Hvordan slutte å utsette ting

Prokrastinering er ikke forårsaket av latskap eller manglende motivasjon. Men det er i stedet en coping-mekanisme (mestrings-strategi), for å deale/håndtere det du underbevisst frykter. Så her kommer den beste måten å endelig slutte å prokrastinere (utsette ting) på.

 

Bildet er lånt fra pixabay.com

 

Akkurat her og nå, så er du i “the present moment” (øyeblikket) – og det du gjør nå, dikterer din framtid. Du er nødt å ta bevisste valg i øyeblikket, for å komme til framtiden. Men dette er lettere sagt enn gjort. Fordi vi frykter ofte det som kan komme til å skje. Og det skaper ofte stress og angst, og som resultat, hva har vi da tendenser til å gjøre? Ofte svært lite.

 

Vi vet logisk at vi ønsker oss noe der framme. Men her er grunnen til at vi ofte ender opp med å gjøre noe annet enn det vi sier at vi ønsker å gjøre: Hjernen vår er ikke skapt/laget for å gjøre oss suksessfulle. Din hjerne er koblet for å holde deg trygg. Og avhengig av hva du har gått gjennom i livet, vil dette diktere øyeblikket ditt. Så hver eneste dag er du en hamster i hamster-hjulet, og du gjenopplever fortiden hver eneste dag.

 

Bildet er lånt fra pixabay.com

 

Så hva trengs da å skje for at du skal kunne frigjøre deg selv fra “deg selv”? Du må gjenoppfinne (skape deg selv på nytt). Du må skape en identitet som allerede har oppnådd dine store mål.

 

Når du har skapt deg selv denne identiteten, som allerede har oppnådd målene dine, da vil du ikke lenger frykte noe mer, fordi du tror da at du kan, og at du kommer til å oppnå det du ønsker deg. Dypt i ditt indre har du allerede fullført/klart å nå målene dine.

 

I det øyeblikket du skaper deg denne identiteten, da blir det den identiteten som kommer til å dra deg mot framtiden.

 

Og husk den sterkeste kraften i menneskelig psykologi er ditt behov for å være lik eller ekte, med hvordan du identifiserer deg. Med andre ord, din adferd vil aldri gå mot din identitet. Du er nødt å gjenoppfinne dine indre kart (skape deg selv et nytt identitets-kart). Det er slik du skaper nye, langvarige og permanente forandringer i livet. Og det kan også du gjøre i livet ditt.

 

Denne artikkelen er skrevet etter at eg så på en YouTube-video, av en coach ved navn Tim Han. Du finner hans YouTube-kanal HER

 

Følg meg gjerne på Instagram eller Facebook, under navnet @Hjernesmart

Hjernen er en regne-maskin

Ville bare skrive et lite innlegg. Dette er tredje dagen på rad. Ikkje dårlig for meg å være.

 

Her er mine tanker:

Hjernen vår er en beregnings-maskin. Den får inn data, søker gjennom disse dataene, og sammenligner dem med hva som ligger i underbevisstheten din. Altså dine tidligere erfaringer, din kunnskap, dine overbevisninger og verdier. Dette bruker den som sammenligningsgrunnlag for innkomne data, for å finne ut om noe er verdt å gjøre, eller ikke verdt å gjøre. Om noe er viktig for det eller uviktig for deg.

 

Bildet er lånt fra pixabay.com

 

Den bruker følelser for å kommunisere med deg, hva den har kommet fram til.

Eks: Du planlegger å gå på en joggetur. Dette gjør du i tankene dine. Hjernen din leser tankene dine på lik linje med data/info fra sansene dine. Nå kjører den joggeturen gjennom det underbevisste systemet, for å finne ut om dette er verdt bryet eller ikkje verdt innsatsen. Svaret på om noe er verdt å gjøre, handler om hvilke resultater og overbevisninger du har fått i fortiden din. En person med gode resultater, vil med større sannsynlighet få gode følelser i forhold til å gjøre ting, fordi denne personen har fått gode resultater tidligere, og hjernen ser mer av det store bildet nå. Livet er verdt å kjempe for. Men en med svake og begrensede resultater, vil ha en tendens mot at hjernen deres ikkje ser hvorfor man i det hele tatt skal forsøke. Da blir følelsene negative, fordi hjernen forsøker å forhindre vedkommende i å handle. Svaret du får fra din hjerne er nå enten motivasjon til å gå joggeturen, eller følelsen av at du er sliten, og heller ønsker å holde deg inne.

 

Følelser er måten din dyrehjerne kommuniserer til deg på. Og dette er din måte å få svar fra din hjerne om hva den og kroppen din mener med dine planer. Er den enig med deg, da får du motivasjon til å gjøre det. Er den uenig i det du planlegger å gjøre, da vil energi og gode følelser tørke bort, og sitter igjen med dårlige følelser og mangel på energi.

 

Hvis du likevel har planer om å gjøre aktiviteten, da må du enten endre litt på tankene om hvorfor du planlegger å gjøre dette, eller å kjøre på uten krefter og energi, og håpe på at når du først er kommet igang, vil få litt hjelp og motivasjon likevel. Dette skjer også ofte. At hjernen din er uenig med deg, du kjører likevel på, og motivasjonen kommer etter en stund eller etter at du har utført oppgaven.

 

Følg meg gjerne på Instagram eller Facebook, under navnet @Hjernesmart

Grunnen til at du føler deg bedre når du går deg en tur

Eg kom her om dagen over en video på Instagram som fortalte om fordeler ved å gå seg en tur. Og eg har gjennom livets løp funnet at den beste måten å lære noe på, er å lage artikler for bloggen eller Instagram, kor målet da er å lære bort til andre, det du ønsker å lære deg selv. Så derfor gjør eg denne Instagram-videoen om til dette blogg-innlegget. Det ble jo et godt råd, det også, så nå får du to råd i en artikkel. Det er lurt å gå. Og det er smart å gi bort kunnskap du ønsker å lære deg selv.

 

“Skal du huske det du leser og studerer, gjør det om til materialer du deler med andre.”

 

Bildet lånt fra pixabay.com/manfredsteger

 

Nå over til dagens tema: Hvorfor det å gå seg en tur, ofte gjør slik at du føler deg bedre.

Det er gjort flere studier rundt dette med hjernens reaksjoner på å gå. Vi mennesker er jo skapt for å gå. Beina var framkomstmiddelet vårt i gamle dager. Skulle du fra en plass til en annen, ja da måtte du ta beina fatt.

 

I disse studiene som er gjort om dette temaet, har de funnet at det å gå seg en tur både reduserer stress, hjelper oss å løse problemer og kan hjelpe oss til å tenke gjennom vanskelige situasjoner.

 

Det som var det overraskende ved studiene, var resultatene de kom fram til. Det var nemlig de raske øyebevegelsene vi hadde når vi var ute og gikk, som var linken til at man opplevde mindre stress og var bedre i stand til å løse problemer. Når vi er ute å går, får dette øynene våre til å bevege seg raskt fra side til side, mens de forsøker å få med seg objekter og ting i omgivelsene. Disse øyebevegelsene reduserer amygdalas påvirkning over oss. (Amygdala er området i hjernen som er involvert i stress, engstelse og frykt.)

 

Når amygdala er hemmet og redusert, da oppleves de negative følelsene vi har mindre intense, slik at vi blir bedre i stand til å separere/skille våre følelser fra situasjoner og hendelser som forårsaket dem. Vi blir på en måte adskilt fra de negative følelsene. Dette gjør det lettere for oss å prosessere hendelser og å løse problemer.

 

Og disse fordelene er ikke bare kortvarige. Å prosessere smertefulle opplevelser mens man går, kan kan trene kroppen vår til også å reagere mindre på dem i framtiden. Så neste gang du er bekymret for noe, ta deg en spasertur. Det er ikkje bare god trening, men også godt for din mentale helse.

 

Følg meg gjerne på Instagram eller Facebook, under navnet @Hjernesmart

Egenterapi – bokprosjekt

Satt meg akkurat ned for å begynne å skrive en bok om konseptet mitt: Kontrollrom-Konseptet. Men da eg skulle til å begynne, gikk hjernen min i lås. Den ville ikkje være med på planene mine. Så da bestemte eg meg for å skrive ned tankene mine som et blogg-innlegg. Så det eg gjør nå, er egenterapi. Kor lang tid det tar å skrive denne boken, vet eg ikkje. Men i løpet av våren regner eg med at den er ferdig.

 

Har skrevet litt om konseptet mitt i noen tidligere blogg-innlegg. Men fikk liksom ikkje fortalt ting på en skikkelig og detaljert nok måte, så da bestemte eg meg for å gjøre den om til et nettkurs. Men eg har jo aldri laget noen kurs tidligere, og liker ikkje å spille inn videoer, så da ble min alternative måte, å skrive en e-bok istedet. Å skrive har eg mer erfaing med, og det er noe eg føler eg kan klare.

 

Men også her stopper hjernen min meg. Med en gang eg åpner PCen for å begynne skrivingen, forsvinner all motivasjon, og får bare lyst til å gjøre andre ting, og glemme prosjektet mitt. Og litt for lenge har det vært slik.

 

Bildet er lånt fra pixabay.com/Firmbee

 

Men her er planen min for å få skrivingen på rett kurs igjen:

Eg må sette meg ned å skrive litt hver dag. Gjerne i mindre bolker på 15 minutter hver. Setter meg et mål om å skrive i 10 små bolker på 15 minutter hver uke. Eg begynner denne helgen, slik at nå har eg 9 dager på å skrive 10×15 minutter. Dette skal eg klare. Det viktige her er å ikkje forvente at det eg skriver fra bolk til bolk skal bli så bra. Eg aner ikkje om eg kan bruke det eg skriver fra dag til dag. Og det må være helt greit. Av og til så låser bare alt seg. Og du får ingenting til.

 

Det er slik vi mennesker er skapt. Den ene dagen er vi motiverte og kreative, og alt vi gjør blir bra, mens dagen etter fungerer ingenting. Og dersom vi ikkje er klar over at det er slik det fungerer, kan vi miste troen på oss selv og framtiden. Men det er viktig å likevel komme seg gjennom disse dårlige dagene, og utføre det som er planlagt til tross for manglende glede og energi. Det er bare slik vi kommer oss framover med prosjektet vårt. Og slik er det også for meg.

 

Eg merker at når eg skriver dette, så blir eg selv litt mer opplyst om ka som er mine problemer og utfordringer. Og eg ser løsningene klarere. Eg vet ikkje kor bra det kommer til å gå idag. Men eg kommer til å starte skrivingen av boken. Det viktigste med store prosjekt er ikkje at du ser og har kontroll over hele prosjektet, men bare at du ser de første små stegene og har en klarhet i ka du prøver å få til.

 

Mine første steg er at i løpet av de neste 9 dagene, skal eg klare å skrive 10 x 15 minutter på boken min. Og sluttresultatet skal bli en bok om konseptet mitt.

 

Har du gående et prosjekt du prøver å få til?

 

Følg meg gjerne på Instagram eller Facebook, under navnet @Hjernesmart

Historien om Tom Corley

For ett år tilbake i tid, holdt eg på å skrive en e-bok. Dette ble mitt første virkelige produkt. Nå hadde eg liksom laget noe. Og i tillegg lærte eg utrolig mye av denne jobben. Flettet liksom sammen kunnskapen eg hadde tilordnet meg gjennom mange år. Det var en god opplevelse å få den ferdig. På bloggen min vil eg fra tid til annen bruke artikler fra denne boken. Dersom du ønsker å få boken min på mail, kan du skrive det i kommentarfeltet. Eg gir den bort gratis – så det koster deg ingenting.

 

Bildet er lånt fra pixabay.com/Mohamed_hassan

 

HISTORIEN OM TOM CORLEY

Da Tom var ni år, hadde han en traumatisk opplevelse med faren sin. Faren var sint på Tom, og sa noe han sannsynligvis ikke mente, men som likevel ble sagt: “Du er så dum, at hadde ikke nakken holdt hodet ditt på plass, så hadde du glemt det et sted.” Denne kommentaren glemte aldri Tom. Han fikk seg ett støkk, og de negative følelsene kommentaren førte med seg, festet den til tankene hans.

 

Når noe skaper sterke “positive” eller “negative” følelser hos deg, husker du opplevelsen bedre i ettertid. Jo sterkere følelse som skapes, jo sterkere blir inntrykket, og jo bedre husker du opplevelsen. Merk deg dette, når du står midt oppe i en diskusjon med for eksempel et familiemedlem. Du kan skade noen, med en setning du bare ramset opp, selv om du egentlig ikke mente det skulle bli slik.

 

Men dette gjelder også med positivt fortegn. Du kan endre ett liv, dersom du sier noe som skaper positive følelser hos den andre personen.

 

Men tilbake til historien. Tom fikk seg ett støkk. Han fortalte at han husket situasjonen detaljert flere tiår etterpå. “Den preget meg, og skapte en indre overbevisning om at jeg er dum. Jeg sluttet å gjøre lekser. Sluttet å bry meg om skolen. Hvorfor gjøre lekser når jeg likevel ikke klarer å få toppkarakterer?”

 

Indre overbevisninger styrer slike ting som hvor mye innsats og tid du skal gidde å legge ned. Den nye negative troen (indre overbevisninger), satte i gang nye og dårlige vaner hos lille Tom. Og de vanene var med han i mange år.

 

NOEN ÅR SENERE…

En del år senere, da Tom var 15 år, var han et problembarn på skolen. Han var urolig og fulgte lite med.

 

Men en ung kvinnelig lærer, som de fleste guttene i klassen likte svært godt, bad Tom om å bli værende igjen i klasserommet når timen var over. Dette var ikke noen uvanlig hendelse. Tom satt ofte igjen etter timene. Han var ikke blitt noen mønsterelev. Men denne samtalen, skulle forandre hans liv for alltid.

 

Læreren: “Tom, jeg tror at du egentlig er en veldig smart gutt. Og at du faktisk forstår dette faget svært godt. Faktisk, så tror jeg at du kommer til å få en toppkarakter på prøven vi skal ha nå i slutten av uken.”

 

Disse ordene satte inntrykk i en liten gutt på 15 år. For da Tom kom hjem fra skolen denne dagen, satte han seg faktisk ned for å lese til prøven. Han hadde aldri lest så mye til en prøve noen gang. Og for første gang var Tom godt forberedt.

 

Bildet er lånt fra pixabay.com

 

FORANDRING KAN FAKTISK SKJE

Da læreren senere delte ut resultatene, tok hun fram Tom foran hele klassen, og sa: “Tom har akkurat fått 99% rett på svarene sine, og hadde den nest beste besvarelsen av alle i klassen.” Tom følte seg stolt. Og opplevelsen med det gode resultatet, sammen med oppmerksomheten fra læreren gjorde et sterkt inntrykk på denne bråkmakeren.

 

Etter hendelsen fikk Tom en helt ny tro på seg selv, og ble en meget god student i ettertid. Han gikk aldri tilbake til det gamle livet sitt, men fikk en helt ny giv og gnisten tilbake. Han var ikke så dum som han hadde trodd. Og han begynte å tro på seg selv igjen.

 

Dersom du sier til deg selv at du er en mindre smart person, og du tror på det, da vil hjernen din sørge for å gjøre det til en realitet. Da vil den forme vaner som vil oppfylle din overbevisning.

 

Men på samme måte vil hjernen din hjelpe deg til suksess, dersom du bestemmer deg for at du er en supersmart person. Da vil hjernen din finne en måte å tilrettelegge livet ditt på, slik at du kommer til å få vaner som hjelper deg gjennom livet.

 

Dette er en sann historie fra barndommen til Tom Corley, forfatteren av boken: “Change Your Habits, Change Your Life.”

 

Følg meg gjerne på Instagram eller Facebook, under navnet @Hjernesmart

Lev slik de levde i steinalderen

I boken eg holder på å lese nå: “Pulskuren” av Torkil Færø, viser forfatteren kordan man kan få bedre helse, ved å “gå tilbake” i tid. Det handler rett og slett om å gå tilbake til røttene våre. Kordan var det våre forfedre levde, da de bodde i huler ute i skogen? Vi mennesker har ikkje forandret oss, selv om omgivelsene, teknologien og kunnskapen har det. Det viser seg nemlig at kroppen vår har godt av å bli behandlet slik den ble det for 10.000 år siden.

 

 

 

DET HELSEBRINGENDE STEINALDERLIVET

En stor felle vi mennesker ofte går i, er å tenke at for å oppnå bedre helse, da må vi sette oss inn i den aller nyeste og mest oppdaterte forskningen og metodene som finnes. Da må vi jo bli friske og oppnå god helse. Men det er faktisk helt motsatt. Det er faktisk det mest moderne livet og de nyeste dingsene vi bruker, som gjør oss syke. Vi må rett og slett gå tilbake til før verden ble industrialisert, for å finne det beste livet for kroppene våre.

 

Denne tabellen er hentet fra boken: “Pulskuren” – av Torkil Færø

STEINALDERLIV: MODERNE LIV:
Nok søvn Lite søvn
Naturlig døgnrytme Kunstig døgnrytme
Naturlig mat Ultraprosessert mat
Uteliv i natur Inneliv, lite natur
Naturlig bevegelse Stillesitting
Mye hvile Sjelden hvile
Samvær Ensomhet
Lek Fravær av lek
Faster deler av dagen Spiser hele våkentiden
Lite raske karbohydrater Mye raske karbohydrater
Normalvekt Overvekt
Frihet Ufrihet
Naturlig frykt Angst
Mye sol og lys Lyssvakt lyspærelys
Aldri bruk av skjerm Bruker skjerm til alt
Sitte på gulvet – reise seg ofte Sitte i stol eller sofa
Naturlige pauser Tidsklemme

 

Å endre på alt dette, går selvsagt ikkje an. Men om du klarer å endre noen av disse punktene, da er du godt i gang med å forbedre helsen din. Du trenger ikkje å lese de nyeste forskningsrapportene, eller skaffe deg det beste treningsutstyret. Våre forfedre oppnå god helse, uten å ha tilganger til våre moderne redskaper eller kunnskap. Bare trim bort uvaner du kan klare deg foruten, og du er sannsynligvis på vei mot en bedre helse.

Når ting blir utydelig og vanskelig

Har vært litt lite aktiv i det siste. Sliter med å finne ut av hva jeg faktisk ønsker med siden min – “Hjernesmart”. Men det siste året har jeg kommet over mye bra greier angående tanker og følelser, og hva som skaper dem. Men det stopper liksom fort opp.

 

Bildet lånt fra 123rf.com

 

Rett før jeg satte meg ned å skrive dette innlegget, var det akkurat som at jeg så et større bilde av det hele. Jeg så for meg at hjernen var som en pappkartong. Og da jeg åpnet kartongen, fant jeg en stor bunt med ledninger. De var viklet sammen, i et eneste stort kaos. Og akkurat slik opplever jeg at hjernen vår er også. Jo mer man leser og forsøker å forstå hva som foregår inne i den, jo mer innviklet blir det, og jo mindre forstår man.

 

Men det er kanskje slik det er. Å forstå seg på noe så avansert som hjernen, er ikke lett. Men samtidig opplever jeg at det er akkurat dette jeg skal drive med det kommende året. Gå inn i detaljene, og forsøke å nøste opp i ledningskaoset.

 

Men når ting blir vanskelig, er det viktig å ha en plan, og et klart mål. For dersom man ikke dette, når det man driver med blir vanskelig og egentlig bare et stort slit, da blir man motløs og gir for lett opp.

 

Bildet er lånt fra pixabay.com

 

Men planen min er å gå inn i detaljene. Å bli en nerd. Lese og jobbe med de små detaljer, og så håpe på at det viser seg et større og helhetlig konsept etterhvert. For akkurat nå, ser ting mørkt og håpløst ut.

 

Har du opplevd å ha det slik? Hva gjorde du da?

 

Liket du artikkelen? Da vil du kanskje like:

HJERNESMART på Facebook

The Winning Stream

Målet bør alltid være, å komme seg opp på «The Winning Stream».

 

Bildet lånt fra www.pixabay.com

 

På flyplassen i Oslo, har de et rullebånd, som går tvers gjennom gangene i ankomst- og i avgangshallene.

 

Slik kan vi også tenke oss at livet vårt er. Du kan velge å gå utenom, på den ene eller andre siden av disse rullebåndene. Eller du kan velge å komme deg opp på disse båndene. Dette er et valg du tar.

 

På rullebåndet går alt så mye raskere. Når du nå beveger deg i gangfart, opp på båndene, er det som om du fyker bortover korridoren. Du føler at du løper, selv om du egentlig går rolig.

 

 

Slik er det også med deg og meg. Hver dag står vi overfor et valg. Ønsker vi å ha en god dag, hvor ting blir gjort effektivt, og du er motivert og har gode følelser? Eller er det helt greit å slite, uten at du har de ekstra kreftene?

 

Dette er et valg du selv må ta. De fleste velger bort denne muligheten, og starter med å henge etter i alt, helt fra starten.

 

Grunnen til at du må ta dette valget, er at viljestyrken din, er en begrenset ressurs. Og du bør starte dagen med å gjøre de viktigste oppgavene i ditt private liv, mens du ennå har viljestyrke tilgjengelig, og du kan trumfe deg gjennom dine prosjekt-oppgaver. Viljestyrke kan nemlig sammenlignes med “trumf-kort”. Du kan tvinge deg selv til å gjøre oppgaver, uten å oppleve stor motstand.

 

Bildet lånt fra www.pixabay.com

 

Når du gjør dette, vil du få gode følelser om deg selv og mer tro på framtiden. Grunnen er at nå vil din hjerne oppleve følelsen av framgang og progresjon. Og dette er noe hjernen vår elsker. Og den gode følelsen har en tendens til å vare dagen ut.

 

Men du kan også velge å starte dagen med å henge etter i alt du gjør. Og da må du bruke viljestyrke til omtrent alt. Og ganske snart er du tom, og da vil du heller ikke få gjort de prosjektene dine på kvelden, for da er du utladet. Gått tom for «strøm» (viljestyrke), og du trenger lading (å sove), for å kunne forsøke på nytt neste dag.

Du må komme deg opp på the winning stream, mens det enda er viljestyrke tilgjengelig.

 

Det vil si, alt som er viktig å få gjort noe med, bør du gjøre før du går til ditt vanlige arbeid. Fordi etterpå er din viljestyrke brukt opp, om du ikke allerede er kommet deg opp på “The Winning Stream”.

 

Personligutvikling.blogg.no på Facebook

#gardermoen #rullebånd #motivasjon #godmorgen #tidligstart #kaffe

Vet du ikke dette, er motivasjon bare tilfeldigheter

Motivasjon kommer ikke av at du setter deg logiske mål. Vi mennesker har to hjernedeler som jobber hver for seg. Den ene er smart, logisk og ønsker å at du blir suksessfull. Men den mangler motivasjon, og har lite krefter og energi.

 

Den andre er stein stokk dum, bryr seg ikke om hvordan det går deg i livet, men den styrer all motivasjonen din. Problemet er at disse to som regel jobber imot hverandre. De er ikke på lag.

 

Bildet lånt fra www.pixabay.com

 

Den logiske delen, er deg. Du er smart, tenker og handler logisk, men du mangler energi til å utføre planene dine. Den stokk dumme delen, har de samme hjerne-funksjonene som dyrene har (vi kaller den “pattedyr-hjernen”). Og den handler ut fra instinkter og behov. Den er som en narkoman og styres av dopamin og gode følelser.

 

 

SLIK FUNGERER DET

Først må vi innom din logiske hjerne. Når du våkner om morgenen, er din viljestyrke fullt oppladet. Dessverre fungerer viljestyrke omtrent som et batteri. Når du har strøm på batteriet, da har du kraft til å utføre ting. Så de første timene av dagen (iallefall etter et par kopper kaffe), har du viljestyrke og energi til å tvinge deg selv til å utføre oppgavene du ønsker å gjøre. Men for hver oppgave du utfører, tømmes viljestyrken din for energi. Du kan få noen små ekstradoser, når du spiser lunsj og drikker kaffe/energidrikk, men du går tom utover dagen.

 

Så når du omsider er ferdig på jobben eller skole, er det ofte lite energi og krefter igjen. Det som da skjer – altså når du går tom for viljestyrke og energi, er at du går over i noe som kan kalles “dyremodus”. Dette er rett og slett, at du da endrer hvilke hjernedel som styrer deg. Fra at du selv styrer livet ditt, og det du holder på med. Går du nå over til å bli styrt av din “pattedyr-hjerne”. Det vil si at du mister bestemmelsesrett over livet ditt, fordi du har lite energi og krefter igjen, til å kjempe mot impulsene og suget som nå begynner å komme fra din pattedyr-hjerne.

 

Du kan tenke deg at når du styres fra din pattedyr-hjerne, blir du omtrent som en katt. Katten bryr seg ikke om joggeturer, kokkelering på kjøkkenet eller å male huset. Den vil ha enkel mat (helst levert på døren), fordi den er sulten og har behov for mat. Den ønsker å slappe av på sofaen (ofte med fjernkontroll mellom labbene). Og den har behov for å leke og gjøre det som er gøy og gir deg behagelige følelser. Dette blir nå også dine enkle behov.

 

Bildet lånt fra www.flickr.com

 

Det som er viktig å vite, er at denne dyremodusen er ikke ute etter å ødelegge for deg, og den er ikke lat. Den er faktisk full av energi og er motivert til å gjøre behagelige ting som gir deg tilgang til lettvint dopamin. Så når du går tom for viljestyrke, er det eneste som kan få deg i aktivitet – “gode følelser” og hjernens lykkestoff: dopamin.

 

Det er viktig å vite at når du føler for å lage ferdig mikromat, etterfulgt av noen timer på sofaen, er ikke dette latskap fra din side. Men et bevis på at du nå styres ut fra din “pattedyr-hjerne”, og du er nå blitt omtrent som en “katt”. Og katter er jo ikke late. De styrer bare etter en annen logikk enn vi mennesker gjør. Katter styres ut fra behov og instinkter. Det samme gjør du, når du styres av din pattedyr-hjerne.

 

Bildet lånt fra www.pixabay.com

 

Med en gang du utsettes for noe gøy eller noe sosialt du har lyst til å gjøre, får du massevis av energi. Ofte kan dette føles som at du har energi du ikke visste at du hadde. Og det er jo faktisk sant.

 

Kommer det besøk til deg, vil du ofte få et behov for å rydde litt ekstra (dette fordi du ikke ønsker å miste sosial status for venner og familie). Opplever du sykdom eller skade i nær familie, vil du oppleve et behov for å hjelpe vedkommende (dette fordi du har et instinkt og et behov for at din nærmeste familie skal få en best mulig framtid).

 

Men denne energien du opplever når det skjer noe ekstraordinært, vil du ikke få når du ikke trenger den. Da vil du bare få energi til å gjøre det som føles behagelig og som gir deg dopamin.

 

Bildet lånt fra www.pixabay.com

 

HVORDAN KAN DU UTNYTTE DETTE?

Pattedyr-hjernen din har uendelig med energi. Men du har ikke uendelig med viljestyrke. Så hemmeligheten er å bruke din pattedyr-hjerne til å hjelpe deg å nå målene dine. For som jeg skrev lenger oppe, så er ikke pattedyr-hjernen din ute etter å ødelegge for deg. Den bryr seg faktisk ikke hva den gjør, så lenge den får gode følelser og dopamin.

 

Så det du må gjøre er å tilrettelegge oppgavene du ønsker å utføre, på en slik måte at hjernen din får gode følelser og dopamin, når den hjelper deg.

 

For å ta et eksempel: Dersom målet ditt er å begynne å jogge. Da kan du starte rolig, og være klar på hvor lang turen skal være. (Pattedyr-hjernen liker å ha kontroll, og den er svært utålmodig. Den ligner i grunn på et lite barn.) Derfor må du bestemme nøyaktig hvor langt eller hvor lenge du skal jogge, og du bør ikke presse deg for hardt i starten. Da vil pattedyr-hjernen din begynne å motarbeide deg, og du vil oppleve at det er umulige å skape vanen du ønsker deg.

Og du kan for eksempel bruke musikk mens du trener og unne deg en energidrikk når du er ferdig med turen. Både musikk og god drikke gir deg dopamin.

 

SLIK BØR DU PLANLEGGE

  • Klare rammer for hva du skal gjøre.
  • Starte rolig med det du ønsker å få utført. (ikke for store porsjoner med arbeid om gangen)
  • Regelmessige pauser, slik at du har noe å se fram til.
  • Kaffe kan hjelpe (dersom du liker dette)
  • Musikk mens du jobber.
  • Små belønninger når du er ferdig (kan være TV-tid eller noe annet du synes er gøy)
  • Del prosjektet opp som et dataspill. At du går opp et nivå, med små mellomrom, hvor du får små premier underveis.

 

Planlegger du målene dine, med fokus på slike ting, kan du faktisk oppleve at du gleder deg til å sette igang. Det viktige er at pattedyr-hjernen din forstår at den får sine behov, dekket av deg, når den hjelper deg med målene dine. Begynn rolig, og pass på å belønne den godt med gode følelser og dopamin, både underveis og etter at du er ferdig.

 

Personligutvikling.blogg.no på Facebook

#motivasjon #hjernen #pattedyrhjernen #dopamin #målsetting #suksess

Hvordan bli skikkelig god til noe?

Tenk deg et barometer, som går fra 0 til 100. 0 – er at du ikke kan det. At du aldri har gjort det før. 100 – da er du en ekspert på området. 

Alle starter vi på 0, når vi prøver på noe nytt. Det at du starter på 0, har liten betydning for hvor god du kan bli i framtiden. Det betyr bare at du ikke har forsøkt dette før, og derfor ikke kan noe om emnet enda.

 

Bildet lånt fra www.pixabay.com

 

Jeg selv bestemte meg for å begynne å male med spray, i en alder av 25 år. Da hadde jeg aldri tatt i en sprayboks før. Men jeg brant av interesse for å lære meg dette. Spraybilder var de stiligste bildene synes jeg. Og brukte mye av fritiden min, til å male og se på videoer, og forsøkte hele tiden å lære av feilene jeg gjorde.

 

Hver gang jeg hadde malt et bilde, gikk jeg på You-Tube, for å finne ut hvordan jeg kunne gjøre det bedre neste gang. Målet var å lære av de aller beste, heller enn å prøve ut ting på egen hånd. 

 

Jeg ble ganske ok, på dette området, om jeg skal si det selv. Og fikk mange bestillinger. Men etterhvert forsvant denne interessen, og det var ikke lenger gøy å holde på med det. Så da sluttet jeg.

Jeg ble aldri noen ekspert på sprayart. Den muligheten forsvant da min brennende entusiasme ikke lenger  var tilstede.

 

Et av bildene jeg malte med spray

 

Et typisk eksempel er når man starter i en ny jobb. Da er det ikke sikkert man kan noe om den nye jobben man skal utføre. Da starter man typisk på 0. Alt må læres fra fra bunnen av. Og det hjelper ikke på læringskurven om du forventer at du burde kunne det med en gang. Bare aksepter det. Du er en “novice”, og du kommer til å være det, en stund framover. Men vær en skikkelig god «novice». En som ikke forventer for mye av seg selv, men likevel er interessert i hvordan du kan gjøre ting bedre og annerledes.

 

Jeg setter 50%, på skalaen – som grense for at du kan noe. Og 75%, som grensen for å betrakte seg som god.

Gjør du noe nok ganger, vil du lære det. Og fortsetter du å gjøre noe på daglig basis over lang tid, vil du til slutt bli god.

 

MEN OFTE STOPPER DET HER

Men ikke alle kommer over dette nivået – god. Ikke alle blir eksperter. De fleste stopper opp, når de har nådd nivået hvor de mestrer faget. Dette er fordi hjernen vår begynner å automatisere ting, når den kan noe. Og når noe er automatisert, vil hjernen gå i sparemodus, og den slutter å utvikle seg.

Det skjer med de fleste, på de fleste områder i livet. Du må være personlig interessert i å utvikle deg, dersom du skal nå videre fra dette nivået.

Uansett hvor mange år du holder på med det samme, vil du bare bli raskere og mer effektiv til å oppnå det samme resultatet. Det er som om hjernen din er slått av. Og på en måte, er det akkurat det den er. Bevisstheten er slått av. Og det er gjennom din bevissthet, at du kan lære og utvikle deg.

 

HVORDAN KOMME SEG VIDERE?

Du trenger en viktig grunn, til hvorfor du skal utvikle deg til å bli en av de store. Du må finne noe å strekke deg etter. Du må sette deg mål, noe som holder bevisstheten din aktiv, slik at du hele tiden er interessert i å gjøre ting bedre, mer effektivt, raskere, mer nøyaktig. Da vil du litt og litt utvikle deg til å bedre hver dag.

 

Det handler fortsatt om timer, uker og år. Det er jo forsket på feltet – “hvordan bli en ekspert”. Og de har funnet at alle virkelig eksperter, må trene minst 10 000 timer, før de når de øverste sjiktet. 

 

Men det holder ikke å bare trene og øve. Du må være personlig interessert, ha mål og delmål å jage etter, og en drøm du ønsker å oppnå. Først da trer du ut av hjernens “automatiserte” jerngrep, som den har over de fleste andre. Og du går over i mulighetenes land. Hvor du har muligheter til å bli en av de store, innenfor akkurat ditt område.

 

Personligutvikling.blogg.no på Facebook

#hjernen #nybegynner #ekspert #autopilot #bevissthet