Lev slik de levde i steinalderen

I boken eg holder på å lese nå: “Pulskuren” av Torkil Færø, viser forfatteren kordan man kan få bedre helse, ved å “gå tilbake” i tid. Det handler rett og slett om å gå tilbake til røttene våre. Kordan var det våre forfedre levde, da de bodde i huler ute i skogen? Vi mennesker har ikkje forandret oss, selv om omgivelsene, teknologien og kunnskapen har det. Det viser seg nemlig at kroppen vår har godt av å bli behandlet slik den ble det for 10.000 år siden.

 

 

 

DET HELSEBRINGENDE STEINALDERLIVET

En stor felle vi mennesker ofte går i, er å tenke at for å oppnå bedre helse, da må vi sette oss inn i den aller nyeste og mest oppdaterte forskningen og metodene som finnes. Da må vi jo bli friske og oppnå god helse. Men det er faktisk helt motsatt. Det er faktisk det mest moderne livet og de nyeste dingsene vi bruker, som gjør oss syke. Vi må rett og slett gå tilbake til før verden ble industrialisert, for å finne det beste livet for kroppene våre.

 

Denne tabellen er hentet fra boken: “Pulskuren” – av Torkil Færø

STEINALDERLIV: MODERNE LIV:
Nok søvn Lite søvn
Naturlig døgnrytme Kunstig døgnrytme
Naturlig mat Ultraprosessert mat
Uteliv i natur Inneliv, lite natur
Naturlig bevegelse Stillesitting
Mye hvile Sjelden hvile
Samvær Ensomhet
Lek Fravær av lek
Faster deler av dagen Spiser hele våkentiden
Lite raske karbohydrater Mye raske karbohydrater
Normalvekt Overvekt
Frihet Ufrihet
Naturlig frykt Angst
Mye sol og lys Lyssvakt lyspærelys
Aldri bruk av skjerm Bruker skjerm til alt
Sitte på gulvet – reise seg ofte Sitte i stol eller sofa
Naturlige pauser Tidsklemme

 

Å endre på alt dette, går selvsagt ikkje an. Men om du klarer å endre noen av disse punktene, da er du godt i gang med å forbedre helsen din. Du trenger ikkje å lese de nyeste forskningsrapportene, eller skaffe deg det beste treningsutstyret. Våre forfedre oppnå god helse, uten å ha tilganger til våre moderne redskaper eller kunnskap. Bare trim bort uvaner du kan klare deg foruten, og du er sannsynligvis på vei mot en bedre helse.

Litt om immunforsvaret

I de siste dagene har eg begynt å lese boken: “Pulskuren”, av Torkel Færø. Her står det masse interessant. Nesten for mye interessant. Så om du er ute etter å endre livet ditt, ved hjelp av trening og muligens en smartklokke, er dette en bok du burde sett litt nøyere på.

 

 

Temaet eg skriver om i dag er “immunforsvaret vårt”. Et av problemene våre, er at vi alt for ofte stresser sammenhengende over lenger tid. Vi bruker ikkje våre indre systemer slik de er skapt for at vi skal gjøre. Stress er en naturlig reaksjon for å få oss til å handle mot noe som presser oss akkurat nå. Slik som for eks ville dyr ute i naturen. De blir redde når de opplever å bli jaktet på, og da skal stress få dem til å løpe sin vei. Men når faren er over, vil dyrene bli rolige igjen, mens de begynner å spise gras igjen.

 

Stress-systemet vårt er skapt slik at det alltid våkent følger med, men det skal ikkje alltid være skrudd på. Vårt ro og vedlikeholds-system, er bremsen for dette stress-systemet. Når stress-systemet går i dvalemodus (dette vil si at det følger nøye med på det som skjer rundt deg, men forholder seg rolig og inaktiv), da tar dette ro og vedlikeholds-systemet over. Det er meningen at dette ro og vedlikeholdssystemet skal være aktiv oftere enn stress-systemet, dersom vi skal kunne opprettholde god helse.

 

Immunforsvaret vårt er todelt. Den ene delen er et medfødt, men primitivt system. Dette systemet skal melde fra, så raskt det oppdager noe mistenkelig. Da angripes inntrengeren den har oppdaget på en “rett fram” men primitiv måte. Disse immuncellene er raske, men upresise og de husker dårlig. Så neste gang de møter på en “gammel” kjenning (altså trussel), går de på med ny giv på akkurat den samme måten som sist.

 

Så har vi et annet system som tilpasser seg ettersom vi opplever og erfarer ting. Disse immuncellene tar lenger tid før de er klare til kamp, men til gjengjeld er de mye mer effektiv mot inntrengerne (truslene). De glemmer ikkje så raskt det de “lærer” heller. Dette er bra når inntrengerne kommer utenfra, som med virus og bakterier, men dersom det er problemer som er oppstått på innsiden av oss, som for eksempel autoimmune sykdommer, som kan oppstå gjennom langvarig og kronisk stress, da er dette mindre bra.

 

Immunforsvaret vårt samarbeider med hjernen, de går raskt til angrep når de tolker at noe er galt er på ferde. Immunforsvaret aktiveres ut fra sinnstilstander som har vært koblet med fare og utrygghet i gammel tid. Det vil si gjennom ting som: ensomhet, stress, frustrasjon, frykt, bitterhet, sinne og bekymring. Våre tanker, følelser og relasjoner, snakker altså direkte til immunsystemet vårt.

 

Når immunforsvaret er blitt aktivt, vil det selv regulere hvor kraftig og langvarig reaksjonen er, ut fra disse signalene det får fra hjernen din. Balansen i denne immun-reguleringen svikter når stresset blir langvarig og kronisk. Dette kan da føre til sykdommer som hjertesykdommer, kreft, diabetes, kronisk lungesykdom og demens.

 

Effekten på immunforsvaret vårt, er påvirkes antallet og kvaliteten på immuncellene våre. Immuncellene i kroppen har en levetid på ca 100 dager. Fordelen med dette, er at du da har helt nye forsvarsceller i kroppen etter forholdsvis kort tid, altså ca 3 mnd. Så en livsstils-endring kan få gode resultater ganske raskt.

 

Vil du vite, kan eg anbefale deg å lese denne boken, “Pulskuren” av Torkil Færø.

 

Følg meg gjerne på Instagram eller Facebook, under navnet @Hjernesmart

Bli litt latere med god samvittighet

Eg har i det siste begynt å blogge litt igjen. Grunnen er at eg har begynt å lese bøker igjen. Men problemet med å lese bøker, er jo at det er lett å glemme det som står der etterpå. Min løsning er derfor å skrive små blogg-innlegg etterhvert som eg kommer over viktige ting eg ønsker å huske for framtiden. Da må eg jobbe litt ekstra med innholdet, for at det skal bli forståelig for leseren. På den måten husker eg lettere innholdet selv etterpå. Eg tror dette er en god strategi, for å huske bedre. I dag fant eg noe bra om søvn, og om korfor det er smart å sove litt ekstra.

 

 

I følge boken: “Senk skuldrene – gjør mindre for helsa og bli friskere” (“fruskere ;)”), så består søvnen vår av to ulike deler. Den første delen, som bare tar noen få timer – 3 til 4 timer. Den hjelper deg, slik at du kommer deg gjennom neste dag. Altså du overlever. Dette er den dypeste søvnen. Du kan klare deg i perioder med lite søvn, man da går dette på bekostning av god helse.

 

Den andre delen av søvnen, heter REM-søvn. Her er kroppen din lammet, mens øynene beveger seg. Hjernen jobber hardt mens vi drømmer og går gjennom dagens inntrykk. Du kan til og med løse problemer og utfordringer du står overfor i denne REM-søvnen.

 

Det er lettere å våkne opp og føle seg opplagt når du befinner deg i det andre søvnstadiet. REM-søvn er koblet til god helse, hukommelse, læring og kreativitet.

 

Så dersom du jobber mot og ønsker forbedringer i livet, da er det lite som er mer effektivt enn å ligge strak ut, og gjøre ingenting. De 3-4 timene i dette andre søvnstadiet, er den beste investeringen du kan gjøre for deg selv. Det er da hjernen renses og vedlikeholder for en god og velfungerende hjerne.

 

Følg meg gjerne på Instagram eller Facebook, under navnet @Hjernesmart

Sett deg et mål – og du vil snart endre din identitet

Sitter og leser i boken: “Senk Skuldrene – Gjør mindre for helsa og bli fruskere”, da eg bestemmer meg for å skrive en artikkel om noe eg finner interessant i den. Nemlig om hvordan vi gjør det vi identifiserer oss med og forteller til oss selv.

 

Blant de som trener mest, så hadde hverken “mye fritid”, “god økonomi” eller “god helse” mye med saken å gjøre. Men det som var styrende for oss var vår indre samtale. Ka vi fortalte til oss selv. Det viktigste for de som trener mye, er at de sier til og om seg selv at “de liker å trene” eller at “eg er en som trener mye”. Når du forteller deg selv noe hver dag, samtidig som du gjør handlingen nesten hver dag, da vil disse to tingene bli en del av det du oppfatter og opplever som din IDENTITET.

 

 

På samme måte har eg selv opplevd dette flere ganger. For noen år siden var eg en som leste bøker hver dag, da hadde eg satt meg et mål om å lese 100 bøker på ett år. Det tok ikkje lange tiden før eg var en av dem som leste bøker, og såg meg selv som en leser bøker. Når målet mitt var ferdig, da åpnet eg ikkje en bok på mange måneder. Eg var blitt en person som IKKJE leste bøker. Målet mitt var jo utført, eg trengte ikkje å lese bøker lenger.

 

På denne måten kan du endre identitet, som igjen vil endre hvem du føler at du er. Og den du føler at du er, er den du vil oppleve å være. Og det å endre identitet er ikkje nødvendigvis så vanskelig. Men du må sette deg et mål, og etterhvert som du jobber hver dag mot målet ditt, vil du også skifte identiteten din. Eg er igjen blitt en person som leser bøker.

 

 

For at du skal kunne nå målet ditt, må du ha en god grunn til å nå det. Det er ikkje oppgaven eller aktiviteten i seg selv som er grunnen til at du ikkje når målene dine, men at du ikkje har skapt en grunn i hodet ditt (eller på papir) som gjør det viktig nok, slik at du utfører de daglige handlingene som kreves. Å for eksempel lese 50 selvutviklings-bøker på ett år, krever bare at du leser en time-to om dagen. Det kan du klare, men bare dersom du finner ut ka dette vil gjøre med livet ditt og framtiden din.

 

Men dersom du ikkje tror at å lese 50 selvutviklings-bøker på ett år, vil forandre livet ditt til det bedre, da vil det heller ikkje oppleves meningsfullt å gjøre det. Og du vil ikkje klare det. Ikkje fordi du ikkje kan klare det, men fordi du ikkje tror at det vil endre livet ditt. Du ser og opplever ikkje meningen med det.

 

Og ser og opplever du ikkje meningen med noe, er det heller ingen grunn for å gjøre det.

 

Følg meg gjerne på Instagram eller Facebook, under navnet @Hjernesmart

Forskjellen mellom skuffelser og ros

Har lenge slitt med lite framgang og motivasjon. Etter at eg skreiv boken min ferdig, har eg ikkje hatt progresjon mot noe som helst. Så nå har eg bestemt meg for å begynne å lese bøker igjen. Satt meg et sykt stort mål på 50 selvutviklingsbøker innen året er slutt, (men det kommer eg nok ikkje til å nå.) Men når eg har satt meg et så stort mål, regner eg med at eg iallefall klarer halvparten. Og for å lære noe fra bøkene eg leser, så må eg skrive minst ett innlegg fra hver av bøkene eg leser.

Den boken eg leser nå heter: “Senk Skukdrene! Gjør mindre for helsa og bli friskere”. Den er skrevet av Kaveh Rashidi. Og fra denne boken kom eg over en studie, som eg synes var verdt å skrive litt om.

 

 

I 2023 ønsket noen forskere å se kordan det gikk med treningen til folk, dersom de satte seg alt for store mål, og skuffet seg selv. Dette skulle forskerne få til ved å lure deltagerne til å tro at de enten gjorde en bedre innsats eller dårligere innsats, enn de i virkeligheten gjorde.

Alle deltagerne i studien ble utstyrt med noen apparater som målte helsen deres, og de ble tatt inn til vurdering hver uke. Deltagerne visste ikke at de ble løyet til.

Forskerne ønsket å skape en opplevelse for den ene gruppen, at de alltid presterte under, det de selv trodde de hadde gjort. At de alltid underpressterte. Den andre gruppen av deltagere fikk motsatt behandling. De fikk vite at de hadde gjort det bedre enn de selv trodde. De ble rost opp i skyene.

 

Ofte er det omstendighetene man fødes inn i, som bestemmer hvem man blir.

 

Ka skjedde med gruppen som alltid opplevde å bli skuffet over prestasjonen sin? Og ka skjedde med gruppen som alltid fikk ros?

Dersom en person i gruppen som skulle skuffes, for eks hadde gått 10.000 skritt daglig, ble han/hun fortalt at vedkommende bare hadde gått 7.000 skritt. Men dersom personen kom fra gruppen som alltid fikk ros, ville vedkommende for eks blitt løyet til å tro at han/hun hadde gått 12.000 steg i snitt.

De som var i gruppen som “alltid ble skuffet”, fikk generelt lavere selvtillit, de spiste mer usunn mat og fikk målbare fysiske forverringer av helsa som høyere blodtrykk og puls.

Det motsatte skjedde med gruppen som “alltid fikk ros”. De fikk høyere selvtillit, begynte å spise sunnere og bedret helsen sin. Altså bare ved at man når målene sine, og får den daglige/ukentlige rosen over egne prestasjoner, vil du oppleve glede og framgang i livet.

Ikkje sett deg for høye mål. Men sørg heller for å nå de du setter deg.

 

 

Følg meg gjerne på Instagram eller Facebook, under navnet @Hjernesmart

Les dette, hvis du vil ha en sterk vilje

Jeg så en video på YouTube idag. Den dreide seg om et møte mellom Andrew Huberman (som er kjent for å være forsker innenfor hjernen), og David Goggins (som er kjent for å ha en vilje og utholdenhet av stål).

 

 

David Goggins sa at opp gjennom livet hadde han fått mange kommentarer om hvor heldig han var, fordi han var født med en så sterk vilje. “Hva mener du? Jeg har selv utviklet den,”, var hans faste svar på dette spørsmål.

 

Dersom du alltid gjør det som er lett, blir livet vanskelig for deg. Men om du i stedet gjør det som er vanskelig, blir livet lett for deg.

 

Andrew Huberman la fram litt forskning om en hjernedel som heter: “ANTERIOR MIDCINGULATE CORTEX” eller som han også kalte den “ditt lille kakemonster” (mye enklere å huske). Bestem selv, men navnet er ikke så viktig.

Forskere har funnet at hos mennesker som sliter og har fått lite til i livet sitt, har en liten “anterior midcingulate cortex”, mens for eks idrettsutøvere har en mye større utgave av denne hjernedelen.

Huberman presiserte at når mennesker gjør det som er vanskelig å gjøre, som å trene hver dag, spise sunt eller studere noe, da utvikler og vokser denne delen av hjernen seg. Den blir større når vi legger ned arbeid som vi ikke egentlig ønsker å gjøre.

 

Forskningen viser også at hos mennesker som lever lenger enn vanlig, typisk har en større “anterior midcingulate cortex”, enn de som lever kortere. Så delen styrer ikke bare viljestyrke men også viljen til å leve, mente han.

 

Vi kan selv velge å utvikle denne delen i oss, ved å fortsette å gi oss selv oppgaver og aktiviteter som er vanskelige og krevende for oss å utføre. Altså ting som er utenfor komfortsonen din.

 

For dersom du for eks liker å dusje i iskaldt vann, og gjør dette i ett minutt, og du utvikler deg til å klare 10 minutter, da er det lett å tro at nå er du virkelig i støtet. Men denne hjernedelen fungerer ikke på denne måten. Du gjør jo bare mer ut av det som allerede er innenfor din komfortsone. Du må istedet utfordre deg selv til å gjøre oppgaver du gruer deg til å gjøre, eller tvinge deg til å gjøre oppgaver som er nødvendige. Greien er å gjøre oppgaver og aktiviteter du ikke egentlig ønsker å gjøre. Gi deg selv mer ulystbetont arbeid. Da vokser denne delen i deg.

 

David Goggins (før) og (nå).

 

Så sannsynligvis har overvektige mennesker og mennesker med dårlig fysisk form, en mindre “anterior midcingulate cortex” enn idrettsutøvere. Eller mennesker med god fysisk form. Så det å bare fortelle vedkommende at de bare trenger å trene mer, så blir livet deres så mye bedre, er ikke nødvendigvis riktig. Det kan være at du har et større “kake-monster” inne i deg, enn den andre personen, (navnet gir egentlig ikke mening?? Et større kakemonster, spiser vel flere kaker? Eller? Og med flere kaker, kommer vel dårligere form??)

 

Men grunnen til at jeg skriver denne artikkelen er ikke å unnskylde de med dårlig fysisk form, men jeg ønsker å gi dem gode nyheter om at det ikke trenger å være slik for alltid. Vi kan utvikle et større kake-monster dersom vi virkelig ønsker dette. (For eks hadde jeg ikke en tanke om å skrive dette innlegget før jeg så videoen. Det var langt utenfor min komfortsone. Men nettopp derfor gjorde jeg det. Og nå snart skal jeg levere noen stoler og bord. Noe som også er utenfor min komfortsone.)

 

Jeg tror mitt kakemonster har spist seg litt mindre i det siste, fordi nå gjør alt for lite av nyttige aktiviteter. Og det bør jeg gjøre noe med. Så dette blir mitt første bidrag til dette.

 

Dette forklarer også hvorfor mennesker som er født inn i et liv med store utfordringer ofte kommer lenger enn mennesker som får alt de peker på, og som får hjelp til å løse sine daglige behov. Barna som får alt opp i hendene utvikler en mindre og svakere “anterior midcingulate cortex”, og dette vil vise seg etterhvert i livet.

 

 

En tidligere alkoholiker (nå avholds i 30 år), sa engang til Andrew Huberman: “Det fine med å være avhengig av noe, er at det faktisk finnes en kur. Men denne kuren virker bare en dag om gangen. Så må den fornyes også neste dag.”

 

Jeg håper dette var en motivasjons-forsterker for dine nyttårsløfter. Det som styrer om noe er svært vanskelig eller ganske lett for deg, er din størrelse på din “anterior midcingulate cortex”. Og det er fra nå av (siden du har lest dette blogg-innlegget) helt opp til deg om du vil legge til rette for vekst og utvikling eller reduksjon og stagnasjon av denne delen i deg.

 

Følg meg gjerne på Instagram eller Facebook, under navnet @Hjernesmart

Hvorfor motivasjon forsvinner så lett

Her for leden så jeg en interessant video på YouTube. Den dreide seg om at vi har tilgang på mer viljestyrke og disiplin enn vi tror. Og at dersom vi unngår forstyrrende distraksjoner, så kan vi jobbe hardere og lenger enn vi trodde vi var i stand til.

 

 

Her er greien: Når vi jobber med en oppgave, og plutselig blir distrahert, da er det ikke viljestyrke eller motivasjon det er noe i veien med. Men når hjernen vår blir distrahert bort fra en oppgave, og over til noe annet, da forsvinner fokuset mot distraksjonen, og motivasjonen din forsvinner likeså. Distraksjonen er sannsynligvis mer interessant og motiverende for hjernen din, enn den oppgaven du forsøker å tvinge deg til å jobbe med. Det er ikke motivasjonen som går i bakken, men at den aktiviteten distraksjonen representerer er mer interessant eller enklere å utføre for hjernen din, og da vil den ønske å gå dit og bli værende der.

 

Her er det viktig å presisere at hjernen vår hater krevende og vanskelige oppgaver, og den ønsker sterkt å spare energi der dette er mulig. Det er blant annet derfor den er så glad i å gjøre gjentagende aktiviteter om til vaner. Da er det andre deler av hjernen som kobler seg til oppgaven, og hjernen kan gå i sparemodus. Det er kreves mindre energi for hjernen vår å utføre en vane-oppgave enn en ny aktivitet der du må fokusere for å gjennomføre den.

 

Jeg tror det er vanskelig å holde på motivasjonen, når hjernen begynner å fokusere på noe som er mer spennende eller interessant enn oppgaven du “tvinger ” deg til å gjøre. Og hvilken distraksjon er vel ikke det?

 

For eks når oppgaven du holder på med har nivå 5 på motivasjons-skalaen, og den aktiviteten hjernen blir distrahert bort til har nivå 7 eller 8, da er det vanskelig å få hjernen tilbake på den mer krevende oppgaven du forsøker å utføre. Nå vil hjernen din være mer tiltrukket mot distraksjonen. Det var ikke motivasjonen din som forsvart, men fokuset ditt. Og motivasjonen fulgte bare med fokuset ditt. Og den ble plutselig veldig interessert i noe helt annet enn deg.

 

3 TIPS DU KAN GJØRE:

Så her gjelder det for deg å forsøke å fjerne flest mulig distraksjoner fra å dukke opp, når du setter deg ned med oppgaven din. For eksempel bør du fjerne de fleste “notifications” fra mobilen din, eller sette den i flymodus, slik at minst mulig kommer gjennom til deg.

 

Kanskje du også bør jobbe litt mer med “det store bildet”. Forklare deg selv hvorfor det er så viktig å gjøre den oppgaven du holder på med. Fordeler ved å gjøre oppgaven, kontra ulempen for deg, familien og framtiden din, ved å ikke gjøre den. Gjøre oppgaven mer attraktiv og levende følelsesmessig for hjernen din, slik at den forstår at dette er skikkelig viktige saker.

 

Kanskje du også kan sette deg mer konkrete tidsbolker å jobber etter. At du for eksempel jobber i 15 minutters bolker, eller kanskje du må starte enda mindre, med 5 eller 10 minutters perioder med pauser mellom, bare for å komme i gang.

 

 

I følge Jordan Peterson er den beste framgangsmåten for å snu en negativ trend, å gjøre oppgavene mindre. Fordi alle kan gjøre en oppgave, dersom den er liten nok. Og selv om du må starte helt i det små, så betyr det ikke at du alltid bare klarer å utføre bitte små oppgaver. Det er alltid vanskeligst i starten, når du ikke får livet til, og må snu en negativ trend. Hjernen din har kanskje lagt seg til noen virkelig dårlige uvaner, og må sakte bygges opp igjen. Men positiv progresjon har en tendens til å akselerere ganske raskt.

 

Følg meg gjerne på Instagram eller Facebook, under navnet @Hjernesmart

Din “Animal-Brain” og trygghet styrer livet ditt

ALT GÅR INNOM DIN DYREHJERNE FØRST

Din dyrehjerne har som hovedoppgave å hjelpe deg å overleve. Den trenger derfor tidlig tilgang, for å kunne sile ut potensielle harmfulle situasjoner.

 

Beskyttelse er hovedgrunnen til at vi har fått en dyrehjerne. Den skal være vårt første forsvar, og oppdage skjulte trusler. Den er raskere og sterkere enn deg og din logiske hjerne. Slik at dersom den oppdager en mulig trussel, da skal den kunne håndtere faren så raskt at du slipper unna med livet i behold.

 

Tenk deg at du går langs en vei. Plutselig kommer det en bil i full fart mot deg. Du selv er ikke i stand til å reagere raskt nok til å unngå den, men din dyrehjerne oppfattet faren, og tar kontrollen over deg. Den er superrask, og klarer akkurat å hive deg ut i grøften.

 

(Bildet er lånt fra pixabay.com. Foto: kevinschmid)

 

Du med din logiske hjerne våkner opp, og forstår ikke helt hvorfor du ligger der. Din dyrehjerne oppdaget faren. Lynraskt skannet den arkivet i underbevisstheten din, og basert på informasjon og tidligere erfaringer den fant i din indre minnebank, valgte den seg en strategi som den mente var riktig i denne situasjonen. Når din dyrehjerne velger forsvars-strategi, står valget mellom «fight/kjemp», «flight/flukt» eller «freeze/fryse til».

 

I akkurat dette tilfellet valgte heldigvis din dyrehjerne å gå i «flukt». Den valgte å forsøke å stikke av fra situasjonen. Å hive deg ut i grøften, slik at du unngikk bilen. Hadde den gått til kamp, hadde du nok ikke kommet levende fra det. Men vår dyrehjerne er smart nok til å håndtere de fleste situasjoner noen lunde fornuftig. Ofte gjør den dette ut fra erfaringer eller innlært kunnskap, som har blitt lagret i vår indre minnebank.

 

Det varierer fra situasjon til situasjon hva din dyrehjerne velger for strategi. Og strategien som blir valgt, varierer også fra person til person. Dette er for eksempel grunnen til at noen mennesker tar kontrollen og går til handling når de plutselig kommer opp i en ulykke, mens andre blir mer passive, og enten forsøker å stikke fra stedet eller får panikk og blir handlingslammet.

 

Dette er ikke personen selv som bestemmer, men deres dyrehjerne som da har tatt over kontrollen. Og da har den tre valg: Enten kan den gå i kamp-modus, det vi kaller for «fight». Den kan forsøke å stikke av, det vi kaller «flight». Eller det tredje utfallet som er å fryse til, det vi på «godt norsk» kaller «freeze».

 

 

Dette var et nytt utdrag fra boken min. Men basert på denne boken har jeg kommet fram til et nytt konsept jeg har kalt for “Kontrollrom-Konseptet”. Her kan vi personlig gå inn til vår egen “dyrehjernens trygghetsvakt”, og du hva som foregår. Hva denne trygghetsvakten din reagerer på. Vi kan observere våre egen frykt akkurat når de skjer. Om du opplever stress eller negative følelser, kan du selv gå inn i dette kontrollrommet og selv se hva som foregår.

 

Og her inne kan du også kommunisere med denne trygghetsvakten din, som styrer så mye av livet ditt. Jeg har selv opplevd hva dette kan gjøre med livet mitt. Jeg kjenner ikke på de samme følelsene som jeg gjorde for et halvt år tilbake i tid. Nå kommuniserer jeg mer med trygghetsvakten min. Jeg kan snakke og forklare tingene den vanligvis reagerte på tidligere.

 

Men av og til reagerer den som før, og skaper frykt, bekyrming og stress i meg framdeles. Men selv om jeg nå forstår hvorfor den skaper disse problemene sog utfordringene mot meg, klarer jeg ikke å stoppe den. Jeg har ikke klart å løse disse utfordringene, slik at denne trygghetsvakten min føler seg trygg, og da er jo jobben dens å sette igang dette forsvars eller overlevelses-systemet, som ofte kalles for “fight”, “flight” eller “freeze” mekanismen.

 

Du kan lese mer om konseptet mitt her: “KONTROLLROM-KONSEPTET”

 

Om du ønsker å diskutere noe av dette jeg skriver, da er det bare å ta kontakt. Jeg ser fram til å høre fra deg.

 

Følg meg gjerne på Instagram eller Facebook, under navnet @Hjernesmart

FORSTÅ DIN “ANIMAL-BRAIN”

En bok som har påvirket min tolkning av livet og hjernen de siste årene er boken: «The Chimp Paradox» av Steve Peters. I den forklarer han dyrehjernens formål, drivkrefter, behov og natur. Etter å ha jobbet meg gjennom den, fikk jeg et annet syn på hvordan vi mennesker fungerer.

 

Dyrehjernen vår kan sammenlignes med et «indre system». Mye av det psykologer gjør er å kjøre dine problemer og utfordringer gjennom dette dyrehjerne-systemet, og får systemet til å kalkulerer sannsynlige reaksjoner.

 

Psykologene forstår hvordan dyrehjerne-systemet fungerer, og kan da forutse hva som er de mest sannsynlige reaksjonene dine, og så finner de ut løsninger som passer disse, og forteller deg videre hva de har kommet fram til. Men de forteller deg ikke hvordan selve systemet fungerer, bare løsningen til akkurat det du ønsker svar på

 

Men dersom du selv er i stand til å forstå deg på dette dyrehjerne-systemet, da kan også du kjøre gjennom nesten hva som helst, og forstå din egen og andres sannsynlige reaksjoner. Du kan finne løsninger på egne problemer, fordi det ikke er tilfeldig hvordan hjernen vår reagerer på ting. Den er forutsigbar, litt på samme måte som en datamaskin. Jo mer du forstår hvordan du bruker en datamaskin, jo mer vil du forstå av det den kommer fram til.

 

Litt sånn er det med hjernen vår også. Forstår du den, vil du kunne lese svaret den kommer med, til og med før du legger inn data. Du vil kunne være i forkant av dine egne reaksjoner. Og på den måten ofte styre dine egne følelser.

 

 

OVERLEVELSE

Hovedformålet til din dyrehjerne er å sørge for at du overlever. Den viktigste funksjonen din dyrehjerne har, er å observere hva som foregår rundt deg. Men også inne i deg, slik som tankene dine. Dersom du ikke overlever, blir det meste annet meningsløst. Når dyrehjernen oppfatter at du er i livsfare, gjør den det den må, for å øke dine muligheter for å overleve. Når livet står på spill, da trigges det fram krefter du ikke visste du hadde.

 

VIDEREFØRE GENENE

Et annet formål for din dyrehjerne er å motivere deg til å få barn. Den ønsker å føre genene dine videre til neste generasjon. Bare slik kan menneskeheten overleve. Dette medfører også en søken etter noen å få barn med, altså finne en av det motsatte kjønn, og stifte familie.

 

TRYGGHET

Din dyrehjerne har behov for å føle seg trygg. Men det er naturlig for den å bekymre seg og være redd. Dette er fordi frykt og bekymring har medført at flere av våre forfedre overlevde vanskelige tider på jorden.

Hjernen vår er skapt ut fra hvordan våre forfedre hadde det i primitive tider. Den er ikke basert på hvordan samfunnet vårt er bygget opp i dag, hvor det meste som tidligere ble ansett som livsfarlig er fjernet fra livene våre. Vi må derfor gå tilbake tusenvis av år, for å forstå trygghetsbehovet vår dyrehjerne har.

 

STATUS

Status er en annen viktig drivkraft. Den søker alltid mot høyere status. Og vi mennesker har utallige muligheter for å oppnå dette på. Vi har lister for verdens rikeste, de med størst makt og pallplasser og topplister på alle mulige aktiviteter. På arbeidsplassen har vi hierarki-systemer for å bestemme hvem som gjør hva. Alt sammen er bygget opp rundt vår søken etter høyere status.

 

VÆRE MEDLEM I EN FLOKK

Dyrehjernen ser på det å være medlem i en flokk som livsnødvendig. Blir den utelatt fra flokken sin, er det logisk å bli katastrofe-fokusert.
Dette fordi en virkelig sjimpanse ute i skogen, ville være et lett bytte for et angripende og sultent rovdyr. Dette kan være årsak til at ungdommer kan gjøre nesten hva som helst for å bli inkludert og likt av gjengen sin.

 

 

TERRETORIER

Dyrehjernen vår ser etter territorier overalt. Det å ha sitt eget hjem er viktig for dyrehjernen, et sted hvor den kan føle seg trygg å oppleve å ha bedre kontroll. Men også når det er snakk om fast plass rundt bordet, «sin egen» kontorplass, «sin egen» firmabil eller (eller i mitt tilfelle min egen plukktruck), så har vår dyrehjerne alltid et ønske om sine egne ting og faste plasser.

 

SKRYT & ANERKJENNELSE

Noe annet som aktiverer og driver dyrehjernen, er skryt og anerkjennelse. Spesielt fra dem med mye makt, berømmelse eller fra medlemmer den ønsker oppmerksomhet fra, som for eksempel fra det motsatte kjønn.

 

TRENGER MYE HVILE

Det er viktig å få nok søvn og hvile. Når din dyrehjerne er klar og opplagt, gir den lettere fra seg makten til deg. Når du får for lite av dette, altså søvn og hvile, blir din dyrehjerne ofte urolig, og da har den lettere for å ta kontrollen fra deg.

Problemer og utfordringer du sliter med, både fysiske og psykiske blir forsterket. Når vi blir trette, tar vi ofte dumme og raske avgjørelser, og har store humørsvingninger.

 

Dette er et utdrag fra boken min: “En Lager-arbeiders Tolkning av Hjernen og Psykologi”.

 

Følg meg gjerne på Instagram eller Facebook, under navnet @Hjernesmart

Bli bedre kjent med hjernen din

Idag skriver jeg et lite utdrag fra e-boken min. Den største utfordringen med å skrive en bok, er å få lesere til den. Det er bare liten prosentandel av bøkene som skrives i Norge, og i verden ellers, som selger slik at forfatteren får inntekter på den. Det å skrive bok er som regel en utgiftspost mer enn en inntekt for forfatteren. Nå har jeg nettopp kommet ut med bok selv, og kommer uansett til å havne i denne kategorien, fordi jeg gir den ut gratis. Og gratis betyr vel samtidig at uansett hvor mange som leser den, vil jeg få 0 kr i inntekt.

 

Men vi lever nå i en svært vanskelig tid, hvor alt er blitt dyrere. Kronene våre er blitt mindre verdt, både innenfor landegrensene og de fleste plasser i utlandet. Dessverre tror ikke jeg at dette kommer til å bedre seg med det første. Derfor er slik informasjon som du leser på blogger som denne, altså om hvordan man kan utvikle seg, både mentalt og fysisk, av viktig betydning.

 

Hjernen og psyken vår er viktigere idag enn noen ganger tidligere. Derfor vil jeg skrive noen utdrag fra boken jeg har skrevet. Om du liker teksten du leser her, vil du muligens også like e-boken. Jeg gir den som sagt gratis til alle som ønsker å lese den, fordi i tider som disse trenger vi kunnskap som kan gjøre oss bedre og sterkere som mennesker. Det er ikke min egen kunnskap, men kunnskap jeg har samlet sammen fra eksperter innenfor fagområder som hjernen, psykologi og selvutvikling, du finner i e-boken. Jeg er bare en “tjener”, som har gjort den harde jobben med å sette den sammen til noe helhetlig.

 

 

Her er dagens utdrag:

En introduksjon om hjernen

“Nyere tids forskning har vist at hjernen vår kan deles inn i to hoveddeler, hvor begge kan styre deg. Dette er «Den logiske hjernen», som er den du tenker med og styrer selv. Og «Dyrehjernen», som på en måte er motoren eller drivkraften i livet vårt. Du kan merke hvem som styrer deg, ut fra personligheten du opplever å ha.

 

Når det er «den logiske hjernen» som styrer deg, altså deg personlig, da opplever du å gjøre det du selv vil. Du bestemmer deg for noe, og du gjør dette. Motsatt, når det er «dyrehjernen» din som styrer deg, da opplever du press og ønsker om å gjøre ting, du egentlig ikke ønsker å gjøre. Dette kan være ting som å se for mye på TV, kjøpe noe du vet du ikke burde kjøpt, eller utsette noe du burde gjort i går. Eller at du ikke ønsker å gjøre, det du vet at du burde gjøre.

 

Så når du holder på med aktiviteter som du egentlig ikke ønsker å gjøre, da blir du sannsynligvis styrt av en annen del av hjernen din. En del du ikke styrer selv. Så dersom du lærer deg personlighetene og forskjellen på disse to, vil du også kunne gjenkjenne hvem som har kontrollen til enhver tid. Og dette kan gjøre at du slutter fred med deg selv, og aksepterer at livet ikke alltid er så enkelt som man skulle ønske. Noen ganger så bare gjør man ting man egentlig ikke vil. Men da slipper du å «banke» deg selv opp hver gang dette skjer, siden det mest sannsynlig ikke er din skyld. Men din dyrehjerne som nå blander seg inn.

 

 

“Den Logiske Hjernen” vs “Dyrehjernen”

Både «Den logiske hjernen» og «Dyrehjernen» kan styre deg. Og begge har forskjellige agendaer de jobber etter. Du, den logiske hjernen, ønsker sannsynligvis å leve et lykkelig liv med suksess først på skolebenken, og deretter å oppleve en god karriere med masse penger og ikke minst å leve og spise sunt. Dyrehjernen derimot, har ikke noe mål og tanker om det å lykkes på skolen eller arbeidsplassen. Men den
jobber beinhardt etter naturens lover og regler, hvor overlevelse er det aller viktigste. Deretter ønsker den å finne noen å føre genene sine videre med samt at den ønsker seg status og respekt.

 

Dyrehjernen skal sørge for at du overlever fra en dag til den neste og den skal sørge for at du hele tiden har en trang etter å oppnå de viktige hendelser i livet. Dette er slik som å sette barn til verden, skaffe mat på bordet og finne en plass å bo, samt å tjene til livets
opphold. Men det er ikke så viktig for den at du blir rik og suksessfull. Den bryr seg egentlig ikke om hvordan du har det. Den er kun ute etter å dekke forskjellige behov. Og når disse behovene er dekket, ønsker den å slappe av og spare krefter.

 

Men av og til er «den logiske hjernen» og «dyrehjernen» enige om hva som bør gjøres, og da samarbeider disse to hjernedelene. Du vil da oppleve at du selv har kontrollen, og er motivert til å handle etter dine egne ønsker. Da er du gjerne motivert til å trene, rydde, lage middag, spise sunt osv. (som jeg var idag, til å skrive dette blogg-innlegget).

 

Men når «den logiske hjernen» og «dyrehjernen» ikke er enige, da oppstår det en indre konflikt. Du vil da merke dette som at du må kjempe hardt for å gjennomføre det du selv ønsker. Dette kan være ting som en joggetur, rydde huset, lese til en prøve eller la den sjokoladen du nettopp kjøpte være uåpnet i kjøleskapet.

 

Det som nå skjer er at dyrehjernen din ikke ser behovet for aktiviteten du planlegger å utføre, og da vil den sette seg imot at du gjennomfører den. Og dersom du ikke har mye viljestyrke tilgjengelig på viljestyrketanken din, slik at du kan trumfe/tvinge gjennom planene dine, da vil du sannsynligvis tape kampen mot din dyrehjerne. Dette er fordi din dyrehjerne nå vil ønske å gjøre aktiviteter som ikke samsvarer med dine. Du vil da merker en trang etter å gjøre noe annet. Istedenfor joggetur, ønsker du å bli hjemme og se på Netflix. Istedenfor å lese, vil du heller spille data. Og den sjokoladen du kjøpte og la i kjøleskapet, hadde du kanskje tenkt å spare til helgen, men i stedet spiste du den opp nå med det samme.

 

Ønsker du å lese videre fra boken, kan du enten vente til jeg legger ut mer fra den, da risikerer du å måtte vente en stund. Eller du kan skrive emailen din i kommentarfeltet under her, eller sende en melding til meg på Instagram under profilen: @hjernesmart.

 

Følg meg gjerne på Instagram eller Facebook, under navnet @Hjernesmart