Da eg kjørte bil til jobben i dag, kom det noen tanker til meg. Eg pleier vanligvis å skrive de ned på telefonen min etter hvert som de dukker opp. Det kunne eg ikkje gjøre siden eg satt i bilen og måtte rekke jobben. Men eg klarte å holde tankene aktive lenge nok til at eg fikk skrevet de ned før de forsvant. Det ble til et fint lite blogginnlegg. Slik pleier ofte mine blogginnlegg å bli til. Det er ikkje eg som bevisst tenker dem fram. De kommer ofte helt av seg selv. Men eg må bare være på ballen, og skrive de ned, før de forsvinner.

Her er min tolkning av hvordan dette fungerer, basert på systemet mitt i Kontrollrommet.

Det eg har lagt merke til er at ideer og ny innsikt først kommer til deg når ingenting føles krevende eller truende. Vakten må oppleve situasjonen inne i Kontrollrommet sitt som trygt og rolig.

Hjernen bruker den ledige tiden

I boken eg holder på å skrive er Vakten hovedpersonen. Det er den delen av deg som hele tiden passer på, og som reagerer på det som skjer rundt deg og inni deg. Det eg har oppdaget om meg selv, er at Vakten min ikkje slår seg helt av når det ikkje er noe å passe på. Da bruker den tiden sin til å rydde og kobler sammen ting. “Når en informasjonsbit kobles sammen med en annen, da har du lært noe.” (sitat fra Tony Robbins) Og på den måten skapes ny forståelse. Dette kan ende opp som en tanke eller en ide på den passive siden av Tankeskjermen.

Noe eg brenner for å dele med de rundt meg, er det å bli god på å notere ned ideer og tanker etter hvert som de dukker opp. Eg har en mistanke om at dette gjør noe med Vakten over tid: at den blir vant til at den faktisk blir hørt når den kommer til meg med noe.

Kanskje er det derfor det stadig dukker opp flere idéer nå enn før. Ikkje fordi eg plutselig har blitt mer kreativ, men fordi eg har begynt å ta imot, og skriver det ned, det som blir tilbudt meg.

Kanskje gjelder dette også deg

Hvis du noen gang har lurt på korfor de beste idéene dine kommer i dusjen og ikkje ved skrivebordet, er du neppe alene. Selv opplever eg ofte tanker og ideer når eg kjører bil, jogger eller går uten musikk, står i dusjen eller akkurat har lagt meg og ønsker å sove. Da setter Vakten min i gang rydde-prosjektene sine. Kobler sammen forskjellige ting og tang, og plutselig dukker den berømte lyspæren opp. Da kommer den byksende fram med ideen sin. Spørsmålet da er om du er klar til å ta den imot, eller om du lar tanken passere. Men det er ikkje sikkert at den kommer igjen. Kanskje har du mistet eg god ide, for alltid.

Ønsker du å lese mer om Kontrollrom-systemet? 👉 [Klikk her for å lese Kapittel 1: Kontrollrommet i hodet]

Du finner mer om Kontrollrommet på Instagram: @kontrollrommet

Hvorfor føles husarbeid, regninger eller andre pliktoppgaver så tunge – mens det å se på TV, trykke på mobil og spise snacks nesten er umulig å unngå å gjøre? Svaret ligger ikke i selve oppgavene, men i hvordan hjernen vår tolker dem.

Oppgaven i seg selv er nøytral

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Det å vaske gulvet, brette klær eller ta oppvasken er egentlig bare handlinger. De bringer ikke med seg følelser selv. Det som gjør at vi opplever dem som kjedelige eller krevende, er hvordan hjernen vår reagerer når vi tenker på oppgaven.

Når du tenker på husarbeid, sammenligner hjernen det med alt annet du i stedet kunne gjort. TV og mobil lover raske dopamin-kick. Husarbeid derimot gir lite umiddelbar belønning. Dermed opplever hjernen din oppgaven som en “tung investering” – mye innsats for lite gevinst.

Kortisol – signalet som gjør at vi vil bort

Når hjernen ikke ser belønning i en oppgave, tolkes oppgaven som en belastning. Da setter hjernen i gang med å produsere kortisol. Kortisol gir en følelse av uro og ubehag – som om hjernen sier: “Dette er ikke verdt tiden din, finn på noe annet.”

Kortisol i seg selv skaper ikke kjedsomhet, men det fjerner lyst og øker følelsen av å ville bort fra situasjonen. Og siden oppgaven mangler dopamin (belønning), blir det et dobbelt slag: ingen tiltrekning + et signal om ubehag. Da er det ikke rart vi velger sofaen i stedet.

Det er tankene, ikke oppgaven, som gjør det tungt

Hvis du bare setter i gang og gjør oppgaven uten å tenke for mye, kan den faktisk føles lettere. Når vi handler på automatikk eller er i en form for “flow/flyt”, er følelses-hjernen vår mindre aktiv. Men når du tenker for mye på en oppgave, begynner hjernen å sammenligne: “Hvorfor gjøre dette, når jeg heller kan få en rask belønning et annet sted?” Og da våkner følelses-hjernen din, med kortisol i hånden.

Slik kan du finne glede i krevende oppgaver

Den gode nyheten er at vi kan bruke hjernens egne signalstoffer til å gjøre nytteoppgaver lettere, og kanskje til og med lystbetonte. Her er syv nøkler som fungerer:

• Koble til mening (serotonin + oxytocin):
  Minn deg selv på hvorfor du gjør oppgaven. Et ryddig hjem gir ro, trivsel og trygghet – og hvis du gjør det for andre, får du også en følelse av tilhørighet og stolthet.

• Del opp i små mål (dopamin):
  Hjernen elsker små seire. Start med kjøkkenbenken i stedet for hele huset. Hver ferdige lille del gir et lite dopamin-kick og holder deg i gang.

• Koble til noe hyggelig (endorfin + dopamin):
  Sett på musikk eller podcast. Da kobler du belønningssystemet til aktiviteten.

• Gjør det sosialt (oxytocin):
  Ta oppvasken sammen med noen, ring en venn mens du bretter klær, eller del et “før og etter”-bilde med noen du stoler på. Sosial kontakt gjør oppgaven lettere.

• Bruk flow-trikset (dopamin + fokus):
  Sett en timer på mellom 10 til 20 minutter (alt etter hvor vanskelig det er å komme i gang), og bestem deg for å være helt til stede i oppgaven. Når du går inn i oppgaven uten distraksjon, kan du oppleve flyt – og plutselig går tiden av seg selv.

• Belønn deg selv etterpå (dopamin):
  Avtal en liten belønning etter oppgaven – en kopp kaffe, en serie-episode eller bare en generell pause. Hjernen vil da begynne å koble oppgaven til belønning neste gang.

• Endre tanken – ikke bare oppgaven:
  Bytt ut “Dette er kjedelig” med “Jeg gir meg selv en frisk start nå.” Tankene setter stemningen for hvordan hjernen tolker situasjonen.

Oppgaven er nøytral. Det er tankene og hjernens tolkning som gjør den kjedelig eller motiverende. Når du lærer å bruke hjernens kjemi til din fordel, kan du oppleve at selv de mest krevende nytte-oppgaver blir lettere – og noen ganger til og med givende.

Neste gang du står og stirrer på en støvsuger, kan du spørre deg selv: “Hvordan kan jeg gjøre dette mer belønnende for hjernen min?” Svaret er ofte enklere enn du tror.

En grå og regntung ettermiddag i en ukjent norsk by, søkte en eldre mann ly fra regnet i en liten skobutikk på hjørnet. Han trengte ikke nye sko – han ville bare komme seg unna regnet og få pusten igjen etter en lang og hektisk dag med reising og møter.

Bak disken sto en ung butikkansatt, kanskje i starten av tjueårene. Han hilste blidt og tilbød en kopp kaffe fra maskinen på bakrommet. Selv om det var åpenbart at mannen ikke var en typisk kunde, ga den unge ansatte ham full oppmerksomhet – med et oppriktig smil og en vennlig tone.

– “Regnet ser ikke ut til å gi seg med det første,” sa den unge.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

– “Nei, jeg får bare vente det ut,” svarte den eldre, mens han tok imot kaffen.

Etter noen minutters småprat, reiste mannen seg for å gå – men tittet ut døren og nølte. Det regnet fortsatt mye.

– “Vent litt,” sa den unge ansatte. “Du kan låne paraplyen min. Jeg har en ekstra liggende her bak. Ingen grunn til å bli søkkvåt.”

Den eldre mannen ble litt overrasket. – “Virkelig?”

– “Selvsagt,” svarte den unge. “Det koster så lite å gjøre noens dag litt bedre.”

Mannen takket, tok imot paraplyen – og forsvant ut i regnet. Han kjøpte ingenting, og det var ingen grunn for den unge mannen til å tro at han noen gang ville se ham igjen.

Noen uker senere

Det gikk nesten en måned før den eldre mannen kom tilbake. Paraplyen hadde han i hånden. Men da han kom inn i butikken, var det en annen bak disken. Den unge mannen hadde sluttet. Han hadde begynt på studier, og jobbet nå deltid et annet sted. Den eldre mannen takket for informasjonen, og tok kontakt.

Noen dager senere møttes de igjen – denne gangen i toppetasjen av et moderne kontorbygg i sentrum av byen. Den unge tidligere butikkansatte var usikker på hvorfor han skulle møte den eldre mannen. Men han ble godt tatt imot med et fast håndtrykk.

– “Mitt navn er Henrik Røed,” sa den eldre mannen. “Jeg eier og leder Røed & Co – et konsern innen eiendom, investering og forvaltning. Og jeg er stolt over at vi i dag er over 300 ansatte, og er blitt en av landets største aktørene innenfor dette segmentet.”

Den unge mannen nikket stille. Han ante ikke hvor dette ville lede.

Henrik smilte. – “Jeg trenger en ny resepsjonist i hovedbygget vårt. Det høres kanskje trivielt ut, men for meg er dette en nøkkelrolle. Den som står ved inngangen, er ansiktet utad for hele firmaet mitt. Den første – og noen ganger den eneste – personen mange møter.”

Han lente seg litt frem. – “Du ga meg ikke bare en paraply den dagen. Du ga meg service, varme, respekt. Uten å vite hvem jeg var, og uten å forvente noe tilbake. Det er sånt man ikke kan lære bort. Det er karakter.”

Han fortsatte: – “Stillingen er fast, fulltid, og godt betalt – langt over vanlig nivå for en slik rolle. Ikke fordi du har lang erfaring. Men fordi du har det som ikke kan kjøpes: evnen til å se folk.”

Den unge mannen ble stille. Dette var ikke en jobb han hadde sett for seg – men likevel føltes det som et riktig steg å ta. Den studien han nettopp hadde begynt på, så heller ikke ut til å være noe for ham.

– “Så,” sa Henrik. “Hva sier du? Vil du stå i resepsjonen – og åpne muligheter, slik du åpnet en for meg den dagen med paraplyen?”

Enkel handling, stor betydning

Denne historien minner oss om at vi aldri vet hvem vi møter. Og vi vet heller aldri når en liten, god handling kan få store ringvirkninger. Kanskje handler det ikke om å være “på” når det gjelder – men å være helhjertet, konsekvent og ekte i det små.

Kanskje er det nettopp de som gjør det rette når ingen ser på, som virkelig blir sett.

Hva tenker du? Har du opplevd noe lignende – et øyeblikk av uventet godhet som ble til noe mer?

Synes du det ser ut som at dine ansatte har det for kjekt på jobben? Her er noen tips til hvordan du kan stikke noen kjepper i hjulene for dem. Dette har blitt en av mine spesialfelt de siste årene. Og i denne artikkelen har jeg plukket ut noen godbiter til fremadstormende sjefer og ledere.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

VÆR LITE SYNLIG

Som leder må du sørge for å være minst mulig synlig for dine mindreverdige arbeidere, når du er på jobb. Men vis klart og tydelig når du går for dagen. Gjerne avslutt arbeidsdagen, og reis hjem når dine arbeidere har lunsj. Et godt tips da, er å parkere bilen synlig fra kantinen. På denne måten får dine ansatte med seg at det fortsatt er liv i mannen de bør se opp til med respekt, og at de derfor bør fortsette å gønne på. Noe de selvsagt alltid bør gjøre.

KLAG OVER FRAVÆRET

Sørg for å klage over høyt sykefravær og ferieavvikling. Det at du som sjef bare er på jobb noen få timer om dagen (hvis du i det hele tatt er på jobb), har de selvsagt ingenting med å gjøre. Det at du jobber lite, trenger ikke de å henge seg opp i. Gjør dette klinkende klart for dem. Det at noe forskning sier at følelsen av mening og opplevelsen av medbestemmelses-muligheter påvirker både helse og trivsel på arbeidsplassen, betyr ikke at akkurat dine ansatte blir påvirket av dette. Du har jo du allerede fortalt dem på flere møter, at slike ting ikke skal påvirke dem. At de bare skal fokusere på seg selv og sine oppgaver.

DETALJSTYR DINE ANSATTE

Det er viktig å detaljstyre hver enkelt ansatt. Å sette dem inn i et system. På denne måten kan de fokusere på bare en ting, istedenfor at de begynner å tenke, og sette seg inn i bedriftens helhet. Du ønsker sannsynligvis ikke at arbeiderne skal forstå seg på helheten, fordi da vil du risikere at de begynner å komme opp med ideer om hvordan ting kan forandres. Det er lettere å styre ansatte som kan lite, enn arbeidere med mer kunnskap og ferdigheter. Ta fra dem mulighetene for dette, ved å detaljstyre hver enkelt ansattes arbeidsoppgaver.

LAG NYE REGLER – SOM DU SELV BRYTER

Nye regler kan ofte være nødvendig, dersom ting sklir ut eller produktiviteten går ned. Men disse reglene gjelder selvsagt ikke for deg. Sett deg selv både over og utenfor arbeidsplassens reglement. For å presisere dette, bør du raskest mulig bryte reglene du nettopp har laget og satt ut i livet. Aller helst med en gang, ved for eks ved å fortelle at hvert minutt av arbeidsdagen er viktig, for deretter å avslutte med: “Nei, nå er det på tide å gå hjem.”

IKKE AKSEPTER SPØRSMÅL ELLER KOMMENTARER

Dersom noen har spørsmål eller innvendinger i forhold til hva du holder på med, sørg da for å skremme dem, ved enten å skrike til dem eller true dem med advarsler og potensiell oppsigelse. På denne måten vi du “kue” dem til taushet. Snart vil dine ansatte oppføre seg som små, stille og snille lam.

TA BORT GODER

Sørg for at det alltid blir litt og litt mindre goder igjen for dine ansatte. Ta bort en gode eller rettighet med jevne mellomrom. Gjør det litt tyngre og vanskeligere å være dem. Du vil jo egentlig ha dem ut. Ansatte som får for lang ansiennitet, koster mer enn helt nye. Eksempler på dette kan være: Kortere pausetider, slutt på julebord, helgearbeid blir en del av normalen, lavere overtidsbetaling osv. Her er det bare kreativiteten din som setter grensene.

ALDRI ROS ENKELPERSONER

Du kan gjerne skryte av dine ansatte og av bedriftens resultater, men aldri gjør dette en til en. Skryt og anerkjennelse bør alltid skje når det er flest mulig tilstede, men trekk aldri fram enkeltpersoners innsats, prestasjoner eller oppgaver. På denne måten sørger du for at ingen tar skryt eller anerkjennelse personlig, men likevel høres det ut som at du er en raus og varm sjef, som løfter andre opp.

BELØNN TILFELDIG OG UFORSTÅELIG – SKAP SPLID

Sørg for å belønne urettferdig og gjerne helt uforståelig. Når ting er forutsigbart og forståelig, da kan det skapes en adferd og forventning om at ekstraordinær innsats, bør belønnes med goder. Men når belønninger skjer på uforståelig vis, da vil misnøye bre seg. Dette kan igjen skape splid blant dine ansatte, som da ofte fører til at de begynner å jobbe mot hverandre, istedenfor mot deg som sjef. Splid og konflikter på gulvet er ofte en positiv greie for deg som er leder og sjef.

Følg meg gjerne på Instagram eller Facebook, under navnet @Hjernesmart

Dette er basert på en artikkel eg har skrevet tidligere. For en del år siden, var eg på et seminar om økonomi og personlig utvikling. Der forklarte foredragsholderen om et system som kunne vise mennesker hvor de hadde best forutsetninger for å bygge opp noe, og tjene penger på det. Eg forsøker å forklare dette så godt som mulig.

Hver og an av oss har vi særegne og spesielle egenskaper og talenter. Livet er ikke lagt opp til at vi alle skal tjene penger på samme måte. Har du et ønske om å skaffe ditt eget levebrød, bør du vite i hvilken av disse gruppene du helst bør være innenfor.

DE KREATIVE: Dette er de som alltid har ideer de ønsker å starte. De får en idè og starter med den. Men uken etterpå er de i gang med noe nytt. Hele tiden finner de på nye prosjekter. Richard Branson, George Lukas, Steven Spielberg, Bill Gates og Steve Jobs er i denne kategorien. Det som er med disse menneskene, er at dersom de kunne bruke mesteparten av livene sine på å være kreative ville de vært mye lykkeligere og mer attraktive. De er veldig «dreamy» og har litt av både det introverte (at man henter sine krefter og gjenvinner sin balanse ved å vende seg innover) og ekstroverte (at man henter sine krefter ved at man omgås andre) i seg. Men det skjer veldig lite produktivitet rundt slike mennesker.

UTØVERNE: Dette er de som skaper penger gjennom den de er. De har ekstreme personlige ferdigheter innenfor sine felt. Opera Winfrey, Anthony Robbins, Tiger Woods er i denne gruppen. (Generelt idrettsutøvere befinner seg i denne kategorien, særlig om de driver alene-idrett). Her er det hovedsakelig to måter å tjene penger på. 1. Du tjener penger for din tid. (snakke, utøve eller synge) 2. Eller du tiltrekker deg mennesker som kjøper produkter du har laget. (som for eksempel Therese Johaug). Tiger Woods, David Beckham og Michael Jordan er eksempler på utøvere som tjener mer penger på andre ting enn idretten de driver eller har drevet med. Faren for mennesker i denne gruppen er at de elsker å utøve aktiviteten sin så mye, at de gir den vekk gratis. Dersom de gjør seg selv for lett tilgjengelig, går prisen for deres tilstedeværelse ned. Tilbud og etterspørsel Det er som oljeprisen. Blir det pumpet opp for mye olje – går oljeprisen ned.

LEDERNE: Disse menneskene er gode til å lede, fordi de forstår å stille de riktige spørsmålene som kan gi svar på veien videre. Ledere stiller spørsmål og finner de rette menneskene til de riktige oppgavene. De finner ut hva som må gjøres, og finner ut hvem som kan stå for pengene. En god leder er en som fører de riktige mennesker sammen slik at oppgaven blir avdekket og de rette folkene får jobben. Slike menneskene er gode til å lede andre, de vet å behandle mennesker riktig og får andre til å yte maksimalt.

AVTALE SKAPERNE: Disse menneskene står grunnstøtt på jorden. De vet, når de blir kjent med deg, nøyaktig hvem du bør møte. Disse lever av å lage avtaler. De skaffer de beste avtalene. Problemet er ofte at slike mennesker elsker jobben sin så mye – at de har en tendens til å gjøre den gratis. Regelen er: «Aldri ned-forhandle deg selv.» Hvorfor skal andre tjene mer på å lage en avtale enn deg? Dersom du er en avtale-ekspert vil du sannsynligvis gjøre jobben minst like bra som noen andre. Ray Croc, grunnleggeren av McDonalds er en ekspert på avtaler. Han er ikke nødvendigvis noe flink til å drive McDonalds-restauranter. Han selger lisensene, slik at andre kan drive restauranter med hans systemer. Han var kreativ og skapte et system. Og dette gjorde han rik. Kreative mennesker er i hovedregelen optimister. Donald Trumph er også i denne kategorien.

TRADING/TIMING: Timing bør gjøres av de som forstår seg på dette. Enkelte mennesker har en indre sans for timing. De har en egenskap der de klarer å forutse markedet, og vet å hvor tid en bør kjøpe og selge. Dette er ikke noe for alle og enhver. Det er en ferdighet og den kan nok trenes opp, men disse menneskene treffer oftere riktig tid enn folk flest. Du forstår selv om dette gjelder deg eller ikke. (Personlig tror eg at timing handler om kunnskap/kompetanse, erfaring og trygghet innfor det du holder på med.)

VERDI- og DETALJANALYTIKERNE: Noen kan se på en bedrift, og analysere den, og i løpet av kort tid finne ut om den er verdifull eller ikke. Warren Buffet har denne egenskapen for verdi- og detalj-analyse. Derfor er hans metode å kjøpe verdifulle bedrifter og holde på dem over en lang periode av tid. Hans kjøp vil ikke nødvendigvis være lønnsom på kort sikt, men slike mennesker ser solide fundament, som kan bli verdifulle over tid. Han har blitt en av verdens rikeste menn på å kjøpe selskaper som Coca Cola, American Express og IBM og holder på disse aksjene, men selger dem ikke. Buffetts strategi har gått typisk «mot markedet», og han har kjøpt seg opp når andre selger seg ut i nedgangstider.

LEVERAGE (De som utnytter det de har.): Er de som hele tiden ønsker å maksimere ut potensialet av et produkt. De ønsker å eie lisenser slik at de hele tiden kan selge produktet til så mange som mulig og på flest mulige måter. For eksempel ferdigskrevne bøker, musikk eller film. De lager gjerne flere utgaver av samme produkt og selger disse til mengder av folk. Dette betyr at de bruker av sine penger til å tjene enda mer penger. Disse menneskene er ofte svært introverte. De bryr seg ikke om berømmelse. De bryr seg mer om å utnytte noe til sitt ytterste potensiale. Så de elsker å lisensiere ting og skaper franschiser. De ser på lønnsomheten av noe, mer enn kvaliteten på produktene.

SYSTEM / MEKANIKK: Dette er de som skaper systemer og kopierbare produkter. Ray Croc er skaperen av McDonalds. Han er et godt eksempel. Han laget et kopierbart system for hamburger-restauranter. Folk kunne kjøpe en lisens av han, og fikk da en A,B og C beskrivelse på hvordan man laget en forretning som med stor sannsynlighet ble en pengemaskin. Han lager og hjelper deg med systemet, du bygger/kjøper og driver restauranten. De som starter og utvikler kjede-bedrifter, jobber i denne gruppen. Her er nøkkelbegrepene kopierbart og system basert.

Personlig regner eg meg som både introvert og kreativ. Da er det kanskje ikkje så rart at eg synes kjøp og salg av eiendom er både stressende og vanskelig. Det er liksom ikkje min greie. Eg burde heller drevet med noe innen systematisering og kanskje skapende.

Hvor ligger du på denne skalaen?

Her er to teknikker som, når du bruker dem hver dag, vil gjøre deg til en mer kreativ person. Hvor mange ideer trenger du i livet? En eller to virkelig smarte, som du brenner for. Ta for eksempel Mark Zuccerberg. Han fant opp Facebook, og nå er han mer enn nok å henge fingrene i, sannsynligvis resten av livet. Eller Elon Musk, som er en av får som klarer å drive flere store selskap. Tesla, Space-X og det kjedelige “Boring Company”. Men har du er virkelig god ide, som lar seg gjennomføre, også i forhold til business, da holder det med å komme på en god ide.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

TO IDEER OM DAGEN:

Du skriver ned en ide om morgen og en om kvelden. Din oppgave her blir å skaffe deg en skrivebok, som du bruker til dette formålet. (Men du kan også bruke en notat-app på mobilen.) Her skal du skrive ned en ny ide om morgenen og en om kvelden. Gjør du dette hver dag i en uke, har du 14 ideer nedskrevet. Fortsetter du en hel måned har du 60. Over et helt år vil du ha noe sånt som 700 nye muligheter du sannsynligvis ikke har tenkt på om det ikke hadde vært for denne oppgaven.

Er dette vanskelig? Nja, det kreves absolutt en innsats fra deg. Men ideene trenger ikke være geniale. De aller fleste av dem kommer du aldri til å gjøre noe mer med, enn å skrive dem ned i denne boken (eller appen). Men det er viktig at du skriver noe som du kan kalle for en ide morgen og kveld. Gjør du dette over en periode på 5 år, har du nå 3500 ting nedskrevet i bøkene dine – fordi du kommer til å bruke flere bøker om du holder på år etter år. Skriv dato og årstall på de ferdigutfylte skrivebøkene dine, og du vil ha et arkiv det blir fantastisk å bla gjennom etter som tiden går. (Du kan jo for eksempel lage en blogg ut av dette, hvor du skriver ned ideene dine, og en setning eller to om dem hver dag. Dette var jo forresten også en idè.)

HJERNESVEIP:

Den kalles også ofte for «20-ide metoden». Den er så effektiv når det gjelder å frembringe ideer at hele livet ditt vil bli annerledes dersom du begynner å bruke den.  Metoden er enkel. Det du trenger er et blankt ark. Øverst på arket skriver du den aktuelle problemstillingen eller målet ditt i form av et spørsmål.

La oss si at et av målene dine er å tjene 5000 kr i måneden som en ekstra-inntekt. Formuler da spørsmålet så konkret som mulig. Jo mer konkret, dess lettere er det for hjernen din å fokusere på det, og jo bedre blir kvaliteten på svarene dine.

Istedenfor å skrive: Hvordan kan jeg tjene 5000 kr ekstra i måneden? Så kan du formulere overskriften noe slik som: «Hvilke potensielle muligheter finnes der ute til å tjene seg noen tusenlapper ekstra i måneden?» Husk å skrive dette spørsmålet øverst på arket. Deretter skal du finne 20 svar på spørsmålet ditt. Og du skal ikke gi deg før du har kommet opp i minimum 20 svar. Nummerer gjerne arket før du begynner, slik at det er lettere å komme i gang, og holde oversikten. Du kan skrive flere enn 20 svar, men ikke mindre.

De første svarene er sannsynligvis enkle og logiske, men etter hvert må du vri hjernen noen ganger for å komme frem til nye. Her er noen eksempler: «Jobbe hardere», «jobbe overtid», «oppgradere utdannelsen», «forbedre ferdighetene mine» osv.

Klarer du denne øvelsen, med en ny problemstilling hver dag? Da kommer du til å bli en utrolig skarp person etter som tiden går. Og du vil sannsynligvis løse mange artige problemstillinger. Det kan også være av verdi å samle disse arkene i et arkiv, slik at du kan lese gjennom dem ved senere anledninger.

Følg meg gjerne på Instagram eller Facebook, under navnet @Hjernesmart

Prokrastinering er ikke forårsaket av latskap eller manglende motivasjon. Men det er i stedet en coping-mekanisme (mestrings-strategi), for å deale/håndtere det du underbevisst frykter. Så her kommer den beste måten å endelig slutte å prokrastinere (utsette ting) på.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Akkurat her og nå, så er du i “the present moment” (øyeblikket) – og det du gjør nå, dikterer din framtid. Du er nødt å ta bevisste valg i øyeblikket, for å komme til framtiden. Men dette er lettere sagt enn gjort. Fordi vi frykter ofte det som kan komme til å skje. Og det skaper ofte stress og angst, og som resultat, hva har vi da tendenser til å gjøre? Ofte svært lite.

Vi vet logisk at vi ønsker oss noe der framme. Men her er grunnen til at vi ofte ender opp med å gjøre noe annet enn det vi sier at vi ønsker å gjøre: Hjernen vår er ikke skapt/laget for å gjøre oss suksessfulle. Din hjerne er koblet for å holde deg trygg. Og avhengig av hva du har gått gjennom i livet, vil dette diktere øyeblikket ditt. Så hver eneste dag er du en hamster i hamster-hjulet, og du gjenopplever fortiden hver eneste dag.

Så hva trengs da å skje for at du skal kunne frigjøre deg selv fra “deg selv”? Du må gjenoppfinne (skape deg selv på nytt). Du må skape en identitet som allerede har oppnådd dine store mål.

Når du har skapt deg selv denne identiteten, som allerede har oppnådd målene dine, da vil du ikke lenger frykte noe mer, fordi du tror da at du kan, og at du kommer til å oppnå det du ønsker deg. Dypt i ditt indre har du allerede fullført/klart å nå målene dine.

I det øyeblikket du skaper deg denne identiteten, da blir det den identiteten som kommer til å dra deg mot framtiden.

Og husk den sterkeste kraften i menneskelig psykologi er ditt behov for å være lik eller ekte, med hvordan du identifiserer deg. Med andre ord, din adferd vil aldri gå mot din identitet. Du er nødt å gjenoppfinne dine indre kart (skape deg selv et nytt identitets-kart). Det er slik du skaper nye, langvarige og permanente forandringer i livet. Og det kan også du gjøre i livet ditt.

Denne artikkelen er skrevet etter at eg så på en YouTube-video, av en coach ved navn Tim Han. Du finner hans YouTube-kanal HER

Følg meg gjerne på Instagram eller Facebook, under navnet @Hjernesmart

Ville bare skrive et lite innlegg. Dette er tredje dagen på rad. Ikkje dårlig for meg å være.

Her er mine tanker:

Hjernen vår er en beregnings-maskin. Den får inn data, søker gjennom disse dataene, og sammenligner dem med hva som ligger i underbevisstheten din. Altså dine tidligere erfaringer, din kunnskap, dine overbevisninger og verdier. Dette bruker den som sammenligningsgrunnlag for innkomne data, for å finne ut om noe er verdt å gjøre, eller ikke verdt å gjøre. Om noe er viktig for det eller uviktig for deg.

Den bruker følelser for å kommunisere med deg, hva den har kommet fram til.

Eks: Du planlegger å gå på en joggetur. Dette gjør du i tankene dine. Hjernen din leser tankene dine på lik linje med data/info fra sansene dine. Nå kjører den joggeturen gjennom det underbevisste systemet, for å finne ut om dette er verdt bryet eller ikkje verdt innsatsen. Svaret på om noe er verdt å gjøre, handler om hvilke resultater og overbevisninger du har fått i fortiden din. En person med gode resultater, vil med større sannsynlighet få gode følelser i forhold til å gjøre ting, fordi denne personen har fått gode resultater tidligere, og hjernen ser mer av det store bildet nå. Livet er verdt å kjempe for. Men en med svake og begrensede resultater, vil ha en tendens mot at hjernen deres ikkje ser hvorfor man i det hele tatt skal forsøke. Da blir følelsene negative, fordi hjernen forsøker å forhindre vedkommende i å handle. Svaret du får fra din hjerne er nå enten motivasjon til å gå joggeturen, eller følelsen av at du er sliten, og heller ønsker å holde deg inne.

Følelser er måten din dyrehjerne kommuniserer til deg på. Og dette er din måte å få svar fra din hjerne om hva den og kroppen din mener med dine planer. Er den enig med deg, da får du motivasjon til å gjøre det. Er den uenig i det du planlegger å gjøre, da vil energi og gode følelser tørke bort, og sitter igjen med dårlige følelser og mangel på energi.

Hvis du likevel har planer om å gjøre aktiviteten, da må du enten endre litt på tankene om hvorfor du planlegger å gjøre dette, eller å kjøre på uten krefter og energi, og håpe på at når du først er kommet igang, vil få litt hjelp og motivasjon likevel. Dette skjer også ofte. At hjernen din er uenig med deg, du kjører likevel på, og motivasjonen kommer etter en stund eller etter at du har utført oppgaven.

Følg meg gjerne på Instagram eller Facebook, under navnet @Hjernesmart

Eg kom her om dagen over en video på Instagram som fortalte om fordeler ved å gå seg en tur. Og eg har gjennom livets løp funnet at den beste måten å lære noe på, er å lage artikler for bloggen eller Instagram, kor målet da er å lære bort til andre, det du ønsker å lære deg selv. Så derfor gjør eg denne Instagram-videoen om til dette blogg-innlegget. Det ble jo et godt råd, det også, så nå får du to råd i en artikkel. Det er lurt å gå. Og det er smart å gi bort kunnskap du ønsker å lære deg selv.

“Skal du huske det du leser og studerer, gjør det om til materialer du deler med andre.”

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Nå over til dagens tema: Hvorfor det å gå seg en tur, ofte gjør slik at du føler deg bedre.

Det er gjort flere studier rundt dette med hjernens reaksjoner på å gå. Vi mennesker er jo skapt for å gå. Beina var framkomstmiddelet vårt i gamle dager. Skulle du fra en plass til en annen, ja da måtte du ta beina fatt.

I disse studiene som er gjort om dette temaet, har de funnet at det å gå seg en tur både reduserer stress, hjelper oss å løse problemer og kan hjelpe oss til å tenke gjennom vanskelige situasjoner.

Det som var det overraskende ved studiene, var resultatene de kom fram til. Det var nemlig de raske øyebevegelsene vi hadde når vi var ute og gikk, som var linken til at man opplevde mindre stress og var bedre i stand til å løse problemer. Når vi er ute å går, får dette øynene våre til å bevege seg raskt fra side til side, mens de forsøker å få med seg objekter og ting i omgivelsene. Disse øyebevegelsene reduserer amygdalas påvirkning over oss. (Amygdala er området i hjernen som er involvert i stress, engstelse og frykt.)

Når amygdala er hemmet og redusert, da oppleves de negative følelsene vi har mindre intense, slik at vi blir bedre i stand til å separere/skille våre følelser fra situasjoner og hendelser som forårsaket dem. Vi blir på en måte adskilt fra de negative følelsene. Dette gjør det lettere for oss å prosessere hendelser og å løse problemer.

Og disse fordelene er ikke bare kortvarige. Å prosessere smertefulle opplevelser mens man går, kan kan trene kroppen vår til også å reagere mindre på dem i framtiden. Så neste gang du er bekymret for noe, ta deg en spasertur. Det er ikkje bare god trening, men også godt for din mentale helse.

Følg meg gjerne på Instagram eller Facebook, under navnet @Hjernesmart

Satt meg akkurat ned for å begynne å skrive en bok om konseptet mitt: Kontrollrom-Konseptet. Men da eg skulle til å begynne, gikk hjernen min i lås. Den ville ikkje være med på planene mine. Så da bestemte eg meg for å skrive ned tankene mine som et blogg-innlegg. Så det eg gjør nå, er egenterapi. Kor lang tid det tar å skrive denne boken, vet eg ikkje. Men i løpet av våren regner eg med at den er ferdig.

Har skrevet litt om konseptet mitt i noen tidligere blogg-innlegg. Men fikk liksom ikkje fortalt ting på en skikkelig og detaljert nok måte, så da bestemte eg meg for å gjøre den om til et nettkurs. Men eg har jo aldri laget noen kurs tidligere, og liker ikkje å spille inn videoer, så da ble min alternative måte, å skrive en e-bok istedet. Å skrive har eg mer erfaing med, og det er noe eg føler eg kan klare.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Men også her stopper hjernen min meg. Med en gang eg åpner PCen for å begynne skrivingen, forsvinner all motivasjon, og får bare lyst til å gjøre andre ting, og glemme prosjektet mitt. Og litt for lenge har det vært slik.

Men her er planen min for å få skrivingen på rett kurs igjen:

Eg må sette meg ned å skrive litt hver dag. Gjerne i mindre bolker på 15 minutter hver. Setter meg et mål om å skrive i 10 små bolker på 15 minutter hver uke. Eg begynner denne helgen, slik at nå har eg 9 dager på å skrive 10×15 minutter. Dette skal eg klare. Det viktige her er å ikkje forvente at det eg skriver fra bolk til bolk skal bli så bra. Eg aner ikkje om eg kan bruke det eg skriver fra dag til dag. Og det må være helt greit. Av og til så låser bare alt seg. Og du får ingenting til.

Det er slik vi mennesker er skapt. Den ene dagen er vi motiverte og kreative, og alt vi gjør blir bra, mens dagen etter fungerer ingenting. Og dersom vi ikkje er klar over at det er slik det fungerer, kan vi miste troen på oss selv og framtiden. Men det er viktig å likevel komme seg gjennom disse dårlige dagene, og utføre det som er planlagt til tross for manglende glede og energi. Det er bare slik vi kommer oss framover med prosjektet vårt. Og slik er det også for meg.

Eg merker at når eg skriver dette, så blir eg selv litt mer opplyst om ka som er mine problemer og utfordringer. Og eg ser løsningene klarere. Eg vet ikkje kor bra det kommer til å gå idag. Men eg kommer til å starte skrivingen av boken. Det viktigste med store prosjekt er ikkje at du ser og har kontroll over hele prosjektet, men bare at du ser de første små stegene og har en klarhet i ka du prøver å få til.

Mine første steg er at i løpet av de neste 9 dagene, skal eg klare å skrive 10 x 15 minutter på boken min. Og sluttresultatet skal bli en bok om konseptet mitt.

Har du gående et prosjekt du prøver å få til?

Følg meg gjerne på Instagram eller Facebook, under navnet @Hjernesmart