Hva er grunnen til det vi driver med?

Everyone have a reason to do what they do. “A good reason”, and “The REAL reason”.

 

Vi tror selv at vi tar våre beslutninger på logisk grunnlag. Mens i virkeligheten tar vi alle våre beslutninger i det underbevisste.

 

Det bevisste tror at det sitter på leder-kontoret, og bestemmer. Mens det i virkeligheten sitter som presserommet, og forklarer hva som er besluttet.Våre bevisste sinn sitter å konstruerer logiske og fornuftige formulereringer, om en beslutning som bevisstheten vår, til og med selv ikke alltid forstår noe av.

 

Bildet lånt fra www.pixabay.com

 

For eksempel: Hvorfor pusser vi tennene?

Vi tenker gjerne at det er fordi vi ønsker en god tannhelse.

Men den virkelige grunnen, iallefall ifølge produsenter for tannkrem, er at vi ønsker å unngå dårlig ånde. Vi vil framtre som attraktive mennesker, iforhold til det motsatte kjønn, og samtidig øke våre muligheter til å føre genene våre videre. Spesielt er vi redde for å miste vår sosiale status.

 

Det meste i samfunnet er produsert for å fungere best mulig på våre subjektive tanker. Ikke for virkeligheten slik den egentlig er.

«Bilen min fungerer bedre, dersom den er nyvasket. Da er den ikke bare ren, men den presterer også bedre.” 

Dette er et eksempel det er lett å fanget i. Du føler bedre om din egen bil, når den er ren. Og du tenker at da tar jeg godt vare på den, kan til og slippe unna service, tenker du gjerne.

 

“De smertestillende tablettene fungerer bedre dersom de er av et bestemt merke. Og koster de mer, så er de ikke dyrere, de er rett og slett mer effektive.”

Selger de billige tabletter, uten riktig merke, så kjøper folk likevel de dyrere, selv om de billige fungerer like bra.

 

Bildet lånt fra www.pixabay.com

 

Men her har placebo effekten mye å si. Tror du at noe fungerer bedre, da fungerer det bedre. Tviler du på noe, da vil det ikke fungere slik det optimalt kunne. Det er hjernen vår som lurer oss her.

 

Vi må akseptere det den ulogiske delen av hjernen vår forteller oss. Vi må bare sørge for å forklare logisk, det hjernen helt meningsløst bestemmer seg for. Og greier du ikke å forklare dine «tilfeldige» beslutninger, på en logisk og troverdig måte, ja da føler du deg dummere enn de andre.

 

Og visst du føler deg dummere enn de andre, da må du jo være det, siden det underbevisste har bestemt seg for at du er det.

 

Er du interessert i slike psykologiske hemmeligheter, kan du søke opp Rory Sutherland. Han er en meget kunnskapsrik markedsfører, og har mange videoer på YouTube.

 

Personligutvikling.blogg.no på Facebook

(Liker du siden? Hjelp oss å nå 200 følgere…)

Du må sulte deg til glede

Dette er ikke ment slik mange muligens tror. Det dreier seg ikke om direkte å sulte seg selv, for å på den måten finne glede. Dette vet jeg mange unge dessverre gjør. Men dette er ikke en artikkel om den problemstillingen. Denne artikkelen er ment for de som sliter med å finne glede i livet sitt.

 

Bildet lånt fra www.pixabay.com

 

Skal du klare å forandre deg, må du være mer lei av livet, enn du er redd for å oppsøke det du frykter. Først da vil du selv ønske å gjøre noe med ting i livet.

 

For eksempel kan du få et større behov for penger. Dette kan føre til at du går og finner deg en jobb. Men det vil ikke være nok til at du begynner å jage etter drømmen din. Men du vil få et behov for å gjøre et minimum, slik at du går og finner deg en jobb.

Men for å komme deg videre herfra, trenger du sannsynligvis mye kjedsomhet.

 

Det mange unge gjør idag, er at folk lever livet sitt med festing og venner, helt til de etter hvert begynner å kjede seg. Og da endrer man seg til å begynne å gjøre litt mer meningsfulle ting. (Det er dette som skjer med folk. De endrer seg, når de ikke finner mening med det livet de lever nå.)

Da oppnår man en naturlig forandring av retning i livet. Du går fra å leve nesten uten mening, til å ta mer ansvar.

 

Bildet lånt fra www.pixabay.com

 

Men problemet til så mange idag, er at vi har så mye substans å flykte til, ting er så intense, at vi finner noe å holde på med hele tiden. Det er vanskelig å bryte ut av denne uvanen, når du ikke har et virkelig mål å jage etter. Når du ikke vet hva du egentlig vil.

 

Folk er idag blitt så dyktig på å fange vår oppmerksomhet, at det er nesten umulig å flykte fra andres ønsker med livet ditt. De lager serier du “bare må” se videre på, eller de ønsker å at du skal bli en del av deres social-media-community. Følge dem på You-Tube, Twitch eller andre fellesskap. Vi bli konstant underholdt og distrahert, av dem, slik at man blir avhengig, og fortsetter å bruke tid på dem.

 

Det som er problemet vårt, er at det alltid er noe nytt. Ting er kjent, men likevel nytt. Og da trekkes hjernen vår mot det, og den elsker slik underholdning. Den søker dette. Det gir den dopamin.

 

Mens dine andre gjøremål, som å gå etter målene dine, ikke gir deg like enkelt tilgang på dette stoffet hjernen vår er så avhengig av. Det er nemlig kjedeligere, og derfor ikke like forlokkende. Du får ikke like enkelt tilgang på Dopamin.

Bildet lånt fra www.pixabay.com

 

DOPAMIN FASTE

Ideen her er at når du faster, og ikke spiser mat hele dagen, vil du være utsultet, og all mat smaker godt. Og den første biten, er så god at det nesten gjør vondt. Når du virkelig er sulten, smaker all mat godt.

 

Det er gjerne dette som er grunnen til at folk som sitter i fengsel, ofte gjør noe bra med livet sitt når de sitter inne. De har ikke så mange ting de kan gjøre.

 

Så hva gjør de? De leser eller skriver. Gir ut bøker, eller skriver brev med folk. Alt som før var en distraksjon i livet deres, er fjernet. Ingen data/internett, ingen spill, ingen TV, bare ren kjedsomhet.

 

Problemet i dagens samfunn, er at vi kjeder oss ikke nok til at ting blir utført. Vi trenger ikke å skrive bok, vi kan bare sette på TV, og så forsvinner kjedsomheten. Vi kan spille data, eller gå ut med venner. Du trenger ikke å starte firma, da kan heller gå ut å feste. Dette distraherer deg fra å tenke på hvor meningsløst livet ditt egentlig er.

 

Hver gang du begynner å tenke på hvor ulykkelig du er for livet ditt, kommer hjernen din deg i forkjøpet, og finner på ting du kan gjøre. Når du gjør disse tingene, forandrer du følelsene dine, og du blir fornøyd igjen. Du har fått litt mer av lykke og glede i livet. Gleden som skapes av dopamin.

 

Bildet lånt fra www.pixabay.com

 

SLIK FUNGERER DOPAMIN-FASTE

Du kutter ut de “lav verdi” men “høyt stimulerende” tingene i livet ditt, som TV, data, god men usunn mat. Og spesielt ting du er avhengig av. Og så starter du å gjøre mer fornuftige og verdifulle ting i livet istedenfor. 

 

Når du begynner å utføre positive ting i livet ditt, i små doser, vil hjernen din begynne å linke gode følelser og dopamin, til disse aktivitetene. Og når du har utført positive aktiviteter, istedenfor å se på TV, vil du få ekte gode følelser, og stolthet overfor deg selv. Og jo lenger du holder på med noe – kjedelig men verdifult – jo sterker blir trangen etter noe “gøyt” og “behagelig” istedenfor. Du bygger opp et indre press. Dette er hjernen din som ønsker seg dopamin-aktiviteter istedenfor disse kjedelige med fornuftige aktivitetene du holder på med.

 

På denne måten blir det som før var kjedelige ufornuftige ting som TV, musikk, mat osv, mer og mer ønskelig. Og når du til slutt gir etter, blir aktivitetene du nå gir deg selv lov til, ti ganger mer behagelig og gledelig. Men du har lært deg selv en viktig lekse. For mye gode “søtsaker”, for ofte, fjerner gleden av det gode du faktisk allerede har i livet ditt.

 

 

Denne artikkelen er skrevet som inspirasjon til videoen under. Likte du artikkelen, vil du også like videoen. 🙂

 

Personligutvikling.blogg.no på Facebook

#dopamin #uvaner #kjedsomhet #framgang #restart #avhengighet 

The Winning Stream

Målet bør alltid være, å komme seg opp på «The Winning Stream».

 

Bildet lånt fra www.pixabay.com

 

På flyplassen i Oslo, har de et rullebånd, som går tvers gjennom gangene i ankomst- og i avgangshallene.

 

Slik kan vi også tenke oss at livet vårt er. Du kan velge å gå utenom, på den ene eller andre siden av disse rullebåndene. Eller du kan velge å komme deg opp på disse båndene. Dette er et valg du tar.

 

På rullebåndet går alt så mye raskere. Når du nå beveger deg i gangfart, opp på båndene, er det som om du fyker bortover korridoren. Du føler at du løper, selv om du egentlig går rolig.

 

 

Slik er det også med deg og meg. Hver dag står vi overfor et valg. Ønsker vi å ha en god dag, hvor ting blir gjort effektivt, og du er motivert og har gode følelser? Eller er det helt greit å slite, uten at du har de ekstra kreftene?

 

Dette er et valg du selv må ta. De fleste velger bort denne muligheten, og starter med å henge etter i alt, helt fra starten.

 

Grunnen til at du må ta dette valget, er at viljestyrken din, er en begrenset ressurs. Og du bør starte dagen med å gjøre de viktigste oppgavene i ditt private liv, mens du ennå har viljestyrke tilgjengelig, og du kan trumfe deg gjennom dine prosjekt-oppgaver. Viljestyrke kan nemlig sammenlignes med “trumf-kort”. Du kan tvinge deg selv til å gjøre oppgaver, uten å oppleve stor motstand.

 

Bildet lånt fra www.pixabay.com

 

Når du gjør dette, vil du få gode følelser om deg selv og mer tro på framtiden. Grunnen er at nå vil din hjerne oppleve følelsen av framgang og progresjon. Og dette er noe hjernen vår elsker. Og den gode følelsen har en tendens til å vare dagen ut.

 

Men du kan også velge å starte dagen med å henge etter i alt du gjør. Og da må du bruke viljestyrke til omtrent alt. Og ganske snart er du tom, og da vil du heller ikke få gjort de prosjektene dine på kvelden, for da er du utladet. Gått tom for «strøm» (viljestyrke), og du trenger lading (å sove), for å kunne forsøke på nytt neste dag.

Du må komme deg opp på the winning stream, mens det enda er viljestyrke tilgjengelig.

 

Det vil si, alt som er viktig å få gjort noe med, bør du gjøre før du går til ditt vanlige arbeid. Fordi etterpå er din viljestyrke brukt opp, om du ikke allerede er kommet deg opp på “The Winning Stream”.

 

Personligutvikling.blogg.no på Facebook

#gardermoen #rullebånd #motivasjon #godmorgen #tidligstart #kaffe

Derfor er det viktig å starte dagen riktig

Her skal jeg være ærlig med deg. Dette er en artikkel som jeg mest av alt skriver til meg selv. Jeg har stort sett alltid hatt problemer med å få en god start på dagen. Noe mine resultater bærer preg av. Dette er mine tanker, jeg har til meg selv. Men samtidig er det også slik jeg anbefaler andre å starte den.

Bildet lånt fra www.pixabay.com

 

Viljestyrke er en begrenset ressurs. Og vi har ikke mer viljestyrke enn vi strengt tatt trenger for å komme gjennom dagen. Når vi bruker av den, (noe de fleste av oss gjør, stort sett hele tiden), tømmer vi av den. Det vil si at hver gang du bruker av viljestyrken din, har du mindre viljestyrke å bruke senere på dagen. Og da er sannsynligheten stor for at du gjør ting du egentlig ikke ønsker å gjøre. (som å spise usunt, se på tv, spille data og ha det gøy.) Dette betyr at du må bruke den godt på starten av dagen, slik at du kan komme godt i gang, og komme deg opp på “the winning stream”.

 

DEN POSITIVE SPIRAL

Fordi suksess pleier å skape mer suksess. Dersom du føler deg suksessfull, har du en tendens til å fortsette å gjøre aktiviteter som er bra for deg, og som gjør at du fortsetter å føle deg suksessfull. 

 

Så når du starter dagen, med å utføre dine viktigste gjøremål, i løpet av de første par timene, vil du komme inn i en positiv spiral, som farger det meste annet du gjør utover dagen. Fordi du vil føle deg suksessfull. 

 

Når du er positiv, og har et optimistisk syn på framtiden, vil du ha lettere for å fortsette i samme spor, og være giret på å gjøre flere positive valg.

 

DEN NEGATIVE SPIRAL

Men om du derimot starter dagen med følelsen av at du alltid henger etter, får du ikke fordelen med de positive følelsene. Og da heller ikke følelsen av at du er en vinner. 

 

Sliter du med å komme deg opp om morgenen, slik at du så vidt rekker jobben eller skolen din, rekker du ikke å gjøre så mange av dine viktigste oppgaver mens du er fulladet med viljestyrke. Og da vil du bruke opp det aller meste av denne, på selve arbeidsplassen eller skoledagen din.

 

Det medfører at når du kommer hjem, er du sliten og trett etter 8 timer med påtvunget innsats. Og har ennå ikke rukket å utføre noen av dine ønskede målrettede aktiviteter. Og siden det meste av din viljestyrke allerede er brukt opp, vil du sannsynligvis heller ikke gjøre dem resten av kvelden.

 

Bildet lånt fra www.pixabay.com

 

Derfor foreslår jeg noe så umenneskelig som å starte dagen 2 timer før du går på jobb eller skole, slik at du får satt av en del tid til å utføre dine viktigste aktiviteter, før du egentlig starter din vanlige dag.

 

Ja jeg vet, dette er ikke lett, og ikke noe jeg tidligere har fått til. Men dersom man virkelig ønsker noe, får man det som regel til. Men dette koster selvsagt. Om det ikke koster penger, er du likevel nødt til å endre livsstil, fordi du må jo legge deg tidligere, dersom du skal være opplagt 1,5 timer tidligere enn vanlig. Men suksessfulle mennesker, er ikke som vanlige mennesker. De gjør rett og slett ting som vanlige mennesker ikke er villige til å gjøre.

 

Nå er det tidlig høst, og valgdag – og nye tider er ofte gode tider til å begynne med noe nytt.

 

Kommer du til å starte dine hverdager tidligere?

(Bruk gjerne denne artikkelen og kommentarfeltet som en avtale og en bekreftelse overfor deg selv.)

 

Personligutvikling.blogg.no på Facebook

#vaner #gomorgen #fem-klubben #vekkerklokke #selvstudier #trening

Derfor er single mennesker latere enn andre

Det er vanlig og logisk å være produktiv og motivert, når man har familie, og barn i huset. Grunnen til dette er at vi mennesker som regel får motivasjon, først når en oppgave haster og er nødvendig å gjøres.

 

Bildet lånt fra www.pixabay.com

 

HER ER GREIEN:

Hjernen vår er delt inn i to forskjellige systemer. Den ene delen, er den logiske delen av oss. Dette er deg når du tenker selv. Du har gjerne en liste over fornuftige ting som burde gjøres. Det kan være å trene, lage middag, rydde huset, vaske bilen, gå og handle, vaske klær, osv

 

Men selv om du vet hva du burde gjøre, så er det ikke alltid like enkelt å gjøre dem, selv om du vet at du burde. Det er vanskelig å gjøre dem, når du ikke er motivert til det. Og den logiske delen av hjernen vår, har ikke tilgang på egen motivasjon.

 

Du kan tvinge deg til å gjøre dem, ved å bruke viljestyrke. Men dette vet både du og jeg at er vanskelig i lengden.

 

Men det er derfor vi har et system nr to. Nemlig vår limbiske hjerne. Dette er det samme systemet som alle dyrene har. Så vi kan kalle det vår «pattedyr-hjerne». Denne delen av hjernen råder over all motivasjon. Det er denne delen som styrer/bestemmer når du skal gjøre noe, og når du skal la være.

 

Bildet lånt fra www.pixabay.com

 

Når pattedyr-hjernen synes noe er viktig for deg, vil den gi deg en trang til å gjøre den. Det er dette vi kaller motivasjon. Den styrer oss ut fra instinkter og behov. Når noe er viktig for den, iforhold til behovene dens, vil den legge press på deg til å utføre oppgaven. Da vil du oppleve at du kan gjøre oppgaven, nesten uten legge ned innsats. Det er liksom ingen motstand. Det som pleier å være kjedelige og meningsløse oppgaver, er du nå motivert til å gjøre. 

 

Grunnen til at en familiemor eller en familiefar er mer produktiv enn en kvinne eller mann uten noen ektefelle og barn, er at du vil ha en trang til å gjøre livet og omgivelsene til din familie så bra og fordelaktig som mulig. Du vil oppleve din status og stolthet i å vise fram dine barn, ektefelle og dine eiendeler, til dine venner og bekjente. Du ønsker at ande skal se opp til deg. Hvor fabelaktig du er, og at barna dine er oppegående og selvstendige individer, med gode framtidsutsikter. Dette er et behov vi alle mennesker har. Å se så kompetent og suksessfull ut, som overhodet mulig. Og barn og ektefelle, er noe du er stolt over å vise fram.

 

Dette er noe mennesker uten ektefelle og barn sliter med. Fordi de har ingen ekstra drivkrefter til å motivere dem til å gjøre oppgavene.

Drivkraften deres er da overlevelse og selvsagt status i forhold til andre. Men siden de bor og lever alene, og ikke har noen andre enn seg selv å tenke på, vil det være mange oppgaver som ikke “pattedyr hjernen” deres anser som livsnødvendige, og derfor blir utsatt på ubestemt tid. Dersom noe ikke er viktig for “pattedyrhjernen”, vil det ikke finnes noen motivasjon til å gjøre aktiviteten.

 

Bildet lånt fra www.pixabay.com

 

“Pattedyrhjernen” vår gir nemlig ikke motivasjon til å gjøre oppgaver som ikke haster eller blir ansett som svært nødvendige. Derfor er det større sannsynlighet for at en person som bor alene, ser mer på TV, og bruker mindre tid på husarbeid enn en familiemor med tre barn.

 

De er med andre ord ikke latere. Men de mangler motivasjon til å gjøre oppgaver, som familiemødre og fedre vil oppleve som viktige og nødvendige.

 

Og når noe ikke gjøres, blir det som regel heller ikke gjort.

 

Personligutvikling.blogg.no på Facebook

#motivasjon #singel #familie #barn #mor #far #pattedyrhjernen

Vet du ikke dette, er motivasjon bare tilfeldigheter

Motivasjon kommer ikke av at du setter deg logiske mål. Vi mennesker har to hjernedeler som jobber hver for seg. Den ene er smart, logisk og ønsker å at du blir suksessfull. Men den mangler motivasjon, og har lite krefter og energi.

 

Den andre er stein stokk dum, bryr seg ikke om hvordan det går deg i livet, men den styrer all motivasjonen din. Problemet er at disse to som regel jobber imot hverandre. De er ikke på lag.

 

Bildet lånt fra www.pixabay.com

 

Den logiske delen, er deg. Du er smart, tenker og handler logisk, men du mangler energi til å utføre planene dine. Den stokk dumme delen, har de samme hjerne-funksjonene som dyrene har (vi kaller den “pattedyr-hjernen”). Og den handler ut fra instinkter og behov. Den er som en narkoman og styres av dopamin og gode følelser.

 

 

SLIK FUNGERER DET

Først må vi innom din logiske hjerne. Når du våkner om morgenen, er din viljestyrke fullt oppladet. Dessverre fungerer viljestyrke omtrent som et batteri. Når du har strøm på batteriet, da har du kraft til å utføre ting. Så de første timene av dagen (iallefall etter et par kopper kaffe), har du viljestyrke og energi til å tvinge deg selv til å utføre oppgavene du ønsker å gjøre. Men for hver oppgave du utfører, tømmes viljestyrken din for energi. Du kan få noen små ekstradoser, når du spiser lunsj og drikker kaffe/energidrikk, men du går tom utover dagen.

 

Så når du omsider er ferdig på jobben eller skole, er det ofte lite energi og krefter igjen. Det som da skjer – altså når du går tom for viljestyrke og energi, er at du går over i noe som kan kalles “dyremodus”. Dette er rett og slett, at du da endrer hvilke hjernedel som styrer deg. Fra at du selv styrer livet ditt, og det du holder på med. Går du nå over til å bli styrt av din “pattedyr-hjerne”. Det vil si at du mister bestemmelsesrett over livet ditt, fordi du har lite energi og krefter igjen, til å kjempe mot impulsene og suget som nå begynner å komme fra din pattedyr-hjerne.

 

Du kan tenke deg at når du styres fra din pattedyr-hjerne, blir du omtrent som en katt. Katten bryr seg ikke om joggeturer, kokkelering på kjøkkenet eller å male huset. Den vil ha enkel mat (helst levert på døren), fordi den er sulten og har behov for mat. Den ønsker å slappe av på sofaen (ofte med fjernkontroll mellom labbene). Og den har behov for å leke og gjøre det som er gøy og gir deg behagelige følelser. Dette blir nå også dine enkle behov.

 

Bildet lånt fra www.flickr.com

 

Det som er viktig å vite, er at denne dyremodusen er ikke ute etter å ødelegge for deg, og den er ikke lat. Den er faktisk full av energi og er motivert til å gjøre behagelige ting som gir deg tilgang til lettvint dopamin. Så når du går tom for viljestyrke, er det eneste som kan få deg i aktivitet – “gode følelser” og hjernens lykkestoff: dopamin.

 

Det er viktig å vite at når du føler for å lage ferdig mikromat, etterfulgt av noen timer på sofaen, er ikke dette latskap fra din side. Men et bevis på at du nå styres ut fra din “pattedyr-hjerne”, og du er nå blitt omtrent som en “katt”. Og katter er jo ikke late. De styrer bare etter en annen logikk enn vi mennesker gjør. Katter styres ut fra behov og instinkter. Det samme gjør du, når du styres av din pattedyr-hjerne.

 

Bildet lånt fra www.pixabay.com

 

Med en gang du utsettes for noe gøy eller noe sosialt du har lyst til å gjøre, får du massevis av energi. Ofte kan dette føles som at du har energi du ikke visste at du hadde. Og det er jo faktisk sant.

 

Kommer det besøk til deg, vil du ofte få et behov for å rydde litt ekstra (dette fordi du ikke ønsker å miste sosial status for venner og familie). Opplever du sykdom eller skade i nær familie, vil du oppleve et behov for å hjelpe vedkommende (dette fordi du har et instinkt og et behov for at din nærmeste familie skal få en best mulig framtid).

 

Men denne energien du opplever når det skjer noe ekstraordinært, vil du ikke få når du ikke trenger den. Da vil du bare få energi til å gjøre det som føles behagelig og som gir deg dopamin.

 

Bildet lånt fra www.pixabay.com

 

HVORDAN KAN DU UTNYTTE DETTE?

Pattedyr-hjernen din har uendelig med energi. Men du har ikke uendelig med viljestyrke. Så hemmeligheten er å bruke din pattedyr-hjerne til å hjelpe deg å nå målene dine. For som jeg skrev lenger oppe, så er ikke pattedyr-hjernen din ute etter å ødelegge for deg. Den bryr seg faktisk ikke hva den gjør, så lenge den får gode følelser og dopamin.

 

Så det du må gjøre er å tilrettelegge oppgavene du ønsker å utføre, på en slik måte at hjernen din får gode følelser og dopamin, når den hjelper deg.

 

For å ta et eksempel: Dersom målet ditt er å begynne å jogge. Da kan du starte rolig, og være klar på hvor lang turen skal være. (Pattedyr-hjernen liker å ha kontroll, og den er svært utålmodig. Den ligner i grunn på et lite barn.) Derfor må du bestemme nøyaktig hvor langt eller hvor lenge du skal jogge, og du bør ikke presse deg for hardt i starten. Da vil pattedyr-hjernen din begynne å motarbeide deg, og du vil oppleve at det er umulige å skape vanen du ønsker deg.

Og du kan for eksempel bruke musikk mens du trener og unne deg en energidrikk når du er ferdig med turen. Både musikk og god drikke gir deg dopamin.

 

SLIK BØR DU PLANLEGGE

  • Klare rammer for hva du skal gjøre.
  • Starte rolig med det du ønsker å få utført. (ikke for store porsjoner med arbeid om gangen)
  • Regelmessige pauser, slik at du har noe å se fram til.
  • Kaffe kan hjelpe (dersom du liker dette)
  • Musikk mens du jobber.
  • Små belønninger når du er ferdig (kan være TV-tid eller noe annet du synes er gøy)
  • Del prosjektet opp som et dataspill. At du går opp et nivå, med små mellomrom, hvor du får små premier underveis.

 

Planlegger du målene dine, med fokus på slike ting, kan du faktisk oppleve at du gleder deg til å sette igang. Det viktige er at pattedyr-hjernen din forstår at den får sine behov, dekket av deg, når den hjelper deg med målene dine. Begynn rolig, og pass på å belønne den godt med gode følelser og dopamin, både underveis og etter at du er ferdig.

 

Personligutvikling.blogg.no på Facebook

#motivasjon #hjernen #pattedyrhjernen #dopamin #målsetting #suksess

Du er ikke lat, selv om du havner på sofaen

Nå har jeg skrevet et par innlegg om et konsept som beskriver: forskjellen mellom «viljestyrke» og «motivasjon». Her er greien:

 

Det finnes to utgaver av deg: «logiske deg» og «dyreutgaven av deg».

  • Den logiske utgaven av deg, ønsker suksess, leve og spise sunt, tilegne seg mer kunnskap og ha gode mellommenneskelige relasjoner.
  • Dyreutgaven av deg – bryr seg faktisk ikke. Den ønsker bare å få dekket sine kortsiktige behov, enklest mulig. Deretter ønsker den gode følelser og dopamin (lykkestoff).

 

Bildet lånt fra www.pixabay.com

 

Den logiske delen av deg, har lite energi. Den har viljestyrke som sin energi-kilde. Problemet med viljestyrke, er at det fungerer på samme måte som et batteri. Når du bruker av den, har du mindre til andre oppgaver. Og ganske snart er det tomt.

 

Når du er tom for viljestyrke, går du automatisk over i “dyre-modus”. Når du opererer i “dyre-modus” derimot, har du uendelig med energi, til å gjøre det som føles godt, og som gir deg lykkestoffet dopamin. Du er avhengig av dette stoffet, fordi det føles så utrolig godt. Hjernen din gir deg lyster, når du gir etter for disse lystene, føler du deg bra. Du får en god følelse, fordi du får dopamin. 

 

Bildet lånt fra www.pixabay.com

 

Når du opererer i dyre-modus, kan du sammenligne deg med en katt. Du gjør rett og slett det katten ville gjort, om den var deg.

 

Katten liker seg, når det er godt og varmt i huset. Den liker ikke å være ute når det er vått og kaldt. Det gjør heller ikke du, når du er i “dyre-modus”.

 

Det første den tenker på, når den er kommet inn i huset ditt, er mat. Den foretrekker så god mat som overhodet mulig. Våre katter har alltid foretrukket våtmat, istedenfor tørrfôr. Det smaker helt sikkert bedre.

 

På samme måte ønsker vi mennesker god mat med masse fett og sukker. Aller helst ferdig, levert på døren.

 

Så det er ikke noe i veien med mennesker som elsker «junkfood». Mat du kan få ferdig tilberedt på bensinstasjonen eller i en restaurant. Det er faktisk motsatt. Det er ikke normalt å foretrekke sunn mat man må lage fra bunnen av. Dette tar unødvendig lang tid og energi. Det føles ikke behagelig å stå på kjøkkenet å lage mat og vaske opp etterpå. Dette er imot vår pattedyr hjernes logikk.

 

Bildet lånt fra www.pixabay.com

 

Etter at katten har spist, er det tid for en lur på sofaen. Den er jo mett, og har de fleste andre akutte behov dekket. En katt tenker ikke langt fram i tid. Den slår seg til ro, når den er mett.

 

Det er derfor heller ikke noe unaturlig at vi mennesker hiver oss nedpå sofaen, og slår på TVen, etter at vi spist opp pizzaen vi fikk levert på døren (fett), og har drukket opp brusen som fulgte med (sukker).

 

Nå kan vi sitte rolig, hele kvelden og se på filmer og serier. Dette er også naturlig ut fra pattedyrhjernen vår. Den tenker ikke langsiktig. Men er bare ute etter å dekke sine kortsiktige behov, og få gode følelser.

 

Når du har dekket dine kortsiktige behov, er tiden kommet for å leke og slappe av. Ikke jogge, studere, rydde i garasjen, klippe plen og male huset.

 

Problemet til oss mennesker er at vi forventer å jobbe hele dagen med fornuftige aktiviteter, når vi egentlig bare har energi nok til å holde på med slike ting noen timer hver dag. Vi har ikke evig med viljestyrke. Men det har pattedyr hjernen vår. Den har energi og motivasjon, til å holde på med ting, så lenge det føles bra og det gir dopamin.

 

Bildet lånt fra www.pixabay.com

 

Dine planer og pattedyr-hjernens ønsker, er stort sett alltid på kollisjonskurs.

Du planlegger å jobbe med aktiviteter, som gjør livet ditt bedre på lang sikt. Pattedyr-hjernen, som styrer motivasjonen din, er kun ute etter å få dekket de mest nødvendige behov. Deretter ønsker den å gjøre det som gir den gode følelser og dopamin. Og bryr seg overhodet ikke om du oppnår suksess i livet, eller ender opp som narkoman. (Dette forklarer hvorfor noen blir narkomane. Hjernen deres har oppdaget noe som føles så utrolig godt, og som gir dem mye dopamin (lykkestoff).

 

Så når du er tom for viljestyrke, så går du fra å være deg selv, som jobber med mål og langsiktige prosjekter, til å bli omtrent som en katt. Totalt likegyldig i om plenen blir klippet og huset blir malt. Og joggeturen, den kan du bare glemme.

 

Det jeg ønsker med dette innlegget, er å forklare hvorfor du ikke er lat. Men faktisk har en velfungerende pattedyr-hjerne, som bare er ute etter å få dekket sine kortsiktige behov, som mat, sosiale interaksjoner, gå på do, når dette trengs, lek avslapping og søvn. Får du dette, da er pattedyr-hjernen din fornøyd. Og det er jo denne som styrer motivasjonen din. Det er den som bestemmer hva du har lyst til å gjøre.

 

Ønsker du å vite hvordan du kan få uendelig med motivasjon og energi til å jobbe med målene dine?

Da kan du lese dette innlegget: “Slik lager du nye vaner, basert på hjerne forskning”

 

Personligutvikling.blogg.no på Facebook

#viljestyrke #motivasjon #pattedyrhjernen #katt

Slik lager du nye vaner, basert på hjerne forskning

Alle mennesker har to utgaver av seg selv. Det er «den logiske deg» og «deg i dyre-modus».

 

 

Den logiske deg, bruker viljestyrke som sin energi-kilde. Problemet med viljestyrke, er at den er så begrenset. Du går raskt tom for energi. Og da går du over i “dyre-modus”. “Dyre-modus” delen av deg, har uendelig med energi og motivasjon. Men problemet med denne delen, er at den ikke bryr seg noe om du når målene dine. Den bryr seg faktisk ikke om hva du driver med i det hele tatt. Heller ikke om du ødelegger livet ditt. Den ønsker bare å gjøre det som føles bra, og som gir den dopamin.

 

Dopamin er stoffet hjernen i “dyre-modus” bruker, for å lokke deg til å gjøre det den ønsker seg. Den vet at det føles godt å ligge på sofaen og se på TV (det har den beviser på fra tidligere tider). Da sier den til deg, via tankene dine: «jeg gir deg dopamin (gode følelser), dersom du slår på TV`en og setter deg i sofaen.»

 

Og dersom du er tom for viljestyrke, er det dette du kommer til å gjøre, når du styres i dyre-modus. Når du er tom for viljestyrke, har du lite du skulle sagt, om hva du kommer til å gjøre. Da gjør du rett og slett det som til enhver tid føles bra, og gir deg dopamin.

 

Så poenget er å finne ut hvordan du kan bruke denne «dyre-modusen» (feel-good) til å gjøre ting som fører deg nærmere målene dine. For poenget er at denne delen av hjernen din, bryr seg ikke hva den holder på med. Det må bare føles bra, og gi deg stoffet du er så avhengig av, nemlig dopamin.

 

Bildet lånt fra www.pixabay.com

 

Skal man lage nye vaner, er trikset å koble seg til denne energi-kilden.

Du har sikkert oppdaget at det er vanskelig å basere nye vaner på vilje-styrke alene. Og det er fordi vi har så lite av det. På en god dag, har du muligens viljestyrke nok til 4 timers bruk. På en dårlig dag, har du nesten ingen viljestyrke i det hele tatt. Og når du kommer hjem trøtt og sliten fra jobb, er mesteparten av viljestyrken din brukt opp.

 

Dyre-modusen din derimot, den har energi så lenge du er våken. Den går ikke tom. Men forstår du ikke hvordan du bruker den, er det den som kommer til å bruke deg. Og du ender opp med å tenke: «Hvorfor er jeg så lat? Hvorfor holder jeg på med disse tingene? Hvorfor får jeg ikke gjort noe fornuftig?»

 

Dyrehjernen bryr seg som sagt ikke om hva den gjør. Den er kun ute etter gode følelser og dopamin. Kan du vise den hvordan den får lett tilgang til disse godene, dersom den hjelper deg å utføre oppgaver, vil den faktisk begynne å hjelpe deg, istedenfor å ødelegge.

 

Men når du bryter reglene dens, vil den motarbeide deg. Den vil ha klare rammer for hva du tenker å gjøre, og det må være så enkelt å utføre, at den ikke ser det som et problem.

 

Bildet lånt fra www.pixabay.com

 

Dette er vanen jeg ønsker å starte

Jeg har lenge ønsket å lese mer i Bibelen. Men som du kanskje hører ut fra hvordan jeg formulerer meg, så er ikke det «å lese mer…» noe spesifikt. Det er alt for flytende. Hjernen min ser ikke på dette som en enkel sak.

 

Hva vil det si å lese “mer” i Bibelen? Hvor tid er jeg ferdig? Hvor tid kan jeg oppleve å få gode følelser (dopamin), over å ha utført oppgaven? Hva slags belønning venter det meg, når jeg er ferdig?

 

Jeg satte meg ned, og laget disse reglene. Jeg skal lese 15 minutter i Bibelen hver morgen. Det er konkret og realistisk/oppnåelig. Ikke for lenge og helt spesifikt. Dessuten så får jeg lov å drikke kaffe mens jeg holder på. For meg og hjernen min, så gir kaffe dopamin.

 

Jeg startet denne vanen i går. Og grunnen for at jeg tror jeg kommer til å klare den, er at den er helt konkret, den er ikke vanskelig ut utføre (15 min kan hjernen min tåle), og den gir meg mye dopamin. Kaffe når jeg leser, og den gode følelsen når jeg etter 15 min er ferdig, og jeg vet at jeg da lever etter mine verdier. Så jeg føler godt om meg selv, og ser mer positiv på framtiden.

 

Bildet lånt fra www.pixabay.com

 

Du må selv finne ut hva som gir deg dopamin

Det som gir deg dopamin, er alt som gir deg gode følelser. Men det som gir meg dopamin, vil ikke nødvendigvis gjøre det samme for deg. Alt du virkelig ønsker og har lyst på, gir deg dopamin. Det er dopaminet som utløses i hjernen din, som gjør at det føles så godt, og at du har så lyst på det. Typisk, kaffe, brus, sjokolade, kaker. You name it.

 

Men du kan også lære hjernen din opp til å gi deg dopamin fra sunne varer. Men da må du linke/koble dette til viktige og helt konkrete grunner, som at du får en utrolig bra kropp, og finner din drømme kvinnen/mannen om du drikker vann istedenfor brus. (hjernen krever ikke logiske grunner. Så for hjernen er det en logisk at du finner din drømmepartner om du drikker vann istedenfor brus.) Da må du linke/koble vann med et godt liv, og brus med dårlig helse, sykdom og død. Da vil hjernen din begynne å få positive følelser til vann, og dårlige følelser til brus. Og du vil begynne å foretrekke vann framfor brus, fordi hjernen din da linker sykdom og død til brus, og framgang og helse til vann.

 

Personligutvikling.blogg.no på Facebook

#dopamin #vaner #hjernen #godefølelser #motivasjon #bibelen

Hvordan dopamin motiverer deg til handling

Vi har alle to forskjellige deler av hjernen vår som kan styre oss. En logisk del og en dyrisk del.

Den logiske delen har ønsker for livet ditt. Den vil at du skal bli suksessfull, rik, ha god helse og å få sosial aksept. Men dessverre har den liten tilgang på motivasjonen din. Den dyriske delen derimot, har uendelig tilgang på motivasjon, men bryr seg ikke om din framtid.

 

Bildet lånt fra www.pixabay.com

 

Den logiske hjernens energi-kilde er viljestyrke. Men den varer maksimalt i 3-4 timer. Så er den brukt opp. Mens den dyriske delen har uendelig med energi.

 

Med en gang du har brukt opp energien i den logiske delen. altså din viljestyrke, vil du gå rett bort til den dyriske delen og fortsette å gjøre det du har mest lyst til, og glede av, å gjøre. Men denne dyriske hjernedelen, har ingen behov for å gjøre noe betydningsfullt. Den bryr seg faktisk ikke. Det eneste som betyr noe, er dopamin. Den går der hjernen din utløser dopamin.

Det er som om den dyriske hjernen spør: «Hvordan kan jeg få utløst dopamin, raskest og enklest mulig?»

 

Men det positive er at din logiske del, er smart. Den kan tenke ut et system, som kobler seg på den dyriske energi-kilden, slik at den dyriske hjerne-delen ønsker å utføre positive aktiviteter – istedenfor destruktive. Du kan nemlig ikke utføre alt du ønsker deg, med viljestyrke alene. Å tvinge seg selv til å gjøre noe, over lenger tid, fungerer bare ikke.

 

Hemmeligheten er å forstå hvordan den dyriske delen, får utløst dopamin. Og så bruke dette systemet for å hjelpe deg til å nå målene dine. For poenget er at det dyriske systemet er helt sinnsvakt. Folk kan sitte 10 timer i strekk å spille et dataspill, uten problem.

 

Hjernen din bryr seg ikke om det du holder på med, er en del av den virkelige verden, eller noe som tilhører en fantasiverden, slik et dataspill er. Den bryr seg bare om hva som utløser dopamin og gode følelser. Og så følger den dette sporet, så lenge det utløses gode følelser og dopamin der.

 

Jeg kan utføre et nivå på dataspillet mitt, og få akkurat den samme dopamin-utløsningen som om jeg hadde fullført et maraton.

Så poenget er å finne en måte å koble deg til den dyriske energi-kilden, slik at hjernen din får utløst dopamin, mens den hjelper deg å bygge opp livet ditt.

 

Bildet lånt fra www.pixabay.com

 

DEN POSITIVE OG NEGATIVE SPIRAL

Den logiske delen har mindre og mindre viljestyrke tilgjengelig, jo dårligere det står til med livet ditt. Ved optimalt nivå, opptil 4 timer. Men dette reduseres raskt, når du har dårlig helse, for lite søvn og lite positivt gående i livet ditt generelt. Og i de verste tilfellene, blir du omtrent bare drevet fram av din dyriske hjerne. Da tenker du bare på hvordan du kan få din neste dose dopamin.

 

Dette gjør at du kan holde på med det du er avhengig av, hele dagen. Er du besatt av noe, er det her dopamin lettest blir utløst. Hva dette er, styres ut av din dyriske hjerne.

 

  • Din logiske hjerne går etter det du ønsker å få gjort noe med. Mål, trening, orden, helse og studier.
  • Den dyriske delen går etter dyriske behov, som er god mat – (mat rik på sukker og fett), avhengighet (data, TV, shopping osv), sex og det som du ellers synes er gøy.

 

Den dyriske hjernen bryr seg ikke om hvordan du utløser din dopamin. Men går spesifikt etter de tingen som utløser dette, og da som regel enklest mulig.

 

Så når du forsøker å lage deg gode vaner, og skaper en kjemiske nerve-baner i hjernen din, som ikke er forlokkende og enkel å utføre i det hele tatt. Som å trene hardt, rydde huset, lese timer i strekk (kort fortalt: ambisiøse og harde arbeidsoppgaver). Da er ikke dette attraktivt for din dyriske hjerne. Den vet jo om mye bedre måter å få tilgang til det kjemiske stoffet på. Og dette ønsker den å vise deg: «Se, en fjernkontroll. Bare trykk på den, så kommer det dopamin.»

 

 

Men ja, disse fornuftige tingene gir deg også dopamin, når du er ferdig og utføre dem, men dette blir fort slitsomt, noe den dyriske hjernen avskyr.

 

Fordi folk har lært opp hjernen sin, til å kunne mange snarveier, og gjort den avhengig av disse enkle dosene med dopamin, ser ikke hjernen din poenget i å legge ned så mye innsats, som den er nødt å gjøre, dersom du skal nå målene dine. For hjernen din bryr seg ikke om de langsiktige konsekvensene. Den ønsker bare det kjemiske stoffet – dopamin – NÅ!

 

 

DET ER REISEN – IKKE MÅLET SOM BETYR NOE

Den farlige delen er at du ikke utløser så mye dopamin, når du når målene dine. Det har du kanskje oppdaget, dersom du har jobbet hardt for å nå et bestemt mål. Og så omsider, har du klart det. Og forundret lurer du på: «Var dette alt?»

 

Hjernen vil alltid foretrekke de kortsiktige løsningene. Så dersom du gir den for store doser med dopamin tidlig, vil hjernen din slutte å jakte etter mer etterpå. Og hvordan skal du overgå den enorme boosten, du nettopp fikk? Det er jo nesten umulig. Noe astronautene som gikk på månen fikk oppleve. Hvilke mål skal man gå etter, når man akkurat har gått på månen?

 

Dersom din strategi er at du må utføre noe meget krevende, før du får en dopamin-utløsning, da vil hjernen din begynne å bry seg mindre om målet ditt, og mer om å gjøre de ufornuftige og enkle dopamin-utløsende aktivitetene som dataspill, spising, og TV.

 

 

DET HANDLER OM VERDI-ØKING

Det som gjør at dataspill er så attraktivt for hjernen, er at de fleste dataspill er knyttet opp mot å høyne verdien sin. Og høy verdi er viktig i hjernens perspektiv, fordi det gir bedre muligheter videre i livet.

 

Etter hvert som du blir bedre på noe, føler hjernen seg mer verdifull. Og dette gjør at den begynner å linke gode følelser og mer dopamin, ved å fortsette utviklingen. På denne måten blir folk avhengig av trening, lesing, hobbyer osv. Du føler at du klatrer oppover i en verdi-stige. Verdistigning er koblet til overlevelse for hjernen vår, siden du blir mer attraktiv, jo bedre du blir og jo mer du kan. Og overlevelse er den sterkeste drivkraften som finnes.

 

 

FRAMGANG ER SOM Å LEDE EN HUND

Hvordan får du en hund til å gå over veien? Du legger ned små belønninger, med jevne mellomrom.

Hunden begynner å gå, fordi den ser den første belønningen. Og når den har spist den opp, ser den neste belønning, like ved. Og så videre. Plutselig er den kommet over på den andre siden. Og der ligger kanskje den store belønningen å venter på den.

 

Men får du den store belønningen med en gang, da mister du interessen for å fortsette. For du blir ikke motivert av en liten belønning, når du akkurat har fått en stor en. Da mister du interessen, og slutter.

 

 

DET ER DEN GODE FØLELSEN SOM MOTIVERER

Å drikke alkohol, føles bra. Men du føler deg elendig når du er ferdig. Det samme med dataspill. Det føles bra å spille, og å øke i verdi og poeng, men det føles ikke bra, når du innser at du har sløst vekk hele dagen.

 

Det er derfor det er viktig å passe på at ende-resultatet faktisk gjør noe bra med deg, som å rydde, lese, trene osv. Da får du dopamin på veien. Noe som fører til at du har lyst å gjøre mer av det samme. Og samtidig føler du deg bra når du er ferdig. Vinn – vinn.

 

Når vi snakker om vår egen suksess til andre, da får vi rask belønning. Du får en stor dopamin utløsning der og da, fordi du får skryt og anerkjennelse. Men du blir deretter mindre motivert til å fortsette å jobbe mot målet. Fordi når du akkurat har fått den største belønningen helt i starten, da er det liksom ikke noe mer å hente.

 

Du må aldri få hjernen din til å tro at du har oppnådd ditt store mål. Det må alltid være noe større og bedre der framme som du jakter etter. Hvis ikke er det ingen grunn til å fortsette.

 

 

HELT TIL SLUTT

Det er ingen forskjell på suksess og å føle seg suksessfull.

 

De fleste er ute etter belønningen så tidlig som mulig. Det er derfor dataspill alltid har enkle nivåer i starten.

 

Når fotball-spillere blir bedre, får de mer skryt og anerkjennelse. Det samme gjør en data programmerer. Denne anerkjennelsen, gir status-løft og dopamin-utløsning. Da vil de ha mer. Og den letteste måten å oppnå dette på, er å jobbe med å bli enda bedre, på det samme området. Da øker også statusen deres.

 

I starten, må du koble ditt hovedmål i å gjøre framskritt. Ikke til penger, eller til å vinne kamper. Du bør heller ikke sammenligne seg med andre. Du må selv kunne styre dine framskritt. Akseptere at du må vokse, og at du som regel starter på null.

 

Ikke gå rundt å snakk om alle tingene du har oppnådd. Du bør heller gi deg selv små belønninger, etterhvert som du når dine små delmål på veien. Heller ikke gjør for mye ut av belønningene dine, la de være små, men la dem komme ofte. En kaffekopp kan være belønning god nok, eller en episode i favorittserien din.

 

Du bør hele tiden måle din framgang. Du bør dokumentere dine små oppnåelser og dine forbedringer. Lag en plan, og husk en tidsfrist.

 

KORT FORTALT:

Du vil begynne å gjøre endeløst, det din dopamin er knyttet til. Uansett hva dette måtte være. Hemmeligheten er å knytte dopamin, mot det du ønsker framskritt på.

 

Personligutvikling.blogg.no på Facebook

#dopamin #motivasjon #framgang #suksess #hjernen #energikilder

Hvordan bli skikkelig god til noe?

Tenk deg et barometer, som går fra 0 til 100. 0 – er at du ikke kan det. At du aldri har gjort det før. 100 – da er du en ekspert på området. 

Alle starter vi på 0, når vi prøver på noe nytt. Det at du starter på 0, har liten betydning for hvor god du kan bli i framtiden. Det betyr bare at du ikke har forsøkt dette før, og derfor ikke kan noe om emnet enda.

 

Bildet lånt fra www.pixabay.com

 

Jeg selv bestemte meg for å begynne å male med spray, i en alder av 25 år. Da hadde jeg aldri tatt i en sprayboks før. Men jeg brant av interesse for å lære meg dette. Spraybilder var de stiligste bildene synes jeg. Og brukte mye av fritiden min, til å male og se på videoer, og forsøkte hele tiden å lære av feilene jeg gjorde.

 

Hver gang jeg hadde malt et bilde, gikk jeg på You-Tube, for å finne ut hvordan jeg kunne gjøre det bedre neste gang. Målet var å lære av de aller beste, heller enn å prøve ut ting på egen hånd. 

 

Jeg ble ganske ok, på dette området, om jeg skal si det selv. Og fikk mange bestillinger. Men etterhvert forsvant denne interessen, og det var ikke lenger gøy å holde på med det. Så da sluttet jeg.

Jeg ble aldri noen ekspert på sprayart. Den muligheten forsvant da min brennende entusiasme ikke lenger  var tilstede.

 

Et av bildene jeg malte med spray

 

Et typisk eksempel er når man starter i en ny jobb. Da er det ikke sikkert man kan noe om den nye jobben man skal utføre. Da starter man typisk på 0. Alt må læres fra fra bunnen av. Og det hjelper ikke på læringskurven om du forventer at du burde kunne det med en gang. Bare aksepter det. Du er en “novice”, og du kommer til å være det, en stund framover. Men vær en skikkelig god «novice». En som ikke forventer for mye av seg selv, men likevel er interessert i hvordan du kan gjøre ting bedre og annerledes.

 

Jeg setter 50%, på skalaen – som grense for at du kan noe. Og 75%, som grensen for å betrakte seg som god.

Gjør du noe nok ganger, vil du lære det. Og fortsetter du å gjøre noe på daglig basis over lang tid, vil du til slutt bli god.

 

MEN OFTE STOPPER DET HER

Men ikke alle kommer over dette nivået – god. Ikke alle blir eksperter. De fleste stopper opp, når de har nådd nivået hvor de mestrer faget. Dette er fordi hjernen vår begynner å automatisere ting, når den kan noe. Og når noe er automatisert, vil hjernen gå i sparemodus, og den slutter å utvikle seg.

Det skjer med de fleste, på de fleste områder i livet. Du må være personlig interessert i å utvikle deg, dersom du skal nå videre fra dette nivået.

Uansett hvor mange år du holder på med det samme, vil du bare bli raskere og mer effektiv til å oppnå det samme resultatet. Det er som om hjernen din er slått av. Og på en måte, er det akkurat det den er. Bevisstheten er slått av. Og det er gjennom din bevissthet, at du kan lære og utvikle deg.

 

HVORDAN KOMME SEG VIDERE?

Du trenger en viktig grunn, til hvorfor du skal utvikle deg til å bli en av de store. Du må finne noe å strekke deg etter. Du må sette deg mål, noe som holder bevisstheten din aktiv, slik at du hele tiden er interessert i å gjøre ting bedre, mer effektivt, raskere, mer nøyaktig. Da vil du litt og litt utvikle deg til å bedre hver dag.

 

Det handler fortsatt om timer, uker og år. Det er jo forsket på feltet – “hvordan bli en ekspert”. Og de har funnet at alle virkelig eksperter, må trene minst 10 000 timer, før de når de øverste sjiktet. 

 

Men det holder ikke å bare trene og øve. Du må være personlig interessert, ha mål og delmål å jage etter, og en drøm du ønsker å oppnå. Først da trer du ut av hjernens “automatiserte” jerngrep, som den har over de fleste andre. Og du går over i mulighetenes land. Hvor du har muligheter til å bli en av de store, innenfor akkurat ditt område.

 

Personligutvikling.blogg.no på Facebook

#hjernen #nybegynner #ekspert #autopilot #bevissthet