Når det er en oppgave som inneholder et “tonn” med arbeid, da begynner hjernen vår å kalkulere omkring denne oppgaven. Og ofte konkluderer den med at det ikkje engang er sikkert at vi kommer til å fullføre den. Da blir negativ, og vil ønske å unngå den eller utsette den.
Kort fortalt: Jo mer arbeid som kreves av oss i en oppgave, jo mindre sannsynlig er det for at vi lykkes med den. Og dette vet hjernen vår. Så når eg våkner, og tenker at eg skal bli president i USA, da vet hjernen at dette betyr at det ligger et tonn med arbeid foran meg. Jeg må først starte et milliard-konsern, og sannsynligheten for at eg lykkes med dette er lik null. Jobben som kreves av meg er utrolig høy og sannsynligheten for å lykkes, utrolig lav.
“The greather effort something requires of you, the lower likelyhood you have to successed.”
Så hvordan forhindrer hjernen oss i å “waste” bort energien vår, på vanskelige og krevende oppgaver? Den gjør oss trette og slitne.
Å bli trett og sliten, er det samme som at hjernen vår forteller oss at vi ikkje burde gjøre noe. Vi burde ikkje forsøke engang. Det er helt meningsløst, mener den. “Stopp! Eg kommer ikkje til å gi deg energi du trenger!”, sier den. “Eg vil ikkje investere så mye energi på en oppgave, som eg er overbevist om at vi ikkje kommer til gjennomføre.”
Så dersom vi tenker på tretthet på den måten, at meningen med tretthet er å demotivere deg, slik at du ikkje søler bort energi på langsiktige meningsløse oppgaver og ting.
Bildet er lånt fra pixabay.com
Og nå er problemet at vi lever i et samfunn hvor vi betaler store deler av lønnen vår i skatter og avgifter. Dette er noe hjernen vår ikkje har noe forhold til. Det er ikkje koblet inn i hjernens drivkrefter å gi fra deg halvparten av pengene dine, uten å få noe igjen for dette strevet. Det gjør bare oppgaven du skal til å gjøre, enda tyngre og vanskeligere.
Trett blir du når hjernen ikkje ser/opplever det du holder på med som nødvendig og meningsfullt. Bortsett fra dersom det du holder på med er direkte givende og gir deg glede og skaper lykkestoffer. Da skrur hjernen seg av, og vil ønske å gå på sparebluss. Det vil si forsøker å få deg til å skifte mening angående oppgaven. At du heller utsetter den, og gjerne slapper av og ser på TV istedet. Det oppleves som mer meningsfullt for hjernen vår. Å hjelpe deg levende gjennom enda en dag, uten å bruke unødvendig mye energi.
Så når hjernen vår estimerer at det foreligger en haug med arbeid foran oss, med uklare forutsetninger for om vi kommer til å lykkes eller ikkje, eller oppgaver hvor din progresjon er lite synlig, da vil den forsøke å beskytte oss for smerten det oppleves å kaste bort verdifull energi. Den ser ingen poeng i å forsøke å klatre til toppen av et fjell, bare for å snu halvveis oppe.
Bildet er lånt fra pixabay.com
Og hva er poenget med å klatre til toppen i det hele tatt? Når du likevel har planer om å klatre ned igjen uten å få noe meningsfullt og verdifullt igjen for det? Det er slik hjernen vår opererer. Et langsiktig mål i framtiden, som ikkje er sikkert at vi kommer til å nå – det er det ingen vits i å prøve seg på.
Følg meg gjerne på Instagram eller Facebook, under navnet @Hjernesmart
I det siste har eg skrevet litt om dyrehjernen, og om dens påvirkningskraft i forhold til å motivere eller demotivere oss. Når du og din dyrehjerne er samstemte og enige om hva dere bør gjøre, da opplever du lite problemer. Da gjør du oppgaven du planlegger å gjøre.
Eg har nettopp vasket sommerdekkene på bilen min, og det til og med uten noen særlig indre kamp. Dyrehjernen min ønsker ikkje den skammen det er å skifte hjul langt inn i juli måned. Og nå var det bare så vidt eg turde å skrive dette på bloggen min også, for min dyrehjerne ønsker ikkje å ta seg dårlig ut foran andre mennesker. Da er det lett å motivere den til arbeid, så lenge du tucher borti drivkreftene dens. Nemlig skammen og frykten for å miste sosial status.
Andre ganger ser ikkje dyrehjernen min grunnen til at oppgaven eg planlegger å gjøre, må gjøres. Da stritter den imot, og du ender opp med å utsette, eller lar fullstendig være å gjøre oppgaven. Det er dette som styrer din trang til å utsette. At du og din dyrehjerne drar i forskjellige retninger. At dere to ikkje er på bølgelengde – ikkje er på samme lag.
Når dyrehjernen er uenig med deg, da viser den deg dette, ved å ta bort din energi, glede og optimisme. Dette har vært en overlevelses-mekanisme fra tidlige tider, da verden var mer brutal, og mindre tilrettelagt for oss mennesker. Da kunne det redde livet ditt, at den fikk deg til å gi opp planen din, før du gikk for langt og ble hardt straffet for det. Da mener eg drept ute i skogen eller kastet ut eller nedgradert i flokken.
I dag er ting mye tryggere , og det å forsøke seg på ting, er ikkje like farlig. Mekanismene for å prøve og eventuelt å feile, får mindre konsekvenser. Eg dør ikkje av at noen synes det eg skriver bare er tull, og skriver kritiske kommentarer på bloggen.
I dag råder vi folk til å gi ting et forsøk eller to. Men dette kan likevel stoppes ut av dyrehjernen vår, i det den gir deg mindre energi og motivasjon til å fortsette å forsøke. Dersom leserne mine forsvinner, vil den ikkje lenger se meningen med bloggen min, og vil da istedet spare på energien eg hadde planlagt å bruke på å skrive artikler, og vil nå forsøke å overtale meg til å utsette artikkelen til en annen dag, og heller bruke kvelden foran TV`en.
Slik motiveres og demotiveres vi av dåre dyrehjerner. Når den opplever anerkjennelse og respekt, blir den glad og ønsker å motivere deg. Når dette mangler, kan du ende opp med en utrolig trang etter å gjøre noe annet, utsette aktiviteten og klandre deg selv etterpå fordi du ikkje gjorde oppgaven. Men det er ikkje din skyld at du mangler energi og motivasjon. Det er hjernen din som ikkje ser hele bildet av det du holder på med. Eller som ikkje synes det du holder på med, altså prosjektet ditt som stort og viktig nok.
Følg meg gjerne på Instagram eller Facebook, under navnet @Hjernesmart
Prokrastinering er ikke forårsaket av latskap eller manglende motivasjon. Men det er i stedet en coping-mekanisme (mestrings-strategi), for å deale/håndtere det du underbevisst frykter. Så her kommer den beste måten å endelig slutte å prokrastinere (utsette ting) på.
Akkurat her og nå, så er du i “the present moment” (øyeblikket) – og det du gjør nå, dikterer din framtid. Du er nødt å ta bevisste valg i øyeblikket, for å komme til framtiden. Men dette er lettere sagt enn gjort. Fordi vi frykter ofte det som kan komme til å skje. Og det skaper ofte stress og angst, og som resultat, hva har vi da tendenser til å gjøre? Ofte svært lite.
Vi vet logisk at vi ønsker oss noe der framme. Men her er grunnen til at vi ofte ender opp med å gjøre noe annet enn det vi sier at vi ønsker å gjøre: Hjernen vår er ikke skapt/laget for å gjøre oss suksessfulle. Din hjerne er koblet for å holde deg trygg. Og avhengig av hva du har gått gjennom i livet, vil dette diktere øyeblikket ditt. Så hver eneste dag er du en hamster i hamster-hjulet, og du gjenopplever fortiden hver eneste dag.
Bildet er lånt fra pixabay.com
Så hva trengs da å skje for at du skal kunne frigjøre deg selv fra “deg selv”? Du må gjenoppfinne (skape deg selv på nytt). Du må skape en identitet som allerede har oppnådd dine store mål.
Når du har skapt deg selv denne identiteten, som allerede har oppnådd målene dine, da vil du ikke lenger frykte noe mer, fordi du tror da at du kan, og at du kommer til å oppnå det du ønsker deg. Dypt i ditt indre har du allerede fullført/klart å nå målene dine.
I det øyeblikket du skaper deg denne identiteten, da blir det den identiteten som kommer til å dra deg mot framtiden.
Og husk den sterkeste kraften i menneskelig psykologi er ditt behov for å være lik eller ekte, med hvordan du identifiserer deg. Med andre ord, din adferd vil aldri gå mot din identitet. Du er nødt å gjenoppfinne dine indre kart (skape deg selv et nytt identitets-kart). Det er slik du skaper nye, langvarige og permanente forandringer i livet. Og det kan også du gjøre i livet ditt.
Denne artikkelen er skrevet etter at eg så på en YouTube-video, av en coach ved navn Tim Han. Du finner hans YouTube-kanal HER
Følg meg gjerne på Instagram eller Facebook, under navnet @Hjernesmart
De siste 6-8 årene har eg hatt omtrent det samme beløpet på konto, til enhver tid. Egentlig er dette ganske merkelig, siden penger fra kontoen som regel har mange bein å gå på, og ting i livet skjer. Bilen trenger reparasjon, strømmen er dyrere og avgiftene stiger. Du får penger inn på konto, så betaler du regninger og andre ting du ønsker deg.
Men det er ofte slik at vi har et beløp som vi opplever at bør være vårt minste nivå. Og kommer vi under dette ubevisste nullpunktet økonomisk, da er det akkurat som at vi tenker oss litt ekstra om, før vi bruker pengene. Kommer du over dette nivået, er det liksom tillatt å bruke litt ekstra. Da blir man også mer slepphendt med pengene.
Hjernen vår er en beregnings-maskin. Den får inn data, søker gjennom disse dataene, og sammenligner dem med hva som ligger i underbevisstheten din. Altså dine tidligere erfaringer, din kunnskap, dine overbevisninger og verdier. Dette bruker den som sammenligningsgrunnlag for innkomne data, for å finne ut om noe er verdt å gjøre, eller ikke verdt å gjøre. Om noe er viktig for det eller uviktig for deg.
Bildet er lånt fra pixabay.com
Den bruker følelser for å kommunisere med deg, hva den har kommet fram til.
Eks: Du planlegger å gå på en joggetur. Dette gjør du i tankene dine. Hjernen din leser tankene dine på lik linje med data/info fra sansene dine. Nå kjører den joggeturen gjennom det underbevisste systemet, for å finne ut om dette er verdt bryet eller ikkje verdt innsatsen. Svaret på om noe er verdt å gjøre, handler om hvilke resultater og overbevisninger du har fått i fortiden din. En person med gode resultater, vil med større sannsynlighet få gode følelser i forhold til å gjøre ting, fordi denne personen har fått gode resultater tidligere, og hjernen ser mer av det store bildet nå. Livet er verdt å kjempe for. Men en med svake og begrensede resultater, vil ha en tendens mot at hjernen deres ikkje ser hvorfor man i det hele tatt skal forsøke. Da blir følelsene negative, fordi hjernen forsøker å forhindre vedkommende i å handle. Svaret du får fra din hjerne er nå enten motivasjon til å gå joggeturen, eller følelsen av at du er sliten, og heller ønsker å holde deg inne.
Følelser er måten din dyrehjerne kommuniserer til deg på. Og dette er din måte å få svar fra din hjerne om hva den og kroppen din mener med dine planer. Er den enig med deg, da får du motivasjon til å gjøre det. Er den uenig i det du planlegger å gjøre, da vil energi og gode følelser tørke bort, og sitter igjen med dårlige følelser og mangel på energi.
Hvis du likevel har planer om å gjøre aktiviteten, da må du enten endre litt på tankene om hvorfor du planlegger å gjøre dette, eller å kjøre på uten krefter og energi, og håpe på at når du først er kommet igang, vil få litt hjelp og motivasjon likevel. Dette skjer også ofte. At hjernen din er uenig med deg, du kjører likevel på, og motivasjonen kommer etter en stund eller etter at du har utført oppgaven.
Følg meg gjerne på Instagram eller Facebook, under navnet @Hjernesmart
Når du tenker på noe negativt, for eks at: “Nå må jeg sørge for at jeg ikke mister mobilen min i do.” (Dette skjedde med noen eg kjenner.) Da vil trusselvakten du har inne i hjernen din, som følger med på alt i og rundt deg, tolke tankene dine som ekte trusler. Den blir nå oppriktig redd for at du faktisk skal miste den. Og når trygghetsvakten tolker noe som skjer i omgivelsen (verden via sansene) eller tankene dine, da reagerer den, og gir beskjed videre, om at det må produseres stresshormomner i kroppen.
Stresshormoner som adrenalin og kortisol blir produsert, og flyter ut i kroppen via blodstrømmen, slik at plutselig fungerer hele kroppen annerledes. Du tenker saktere, med dette mener jeg at det går lenger tid fra noe skjer, til at du selv oppfatter det. Og du får med deg mindre ut av det som skjer rundt deg.
Noe annet som skjer er at mesteparten av blodet ditt går nå til de store musklene som armer og bein, (dette fordi det er en forsvarsfunksjon vi mennesker er født med, som har hjulpet våre forfedre fra gammel tid, da de gjerne måtte flykte fra angripende rovdyr eller fiendtlige stammemedlemmer). De mindre og mer sensitive musklene som vi har i ansiktet, fingre og tær mister mye blodet, og av den grunn fungerer de dårligere og blir mindre sensitive. Du blir mer fomlete, fordi du har ikke lenger like god reaksjonsevne i fingrene som du hadde, før du ble stresset.
Vipps, så ser du mobilen gå ut fra lommen din, før du rakk å reagere, og du hiver ut armen din i håp om at fingrene dine skal gripe den, men de fomler og mister grepet. Du hører og ser et plask, og telefonen ligger der i do. Huff.
Følg meg gjerne på Instagram eller Facebook, under navnet @Hjernesmart
Har du opplevd å tolke andre som sure og irriterte, og lurer på hvorfor de er det? Er de sure på meg liksom? Kanskje. Men det kan også være at du ikkje har noe med saken å gjøre.
Bildet er lånt fra pixabay.com/Iffany
På generell basis så er det slik at dersom du vekker opp sinne eller irritasjon hos noen, er det fordi du har trigget fram en trussel-situasjon i livet deres. De har gjerne hatt en plan, eller de holder på med en aktivitet, som du med ditt spørsmål eller ønske er i ferd med å sette et hinder for. Det er i alle fall det personen selv “ubevisst” tenker og er redd for. Kanskje er alternativene i livet deres slik, at enten så må de si JA til deg, eller så får de dårlig samvittighet. Og i så fall er du i ferd med å true dem eller ødelegge planene deres.
Vi kan tenke oss at vi mennesker har en trygghetsvakt inne i hjernen vår, som har som oppgave å følge med på alt som skjer i og rundt oss. Og hver gang denne hjernens trygghetsvakt ser og opplever noe den på en eller annen måte tolker som en trussel mot deg eller planene dine, da aktiveres ditt indre forsvars-system, da blir det produsert stresshormoner i deg – og samtidig går du da i enten fight (og du blir sint eller fysisk aggressiv), flight (du forsøker å flykte, eller stikke av/unngå situasjonen) eller frys (du blir handlingslammet, og håper at situasjonen forsvinner av seg selv).
Det er altså slik at hver gang du går bort og snakker eller spør en annen person om noe, da vil denne personens trygghetsvakt få med seg at du kommer, og den stiller seg da spørsmålet: “Er dette en trussel mot meg?”
Og dersom hjernen deres (trygghetsvakten deres) på en eller annen måte tolker det som en trussel mot personen eller personens planer at du kommer bort og spør om noe, da reagerer hjernens stress og forsvars- /overlevelses-system, og personen blir sur, sint, redd eller irritert. Nå blir vedkommende sur, fordi hjernen hans eller hennes (trygghetsvakten, som skal reagere på alt som potensielt er en trussel), opplever og har tolket deg som en trussel mot deres planer.
Men selvsagt kan det være andre mennesker eller noe annet, som har aktivert deres stress-system, og du har ingenting med saken å gjøre. Men er en person sur, så har noe vekket opp deres forsvars eller overlevelses-system. Og personen har fått massevis av stresshormoner aktivert, og hjernen deres har tolket noe som negativt eller truende mot dem selv eller planene deres.
Følg meg gjerne på Instagram eller Facebook, under navnet @Hjernesmart
Vi mennesker har en utfordring som for svært mange er vanskelig å forstå. Dette er hovedsaklig fordi det aldri snakkes om i vanlige fora. Vi drives og får vår energi fra et følelses-system som vi ikkje selv styrer. Vi drives mot våre behov og vår mer primitive natur. Det er dette systemet som styrer hva vi skal gjøre og når vi skal gjøre noe. Er dine ønsker på kollisjonskurs med denne hjernens følelses-system, da taper du som regel disse kampene. Vi bør derfor sette oss inn i, og lære oss mer om dette primitive overlevelses- og følelses-systemet. Dessverre skjer ikkje dette på skolene våre pr idag.
Så når du vet hva du selv ønsker å gjøre, som sannsynligvis er aktiviteter som du ønsker skal gi deg et bedre liv, med framgang og glede, da motarbeides dette av ditt følelses-system. Og dette følelses-systemet vi alle har, er ikkje drevet mot framgang, glede og produktivitet. Det er mer drevet mot trygghet, overlevelse og øyeblikkelige belønninger. Ofte det motsatte av det vi egentlig ønsker oss, nemlig langsiktige og gode resultater.
Du kan omtrent bare glemme å overvinne ditt følelses-system, med dine logiske og fornuftige plikter. For du får ikkje energi og motivasjon til å gjøre dem, med mindre du får aktivert dette primitive og belønnings-søkende indre systemet. Du blir istedet motarbeidet, og drevet mot å gjøre noe annet. Eller rett og slett drevet og motivert til å utsette det du planlegger å gjøre. Du blir drevet mot å finne roen og gleden på sofaen med fjernkontroll i hånden. Og vi vet vel alle hva dette betyr – dårlig samvittighet og negative følelser etterpå. Dette i sin tur medfører at man mister troen på seg selv og framtiden.
Grunnen til dette er at ditt følelses-system (som også er ditt dyrehjerne-system), liker ikkje store og krevende arbeidsoppgaver, og særlig dersom den ikkje ser og forstår meningen med oppgaven. Og for at den skal forstå meningen med en oppgave, da må den oppleve den som enten belønnings-givende her og nå, eller viktig for deg i øyeblikket. Fordi ditt dyrehjerne-system (følelses-systemet) bryr seg ikkje om din framtid. Den opplever bare nåtiden. Den ønsker å unngå trusler og smertefulle opplevelser i nåtiden, og den ønsker seg øyeblikkelig belønninger.
Så dersom du tenker at å gjøre en oppgave idag, som kan gi deg fordeler og et bedre liv i framtiden, da vil ikkje ditt dyrehjerne-system motivere deg og gi deg energi til å gjøre den. Med mindre du kan “LURE” den til å tro at du dør eller iallefall ender opp med utrolig mye smerte og problemer, dersom du ikkje gjør oppgaven din akkurat idag. Og aller helst akkurat NÅ. Det er den hemmelige “knappen” for å få aktivert dette følelses-systemet. Du må få den til å føle og tro at noe virkelig fælt kommer til å skje deg, dersom du ikkje gjør oppgaven din akkurat idag.
Bildet er lånt fra pixabay.com/sergeitokmakov
Her kan du finne forskjellige måter å gjøre dette på, ved å for eksempel ansvarliggjøre deg for noen andre. At du forplikter deg til å gjøre oppgaven din idag, for så å oppdatere noen andre på om du har gjort oppgaven eller ikkje. Du kan invitere noen på besøk, for å få motivasjon til å rydde og styre i huset/leiligheten. Eller finne noen å trene med, for å holde deg i fysisk form. På denne måten blir aktivitetene dine handlinger du må gjøre idag, slik at du slipper valget om at du kan gjøre dem imorgen. Fordi da vil ikkje dine følelser la deg gjøre dem nå, dersom den har muligheten til å utsette dem til imorgen.
For ditt følelses-system, finnes bare idag. Alt som ikkje må gjøres idag, blir da utsatt på ubestemt tid. Ikkje tro at du kommer til å gjøre dem imorgen heller, fordi det kommer ikkje til å skje, dersom det er mulig å utsette noe enda lenger. På denne måten blir du en som prokrastinerer hele tiden, og før du vet ordet av det, er du en som får lite gjort og går rundt med dårlig samvittighet og et elendig selvbilde.
Følg meg gjerne på Instagram eller Facebook, under navnet @Hjernesmart
Veldig mange mennesker går gjennom hverdagens aktiviteter, og har dårlige følelser og lite energi. Og lite legger de merke til at deres manglende resultater, negative følelser og energinivå henger sammen. Dette tror eg er et av nåtidens problemer. Verden vi lever i har blitt vanskeligere og vanskeligere og stressnivået vårt har aldri tidligere vært høyere, og flere og flere unge møter veggen.
Det var for ikkje så lenge siden at eg selv oppdaget denne sammenhengen. Mellom aktiviteter, følelser og energi. Eg var ute og gikk med far min i rullestol. Det var fint vær, og humøret var bra. Da fikk eg en telefon. Eg fikk et spørsmål om å bli med på noe i helgen, og da bare merket eg det. Humøret og energinivået sank betraktelig. Eg visste ikkje helt ka eg skulle svare, og eg fikk en tanke om at eg burde jo gå, men eg hadde ikkje lyst. Det visste eg jo, fordi følelsen eg fikk sa dette.
Noen minutter senere oppdaget eg det. Dyrehjerne-systemet mitt hadde fått med seg telefonsamtalen min, og spørsmålet eg fikk. Og svaret var klart. Dyrehjerne-systemet gav meg et klart: “Dette ønsker eg ikkje.” Denne delen av hjernen snakker til oss gjennom følelser. Og for å gjøre svaret den kommer med enda tydligere, så tar den fra deg motivasjon og energien din. Det endte med at eg hørte på dyrehjerne-systemet mitt og følelsene mine, og brukte helgen slik eg hadde tenkt å gjøre.
Noen dager senere oppdaget eg noe av det samme. Eg var på fotballtrening. Vi hadde spilt 2 kamper, og eg var helt klar for å stoppe der. Hadde ikkje gjort meg noe om vi avsluttet treningen nå med det samme. Istedet ble vi enige om å spille en kamp til. Det var da eg merket det. Eg fikk en negativ følelse for denne kampen. Og energinivået eg hadde hatt i de to første kampene var borte. Dyrehjerne-systemet mitt gav klar beskjed: “Du bør ikkje spille denne kampen. Eg har ser ikkje meningen med å spille den.”
Men vi fortsatte å spille. Det som er typisk når du likevel handler på tvers av din dyrehjernes ønske, er at du mangler helt motivasjon og tenker negativt og er pessimistisk. Eg gjorder mange feil og stort sett elendig hele kampen gjennom. Klarte aldri å få med meg dyrehjerne-systemet til å løfte humøret og gi meg den nødvendige energien for å spille. Vi tapte stort, eg var sterkt delaktig til tapet.
Men eg forstod ikkje dette da eg var på banen å spilte. Men etter treningen så eg sammenhengen. Dyrehjerne-systemet mitt var klar på at dette ville den ikkje være med på. Dette merker vi gjennom grunn-følelsen vi får når vi skal til å begynne med noe.
Vi har to deler av hjernen som må samarbeide for at vi skal få gode resultater i livet. Det er det eg kaller for “Del 1” som er deg og din logiske hjerne. Og så har vi “Del 2” som er dyrehjerne-systemet, som vi har fått som drivkfart og motor. Den står for alt av motivasjon og energi. Og den snakker til oss gjennom følelser. Når den gir deg positive og gode følelser, betyr det at den er enig med at du bør fortsette i den retningen du er på nå, og for å hjelpe deg på vei, gir den deg gode følelser og energi, skapt av kjemiske lykkestoff og hormoner.
Motsatt, når den er uenig med deg. At den ikkje synes noe om det du planlegger å gjøre, da også kommuniserer den med deg via følelsene dine. Da vil den gi deg negative følelser, og tørker bort all din energi. Du må nå kjempe deg gjennom aktiviteten. Det går helt fint an å gjøre oppgaven likevel, som å rydde, lese på lekser eller trene (eller som eg gjør nå, skrive blogg-innlegg). Men det blir mye vanskeligere og det kommer til å føles utrolig tørkende og ofte meningsløst.
Fordi på en eller annen måte, så enten forstår ikkje ditt dyrehjerne-system hvorfor du skal skal gjøre oppgaven, eller så mener den at oppgaven ikkje er viktig eller at den haster. Fordi slike ting kan også få den til å bli motivert til å gjøre en aktivitet. At det er viktig for deg, ofte i forhold til andre mennesker, eller at den er viktig, og at dersom du ikkje gjør den nå med det samme, så risikerer du negative konsekvenser.
Bildet er lånt fra pixabay.com/geralt
Det som er faren, og som ofte blir konsekvensen av å ikkje forstå sine følelser, og handle etter dem, er at du opplever at livet blir vanskeligere og vanskeligere. Så istedenfor framgang og progresjon, så oppleves livet som mer og mer meningsløst og krevende. Alt går feil vei. Og slik tror eg også at det er for mange, og spesielt de unge som vokser opp i dag. Tross i at vi har flere muligheter enn noen andre, så krever livet og samfunnet mer og mer av oss. Og dersom vi ikkje korrigerer livet litt ut fra hvordan vårt dyrehjerne-system kommuniserer ut til oss, da blir reisen vår helt tilfeldig og uten følelse av mening. Da blir hverdagen slitsom å komme seg gjennom, og da er det heller ikkje så rart at energien i hverdagen er lav. Når hver dag oppleves som en kamp du komme deg gjennom, da er det ikkje merkelig at motivasjonen uteblir.
Følg meg gjerne på Instagram eller Facebook, under navnet @Hjernesmart
Vi har en hjerne som er todelt. Når disse to delene er enige om hva som bør gjøres, da er du motivert og har energi og krefter til å gjøre jobben/oppgaven. Men når disse to er uenige om hva som er riktig å gjøre, da oppleves kamper, og ofte manglende motivasjon og energi.
Bildet er lånt fra pixabay.com/geralt
Du kan tenke deg at du har en “del 2” av hjernen din. Tenk gjerne at dette er som en clutch på en bil. Skal bilen få kraft til å kjøre, da må motoren slåes på. Når motoren i bilen er koblet fra drivverket, da kjører ikkje bilen. Tenk deg på samme måte at du og kroppen din, trenger å koble på “del 2” av hjernen din, for at du skal kunne gjøre noe med god kvalitet. Dersom denne “del 2” eller motoren din ikkje er skrudd på, da handler du med lite krefter, lite kvalitet og med store ønsker om å utsette oppgaven til en annen gang. Sagt med andre ord, prokrastinere. Du vil da ofte være en som utsetter ting til i morgen, dersom du ikkje har evnen til å koble på “del 2” av hjernen din.
Denne “del 2”, er det vi kaller for dyrehjerne-systemet. Det er den som styrer alt av motivasjon og drivkrefter i livet ditt. Når denne er slått på, da er den enten drevet mot å gjøre noe, eller den er slått på fordi den har oppdaget en trussel mot deg, og nå ønsker den å forsvare deg eller livet ditt (alt etter hvor alvorlig trusselen tolkes til å være). Men felles for disse to drivkreftene som er styrt av “del 2” av hjernen din (dyrehjerne-systemet) er stress. Når du enten blir drevet mot noe (motivasjon) eller fra noe (trussel-respons), da skrur dyrehjerne-systemet (del 2), seg på, og du får hjelp av stress og hormoner til å handle. Nå starter motoren i kroppen din, og du får motivasjon og mer energi. Du motiveres til å gjøre noe. Enten noe som av hjernen din tolkes som forbedringer av livet eller for å unngå å tape noe.
Men dersom denne motoren er avslått, da går du gjennom livet, uten disse kreftene og energien som andre mennesker med en påskrudd motor har. Du vil gå rundt og oppdage og tolke det dithen at du er lat. Du er lat fordi du ser at andre mennesker orker og klarer mye mer enn deg. Det ser ut som at andre mennesker bare gjør masse ting, mens du går rundt i verden og forsøker å unngå å gjøre masse greier. Du ser at naboen rydder i hagen, og det eneste du har lyst til er å ligge på sofaen og se på TV.
Bildet er lånt fra pixabay.com
Men faktum er at disse menneskene som går rundt og gjør masse greier, de gjør sine aktiviteter fordi de har en påskrudd “del 2” (dyrehjerne-system), mens du ikkje har dette. Men dersom du får en telefon fra en god venn, som plutselig sier at han eller hun er 20 minutt unna, da skrus også din “del 2” (dyrehjerne-system) seg på. Og vipps, du har energi og krefter du ikkje visste at du hadde i deg. Nå er du også fått den energien og kreftene som du så naboene dine hadde. Dette skjedde i løpet av sekunder. Fordi på samme måte som at bilen din får superkrefter når du slipper clutchen, og kobler motoren til drivverket på bilen din, så får liksom hele “kroppen” din energi og krefter den ikkje hadde, da clutchen holdt bilen og motoren fraskilt.
Slik er det også med oss mennesker. Når du får en oppgave å gjøre, eller et valg å ta, da merker du ofte at det følger med en følelse. Den kan enten være at du blir motivert til noe, eller du får en dårlig (kjip) følelse, og du bare merker at energi og entusiasme forsvinner. Og det er akkurat dette som skjer. Når du blir motivert, da kobler “del 2” (dyrehjerne-systemet) seg på, og det produseres energi og lykkehormoner i kroppen din. Du blir giret og ting blir enklere å gjøre.
Motsatt er det når du får kjipe følelser, negative, pessimistiske, bekymrende, mindreverdige følelser. Da er dette din “del 2” (dyrehjerne-system) som kommuniserer med deg, at den ikkje ser meningen eller at den ikkje ønsker å gjøre det du tenker på.
Så alle følelser du får, vil når du forstår dette, gi deg mening. Dersom du sliter med lite motivasjon og energi, tror eg at den største grunnen til dette er at livet ditt har gått seg så trått at hjernen rett og slett har sluttet å se den store meningen med det du holder på med. Et liv hvor nesten alt handler om å komme seg gjennom dagen, er ikkje akkurat et liv hjernen din roper hurra for.
Du blir fortsatt motivert til å rekke jobben din. Men du gleder deg ikkje til å gå på den. Så “del 2” av hjernen din (dyrehjerne-systemet) gir deg energi til å stå opp, sette på kaffe og rekke jobben. Dette er fordi den gjør det for å unngå at livet ditt settes tilbake, og blir verre ved at du mister jobben din og ikkje klarer å betale regningene dine. Men du motiveres ikkje til så mye lenger. Da blir det for eksempel vanskelig å stelle i hagen, trene eller gjøre andre ting. Fordi hjernen din ser ikkje med lengsel på den fantastiske framtiden, (fordi den har sluttet å tro på den).
Men dersom du begynner å stoppe opp ved hver eneste følelse som dukker opp i deg, når du kjenner på en – og spør deg selv: “hva kan denne følelsen bety for noe? Hvilke beskjed ønsker den å gi meg nå?” Da vil du kunne oppdage at hver eneste følelse du får i løpet av dagen, har betydning. Og grunnen for at du har mistet gløden og motivasjonen, er fordi du har overkjørt de så alt for lenge. Og nå betyr ikkje følelsene dine noe for deg lenger. Du bare gjør det du pleier å gjøre, uavhengig av hva følelsene dine forteller deg. Du har aldri vurdert å stille spørsmål rundt dem. Og livet ditt har bare blitt gråere og gråere.
Bildet er lånt fra pixabay.com/Mohamed_hassan
Kort fortalt:
Når du kjenner på en positiv følelse og motivasjon, er dette fordi hjernen din ønsker at du skal gjøre dette, og gir deg lykkehormoner og ekstra motivasjon, for å oppmuntre deg til å gå videre i denne retning. Den ønsker at du skal gjøre det du tenker på. (Det samme skjer med stress. Du tenker på en oppgave, hjernen tolker denne som viktig for deg, eller at den haster, og kan skade deg dersom du ikkje gjør den. Nå produseres stresshormoner i kroppen din, og du får motivasjon og energi til å gjøre akkurat denne oppgaven.)
Når du kjenner på negative følelser og at kreftene forsvinner, er dette fordi hjernen din ikkje ser godene i det du tenker på å gjøre. Nå forsøker den å stoppe deg, gjøre slik at du utsetter oppgaven til en gang i framtiden (som selvsagt ikkje finnes. Framtiden finnes jo ikkje). Hjernen din har slått av motoren “del2”, slik at du ikkje får energi til å gjøre oppgaven. Hjernen din forsøker nå å stoppe deg fra å gå videre i denne retningen. Den tar fra deg all glede, motivasjon og interesse, og gjør slik at dersom du likevel går i denne retningen blir dette en tørkende kjedelig oppgave å utføre.
Følg meg gjerne på Instagram eller Facebook, under navnet @Hjernesmart
