FREDAGSBOKEN – “Habits of Happy Brain” (Del 4)

Denne ukens “Fredagsboken”, fortsetter med boken: “Habits of Happy Brain”. Stykket idag, gir deg svaret på hvorfor vi får negative følelser – og hva som skjer når vi blir skuffet. Avsnittet tar spesielt for seg lykkestoffene Dopamin, Endorfiner og Oxytocin.

 

 

DOPAMIN SKUFFELSER

  • Dopamin blir utløst, av nye belønninger. Det er derfor den første biten med iskrem smaker himmelsk.

Ti skjeer senere, vandrer tankene, og du begynner å tenke på det neste som er på agendaen. Hjernen din har begynt å lete etter den neste måten å møte dine behov på.

 

  • Gamle belønninger, kommanderer ikke din hjernes oppmerksomhet. Forskere kaller dette for «habituation». Å «venne» seg til noe.

 

 

GLEDEN I DET NYE

  • Hvordan kan vi forbli lykkelige, når vi har en hjerne som venner seg til gode ting?

En tallerken med mat, gleder bare hjernen de tre til fire første tyggene. Etter dette fyller du bare opp, istedenfor å oppleve ekstasen av god mat. Så hemmeligheten for å nyte maten, er å ha mange små retter.

 

  • Hva dersom du virkelig faller for en bestemt rett?

Se for deg at du bestiller en ekstra stor porsjon av en rett. Når maten kommer, hiver du deg over den med entusiasme. Men etter noen få biter blir du skuffet. Du lurer på om kokken gjorde noe feil.

Nei det gjorde han ikke. Det er bare ikke ny informasjon lenger. Så dine lykke kjemikalier responderer ikke.

 

  • Hjernen bringer fram glede, når den opplever en ny måte å møte sine behov på.

Ny mat, ny kjærlighet, nye plasser, nye teknikker osv. Etter en stund er det ikke nytt lenger. Det var liksom ikke sånn du husker det. Du skulle ønske at du kunne bytte det inn, med nye ting.

 

  • Når du begynner å forstå hjernen din, vil du finne at dine skuffelser kommer fra deg, og ikke tingene selv.
  • Dopamin skuffelser er lettere å akseptere, når du forstår dets overlevelses-verdi.

 

 

Å MØTE EN DOPAMIN-DIPP

  • Når din dopamin senkes, blir du plutselig oppmerksom på din kortisol, slik at du blir mer oppmerksom på truslene rundt deg.

 

  • Du ønsker at den dårlige følelsen skal slutte, så du ser etter noe du kan «gjøre på».

Du vet av erfaring at en øyeblikkelig «lykke kjemisk» stimulans vil fungere, om ikke annet, så i alle fall for et øyeblikk eller to.

 

Dette kan vi eksempelvis oppdage hos tenåringer på casino. En gutt vinner 200 kroner, og en stor dose dopamin, kobler om hjernen hans. Slik begynner han å forvente gode følelser fra gambling.

Neste gang denne gutten får negative følelser, vil ideen om gambling dukke opp i tankene hans. Men når han går for å gamble, vil han ikke oppleve de gode følelsene, som dukket opp forrige gang. Han vil fortsette å forvente dem, hver gang han gambler, derfor vil han fortsette å spille.

 

Men etter en liten stund, kommer de negative følelsene, på grunn av alle pengene han har tapt. Og de negative følelsene får han til å se seg om etter en måte som gjør at han kan føle seg bedre. Noe som aktiverer tanker om mer gambling.

 

Slik skapes spilleavhengighet. Du kan bli spilleavhengig i alle aldre. Men unge hjerner bygger lettere «nerve-baner» som er sterke nok til å stå imot skuffelser.

 

 

GODE VANER FØRER TIL DOPAMIN UTLØSNING

  • Se for deg at en liten jente vinner en stave konkurranse. Plutselig føler hun seg sett og respektert. Serotonin og oxytocin utløses i hjernen hennes.

 

  • Hun ønsker denne gode følelsen igjen, så hun bruker mye tid på å lære mer.

Dopamin blir utløst i hjernen hennes, hver gang hun leter og finner ord og uttrykk – fordi hun linker dette til store belønninger.

En stødig strøm av dopamin, distraherer henne fra negative følelser, som ellers ville dukket opp.

 

 

  • Hvert steg du gjør mot målet ditt, vil gi deg dopamin – så lenge du linker dette til noe som møter dine behov.

Dopamin vil skuffe deg, uansett om du har linket det til noe helsefremmende eller ødeleggende. Hjernen tar belønningen du får, som en selvfølge. Men dersom du mister belønningen, vil du bli svært ulykkelig.

 

Hjernen søker konstant etter den første «ekstasen». Narkomane sier at de alltid er på jakt etter sin første «high». Men den første dosen narkotika, er alltid mer behagelig, enn du noen gang kommer til å oppnå gjennom naturlige lykke kjemikalier.

Og den andre gangen du bruker stoffet, er den ikke lenger det største «kicket» du noen ganger har hatt. Med mindre du tar mer stoff enn forrige gang.

  • Du velger konstant mellom skuffelse, og å ta mer.

 

  • Unaturlige «kick», bygger unaturlige sterke kretser – og har store bi-virkninger.

Men til og med naturlige stimulanser har bi-virkninger, dersom de gjentas for ofte.

 

  • Mennesker har en tendens til å repetere lykke-vaner, uavhengig av konsekvenser. For en senkning av dine lykke kjemikalier, medfører at du står ansikt til ansikt med ditt vonde kortisol og negative følelser.

Om du søker den neste dosen med kokain eller den neste karriere-muligheten, så vil dopamin flyte, straks du begynner å jakte den. Men når du får din belønning, er den ikke lenger så god, som du hadde forventet.

 

 

GLEDEN AV Å JAKTE

  • Handlingen, å søke, er mer behagelig enn du sannsynligvis er klar over.

Dersom du har skapt en nerve-bane som forteller deg at å spise en donut, er en fin måte å få gode følelser på, vil dopamin flyte, i det du ser etter en parkeringsplass i nærheten av kiosken.

Men når du endelig slår kloa i donuten, vil dopaminet synke raskt. Fordi nå har den allerede gjort jobben sin. Hjulpet deg å overleve – fått deg til kiosken hvor du fant din belønning.

 

  • Dataspill fungerer også på den måten, på grunn av din trang etter å lete. Men skuffelser setter snart inn, dersom du søker den samme belønning, om igjen og om igjen.

 

  • Det er derfor dataspill fokuserer på å komme til det neste nivået.

Du føler deg entusiastisk, fordi du får en ny belønning. Selv om det ikke egentlig møter noen av dine virkelige behov.

 

Museum og kjøpesentre er andre populære måter å søke/lete på. De vil miste sin tiltrekningskraft dersom de alltid så like ut. Derfor blir de alltid fornyet med nye ting og butikker.

 

Dersom du har mistet interessen for dataspill, museum eller kjøpesentre, da har du sannsynligvis sagt noe slik som dette: «De er ikke lenger like bra som de pleide å være.» Men forandringen ligger hos deg, ikke dataspillet eller kjøpesenteret.

  • Du sluttet å utløse dopamin, fordi det var ikke noen ny informasjon for din hjerne.

 

  • Å samle er en populær greie, som overkommer dopamin-skuffelser. En samler har alltid noe å søke etter. Når han finner noe, unngår han dopamin-senkningen, ved å starte å søke etter neste objekt.
  • En samler møter mange behov.

Så hjernen din er alltid distrahert. Du kan sosialisere deg med andre samlere. Dette gir deg oxytocin. Og dersom du overgår andre samlere, får du serotonin.

 

Du hører aldri en samler som er fornøyd med samlingen sin. Du må fortsette å lete etter nye objekter, for å stimulere mer dopamin.

 

 

REISER

Å reise er en god dopamin stimuli. Reiser bombanderer deg og alle sansene dine med ny informasjon. Skal du nå bestemmelses-stedet ditt, må du jobbe med denne informasjonen. Dette distraherer hjernen din, og du får dopamin underveis.

Å planlegge en tur, stimulerer dopamin, mens du ser for deg hvordan det vil være å komme til ditt bestemmelsessted.

Og når du er der, i fine omgivelser, vil du få et rush av entusiasme.

Men etter noen minutter, er du igjen travelt opptatt med å finne tannkosten din.

 

Men neste morgen, er du entusiastisk igjen, når du våkner opp og ser hvor du er. Men når gledes-rushet er over etter noen minutter, blir du igjen den samme gamle deg. Den personen som tenker de vanlige tankene.

 

Hjernen vår er ikke skapt for å sitte å være fornøyd med det vi har. Vi leter alltid etter måter å forbedre livet vårt på. Du utløser ikke entusiasme, dersom du ikke gjør noe.

 

 

MENNESKER OG KJÆRLIGHET

Når mennesker er forelsket, innser de ikke at de seiler på en sky av dopamin. Men de samme gamle belønningene vil ikke glede deg for alltid. Lykke kjemikaliene blir brukt opp, og kortisol tar din oppmerksomhet.

 

Du kan klandre den dårlige følelsen på partneren din. Du kan tenke deg at han eller hun ikke er slik han/hun pleier å være. Du kan til og med komme til å tenke at du trenger en ny kjæreste for å bli glad igjen.

 

 

NÅR SENKES DINE DOPAMIN KJEMIKALIER?

Dersom du kjøper deg en brownies, som var den beste du noen gang har smakt, vil ikke din neste bit være den beste biten du noen gang har spist. Den første biten trigger fram en dose med dopamin. Men stoffet forsvinner.

  • Din hjerne skaper bare dopamin til ny informasjon. Istedenfor å kaste den bort på gamle belønninger.

 

Det samme gjelder når du har fått et smil fra en spesiell person. Eller en karriere-boost. Dopamin flyter i starten. Men en vedvarende belønning, gir deg ikke vedvarende dopamin.

 

  • Når din dopamin svinner hen, føles det som om noe er galt med deg eller verden. Men skuffelser er mindre truende, når du vet grunnen.

 

 

ENDORFIN SKUFFELSER

  • Den gode følelsen av endorfiner varer alltid bare en kort stund. Det er fordi den bare skal virke, når noe er viktig for din overlevelse.

 

  • Å dekke over smerte, føles godt. Men du må kjenne på smerten, dersom du skal kunne gå til handling. Og kvitte deg med den.

 

Trening trigger fram den euforiske følelsen. Men dersom du repeterer den samme treningen, gang etter gang, vil du ikke føle den samme responsen, som den første gangen. Det kreves en økning i utmattelse, vinklet mot smerte, dersom du skal få utløst endorfiner.

  • Så dersom du påfører deg selv smerte, for å oppleve den gode følelsen ev endorfiner, kreves det mer og mer smerte.

 

  • Å sulte seg selv stimulerer endorfiner. Men du må sulte deg mer og mer, for å opprettholde den gode følelsen.

Så dersom du har hoppet over noen måltider, har du kanskje begynt å føle deg litt «high». Men den gode følelsen stopper med en gang du spiser noe. Men vi spiser fordi vi vet at dette er viktig for å overleve.

 

  • Dette forklarer hvorfor mange som skader seg selv, fortsetter å skade seg selv igjen og igjen. De opplever gode følelser.

Men når den kortvarige gleden forsvinner, står de ansikt til ansikt med virkeligheten. Og kortisol får dem til å oppleve negative tanker og følelser.

 

 

NÅR MERKER DU AT DINE ENDORFIN-FØLELSE SVEKKES?

  • Endorfiner ble skapt for nøds-tilfeller. Euforien av endorfiner, varer ikke lenge, fordi du trenger å kjenne på smerte for å kunne ta gode beslutninger.

 

  • Dersom du utsetter kroppen din for smerte, bare for å føle på endorfiner, vil kroppen din begynne å omdefinere hva som betegnes som smerte.

Og du må utsette kroppen for mer og mer smerte, for å oppleve gode følelser.

 

  • Kroppen er skapt for å oppleve virkeligheten, ikke for å bli «høy» på kjemikalier.

 

 

OXYTOCIN SKUFFELSER

En god måte å forstå oxytocin skuffelser på, er å se for seg at du får en massasje. I begynnelsen føles det fantastisk. Deretter vil tankene dine drifte av gårde, og plutselig har du glemt at du ligger der i massasje-sengen.

Du gleder seg selvsagt over den, men den ekstra gode følelsen forsvinner raskt. Du kan klandre massøren, men det er hjernen din som bare har vent seg til følelsen.

 

  • Oxytocin blir utløst når barnet blir født, for å gjøre opplevelsen av å komme til verden mindre ubehagelig.
  • Strømmen av oxytocin kobler barnet til moren, slik at barnet føler seg trygg hos moren.

Ditt oxytocin må skru seg av, etter at det er skrudd på. Slik at du kan respondere på ny informasjon omkring dine sosiale omgivelser.

 

 

NÅR OXYTOCIN SENKES

Oxytocin gjorde slik at folk ikke forlot flokken sin. Det reddet dem fra farene de ville opplevd, dersom de gikk rundt på egen hånd.

 

  • I dag hjelper oxytocin deg fra å forlate jobben din, når en kollega eller sjefen din går deg på nervene.

 

  • Oxytocin gjør slik at du ikke rømmer hjemmefra, når du krangler med dine foreldre.

Når oxytocin flyter, er det enkelt å overse tidligere skuffelser og fornærmelser. Men når ditt oxytocin svinner hen, vil dine skuffelser bli synlige igjen for deg.

 

Du kan bli så alarmert for trusler, at du føler deg angrepet, bare ved den minste forandring i stemmen.

  • Sosiale trusler ser ut til å ekspandere, når boblen med oxytocin er borte.

 

Barn på lekeplassen lærer seg tillit. Når de finner støtte, vil den gode følelsen skape koblinger i hjernen deres, slik at de lærer seg å forvente mer av den gode følelsen, fra den samme kilden også neste gang.

  • Når deres kortisol er trigget fram, lærer de å ikke forvente seg støtte fra disse plassene.

 

 

USUNNE ALLIANSER OG OXYTOCIN SKUFFELSER

  • Oxytocin skaper båndene som fører til gjenger, kriger og det gjør at du ønsker å forsvare dine venner.

Mennesker gjør drastiske ting for å forsvare deres oxytocin-bånd. Fordi en oxyticin svekkelse, føles som en overlevelses trussel.

 

Å overleve i en voldelig kultur, medfører at du må velge hvert eneste øyeblikk, mellom «overlevelses trusselen av å ikke samarbeide» og «overlevelsestrusselen av å samarbeide».

Tillit høres ut som en bra greie, men å ha tillit til et «rovdyr» som krever full underkastelse, trenger ikke å føre til overlevelse.

 

  • Gjenger er et tragisk eksempel på oxytocin skuffelser, fordi unge hjernen er involverte. Ungdommer blir med i gjenger, for beskyttelse mot aggresjon utenfra.

 

Impulsene er lette å forstå hos dyr, fordi felles fiender holder arts-gruppen samlet, til tross for noen indre konflikter. En sebra blir ofte bitt av et flokkmedlem. Men blir raskt spist av en løve, om den forlater gruppen.

 

Gjenger og bander holder seg også samlet, til tross for indre stridigheter. Men dette er fordi de frykter ytre angrep, mer enn de frykter indre konflikter.

  • En gjeng trenger aggresjon fra rivaler, for å beholde den indre trygghetsfølelsen. Oxytocin får det til å føles bra å være medlem av gjengen.

 

  • En alkoholiker ser etter noen å drikke med. Dette er nok et eksempel på oxytocin-skuffelser. Folk søker tillit fra dem de tror kommer til å gi dem tillit og trygghet.

 

Narkomane knytter bånd med andre narkomane. Og gamblere knytter bånd med andre gamblere. Sinte mennesker knytter bånd med andre sinte. Disse båndene hjelper deg, slik at du føler deg bra, til tross for dine utfordringer.

 

  • Mange vil heller fortsette med sine uvaner, enn å risikere sine vennskap. De forteller seg selv at deres venner får dem til å føle seg bra.

 

Dersom du forsøker å opprettholde oxytocin-nivået for enhver pris, kan du risikere å overse virkelige trusler. Oxytocin-skuffelser gir deg dårlige følelser, men de frigjør deg til å ta gode avgjørelser om verden rundt deg.

 

Bildet lånt fra www.pixabay.com

 

DEN LYKKELIGE FAMILIE

Dersom dine foreldre satte deg først da du var liten, ville du blitt skuffet når du forstod at resten av verden ikke behandler deg slik. Og dersom dine foreldre ikke var verdig din tillit. Ville du lært om oxytocin-skuffelser enda tidligere.

 

Du kan ha drømt om å bli med i en gruppe, som du trodde kom til å gjøre deg glad for alltid. Og så blitt forvirret, når du endelig ble akseptert av dem, men likevel ikke opplevde vedvarende glede.

 

  • Det er lett å idealisere noen mennesker fra de andre. Når du lærer noen å kjenne ser du at disse personene også bare er mennesker.

Og du kan begynne å lete etter andre grupper eller mennesker. Men du vil fortsatt finne at alle skuffer deg.

 

  • Indre stridigheter i en gruppe vil alltid forekomme, fordi hver av gruppens medlemmer har sin egen hjerne, med dine egne kjemiske reaksjoner.

Pattedyr holder seg til sin gruppe, selv om det forekommer massevis av indre konflikter, fordi de føler seg mer truet av potensielle ytre konflikter.

 

  • Jo mer truet du føler at livet er utenfor din gruppe, jo mer smerte og skuffelser tåler du fra din indre krets.

Hver gang du distanserer deg fra din gruppe, faller ditt oxytocin-nivå, og minner deg om det negative ved isolasjon.

 

 

Å KJENNE SIN GRUPPE:

De fleste arter har spesielle markeringer, som skiller medlemmer fra ikke medlemmer.

 

  • Mennesker har det på samme måten. De skiller medlemmer fra ikke medlemmer, gjennom dyre gjenstander, fysisk oppførsel eller lærte manerer.

 

 

 

NÅR DITT OXYTOCIN-NIVÅ SYNKER

Oxytocin nivået synker når du kommer for langt vekk fra gruppen din. Om de har utelatt deg, eller du selv har forlatt gruppen, vil oxytocin-droppet minne deg på at du mangler sosial støtte. Og plutselig føles det som at du møter på en livsfarlig trussel helt alene.

 

Det vil være fint å kunne oppleve den gode følelsen av sosial støtte – alltid. Men dersom du forblir i gjengen hele tiden, mister du mange andre ting.

  • Vi er skapt for å finne best mulig måte å møte våre behov på, istedenfor å bare følge etter andre mennesker.

 

Gikk du glipp av de første referatene?

 

Personligutvikling.blogg.no på Facebook

(Når du liker denne siden – er du med i trekningen av fine premier.)

 

#fredagsboken #happybrain #lykkestoff #dopamin #serotonin #oxytocin #endorfiner #skuffelser #glede #framskritt

FREDAGSBOKEN – “Habits of Happy Brain” (Del 3)

Denne ukens “Fredagsboken” fortsetter vi med boken: “Habits of Happy Brain”. Dersom du sliter med å forstå hvorfor du er glad, sint eller lei deg, er dette boken for deg. Her forklarer forfatter Loretta Graziano Breuning, hva lykke-kjemikalier er, og dagens utdrag handler om akkurat det motsatte – nemlig stoffet som gjør oss negativ.  

 

 

HVORFOR SKAPER HJERNEN «UNHAPPINESS»?

  • «Unhappines»-kjemikalier, er naturens sikkerhets-alarm.

 

Når du ser en firfirsle som soler seg, kan dette se ut som den komplette sinnsro. Men denne firfirslen forsøker bare å unngå døden. Kaldblodige reptiler dør av nedkjøling, med mindre de ofte er ute i solen. Men når de er ute i solen, risikerer de å bli spist.

 

En firfirsle kjemper en konstant kamp mellom å gjemme seg i skyggen, og å sole seg. Den bestemmer hva den gjør ut fra dårlige følelser. Den løper ut i solen, når kroppstemperaturen er lav, og kortisol-nivået begynner å stige. Når den er ute i solen, skanner den konstant etter rovdyr. Dens hjerne er en mester i å veie opp en trussel mot en annen.

 

 

REPTIL-HJERNEN:

Den menneskelige hjernestammen og lillehjernen (cerabellum), er ganske lik en reptils hjerne. Vi bruker reptil-hjernen vår som alarm for potensielle trusler.

 

Men avanserte hjerner, har enda et lag på den reptile hjernen, som gjør sosialisering mulig. Mennesker har et lag som måler «FORTID», «NÅTID» og «FRAMTID». Den delen er koblet til den reptile hjernen. Så det er ikke så rart at du i det sosiale liv, får negative følelser når du er med andre mennesker. Man føler seg truet oftere enn man ønsker.

 

  • Kortisol er kroppens alarm-system.
  • Smerte får din oppmerksomhet. Ting føles dårlig/negativt, fordi det hjelper.

Kroppen forsøker å unngå smerte. Den lagrer detaljer fra opplevelser du har hatt, slik at den vet hva den skal se opp for i framtiden.

 

 

  • Når du ser noe som du assosierer med tidligere smerte, begynner din kortisol å flyte.

 

En stor hjerne, kan lagre mange assosiasjoner. Den kan se for seg mange forskjellige utfall av smerte.

 

  • Når kortisol flyter kaller vi det for frykt. Men det finnes forskjellige variasjoner, som for eksempel: engstelse, redsel eller stress.
  • Negative følelser forteller at smerte vil komme, dersom du ikke gjør noe.

 

Den reptile hjernen kan ikke fortelle deg hvorfor den utløser kortisol. Elektriske impulser bare flyter ned en nerve-bane som ender med å danne kortisol.

 

Man kan tenke seg at vi hadde sluppet å ha kortisol, dersom verden var i bedre forfatning. Men hjernen ser enhver skuffelse som en trussel. Den gir deg tidlig melding, slik at du skal kunne unngå å møte smerten i virkeligheten.

 

  • Du gjør ikke perfekte valg hele tiden, så kortisol har alltid en jobb den må gjøre.

Å forstå meningen med kortisol, kan få deg til å skape fred med din virkelighet, istedenfor å alltid kjempe imot den. Negative følelser gir deg varsel om at noe kan gå galt, dersom du ikke gjør noe for å stoppe det.

 

  • Kortisol er koblet til alt som skaper smerte i livet ditt.

 

Alle sanseinntrykk du får, rett før du opplever noe smertefullt, er viktig informasjon for hjernen din. Dette lagres, slik at du kan kjenne igjen lignende situasjoner senere. Hjernen lagrer slik informasjon, uten at du bevisst er klar over dette.

 

Slike minner lar smerte-kretser inkludere hele hendelsesforløpet, som skaper smerten. Dette vil for eksempel hjelpe dyr, til å unngå livsfarlige situasjoner, selv om de ikke kan tenke gjennom konsekvenser og utfall. Det fungerer som et instinkt.

 

 

EN JENTES MERKELIGE ULYKKESRESPONS:

En jente fikk panikk hver gang hun hørte latter. Hun hadde vært utsatt for en bilulykke. Rett før det smalt, hadde hun og noen venner festet bak i bilen.

Jentas «cortex» (hjerne-bark), forstod at latter ikke hadde noe med ulykken å gjøre. Men hennes reptil-hjerne, hadde koblet sammen «latter» med «smerten hun fikk».

 

Store smerter skapte en stor kortisol-krets. Hennes kortisol-krets gav henne en trang til å gjøre noe, hver gang hun hørte latter. Dette er et eksempel på at det kan forekomme merkelige kortisol-koblinger, som kan være vanskelig å forstå seg på.

 

Tenk deg en firfirsle som blir angrepet av en ørn. Klørne klyper seg inn i sidene, og skaper en stor kortisol-krets hos firfirslen. Dette gjør alle nerver aktive – i det eksakte øyeblikk. Nå lagres alt som foregår rett før smerten setter inn.

 

En nøyaktig «tidlig-protector» blir nå bygget. Lukten av ørn, skyggen for solen, blir nå linket inn i firfirslens kortisol-krets, dersom den klarer å overleve angrepet. På denne måten kan en kortisol-krets, hjelpe en firfirsle å komme seg unna farer ved neste anledning.

 

 

MINNET OM SMERTE HAR ET FORMÅL:

  • Når vi opplever en stor smerte, skapes en stor «advarsels-krets», også kalt et «FOBI». (eller post-traumatisk-stress)
  • Mindre smerter, bygger mindre «advarsels-kretser».

Disse er vi mindre oppmerksomme på. Av og til kan vi ende opp med alarmerte følelser, som vi ikke forstår hvor kommer fra.

 

Det kunne vært fint om vi kunne slettet kretser, som gav oss negative følelser. Dem det ser ut som vi ikke trenger. Men dette er vanskelig, fordi de kom der, en eller annen gang, av en grunn.

Du vet at du ikke dør, selv om det er kø i kassen, og du ender opp med å få parkeringsbot.

 

  • Kortisol får deg til å føle at livet er aller verst, akkurat i dag.

 

Når du tenker på truslene menneskene hadde før i tiden, da samfunnet ikke var like godt tilrettelagt som det er i dag. Da var det mer direkte-opplevelser man møtte på. Før var sannsynligheten stor for å møte farlige dyr osv.

 

VI LÆRER GJENNOM EGNE ERFARINGER:

  • Vi lærer gjennom erfaringer og opplevelser, istedenfor å være født med frykt som ikke er relevante for oss i dag.

Enhver generasjon kan lære om farer og trusler fra ens egne kortisol-kretser. Men vi tar også til oss kunnskap fra tidligere generasjoner. Men hver generasjon pleier å snerre etter fryktene til sine forfedre. Og bygger sine egne i stedet.

 

  • Den menneskelige hjerne generaliserer fra tidligere smerter.

Og av og til overreagerer vi. Men det er ofte bedre, enn å ikke lære noe av tidligere feiltrinn i det hele tatt.

 

Vi er så rå på å forutse trusler, at vi til og med reagerer på antatte beregninger x antall år fram i tid. Og vi føler oss truet, dersom sjefen vår endrer stemmeleie eller løfter et øyebryn.

 

  • Det som trigget fram kortisol i din fortid, bygget «nerve-baner» som alarmerer deg i dag.

Slik kan du unngå å gjøre den samme «feilen» om igjen.

 

Du kan kalle noe «stress», «engstelse», «frykt» eller «panikk», ut ifra hvor intens følelsen er. Men alt sammen er kortisol du får utløst i hjernen din.

 

  • Kortisol får deg til å føle at noe fælt kommer til å skje, dersom du ikke gjør noe nå.

Men det kan være vanskelig å finne ut hva som skrur den negative følelsen på.

 

  • Men dersom du virkelig gir oppmerksomhet til «den dårlige følelsen», kan du finne visse mønster.

Dette kan hjelpe deg til å ta gode beslutninger, istedenfor å bare «flyte med» av gammel vane. Men den dårlige følelsen vil fortsette å komme, fordi «nerve-banen» fortsatt finnes i systemet ditt.

 

Når du vet hva som ha skapt den negative følelsen, kan du bare la den passere, uten å lete mer, fordi du nå vet at dette er en gammel respons, du tidligere har laget.

 

Bildet lånt fra www.pixabay.com

 

 

SOSIAL SMERTE OG DEN MENNESKELIGE HJERNE:

  • Flokker gjør det lettere å bli advart når man ser etter trusler.

Det er trygghet å være en i mengden, men det er ikke alltid bare fordeler.

 

  • Men sosiale grupper skaper også negative følelser, like mye som positive følelser.

Dyr med større hjerner, har større sosiale «ups» og «downs».

 

 

SPEILNEVRONER:

  • Speilnevroner aktiveres når en person, ser på adferden til en annen person.

En forsker oppdaget noe ved en tilfeldighet. Til mannens forbauselse lyste hjernen til en ape opp, med det samme elektriske mønster, når forskeren plukket opp en peanøtt, som når apen selv plukket opp en peanøtt.

 

  • Å se på en handling, stimulerte de samme «nerve-sporene», som når den selv utfører handlingen.

 

  • Vi speiler ikke alt som vi ser av andre. Speilnevroner “fyrer” bare når du ser at andre får en belønning, eller utsettes for en trussel.

Men “fyringen”, når du ser at andre gjør noe, er mye svakere, enn om du utfører handlingen selv. Men dersom du gjentatte ganger ser på at en person får en belønning, eller blir utsatt for en trussel, blir koblinger likevel bygget.

Du kobler deg selv til å oppnå belønning, eller å unngå trusselen.

 

Forskere har funnet ut at sangfugler har speilnevroner. De lærer å synge gjennom å lytte til de andre sangfuglene.

 

  • Speilnevroner får oss til å føle andre menneskers smerter.

 

  • Til og med om livet ditt er helt fint, vil det å speile noen, bygge en «nerve-bane» til ditt kortisol.

Når din fysiske «trussel-sans» er skrudd på, vil din «cortex» (hjerne-bark) lete etter bevis for truslene. Og den vil også finne bevis, fordi dette letter på «gjøre noe»-følelsen.

 

 

GRUPPE-PRESS:

Når din sosiale gruppe føler seg truet, merker du det. Men du er personlig fri til å la være å bry deg. Men gruppens medlemmer vil som regel forvente at du har empati med dem. Dersom du ikke bryr deg, kan dine sosiale bånd være truet.

Gruppens ledere kan da beslutte at du ikke lenger er en av oss. Og de kan da også begynne å se på deg som trusselen.

 

GRUPPER vs INDIVID:

Vi alle møter på et konstant valg mellom å gå rundt alene, og å gjøre det som kreves for å være med i en gruppe.

 

  • Du tror ikke bevisst at du vil dø uten sosial støtte. Men nerve-kjemikalier responderer på sosiale bånd. Og disse er utrolig sterke.

 

Dersom jobben din blir kritisert, vil du forstå at dette ikke er verdens undergang. Men kortisol vil få det til å føles sånn.

  • Og alarmen fra kortisol, vil få din «cortex» (hjerne-barken) til å lete etter trusler.

 

Dyr frykter så mye eksludering fra gruppen – at de gjør det som skal til, for å bli værende.

 

  • Alle hjerner kobler seg selv med smerten av å tape sosial støtte.

 

De sosiale «smerte-kretsene» er nyttige verktøy. De hjelper deg å velge mellom sosial belønning, og andre belønninger.

 

Tenk deg at du blir tilbudt en bedre jobb i en annen by. Nå vil du få en dårlig følelse, selv om du står med valget mellom to goder.

Du vil få en dårlig følelse for å miste det livet du allerede har. Men du får også en dårlig følelse for å miste denne muligheten.

Dårlig følelser hjelper hjernen å veie opp en risiko mot en annen. Dårlige følelser hjelper deg å ta en beslutning.

 

  • Vårt daglige liv er fylt opp med valgmuligheter, av forskjellige dårlige følelser.

 

Men dårlige følelser, betyr ikke at verden er dårlig. Dette er bare et verktøy.

 

I dagens samfunn har vi mye fokus på sosial smerte. Men den sosiale smerten får mindre oppmerksomhet, når man står overfor matmangel, sykdom og vold.

 

  • Når du er fri for fysisk smerte, vil sosial smerte gripe din oppmerksomhet.

Men det å bare tilhøre en gruppe, gjør ikke hjernen lykkelig. Den ønsker å bemerke seg.

 

  • Ekskludering gjør deg ulykkelig. Men inkludering gjør deg ikke nødvendigvis lykkelig.

Du ser at andre får noe, som du ikke får. Da føler du deg ulykkelig igjen.

 

 

FRA LYKKE TIL SKUFFELSE:

Se for deg at du får en livstids-pris fra instituttet for «menneskelig storhet». Du vil høre vill applaus når navnet ditt blir ropt opp. Det føles magisk.

Noen minutter senere er seremonien over, og du er tilbake til den du var før.

 

Hvorfor? Fordi dine lykke kjemikalier som hjernen din produserte, er blitt brukt opp. Og nå vil hjernen din gå tilbake, for å begynne å skanne verden etter nye trusler også.

Og den vil finne noen også. «Var talen min bra?», «Hva hvis de ikke liker mitt neste prosjekt?», «Hvorfor kom ikke vennene mine på seremonien?»

Dersom du forventer at denne prisen gir deg varig lykke, vil du bli skuffet.

 

Alles lykke kjemikalier reduseres. Det er grunnen til at folk hele tiden leter etter hvordan de kan skaffe mer. Det er slik hjernen vår er skapt og fungerer.

 

Til og med om du hadde oppdaget en ny planet, ville ikke dine lykke kjemikalier blitt værende. Du kunne sett på planeten din hver dag, men du ville ikke opplevd den fulle gleden du fikk da du oppdaget den. Men du ville ønsket den tilbake.

 

Du prøver hele tiden å finne mer glede, gjennom de «nerve-banene» du allerede har. Dette ville fått deg til å starte med å lete etter en ny planet.

Men dersom du fant en, lik den forrige, ville det ikke føltes like bra, som den første gangen. Du måtte ha funnet en større planet, for å få like gode følelser.

 

  • Hjernen vår sparer kjemikalier til den neste nye informasjonen. Den samme gamle informasjonen vil ikke få utløst dine lykke kjemikalier.

 

Jeg opplevde dette selv, en gang jeg skulle kjøpe blomster. Det var en utrolig god duft. Etter at jeg hadde kjøpt buketten, tok jeg et siste inn-pust, før jeg gikk mot bilen. Men jeg var overrasket over at jeg nesten ikke luktet noen ting. Det var ikke ny informasjon lenger.

 

Det samme skjer når jeg er på kaffebar. Det lukter så godt. Men dersom jeg hadde søkt jobb på en kaffebar, med forventning om at jeg skulle oppleve gleden av den gode kaffe-duften, ville jeg blitt skuffet.

 

  • Hver av lykke kjemikaliene, skuffer på hver sin måte.

 

 

HVORFOR TIDLIGE MINNER ER SÅ KRAFTFULLE:

  • Hjernen vil alltid sammenligne verden med de tidligere erfaringene som skapte kjemikalie-kretsene dine.

 

Da du var ung, var alt nytt. Så du opplevde ofte ting som «det beste jeg har opplevd». Eller «det verste jeg har opplevd».

Dette var nok til å danne en ny krets.

 

Men den neste gangen du spiser den samme pizzaen, er den ikke lenger «den beste pizzaen du har smakt».

 

Den neste gangen du opplever den samme ydmykelsen foran andre, vil den ikke lenger oppleves som «det verste du har opplevd».

 

  • Livet kommer ofte til kort, i forhold til dine forventninger. Fordi du bygde deg dine forventninger, da informasjonen var ny.

 

Gikk du glipp av de to første referatene?

 

Personligutvikling.blogg.no på Facebook

#fredagsboken #happybrain #lykkestoff #kortisol #dopamin #hjernen #skuffelser #referat

FREDAGSBOKEN – “Habits of Happy Brain” (Del 2)

Forrige fredag startet jeg å poste et referat fra en bok, som heter “Habits of Happy Brain” og er skrevet av Loretta Graziano Breuning. Dette blir et fast innslag hver fredag i en tid framover.

 

Dersom du lurer på hvorfor jeg bruker så mye mellomrom i teksen, er dette gjort med vitende og vilje. Det er krevende stoff, og jeg tror det er enklere å oppfatte innholdet om det er korte setninger og små tekstbolker. Men om det likevel er noe – er det bare å skrike ut i kommentarfeltet.

Dersom du ikke har lest forrige fredags innlegg, og sliter med å forstå innholdet, kan det hjelpe å lese første del.

 

 

KOKAIN OG DOPAMIN:

  • Kokain utløser mer dopamin, enn det vanlige livet.

Du kan sitte i sofaen å føle at du fullfører et maraton, uten at du engang trenger å knyte på deg skoene.

 

  • Men naturlige belønninger mister sin verdi.

Hjernen lærer seg å forvente unaturlig høy belønning. Du blir begeistret uten at du trenger å utføre noe som helst. Naturlige belønninger, vil da føles mindre tilfredsstillende.

 

  • En liten potensiell belønning, utløser en liten dose dopamin. En stor potensiell belønning utløser en stor dose dopamin.

 

 

DATASPILL OG DOPAMIN:

Dataspill stimulerer dopamin, selv om de egentlig ikke møter virkelige behov.

 

  • Dataspill belønner deg med poeng, som hjernen har linket til sosial belønning eller forhøyet sosial status.

Du lager deg en nerve-bane som forteller deg at du bør forvente god følelse hver gang du spiller dataspill.

 

Neste gang du kjenner på negative følelser, vil hjernen at du skal ta fram dataspillet, slik at den negative følelsen forsvinner.

 

  • Dopamin er ekstasen du føler, når du forventer en belønning.

For eksempel et barn på julaften.

 

Dopamin utløser reservetanken når du ser en måte å nå et behov på. Til og med når du sitter i sofaen, vil dopamin få deg til å scanne etter ting som er relevant for deg.

 

  • Alle hjerner lærer å linke innsats og belønninger.

Å løse matteoppgaver er enda en søk og finn aktivitet. Når du finner rett svar, får du den gode «Jeg klarte det»-følelsen

 

  • En idrettsutøver trener mye, fordi hvert skritt mot målet, utløser dopamin.

Å vinne kamper eller medaljer, utløser en stor dose dopamin.

 

 

 

MØT DINE ENDORFINER (KROPPENS EGEN SMERTESTILLENDE):

  • Euforia er en vanlig beskrivelse på følelsen av endorfiner.

Men dette stoffet ble ikke skapt for gode tider. Det er fysisk smerte som utløser det.

 

  • Endorfiner skjuler smerte for en kort periode.

Dette fremmer muligheten for å overleve. Den gir deg en mulighet til å stikke av.

 

Du ser en sebra som er flerret opp. Endorfiner dekker over smerten for en liten periode. Om den ikke klarer å stikke av, da dør den i det minste med naturens smertestillende stoff i kroppen.

  • Smerte er signalet fra kroppen om at noe er galt.

 

Du ville ikke tatt gode valg, dersom du alltid var høy på endorfiner.

 

Heroin og andre opium-derivater, har samme effekt på oss som endorfiner. Og de passer våre naturlige endorfin-reseptorer.

Du kan utløse litt endorfiner av å trene. Men å trene slik at det utløses endorfiner, sørger ikke for overlevelse.

  • Endorfiner er ikke ment å utløses på kommando gjennom trening.

 

  • Latter utløser litt endorfiner. Men falsk latter gjør det ikke.

Og ekte latter varer bare i noen sekunder.

 

Et knust hjerte trigger ikke fram endorfiner, på samme måte som et brukket bein.

  • Endorfiner ble ikke skapt for å lindre sosial smerte.

I dag lider vi mindre av fysisk smerte, og mer av sosial smerte. Vi er designet for å overleve, ikke å bli høy.

 

  • Endorfiner blir gitt oss bare i små doser, fordi smerte er viktig å oppdage.

 

 

 

ADRENALIN:

Adrenalin er ikke det samme som endorfiner.

 

  • Kroppen gir deg adrenalin for å håndtere krisesituasjoner.

Adrenalin-junkier søker ikke smerte, men de elsker rushet av energi som følger med.

 

  • Når du ser bakken komme mot deg i fryktelig fart, vil hjernen din regne med smerte, og gir deg adrenalin for å øke tålegrensen din.

Med adrenalin, er det akkurat som om kroppen trykker inn gasspedalen i bånn. Noen mennesker lærer seg å like denne følelsen

 

  • Adrenalin signaliserer at noe er ekstremt viktig i forhold til din overlevelse.

Enten i positiv eller negativ forstand.

 

Dersom du er i ferd med å motta en Nobel-pris fra en kjent person, da forteller en dose adrenalin til deg at akkurat dette øyeblikket er svært viktig for deg. Og gir deg ekstra energi til å håndtere det.

 

Dersom fallskjermen ikke åpner seg, er dette også viktig for deg.

  • Adrenalin forsterker den positive eller negative beskjeden til deg. Slik at du får ekstra energi, og kan håndtere situasjonen.

Adrenalin forbereder deg til å gå til handling, uansett hva det måtte være.

 

 

MØT DIN OXYTOCIN (TRYGGHET OG SOSIAL STØTTE):

Når du føler du kan lene deg mot noen, er det oxytocin som skaper denne følelsen.

Tryggheten du føler i en gruppe, eller tryggheten du føler i forhold til en person , er også oxytocin. Sosial tillit, øker din mulighet til å overleve. Men å stole blindt på alt og alle, er ikke bra for deg. Derfor er hjernen skapt for å analysere omgivelsene rundt deg.

 

En flokk føler seg trygg på grunn av antallet. De stoler på at noen i gruppen gir dem beskjed dersom noe er på ferde. Men en gruppe hjelper deg bare dersom du løper, når de andre løper.

 

 

BERØRING FREMMER OXYTOCIN:

  • Oxytocin gjør at det føles bra både for den som gir en berøring, og for den som blir berørt.

 

Aper bruker tid på å «groome» (pleie) andre aper. Og det viser seg at dette styrker båndene mellom dem.

 

  • Sosiale allianser kan skape problemer. Men oxytocin får allianser til å føles bra.
  • Men vi mennesker har andre mål enn å bare blindt følge de andre. Vi kan overkjøre vår flokk-mentalitet.

 

Reptiler har for eksempel ingen varme følelser for andre reptiler. En øgle stoler aldri på en annen øgle. Og oxytocin blir bare utløst hos den, når den forsøker å finne noen å parre seg med.

 

  • Menneskehjernen skapes ut fra interaksjoner med den virkelige verden. Vi er født dum.

 

  • Jo mindre en hjerne er, jo mer er den avhengig av ferdig oppbygde koblinger og egenskaper.

Jo større en hjerne er, jo mer bygger arten opp overlevelses-ferdigheter fra erfaringer den selv opplever.

  • En stor hjerne, bygger egne koblinger, istedenfor at den er født med dem.

 

  • Jo større en hjerne er, jo lenger er den hjelpeløs etter at den er født.
  • Det tar tid å fylle en stor hjerne med nyttig informasjon.

 

  • Jo mer du investerer i hvert barn, jo mer taper du om det dør.

 

 

Oxytocin flyter hos en gaselle, når den er omgitt av sin flokk.

 

Vi mennesker forlater ofte gjengen vi vokste opp med. Men hjernen vår krever fortsatt oxytocin. Den gode følelsen du får når noen støtter og beskytter deg. Eller du støtter og beskytter noen andre.

 

  • Sosiale allianser transformerer følelser av trussel, og gjør dem til trygge følelser.

Du kan ha blandede følelser i forhold til kollegaer og medelever. Men når du forlater dem, faller ditt oxytocin-nivå. Og da vil hjernen din fortelle deg at noe er galt. Du får en negativ og ensom følelse.

 

 

MØT DIN SEROTONIN (RESPEKT):

  • Mennesker søker sosial dominans, fordi serotonin får det til å føles bra.
  • Men du unngår helst konflikter, fordi dette er linket med smerte.

Hjernen vår søker den gode følelsen av serotonin og respekt, uten å få en dårlig følelse av smerte.

 

Du kan si at ingen burde dominere noen. Men da ville ikke verden fungere. Noen må ta tak i situasjoner, og lede andre mennesker.

 

  • Hjernen søker «the one up»-posisjonen, fordi serotonin føles bra.

 

HVORDAN SEROTONIN (RESPEKT), DIKTERER DYRS ADFERD:

Noen forskere satte en dominant ape foran et speil. Apen gjorde dominerende trekk, og reagerte når apen på motsatt side ikke responderte slik den forventet. Apen ble irritert, noe som medførte at hans serotonin-nivå sank.

Hver dag gjorde de det samme. Apens serotonin nivå sank litt for hver dag, og han ble mer og mer irritert.

 

  • Vi mennesker skanner verden for måter å få den gode følelsen av sosial anerkjennelse, uten den negative følelsen av konflikt.

 

  • Serotonin hjelper for eksempel grisunger å finne sin plass i hierakiet.

Hver gang en unge går en plass opp i hireakiet, vil den få en dose serotonin, som gir ungen ekstra pågangsmot til å fortsette framgangen.

Men motsatt, når ungen rykker en plass ned, vil en negativ følelse få den til å søke trygghet, ved å unngå konflikter. Grisungens kortisol økes dersom den er svært underernært. Det skaper aggresjon, noe som hjelper den å få mer mat.

 

Aggresjon er annerledes enn sosial dominans, fordi kortisol føles negativt, mens serotonin føles bra.

 

  • Serotonin er den rolige følelsen, om at du vil få det du trenger.
  • Kortisol er den ekle følelsen av at noe fælt kommer til å skje, dersom du ikke gjør noe nå.

 

Grisungene får kjempe sin egen strid, uten at moren blander seg. Hver unge lærer fra opplevelser av smerte og gode følelser. Hver hjerne bygger forventninger, om når man bør være om seg og når man bør være tilbakeholden.

 

Hjernen måler hele tiden tilgang til ressurser. Når du har tilgang, føler du deg bra og trygg.

 

Du kan bli irritert når du ser andre forsøker å sikre sine posisjoner. Men når du selv gjør det samme, tenker du bare: «Jeg forsøker jo bare å overleve.»

 

Å unngå konflikter kan hjelpe deg å overleve, mer enn en ekstra matbit kan. Når du innser at du er av den svakere sorten, tar du det rolig, og venter til det er din tur.

  • Men når du oppdager at du er sterkere, vil serotonin gjøre slik at du tar deg til rette. Hjernen er programmert til å tenke sånn.

 

Den eneste måten et flokkdyr kan spare til vanskelige tider på, er ved å bruke tid og krefter på å høyne sin status.

Kortisol får et dyr til å forsvare seg, og angripe en på høyere skala enn seg selv. Mens serotonin får et dyr til å gå med stolthet.

 

 

Personligutvikling.blogg.no på Facebook

#fredagsboken #hjernen #lykkestoff #kortisol #adrenalin #dopamin #oxytocin #serotonin #endorfiner

Habits of Happy Brain (Bok-referat del 1)

Tidligere hadde jeg en fast spalte som het: Fredagsboken. Planen var da å skrive referater fra gode bøker jeg hadde lest. For et par måneder siden jobbet jeg med en bok som handlet om “hjernen og lykkestoffene”. Den var så revolusjonerende for meg at jeg tenker å poste referatet jeg skeiv av den i små bolker hver fredag framover.

Om du ønsker å vite litt mer om hvordan hjernen fungerer, tror jeg du vil synes den er interessant. Boken heter: “Habits of Happy Brain”, og er skrevet av Loretta Graziano Breuning. Her får du første del. Skriv gjerne kommentar, spørsmål eller kom med innspill.

 

 

Vi har en overlevelses fokusert hjerne. Når du er bekymret for hvordan håret ditt ser ut, blir hjernen din ekstra aktiv og bekymret, for at du skal miste status, og bli utelatt fra gjengen. Den frykter at den skal bli sosialt ekskludert. Dette er meget kritisk, sett fra din hjernes perspektiv.

Bevisst vet vi at dette ikke er noe å frykte, men hjernen blir stresset opp av slike ting.

 

VÅRE 4 LYKKE KJEMIKALIER 

DOPAMIN: – produserer «glede av å finne ting» som møter dine behov.

ENDORFINER: – produserer et stoff som «dekker over dine smerter» (kroppens smertestillende stoff).

OXYTOCIN: – produserer en «trygghetsfølelse», også kalt «sosiale bindinger».

SEROTONIN: – produserer følelsen av å være «respektert av andre».

 

Disse lykke kjemikaliene blir skrudd på av hjernen din, når du finner/oppdager noe som er bra for din  overlevelse.  Deretter skrur de seg av, slik at de er ny-ladet og klar, neste gang noe overlevelses-basert krysser din vei.

 

En av grunnene for at du kan oppleve en nedtur, i alle fall med dopamin, er at du har fråtset i godsaker alt for lenge, og hjernen din ser ikke grunnen for å ønske seg noe mer. Den har fått alt den ønsker seg. Vi er skapt for å slite for godene våre, ikke å få de opp i hendene.

 

  • Dopamine –          The joy of finding what you seek.
  • Endorphine –       Oblivian that mask pain.
  • Oxytocin –             The comfort of social alliance.
  • Serotonin –           The security of social importance.

 

Det er det limbiske system som styrer dette. Hippocampus, Amygdala og Hypotalamus. Dette systemet er omgitt av en stor cortex (hjerne-bark). Vi styres av disse to systemene: «det limbiske system» og «cortexen».

 

«Cortexen» (hjernebarken) ser etter mønster i nåtiden. «Det limbiske system», utløser kjemikalier (følelser) som forteller deg om du bør gå etter noe, eller å unngå noe.

 

Vi hører ikke alltid på anbefalingene som kommer fra «det limbiske system» (følelsene), fordi den kan overkjøre den.

 

Dersom «cortexen» (hjernebarken) går mot anbefalingen (følelsene), da reagerer «det limbiske system».

 

 

LYKKE STOFFENE:

  • Dopamin motiverer deg til å gå etter ting, selv om det kreves stor innsats.
  • Endorfiner motiverer deg til å motstå smerter, altså utføre noe, selv om du egentlig ønsker å stoppe. Som for eksempel å løpe i sikkerhet, om du blir skadet av noe som har jaktet på deg. (haiangrep).
  • Oxytocin motiverer deg til å stole på andre, slik at du kan oppleve trygghet i fellesskap med andre.
  • Serotonin motiverer deg til å søke respekt.

 

En løve får utløst dopamin i hjernen sin, når den ser et byttedyr den tror den klarer å fange.

 

Hos dyr er det hovedsakelig «det limbiske system» som styrer hva de gjør. De gjør det de må for å overleve. Dette er det samme som instinkter.

De får en følelse av at de bør jakte på noe spesifikt, og da jakter de på det, uten å tenke noe mer over hvorfor.

 

«Det limbiske system» er dannet av maskineriet som styrer nerve-kjemikaliene.

 

  • Vår store «cortex» (hjernebark), gjør at vi kan endre måten vi kan gjøre ting på. Dette gjør at vi kan spesialisere oss. Bli ekstra flink på et eller flere områder.
  • Men vi trenger vårt «limbiske system» (følelsene), som forteller oss hva vi bør gjøre, og når vi bør gjøre det.

 

Men vår «cortex» (hjernebark) ser alt som kaos, helt til vårt «limbiske system», gjennom våre følelser, forteller oss hva vi bør fokusere på.

 

Kanskje har du hørt at «det limbiske system» er den slemme, og «cortexen» (hjernebarken) er den snille. Men de er helt avhengig av hverandre.

 

– Dersom du skal bli lykkelig, trenger du ditt «limbiske system». Du får ikke følelser fra «cortexen» (hjernebarken).

 

Dine følelser er unike. Du skrur på lykke kjemikalier gjennom «nerve-baner» du selv har bygget – opp gjennom hele livet ditt. Derfor reagere vi alle på forskjellige måter, selv om situasjonen er den samme.

 

Triste og negative minner fra fortiden, bruker nerve-baner som ble skapt av tidligere opplevelser. Hver gang du opplever noe, er sansene dine der og tar ting inn over seg.

 

Elektriske impulser flyter inn i din hjerne akkurat som vann. Den finner minste motstands vei.

 

Noen veier dannes om til super-motorveier, når de brukes mange nok ganger.

 

For eksempel et barn som får respekt av de voksne, når han/hun fikser datamaskinen, har større sannsynlighet for å gjenta oppførselen senere. Fordi han/hun nå har opprettet en ny nerve-bane som gav en god følelse av serotonin. Dette får barnets hjerne til å ønske seg denne gode følelsen av respekt om igjen senere.

 

Du enser ikke ditt «nerve-bane-system», fordi denne er bygget opp, litt og litt, gjennom hele livet ditt. Du bygger dine nerve-baner, utenfor din bevissthet. Det er også derfor det er vanskelig å endre dem. Du vet egentlig ikke om dem.

 

– De gamle “nerve-banene” dine er alltid enklest å bruke. Dette er vanene dine.

 

– Vi er skapt for å lagre opplevelser – ikke å slette dem.

 

Ofte vil hjernen din trekke deg mot ting som hjalp deg før i tiden. Du kan oppleve å unngå faget matte, fordi en tidligere medelev lo av deg i en matte-time.

 

Men din «cortex» (hjernebark), kan overkomme dine tidligere skapte nerve-baner. Men dette er ikke nødvendigvis enkelt. Fordi gamle nerve-baner (vaner), flyter utrolig godt. Det er så enkelt å bare gjøre slik du pleier.

 

 

BARN LÆRER LETT – MEN IKKE VOKSNE:

– Da du var barn, var det enkelt å bygge nye nerve-baner.

– Men som voksen er det ikke like enkelt. Hvert steg kreves store anstrengelser. Og dine nye nerve-baner forsvinner om du ikke holder dem ved like.

 

Din hjerne har vanskeligheter med å sende elektriske impulser gjennom dine nye nerve-baner, når de er lite brukt. Men hver gang du bruker dem – fyrer de enklere.

Du må repetere dem om og om igjen. Repetisjon vil bygge de nye kretsene (og kan gjøre dem om til nye vaner) som du ønsker deg. Ingen kan bygge dem for deg. Du kan heller ikke bygge andre sine. Det må de gjøre selv.

 

– Dine «ulykkelige»-kjemikalier er like viktige som dine lykke-kjemikalier.

 

Din hjerne trenger «ulykkelige»-kjemikalier for å oppdage trusler.

På samme måte som den trenger lykke-kjemikalier for å oppdage muligheter.

 

– Vi er skapt for å overleve, gjennom å søke etter lykke-kjemikalier, og å unngå «ulykkelige»-kjemikalier

 

Dyr søker etter mat, for å unngå den negative følelsen av sult.

 

Hjernen begynner å lyse opp, når den oppdager en måte å unngå det negative. Mennesker bruker «cortex»-hjernen (hjernebarken) for å kunne se og planlegge lenger fram i tid.

 

Men vi opplever likevel «ulykkelige»-kjemikalier, fordi livet dreier seg om å overleve fra dag til dag.

 

  • Når du er trygg for fysiske trusler, begynner hjernen å søke etter sosiale trusler.

 

 

KORTISOL – «ULYKKELIGE»-KJEMIKALIET:

KORTISOL – kommuniserer til deg, via smerte, og forventning om smerte.

 

 

Kortisol motiverer deg til å gjøre det som trengs, for å bli kvitt den negative følelsen.

 

Når en gaselle lukter en løve, motiverer kortisol den til å løpe. Lukten av løve, føles verre enn smerten av å være sulten.

 

Når du merker kortisol, ønsker du å finne ut hva den kommer av. Hva er den koblet med? Livserfaringer gjør at du har 1000-vis av kjemikalie-parringer.

 

Noen handlinger virker logiske. Men av og til er det ikke like opplagt, du bare kjenner på en negativ følelse.

Da kan det hende at du tyr til mat, som en donut eller et glass brus eller en pils. Fordi du vet at slike ting forandrer på følelsen du har. Du lærer da hjernen din, at den letteste måten å forandre dine følelser på, er ved å spise eller drikke noe (og som regel noe usunt).

 

– Neste gang du opplever negative følelser, men ikke vet hva de kommer av, vil hjernen begynne å tenke på mat.

Når den negative «gjør noe»-følelsen kommer igjen, kan hjernen komme på ideen om å spise en donut eller ty til flasken.

 

– Alt som trigger «enkle lykke-kjemikalier», har bivirkninger.

Lykke-følelsen oppstår når dine kjemikalier er utløst i hjernen din. Dine kjemikalie-utløsere er avhengig av nerve-banene du har laget deg i fortiden.

 

Dine opplevelser er unike, men kjemikaliene du opplever er de samme som alle andre får. De samme overlevelses-behov er felles for oss alle.

Det er ikke sikkert at du er bevisst på det. Kanskje du fokuserer på luftige mål som fred på jord og klima. Men dine kjemikalier (følelser), snakker rett til dine personlige behov.

 

 

MØT DIN DOPAMIN (MOTIVASJON):

Dopamin forteller kroppen, hvor du bør investere din energi.

 

 

Hjernen skanner hele tiden gjennom omgivelsene dine, for å finne potensielle belønninger. Dopamin er signalet om du har funnet noe.

Før i tiden scannet menneskene omgivelsene for å finne noe som så godt ut. Og så investerte de energien til kampen om å skaffe seg mat.

 

I dagens verden vil dopamin framdeles gi deg en god følelse når du skanner verden, og finner bevis for noe som føltes godt tidligere. Og så hjelper den deg å gå for det.

Men du vil hele tiden evaluere om det er verdt å bruke energi på det, eller om du bør spare den.

 

Du skulle nok ønske at dopamin kunne flyte fritt hele tiden, men det hadde ikke vært bra for deg.

 

  • En maratonløper vil få en dose dopamin når han ser mållinjen.
  • En fotballspiller får dopamin når han scorer mål. Da tenker han: «Yes, jeg scoret. Det var jeg som gjorde det.» Du føler deg så bra at du ønsker å gjenta det.

 

– Dopamin ble hovedsakelig skapt for å hjelpe deg å nå dine overlevelsesbehov.

 

En ape får dopamin når den nærmer seg en belønning. Dopamin utløser reservetanken av energi.

En apes dopamin begynner å flyte når den ser en frukt den kan få tak i.

 

Din dopamin-krets er bygget på din egen siste dopamin opplevelse.

Vi mennesker er ikke skapt med en liste over ting som møter våre behov. Vi bygger dem selv, gjennom livserfaringer.

 

– Hjernen din sparer på energien, så den kan belønne deg til å gå etter det du har mangel av. Istedenfor å bruke det opp på det du allerede har overflod av.

 

Jeg opplever et rush av dopamin, når jeg ser moreller for første gang hver sommer. Men det varer ikke lenge. Snart forsvinner dopamin-følelsen, slik at jeg kan lete etter noe annet som er mer relevant for mine behov.

 

– Sosial belønning er sjelden vare, fordi det ikke kan masseproduseres. Å finne sosial belønning, gir deg dopamin.

 

– Mennesker bruker årevis på å bli rockestjerner, fotballspillere eller hjernekirurger, fordi hvert steg på veien, utløser dopamin.

 

– Hjernen gir deg dopamin, etter hvert som du søker og finner ting på veien.

 

Den sosiale belønning, som utløser dopamin, er forskjellige, på grunn av dine personlige opplevelser.

Men så snart den er utløst, forsvinner den gode følelsen, og du går på jakt etter mer.

 

 

HVORDAN DOPAMIN PÅVIRKER HJERNEN:

Forskere gav noen aper en oppgave. Og deretter belønnet de apene med spinat.

Etter noen dager ble spinaten byttet ut med fruktjuice. Dette var en mye større belønning enn apene regnet med, og de fikk en wow-følelse.

Denne wow-effekten forsvant, ettersom apene begynte å forvente å få fruktjuice. Hjernen deres sluttet å reagere på den søte belønningen. De tok den for gitt.

 

– Når noe ikke lenger er nytt eller blir ansett som en begrenset ressurs, er det ikke lenger behov for hjernen å belønne med dopamin.

 

Forskerne endret belønningen tilbake til spinat, og apene reagerte med raseri. De hadde lært seg å forvente en stor belønning. Som nå ikke lenger gjorde dem lykkelig. Men å miste den gjorde dem rasende og gal.

Slik informasjon får oss til å endre forståelsen om dopamin.

 

– Forventning om belønning, utløser dopamin.

 

Personligutvikling.blogg.no på Facebook

#fredagsboken #hjernen #lykke #lykkestoff #vaner #dopamin #kortisol #bokreferat

FREDAGSBOKEN: “Change you Question – Change your Life”

Ukens bok er “Change you Question – Change your Life” og er skrevet av PhD. Marilee G. Adams. Boken handler i korte trekk om at vi alle har to forskjellige tankesett, som vi bruker til å styre livene våre med. Det ene tankesettet begrenser og dømmer oss, og forteller hva vi kan og hvordan vi er. Det andre tankesettet fjerner de dømmende tankene og lar oss bruke de beste resursene vi har.

De fleste bruker alt for ofte det dømmende tankesettet mot seg selv. Som regel fordi de ikke vet om denne hemmeligheten: Nemlig at du selv kan velge å tro: at alt er mulig for deg.

 

 

HJERNEN og LÆRING

Du kan tenke deg hvert område i livet ditt som et skogområde. Skogområdene er fagområder. Og fagområder du kan godt kan sammenlignes med et skogområde du er godt kjent med. Og motsatt, fagområder du ikke kan noe om, er som et skogsområde du ikke kjenner til. Dette er helt nytt for deg.

 

Når du nå begynner å trakke gjennom et skogområde du ikke kjenner til på forhånd, men at du plutselig, midt inne i skogen, finner noe verdifullt. Da vil du ha vanskeligheter med å huske hvor du fant dette verdifulle allerede dagen etter, uken etter eller i framtiden generelt, fordi sporene etter deg (altså stien din) er grodd igjen.

 

Det er slik hjernen vår fungerer. Når du leser en bok om noe du kan godt fra før, husker du mye mer ut av den, enn dersom du leser en bok fra noe du kan lite om fra før. Dette høres nok logisk ut. Men å tenke seg kunnskap med dette bildet, vil gjøre deg i stand til å forstå mer og å lære bedre i framtiden.

 

Det er rett og slett så enkelt som at når du trakker gjennom en skog mange ganger, så dannes det en sti i skogen, du blir bedre kjent i den skogen, og du blir tryggere på omgivelsene. Akkurat slik er det med kunnskap også. Jo mer du leser og lærer om noe, jo bredere blir stiene mellom hjernecellene dine som har med denne kunnskapen å gjøre. Jo enklere blir det for deg å huske stoffet, og jo lettere setter du seg inn i stoffet som helhet. Du vil kunne lese ting mellom linjene, og forstår hvordan ting henger sammen.

 

 

TO TYPE TANKESETT

Det finnes to læresett: “Judger”-læresettet (det dømmende-tankesettet) og “Learner”-læresettet (et utviklingsbasert-tankesett).

 

Målet er alltid å være i “Learning”-tankesettet. Dette er fordi det er da du er på ditt beste. Du er fokusert, løsningsorientert og tror på deg selv (setter ikke begrensninger om noe, men ser absolutt alt som teoretisk mulig. Og er det i teorien mulig, da er det også mulig for deg.)

 

Du kommer deg fra “Judger”-tankesettet til “Learner”-tankesettet ved å stille endrings-spørsmål. “Er jeg dømmende nå?”, “Ønsker jeg å være dømmende nå?” “Hvor ønsker jeg egentlig å være?” Alle disse tre spørsmålene vil få deg til å tenke gjennom hvilke tanker og læresti du befinner deg på. Fordi både “Judger”-tanker og “Learner”-tanker er som en sti du går på.

 

Når du er i “Judger”-modus da har du dømmende tanker om deg selv eller omgivelsene dine. Du har allerede bestemt deg for hva du kan og ikke kan, hvordan andre mennesker er og hva som er mulig for deg.

 

Når du er i “Learning”-modus har du tanker som: “Hva skjer rundt meg nå?”, “Hvordan kan jeg forbedre min nåværende posisjon?”, “Hva er den beste løsningen i denne oppgaven jeg holder på med?”

 

Vi har alltid kapasitet til å velge hva vi skal fokusere på og hvilken vei vi skal gå.

 

Et eksempel på endring av fokus kan være: “Kommer jeg til å bomme nå?” (Dømmende spørsmål) til: “Hvordan kan jeg gjøre en super jobb?” (Learner spørsmål). Ved å bruke Learner-spørsmål, vil du omprogrammere deg selv til å endre fokus til noe som er mer positivt. 

 

Spørsmål som: “Kommer jeg til å få sparken?” Vil endre din fysiologi. Du vil få masse negative og bekymrende tanker, og alle de gangene du gjorde noe dumt, dukker opp i hukommelsen din. Du vil endre stemning og bli mer usikker på deg selv og dine resultater.

 

 

TANKER BESTEMMER DINE INTENSJONER 
“Learner”-spørsmål programmerer oss med positive intensjoner og riktige holdninger. 

 

Negative “Judger”-spørsmål minner oss om alle de gangene vi feilet og fikk dårlige resultater. Vi blir satt inn i en modus vi var i forrige gang det gikk dårlig, og vi gjør oss klar til enda et tilbakeslag.

 

Det finnes ingenting som heter å være en “Learner” type person eller en “Judger” type person. Dette dreier seg rett og slett om tankegang. Alle har mulighet for begge disse tankegangene. Men det vanlige er å gå inn i en “Judger”-tankegang (dømmende tankegang), når vi ikke bevisst bestemmer oss for noe annet.

 

Når “Judger”-tankene tar kontroll over oss, er det umulig å finne løsninger eller noen form for fred. 

 

Problem-spørsmål for spise-problemer kan være: “Hva feiler det meg?”, “Hvorfor har jeg mistet kontrollen igjen?” eller “Hvorfor er jeg så håpløs?”
Dette er alle negative og dømmende spørsmål. 

 

Men når du erkjenner at du har slike dømmende spørsmål, kan du begynne å lete etter endrings spørsmål som: “Hva er det egentlig som skjer med meg?”, “Er jeg villig til å tilgi meg selv?” og “Hva ønsker jeg egentlig å føle?”

 

Hvem sin skyld er det?
Å klandre seg selv eller andre, er noe som en person med dømmende tanker gjør.
Å ta på seg ansvar for noe, er noe som en person med “Learner”-tanker gjør. (Hva er jeg selv ansvarlig for i denne situasjonen?)

 

Å klandre seg selv, holder deg fast i fortiden.
Å ta på seg ansvar, kan få deg til å se framover. Du er fri til å se etter muligheter som kan føre deg til alternative løsninger.

 

Learn from yesterday, live today, hope for tomorrow.” – Alfred Einstein 

 

Det viktige er å ikke slutte å stille spørsmål. Husk at Ingen har alle svarene.

 

Det er i endrings-spørsmålene magien skjer. Når du med vitende og vilje kan endre tankegangen din, ved å stille noen enkle spørsmål, som får tankene dine til å gå fra fastlåste til løsningsorienterte og åpne. Da har du en makt de færreste andre mennesker har.
Når du har fått tak i dette verktøyet, da kan du selv styre mange situasjoner, hvor du før følte deg låst og begrenset.

 

 

LEARNER A-B-C-D
A) VÆR OPPMERKSOM: er jeg en dommer nå?
B) PUST UT – Pause: Trenger jeg å stoppe opp, og se på denne situasjonen mer objektivt (nøytralt)?
C) NYSKJERRIGHET. Hva skjer her? Hva er fakta? Hva har jeg gått glipp av eller unngår å ta til meg? 
D) TA EN BESLUTNING. Hva er min avgjørelse? Hvilke valg har jeg? 

 

Alle har en dommer i seg. Det er helt normalt. Men ikke la denne dommeren ta viktige beslutninger for deg, uten å gå gjennom formelen: A-B-C-D.

 

Learner-tøffhet: Ledere som lever etter dette learner-mindset kan ta tøffe beslutninger som bygger lojalitet og respekt. Dømmende ledere har lett for å skape frykt, mistillit og konflikter hos dem som jobber for dem.

 

Vil ikke en learner lederstil forsinke saker og ting? Arbeidspress krever at du tar den ene beslutningen etter den andre. Ikke at du overveier hver eneste ting du gjør.

 

Hvor ofte har du tatt for raske beslutninger som du angret i ettertid, hvor du måtte gjøre hele jobben om igjen?
Hvor ofte har du ikke opplevd å gjøre eller si noe til andre, som medførte problemer mellom deg og den andre i ettertid?

 

Med “Learner”-spørsmål lytter vi for å forstå den andre personen, istedenfor å finne ut hvem som har rett og galt. 

 

Aksepter at du har dømmende tanker – men tren på å omskape disse til “Learner”-tanker.

 

Når du stiller “Learner”-spørsmål og lytter med “Learner”-ører til dine team-medlemmer, da skaper du et mye bedre samarbeidsforhold. 
Ved å stille spørsmål som: “Hva er verdifullt her?”, “Hva kan jeg lære fra den kommentaren?”, “Hvordan kan dette bidra til det som vi jobber med nå?” Ledere som tenker slik forventer å finne skatter. Hun leter etter dem. Slike spørsmål hjelper teamet til å endre seg til å bli et “Learner”-team. 

 

Q-STORMING

Q-stormings: Dette er mye det samme som brain-storming, bare at du leter etter nye spørsmål i stedenfor flere svar og nye ideer.

 

Som leder så begynte jeg å stille “Learner”-spørsmål istedenfor de vanlige instruksene mine. 
“Hva skal jeg gjøre her?” Besvarte jeg med: “Hvordan ville du gjort jobben, dersom du var sjefen?” Med slike svar endrer du tankegangen til dine ansatte også. De blir mindre redd for deg, og tar mer ansvar.

 

Trafikken stod. Jeg begynte å bli stresset. “Sikkert en eller annen idiot som har gått tom for bensin.” Jeg merket at jeg begynte å bli sint på den personen. Tenkte han ikke at hans egoisme gikk ut over andre?
Så slo jeg på radioen, og fikk høre om en trafikkulykke. Det var to hardt skadde personer. Jeg ble flau på egne vegner. Mine egne dømmende tanker hadde laget opp en historie helt av seg selv, og som til og med fikk meg til bli sint. 
Meldingen i radioen fikk meg på andre tanker. Plutselig begynte jeg å tenke på de skadde menneskene. Hvordan hadde de det? Var de i smerte? Hvordan kommer dette til å bety for livene deres? 

 

Hvilke antagelser lager jeg meg? 
Hvordan ellers kan jeg tenke på dette?
Hvordan føler, tenker og ønsker den andre personen? 

 

Hvordan kan vi slutte å gjøre så mange feil? (Dette er et lære-spørsmål.)
Men hvordan kan vi bygge på våre styrker og suksesser? (Er et sterkere lærespørsmål.)


Treneren for lag-A terpet og terpet på feilene de hadde gjort. Om igjen og om igjen såg de videoer fra feilene som var begått. Feilene ble meislet inn i underbevisstheten deres.

Treneren for lag-B hadde et motsatt fokus, og viste dem videoklipp på videoklipp av suksessene deres. Resultatet ble bedre fordi suksessene deres ble prentet inn i hjernen.

 

Nyskjerrighet er den raskeste veien til framgang. Hva er vel bedre enn å spørre seg selv: “Hvordan ellers kan jeg få gode resultater enn dette?” eller “Finnes det en bedre måte å skape en positiv holdning og gode resultater på?”

 

Hvordan kan vi egentlig forvente å finne det beste svaret, uten å ha det beste spørsmålet. Gode spørsmål gir gode svar, og motsatt.

Et spørsmål som ikke er stilt, er en potensiell katastrofe. 

 

Det kan være at du må stille et spesifikt spørsmål, for å finne et spesifikt svar. Dersom du unnlater å stille dette spørsmålet, finner du heller ikke svaret.
For dette er Q-storming løsningen. Still så mange spørsmål du klarer i løpet av x ant minutter. 

 

Frykt dytter oss inn til å bli dømmende mennesker. Det er en del av det å være menneske. Vi kan ikke tenke fornuftig når vi er redde. Dette gjør hjernen med oss for å kunne tenke ut verst tenkelig scenarioer, slik at vi kan gjøre oss klare til vår livs kamp. 
Men det er sjelden at det vi frykter idag, står mellom liv og død. 

 

 

VERKTØY FOR SPØRSMÅLS-TENKING:

1. Styrk din observatør: Formål: å dyrke evnen til å være stille, rolig og tilstede i øyeblikket. Observatøren i oss er det mest grunnleggende for vår selvrefleksjon, og det er denne som gjør det mulig å få til en hensikts-forandring. Å kunne skru seg på til “observer-modus”, er det som gjør oss kapable til å endre oss eller skape en forandring. Når vi er i denne modusen er vi stand til å finne ut hvilke spørsmål vi faktisk stiller oss selv, og vi er istand til å endre dem, og finne mer effektive spørsmål, som ikke er dømmende mot oss.

 

2. Spør deg selv: “Går jeg på the “Judger”-stien, eller på “Learning”-stien nå? Er jeg i “Judger”-modus? Eller i “Lærings”-modus? Hvor ønsker jeg å være? Hva er mitt ultimate mål i denne situasjonen? Hvilke sti vil føre meg dit jeg ønsker å være?


3. Bruk kraften som finnes i det å stille spørsmål: A. Du må bli mer oppmerksom/bevisst i å stille indre spørsmål. B. Vi må bli mer bevisst på å stille spørsmål til andre. A. Formålet er å bli bevisst kvaliteten på de indre spørsmålene du stiller til deg selv. Alle dine handlinger blir drevet av dine egne indre spørsmål, og resultatene styres også ut av disse. Til og med de mest dagligdagse gjøremål og handlinger som å pakke kofferten, gjøre deg klar til å gå ut på byen osv, drives av dine indre spørsmål. Når du pakker kofferten til en ferietur, er det spørsmålene du stiller deg selv, som avgjør hva du pakker med deg. Dersom du glemmer noe, er dette fordi du glemte å stille et vesentlig spørsmål, og derfor fant du ingen svar som gjorde at du husket denne gjenstanden. Forskjellige typer spørsmål skaper forskjellige typer opplevelser, minner og resultater. Er din første tanke en utsagn, eller et spørsmål? Og hvordan besvarer du det? Legg merke til hvordan det å forandre et utsagn som du omgjør til et spørsmål, også vil forandre din opplevelse av denne handlingen eller resultatet. 


4. Du vil sikkert merke hvor forskjellig ting føles og oppleves når du er i dømmende kontra lærings-modus. Og ikke minst hvordan du samhandler med mennesker rundt deg.

 

5. Ta fordel ut av endrings-spørsmål: se med nye øyne, hør med nye ører. Formål: å finne og endre veien fra den dømmende stien til lærings-stien. Først må du klare å oppdage at du er på den dømmende stien. Dette er snarveien mellom “Judger” til “Learner”-tankegang. Tenk på endrings-spørsmål som en redning, “en rund-kjøring” eller kurs korreksjon. Endrings-spørsmål, kan av og til hjelpe deg med gjennombrudd også.

Jo mer du bruker endrings-spørsmål, jo bedre blir du til å bruke det. Dette er “fra” – “til”-spørsmål. Menes med at de kan føre deg fra “Judger” til “Learner” (Fra dømmende til lærevillig). Vi alle bruker slike spørsmål, om vi er klar over det eller ikke. Jo mer bevisste vi er på å bruke dem, jo lettere kan vi bruke dem etter egen vilje.

(For eksempel: “Er jeg in Judger nå?”, “Er dette slik jeg ønsker å føle meg?”, “Er dette hva jeg ønsker å gjøre?”, “Hvor vil jeg isåfall heller være?”, “Hvordan kan jeg komme dit?”, “Fungerer dette?”, “Hva er egentlig fakta?”, “Hvordan ellers kan jeg tenke på/om dette?”, “Hvilke antagelser gjør jeg meg?”, “Hvordan tenker, føler og ønsker den andre personen?”, “Hva humor kan jeg finne i denne situasjonen?”, “Hvilke valgmuligheter har jeg akkurat nå?” Tenk på en gang du stod overfor et problem, som du klarte å snu rundt til en fordel for deg selv. Hvilke endrings-spørsmål, stilte du deg da?
 

6. Skap gjennombrudd med Q-storming. Formål: for å styrke til felles, kreativ og strategisk tenking som kan føre til gjennombrudd, og mer suksessfulle resultater. Det er et verktøy for å komme forbi begrensende tanker og komme fram til bedre løsninger og svar. Målet er å skape så mange spørsmål som mulig. Forventningene er at noen av de nylig skapte/tenkte spørsmålene finner fram til nye åpninger og tanker.

Dette er grunnlagt etter tre hovedpunkt: 1. Gode svar og løsninger blir først til etter gode spørsmål. 2. De fleste problem kan bli løst med nok riktige spørsmål. 3. Spørsmålene vi stiller oss selv vil ofte føre til de mest fruktbare og kreative løsningene.

Q-storming blir ofte mest effektiv i team, hvor en har et spørsmål eller et problem, som vi ønsker den aller beste løsningen på. Det blir også brukt innenfor målorienterte samtaler mellom to personer. For eksempel coaching, lederskap, management og innenfor salg. Spørsmål bør bli laget i “jeg” eller “vi”-form, slik at det blir tatt personlig eierskap i spørsmålene som blir laget. De bør også bli laget ut ifra et “Learning”-modus, ikke “Judgeing”-modus. Åpne – ikke lukkede spørsmål. (“Hvordan kan jeg…”, istedenfor “kan jeg?”) dette er et meget bra verktøy for å bringe grupper sammen, spesielt på komplekse og utfordrende spørsmål og problemstillinger. 
 

 

HER ER EN LISTE OVER 12 GODE “LEARNER” -SPØRSMÅL:
1. Hva er det jeg ønsker?
2. Hva antagelser har jeg laget meg?
3. Hva er jeg selv ansvarlig for?
4. Hvordan ellers kan jeg tenke/gjøre dette? 
5. Hva tenker, føler og ønsker den andre personen?
6. Hva er det jeg mangler eller unngår?
7. Hva kan jeg lære fra denne personlige situasjonen, fra denne feilen, eller fra denne suksess?
8. Hvilke spørsmål bør jeg stille til meg selv eller andre? 
9. Hvordan kan jeg snu denne situasjonen inn til en vinn-vinn?
10. Hva er mulig?
11. Hva er mine muligheter?
12. Hvilke handlinger virker mest logiske?

 

Dersom du stiller deg disse spørsmålene ofte nok, blir de en naturlig del av tankene dine.

FREDAGSBOKEN: The Psychology of Selling

Ukens  bok er “The Psychology of Selling”. Den er skrevet av Brian Tracy. Brian er en av USA`s mest suksessfulle foredragsholdere. Og har gjennom egen karriere og mye research, bøker, kurs og seminarer, utdannet seg til å bli en guru innenfor salgsopplæring. Her er et fyldig referat fra boken hans. Skriv gjerne en kommentar dersom noe treffer deg. Husk at du lærer bedre når du bruke flere sanser. Del gjerne innlegget med andre i ditt salgsteam.

 

 

Slik startet jeg min salgskarriere. Jeg fikk ett kjapt og effektivt kurs: “Her er dine kunde-kort, her er dine brosjyrer og der borte er døren. Lykke til!” Med disse ordene begynte jeg det de idag kaller “cold-calling” til bedrifter.

 

De som ansatte meg kunne ikke selge. Men de visste nok til at å selge er en tall-lek. Kaster du nok sand på en dør, vil noe finne veien inn.

 

Jeg var ikke redd for hardt arbeid. Så etter seks måneder med slit, fant jeg den mest suksessfulle selgeren i selskapet og spurte han om råd. Jeg stod mer enn gjerne opp kl. 05.00 for å komme igang så snart folk var ankommet kontorene sine.

 

Han lærte meg at det var viktig å stille spørsmål. Han stilte masse spørsmål og forsøkte å danne seg et bilde av situasjonen kunden befant seg i. Og deretter prøvde han å finne den beste løsningen og det beste produktet for dem. Dette gjorde at de følte seg mer forstått.

 

Deretter oppdaget jeg at det var noe som heter salgsbøker. Jeg begynte å lese alt av slike bøker jeg kom over. 
Deretter oppdaget jeg audio og lydbøker. 

 

Det som forandret livet mitt var loven om årsak og virkning. Det er en årsak for hvert eneste resultat du får. At alt skjer av en grunn. Suksess er ikke en tilfeldighet. Når man mislykkes er heller ikke dette en tilfeldighet. Suksess er forutsigbart, og det setter spor. Dersom du gjør akkurat det samme som suksessfulle mennesker gjør, om og om igjen. Da vil også du til slutt få gode resultater. 

 

Alle som gjør det bra idag, gjorde det en gang i fortiden dårlig. Hemmeligheten er at de lærte av de beste. 

 

Dersom du er kunnskapsrik og selger det riktige produktet i det rette markedet, er det nesten ikke grenser for hvor mye penger du kan tjene. Dette er en av få områder hvor du kan komme uten forkunnskaper eller skolegang, og tjene gode penger i løpet av få måneder. 

 

Jeg hørte om pareto-prinsippet. Den sier at de 20% beste selgerne, tjener 80% av pengene – og at de 80% dårligste selgerne deler de resterende 20%. Fra den dagen av, bestemte jeg meg for å være blant de 20% beste selgerne. Og det var den beste beslutningen jeg noen gang har tatt.

 

Bli litt bedre enn dine konkurrenter. I et heste-veddeløp, får vinneren ti ganger så mye premiepenger som nr. to i løpet. Betyr det at hesten er ti ganger raskere? Nei. Ofte vinner hesten med en snute. Det er det hele. Bittelitt bedre enn de andre. Likevel sitter den med mesteparten av pengene.

 

Dersom du ønsker å finne ut hvor høyt arbeiderne har tenkt å bygge en bygning, da kan du finne dette ut, ved å se hvor dypt fundamentet er. Jo sterkere og dypere fundamentet er, jo høyere bygning kan du regne med at de planlegger å bygge.


Slik er det også med deg og meg. Har du tenkt å bygge noe stort, må du sette igang å bygge fundamentet. Og det bør være bra.

 

De fleste bruker bare en liten del av potensialet sitt. De færreste bruker mer enn 10%. Dersom du ønsker å åpne opp for resten av de 90%, må du jobbe med kunnskap og ferdigheter. 

 

Det største beviset for at noe lar seg gjøre, et at andre allerede har gjort det. Det som andre har klart, kan du også klare.

 

SELVKONSEPT
Selvkonsept er slik du ser deg selv innenfra. Det vil si, slik du underbevisst tenker og mener om deg selv. Du kan aldri overprestere noe særlig, ut over ditt eget selvkonsept.


Vi har også mindre og mer detaljerte utgaver av selvkonsept, for hvert eneste område av livet. Det er slik du ser deg selv, innenfor ethvert enkelt område. Eks: økonomi, popularitet, kunnskap osv.

 

Du kan for eks ikke tjene særlig mye mer penger, enn det ditt selvkonsept forteller deg at du kan. Dersom du har et selvkonsept på 500.000 kr i året, da vil du ha vanskeligheter med å overgå dette beløpet med særlig mye mer enn 10% over eller under. 
Ofte vil du ende opp med å sløse bort det som overskrider dette beløpet, om du skulle greie å tjene mer. Det er for eks derfor Lotto vinnere og kjendiser sløser bort formuen sin. De har ikke et selvkonsept som gir dem kontroll over så mye penger. 

 

Men dersom du tjener mindre enn ditt selvkonsept, vil du begynne å tenke, jobbe hardere og streve ekstra hardt for å komme deg opp igjen på ditt egentlige nivå. Du vil begynne å lete etter måter å komme tilbake til ditt riktige økonomiske nivå.

 

Slike konsepter finner du i alle områder av livet. Du har et selvkonsept når det komner til ektefelle også. Du har en indre standard for hvor bra en utkårede kvinnen eller mannen din kan være. Og det er vanskelig å få forholdet til å fungere dersom ektefellen din er mye bedre eller dårligere enn ditt selvkonsept mener du bør ha. 

 

 

FORANDRE DIN KOMFORTSONE
Dersom du skal tjene mer eller få et bedre liv, må du forandre din komfortsone. Noen har en komfortsone på ca 500.000 kr. Andre har en komfortsone på 1.000.000. Dette er nivået du vil streve etter å nå. Den eneste forskjellen mellom disse, er at den ene har slått seg til ro med kr. 500.000, mens den andre ikke slår seg til ro med mindre enn kr. 1.000.000. 

 

Du kan aldri tjene mer på utsiden, enn du kan på innsiden. Dersom du ikke virkelig tror at du kan tjene mer enn du gjør idag, på innsiden, vil du heller ikke tjene mer i virkeligheten. 


Og om du for eks skulle ha flaks og vinne den store potten, vil du rote den bort på tull og tøv ganske raskt. Dette fordi du ikke vil føle at du fortjener pengene. Du vil føle deg uverdig.

 

For å ta et eks: en selger har satt sin indre penge-termostat på kr. 500.000. Han når dette målet i slutten av september. Etter dette vil hans salgsvirksomhet tørke bort. Han ville ikke klare å selge stort mer, så det gjør han heller ikke, så lenge han ikke endrer sin indre økonomiske termostat.

 

Men fra og med 1. januar, vil han være ute å selge igjen. Da har han fått ny motivasjon og salget går strålende.

 

Det samme kan skje måned for måned. Har du to gode uker, er det vanlig å ha to mindre gode uker etterpå, slik at du holder deg innenfor ditt psykologiske selvkonsept.

 

Det er dette som er problemet med platåer. Når du har nådd et spesifikt nivå, da vil du plutselig slutte å utvikle deg. Du har nådd ditt psykologiske topp nivå. Og blir ikke bedre uansett hva du gjør. 

 

For å sette høyere standard, må du først gjøre dette i ditt indre. Du må endre din underbevissthet, før du kan endre noe i ditt virkelige liv.

 

 

VÆR REALISTISK
Da jeg først hørte om dette konseptet, tjente jeg ca 40.000 dollar i året. Jeg bestemte meg for å endre mitt selvkonsept til 300.000 dollar. Men dette gjorde meg slett ikke motivert. Jeg ble faktisk demotivert istedenfor. Det var et alt for stort steg, til at jeg kunne tro på det. 

 

Da jeg fant ut denne feilen, omprogrammerte jeg den til 50.000 dollar. Med en gang begynte hjernen min å jobbe mot det nye målet. Dette var et så overkommelig mål, at det ikke ble sett på som urealistisk. Det var liksom mulig, jeg måtte bare jobbe smartere og mer målrettet.

 

En person har jobbet seg opp noen lønnstrinn, slik at han nå har 100.000 dollar i sitt selvkonsept. Men plutselig forandrer tingenes tilstand seg, og han mister jobben. Vil livet hans da ramle sammen?
Nei, etter en stund finner han seg en ny salgsjobb med nye produkter som må læres. Hvor mye tror du nå han kommer til å tjene? Fortsatt 100.000 dollar, fordi dersom han har jobbet opp et varig selvkonsept på 100.000, da vil han på ny begynne å finne ut måter å opprettholde dette lønnsnivået, uavhengig av hva omstendighetene rundt ham forteller. 

 

Dersom du har et 1.000.000 kroners selvkonsept, vil ikke andre tilby deg noe særlig mindre. Eller du nekter å akseptere lavere lønninger. Du vet du er verdt en million.

 

Dette er syv nøkkel-områder innenfor salg:
Å finne potensielle kunder, bygge tillit hos kunden, identifisere behov, presentere produkter som kan løse problemer for kunden, svare på bekymringer, lukke salget og å få nye salg og referanser. 

 

Alle som er gode på noen av disse salgs-områdene, var en gang dårlige på dem. Dersom du kan snakke i en telefon, kan du også bli god på hver eneste av disse ferdighetene. 

 

Dersom du er dårlig på en eller flere av disse ferdighetene, vil du sannsynligvis alltid forsøke å unngå dem. Men hovedgrunnen til at du er redd for å gjøre dem, er at du ikke mestrer dem, enda.

 

Når du er dårlig på noe, gjør du oftere feil og føler deg ukomfortabel og kanskje skam. Du blir sint og skuffet, og ønsker å unngå gjentagelser i framtiden. Du ønsker å unngå hele aktiviteten, slik at du slipper smerten med å gjenoppleve nederlaget.

 

Det finnes utrolig mye kunnskap om alle disse områdene idag, slik at følelsen av inkompetanse og ferdighetsmangel, ikke er en god nok grunn for deg til å akseptere middelmådighet. Du kan bli en topp selger hvis du virkelig vil.

 

Jo bedre du blir innenfor et spesifikt område, jo bedre blir ditt selvkonsept/selvbilde på akkurat det området. Du kan som en skulptør, skape din egen salgspersonlighet.

 

Du vil bare føle deg nervøs når du gjør noe som du tror og tenker at du ikke mestrer. Når du er god til noe, vil du ikke frykte det.

 

Frykt og tvil har alltid vært de største fiendene til menneskelig potensial.
Mennesker har alltid tvilt på sine egne muligheter til å få ting til. Og selv om dette er feil, så vil det blir rett for denne personen. Det vil bli en selvoppfyllende profeti.

 

 

Tro vil skape nye fakta.

 

Dersom du tror at du er begrenset på et område i livet ditt, vil du oppføre deg deretter, og dermed bevise at du har rett.

 

Vi har alle en tendens til å frykte at andre mennesker er bedre enn oss. Vi tror at de som gjør det bedre enn oss, også ER bedre enn oss. Og da konkluderer vi i vårt indre, at vi er dårligere enn dem. Denne falske konklusjonen, er den største bidragsyteren til mesteparten av ulykkeligheten i samfunnet vårt i dag.

 

Når du liker deg selv i en rolle, vil du prestere ditt beste i den rollen. 
Jo mer du liker deg selv, jo mer liker du andre mennesker. Jo mer du liker andre mennesker, jo mer liker de deg. Jo mer du liker kundene dine, jo mer liker kundene deg.

 

Mennesker med god selvfølelse har tendenser til å gifte seg med andre med høy selvfølelse. Og de har en tendens til å få barn med høy selvfølelse.

 

Mennesker med lav selvfølelse, og som ikke liker seg selv, har også vanskeligheter med andre mennesker. Og de får som regel ikke gode forhold til kundene sine, som da heller ønsker å handle hos andre.

 

Du blir det du tenker på mesteparten av tiden. Suksessfulle mennesker tenker suksessfulle tanker. Velstående mennesker tenker velstående tanker. 

 

Du blir også hva du sier til deg selv mesteparten sv tiden. Suksessfulle mennesker kontrollerer sin indre dialog. 
Kanskje det mest kraftfulle du kan si til deg selv ut over dagen er: “jeg liker meg selv.” Gjenta denne enkle setningen gjennom hele dagen, over en periode på noe måneder, da vil den begynne å påvirke din underbevissthet.

 

Når du sier dette til deg selv, om igjen og om igjen, vil du forårsake en kjemisk forandring i hjernen din. Du utløser endorfiner som skaper en god følelse og velvære i kroppen. 


Jo flere ganger du repeterer denne lille setningen: “jeg liker meg selv.” Jo mer selvsikker vil du føle deg, og jo bedre vil du prestere.

 

Hvor tid er den beste tiden å gjøre et nytt salg. Rett etter et salg. Du liker deg selv mer. Du føler deg som en vinner. Når du har denne selvsikre følelsen vil du prestere på ditt absolutte beste. Det er noe ved deg som har et kraftfullt inntrykk, for personen som snakker til deg.

 

Du kan starte dagen med å gå foran speilet og si: “jeg liker meg selv og jeg elsker jobben min.” Repeter dette 10 ganger, og du bygger opp selvtilliten din. 


Uansett hva du sier, så blir disse ordene oppfattet av ditt selvkonsept og din underbevissthet vil reagere på dette som en kommando. 

 

Dersom du ofte ble kritisert for dine feil som barn, vil du også oppleve denne frykten for å gjøre feil som voksen, fra ditt indre selv. Fra din underbevissthet.

 

Den største grunnen til at kunden ikke kjøper er at han eller hun er redd for å gjøre feil. Kunden har sannsynligvis tidligere erfart å kjøpe noe som ikke var nyttig eller faktisk helt ubrukelig, og ønsker ikke å gjenta denne hendelsen. 

 

De fleste selgere frykter et nei. Som regel har slike avslag ingenting med deg som selger personlig å gjøre. Kunden har rett og slett ikke bruk for produktet ditt, ikke råd til å kjøpe eller trenger det rett og slett ikke. Du kan regne med at minst 80% av alle salgssamtaler endre med nei. 

 

Alle slike avslag påvirker inn på selvtilliten og selvbildet ditt. Det får deg til å føle at du ikke er god nok.

 

De fleste selgere starter dagen med å “varme opp”. De drikker kaffe, leser avisen, snakker med kolleger og surfer litt på nettet. De bruker utrolig mye tid på tidsfordriv. 

 

Hvorfor jobber den gjennomsnittlige selger så utrolig lite effektivt? Sannsynligvis på grunn av frykt for avvisning. Det er mye enklere å finne unnskyldninger enn det er å bli avvist.

 

Det gjelder å holde ut lenge nok. 8 av 10 kjøp fra en ny leverandør, skjer etter femte salgssamtale. Men det er få selgere som holder ut så lenge. Det er mindre enn 10% av selgerne som holder ut så lenge som dette.
Halvparten av alle selgerne gir opp etter den første samtalen. 

 

De fleste gir salgspresentasjonen sin til kunden, uten å prøve å lukke salget. Etterpå spør de: “Nå hva synes du?” Noe som fører til at kunden svarer: “Jeg må nok snakke med noen og tenke gjennom det. Du kan ringe meg opp igjen i neste uke.”
Her skal du høre en hemmelighet. Folk tenker ALDRI over tilbudet ditt. Det er glemt i det du legger på røret. Du finnes ikke lenger i kundens tanker. 

 

Når en kunde sier “nei” til deg, så er det ikke noe personlig. Han eller hun sier nei til “tilbudet ditt”, “presentasjonen din” eller “prisen din”. Ikke til deg.

 

Dersom du begynner å ta avvisninger personlig, vil du begynne å miste troen og motivasjonen til å fortsette. Du mister troen på deg selv og på selskapet eller produktet. Dette er ofte starten på slutten.

 

To selgere satt å snakket sammen på kontoret. Den ene sa: “Oboy, jeg hadde mange gode salgssamtaler idag.” Den andre svarte: “Ja, jeg solgte ikke noe i dag, jeg heller.”

 

Kunder vil stort sett bare handle fra mennesker de liker. Dette kalles: “The Friendship Factor”. En kunde vil ikke kjøpe noe fra deg, før han eller hun er overbevist om at du er en venn, og bare opererer ut av kundens beste intensjoner. 

 

Så det første du må gjøre er å skape et bånd mellom deg og kunden. Du må også overbevise kunden om at deres interesser er det som teller for deg. Ikke at et salg er viktig. Du må altså først bygge relasjon til kunden. Høre hva kunden trenger, og så tilby noe som kan hjelpe kundens personlige utfordringer. 

 

Dersom ikke du bryr deg om kunden. Hvorfor skulle kunden bry seg om deg?

 

Dersom du har utfordringer med familien eller sjefen din, kan det hende du ikke er istand til å selge i det hele tatt. Slike ting går ut over din entusiasme og selvbilde. 


De beste selgerne er veldig målorientert. De vet hvor mange kunder de må skaffe hver eneste dag. Og de har en plan for å nå dem. 

 

For å bli suksessfull må du vite nøyaktig hvor mye du ønsker å tjene hver dag. Uansett om du er verdens beste skytter, så kan du ikke treffe en blink du ikke kan se. 


Du må vite nøyaktig hva du sikter etter. Du trenger et mål som er realistisk men utfordrende. 

 

Latterlig høye mål er ikke motiverende, men demotiverende. Fordi du vet at de er umulig å nå. Og du vil slutte ved første anledning. 

 

Selgere med høy inntekt vet nøyaktig hvor mye de tjener hver dag. De vet hva de sikter etter. Selgere med lav inntekt aner ikke hvor mye de komner til å tjene. De har ikke noen konkrete mål. De gjør bare så godt de kan, sier de i alle fall. Og da når de ikke høyt.

 

Ved å skrive ned målene dine på et papir, øker du sjansen med 1000%. Det er ti ganger så stor sannsynlighet.
Selv om du ikke skulle nå dem, er det likevel bedre å ha nedskrivne mål, enn å ikke skrive dem ned.

 

Ved å sette et årlig inntektsmål, kan du finne ut hvor mye du trenger å tjene hver måned, hver uke, og til slutt finne din daglige inntekt, hva du trenger å gjøre for å nå dine daglige mål. Det kan gjøre det hele om til en lek, hvor du setter deg forskjellige “Checkpionts”, på forskjellige tidspunkt på dagen. Slik vil du hele tiden jobbe for å slå dine daglige krav. På den måten vil du sørge for å holde motivasjonen oppe gjennom hele dagen.

 

Du kan selvsagt ikke kontrollere dine salg direkte, men du kan kontrollere hvor mye arbeid du legger ned hver eneste dag. Det har du kontrollen over.

 

Når du har satt de rette målene for deg selv, og stadig passer på å repetere dem jevnlig, vil disse sette seg i din underbevissthet. Da vil du ha dem med deg hele tiden. Du vil stadig minne deg selv på hva målet ditt er, og presse deg til å nå dem. Du vil også lettere finne nye måter å jobbe på, fordi du hele tiden tenker på dem.

 

Du kan skrive en liste med ting som er mulig for deg dersom du når ditt økonomiske mål. Jo flere ting du har på listen din, jo mer motivasjon til å jobbe. Det kan være ting for deg og familien din, noen i nær slekt du kan hjelpe, eller prosjekter du kan støtte økonomisk.
Jo flere grunner du skriver ned på listen din, jo mer desperat blir du etter å jobbe mot målet ditt.

 

Sett deg som mål å skrive ned 100 grunner for å tjene mer penger. Har du så mange gode motiverende mål, får du god drahjelp til å lykkes.

 

En jeg snakket med skrev ned mer enn 350 mål i en skrivebok. Han tilførte nye mål hver gang han kom over noe han ønsket seg. Dette gjorde han nesten ustoppelig. Og det ble skrevet en artikkel om han i et stort salgsmagasin.

 

De aller fleste ledende fagpersoner er ivrige målsettere. Dette gir dem det de trenger for å jobbe effektivt hver dag. De tiltrekker seg omstendigheter og mennesker som hjelper dem å nå sine mål.

 

 

EN LITEN HISTORIE

En salgsmanager jeg traff på et seminar, fortalte meg om en selger de hadde. De var usikker på om de skulle ansette ham, fordi det såg ikke ut som han hadde det som trengtes. Men de gav ham en sjanse. Etter seks måneder, hadde han utkonkurrert alle andre selgerne i firmaet på nasjonalt nivå

Sjefen lurte på hva som gjorde han så effektiv. “Hver dag når jeg setter meg inn i bilen min, sier jeg noen enkle setninger til meg selv. Jeg er den beste selgeren i firmaet. Jeg er den beste selgeren i landet. Jeg er helt rå på det jeg driver med.” Dette gjentar jeg også foran hver ny samtale.
I tillegg lager jeg meg et bilde der jeg er nettopp dette. Den beste selgeren i landet. Jeg ser det klart for meg hver eneste dag.

 

De beste selgerne tenker og visualiserer de beste salgssamtalene fra fortiden, i det de skal til å ringe en ny kunde. Slik ser de for seg at de kommer til å lykkes også denne gangen.


De mer middelmådige selgerne tenker i stedet på alle de gangene det ikke gikk så bra, og at de ble avvist eller mistet salget. Dette påvirket selvsagt hvordan de presterte i den kommende samtalen også. 

 

“Du kan ikke lære en mann noen ting. Bare vise ham hvordan han finner ut av ting selv.” – Galleleo Galilei

 

Folk har sine egne grunner for å kjøpe. Ikke dine. 

 

For å finne grunnen til at en kunde ønsker å kjøpe fra deg må du ta deg tid til å finne ut hvilke behov som ligger der. Og så må du finne ut hvordan noe du kan tilby kan dekke dette behovet.

 

Dersom du sliter med å finne det nøyaktige behovet, vil hele salgsprosessen gå tregt.

 

 

MOTIVASJON
All menneskelig adferd sikter seg inn på forbedringer. Folk kjøper produkter fordi de tror og mener de vil få det bedre dersom de kjøper produktet. 

 

Det finnes tre muligheter:
“Kunden kan kjøpe produktet fra deg”, “kjøpe et produkt fra noen andre”, eller “la være å kjøpe noe i det hele tatt”. Kunden gjør det den mener er best på det nåværende tidspunkt.

 

Din jobb er å få kunden til å innse at han eller hun trenger ditt produkt nok, til at det overkommer alle kjøpshindringer han eller hun har i tankene sine.

 

Dersom en person er redd for å bli kritisert for å kjøpe et produkt, vil han ikke kjøpe det uansett pris. 

 

Dersom du prøver å overtale noen om å kjøpe noe på grunn av den lave prisen og kvaliteten, er dette det samme som å si til noen at de bør kjøpe produktet ditt fordi du tilbyr det til dem. Pris og kvalitet betyr ingenting dersom kunden ikke er ute etter produktet.

 

Identifiser behov:
Du er ikke istand til å selge noe før du har stilt tilstrekkelig mange spørsmål, og er kommet nær nok å finne det brennende behovet. 

 

En kunde er ikke interessert i hva et produkt er for noe. Han eller hun vil vite hva produktet “gjør” og “gir” henne personlig. Hvilke fordeler de personlig vil oppleve.

 

Din jobb blir å vise kunden hvor mye bedre livet deres kommer til å bli med ditt produkt, i motsetning til hvis han ikke kjøper. 

 

Folk har mye lettere for å kjøpe noe dersom de føler at de taper noe ved å ikke kjøpe, enn de vil være ved å bare fokuserer på fordelene ved produktet. 

 

Dersom du skal selge en bil, og kunden ikke blir overbevist når du forteller om alle fordelene med bilen. Da kan du “pushe” kunden ved å fortelle at dette er siste eksemplar av akkurat denne bilen dere har inne, og at det ikke kommer inn flere den nærmeste måneden. Eller at det er siste model som selges til denne lave prisen.

 

Dersom kunden føler 100% tillit til deg, og er overbevist om produktet og om nødvendigheten av det, da vil ikke kunden ha problemer med å gjennomføre kjøpet heller. Dette er din oppgave som selger å skape. Tillit til deg selv og produktets betydning for han eller henne.

 

Penger er viktig. Dersom du kan overbevise kunden om at hun kan tjene eller spare penger på produktet ditt, da vil hun gi deg sin fulle oppmerksomhet.

 

Sikkerhet er så viktig for mennesker at dersom du kan vise at produktet vil gi dem bedre sikkerhet for hele familien, kan dette være en god grunn for å kjøpe.

 

Vi ønsker alle å bli likt. Det er et menneskelig behov.

 

Dersom du selger et produkt eller service som vil gi kunden høyere status, vil dette være en kjøpsgrunn for mange. Vi ønsker alle at andre skal se opp til oss, og skryte av hva vi har fått til.

 

Folk liker å være populær og elsker makt. Når ditt produkt kan gi en kunde mer av dette, vil det være en kjøps-trigger.

 

Noen ønsker det nyeste og beste. De ønsker å bli sett på som tidsriktig og som trendsettere. 

 

Alle kjøp blir gjort på grunn av følelser. Poenget er at først blir produktet bestemt ut i fra følelsene dine, for deretter å bli rettferdiggjort gjennom logikk i ettertid. Følelser trumfer logikk – 365 dager i året. Vi bestemmer oss via følelser, for deretter å finne opp logiske grunner til hvorfor vi gjorde det vi gjorde. Den sterkeste følelsen vil alltid vinne over en svakere følelse.

 

Det er når du har overbevist kunden om at verdien på produktet ditt er mye høyere enn kostnaden ved å kjøpe den, at et salg finner sted. Tenk for eksempel når du kommer over et store salg. Folk kjøper hva som helst dersom prisen er lav nok.

 

Dersom du skal selge folk inn til et møte, da ikke prøv å forklare dem og selge produktet ditt over telefon. Men forklar kjapt at du ønsker å vise noe som gir for eksempel 25% lavere kostnader for din bedrift. Hvor tid har muligheten til å møte meg?

 

Skal du nå gjennom til en kunden, må du fokusere på det som er kundens spesialfelt. Han han for eksempel med salg å gjøre, må du fokusere på hvordan produktet ditt kan øke salget hans. Snakker du med noen som har ansvar for kundeservice og kostnader, må du snakke om hvordan produktet ditt kan kutte kostnader og gjøre avdelingen mer effektiv.

 

Jo flere spørsmål du stiller, jo mer vil de åpne seg opp for deg. De fleste mennesker tenker på seg selv mesteparten av tiden. Og de er mer enn villige til å snakke om seg selv og sin egen situasjon. Det som er viktigst for han eller henne, er det som bekymrer mest på det nåværende tidspunkt. Når du stiller gode spørsmål vil du få fram disse bekymringstankene. 

 

Still åpne spørsmål:
Dette er spørsmål som starter med: hva, hvor, hvem, når eller hvorfor. Dette er spørmål som ikke kan besvares med et enkelt “JA” eller “NEI”. 

 

En regel sier: å fortelle er ikke å selge. (Telling is not Selling).

 

Ingen liker å solgt til. Men de liker å kjøpe. I det øyeblikket noen føler at de blir “pushet” til å kjøpe noe, da mister kunden interessen. 

 

Den som stiller spørsmål har kontroll over den som svarer. Hvis en mulig kunde, stiller deg som selger et spørsmål, da bør du ikke svare direkte (slik de fleste vil gjøre), men ta en liten pause, og svar rolig: “Det er et godt spørsmål, men kan jeg spørre deg om noe først?” Da ta du tilbake kontrollen over samtalen. Når du har gjort dette noen ganger, vil det føles naturlig for deg, og kunden vil ikke engang få med seg hva som skjedde.

 

Husk, den som stiller spørsmål kontrollerer samtalen. 

 

En god selger bruker all sin energi på å identifisere kundens største behov som produktet eller servicen kan løse. 

 

Introduser deg mer som en venn enn som en salgsperson. Se mer på deg selv som en hjelper, enn som noe annet. En som kan løse et problem eller en bekymring for den andre personen. 

 

Mange selgere snakker for høyt og for raskt fordi de er nervøse. De føler at de må fylle ethvert øyeblikk med gode råd og smarte ting å komme med. 


Men dette trenger du ikke. La den andre personen få bruke litt tid på å reflektere over hva du har sagt, og ikke hast avgårde. 
La samtalen gå i sitt eget tempo uten hastverk og stress. Dette skaper den beste rammen for kunden til å avgjøre om han eller hun ønsker å kjøpe.

 

De fleste mennesker ønsker at ting rundt dem er akkurat som før, men de ønsker også forbedringer og et bedre liv. Men ikke forandring. Det skal være likt, men bedre.

 

Kundene ønsker å vite sannheten om produktet. Og de ønsker å vite hvordan det kan forandre livet deres til det bedre. Og samtidig er de svært bevisst på press og stress fra din side. Jo bedre du på en avslappet måte kan fortelle sannheten og hvordan dette gjør hverdagen deres bedre, vil kunden lettere ønske å kjøpe produktet. 

 

Kvalitet er ikke en nødvendighet. Vi kjøper på grunn av følelser, og kvalitet er alltid basert på logikk. 

 

En hver person du prøver å selge til, lurer på akkurat det samme. “Hva har det å si for meg?”, “Hvorfor er produktet ditt så mye bedre for akkurat meg enn det jeg allerede har, eller det som naboen selger?” (Hvorfor trenger jeg den gode kvaliteten til en høyere pris?)

 

Kunder kjøper fordeler og løsninger. De kjøper ikke produkter. De kjøper løsninger til sine egne problem. Så derfor fokuser all din energi på kunden. Husk at den som stiller spørsmål har kontroll.

 

80/20 regelen
80% av ditt fokus må ligge på de 20% av produktet som er fordelaktig for kunden. 

 

 

Bruk “HOT”-button 
Dette er en teknikk hvor du gjentar den viktigste grunnen for å kjøpe produktet ditt. Gjenta denne om og om igjen. Dette er tross alt hovedgrunnen for at kunden vil kjøpe eller ikke.

 

For å finne denne kan du stille følgende spørsmål: “Mr. Torvald Tåke!  Hvis du noen gang i framtiden kommer til å kjøpe dette produktet, hva ville da være den utløsende faktor?” (viktigste grunnen?)

 

KREATIVITET
Jo mer bevisst du er på å nå et spesifikt mål, jo mer kreativ vil du være til å finne måter å nå det.

 

Jo mer fokuserte og spesifikke spørsmålene du stiller til deg selv er, jo bedre vil du være i stand til å finne gode svar.

 

For de fleste er problemet at kunden ikke vet at du og ditt produkt eksisterer. Deretter er det neste problemet at kundene ikke vet hva ditt produkt kan gjøre for dem personlig. 

 

Uansett hva du driver med, finnes det et alternativ på markedet. Det du må finne ut av, er hva dine kunder hovedsakelig ønsker seg, og så må du finne ut hvordan ditt produkt kan være det aller beste som finnes for akkurat denne kunden.

 

Det største markedet der ute er sannsynligvis ikke kundene til dine konkurrenter, men den store befolkningen som ikke har testet ut produktgruppen din enda. Dersom du finner ut hvorfor de ikke kjøper produktet eller hva som holder dem tilbake, har du et stort marked for deg selv. (Dette gjelder selvsagt ikke alle produktgrupper, men svært mange.)

 

SKAFF ANBEFALINGER
Få noen av dine mest fornøyde kunder til å skrive anbefalinger for deg og produktet ditt. Folk flest kommer ikke til å skrive slike “brev”, men om du spør dem direkte, vil mange likevel gjøre det. 


For at disse brevene skal komme til sin rett, kan det være lurt å merke ut de viktigste setningene, slik at disse blir framhevet. For eksempel kan du utheve den beste setningen i hvert brev, og kopiere disse til din nettside, eller bruke dem i utsendt reklame.

 

Det er personlige anbefalinger som er de mest effektive. Det er dette blant annet filmprodusenter bruker. De ønsker å få så mange som mulig inn i kinosalen de første dagene filmen er ute. Da håper de å få så mange som mulig til å snakke om filmen, og å anbefale den videre. Da blir den i vinden, og produsenten tjener godt før den blir glemt bort.

 

20 SVAR
Dette er en teknikk du kan bruke på et hvert problem du møter på. Skriv problemet ditt i spørsmåls-form øverst på et ark, og finn 20 mulige svar, som er potensielle løsninger til problemet. Dette vil tvinge deg til å tenke kreativt, og kanskje er det et av de siste svarene på arket som viser seg å være den beste metoden. Men denne hadde du ikke kommet på av deg selv, dersom du ikke gjorde denne oppgaven.


Gjør dette med en ny problemstilling 5 dager i uken gjennom et helt år, og du har 5000 nye ideer. Og dersom du tvinger deg til å prøve ut en av løsningene hver dag, vil du ha jobbet med 250 nye ideer i løpet av året. Tror du noe slikt ville hatt betydning i livet ditt?

 

Dersom du selger noe gjennom personlig møter, er målet ditt å få avtalt en tid å møte vedkommende. Derfor bør du aldri snakke om produktet ditt eller prisen på telefon, med mindre du jobber som telefonselger. Dersom målet er å skaffe et møte, prøv da å få den potensielle kunden interessert, uten å si hva produktets detaljer er.

 

Den beste måten å vise fordelene ved produktet ditt, er vise det. Et selskap i USA solgte sikkerhetsglass, og en av selgerne var helt overlegen til å selge det. Det han gjorde for å vekke oppmerksomhet fra kundene var å stille et enkelt spørsmål: “Vil du se et glass som ikke knuser?” Kunden svarte da: “Det finnes ikke.” “Å, sier du det? Kan jeg vise deg et?” Spurte selgeren. Så tok han fram et stykke sikkerhetsglass og en hammer og fyrte løs. Etter dette “sjokket”, var det bare å spørre kunden hvor mye han ville ha. Produktets fordeler hadde solgt seg selv.

 

Du har bare 30 sekunder på deg til å vekke kundens oppmerksomhet. Dersom du ikke har fått kunden på kroken innen den tid, er det vanskelig å endre på dette. Da er egentlig salget avsluttet.

 

JEG ER IKKE INTERESSERT
“Å virkelig?” (Mange av dine konkurrenter sier akkurat det samme, men nå har…) De fleste jeg ringer sier akkurat det samme som deg, helt til de får høre om fordelene. Nå er mange av dem mine beste kunder, og de anbefaler produktet vårt til sine venner. 

 

Når noen hører om at noen likesinnede som dem, er interessert i noe, da trigger dette interessen deres. 

 

“Ja, la meg få høre. Hva er dette?”
“Mr. Torvald! Jeg hadde likt å fortelle deg dette over telefon, men jeg har noe jeg er nødt til å vise deg som ikke er mulig over telefon. Det tar ca. ti minutter. Når kan vi møtes? Onsdag eller torsdag?”

 

Husk fortell ingenting over telefon. Da vil du bare rote til mer enn du gjør nytte for deg. Målet er å få til et personlig møte. 

 

Ikke snakk om produktet ditt mens du står. Har ikke den potensielle kunden tid til å sette seg ned ved et bord, er det ikke riktige omgivelser å selge på heller. Kan ikke kunden kjøpe produktet ditt stående, bør du heller ikke presentere det stående. Det er en hovedregel.

 

Målet ditt bør være å se ut som en av de mest suksessfulle innenfor din bransje. Du bør derfor trene på å se profesjonell ut. Du kan trene foran speilet. Også det du sier og måten du sier noe på, viser andre hvem du er.

 

95% av første inntrykket blir avgjort av hvordan du går kledd. Suksessfulle selgere går kledd som velstående mennesker. Dette viser også resultater. På møter og seminarer er det de best kledde som tjener mest penger. Mange går ut døren hjemme, uten å vite at de saboterer sin egen suksess ved å kle seg dårlig.

 

Omgivelsene rundt deg bør være rene og ryddige. Potensielle kunder bør se på deg og ditt, og tenke: “Oi, hun må være suksessfull.

 

Renhet = Effektivitet

 

Du må se deg selv som suksessfull, før du kan bli det. Behandle dine kunder, som om du var den beste og mest kunnskapsrike personen innenfor din bransje.

 

 

Alle mennesker starter en salgsprosess med store kjøpshindringer. Dette er helt normalt. Ikke la deg stresse av at den potensielle kunden ikke viser interesse i starten. Det er slik vi mennesker er av natur. Vi er avvisende til alt som virker truende og utrygt. Og du er en person vedkommende ikke kjenner fra før.


Kunden er ikke interessert i hva produktet ER, men hva det kan gjøre for han eller henne. Hvilken fordeler gir dette produktet kunden din?

 

4 SPØRSMÅL KUNDEN ALLTID LURER PÅ:
Hvor mye må jeg betale?
Hvor mye får jeg tilbake? (Hvilken verdi)
Hvor raskt får jeg dette resultatet?
Hvor sikker kan jeg være på å få resultatet du lover?

 

Motivasjon kommer fra å ha god kompetanse om det man holder på med. 


Folk er mest motivert når du de føler at de er kapable til å få gode resultater. Jo bedre du lærer opp dine ansatte, jo mer motiverte er de til å gi det lille ekstra.

Når du møter på kunder som ikke vil kjøpe, fordi det er for dyrt, eller at de nettopp har byttet, eller de har bundet seg eller ikke er interessert og så videre, da kan du stille spørsmålet: “Hva mener du?”  Fordi hver gang du gjentar dette spørsmålet, vil kunden gi deg litt mer detaljer i svaret.

 

#salg #salgstrening #utdanning #fredagsboken #bok #lydbok #selvutvikling #briantracy #suksess #kompetanse #fredag

FREDAGSBOKEN: “The 5-second Rules”

Ukens  bok er “The 5-second Rules” som er skrevet av Mel Robbins. Denne kvinnen har vært bygd seg opp fra ingenting til å bli en av Amerikas mest etterspurte foredragsholdere. Boken handler i hovedsak om en leveregel som tusenvis av mennesker har brukt for å endre livene sine. Men boken inneholder også massevis av god og nyttig visdom. Håper du liker bok-referatet. Jeg vet at det er litt langt. God lesning 🙂

 

Dette er definisjonen på “The 5-second”-regelen: I det øyeblikket du får et instinkt til å handle mot ett mål, da har du 5-4-3-2-1, og da må du fysisk gå til handling. Hvis ikke vil hjernen din drepe instinktet ditt.

 

Fra det øyeblikket du har et instinkt til å forandre noe i livet, da har du ett fem sekunders-vindu til rådighet, før hjernen din vil slå det av. Føyse det bort som tøv. 

 

Når du begynner å bruke denne 5 sekunders-regelen, vil du kunne forandre hvert område av livet ditt. Du har fått dette lille vinduet til å handle på. Men venter du, vil motivasjonen til handling være tatt bort.

 

Hver eneste dag møter du og jeg på situasjoner som er krevende, skumle og som krever modighet. Til disse situasjonene kan regelen gi deg det lille pushet som trengs for å handle med modighet.

 

Regelen fungerer, fordi du personlig er et supert menneske, men som ofte blir hindret i å utføre handlinger du vet du burde. Du blir stoppet av hjernen din. Det er hjernens forsvarsmekanisme som tar over styringen av tankene dine. Den liker ikke å gjøre skumle og ukjente handlinger. Men vi har fått et lite vindu å handle på, og dersom du bruker disse sekundene effektivt, kan du stoppe din egen forsvarsmekanisme fra å hindre deg.

 

Regelen har hjulpet mange mennesker til å slutte å tenke på ting, og til å begynne å handle istedenfor. Og det er dette som har gitt resultater.

 

Det jeg fant ut var at jeg selv var problemet i livet mitt, men at ved å pushe meg selv, kunne jeg også bli løsningen på mitt eget problem. Og denne regelen hjalp meg til å pushe meg selv, til å gjøre de tingene jeg gruet meg til.

 

 

EN LITEN HISTORIE:

To små fisker svømte nedover en elv. De møtte på en litt eldre fisk som hilste i forbifarten: “Hallo små-fisk! Hvordan er vannet i dag?” De to små fiskene så på hverandre og svømte videre. Etter en liten stund snur den ene lille fisken seg til den andre og sa: “Hva i honen er vann for noe?”
Ofte er det det mest logiske og innlysende, som er det vanskeligste å få tak på.

 

Forandring i livet, bunner ut i modigheten du trenger hver dag, for å ta 5-sekunders avgjørelser. Du er EN avgjørelse ifra, å få et helt nytt og annerledes liv. 

 

 

SLIK STARTET KONSEPTET

Det hele startet i 2009. Jeg var 41 år, og opplevde store problemer i forholdet mitt, i jobben og innenfor privat økonomien. Det var så gale at jeg følte frykt hver morgen da jeg våknet. Du forstår liksom ikke hvordan du skal komme deg gjennom dagen. Har du opplevd det før? 

 

Hver morgen da jeg våknet, kom denne frykten sigende, og jeg ønsket ikke å stå opp, og trykket derfor på snooze knappen. Slik hadde jeg det i flere måneder. 

 

Jeg husker ikke hvor tid ting gikk fra greit til fryktelig galt. Men etter som dette ble en vane, ble livet litt etter litt verre. Jeg kom på etterskudd i alt, det gikk også ut over barna, som begynte å komme for sent på skolen på grunn av meg. Jeg følte meg mislykket.

 

Jeg hadde også problemer på jobbfronten, hvor jeg skiftet jobb mange ganger. Min mann hadde startet en pizza-restaurant med en av kameratene sine. Problemet deres var at de bygget seg store for kjapt. Siden den første restauranten gikk svært bra, hvor de til og med vant en pris, startet de opp to nye restauranter. Dessverre var ikke beliggenhetene like bra for disse to, som den første, og ting begynte å rulle feil vei. På den tiden bodde jeg i en annen by, så det var ikke så mye jeg kunne hjelpe med. Og forresten så hadde jeg ikke fast og sikker inntekt i den jobben jeg hadde heller. Og jeg hadde bundet meg til en arbeidskontrakt, så livet var svært fastlåst.

 

Ting gikk fra en drømmetilværelse for begge to, til katastrofalt i løpet av få måneder. Vi hadde brukt alle sparepengene våre i restaurant-kjeden til mannen min. 

 

Med ingen penger i banken, og lite penger inn i bedriften, så går du i minus. Etter hvert begynte innkreverne å ringe oss. Det gikk så langt at vi plugget ut telefonledningen. 

 

På den verste tiden fikk vi litt hjelp av foreldrene mine. Jeg følte meg utrolig takknemlig for den hjelpen vi fikk, samtidig som jeg følte en stor skam over det livet vi hadde rotet oss opp i. Det var ekstra skamfult at så mange av vennene våre og bekjente også hadde investert i businessen vår. Og at jeg var utdannet coach og har jobbet med det i lengre tid, og så havnet i en slik situasjon likevel. At vi når som helst kunne bli slått konkurs, hjalp jo heller ikke på skamfølelsen. “Se hvor fint det går i livet mitt. Imorgen er vi kanskje personlig konkurs.”

 

Jeg visste hva jeg burde gjøre for å få livet mitt i bedre stand. Men jeg klarte ikke å gjøre det likevel. Det er jo sånn med oss alle. Vi vet hva vi burde gjøre, men det er så utrolig vanskelig å faktisk gjøre det. Sett fra eget perspektiv, ser det ut som at vi må klatre opp et fjell. Men for folk utenfra, er det bare å skaffe en liten jobb og å gjøre noen enkle grep. Verre er det jo ikke.

 

Jeg brukte mye tid på å tenke. Men jo mer jeg tenkte på det jeg bekymret meg for, jo verre følte jeg meg. Det er det tanker gjør. Det forstørrer det du frykter, slik at du blir maktesløs. Jo flere problemer du har i livet, jo vanskeligere er det å komme gang med positive forandringer. 

 

Launch of Atlas V MUOS

 

FORANDRINGEN

“Der har du det, Mel Robbins. Jeg skal stå opp av sengen som en rakett!” Det var bare et instinkt jeg fikk for meg. En tanke som datt ned i hodet mitt. Og heldigvis for meg, så gjorde jeg noe med det, før jeg rakk å snakke meg ut av det. Jeg handlet på instinktet. 

 

Poenget er at jeg ønsket å gjøre noe mer med livet mitt. Jeg ønsker å redde ekteskapet, jeg ønsket økonomisk frihet. Jeg ønsket meg et mye bedre liv, og det gjør sikker du også. Men det er bare det at å gjøre jobben som kreves er så utrolig vanskelig.

 

Hjernen og kroppen vår gir oss signaler om hvordan man får det bedre, hele tiden. De ønsker å gi oss masse hint om hva vi trenger å fokusere på. Vi vet jo alle hva vi burde gjøre. Men vi klarer likevel ikke å utføre det.

 

Det finnes faktisk beviser for dette, at når du har satt deg et mål, og du nærmer deg noe som kan hjelpe deg til å nå dette målet, da vil hjernen din gi deg signaler om hva du bør gjøre. Den ønsker å hjelpe deg til å nå målet ditt. Men vi hører ikke etter. Vi føyser det bort som tilfeldigheter. Det var nok bare en tanke liksom. Og så lar vi være å handle. 

 

Vi får med andre ord, instinkter om hva vi bør gjøre i livene våre. Spørsmålet er bare om du kommer til å handle på det, eller om du vil vente til hjernen din snakker deg bort. Du må ta tak med en gang. Jeg er glad for at jeg gjorde dette den første vinter-morgenen i 2009. 

 

Det var like vanskelig for meg, som det er for deg. Jeg hadde ingenting positivt å se fram til på den tiden. Jeh hadde økonomiske problemer, kranglet med ektemannen min, ingen jobb å gå til. Det var kaldt og guffent. Men likevel så gjorde jeg etter instinktet mitt. “5-4-3-2-1-God Morgen Mel Robbins.” sa jeg. Og gikk på badet. 

 

Her er definisjonen på regelen en gang til: I det øyeblikket du får en tanke til å handle ut fra et mål, da må du: 5-4-3-2-1- og fysisk gå til handling. Hvis du venter, da vil din hjerne stoppe deg. Og finne masse unnskyldninger til hvorfor du ikke trenger å gjøre noe.

 

Jeg var overrasket over at noe så tåpelig faktisk virket. Her hadde jeg hatt problemer med å komme meg opp av sengen i flere måneder, og så plutselig var det bare å si: “5-4-3-2-1” og stå opp.

 

I følge psykologer er en slik nedtelling et kontrollert skifte av fokus, som gjør at kroppen skifter tanker fra det den holder på med – til noe annet. Kroppen blir mentalt forberedt på at det nå skal skje noe nytt. Når du begynner telle ned, så distraherer du hjernen din, slik at den ikke får begynne å tenke seg om. Dersom den hadde fått begynt å tenke, da ville den kommet opp med masse unnskyldninger til å ikke stå opp.

 

Syv år etter at jeg fant opp teknikken, bruker jeg den fortsatt hver morgen for å komme meg opp av sengen. Og i tillegg har den forandret det meste annet av livet mitt også. Jeg tror det er en myte at du trenger motivasjon for å gjøre noe. Det finnes så utrolig mange ting i livet, vi rett og slett ikke ønsker å gjøre. Som du ikke kan motiveres til. Denne teknikken skapt for å pushe deg til å gjøre disse tingene, du rett og slett ikke ønsker å gjøre. 

 

Jeg begynte å legge merke til at det var et lite vindu mellom tanken/instinktet jeg hadde, det at jeg burde gjøre noe, og fram til hjernen min begynte å finne opp unnskyldinger for å slippe. Og jeg fant også ut, at så lenge jeg begynte å telle ned før hjernen min kom i gang, da ville den ikke kunne hindre meg i å gå til handling. Men dersom jeg ventet til hjernen min hadde funnet opp en unnskyldning, da ville jeg ikke klare å handle. Dette gjaldt trening, skrive bok/blogg, eller andre viktige gjøremål. 

 

Jeg lovet meg selv st dersom jeg kom over noe som ville ha en positiv effekt på livet mitt, så skulle jeg bruke denne regelen til å utføre handlingen.

 

“Bias toward action” – du finner millioner av treff på Google om du søker på disse ordene. I korthet betyr det at du blir en person som slutter å tenke hele tiden, og begynner å pushe deg selv til å ta handling. Motivasjon er en myte. Når du virkelig trenger motivasjon til å trene, snakke med sjefen eller noe annet – tror du noen gang at du er motivert til slike ting? Neppe.

 

En dame fortalte via mail at “5-sekunders”-regelen hadde forandret hvordan hun nå spiste sunnere. Hun la merke til at hver dag da hun var ute å handlet, fikk hun brått lyst på noe godt å spise. Da hun gikk ut av butikken hadde hun kjøpt noe usunt. Hun spiste maten og fikk dårlig samvittighet og brukte store deler av dagen til å finne opp unnskyldninger om hvorfor hun hadde kjøpt og spist den usunne maten.


“Nå,” sa hun, “gikk hun inn i butikken. Fikk naturligvis lyst på den usunne men gode maten, men så 5-4-3-2-1- og vipps tok hun den sunne maten istedet og spiste lunsj.” Dette hadde vært helt revolusjonerende for henne. 

 

Når du lærer regelen, vil du begynne å vise den til andre. “5-4-3-2-1-GO.”

 

Mannen min Chriss brukte den også til å slutte å drikke alkohol og han begynte å trene hver morgen. 

 

Regelen får ikke ting til å være enkelt. Men den får ting til å skje.

 

Jeg selv begynte å oppsøke tidligere kunder, selv om jeg ikke følte for å gjøre det. Jeg tvang meg til det. Jeg tenkte: “jeg kan sitte her og finne opp unnskyldninger, eller jeg kan gå til handling og finne ut av ting mens jeg handler.”

 

Det er lite som går slik vi håper her i livet. Men vi må kjempe på likevel. Det er lite som overgår det å oppdage at du kan stole på deg selv, til og med når det meste går i mot deg og dine planer. 

 

I 2011 var første gang jeg snakket offentlig om regelen. Det var ikke planlagt. Det var ikke meningen å hverken skrive bok eller å bli en offentlig taler/foredragsholder. Og det tåpelige navnet: “The 5-second Rules”, var det iallefall ikke meningen å dikte opp. Men det slik likevel. Jeg snakket på en TED-talk in 2011. Talen handlet om hvordan man går etter sin drøm. Hvordan man får forandring til å skje. Og regelen nevnte jeg helt tilfeldig på slutten av talen. 

 

Da jeg var ferdig, tenkte jeg: “Nå har jeg virkelig gjort det store. Her har jeg sittet og hørt på professorer og milliardærer snakke om nyttige ting, og så kommer jeg her 5-4-3-2-1-GO. Nå har jeg virkelig dummet meg ut.”

 

Men videoen gikk etterhvert verden over. Nå når jeg skriver denne boken, er videoen sett mer enn 8 millioner ganger, og folk skriver til meg hver dag om hva regelen har gjort for dem i livene deres.

 

Det var etter at folk begynte å sende meg tilbakemeldinger på mail, at jeg bestemte meg for å forske på forklaringer om hvorfor regelen fungerte. Siden jeg er utdannet advokat, betyr reasearch å virkelig å fordype seg. Så jeg begynte å lete alle plasser etter forklaringer. Hvorfor fungerte denne regelen? Jeg begynte å lete, som om at jeg måtte bevise noe overfor en jury.

 

Jeg dykket dypt ned i temaene: forandring, lykke, menneskelig adferd, motivasjon og hjerneforskning.

 

Blant annet fant jeg ut noe om hva som skjer rett før vi skal til å gjøre noe vanskelig eller skummelt. Da begynner vi å nøle. Et øyeblikk med nøling, er et kyss av døden. A moment of hesitation is a kiss of Death, lyder et ordtak.

 

Et lite øyeblikk av nøling er konstruert for å stoppe deg. Med en gang du begynner å nøle, vil en mekanisme i hjernen din jobbe med å finne en grunn til å utsette eller skippe hele greien. Det skjer på litt under fem sekunder. Dersom du ikke gjør noe på disse fem sekundene, vil du bli stoppet av forsvarsmekanismen i hjernen din. 

 

Frykt og tvil vil da ta over tankene dine, og begynner å lage unnskyldninger slik at du slipper å gå til handling. Vi har det slik alle sammen. 

 

Dersom du tenker på noe som kan skape tvil og bekymring hos deg, da begynner du med en gang å nøle. Og hvor ofte ender det ikke med at du da lar være å gjøre noe? Og plutselig har du fått en god unnskyldning til å utsette eller bare føyse det bort som tåpeligheter.

 

Dette gjelder alt fra å ta opp telefonen for å ringe, gå ut på løpeturer, skrive, lese, si ja til å holde en tale, osv.

 

Det er ikke de store tingene som definerer livet ditt – men de små. Venter du i så lite som fem sekunder, så blir du stoppet fra å gjøre noe som helst. Og over tid, er det dette som skaper problemer for deg.

 

Selv om du bekymrer deg, så er du ikke en bekymrer. Du har bare en vane med å bekymre deg. Om du er en som lett utsetter ting, så er du ikke en utsetter. Men du har en vane med lett å utsette ting. Og en vane kan du i følge forskning endre på. 

 

Når du skiller din adferd fra din identitet, da åpner du opp muligheten til en helt annen framtid.

 

Når du begynner å bruke regelen til å utføre vanlige dagligdagse ting, vil dette endre og styrke i din tillit til deg selv. Gjennom å bruke regelen, så kan du bli den personen du var ment til å være. 

 

HVORDAN FUNGERER EGENTLIG REGELEN? 
Her er regelen på ny, men på engelsk: “The moment you get a instinct, or a goal, count backwards 5-4-3-2-1 than GO!” 
Dersom du ikke gjør dette, vil hjernen din drepe instinktet ditt til å handle.

 

I det øyeblikket du føler et lite instinkt eller en tanke om å nå et mål eller en forpliktelse, eller du vet at du nøler med å gjøre noe, du vet du burde – da er det på tide å bruke regelen.

 

Du starter med å telle ned fra 5-4-3-2-1. Denne nedtellingen avleder hjerne fra å komme med unnskyldninger, samtidig som det skjer et mentalt fokus-skifte, hvor du gjør deg klar til å endre aktivitet. Du distraherer dine tanker og bekymringer. Og i det øyeblikket du når 1, da gjør du handlingen, slik at du allerede har endret kroppen fysisk, i det du sier “GO”.

 

Tellingen distraherer deg fra bekymringer, i stedet fokuserer det på hva du har tenkt å gjøre, og det forbereder deg til handling.
Alle disse tingene forstyrrer vanen din med å nøle, tenke og å holde deg selv tilbake.

 

Hvis du lurer, så fungerer ikke regelen hvis du teller fra 1-5. Når du teller fra 5 til 1 er neste ord: GO eller “take off”. Du gjør deg klar til at noe skal skje. Når du teller oppover er neste logiske ord “seks” – ikke at noe snart kommer til å skje.

 

Det er et lite vindu mellom, når du får et instinkt, og når hjernen din dreper dette instinktet. Og det er dette du må benytte deg av dersom du skal oppnå målene dine.

 

Det jeg merket var at jo lenger jeg ventet fra jeg fikk instinktet om å gjøre noe, og til jeg begynner å gjøre det, jo sterkere blir unnskyldningen og overbevisningene som vil stoppe meg fra handling. Og jo vanskeligere blir det å tvinge seg selv til handling.

 

Med det samme du har fått for deg at du burde gjøre noe for endre på livet ditt, da begynner hjernen din å jobbe for å stoppe deg. Den ønsker ikke å gjøre ukomfortable ting. Og vil heller at livet skal være slik det er. Den stopper deg, og får deg til å tenke gjennom alt en gang til, slik at den kan overbevise deg om at forandring ikke er nødvendig.

 

Hjernen gjør hva som helst for å stoppe deg fra å gjøre ukomfortable ting. Den søker komfort, og avskyr smerte. Ting som får deg til å føle frykt, vanskeligheter, usikkerhet og smerte er det verste hjernen vår vet. Den jobber på spreng for å stoppe deg. Og den kan finne opp tusenvis av grunner til at du ikke bør sette igang med noe så tåpelig som forbedringer av livet ditt. At du har det godt nok som det er.

 

Hjernen din stopper deg fra å gjøre noe ukomfortabelt og smertefullt, men vil ikke stoppe deg fra å gjøre komfortable og lystige aktiviteter, som å lage kaffe, slå på TV, ringe en venn osv. Dette er fordi den avskyr smerter i nuet, men ønsker seg gleder og å ha det komfortabelt. Den fokuserer på nåtid. Den vil ha det bra her og nå.

 

Nedtelling vi gjør i regelen kaller eksperter “starting ritual”.

 

Den største grunnen til at vi ikke gjør noe, er frykt for hva som skjer etterpå. Ikke frykten for å stille et spørsmål, snakke med sjefen osv. Vi frykter at det som skjer etterpå ikke innfrir våre forventninger. At vi må innse virkeligheten. Det er bedre å la være å trene, enn å innse at du er i verre form enn du trodde. Du er redd for å synge audition, fordi du er redd for hva de andre kommer til å mene om deg når du er ferdig. Frykt for suksess eller fiasko. Da er det bedre å bare ha det slik du har nå.

 

Du kan tro at du beskytter deg selv fra fordømmelse, avvisning eller skuffelse. Men når du snakker deg selv til å vente, da begrenser du dine muligheter til å få drømmen din til å skje. Det er du som skaper problemer mot deg selv. 

 

Social midia icons

 

DAGENS VIRKLIGHET

Venter du på at noen skal finne deg? At noen skal hjelpe deg å komme i kontakt med en utgiver? Det er ikke sånn det gjøres i dag. Du har YouTube for videoer, og du gir ut bøkene selv via selvutgivelses-selskaper. Ikke stå der og vent til du blir gammel. Det er aldri rett tid for å gjøre noe. Eller det vil si. NÅ, er den riktige tiden. Å vente til du er klar, er det samme som å forvente at det aldri skjer.

 

Hun som skrev “50 Shade of Grey”, solgte 1 mill eksemplarer på 4 dager. Vet du hvordan hun begynte karrieren sin? Hun begynte å skrive små historier på en blogg. Hun jobbet på dagtid i en vanlig jobb, og gikk hjem og skreiv historier som hun postet på en anonym blogg om natten. Og så når hun hadde skrevet boken, så gav hun den ut selv ut via et selvutgivelses-selskap. Hun ventet ikke. Det gjør ikke de andre suksessfulle menneskene der ute heller. Livet er brutalt. Det er ingen som er skapt for suksess. Du må skape den selv. Og det gjør du først og fremst ved å begynne.

 

Å vente vil gjøre det verre å sette igang med noe senere. Når du sitter der med usikkerhet og frykt, da vil hjernen din få det til å utvide seg og bli større. Det kalles “the Spotlight Effect”. Det er et av mange triks hjernen vår bruker mot oss, for at vi skal kjøre et trygt løp, og glemme alle ønsker om å gå ut av det trygge. Også kalt komfortsonen. Den ønsker ikke at du setter igang med noe slitsomme greier.

 

Du kan være redd, men gjøre det likevel. Du kan frykte avvisning, men likevel gå for det. Fem sekunder med modighet forandrer alt. 
“Tom talte ned: 5-4-3- da han kom til 2, begynte han å gå mot henne. Han følt seg sterkere enn på lenge. Men hadde ikke peiling på hva han skulle si. Akkurat da han kom bort til henne, snudde hun seg..” 
Og hva skjedde så? Hvordan gikk det?

 

Det er fullstendig irrelevant. Det faktum at Tom var modig nok til å følge instinktet sitt, er det viktigste i fortellingen. Han var modig nok til å tørre og gå etter drømmen. Kanskje gikk det bra, kanskje ikke. Men nå er det Tom som bestemmer, ikke frykten for nederlag.

 

Ingen kommer til å banke på døren din, og gi deg det livet du drømmer om. Det er du som har kraften til å ordne opp. Ingen andre kommer til å gjøre det for deg. Det er du som må gjøre jobben. Det er fullt opp til deg. Eller du kan la hjernen din finne opp unnskyldninger, og godta disse. 

 

Livet er ikke en: “one-and-done” greie. Du er nødt å jobbe for det du ønsker deg.

 

Picasso laget over 100 mesterverk. Men det vi aldri får høre om, var at for å klare dette, laget han til sammen 50 000 kunstverk. Det er to om dagen. Selv de vi tenker på som suksessfulle, opplever ufattelige mengder med motgang. Suksess er en tall-lek. Uten at du spiller, får du naturligvis ingen suksess. 

 

Har du noen gang lurt på hva som stopper deg, fra å gjøre de tingene i livet ditt, som du er bra for deg? Det er følelsene dine. Du bestemmer deg ikke gjennom logikk. Det er helt logisk at du burde gjøre noe, men følelsene forteller deg noe annet. Og følelser i øyeblikket er neste aldri på linje med hva som er best for oss.

 

VI ER STYRT AV FØLELSER

Vi mennesker er en følelses-maskin som tenker. Vi er ikke tenkende maskiner som føler. Vi tar beslutningene basert på følelsene i nuet.

 

En forsker ved navn Demacio, forsket på mennesker som hadde en hjerne feil som gjorde at de ikke hadde noen emosjonelle følelser. Han fant ut at ingen av disse klarte å ta avgjørelser. De kunne forklare logisk hva de burde gjøre. Men de klarte ikke ta avgjørelsen om å gjøre den. Til og med en så simpel avgjørelse som hva de ville spise, var umulig for dem. 

 

Hver eneste gang du tar en avgjørelse stiller du deg selv underbevisste spørsmål som: “Hva føler jeg for å spise?” Til og med om du skal stå opp, er et følelsesmessig spørsmålet: Føler jeg for å stå opp nå?” Eller når du ser en fin dame/mann, da tenker du: “Bør jeg gå opp til henne/han?” Men underbevisst, stiller du det samme spørsmålet med følelser involvert: Føler jeg for å gå opp og snakke med henne/han?”

 

Logisk så vet du hva du burde gjøre. Men underbevisst så er det følelsene dine som tar avgjørelsene for deg. Det er følelsene som bestemmer. Det er ikke du som ikke er smart nok. Det er bare det at du blir overkjørt av følelsene dine. Og de vil ikke gå ut av komfortsonen din. Du har det jo så greit slik du lever nå. Hvorfor trenger forandring? Livet går jo sin gang.

 

Jo oftere du bruker regelen og bryter ut av vanen med å sitte stille på møter, se på TV framfor å trene og så videre, jo mer virkningsfull vil regelen bli i livet ditt, og det vil også forandre ditt syn på deg selv, og framtiden din. For kampen vil alltid være der. Du har et lite vindu på mindre enn fem sekund, hvor du har makt til selv å bestemme. Men venter eller nøler du, da vil hjernen din slå av den “tåpelige ideen” du kommer med.

 

Dersom du bruker denne regelen til å stå opp når klokken ringer, da får du personlig styrke. Du ser at du kan slå følelsene om å ligge litt til. Du får mer tro på deg selv. 

 

Vi alle har den samme “jeg føler ikke for å gjøre det idag”-holdningen. Slik har vi alltid hatt det. Det føles alltid lettere å gjøre noe imorgen. Akkurat nå er jeg så trøtt og sliten. 

 

Det er dette som er problemet med kurs og seminarer hvor du bare er tilskuer også. Du får masse ny informasjon å tenke på. Men det er ikke dette du trenger. Du trenger å gjøre mer. Du trenger fysiske beviser på at du klarer å få noe til. Ikke flere ting å tenke på.

 

Å tenke på å forandre seg, er ikke det samme som å forandre seg. Å tenke på å leve sunnere, er ikke det samme som å leve sunnere. 

 

Det er knapt et tema som er skrevet mer om enn helse og velvære. Du kan finne 1000 vis av dietter hvor de aller fleste fungerer. Men problemet er at vi ikke føler for å holde oss til dietten. Vi føler ikke for å spise salat. Vi føler mer for å spise kjøtt, fett og sukker. Og vi føler ikke for å løpe etterpå heller. Vi føler mer for å se litt på TV istedenfor.

 

Vi er skapt til å alltid søke etter den enkleste måten å gjøre noe på. Å leve livet på. Vi vil aldri føle for å komme oss ut av godstolen. Vi må tvinge oss. Ikke vente på motivasjon, som aldri kommer til å være der. Fordi vi er ikke skapt slik. Vi styres helt og fullt av følelsene. Og de ønsker å ha et enkelt liv, hvor du har det behagelig her og nå.

 

Når du følger instinktene dine som fører deg mot et mål, når det du får instinkt om er viktig nok for deg, da vil du komme til å gjøre det. Og du kommer til å gjøre det gjennom å pushe deg selv framover. Men dette vil ikke nødvendigvis skje dersom du følger andres mål og anbefalinger. Det må være noe du selv ønsker veldig sterkt. Det må være ditt mål. Da vil du ha mot og utholdenhet til å følge opp, fra dag til dag.

 

“Random reward” (tilfeldige belønninger), er det noe som kalles. Dette er grunnen til at vi sjekker e-mail og Facebook hele tiden. Vi håper på å finne en skatt. Det er også samme grunn til at noen blir avhengig av spilleautomater. Du kjenner suget etter å sjekke mail, i tilfelle du har fått noe verdifullt. Noe du liker.

 

De to til tre første timene av dagen, er i følge forskning de beste timene for hjernen din. Toppen er mellom kl. seks og  kl. ni om morgenen.

 

Hver morgen starter jeg dagen med å skrive ned de to tingene som er viktigst for meg å gjøre idag. Og hvorfor det er viktig for meg.

 

En deadline gjør to viktige ting med deg: det vil gjøre at du blir mye mer bevisst på tiden din. Og det vil gjøre deg mer produktiv. Dette gir deg et tidspunkt for når du kan begynne å leve et vanlig liv. Dette er nødvendig for å få et godt liv. Du trenger noe annet enn arbeid hele dagen. Og en siste tidsfrist for når du slutter å jobbe, gjør at du får fritid på slutten av dagen. Da kan du med god samvittighet se TV, internett eller spille mobilspill osv.

 

Parkinsons lov sier: “En jobb ekspanderer til “all ledig tid” du har til rådighet.” Tidsfrister er bra for din utholdenhet og mentale helse.

 

Et prosjekt du gir en uke, tar en uke. En artikkel med tidsfrist en time, blir ferdig på en time. Jobben ekspanderer til den tiden du gir den. Dersom du ikke har noen frist for når arbeidsdagen er over, vil den ta hele dagen. Du holder på til “the bitter END”. Men du vil heller ikke være produktiv når du ikke har tidsfrister.

 

Det er også derfor det er viktig å planlegge dagen sin før du gjør noe annet om morgenen. Slik at det er du som styrer den, og ikke alle andre. Du kan pushe deg mye mer enn du selv tror. Bare du bruker 5-4-3-2-1-START.

 

UTSETTELSER

Det finnes en god måte å utsette ting på. Dersom du holder på med et stort prosjekt trenger faktisk hjernen din litt tid til å vandre. Du kan få et bedre resultat, ved å legge vekk prosjektet i noen dager, før du tar det fram igjen, og jobber videre med det.

 

Og så finnes det selvsagt negativ utsettelser. Det er ting du vet du burde gjort ferdig fortest mulig. Artikler du burde skrevet, fotoalbum du burde redigert, regninger å betale, rydding av hus og garasje osv. Her finnes egentlig ikke unnskyldninger som er gode nok.

 

Utsettelser er ikke latskap, men en avgjørelse fra din underbevissthet om å føle seg bra akkurat her og nå. Ofte er dette fordi oppgaven ikke trenger å være ferdig akkurat nå. Da kan du heller løse opp stresset med noe som FØLES bra.

 

Du utsetter ikke fordi du hater jobb, men fordi du føler deg stresset. Du ønsker å fjerne stresset, med å gjøre noe annet som får deg mer avslappet.
Du er stresset over større problemer, som penger, familiesituasjon eller for mange pågående uferdige oppgaver. Og når du utsetter små daglige gjøremål, for å nyte litt tid foran TV, Internett eller andre mer behagelige gjøremål, da får du en stress-lindring. Men ofte vil dette medføre at flere oppgaver bygger seg opp over tid, og du blir enda mer stresset.

 

HVORDAN SLUTTE Å UTSETTE:

  • Tilgi deg selv. Aksepter at du har rotet noe til for deg selv. Folk føler seg skyldig og får dårlig samvittighet når de utsetter. Det gir deg ikke mer overskudd og mindre stress. Faktisk gir det mer stress, og mer behov for en “liten” pause. Dersom du forstår at dine økonomiske problemer driver deg til å utsette oppgaver på jobben, da har du i alle fall mulighet til å ta tilbake kontrollen, ved å ikke legge mer skyld og skam på deg selv. Men aksepter og tilgi og forstå deg selv. Det er det først punktet. 

  • Du må stille deg selv spørsmål som: “Hva vil den framtidige utgaven av meg gjøre i en tilsvarende situasjon?” Reis fram i tid. Sammenlign den ønskede utgaven av deg selv, med personen du er nå i dag. Hvor stort er ditt nåværende problem for superutgave du håper å være i framtiden? Nå er du i stand til å pushe deg selv i riktig retning. (To år fram i tid, vil du ikke engang tenke på dette øyeblikket, sier ofte foreldre til barna sine når de sitter fast i noe skolearbeid.) Du bruker framtiden for å trekke deg ut av nåtiden. Det blir som om du får drahjelp. Du slipper å pushe problemene dine foran deg.

  • Da er det bare å starte. Ikke bry deg om du blir ferdig, bare kom i gang. Jeg spør deg ikke om å bli ferdig, bare du starter. Bruk regelen for å komme i gang: 5-4-3-2-1-GO!

 

Framskritts-prinsippet. Når du kommer i gang og opplever litt framgang, blir du i bedre humør og får et boost med selvtillit og selvbildet ditt styrkes. Du begynner å tro på en hedre framtid, og følelsene dine er positive.

 

Slutt å bare fokusere på de store tingene, og begynn å fokusere på å gjøre de små daglige gjøremål. Ved å gjøre disse, finner du ut at de ikke er så små likevel, å stå opp, ta tøffe beslutninger, snakke i forsamlinger, og fokusere på prioriteringer. Slike ting skaper en snøball-effekt. 

 

#fredagsboken #fredag #bokblogg #studere #studier #bok #lydbok #referat #selvutvikling #personligutvikling #robbins #rakett #nedtelling

FREDAGSBOKEN: – The Like Swith

Ukens bok er “The Like Swith” – skrevet av Jack Schafer. Han var tidligere FBI agent, og jobbet mye med opplæring. Han kurset folk i kroppsspråk og mellommenneskelig psykologi. I boken gir han masse tips om hvordan man kommuniserer mer effektivt med andre mennesker og hvordan man lettere skaffer seg venner. Håper du liker referatet. 🙂

 

 

Å være rundt andre mennesker, spesielt de man ikke kjenner, kan være utfordrende og ofte skremmende. Om du er mann eller kvinne, ser ikke ut til å bety noe. Frykten er der uansett – frykt for avvisning, frykt for å forårsake negative følelser, frykt for å gi et dårlig inntrykk, til og med frykt for å bli brukt eller utnyttet. 

 

Å vite hvordan du gjør noe er supert – men bare når du bruker det du har lært. Du må vite at kunnskap uten handling er bortkastet. 

 

Du trenger å trene på det du har lært. Sosial kunnskap er som all annen kunnskap. Jo mer du bruker det, jo bedre blir du.

 

Folk glemmer hva du sier, og de glemmer hva du gjør. Men de glemmer ikke hvordan du får dem til å føle seg.

 

Økt øyekontakt, å løfte på øyebrynene, å bøye hodet bakover er alle “ikke verbal”-kommunikasjon som signaliserer vennskap. 

 

Mennesker som deler samme fysiske område, har større sannsynlighet for å bli tiltrukket av hverandre. Til og med om ingen ord blir utvekslet. 
Men hemmeligheten er at kontakt må gjøres i ikke truendes omgivelser. Dersom man føler seg truet, eller at kontakten blir for nærgående, kommer forsvarsmuren opp, og den positive stemningen forsvinner. 

 

Andre ting som kan øke sannsynligheten for vennskap, er hvor ofte dere ser hverandre, eller er i hverandres selskap. Lengden på møtene er viktige, det samme er intensiteten på møtene.

 

Jo mer tid du bruker med en spesifikk person, jo mer vil du begynne å påvirke tankene og handlingene hans/hennes. 

 

Jo mer foreldre bruker tid med barna sine, jo mer har de mulighet til å påvirke dem. Og motsatt. Jo mindre tid foreldre bruker tid med barna sine, jo mer vil venner og andre påvirke dem. 

 

Første gang du møter noen, er du i deres fremmed-sone. Og de er i din fremmed-sone. 

 

Av og til treffer du noen fremmede, som du legger merke til. Men hvorfor legger du merke til akkurat dem? De er blitt plukket ut av din hjernes “territorie-scann-system”. 
Det som skjer er at sansene dine hele tiden sender informasjon til hjernen din. Hjernen vil søke gjennom denne informasjonen, for å se om det finnes grunner til å reagere på noe. Dette skjer helt automatisk.

 

Dette kan sammenlignes med en person som går rundt med en metalldetektor. Personen fører detektoren fram og tilbake foran seg. Av og til registrerer den på noe, og detektoren begynner å pipe. Da vil sannsynligvis personen undersøke hva som gjør utslaget. Det er på denne måten sansene og hjernen vår jobber med omgivelsene våre. Den jobber hele tiden. Finner det noe å reagere på? Noe som kan utgjøre en trussel? Da vil den stoppe opp og ønske å finne ut hva dette er. Den leter etter noe verdifullt (en skatt), en trussel (noe den bør unngå) eller bare søppel (ting som bør oversees.)

 

Dersom du til stadighet blir stoppet av tiggere eller salgspersoner, er dette fordi du sender ut signaler om at du er interessert i noe. Du sender ut “ikke-verbale” signaler om at du ønsker personlig kontakt. Uten direkte personlig kontakt, er det liten sjanse for tiggeren å få tak i penger, eller for selgeren å få solgt noe. Og tiggere og selgere vet selvsagt dette. 

 

For å unngå å bli sett på som et offer, da bør du: “gå som om du har en avtale”, “bevege begge armene mans du går”, “se målrettet ut”. Blir du likevel stoppet, snakk da som om du vet hva du snakker om. Da blir du ikke lenger sett på som et potensielt “offer”.

 

Løftede øyenbryn er en av de viktigste indikatorene på om personen du ser på, ser på deg som venn eller ikke. Dette kan oppfattes over lengre distanser, og blir som regel returnert av mottakeren, dersom denne personen ser på deg som en venn. Dersom løftede øyebryn ikke returneres, vil sannsynligvis personen ikke ha noe med deg å gjøre. 

 

Et smil er et kraftfullt signal på vennskap. Et smil gjør ansiktet ditt mer attraktivt, mer likandes og mindre dominant. Et smil viser selvtillit, glede og entusiasme.
Hovedsakelig smiler folk til personer de liker, og lar vær å smile til personer de ikke liker. Et smil utløser endorfiner som er et av hjernens lykkestoff.

 

 

Øyekontakt bør ikke holdes i mer enn ca. ett sekund. Lenger enn dette, kan tolkes som stirring. Når du stirrer på noen, da invaderer du den andre personens fysiske område. Da blir du for nærgående, og den andre personen kan oppfatte dette som truendes.

 

Negative reaksjoner til berøring, indikerer sannsynligvis at personen ikke liker deg, eller ikke stoler helt på deg. 
Hvis en person reagerer på at du berører vedkommende, betyr det ikke at han eller hun avviser deg, men vedkommende er ikke klar for så nært forhold enda. Du må bygge mer tillit. 

 

Å hviske er en intim adferd. Det er et positivt vennskaps-signal. Når du ser at hvisking foregår mellom to personer, da vet du at disse to har et nært og godt forhold til hverandre. 

 

Å besvare en telefonsamtale eller en SMS under en samtale, er respektløst overfor den andre. Dersom du får en melding på mobilen, kan du lese den etter at samtale er avsluttet. Viktige samtaler vil havne på svareren din. Dersom ingen har lagt igjen en beskjed, var det rett og slett ikke viktig. Eller de ringer deg opp igjen senere.

 

 

Forskning har vist at kvinnelige servitører som forsiktig berører kundene sine (gjelder både på menn og kvinner), mottar ofte litt mer tips fordi gjesten føler seg bedre ivaretatt, enn dersom berøring ikke forekommer. 

 

Som servitør bør du repetere kundens ordre. Da vil kunden underbevisst oppfatte deg som mer lik seg selv. Og folk liker mennesker som ligner dem. Likt tiltrekker likt. 

 

Få kundene dine til å synes godt om seg selv, og de vil begynne å like deg. Jo bedre kundene liker servicen du gir, dess mer tips har de tendenser til å gi.

 

Det er detaljene som teller. Du kan gå med fine klær, men dersom du tar fram en billig og simpel lommebok, vil folk kunne dømme deg for denne. Klokke, mobil, lommebok osv. Det er viktig å ha en helhet i tingene dine og i hvordan du presenterer deg selv overfor andre.

 

Husk at en persons navn er den fineste lyden som finnes for akkurat denne personen. Mennesker elsker å bli husket. Å huske en persons navn, viser at du verdsetter og gir han eller henne anerkjennelse. Dette viser at du bryr deg. 

 

Dersom du ser en person som står alene, med beina i retning av utgangsdøren. Da er stor sannsynlighet for at vedkommende tenker på å forlate området i svært nær framtid. Dette kan du ta som et tegn på at denne personen er åpen for et møte med deg. Føttene våre er en sterk indikator for hvordan personen føler seg. Føttene er en indikator som eksperter bruker for å lese kroppsspråk.

 

“Du kan få flere venner på to måneder, ved å være genuint interessert i andre mennesker, enn du kan på to år, ved å prøve å få andre mennesker til å like deg.” -Dale Carnegie.

 

 

Den gyldne vennskaps-regel: “Dersom du ønsker at noen skal like deg, må du få dem til å synes godt om seg selv.”

 

Folk har en tendens til å trekke mot mennesker som får dem til å føle seg gode, og som gir dem positiv energi. Og trekker seg bort fra mennesker som bringer dem negative følelser og ubehag. 

 

Menneskers ego er ofte det som står i veien for å praktisere “den gyldne vennskaps-regel”. De fleste tenker at verden roterer rundt dem selv, og at de selvsagt burde være sentrum av oppmerksomheten. 
Men dersom du ønsker å trekke til deg andre mennesker, må du gi din oppmerksomhet til den andre personen istedenfor. Få den andre personen til å skinne. Da vil denne se på deg som en positiv del av livet sitt.


Når du får andre mennesker til å føle seg litt bedre, vil ofte positive ting også skje med deg. Folk ønsker ofte å gjengjelde gode gaver og opplevelser. 

 

“Dersom du går ut for å finne en venn, vil du merke at du sjeldent lykkes. Dersom du går ut for å være en venn, vil du finne venner overalt.” -Zig Ziglar

 

Loven om likheter:
Mennesker som deler samme perspektiver, holdninger og aktiviteter, ender ofte opp som nære venner. 
Folk trekkes mot andre mennesker som deler deres interesser.

 

Det gjelder å være på rett plass til rett plass til rett tid. Når noen føler bra om seg selv, men ikke har noen spesifikk grunn for det, pleier de som regel å assosiere årsaken til personen som er fysisk i nærheten. 

 

Et eksempel er når man har vært ute å trent. Da utløser hjernen endorfiner. Disse endorfinene gir personen en god følelse, uten å gi vedkommende en nøyaktig og logisk grunn for akkurat dette. Siden den gode følelsen ikke er direkte linket opp mot treningen, har personen som akkurat har trent, lett for å knytte den positive følelsen over på en person som er i nærheten. Dette er et hjerne-triks. Vær rundt personen du ønsker å bli venner med, rett etter at de har trent.

 

 

Det samme gjelder når noen opplever noe skremmende, noe skummelt eller har opplevd en katastrofe sammen. Da har mennesker lettere for å knytte vennskap tilhørighet med hverandre. 
Det er slik at sterke følelser lettere blir husket og ting blir ofte linket sammen, når sterke følelser er tilstede, enn ved svake følelser. 

 

Mange organisasjoner pleier å gi personene de spør om penger fra, en liten gave sammen med “tiggerbrevet”. Dette er fordi mennesker har lettere for å føle at de må gi noe tilbake, når de selv mottar noe først.

 

Når noen liker deg først, har du lettere for å like dem tilbake. Vi har lett for å like dem som liker oss.

 

Når du ønsker å bli bedre kjent med noen, da bør du ikke gi for mye informasjon om deg selv med en gang. Men gradvis fortell litt og litt informasjon. Dette gjør at personen du ønsker et godt forhold til, ikke blir overveldet av det du forteller, og det gjør at forholdet dere i mellom gradvis blir mer intenst. Etterhvert som forholdet blir sterkere, vil du fortsatt sitte med verdifull informasjon. 

 

Loven om kjennskap:
Mennesker som bor nær hverandre, har en tendens til å være venner. Som naboer og studenter som sitter nærmest i klasserommet, har større sannsynlighet for å finne vennskap med hverandre, enn studenter som sitter på andre siden av klasserommet. 
Dersom du flytter til en annen by, har du større sannsynlighet for å bli venner med andre fra din tidligere by, dersom du kommer over noen.

 

Dersom du ønsker å bli sett på som attraktiv, må du henge med attraktive mennesker. Dersom du ønsker å bli sett på som suksessfull må du henge med suksessfulle personer. Vi har tendenser til å assosiere mennesker med gruppen de tilhører eller henger med.
Pass på at de du henger med, får deg til å se bedre ut – ikke dårligere.

 

Men denne loven fungerer motsatt når du er med bare en eller to personer. Da blir du oftere sett på som attraktiv, dersom du henger med en eller to mindre attraktive personer. Da vil dine mindre attraktive venner, få deg til å se ut som “den attraktive”.

 

Barn har tendenser til å bli mer motiverte til å gjøre noe – når foreldre sier de ikke får lov. 

 

Loven om komplimenter:
Mennesker liker å få komplimenter. Det får dem til å føle seg bra. Og på grunn av “den gyldne vennskaps-regel” vil de begynne å føle vel om deg også, når du får dem til å føle seg bra med seg selv. Som resultat, større sannsynlighet for å skaffe seg en venn, eller å styrke et allerede eksisterende vennskapsforhold.

 

Jo mer du oppfordrer den andre til å snakke og jo mer du lytter etter hva de forteller, viser empati og reagerer positivt på deres kommentarer; jo større er sannsynligheten for at de synes godt om seg selv – og dermed også ser på deg som en positiv del av livet sitt.


Lytt til den som snakker og fokuser. For å hindre at tankene sklir avgårde, må du passe på at du har øyekontakt. Øyekontakt (ca 2/3 av tiden) når noen snakker, er et signal på at dere er venner. At du bryr deg om det som blir sagt. 

 

Når du har en samtale med et annet menneske, skjer kommunikasjonen på to nivåer: “verbalt” og “ikke-verbalt”. Før du svarer den andre personen, pass på at du også har fått med deg de “ikke-verbale”-signalene som er blitt sagt. Om den andre personen lener seg bakover eller krysser armene sine er gode indikasjoner på om samtaler er sannferdig eller ikke.
Dersom den andre personen begynner å distansere seg fra samtalen, ved å se på klokken eller se seg om i rommet, er det på tide å skifte samtaleemne.

 

Gud gav oss to ører og bare en munn, så vi bør lytte dobbelt så mye som vi snakker.

 

Bruk empati mer effektivt:

Empatiske utsagn, forteller den du snakker med at du kan se verden eller situasjonen ut ifra den andres ståsted. Dette får ofte den andre personen til å se på deg som en venn. En man kan betro seg til, selv om livet ikke er så lett akkurat for øyeblikket. 
“Jeg ser du har en tøff dag.” eller “Det gikk visst ikke helt etter planen dette, ser jeg.” er to eksempler på empatiske setninger.

 

Empatiske spørsmål pleier å åpne opp personer til å svare deg, og de vil ofte føle at du ser dem og at du tar deres parti. Det får dem til å føle seg bedre, og derfor vil de respondere med å være mer vennlig mot deg tilbake.

 

Når du stiller empatiske spørsmål til barnet ditt, har det en tendens til å svare deg mer positivt tilbake. For eks: “Det ser ut som du sliter med noe?”, “Det ser ut som noe plager deg?” Da vil ofte barnet åpne seg for deg, og fortelle deg hva som er problemet. Et barn eller en ungdom ønsker egentlig å snakke med sine foreldre, men de ønsker å føle at de blir forstått. Og samtidig ønsker de å tro at å snakke til deg, er deres eget valg. Ikke at de blir kontrollert eller tvunget til det.

 

Eksempel på empatiske spørsmål: “Er der noe du bekymrer deg for, som du ønsker å snakke om?“, “Det ser ut som du sliter med noe. Er det noe jeg kan hjelpe med?” eller “Hva er i veien? Jeg ser at noe er galt.”

 

Hvordan du sier noe, kan ofte være like viktig som hva du sier. Ofte er toneleie bestemmende for hva som blir sagt. “Attraction” og interesse, blir kommunisert mer gjennom toneleiet enn gjennom ordene som blir sagt. 

 

Hvordan du snakker, påvirker hvordan andre oppfatter ditt budskap. 

 

Vi mennesker har en lei tendens til å alltid å ønske å ha rett. Dette medfører at den andre må ha feil. Og ofte vil dette medfører negative konsekvenser i forholdet. Det er ikke lett å vise at du har rett og den andre har feil, og likevel få den andre til å synes godt om seg selv. Prøv alltid å lage til en mulighet for den andre, som akkurat har tatt feil, å redde ansikt. Da vil vedkommende like deg bedre. Å bevise at noen andre har feil, er en måte å ødelegge et vennskaps forhold på. 

 

Dersom du ønsker å tipse sjefen din om at du har en bedre måte å gjøre noe på, er det lite sannsynlig at det å gå rett på sak med: “jeg vet hvordan vi kan gjøre dette på en bedre måte.” 
Da forteller du egentlig sjefen din at: “jeg er smart. Du er dum. Når skal jeg fortelle hvordan dette bør gjøres.”

 


Da kan du oppleve at sjefen din går i forsvarsposisjon, og ønsker å forsvare den gamle metoden, og ønsker din nye ide dit pepperen gror.
Hvis du heller går inn til sjefen og spør etter hans eller hennes mening om din nye idè, da er sannsynligheten større for at sjefen er villig til å høre på hva du har å komme med. Ingen ønsker å bli fortalt at du er smartere enn dem. Men hvis du spør dem om deres mening om noe, sier du underbevisst at de er eksperten, og at du ønsker å høre deres synspunkter om denne ideen. Og de blir mer enn glad for at du henvender deg til dem, som om du anser dem som eksperten på området (noe de selvsagt mener at de er.) Og du har større sjanse for å få gjennom ideen din, når sjefen ser deg med positive øyne.

 

Når du gir noen en mulighet til å ta egne avgjørelser, kan du få en fastlåst situasjon til å løse seg på egen hånd. Dette kan også fungere på barn. Folk ønsker å ha noe å si om situasjoner som angår dem. Når du gir dem valg, og de for eks kan velge mellom to eller tre alternativer hvor den ene gjør at de kan redde ansikt. Da vil ofte personen selv ta den fornuftige avgjørelsen, som han eller hun tidligere nektet å akseptere, når det ble gjort med tvang. Folk liker kontroll – og hater følelsen av at andre kontrollerer dem.

 

En god selger vil få kunden til å føle at han eller hun har kontroll, ved å spørre: “vil du ha en blå eller rød bil?” Kunden svarer da: “rød”, “blå” eller en annen farge, og selgeren vil vise en slik bil. Kunden føler kontroll, samtidig som selgeren egentlig kontrollerer hvilke bil kunden skal få velge mellom.

 

Mennesker har en trang for å ha rett. Men de har et større behov for å rette på andre. Ofte er behovet så stort at dersom den andre faktisk har rett, da føler de at de må komme med tilleggsinformasjon, eller forklare hvorfor det er slik, siden de ikke fikk rette opp noen feil.

 

Dersom du møter noen for første gang, og ønsker å vite for eks. hvor vedkommende jobber, uten å spørre direkte. Fortell da denne personen hvor du jobber. Da vil den andre personen ofte svare med tilsvarende informasjon tilbake. Men er ikke klar over at han eller hun akkurat gjorde nettopp dette. Det bare føltes naturlig å gi bort denne informasjonen, siden du gjorde det først.

 

For å finne ut en persons egentlige tanker om noe, må du få dem til å snakke om temaet i tredje person. 
Det vil si at de må snakke om temaet ut i fra et eksempel som de ikke selv kan relateres til direkte, eller noen i nær vennskapskrets. Når noen snakker om et tema, uten å kjenne noen nært dem, i tilsvarende situasjon, vil deres egentlige meninger komme fram. Når noen opplever noe med et nært familiemedlem eller nære venner, har de en tendens til å ta parti med vedkommende og derfor ikke bringe fram deres egentlige synspunkter.

 

Hvordan snakke med personer du ønsker å bli venner med?

  • Ikke snakk om ting som får den andre til å føle noe negativt om seg selv. Da risikerer du at denne personen får negative følelser, og som konsekvens vil denne personen like deg mindre.
  • Ikke klag om alt mulig. Om problemer i familien, hvor fælt du har det på jobb eller om andre negative ting. Folk har nok problemer selv, om de ikke skal være nødt å ta stilling tiø alle andres i tillegg.
  • Ikke snakk for mye om deg selv. Fokuser på den andre personen, og samtalen vil holdes i gang.
  • Ikke hiv deg med i andres sladder. Dette kan medføre at den andre kan begynne å like deg mindre.
  • Unngå å vise for mye eller for lite følelser. 

 

“People dont care of how much you know; until they know how much you care.” – Zig Ziglar

 

Ord som blir sagt, kan være raskt glemt av den som snakker – men leve lenge (til og med evig), hos den personen noe blir sagt til. Dette gjelder både positivt og negativt. Vær bevisst på hva du sier til andre mennesker. Du vet ikke hvordan den andre tar det du sier.

 

Hvordan kommuniserer du mer effektiv?

  • La din samtalepartner gjøre seg ferdig, før du begynner å snakke selv.
  • Viktige tema fortjener stille og rolige omgivelser, hvor du enkelt kan høre hva din samtalepartner sier.
  • Ikke snakk om økonomi eller livsforandrende tema i en restaurant eller støyende omgivelser.
  • Ikke tenk over hva du skal si, når den andre snakker. Fokuser på hva de sier, ikke på dine egne tanker.
  • Observer din samtalepartner mens han eller hun snakker. Kommunikasjon er like mye “ikke verbalt” (kroppsspråk) som verbalt.
  • Vær klar til å gi komplimenter til din samtalepartner, når han eller hun kommer med gode poeng.

 

Litt om sinne:

Sinne er en reaksjon på en virkelig eller tenkt trussel. Sinte mennesker snakker og handler – uten å tenke seg om. 
Jo sintere man blir, jo mindre er man i stand til å bruke sin logiske tenkning. Sinte mennesker er ikke åpne for å se løsninger, når de fortsatt er sinte. Fordi deres evne til å tenke logisk har blitt fratatt dem. Kroppen trenger ca 20 minutter for å fullt ut komme seg igjen, etter en full “fight” and “flight” respons – som sinne faktisk er. 


Sagt med andre ord: sinte mennesker trenger tid til å roe seg ned, slik at de kan tenke klart og logisk igjen. 
Ikke prøv å forhast fram en løsning, når du diskuterer med en rasende sint person. Denne personen er ikke i stand til å tenke eller å se den gode og logiske løsningen, før sinnet er borte.

 

 

 

LIK FREDAGSBOKEN PÅ FACEBOOK: https://www.facebook.com/fredagsboken/

FREDAGSBOKEN: – “The Power of Broke”

Ukens bok er The Power of Broke”. Den er skrevet av Daymond John, som er mest kjent fra TV-programmet: “The Shark Tank”. Han er lidenskapelig opptatt av å hjelpe folk med å gå for drømmene sine. Han har selv jobbet seg opp fra bunnen av. Da han var barn var han utrolig lysten på suksess. Og drømmen om en bedre framtid, fulgte han gjennom hele livet. Selv er Daymond John dyslektiker, så han vet alt om å måtte kjempe for å få noe ut av livet. Her er mitt referat fra boken. Håper du liker det. 🙂

 

 

Det er dine framtidige inntekter som betyr noe. Penger du har tjent, men brukt opp er ikke skyld i om du lykkes eller ikke. Men om du er istand til å skaffe penger til å utføre prosjektene du holder på med og kommer til å gjøre i framtiden. Du kan ikke kjøpe deg til framtidig suksess. Kreativitet er viktigere enn sikkerhet.

 

Det kan være 1000 grunner til å kaste inn håndklet. Gi opp drømmen. Men det er den ene grunnen – “hvorfor du gjør det du gjør”, som virkelig betyr noe. Det er denne grunnen til at jeg står opp hver morgen. Det er denne grunnen som gir meg kraft til å holde ut. Det er du alene – som bestemmer om du skal lykkes eller ikke.

 

8 av 10 bedrifter går konkurs de første 18 månedene.

 

I dagens samfunn må du være deg selv. Makten ligger hos de som ønsker eller ikke ønsker produktene dine. Å gjøre noe bare fordi du kan fungerer ikke, dersom ikke forbrukerne ønsker det du har å tilby, vil du ikke klare å holde driften lønnsom. Dersom du ikke er ekte og driver du ikke riktig. Dersom du løser ethvert problem ved å betale deg ut av det. Det går ikke over lengre tid.

 

Når du starter med alle mulige ressurser du kan tenke deg. Når penger ikke er en utfordring, når det å feile ikke ødelegger nattesøvnen din. Da slutter du å vokse som person. Det ligger en stor kraft i å være fattig. Dess større behovet for suksess er – dess større er sannsynligheten for at du kommer til å lykkes. 

 

Det var når Rocky Balboa (i filmen Rocky), begynte å kaste rundt seg med penger, og gjorde oppgavene halvveis – som å feste utover natten og sove med klærne på, at livet hans begynte å gli fra hverandre. Det var da han begynte å tape. Det ligger kraft i å ligge nede. Å ikke ha kunne komme lenger ned. Da må det snu. Da er det bare en vei. Nemlig opp.

 

Når du ønsker noe, når du virkelig trenger noe – da finner du en måte å få det nødvendige til å skje. 

 

Men jeg mener ikke at du ikke kan starte en bedrift dersom du har mye penger og masse kontakter. Du vet, for mye av det gode, kan også være bra. For hvorfor skal du streve, dersom du ikke trenger det. Men jeg mener at det alltid finnes en måte å snu ethvert problem, om til en mulighet og en fordel for deg. 

 

Tenk som en hai: “de er rotløse”, “de er sultne”, “de er smarte”, og “de brødfør seg av mindre skapninger”.  Sånn sett har de alt man trenger for å starte en bedrift. Men når en hai slutter å svømme. Dør den. 

 

Det finnes ingen nye ideer. Bare forbedringer av noe som allerede eksisterer.

 

En av mine forretningspartnere skaffet de nødvendige 10.000 dollarne han trengte til sin “go-pro” lansering, ved å selge belter fra vinduet i en Volkswagen van. Dette er et godt eksempel på hva man trenger å gjøre, for å lykkes. 

 

Vi må gjøre vårt beste, ut ifra det lille vi allerede har.

 

Du må jobbe hardere, smartere, raskere og lengre bare for å henge med. Men om du gjør det, da jobber du deg opp en fordel framfor konkurrentene dine. Utholdenhet, tålmodighet og god rutiner.

 

Fordelen vanlige msk har i forhold til rike, er motgang og ordet “NEI”. Vanlige mennesker hører ordet “NEI”, så ofte at et ja lyser opp hverdagen. “JA”, gir deg muligheter. “NEI”, er det vanlige ordet. “NEI”, vi har ikke råd! Rike mennesker derimot, er ikke vant med ordet “NEI”. Og får derfor en liten nedtur, med en gang de begynner å jobbe ute i den virkelige verden. Hver gang de ikke får det akkurat slik som de vil.

 

Jeg startet karrieren min med å måke snø. Jeg utkonkurrerte de andre barna i nabolaget, og fikk til og med et par av barna til å hjelpe meg. Jeg skaffet sesong-avtaler med flere av naboene mine, og noen av nabobarna hjalp meg å måke, mot et beløp pr time. 

 

Et annet lite foretak jeg startet, var et bittelite busselskap. Det var bare meg som sjåfør. Jeg kjøpte meg en brukt varebil, og kjørte samme strekning som de andre bussene. Men jeg gav bedre service. Jeg kjørte kundene mine helt til døren. Jeg fikk faste kunder, da jeg produserte min egen bussrute, slik at kundene visste når jeg kom forbi. 

 

Ikke vent til du har masse penger, men begyn med de pengene du har. Begyn med prosjekter du har råd til, så vil du bygge deg opp litt etter litt.
Det var det jeg gjorde, da jeg kjøpte en brukt varebil for 12.000 dollar istedenfor 40.000$, som en ny ville kostet meg.

 

En annen fyr jeg kom i kontakt med, tjente til livets opphold ved å lage t-skjorter. Han var kunstner av “yrke” og hadde 100.000 følgere på Instagram. En gang i uken laget han et nytt bilde, og postet det på Instagram-kontoen sin, og så tok han imot bestillinger på dette motivet i bare 24 timer. Når tiden var ute, stengte han motivet, og det ble umulig å kjøpe t-skjorter med dette motivet etter det. Kundene fikk en “Limited Edition”-vare. Han fikk ca 500 bestillinger i uken. Og tjente 1,3 mill dollar i året på denne måten.

 

Et annet eksempel var en mann som hadde mistet jobben sin. Han var arkitekt, og var egentlig svært dyktig i jobben sin. Han startet å tegne luksus hundehus som en hobby, og deretter bygget han dem selv. Så fikk han konen sin, som var en dyktig data-programmerer til å selge dem på en nettside hun lager. Slik tjente de mer enn 2,5 millioner dollar i året, på en tilfeldig forretningside. Til og med ved at begge to brukte lidenskapene sine.

 

Men du trenger å bruke opp kredittkortene dine en gang eller to. Du trenger noen netter med dårlig søvn og økonomiske bekymringer. Du trenger å gå “all in” – for å virkelig ta tak i deg selv. Du trenger motivasjonen som et tomt kjøleskap og skrikende unger kan gi deg.

 

Historien om Acacia Brinley Clark (Selfies-dronningen)

På skolen hadde Acacia ingen skikkelige venner. Livet hennes som barn var et trist kapittel. Derfor begynte Acacia å bruke mer og mer av sin fritid på internett . Der klarte hun i det minste å skaffe seg venner. Der visste ingen andre hvem hun var, og hvordan de andre barna var mot henne. Acacia begynte etter hvert å legge merke til at flere og flere, tok bilder av seg selv, og la dem ut på nettet. Faren til Acacia var fotograf, og hadde derfor liggende noe bra fotoutstyr. Dette begynte hun å bruke. Og Acacia begynte å ta bilder seg selv hver eneste dag, og postet dem på en Instagram-konto hun hadde opprettet. Etter en stund begynte flere og flere å få øynene opp for bildene hennes. Hun begynte å få mange følgere.

 

Men så skjedde det noe, som ofte populære personer opplever. Hun begynte å få hat-meldinger. Hver dag kom det negative kommentarer. Men Acacia lot seg ikke stoppe av den grunn. Ingen kunne skade henne, så lenge de ikke var fysisk i nærheten, tenkte hun. Og ord i en datamaskin er ikke farlig, fant hun ut. Hun ble faktisk sterkere av å tåle denne mobbingen.

 

Da hun passerte 20.000 følgere, begynte hun å få oppmerksomhet fra flere store selskaper. Men hun var smart nok til å lage seg regler om hvem hun ville samarbeide med. Hun bestemte at bare de merkevarene som var forenlige med hennes egne verdier, kunne hun samarbeide med. Og resten avviste hun. Dette gjorde at merkevaren hennes forble sterk, selv om hun mottok “gaver” og reklamerte for produkter. Hun kunne bare få til en fortsatt vekst ved at hun var ekte og seg selv, med alt hun foretok seg.

 

Hemmeligheten hennes var at hun aldri lot seg stoppe av kritikk og motgang, men tålmodig jobbet videre hver eneste dag. Hun hadde forstått at for å lykkes innenfor online-business, må man være synlig overalt – hele tiden. Og det prøvde hun å være.

 

Mange tror det er både dyrt og vanskelig å starte en merkevare. Men merkevaren kan ofte være noe så enkelt som deg selv. Du skal bare være deg selv, helt ekte og leve etter egne verdiene. Og det å starte opp en merkevare online er gratis. Det koster ingenting å skape noe på sosiale medier.

 

Bilde: Acacia Brinley (Instagram: acaciabrinley)

 

Mange ser på suksessfulle entreprenører som heldige mennesker. Mange tror at disse er valgt ut på forhånd. At de liksom ble født for suksess. Men slik er det ikke. Ingen er født til suksess, mer enn det DU og JEG er. Akkurat som om at suksessen fant dem. Istedenfor at det var motsatt. At de nektet å gi opp, så lenge det fantes et ørlite håp om en bedre framtid. Så nektet disse få “utvalgte” simpelthen å gi opp. Og de turde å tre fram i rampelyset. Ikke alle gjør det. Mange er redde for hvordan det er å oppleve suksess.

 

Hvordan definerer du deg selv på 2-5 ord?

Jeg spør ofte suksessfulle mennesker hvordan de definerer seg selv? På 2 – 5 ord – definer deg selv. For kan du ikke enkelt definert deg selv, da har du ingen mulighet til å synes i mengden der ute.

 

Kan du ikke sette disse ordene på et klistremerke, da vil ikke folk finne deg. Nike har for eksempel: “JUST DO IT”. Apple har: “THINK DIFFERENT”.

Hva er ditt?

 

 

Alle har sin egen definisjon på suksess. For meg er suksess å finne det området hvor talent, lidenskap og interesse møtes.

 

Det er ikke bare å plutselig få mye penger mellom hendene. Vi ser eksempler av dette hele tiden. Ta for eksempel NBA basketball-spillere: 60% av alle profesjonelle spillere har rotet bort pengene sine før det er gått 5 år etter endt karriere. 
Men det er verre i NFL (National Football League). Der finnes det data på at 78% har en eller annen økonomisk sak på seg innen det er gått to år etter at de la opp. 

 

Eksempler som dette finnes også blant dem som starter opp nye bedrifter. Har de mye penger tilgjengelig, før de har fått forretningen oppe og går, da er det lett å bruke unødvendig mye, som de aldri klarer å tjene tilbake. Da er det lett å la lommeboken styre handlingene og ikke motsatt.

 

 

Historien om Facebook

Mark Zuccerberg startet Facebook på den riktige måten. Mark og et par andre personer startet Facebook fra universitetshybelen sin. De hadde en kontrollert vekst. De sløste ikke med penger, men jobbet seg gradvis opp, og investerte bare det som var høyst nødvendig for at driften skulle fungere. 

 

Etter hvert som Facebook vokste, skaffet de seg kapital til å drive i større skala. Men etter hvert som prosjektet hans ble større, sluttet han på skolen, og begynte fulltid med Facebook. Idag er Mark Zuccerberg verdens femte rikeste person. Nøyaktig hvordan historien forgikk er heller usikkert. Men filmen “The Social Network” – er laget for å fortelle historien om Facebooks første leveår.

 

 

 

69% av suksessfulle entreprenører har jobbet 10 år eller mer hos andre selskaper. På den måten tjener de penger, samtidig som de lærer av virkeligheten.

 

Når du jobber på provisjon, og du bare får spise dersom du tjener penger. Og når barna dine kun får mat dersom du selger. Da finner du raskt ut hva som fungerer og hva som ikke gjør det.

 

Dysleksi kan være en fordel

Det er litt sånn med dysleksi som med å være “fattig”. En funksjonshemming av en hver sort, tvinger deg til å overkompensere på ett eller flere andre områder. Du lærer å gjøre ting på din egen måte, og dette kan gi deg fordeler senere i livet. I tillegg til at du venner deg til å jobbe ekstra hardt.

 

For meg var lesing alltid et problem. Derfor ble jeg hengende etter på skolen. Ikke fordi jeg var dum, men fordi jeg lærte i et annet tempo enn alle de andre. Etter som årene gikk, fant jeg flere andre måter å overkompensere på. Jeg måtte jobbe hardere, smartere og være mer kreativ, bare for å henge med de andre.

 

Winston Churchill, George W. Bush og Benjamin Franklin var alle dyslektikere.
Store tenkere som Albert Einstein, Thomas Edison, Alexander Bell, Henry Ford, Richard Brandson og Walt Disney var også dyslektikere.

 

Alle har problemer i livet. For de aller fleste av oss er penger en mangelvare. Men livet skal ikke være enkelt. Hadde det vært lett å starte store bedrifter, da hadde vi alle vært rike og suksessfulle. Men det er det ikke. Vi må kjempe oss gjennom hverdagen, og finne måter å løse tingene på. Suksess er ingen unntak. 

 

Kraften av fattigdom, er ikke avhengig av hvilke klasseskille du tilhører, eller dine omstendigheter. Det har ingenting å gjøre med privilegier, tilgang og ressurser. 


Du kan vokse opp i det beste nabolaget, gå på den beste priatskolen og ha alle fordeler du tenke deg, men likevel sitte fast på startstreken. 
Det var i den situasjonen min venn Tim Ferris fant seg selv i, da han ville gi ut sin første bok. “4 Hour Work Weak”.

 

Før Steven King hadde gitt ut sin første bok, var han klar for å gi opp hele sin forfatter karriere. Etter å ha mottatt 30 avvisninger fra forskjellige forlag, kastet han novellen sin i søpla.  Men konen hans fant den, og tvang han til å fortsette. Etter dette har han solgt 350 millioner eksemplarer av bøkene sine. Mange av dem har det til og med blitt laget film av. 

 

Walt Disney ble avvist 302 ganger før han fikk finansiering for å lage Disney world. Idag tiltrekker disse parkene 25 millioner kunder hvert eneste år.

 

 

Det vi kan lære ut av dette er: “det finnes utrolig mange mennesker og institusjoner å spørre om å få låne penger. Og når disse menneskene avviser deg, må du gå videre, med stor tro, både på deg selv og det du holder på å skape.” 

 

Etter å ha fått 27 avslag fra forskjellige bok-forlag, begynte Tim Ferris å lete etter andre måter å skaffe oppmerksomhet på. Han tenkte at kanskje Internett var greien. Men dette var før Facebook, Twitter og Instagram. Men han hadde hørt noe greier om blogging. Dette kunne være noe for ham. Så første Juledag i 2006 begynte han å lese forskjellige blogger.

 

Det er lettere å ha en drøm når du er et lite barn eller en tenåring. På den tiden koster det deg ikke noe å følge drømmen sin. Men så blir du eldre, og får deg forpliktelser. Og da er det  utrolig enkelt å bare si: “la meg bare skaffe litt penger først. Så kan jeg jakte på drømmen min senere.” Men etter hvert blir den indre stemmen din svakere og svakere. Og gradvis forsvinner den helt. Ikke la dette skje med deg og dine prosjekter.

 

Hva gjør deg lykkelig? Hva er lidenskapelig opptatt av? Finn ut av det og omfavn det. Fordi når du kan elske det du holder på med, er du kommet langt fram i spillet. Spillet som er å leve ut av din lidenskap.

 

62% av Fortune-500 selskapene opprettholder en aktiv Twitter-konto. Jeg bare rister oppgitt på hodet. Hva i alle dager er det de andre 38% tenker på?

 

Dersom mennesker ikke ler av drømmene dine, er de ikke store nok. 


Bare fordi ikke alt ligger til rette for deg med en gang, betyr ikke at du ikke kan klare å gjøre noe. Dersom basketball er din greie men du er for liten eller treg, er det massevis av alternative oppgaver du kan gjøre innenfor. Basketlagene trenger trenere, markedsførere og det finnes massevis av andre støtteoppgaver.

 

Det eneste du trenger i dagens samfunn for å for å starte egen business er ikke penger, men kreativitet.

 

Den første boken jeg leste var “Think and Grow Rich, av Napoleon Hill. Men det har alltid vært utfordrende for meg å lese, siden jeh hadde dysleksi. Men jeg bestemte meg for å lese den en gang i året. Det var noe med den boken. Hver gang jeg leste den, fant jeg noe nytt. 
Jeg startet å sette med mål da jeg leste i boken. Og da jeg begynte å sette meg positive mål, isteden for negative – ble livet mitt endret. 
Jeg skrev ned ting, tenkte på dem, visualiserte dem, og jobbet meg gjennom dem. Slik ble livet mitt endret, litt etter litt.

 

 

Setter du deg mål?

Målsetting er utrolig viktig. 14% av befolkningen setter seg mål, men skriver dem ikke ned. Bare 3% skriver ned målene sine. Resten av oss har ikke noe mål i livet i det hele tatt.

 

Det viser seg ut av forskning, at de 14% som setter seg mål, uten å skrive dem ned, er 10 ganger mer suksessfulle, enn dem som ikke har noe mål i det hele tatt. Mens de 3% som skriver ned målene sine, og forplikter seg til å nå dem – er tre ganger så suksessfulle som dem som har mål, men ikke skriver dem ned. 
 

Du kan ikke nå et mål, du ikke kan se.

 

Når du starter på et prosjekt, må du alltid ha slutten i tankene dine. Det er slutten som er viktigst å kjenne til, når du skal starte på noe nytt. Hvordan ser du for deg slutten på prosjektet ditt? Hvordan opplever du å ha klart det? Hva føler du? Hva har du oppnådd? Var det verdt det?

 

Donald Trump sa engang: “Du kan ha en god utdannelse. Men spørsmålet jeg ønsker svaret på er: Hvor god utholdenhet har du? Om du er den personen som har uendelig med energi, og ikke gir opp. Da er det du som får jobben hos meg.” 

 

97% av entreprenører som gir opp, blir ansatt hos de 3% av entreprenører som lykkes. 

 

Det er håpet vi kjemper for

Dersom du har et håp om at det du holder på med, kommer til å gi deg et mye bedre liv i framtiden, enn det du har i dag – da kan du klare å nå det!

 

LIK FREDAGSBOKEN PÅ FACEBOOK: https://www.facebook.com/fredagsboken/

FREDAGSBOKEN: – “Unshakable” av Tony Robbins

Denne uken er referatet fra boken: UNSHAKABLE – skrevet av selveste Tony Robbins. Han har gått i dybden på vår økonomiske hverdag. Hans mål er å hjelpe vanlige mennesker til en bedre og tryggere økonomisk framtid. Denne boken er enkel å forstå, og har noen virkelige gode tips og råd. God fornøyelse.

 

 

Vanlige mennesker uten økonomisk utdannelse eller kompetanse bør investere i indexfond. Dette sier blant annet Warren Buffet, verdens fremste investor.
 

Ingen ønsker å legge ned hardt arbeid og innsats dersom han eller hun ikke tror det vil føre til noe spesielt.

 

Følgende sitater er livsfarlige i forhold til arbeidsmoralen din: “Dette er ikke noe for meg. Jeg er bare en helt vanlig person.” Dette fører til resignasjon. For hvorfor skal du arbeide med noe, dersom du ikke tror på suksess?

 

 

DIVERSE FOND

Sikringsfond (hedge-fond) – er et privat fond, hvor lederen (de som styrer fondet) har full fleksibilitet, og kan øke eller redusere kostnader akkurat slik de ønsker. Samtidig tar disse ofte litt av overskuddet selv.

Aksjefond (mutual-fond) – er et offentlig fond. De er aktivt forvaltet og inneholder diverse aksjer, obligasjoner og andre eiendeler. Målet er å slå markedet. 

Indeksfond (index-fond) – er også et offentlig fond, men har ingen aktive forvaltere. Dette er en samling av alle aksjer og eiendeler innen en spesifikk indeks. Enkelt forklart har for eks S&P-500 et eget indeksfond knyttet til seg, hvor man da får verdier ut fra hele indeksen. Går S&P-500 opp i løpet av et år, går S&P-500-indeksfondet også opp tilsvarende. Det er også lite utgifter knyttet til å investere i indeksfond i forhold til aktivt forvaltede fond.

 

Aktive forvaltede fond gjør ein kjempegod jobb med å tjene penger, men en utrolig dårlig jobb når det kommer til å slå markedet. 
Alle utgifter som legges til fondet, må tjenes inn igjen før det blir overskudd ut av det. Ikke betal overpris for underprestasjoner.

 

Historisk sett har pengene dobler seg hvert 7 år i S&P-500, de siste 30 årene, mens gjennomsnittlige mennesker har fått pengene til å doble seg hvert 20 år. Dette er fordi at vanlige fond har massevis av andre utgifter, men i tillegg er den menneskelige hjerne skapt slik at den får oss til å gjøre masse tåpelige ting. For eksempel å kjøpe og selge på feil tidspunkt.

 

 

Hadde du hatt 50.000 dollar i “S&P-500-indeksfond” i 1970 ville disse pengene vært verdt 1.000.000 dollar i 2017.

 

START TIDLIG
Dette er et eksempel: Fred startet å spare til pensjon som 19 åring. Han sparer 300 dollar i måneden, og gjør dette i åtte år – fram til han er 27. Etter dette setter han ikke inn mer penger, men rører heller ikke pengene. Da han blir pensjonist står det nesten 2 millioner dollar på pensjonskontoen hans. 

 

Kameraten hans, Jens, kom senere i gang. Men når han først begynner er han 27 år. Jens sparer det samme månedlige beløpet som Fred, 300 dollar i måneden, og fortsetter med dette helt fram til han går av med pensjon i en alder av 67 år. Jens har med andre ord spart i om lag 40 år, mot Fred sine 8 år. Men likevel stod det bare 1,5 millioner dollar på hans konto da han går av med pensjon. Rentene var like for dem begge i hele perioden. Den var på 10%. 
 

Som du ser, er en tidlig start alfa og omega i forhold til hvor mye du har på konto når livets sluttfase begynner. Den innstillingen folk flest har til pensjonssparing, er trist. “Jeg er for ung til å tenke på pensjon nå. Det kan jeg begynne med når jeg er 40. Jeg trenger alle pengene mine til å leve av.” NEI! Du kan aldri starte for tidlig med å spare til pensjon.

 

BETAL DEG SELV FØRST
Når du får utbetaling eller lønn, sett av 10% av disse til pensjonen din. Og sett dem inn på et indeks-fond. 

Det skjer en korreksjon hvert eneste år. De fleste mennesker lar være å spare i aksjemarkedet på grunn av disse korreksjonene. Men de er like vanlige og sannsynlige som årstidene. Gjennomsnitt på en  slik årlig korreksjon varer i 45-60 dager. 
Og den er på ca 15%. Det er tøft  se pengene forsvinne på denne måten, men det er helt normalt at det skjer. Og det er ikke farlig.

 

 

Rike mennesker som Warren Buffet, ser på nedgangstider som gode tider å investere i aksjer på. 

 

Når tidene er dårlig, er folk litt mer skeptisk på å spare penger i markedet. Men likevel er slike nedgangs tider gode å satse i. Pendelen begynner å gå i en ny retning. Aksjekursene styres av troen på framtiden, ikke av hvordan nåtiden er.
Alle nedgangstider i aksjemarkedet (BEAR-market), har blitt etterfulgt av oppgangstider i aksjemarkedet (BULL-market).

 

HVOR FORSVINNER PENGENE?

Finans-selskapet (de som eier fondene dine) skal alltid ha en liten del av pengene, for at du skal få lov til å investere hos dem. 
Forvalterne (de som kjøper og selger for deg) vil ta sin del.
Når dine aksjer/fond går i pluss, må du betale skatt av overskuddet. 

Alle transaksjoner koster litt. (Har diverse omkostninger)

Alt dette vil sakte men sikkert spise opp avkastning din, når du velger å spare i en aktivt forvaltet fond.

Totalt sett er slike ekstra kostnader mye i løpet av ett år. 2-4%, som du kunne hatt på din egen konto istedenfor, dersom du heller hadde investert i et indeksfond. 

 

You get what you pay for, expect when you dont. (Du får det du betaler for – unntatt når du ikke gjør det.)

 

Dersom du lærer 1000 aper å flippe mynter, så ville statistisk sett minst en av apene flippet 10 mynter på rad. I aksjemarkedet blir denne ene tilfeldige genierklært, men i virkeligheten er det som regel bare flaks og tilfeldigheter.

 

Tenk deg at du skifter fra et aktivt forvaltet fond, til et ikke aktivt indeksfond. Da vil du mest sannsynlig spare minst 1% i diverse utgifter. Men samtidig vil du sannsynligvis også prestere bedre enn det aktive fondet. Statistikk de siste 30 årene viser for eksempel at S&P-500 utkonkurrerer 96% av de aktive fondene i USA. Tallene er sannsynligvis noe lignende også her i Norge. At hovedindeksen til Oslo Børs utkonkurrerer flesteparten av de aktive forvaltede fondene.

 

Finans folkene er utrolig kreative når de finner på navn til utgiftene de skriver i protokollene sine, som du får med de aktive fondene. 
70 % av amerikanerne tror at de aktivt forvaltede fondene, som styrer deres pensjoner, ikke koster noe. 92% aner ikke hvor mye de betaler for å ha andre til å forvalte pensjonen deres.

 

En megler har som sin oppgave å lure deg til å tro at du kan stole på han eller henne.
En megler blir betalt for å selge deg et bestemt produkt, og trenger ikke å selge deg det beste. 
Best for han eller henne, trenger ikke å være best for kunden. 

 

“If it walk like a duck, and it talk like a duck, its probably a duck – or a broker.”

 


De beste investorene vet at “jo mer penger de taper, jo vanskeligere er det å komme seg i null igjen.” Mens vanlige folk er for besatt av tanken på å vinne jackpoten. Som Warren Buffet sier: “Jeg har to regler i livet: 1. Aldri tap penger. 2. Ikke glem regel nr.1.” 

 

Og her er en tilleggsregel: “Å spille bra defensivt – er ti ganger viktigere enn å spille bra offensivt”. 

 

I en usikker verden, kan vi ikke være sikker på noe som helst. Vi betaler dyrt for trygghetsfølelsen.

  

“Risiko kommer av å ikke ha kunnskap om det du holder på med.” – Warren Buffet

 

Når det er nedgangstider betyr det bare at alt er på salg. Du får kjøpt aksjer og eiendeler til halv pris.

 

OBLIGASJONER ER LÅN (BOND på engelsk)
Når du låner penger til staten (landet), kalles det STATSOBLIGASJONER.
Når du låner penger til et selskap kalles det SELSKAPSOBLIGASJONER.
Når du låner penger til risiko selskaper, kalles det “JUNK BOND”. 

 

Når du eier obligasjoner over mange år, får du høyere årlig rente – fordi dette medfører større risiko for deg. (Jo flere år du binder deg til å eie obligasjoner, jo større risiko må du tåle. Derfor får du også høyere renter.)
Et mindre stødig selskap må betale mer i renter, enn de største og sikreste – når de selger deg obligasjoner.
Hovedsakelig er obligasjoner, sikrere enn aksjer. 

 

En enkel tommelfinger-regel er at du bør ha prosentvis obligasjoner ut i fra hvor gammel du er. Er du 20 år, kan du ha 80% aksjer/aksjefond og 20% obligasjoner. Er du 55 år, bør du ha 55% obligasjoner, og resten aksjer og aksjefond. 

 

Bruk indeksfond, som grunnmur for økonomien din. Dette fordi indeksfond er billig å handle, varierte og stiger ut fra hvordan markedet gjør det på generell basis. 

 

I alle områder av livet, har vi en tendens til å være vår egen verste fiende. Det er fordi hjernen vår avskyr smerte, og søker glede/belønning. 

Instinktivt gjør vi det som føles best til en hver tid. Når noe føles bra, vil hjernen vår ha det. Og når noe føles mindre bra, ønsker hjernen vår å unngå det. 

En emosjonell greie i hjernen vår, gjør at vi setter høyere verdi på ting vi selv eier, enn hva andre gjør, og vi setter selv lavere verdi på andres saker og ting. Det gjør at vi ofte er dårlige til å avgjøre en objektiv pris på noe.

 

Charlie Munger gav en gang Warren Buffet et meget godt råd: “Glem gode selskaper til en fantastisk pris – i stedet bør du lete etter fantastiske selskaper til en fornuftig pris.” Dette ble en aha opplevelse for Warren Buffet, og forandret livet hans. Selskapene er viktigere enn prisen.

 

Det er en farlig greie er å anta at den pågående trenden vil fortsette. “Alle” tror at markedet alltid går opp i gode tider, og at markedet aldri vil slutte å falle, i nedgangstider. Virkeligheten er en mellomting, men den virker ikke fornuftig når du står der midt i krigen, og selv skal kjøpe eller selge for eks bolig eller aksjer.

 

Søk etter bra folk som har motstridende synspunkter enn deg. Da får du sett saken fra flere synsvinkler. 

 

Dagens vinnere pleier ofte å være morgendagens tapere. Men folk flest kjøper aksjer og andre ting som er på vei opp. 
Eksperter pleier ofte å anbefale fond og aksjer som akkurat har overprestert, og anbefale disse også i tiden som kommer, selv om forskning viser til at dette sjelden skjer.

 

Grådighet og utålmodighet er farlige forrædere når det kommer til investeringer.

Vi har alle en tendens til å ønske oss de store gevinstene så raskt som overhodet mulig. At sakte men stødig økonomiske strategier ikke er bra nok. Vi føler at alle andre blir rike mye raskere enn oss, og derfor blir vi utålmodig. Og det straffer seg.

 

Home-bias (å foretrekke det kjente), er at vi har en tendens til å holde oss til det kjente og kjære. Vi kjøper aksjer fra selskaper vi kjenner til og stoler på, vi har våre favoritt butikker, bensinstasjoner, restauranter osv. Vi går ikke utenfor komfortsonen, med mindre vi må, eller blir tvunget til det.

 

Diversifisering: det kan være lurt å sette penger på forskjellige markeder. For eks 25% i Norden, 25% i forskjellige land i Europa, 25% i amerika og 25% i resten av verden. Da er investeringen din tryggere enn om du setter alt i ditt eget land.

 

Nå etter at du har lest denne boken, vet du at nedgangstider ikke er farlige. De er fantastiske tider å investere i. Men det er ikke alltid like enkelt å å holde hodet kaldt og følge prinsippene likevel, siden en del av hjernen vår er skapt for at du skal huske alle de negative opplevelsene du har hatt. Du blir bombardert med negative bilder i sinnet ditt, for å minne deg om de gangene da det virkelig gikk galt. 

 

Forberedelser er nøkkelen
“Dersom du mislyktes med å planlegge – planlegger du å mislykkes”. – Benjamin franklin

 

Det er ikke pengene i seg selv vi er ute etter, men følelsen av rikdom, og at vi har muligheter og frihet.

 

Overalt i verden, søker mennesker å leve et ekstraordinært liv. Men hvert eneste ønske er forskjellig, ut ifra personens spesifikke behov. 


3 steg til suksess:
1. Du må begynne å fokusere på det som du ønsker å få inn i livet ditt.
2. Massive Action: Du må søke å finne den beste måten å oppnå framgang på. Så må du hele tiden evaluere om det du gjør, fungerer. Fungerer det ikke, må du endre framgangsmåte. Dette fortsetter du å gjøre helt til du finner en god måte å utføre oppgaven din på. Og så må du huske på det viktigste. Å ta massevis av handling.
3. Takknemlighet. Du må begynne å leve et takknemlig liv. Takke og fokusere på det du har – istedenfor å fokusere på det du ikke har.

 

Prinsippene for Lykke:
1. Når du gjør framskritt, er du lykkelig. Når du slutter å gjøre framskritt blir du frustrert og ulykkelig.
2. Gavmildhet. Du må gi for å føle at du lever. 


Du får et liv, ut i fra hva du har. – Du skaper deg et liv, ut ifra hva du gir!

 

Penger forandrer ikke mennesker. Det forsterker bare den du egentlig er.

 

Robbin Williams var en mann som hadde alt. Han oppnådde alle sine drømmer. Han hadde en flott familie. Han hadde overflod av penger og materielle gjenstander. Han hadde en meget suksessfull karriere. Han var elsket og sett opp til av svært mange. Men likevel var han ulykkelig. Det endte med at han hengte seg selv i sitt eget hjem. Dersom ikke engang denne mannen var lykkelig. Hva skal da egentlig til for å bli det?

 

Hvordan du føler deg nå, er en direkte konsekvens av den siste tanken du hadde. Følelsene du lever med, er et resultat av hva du velger å fokusere tankene dine på.

 

FORVENTNINGER KAN SKUFFE DEG

På et fly fra New York til Australia gjorde kapteinen passasjerene oppmerksomme på at de akkurat hadde fått installert Internett ombord. Dette var unikt – ingen andre fly hadde hatt dette tidligere. Alle passasjerene på flyet applauderte kapteinen. Men etter 15 min sluttet nettet å virke. Og passasjerene ble sur og grinete. De hadde fått en forventning, som likevel ikke ble møtt. 

(Det interessante er at dersom kapteinen ikke hadde gitt dem denne informasjonen, da hadde passasjerene fortsatt vært glade og fornøyde. Det er ikke sikkert det er så lurt å informere om alt. Det er ikke det vi mangler som gjør oss ulykkelige – men en forventning om noe som ikke blir levert godt nok.)

 

 

Du må selv finne gleden i hverdagen. Du kan når som helst finne ting å være takknemlig for – uansett hva som skjer deg. For hvis du ikke gjør dette, vil din egen hjerne, hjelpe deg å finne noe negativt eller bekymringsverdig å fokusere på. Og da blir du overveldet av negative tanker og bekymringer. Dette betyr ikke at det er noe i veien med deg, men at din egen overlevelsesmekanisme har funnet noe den ikke liker eller stoler på. Og da vil den ta makten fra deg.

Det finnes alltid noe positivt du kan sette fokuset på. Men det finnes også noe negativt. Det er opp til deg om du vil fokusere på det positive eller det negative. 

 

 

LIK FREDAGSBOKEN PÅ FACEBOOK: https://www.facebook.com/fredagsboken/