Et tankeeksperiment: Er det mulig å styre følelsene?

For noen uker siden oppdaget jeg at det var mulig å styre hvilke følelser man har. Ut fra denne oppdagelsen laget jeg et tanke-eksperiment. For at konseptet skal fungere, trenger du å vite noen enkle ting. Men ingen avanserte begreper.

 

Enkelt forklart: Hjernen deles i to deler. Den ene er deg. Du styrer tankene og fokuset ditt. Du velger selv hva du skal fokusere og tenke på.

 

 

Så har vi hjerne-del nummer to, som er dyre-hjernen din. På engelsk kalles denne “the animal brain”. Denne styrer du ikke selv. Men den styrer/bestemmer hvilke følelser du har. Den reagerer på tankene og på fokuset ditt, og gir deg følelser som passer til disse tankene. Når du tenker på noe, da er det akkurat som at du skaper en “film-scene” inne i hodet ditt. Denne “film-scenen” reagerer dyre-hjernen din på, og den gir deg en følelse i forhold til denne “opplevelsen” eller “film-scenen” din.

 

Ved å endre denne “film-scenen”, kan du forandre hvile følelser dyre-hjernen din gir deg. På den måten kan du forandre følelser ut ifra hvilke “film-scener” du viser i tankene dine.

 

Du kan også fokusere på det du holder på med. Altså være tilstede i øyeblikket. Da blir din tilstedeværelse i øyeblikket (altså å leve i virkeligheten), “film-scenen” du fokuserer på. Og da vil din dyre-hjerne reagere på det som skjer deg i nuet. Og dine følelser vil komme fra din virkelige opplevelse.

 

Ut fra det jeg har skrevet til nå, vil altså ikke dyre-hjernen din, se forskjell på virkelighet, fantasi og minner. Og det er dette jeg ønsker å vise med eksemplene nedenfor.

 

Bildet lånt fra www.pixabay.com

 

NÅTID

Sett deg godt tilrette i stolen din. Rett fokuset ditt mot opplevelsen din av øyeblikket. Fokuser på tingene rundt deg. Hva ser du? Hva hører du? Kjenner du gulvet under høyrefoten din? Er det noe i rommet ditt som skaper støy? Hva føler du nå? Er følelsen din nøytral, negativ eller positiv?

 

Her var meningen at du skulle oppleve virkeligheten slik som den er akkurat nå. Vi tror gjerne at vi alltid lever i virkeligheten, og at vi alltid opplever nåtiden. Men det vil du snart merke at du ikke gjør. Vi lever for det meste i tankene våre. Følelsene våre styres som oftest ut av tanker på fortid og framtid.

 

 

FORTID og MINNER

Nå skal vi over til å tenke på fortiden vår, altså minner vi har. Denne vil akkurat like mye som nåtid/virkeligheten, vekke følelsene dine.

 

Bildet lånt fra www.pixabay.com

 

Et sommerminne:

Se for deg et sommerminne fra en svunnen tid. Det spiller ingen rolle hvor langt tilbake i tid du går. Men du må være ute. Gjerne på en strand.

Hvor befinner du deg? Hvor lenge siden er det, sånn ca? Hvordan er været? Er det sol? Er det varmt? Hvem er du med? Er du alene eller er det flere til stede? Hører du støy i bakgrunnen? Beskriv naturen. Hva føler du? Er du glad? Hvordan du ser du for deg at framtiden din kommer til å bli?

 

Et pinlig minne:

Se nå for deg at du gjenopplever et flaut minne, du sannsynligvis kunne tenkt deg å vært foruten. Igjen spiller det ingen rolle hvor gammelt minne er, bare du ble pinlig berørt.

Hvor er du? På skolen, hjemme eller på arbeidsplassen? Hvordan var hendelsesforløpet? Hadde det med kjærlighet å gjøre? Eller bare noe dumt du gjorde eller sa? Hva føler du akkurat nå? Hvilke følelser kjenner du på? Har du snakket om hendelsen i ettertid? Er du mer eller mindre positiv til framtiden?

 

 

FRAMTID

Nå skal vi rette søkelyset mot opplevelser som ikke har skjedd enda. Du skal bare forestille deg hvordan det ville være å oppleve det.

 

Bildet lånt fra www.pixabay.com

 

Bekymring og noe du frykter:

Se for deg noe du bekymrer deg for. Hva er det? Beskriv det så nøyaktig du kan i tankene dine. Hva frykter du kommer til å skje? Hvordan vil det føles når det skjer? Hvordan vil dette påvirke livet og framtiden din? Er du redd? Er du sint? Føler du deg liten? Eller føler du deg sterk? Hvordan har du tenkt å håndtere situasjonen? Har du en plan, eller vil du bare unngå å tenke på situasjonen? Beskriv følelsene du har akkurat nå? (I tankene dine selvsagt)

 

Noe du har en positiv forventning til:

Har du noe i livet ditt, du virkelig gleder deg til? Har du planlagt en ferietur? Skal du oppleve noe den kommende tiden? Eller er det et arrangement du skal på? Tenk deg at du er der nå. Tenk at det er bedre enn du forventet. Hva skjer? Er det mange tilstede? Eller er du alene? Hvordan ser det ut rundt deg? Hva føler du nå? Er du optimistisk på framtiden?

 

 

FANTASI

Nå skal vi over på noe helt annet. Vi skal oppleve noe som ikke er mulig. Men for hjernen vår, er det mulig likevel. Fordi den ser ikke forskjell på fantasi og virkelighet. Vi reiser til månen.

 

 

En liten tur til månen:

Tenk deg at du sitter på månen. Vi skipper de tåpelige klærne, ingen romdrakt, og heller ingen glasshjelm. Du sitter på månen og ser ned på jorden. Hva ser du? Hvordan er det å se jordkloden fra verdensrommet? Er kloden stor (som en fotball) eller liten (som en klinkekule)? Er det mørkt på månen, eller lyser solen opp? Er det varmt eller kaldt? Dette er det bare du som vet. Det er din fantasi. Du sitter og drikker noe. Hva er det? Smaker det godt? Ta en selfi da, og post det Instagram. Det hadde vært et kult bilde. hehe… Hva føler du for noe? Er du positiv angående framtiden?

 

Opplevde du at følelsene dine forandret seg? Hvis ja, tror du at dette kan hjelpe deg i framtiden?

 

 

 

Liket du artikkelen? Da vil du kanskje like:

HJERNESMART på Facebook

Mitt nye prosjekt

Godt nytt år alle sammen. 2020 og greier. 

 

Ja, nå er det lenge siden forrige innlegg. Tenkte det er på tide å skrive noe.

Planen min framover er å få opp en ny Facebook-side. Den skal bli min nye plattform, hvor jeg forhåpentligvis legger ut noe daglig. Det er iallefall det som er planen. Siden heter Hjernesmart, og du finner den ved å søke på hjernesmart på Facebook. Eller du kan trykke HER!

 

Grunnen for navnet kommer av at jeg mer og mer har gått over til å skrive artikler som er rettet mot hjernen. Det vil si hjerne-relatert kunnskap som mental helse, psykologi og coaching. Jeg kommer fortsatt til å skrive på denne bloggen. Men også dette legges ut på Facebook.com/hjernesmart.

 

I dag har jeg begynt et forsøk. Jeg håper på å bygge opp Facebook-siden min ved hjelp av reklame på, ja nettopp, Facebook. Foreløpig med større suksess enn antatt. Jeg har laget en Facebook-annonse, og kjører den en uke med 10 kr om dagen. Det har foreløpig resultert i 10 nye likerklikk den første dagen. Noe som er mye mer enn jeg hadde regnet med. Planen er å kjøre slike annonser på ukesbasis. Dersom slike tall fortsetter, kommer jeg nok til å fortsette å bygge siden min opp på den måten.

 

Har du forsøkt å reklamere for blogg eller andre nettsider på Facebook? Isåfall hvordan gikk det?

 

Her finner du den: Facebook.com/hjernesmart

Skal jeg gi deg et råd?

Aldri gi råd til mennesker som ikke spør etter det.

 

Bildet lånt fra www.pixabay.com

 

Jeg har i det siste vært alt for flittig til å gi råd. Men jeg skal innrømme at det er stort sett bare til mennesker, som aldri har spurt meg om dem. Dette er ikke bra av meg. Jeg vet jo at slikt som oftest blir tatt dårlig imot. Folk som ikke spør etter råd, vil ikke ha dem. Råd du ikke har spurt om, kan oppfattes som fordømmelse. 

 

Jeg setter meg herved et mål. Jeg skal i den kommende uken, ikke gi noen råd til personer som ikke først spør meg om dem. Dette blir sikkert en stor utfordring. Men derfor gjelder den bare for en uke. Så får jeg evaluere hvordan det gikk, når den er ferdig. 

 

 

Her er ordtak som sier det samme:

Den dumme forakter sin fars formaning, men klok er den som tar til seg refsing. (Salomos Ordspråk 15:5)

Spotteren misliker å bli vist til rette. Han går ikke til den vise. (Salomos Ordspråk 15:12)

When the student is ready, will the teacher appear.

 

 

OK, så spurte ikke du direkte om et råd fra meg. Men du trykte deg frivillig inn på siden. 

 

Personligutvikling.blogg.no på Facebook

HJERNESMART på Facebook

#råd #lærer #elev #student

Hvor kommer drivkraften vår fra?

I følge boken “The Chimp Paradox”, har vi mennesker to hjerner, som begge kan styre oss. Og begge disse to hjerne-delene bytter på å styre oss. Den logiske delen, det er deg selv. Og den emosjonelle “dyre-hjernen”, er din “CHIMP” som kaprer deg fra tid til annen. Men det er “chimpen” din, som er drivkraften i livet ditt. Når chimpen ikke har et behov som må dekkes, blir du lat.

 

Det er med andre ord ikke du selv som er lat, men din dyre-hjerne. Når denne ikke ser behovet for det du holder på med, da vil den begynne å motarbeide deg. Da kommer den med egne ønsker, for å hindre deg i å utføre det “tullet” (les: oppgaven) du nå holder på med, den ser ikke grunnen til å utføre den. 

 

Hovedpoenget er at din chimp, gir deg motivasjon til å utføre oppgaver, men bare når den ser behovet for det. All annen tid, vil den motarbeide deg. Poenget er at chimpen din, gir deg drivkraft til å oppnå ting. I tillegg skal den sørge for å holde deg i live. Den logiske hjerne-delen, som forfatteren av boken “Chimp Paradox” kaller “HUMAN”, er deg personlig. 

 

Bildet lånt fra www.pixabay.com

 

CHIMPEN HAR ET FORMÅL

Chimpen vår har et formål. Den skal sørge for at du overlever. Ikke at du blir rik og suksessfull. Den bryr seg ikke om hvordan du/den har det. Den er ute etter å dekke sine behov, deretter ønsker den å slappe av og spare krefter. Den er alltid motivert, men ofte til aktiviteter som er de motsatte av dine. Når den ikke har et behov å dekke, ønsker å ha gode følelser (lettest mulig dopamin). Når den føler «bad» (negative følelser), vil den komme på noe som kan forandre disse, og gi den gode følelser tilbake igjen (dopamin). Ofte kan dette være uvaner som shopping, se på TV, gambling, spille data osv.

 

FØLELSER ER EN REAKSJON FRA DIN CHIMP

Når du oppdager en følelse for noe, er dette chimpen din som reagerer. For eksempel en følelse om at: «her bør du være litt ekstra på vakt, les gjennom det papiret før du skriver under». Og da ber den deg som «human» å gjøre litt mer research, før du foretar deg noe, fordi den senser en trussel. Chimpen reagerer når den oppdager noe den ser på som en fare eller en trussel.

Alt går innom chimpen først. Dette er fordi at dersom den oppdager en trussel, er den raskere og ofte mer effektiv til å nåndtere dem. Men den er ikke smart, så den håndterer alt ut fra «Fight» (sinne, krangel eller fysiske angrep), «Flight» (Den forsøker å flykte fra situasjonen eller komme seg unna.) eller «Freeze» (Den prøver å unngå situasjonen ved å ikke gjøre noe som helst. Som om den fornekter at noe har skjedd.)

 

 

CHIMPEN LIKER EMOSJONELL MAT

Chimpen er glad i mat. Men ikke i hva som helst. Det må smake godt, ofte ting som inneholder sukker og fett. Men du kan lære den å like sunn mat, selv om dette krever litt innsats fra din side. Og du må installere grunner til dette i din underbevissthet. Som at «Vann gir liv og framgang – mens brus legger alt i grus». Når dette er din underbevisste overbevisning, vil chimpen din begynne å ønske å drikke mer vann, så lenge den ser dette som en viktig faktor for å møte sine behov (for eks større sannsynlighet for å finne partner, eller bedre prestasjoner og mer sosial status på jobb eller idrettsbanen.  Men husk, det må være viktige faktorer i forhold til dens naturlige behov.

 

CHIMPEN TRENGER MYE SØVN OG HVILE

Chimpen trenger mye søvn. Når din chimp er klar og opplagt, gir den lettere fra seg makten til deg. Er du trøtt og sliten, skal det mindre til for at den blander seg inn og «kaprer» makten fra deg. Dette fører ofte til problemer fra din synsvinkel. Dine problemer blir forsterket og du orker mindre. Når vi blir trette, tar vi ofte dumme og raske avgjørelser og har store humørsvingninger.

Sent om kvelden og om natten, overtar chimpen styringen over deg. Dette vil du kunne merke ved at du blir mer emosjonell og du tenker mer i svart/hvitt. Du vil da ofte føle at livet enten går utrolig bra eller at alt sannsynligvis kommer til å ramle sammen. Ikke fortvil, dette er fordi chimpen er en redd liten skapning og som ser det meste som trusler og farer. Når du våkner neste morgen, er den normale deg tilbake i førersetet, og da vil livet ditt se mye mer fornuftig ut.

 

 

CHIMPEN STÅR FOR DITT FØRSTE-INNTRYKK

Chimpen står for ditt førsteinntrykk. Og dette baserer seg ofte på synsing og gjetning, heller enn fakta. Den kan faktisk bestemme seg for å ikke like noen, allerede før første gang deres hilser på hverandre. Og deretter fastholder den på sin overbevisning, selv om denne er 100% feil. Har den først bestemt seg for noe, er den sta, og ønsker ikke å endre synspunkt.

Så om noen ikke liker deg, men du gjerne ønsker å bli kjent med vedkommende. Ikke fortvil, det trenger ikke å ha noe med deg å gjøre. Den andre har bare en chimp som bestemte seg for å mislike deg. Ikke bry deg, det finne mange andre mennesker som er mye hyggeligere og enklere å bli kjent med. Du kan ikke styre andre mennesker, og enda mindre deres chimp.

 

CHIMPEN ØNSKER TRYGGHET

Chimpen er trygghetssøkende. Når chimpen din er redd og urolig, er det beste du kan gjøre å gi den trygghet. Når den er urolig, vil den skape mye problemer for deg, og den stjeler da ofte styringen fra deg. Da blir du lett irritert, sint og aggressiv. Eller du trekker deg ut av situasjonen og blir stille.

 

Bildet lånt fra www.pixabay.com

 

SOSIAL STATUS ER SVÆRT VIKTIG FOR DIN CHIMP

For chimpen er sosial status utrolig viktig. Det å tape ansikt, kan for din chimp ofte sammenlignes med døden. Dette er fordi en chimp som taper status, vil få det vanskeligere i livet og redusere sine framtidige muligheter. Spesielt er dette viktig overfor «alfa-chimper» og chimper fra det motsatte kjønn.

Dette er noe du kan bruke til din fordel, fordi dersom du har sagt til noen at du skal gjøre noe spesifikt, ønsker ikke chimpen å møte denne personen igjen, uten at oppgaven er utført. Da taper den ansikt og status. Dette vil den for alt i verden forsøke å unngå, og du vil ha en chimp som hjelper deg å utføre oppgaven.

Har du problemer med å rydde leiligheten? Forsøk å inviter noen på filmkveld eller middag, og ikke forundre deg dersom du plutselig ble motivert til å rydde.

 

CHIMPEN ØNSKER Å IMPONERE ANDRE CHIMPER

Chimpen ønsker ros og anerkjennelse. Skryt er noe chimpen din setter høyt. Si noe til en annen person, som du synes er en positiv egenskap, og ikke forundre deg over om denne personen blir besatt av å gjøre mer av dette.

Det er to måter vi mennesker blir lidenskapelig på. Det ene er dersom vi ikke får noe til, og blir tilsidesatt av andre chimper. Når din sosiale status er på bunn og truet, og du må kjempe for å få respekt av andre, kan chimpen din bli besatt av å bli råest mulig, på det området den tror den ville fått respekt dersom den ble en virkelig mester.

Den andre måten, er dersom du får ros og anerkjennelse for noe. Spesielt personer chimpen din ser som viktige, og som den ønsker bedre forhold til. Nå linker du gode følelser, glede og dopamin til akkurat denne aktiviteten. Ofte blir mennesker da besatt av å bli enda bedre, slik at de får mer skryt og anerkjennelse. Det føles jo så utrolig bra, når en viktig «alfa-chimp» skryter av deg, spesielt når den gjør det til andre.

 

Bildet lånt fra www.pixabay.com

 

DU MÅ OPPDRA DIN CHIMP

Å oppdra sin chimp, er litt som å oppdra sitt barn. Lar du barnet selv få bestemme, vil dets framtid se meget dyster ut. Det samme vil skje deg, dersom du lar din chimp styre og bestemme alt i livet ditt. Du må lære din chimp om virkeligheten, og øve den til å tåle ubehagelige og kjedelige ting. Men til gjengjeld må du gi den det den trenger og har behov for. Når du setter deg spesifikke mål i livet og du dekker chimpen sine ønsker og behov, vil livet ditt sannsynligvis begynne å blomstre.

En chimp går inn i diskusjoner med en «vinn» eller «tap» mentalitet. Men en «human» går inn i diskusjoner med en plan, hvor målet er at begge parter skal vinne på den. «Human» er løsningsorienterte.

Ikke tvihold på noe, kun på grunn av frykt eller fordi det er familiært, eller rett og slett fordi du er sta.

 

CHIMPEN REAGERER PÅ STRESS OG PRESS

Stress kan være fysisk, slik som at du har blitt dehydrert, og kroppen reagerer ved å gjøre deg ukomfortabel og tørst. Men stress kan også være psykologisk. Ikke bare reager på stress, men håndter det på en konstruktiv måte.

Din chimp vil alltid reagere på stresset først. Fordi all «input» må gå til chimpen for «screening»/gjennomgang. Under stress vil din chimp gå til «fight», «flight» elle «freeze»-mode, avhengig av hva den tenker er best.

Stress/press gjør at chimpen din går til handling. Med tidspress, som er en form for stress, begynner chimpen å jobbe hardere. Konkurranser er også en form for stress, og kan få chimpen til å bli besatt av å vinne eller å imponere andre.

Hver gang vi blir stresset, reagerer vi emosjonelt. Altså da våkner chimpen opp, og gjør noe.

 

Ønsker du å lese mer om dette konseptet, da kan du finne “CHIMP PARADOX” i kategori-feltet. 

 

Personligutvikling.blogg.no på Facebook

HJERNESMART på Facebook

#chimpparadox #chimp #hjernen #psykologi #stevepeters #logikk #følelser #emosjonell #suksess

Hvordan bryte ut av komfortsonen?

Det er ofte vanskelig å komme ut av komfortsonen. Jeg er selv av dem som synes dette er vanskelig. Men jeg har noen tanker om temaet likevel. Og jeg jobber med saken.

 

 

  • Å bryte ut av komfortsonen, handler om å bestemme seg.
  • Tiden før du tar en avgjørelse, er en tid hvor du bare venter. Du blir passiv og ofte litt redd.
  • Mange lever hele livet sitt, uten å strekke seg etter noe.
  • Det er liksom så enkelt å bare leve i den «trygge» sonen.

 

Å UBEVISST BRYTE UT AV KOMFORTSONEN

Den vanligste måten å bryte ut av komfortsonen, er når du møter på problemer som tvinger deg til å gjøre noe. Når det blir enklere å gå til handling, enn smerten du kjenner på ved å bli værende, da går folk til handling. Dette kaller jeg “å ubevisst bryte ut av komfortsonen.” Det kan være vanskelig likevel, men du har ikke lenger valg, fordi alternativet er verre. Som å gå til tannlegen når det gjør skikkelig vondt.

  • Når problemer hoper seg opp, kommer man ofte til et punkt, hvor smerten for å fortsette å leve slik, blir mer smertefull, enn å gjøre noe. Da vil vi naturlig gå til handling.
  • Dette er typisk når det oppstår et stort personlig problem, problemer med barna eller andre i familien. Eller dersom du får en ny stilling på jobben, som krever noe mer av deg.
  • I disse tilfellene går du naturlig ut av komfortsonen din, og løser problemene som er oppstått.

 

Bildet lånt fra www.pixabay.com

 

Å BEVISST BRYTE UT AV KOMFORTSONEN

  • Dette er når du selv bestemmer deg for å gå ut av komfortsonen.
  • Ofte må du skremme din hjerne, ved å se for seg de verst tenkelige scenarioer, dersom du ikke gjør noe. Da vil du ofte oppdage at den gir deg motivasjon til å gå til handling.
  • Ikke forvent at det blir enkelt. Du bør forvente at dette blir som en krig, hvor du stadig må jobbe hardt med deg selv.
  • Ofte medfører det å bryte ut av komfortsonen, at du får negative nyheter og problemer som du må rydde opp i. Av den grunn er det naturlig for hjernen din, at den frykter for det ukjente og ukomfortable.
  • Men hovedsaklig ønsker hjernen seg vekst og framgang, akkurat som deg. Men den er livredd for kjedsomheten (det vil si innsatsen) og muligheten for negative nyheter, som medfølger å begi seg ut i det ukjente farvann.
  • Dette er også grunnen til at hjernen synes det er bedre å ikke vite noe om det som foregår på utsiden av komfortsonen, enn å motta dårlige nyheter, som den ofte vil nekte å akseptere.

 

 

HVORDAN BRYTE UT AV KOMFORTSONEN?

I følge boken “Happy Brain” av Loretta G Breunig, tar det ca 45 dager å skape en ny vane, som gjør at du kan finne glede deg over ting du tidligere kjente smerte og kjedsomhet over.

 

Du kan for eksempel forplikter deg til å bruke 10 minutter daglig, i 45 dager, hvor du gjør en oppgave eller aktivitet du frykter for, eller ting du ønsker å utsette i det uendelige. I følge denne boken vil du da etter disse 45 dagene, ikke lenger frykte disse daglige handlingene. Og siden det bare en snakk om å gjøre en ting, og bare ca 10 minutter, vil de ikke skremme hjernen like mye heller. Du har plutselig laget deg en vane hvor du får unna alle disse grusomhetene, med en gang.

Men sørg for å belønne deg på veien, slik at hjernen vil linke gode følelser til din nye vane.

 

Personligutvikling.blogg.no på Facebook

HJERNESMART på Facebook

#komfortsonen #vekst #frykt #utvikling #smerte #glede #vaner #følelser

Kjøp deg bil på den smarte måten

Bil, er noe av det dyreste man kjøper seg. Og ofte tar man også dårlige bil-valg. Hvordan gjøre bilkjøp litt smartere? 

 

Bildet lånt fra www.pixabay.com

 

DIN FØRSTE BIL

Du bør starte å spare til bil ca ett år før du kjøper en. Et fint tidspunkt å kjøpe bil på, er etter at du har fått feriepenger. Da er det sommer, og du kan bruke litt av disse pengene på bilen. 

La oss tenke oss, at du bestemmer deg for å spare 3000 kr hver måned, det er omtrent slike beløp folk betaler i billån, når man har dette.

Da blir regnestykket 3000 x 12, blir 36.000 kr. Siden du akkurat har fått feriepenger, bruker du også litt av disse. Om du for eks kan legge til kr 14.000, har du nå råd til å kjøpe en bil til kr 50.000.

Denne første bilen skal holde i to år, så den trenger ikke å være fantastisk. Du kan få masse bruktbil for pengene, om du kjøper en mindre bil, istedenfor en stor statusbil.

 

Bildet lånt fra www.pixabay.com

 

DIN ANDRE BIL

Deretter fortsetter du å spare penger fast hver måned. Etter to år vil beløpet se noe slik ut:

Kr 3000 i mnd over 24 mnd, er lik kr 72.000. Legger du til noen tusenlapper ekstra av feriepengene, vil du komme opp i 80-85.000 kroner. Og klarer du i tillegg å skrape sammen noen penger fra din nå gamle bil, kan du faktisk komme opp i omlag 100.000 kroner. Dette er et fint beløp å kjøpe din andre bruktbil for.

 

For et slikt beløp, får du mye bra bil. Og om du enda en gang kjøper en liten, istedenfor en stor, vil du ha mye bra å velge mellom. Men her er det igjen opp til deg å avgjøre.

En bil for 85-100.000 kroner, kan fint holde i 4 år, noe som også er planen her.

 

DIN TREDJE BIL

Du fortsetter å sette av et fast beløp hver måned. Om du fortsetter med kr 3000 hver mnd, er dette beløpet 144.000 kr etter fire år. Om vi fortsetter å sette av litt av feriepengene og tar med noen kroner fra salg av din gamle bil, er det ikke utenkelig at du nå har oppimot 200.000 kr, å leke deg med – og det beste av alt, ingenting av dette er lån.

Her kan du til og med øke størrelsen på bilen. Du får mye å velge mellom på bruktbil-markedet for 200.000.

 

Bildet lånt fra www.pixabay.com

 

Men når det kommer til bil, blir det fort dyrt. Du må alltid påregne uforutsette utgifter. Så om du setter av 1000 kr pr mnd for reparasjoner og 1000 kr pr mnd i forsikring og årsavgift, da slipper du de store utgiftspostene som dukker opp med jevne mellomrom.

Hva tenker du om denne måten å kjøpe bil på? Kommer du til å bruke den?

 

Personligutvikling.blogg.no på Facebook

HJERNESMART på Facebook

#bilkjøp #billån #sparing #bruktbil #smart

Oppskriften på flyt-sonen

Flytsonen er noe de fleste en eller gang har opplevd. Det er de gangene hvor absolutt alt fungerer. Men de fleste mener selv at de opplever dette alt for sjelden. Ville det ikke være fint å vite hva som skal til, for å oppleve den oftere? Men flytsonen, er ikke noe du kan garantere for. Men du kan tilrettelegge for at den skal oppstå oftere. Her er “oppskriften”, i følge boken: “Your Brain at Work”, av David Rock.

 

Bildet lånt fra www.pixabay.com

 

FJERNE YTRE DISTRAKSJONER

Ytre distraksjoner finner du overalt. Og i de senere år har datateknologien og internett kommet rullende over oss. Nå har vi smarttelefoner med e-mail, meldinger, Facebook, Instagram, Twitter, You-Tube og en haug med små mobilspill som sørger for at du får informasjon hver gang det skjer noe. Og det er ofte ikke så sjelden.

Dersom du sitter dypt konsentrert i en oppgave, og telefonen din biiper, da dras du ut av flytsonen på et blunk. Og forskning har vist at det tar ca 20 minutter med konsentrert arbeid å komme tilbake i den staten/modusen du var i, da du ble distrahert.

 

Hjernen vår er også hele tiden på jakt etter ting som foregår rundt deg. Og spesielt alt som er nytt og annerledes. Sannsynligvis er dette fordi vårt limbiske system har som oppgave å passe på at det ikke skjer deg noe. Når den ser/oppdager noe som potensielt kan være farlig, (og det er jo igrunn det aller meste), da drar den til seg kontrollen over deg, slik at du blir oppmerksom på hva som skjer rundt deg. Det vil også si at den tar deg ut av flytsonen.

 

Bildet lånt fra www.pixabay.com

 

FJERNE INDRE DISTRAKSJONER

Denne blir ofte kalt “Den store og ukontrollerende elefanten”. Og dette er jo nettopp fordi den er så vanskelig å kontrollere. Det dukker opp tanker hele tiden, og da kan det være vanskelig å konsentrere seg. Sinnet vårt liker å vandre, og nervesystemet vårt jobber med å lage nye koblinger mellom “nerve-nettverkene” dine hele tiden. Dersom du hadde sett hjernen din fra en elektromagnetisk scanner mens du hviler, ville du sett at selv da lyser hjernen vår opp som et bilde av jordkloden om natten. Det er alltid mye aktivitet i hjernen, selv når du sover.

 

En studie har funnet ut av vi holder på en tanke i ca 10 sekunder, før vi skifter over til noe annet. Skal du komme i flytsonen, er det viktig at du lar tanker som bare dukker opp, komme og gå, uten at du henger deg på. De fleste tanker kommer til deg helt ut av det blå, men de forsvinner like raskt som de kom. Dette har med at hjernen vår vandrer, når du ikke bevisst tenker på noe.

 

Bortfall av intensjon vil svekke din prestasjon. Uansett hva du holder på med, bør du alltid ha et overordnet mål med oppgaven din. Sørg for at denne ligger til bunn, når du starter oppgaven, slik at det underbevisste er klar over hva som er det beste utfallet du ønsker deg.

 

Bildet lånt fra www.pixabay.com

 

HØYT NIVÅ AV ADRENALIN

Når du er redd, er du ekstra oppmerksom. Da er hjernen din i alarmberedskap.

 

Adrenalin er et viktig kjemikalie, om du ønsker å slå på systemet i hjernen din. Du trenger en påskrudd hjerne, dersom du skal utføre oppgaven din med kvalitet. Det som skjer når din hjerne er avskrudd, er at du mangler motivasjon til å gjøre oppgaven. Hjernen din er nødt til å ha et behov å dekke, før den gir deg motivasjon til å jobbe med oppgaven. Har du ingen “livs-viktige” behov du må dekke, er ikke hjernen din interessert i å hjelpe deg til å gjøre den heller.

Det å tenke: “Det hadde vært fint å vaske bilen idag.” Da kan du bare glemme det. Du vi istedet se tre nye episoder av favorittserien din. Og det er ikke fordi det er noe i veien med deg. Men du har ingen trengende behov du måtte dekke. Hjernen er skapt for å dekke behov, ikke for å hjelpe deg å lykkes. Du må selv skape dine egne personlige behov. Det er dette du har fått en supersmart hjerne for. Og du må begynne å bruke den.

 

Ved å se for seg skremmende tenkte opplevelser, øker du din årvåkenhet, og samtidig ditt adrenalin-nivå. Dette er den beste måten å vekke opp hjernen, slik at den skrur seg på. Du trenger et behov, og dette kan skapes ved at du skremmer den med fantasi-scenarioer om hvor fælt livet ditt kan komme til å bli, dersom du ikke gjør noe med saken NÅ. “Dersom jeg ikke tar den joggeturen idag, vil jeg se ut som en forfallen gubbe, og ingen jenter vil bry seg om meg.” Hjernen vår er utrolig sensitiv for alt som har med å tape status, og spesielt når det gjelder det motsatte kjønn. Når du merker at du føler noe, i forhold til noe, da er hjernen din blitt aktivert.

 

 

HØYT NIVÅ AV DOPAMIN

Dette er interessens kjemikalie.

Nye og uventede ting, vekker opp dopaminen din. For eksempel er barn svært interessert i nye leker og gjenstander, fordi dette gir et ekstra dopamin-boost i hjernen deres. Det blir både spennende, gøy og interessant. Men ikke lenge etter, er de nye lekene deres kastet i kassen med alle de andre gamle og uinteressante plast-dingsene. Dette er fordi at “gamle” gjenstander gir dem ingen dopamin. Det vil si, de mister interessen for dem.

 

Repetisjon er ofte kjedelig av samme grunn. Ny kunnskap og nye ting, gir deg dopamin og vekker ekstra interesse. Men når noe ikke er ny informasjon lenger, vil ikke hjernen gi deg dopamin, og den ekstra spenningen og interessen du hadde forrige gang du leste noe, er helt borte denne gangen. Og det er blitt kjedelig stoff istedenfor, som så mye annet. Hver gang du repeterer noe, krever det mer innsats og viljestyrke fra din side. Men dessverre, skal du lese, slik at du husker og lærer noe, er repetisjon helt nødvendig. Du glemmer nesten 90% av alt du leser, fra en dag til den neste. Men ved å repetere stoffet dagen etter, redder du inn igjen kunnskapen.

 

Om du forventer å lykkes med noe, og ser fram til en belønning, skapes det dopamin i hjernen din. Du blir da mer giret og motivert til å utføre oppgaven. Men om du derimot forventer motgang og problemer, reduserer du din mengde dopamin i hjernen. Det er derfor svært viktig at du tar kontroll over tankene og forventningene dine, når du setter i gang med noe. Ikke la tilfeldigheter ødelegge et godt resultat.

 

 

KORT FORTALT:

  • Du må stenge ute alt som distraherer deg fra utsiden.
  • Du må blokkere, ikke bry deg om, tanker som dukker opp på innsiden.
  • Du må få opp adrenalin-nivået. Dette gjør at du blir oppmerksom og våken.
  • Du må få opp dopamin-nivået. Dette er din interesse for det du holder på med.

 

Personligutvikling.blogg.no på Facebook

HJERNESMART på Facebook

#flytsonen #distraksjoner #adrenalin #dopamin #hjernen

Har du følelsen, at du alltid burde gjort mer?

Følelsen av å aldri gjøre nok, er vanlig i dagens samfunn. Hvorfor er jeg så lat? Hva tenker de andre om meg? Gjør jeg min del av oppgavene? Slik opplever vi ofte vårt indre og stressende tanke-jag? Kjenner du deg igjen?

 

 

Du ser at de andre står på og jobber, men du selv føler egentlig ikke for å gjøre noe som helst. Men egentlig frykter du at de andre skal tenke at du er lat. Dette gjør at du føler du burde gjort enda mer. Du har ikke overskudd, men likevel føler du at du bør gjøre noe hele tiden.

 

Poenget er at vi mennesker er ikke skapt til å jobbe og kave unødvendig. Når dine og din families behov er dekket, vi du faktisk ikke føle for å gjøre noe mer. Ting vil da begynne å føles meningsløst. Vi er skapt for å jobbe, slik at vi overlever. Ikke for å jage etter andres personers mål og ønske om å bruke deg. Det er vanlig å føle at du burde jobbe, når andre mener dette. 

 

Men vi lever i en tid, hvor vi har alt vi trenger. Men samtidig har vi aldri hatt det så travelt. Alle jager etter bonus og etter å slå tidligere rekorder. Men vi mennesker er ikke skapt for slikt jag. Vi er ikke skapt for å alltid være i aktivitet.

 

 

Selv har jeg hatt det slik, i omtrent hele mitt liv. Jeg har nesten alltid hatt dårlig samvittighet, når jeg slappet av rundt andre mennesker. Jeg følte alltid at jeg burde gjort mer. Men her for leden, kom jeg over et konsept, som forklarte dette problemet.

I forrige uke var jeg på noen dagers ferie med familien. Og jeg har aldri slappet så mye av, og likevel hatt god samvittighet. Jeg gjorde min plikt, men jeg jobbet ikke bare for å gjøre det. Jeg lot de andre lage mat. Og så tok jeg oppvasken noen dager. Og mellom oppgavene mine, gjorde jeg stort sett ingenting, men jeg hadde god samvittighet, mens jeg slappet av, og var “lat”.

 

 

Her er greien. Vi har en hjerne som er delt i to. Den ene delen er smart, og med den tenker vi ut, hva vi burde gjøre. Og det er denne vi bruker til å planlegge og ta beslutninger med. Men denne er dårlig til å gjøre oppgaver med.

Men her kommer en annen del inn. Vi har en hjerne-del som sørger for at vi utfører oppgavene våre. Denne blir kalt for dyre-hjernen. Det er denne som skaper behovet for å gjøre noe. For når denne finner ut at du har et behov, blir den aktiv – og du blir motivert til å gjøre akkurat denne oppgaven. Men når “dyrehjernen” din ikke er aktiv, vil du føle for å gjøre “meningsløse” ting, som å se på TV, spille data, drikke kaffe – ja rett og slett, slappe av og være lat. Men det den egentlig gjør, er å spare energi, slik at du har mer å gi, neste gang den blir aktiv.

 

For min del, var jobben som jeg følte var min oppgave – å vaske opp. Da ville jeg gjøre min del av ferie-byrdene. Men jeg vasket ikke opp hvor tid som helst. Det måtte ligge litt tidspress og slikt. Når dette slår inn, vil min “dyrehjerne” bli aktiv, og jeg blir motivert til å gjøre oppgaven.

Men med en gang jeg har utført oppgaven, slår “dyrehjernen” min seg av, og jeg blir “lat” igjen. Men nå med god samvittighet. Fordi jeg trenger ikke å gjøre noe, når jeg ikke har et behov. Jeg gjør med andre ord, det jeg MÅ gjøre. Ikke det andre mener jeg må gjøre, eller gjøre oppgaver når andre mener at jeg burde gjøre dem. Jeg gjør det på min måte – og når jeg føler for det. Og når jeg ikke trenger å gjøre mer, slutter jeg å stresse. Mine behov er dekket, og jeg kan begynne å slappe av igjen.

 

Hva synes du om konseptet?

 

Personligutvikling.blogg.no på Facebook

HJERNESMART på Facebook

 

Sliter du med motivasjon?

Dette er et konsept som forklarer hvor motivasjon kommer fra – og den kan muligens gi deg en retning til hvordan du kan skape den for deg selv. For hvor i all verden ble den av? Du var jo så motivert for en joggetur for litt siden. 

 

 

Enkelt forklart kan man si at hjernen vår består av 2 deler. På den ene siden har vi logikk. Og på den andre siden, har vi en følelsestyrt maskin. Denne har vi fått med ett formål. Den skal holde oss i livet, og sørge for at vi fører neste generasjon videre. Derfor styres den hovedsaklig av “instinkter” og “behov”. Når du har et behov for å gjøre noe, da vekkes din dyre-hjerne til live. Men når behovet er dekket, slår den seg av, og går i hvilemodus. Dette er også mye den samme “maskineriet” som dyrene har. Derfor blir den ofte kalt for dyre-hjernen. (Det at også jeg kaller den for dyre-hjernen, betyr ikke at vi mennesker stammer fra apene. Den kan like godt være skapt av en Gud.)

 

Vi starter med vår logiske del av hjernen. Denne er egentlig meget svak. Og det tragiske er, at det er denne delen vi lærer om og fokuserer på, i vårt daglige liv. Det er denne delen foreldrene våre snakker om. Vi lærer om den på skolen og i samfunnet ellers. Vi styrer nesten alt vi holder på med ut i fra logikk, og sjefen vår styrer oss, med logikk. Dette er i grunnen et stort problem, fordi det er en motorvei til middelmådige resultater. Kraften ligger ikke i det logiske, men i følelsene dine. Den ligger i din dyre-hjerne.

 

 

LOGIKK: Denne delen står for ca 10% av kraften vår. Det er denne vi bruker når vi setter oss mål og lager planer. Logikkens kilde til aktivitet kommer fra “viljestyrke”. Det som er problemet med viljestyrke, er at det er en begrenset ressurs, slik at når du bruker av den, har du mindre ut av den senere på dagen. Viljestyrke fungerer omtrent som et batteri, den tømmes etterhvert som du bruker av den. Og den lades opp når du sover. (Men du kan også få litt ekstra viljestyrke når du hviler, spiser og drikker.)

 

ANIMAL: Står for 90% av kreftene dine. Når denne delen av hjernen er slått på, da er du motivert. (Du er alltid motivert til å gjøre et eller annet.) Enten så er dyre-hjernen motivert av INSTINKT eller BEHOV, eller så går den i hvilemodus og går etter enkleste vei til DOPAMIN. Og da er det de tingene som gir deg gode følelser enklest mulig som gjelder.

Dersom du ikke har et virkelig trengende behov, blir du motivert til å gjøre ting som gir deg DOPAMIN og gode følelser. Ofte ting som å slappe av, se på TV, spille data, spise noe sukkerholdig eller fettrikt, drikke alkohol, shoppe, pengespill. You name it, alt som er gøy og føles godt og behagelig.

 

 

Målet ditt bør derfor være å finne ut, hvordan du kan gjøre dine ØNSKER og MÅL, om til virkelige BEHOV. Dersom du skal få igang dyre-hjernen din, må du skape et behov for å utføre ønsket ditt. Dette kan for eksempel være joggeturen din. Skal dyre-hjernen din, ønske å gi deg motivasjon til en joggetur, er du nødt til å skape et virkelig behov for denne joggeturen. Finnes det ingen virkelige behov for en joggetur i din dyre-hjernes perspektiv, vil den ikke skru seg på, og du blir ikke motivert for å løpe rundt. Da vil den heller ønske å hvile og slappe av. Den ser da ikke poenget med joggeturen din, og vil da heller se på TV eller spille data.

 

Når dine behov er dekket, er ikke din dyre-hjerne interessert i å gjøre fornuftige ting. Dette betyr ikke at den er lat eller ond. Nei, den er skapt slik. Den vekkes til live ut av dopamin, ikke ut av dine logiske ønsker. Det som gjør at den blir aktiv når du har et behov, er at hjernen vekker den opp, ved å lokke med dopamin, og koble dette kjemiske stoffet til aktiviteten det er et behov for å utføre. Så kort forklart vil din dyre-hjerne alltid jakte etter dopamin. Der din hjerne utløser dopamin, vil din dyre-hjerne gå.

 

 

 

HVORDAN AKTIVERE DIN DYRE-HJERNE?

Det er her “av” og “på”-knappen (se figur over) kommer inn. Denne knappen er bindeleddet mellom din “logiske hjerne” og din “dyre-hjerne”.

Tenk deg for eksempel at du ønsker å begynne å jogge. Nå blir din oppgave å finne ut hvorfor det er så viktig for deg å jogge. Hva ligger til grunn? Hvordan ville livet ditt optimalt sett ut om 5 eller 10 år, dersom du begynner en joggerutine idag? Og hvordan kan den bli, dersom du ikke begynner å jogge, og alt du har av verdi og livsglede forsvinner? Det er dette som er suksessfulle menneskers hemmelighet. De vet at de må skremme hjernen sin til handling, dersom de skal få aktivert dyre-hjernen sin.

 

Petter Northug forklarte framgangsmåten sin i et intervju en gang. Det som fikk han til å trene så hardt da han var i sin glansperiode, var at han visualiserte at erkefienden “Markus Helner” trente hardere i bakkene enn han selv. Det å se Markus Helner i tankene sine, løpe forbi ham på oppløpssiden, skremte vettet av den følelse-styrte dyre-hjernen hans. Og dermed fikk han ekstra motivasjon til å dra på enda hardere. Ikke snakk om at Helner skulle få trene hardere enn ham selv. Så da kjørte han noen ekstra økter i de hardeste bakkene. Heller dø på trening, enn å la Helner slå han i spurten til vinteren.

 

 

Når du har funnet den store, riktige og viktige grunnen, som vekker følelsene dine, da er du på sporet av noe stort. Nå gjelder det å se for deg hvor fantastisk livet ditt kan bli, dersom du gjør dette til en langsiktig vane. Se for deg resultatene dine og stoltheten du føler om 5 eller 10 år fram i tid. Hvordan ser livet ditt ut, dersom du har gjort dette til en vane?

Og motsatt, ser du livet ditt om 5 eller 10 år, og du ikke har skapt denne gode vanen? Tenk deg så at du mister jobben, blir alvorlig syk, har fått dårlig forhold til familien din og er deprimert. Hvordan føler du deg da?  Er det slik du ønsker å leve?

Nå har du stilt din hjernen din til veggs. Enten kan den velge å ta en joggetur ikveld, og da ser framtiden din lys ut. Eller den kan velge å slå deg ned i sofaen foran TV`en, og siden ta konsekvensene av dette.

 

Nå tenker kanskje du: Men dette blir jo helt feil. I det ene synet skal jeg tenke på at alt går min vei. Og så skal jeg i synet etterpå se at alt kollapser. Hvor er logikken? Ingen av disse to alternativene er jo sanne. Det er ikke sannsylig at jeg enten får all suksess i verden, eller ender opp på gaten.

Det er riktig. Men det vet ikke hjernen din. Den reagerer bare på dine “fantasi”-tanker om framtiden. Dersom den må velge mellom å jogge 5 km idag, og av den grunn oppleve drømmelivet – eller å ikke løpe idag, og derfor kommer til å miste alt den er glad i, blir den påvirket av følelsene du viser den.

Og det er akkurat dette du ønsker. At den skal skru på følelsene dine, slik at den ser et behov for å jogge. For dersom den ser et behov for å jogge idag, vil den skru seg på, og motivere deg til en joggetur. Og det er vel nettopp dette som var målet ditt.

 

 

Det er mulig du trenger å bruke dette trikset (“knappen”) ofte. Men dette er en metode du kan bruke når som helst. Den vil ikke slutte å fungere, dersom grunnen din virkelig har kraft i seg. Du tenker på grunnene dine, viser den både den positive og negative siden ved å utføre aktiviteten. Og da vil du starte det følelse-styrte maskineriet, som dyre-hjernen din er. Og den vil gi deg motivasjon til å jogge, spise sunt, studere, endre søvnrytmen din osv. Eller å fullføre en lang artikkel på en blogg.

 

Personligutvikling.blogg.no på Facebook

HJERNESMART på Facebook

#motivasjon #hjernen #limbiske #hjernebark #cortex #petternorthug #joggetur

STUDIE: Din prestasjon sammenlignet med andre, betyr mer enn du aner

Det viser seg at vi mennesker blir mer påvirket ut av “hvordan andre mennesker” presterer, enn hvordan vi selv presterer. Dersom vi gjør det bedre enn andre, føler vi oss vel. Men dersom andre gjør det bedre enn oss, blir vi mindre lykkelige. 

 

 

Nevrologen Klaus Fliessbach, rekrutterte noen frivillige til en studie, hvor deltagerne fikk hjernene sine skannet, mens de to og to, spilte et enkelt spill.

 

Spillet gikk ut på at de så bilder på en dataskjerm. Bildet var laget av en del prikker, og målet var å finne ut hvor mange prikker de så på bildet. Bildet ble fjernet så raskt, at de ikke hadde tid til å telle dem nøyaktig. De måtte gjøre et raskt anslag.

 

Når spillerne valgte riktig, vant de penger, og etter hver avgjørelse viste datamaskinen hvor mye hver spiller hadde tjent.

 

Det var grunn til å forvente at belønningssystemet ville ha mye aktivitet når spilleren vant penger. Men det egentlige spørsmålet studien ønsket svar på, var om belønnings-senteret brydde seg om relativ status i forhold til den andre personen.

 

Uavhengig av hvor mye penger spilleren vant, ble belønnings-senteret aktivert sterkere, når spilleren vant mer penger enn den andre. Bare det at en spiller visste at han/hun gjorde det bedre enn den andre spilleren, utløste samme reaksjon i hjernen, som sex, penger eller narkotika. Status virker åpenbart inn på belønnings-senteret som motiverende.

 

 

RESULTAT:

Som vi ser av studien, vurderer folk seg selv opp mot andre, og ønsker sterkt å være bedre enn andre mennesker vi sammenligner oss med. Man ønsker å være høyere på den sosiale stigen enn dem man oppfatter som likestilt.

 

Det at spilleren visste at de gjorde det bedre enn den andre, utløste et kjemisk belønningsstoff i hjernen, som gjorde at de følte et velbehag. Og hjernen vår er opptatt av nettopp dette – å være bedre og mer verdifull enn andre.

 

Dette forklarer også hvorfor du og jeg er så opptatt av hva våre kolleger får i lønn, og spesielt bonuser. Får jeg mer bonus enn “Per” eller “Kari”, da vil jeg føle meg vel. Finner jeg ut at noen tjener mer bonus enn meg, kan dette gå ut over stoltheten min. Og dette kan enten være motiverende, slik at jeg gjør det bedre neste måned, eller ødelegge motivasjonen min, slik at jeg bryr meg mindre om å gjøre mitt beste neste måned. Men påvirke, det gjør min og din bonus, i forhold til andre mennesker.

 

Vi kan si at vi ikke bryr oss. Men det er ikke tilfellet.

 

Studien er hentet fra boken «Følelsen av Forskjell», av Keith Payne

 

Personligutvikling.blogg.no på Facebook

#status #forskning #hjernen #motivasjon