek kom forbi, og de kom i snakk. Hun fortalte ham om livet sitt og situasjonen hun var i.

Dagene på gaten var lange og vanskelige. De fleste mennesker går bare forbi, og ser ikke ut til å bry seg om henne. På en hel dag kunne hun “tjene” mellom 15 og 20 dollar. På en god dag kanskje 30.

 

Simon fikk lyst å prøve et eksperiment, og endret teksten på skiltet.

Dette resulterte i at hun fikk 40 dollar på to timer. Bare så synd at hun da fikk trang til å stoppe der. Hun hadde fått inn det hun måtte ha. 

På skiltet hadde Simon skrevet: «If you only give once a month, please, think on me the next time.» (Hvis du bare gir en gang i måneden, vær snill, tenk på meg en annen gang.)

 

Folk blir ikke hjelpsomme når du bare tenker og snakker om deg selv. De fleste problemer kommer fra egoistiske tanker og handlinger. Når du er mest opptatt av deg og ditt, begynner de andre å gripe etter sitt.

 

Når denne fattige damen fikk endret skiltet sitt fra å snakke om seg og sine problemer, til å erkjenne at det finnes andre mennesker der ute, som har det verre enn henne, begynte de forbipasserende å se henne med et nytt lys. De begynte å ønske å ville hjelpe.

 

Hun fikk ti ganger så mye i koppen sin, fordi hun sluttet å fokusere på seg selv. Og hadde kvinnen vært smart, og sittet de vanlige 10 timene, kunne hun fått inn 150 dollar eller mer, og dermed vært i stand til å hevet livskvaliteten sin. Hun kunne endret livet sitt, og fått råd til å komme seg vekk fra gaten. Men hun gjorde det ikke, og forlot plassen sin, da hun følte hun hadde fått inn det hun måtte ha. Hun hadde vent seg til et liv på gaten.

 

Personligutvikling.blogg.no på Facebook

#sinek #tigging #tiggerkvinnen #fattig #megselv #egoisme #ego

 

Oi, jeg sølte kaffe…

Denne artikkelen fikk jeg ide om å skrive, fordi jeg sølte kaffe utover gulvet på arbeidsplassen min. Og plutselig ble jeg motivert til å tørke opp. Og da lurte jeg på: “Hvor kommer denne motivasjonen fra?”

 

 

Når du for eksempel søler, da får du ekstra energi av hjernen din. Men hvorfor får man det? Ut i fra bøker jeg har lest, som handler om hjernen, er dette fordi du nå er redd for hva de andre måtte tenke om deg, dersom de finner ut hva du har gjort, og at det er nettopp du som gjorde det. Du får liksom den energien du trenger for å rydde opp etter deg.

 

Men dersom noen sier til deg at du må komme deg opp av “go-stolen” og gjøre “X” eller “Y” – da kan du bare glemme det. Det er du ikke motivert til. Og i alle fall ikke nå. Men så velter du et glass med brus, og vipps, så er du på beina – klar for å tørke opp etter deg. Kjenner du deg igjen?

 

Bildet lånt fra www.pixabay.com

 

Men hvorfor gjør noen en bedre jobb enn andre? 

Grunnen til at noen gjør jobben bedre og grundigere enn andre, er fordi noen menneskene har satt seg høyere standard for livet sitt, enn andre. Disse personene har kanskje mer å tape, dersom de ikke gjør jobben skikkelig. Det er for eksempel dette som en typisk en millionærs tilnærming til noe. De har blitt millionærer, fordi de alltid går den ekstra milen. De blir liksom ikke fornøyd med noe, før det er 100%.

 

Det er ikke alle som er like nøye på ting. Dette kan være fordi omstendighetene i livet deres ikke er så bra som de ønsket. Man føler at verden er urettferdig. Kanskje det er helsen som har sviktet, og livet generelt er et slit. Og de har sluttet å jakte på et bedre liv. Nå er målet å holde det nåværende livet intakt, og dette tilsammen medfører at de gjør ting litt mer halvveis. Det er ikke latskap. Men det holder liksom å gjøre ting “godt nok”.

 

Men du får likevel den ekstra energien til å tørke opp etter deg, når hjernen din tror at du vil tape ansikt og sosial status, om du ikke retter opp skaden du har medført. Men når du har gjort en “god nok” jobb, sett ut fra dine øyne – da stopper motivasjonen, fordi nå mener ikke hjernen din at du trenger å gjøre det bedre. Du har nådd din høye eller lave standard. “Dette må være godt nok”, tenker du. Og slutter.

 

Hva er grunnen til at jeg alltid kommer for sent til ting?

Det samme pleier å skje når du plutselig får dårlig tid. Du gjør hva du kan for at andre mennesker ikke skal tenke på deg som en slamp, en som ikke bryr seg. Men jo viktigere aktiviteten du forsøker å rekke er, i din interesse – jo mer nøye er du på å komme tidsnok til avtalen. 

 

Kommer du ofte for sent til avtaler, har dette ofte med at mennesker du skal møte, eller aktiviteten du skal nå, ikke er så viktig for deg. Slik er det iallefall i mitt liv og i min verden. Jeg kommer tidsnok, og ofte svært tidlig på de tingene jeg virkelig brenner for, men ikke alltid tidsnok på andre aktiviteter. 

Har du det også slik?

 

Personligutvikling.blogg.no på Facebook

#kaffe #søle #motivasjon #tid #tidstyv #latskap

Hvorfor husker jeg ikke hvor jeg la nøklene mine?

Handlinger du glemmer å ha gjort, er handlinger du gjør på automatikk. Det vil si at du legger ikke bevisst merke til at du gjør handlingen. Når du handler på autopilot, får du ikke med deg hva du gjør. Du bare gjør ting, uten at dine aktive tanker er med.

 

Bildet lånt fra www.pixabay.com

 

Så dersom du skal få med deg noe, som for eksempel hvor du legger bilnøklene dine, da må du fokusere på denne handlingen, mens du gjør den. At du aktivt utfører en bevisst handlingen. Dette er det ikke alltid vi gjør. Dersom du lærer deg til å legge nøklene på en fast plass, kan du legge fra deg nøklene på automatikk uten å rote dem bort. Men da må du først bevisst finne en fast plass, hvor du alltid legger dem fra deg. Og deretter må du aktivt utføre handlingen i 45 dager. Det tar nemlig ca 45 dager for hjernen å lage en ny vane. Da lærer hjernen seg underbevisst hvor nøklene hører hjemme.

 

Det som skjer når du bevisst gjør noe, er at det skapes et minne av handlingen din, som du lagrer i hukommelsen din. Det er dette minnet som gjør at du kan huske noe, og hente dette «noe» fram igjen.

 

Uten at bevisstheten din er aktivt involvert i det du gjør, skapes det ikke et slikt minne. Altså, når du gjør noe på automatikk, skapes det ikke et minne. Ergo kan du ikke huske å ha gjort dette – det finnes ikke et minne i hukommelsen din.

 

Det som skjer på automatikk, forbi gås av bevisstheten. Når du likevel husker noe, er dette fordi bevisstheten likevel fikk det med seg.

 

Bildet lånt fra www.pixabay.com

 

Hva er bevisstheten?

I hjernen vår har vi korttidshukommelsen (arbeidsminnet) og langtidshukommelsen. Bevisstheten er arbeidsminnet/korttidshukommelsen din. I arbeidsminnet/korttidshukommelsen kan du lagre forskjellige biter med informasjon. Forskning har vist at vi hovedsaklig kan huske 4 ting samtidig. (Ikke 7 slik de trodde før.)

 

Når man skal huske noe, må man først fange noe opp, og holde dette i arbeidsminnet vårt. Vi må fokusere på denne ene tingen, helt til denne tingen har koblet seg sammen med noe annen informasjon du har i langtidshukommelsen din.

 

For eksempel «bilnøkler» og «baklomme». Nå har tingen «bilnøkler» linket seg sammen med «baklommen», og du har skapt et minne som lagrer seg i langtidshukommelsen din, hvor du ser for deg at “bilnøklene ligger i baklommen din”.

Du har nå med bevisstheten din fanget opp, at bilnøklene dine er i baklommen.

 

Bevisstheten din kan bare fokusere på en ting om gangen. Så dersom du bevisst fokuserer på noe annet, mens du bare legger nøklene i lommen din, får du ikke dette med deg. Du har nå ikke peiling på hvor det ble av bilnøklene dine. Du kan ha lagt dem hvor som helst. Muligens fordi du tenkte på noe annet, mens du la nøklene i lommen din. 

 

Bildet lånt fra www.pixabay.com

 

Du kan ikke multitaske. Det vil si at du kan ikke fokusere på to ting samtidig. Men bevisstheten din kan skifte fokus utrolig raskt. Men får ikke med seg to bevisste handlinger samtidig. Du kan gjøre flere ting samtidig, som å legge fra deg nøklene dine, samtidig som du gjør noe annet med bevisstheten din. Så løsningen på problemet er enkel. Du bør begynne å fokusere mer på handlingene du utfører, slik at du får med deg at du gjorde dem.

 

Vanligvis kan problemer med å huske ting forekomme når du er stresset, har problemer eller utfordringer i livet. Rett og slett fordi at du da har så mange andre ting som kjemper om ditt bevisste fokus. Det kan til og med hende at det er tanken på at du er en rotekopp som snappet opp fokuset ditt, akkurat i det du la fra deg nøklene et sted. Og tanken på at du er en rotekopp, gjorde slik at du glemte noe. Du kan nemlig ikke både tenke på at du er en rotekopp og ha fokus på bilnøklene dine samtidig. Begge deler krever din fulle oppmerksomhet.

 

Likte du artikkelen? Hjelp oss å nå ut til flere. Personligutvikling.blogg.no på Facebook

#bilnøkler #nøkler #rotekopp #glemsel #hukommelse #arbeidsminne #langtidshukommelse #hjernen

Du ser flere muligheter når livet er bra

Når det går bra med deg i livet, da er det akkurat som at du er på en fjelltopp. Når du opplever nederlag og problemer, da er det som om du er nede i en dal.

 

Bildet lånt fra www.pixabay.com

 

Slik kan du faktisk tenke deg livet. Når du føler at alt går i mot deg, og du er på bunn, da kan du se for deg at du er nede i en dal. Og dersom du er nede i en dal, og bare ser skyhøye fjelltopper rundt deg – det er ikke da du skal tenke gjennom dine framtidige muligheter. Når du er her nede, føles livet fryktelig vanskelig og urettferdig.

Ikke fokuser på framtiden når du føler at alt er bånn. Det er jo ganske logisk i grunn, at du ikke ser de store muligheter når du ikke har noe sikt.

 

Men målet ditt, når du er på bunnen, bør være å ta vare på deg selv, og gjøre nedturen så liten og forbigående som mulig. Legg deg tidligere, se en film, inviter noen venner. Det er ikke noe vits i å jage deg enda lenger ned i kjelleren.

 

Bildet lånt fra www.pixabay.com

 

Men når du føler deg på topp, da er det lettere å se muligheter. Når du føler at livet er godt å leve, sett deg ned å finn ut hvilke retning du ønsker at livet ditt skal ta. Det er når du opplever gode tider og at humøret er på topp, at du kan få oversikten. Det er her oppe du bør styre livet ditt fra, og finne ut hvilke retning du kan ta.

 

Livet er fullt av fjelltopper og dype daler. Av og til er du på bunn, og livet er vanskelig. Andre ganger er du på toppen, og ser mye klarere hva du er i stand til og hvor du bør sette dine neste mål. Du tenker mye klarere og smartere når du er i godt humør, enn når du er stresset og føler at livet er deg en byrde. 

 

Likte du artikkelen? Hjelp oss å nå ut til flere. Personligutvikling.blogg.no på Facebook

#positiv #negativ #motivert #trist #lei #problemer #opptur #nedtur