Jeg kom for litt siden over en figur, hvor det var skrevet inn mer enn 150 forskjellige kognitive biaser. Jeg ble interessert i å lære mer om dette, så derfor skriver jeg likegodt en artikkelserie på 4 innlegg om emnet. Den første artikkelen er om hukommelse. Definisjonene er hentet fra internett, og oversatt til norsk.

 

Hva er kognitive bias?

Ifølge Wikipedia er et kognitivt bias et systematisk avvik fra hva som ville vært den mest rasjonelle oppfatning, vurdering og beslutning. Kognitive bias er psykologiske tankefeil som oppstår fordi hjernen vår må forenkle når den sorterer og tolker informasjon. Kognitive bias skyldes ofte at en må handle spontant basert på intuisjon, for å lete etter mening og mønster hvor dette ofte ikke finnes.

 

 

 

VI LAGRER MINNER FORSKJELLIG UTFRA HVORDAN NOE OPPLEVDES:

Tip-of-the-tongue phenomenon – er fenomenet å ikke klare å hente et ord eller begrep ut fra hukommelsen, kombinert med følelsen av at ordet er svært nært forestående. Du føler du har det på tungen.

 

Google-effect – tendensen til å glemme informasjon som lett kan finnes på nettet ved å bruke Internett-søkemotorer. Ifølge den første studien om Google-effekten er det mindre sannsynlig at folk husker visse detaljer de tror vil være tilgjengelige på nettet.

 

Next-in-line effect – er fenomenet av at folk ikke klarer å huske informasjon om hendelser like før det er deres tur til å opptre.

 

Testing-effect – er at langtidsminnet ofte økes og forbedres, når noe av læringsperioden blir viet til å teste informasjonen som skal huskes.

 

Absent-mindedness – er at en person blir uoppmerksom dersom han/hun retter intens oppmerksomhet mot et spesifikt objekt eller en spesifikk hendelse. Dette gjør at personen blir distrahert og uoppmerksom på alt annet som skjer rundt seg.

 

Levels-of-processing effect – fokuserer på dybden av en behandling, og spår at jo dypere informasjonen blir behandlet, jo lengre vil et minnesporet av det vare. Den grunnleggende ideen er at minnet egentlig bare er et resultat av behandlingen av informasjonen.

 

 

VI REDUSERER VIKTIGHETEN AV HENDELSER OG DERES NØKKELELEMENTER:

Suffix effect – er tendensen til å ikke være i stand til å huske de endelige elementene fra en spesifikk liste, spesielt hvis den listen blir fulgt av unødvendig eller irrelevant informasjon eller fremmedord. Dette er sannsynligvis fordi tankene da vil være mest oppmerksom på slutten av listen, selv om dette ikke egentlig er en del av selve listen.

 

Serial position effect – er tendensen til å huske de første og siste tingene i en serie best, og de midterste elementer verst.

 

Part-list cueing effect – oppstår når forsøkspersoner husker færre liste-elementer som et resultat av å få presentert en del av informasjonen på eller rett før testpunktet.

 

Recency effect – er en form for presentasjonseffekt som oppstår når nyere informasjon huskes bedre og får større vekting, enn informasjon som tidligere ble presentert.

 

Primacy effect – betegner fenomenet at man etter å ha møtt på en lang liste med elementer, mer sannsynlig vil være i stand til å huske de første elementene fra listen, enn elementer fra senere deler av listen.

 

Memory inhabition – er evnen til å eliminere irrelevant informasjon. Vitenskapelig sett er denne minnehemmingen en type kognitiv (tanke)-evne, som stopper eller overstyrer den mentale prosessen, helt eller delvis, med eller uten intensjon.

 

Duration neglect – er den psykologiske observasjonen av at folks vurderinger av ubehagelige og smertefulle opplevelser avhenger svært lite av varigheten disse opplevelsene har. Men dersom en smerte avtar sakte, vurderes opplevelsen å være mer smertefull.

 

List-length effect – refererer til fenomenet om at folk bare husker en liten prosentandel av elementene fra en liste – men etter hvert som listen blir lenger, huskes faktisk et større antall elementer.

 

Misinformation effect – er tendensen til at informasjon etter en hendelse forstyrrer minnet om den opprinnelige hendelsen. Misinformasjonseffekten kan føre til unøyaktige minner og i noen tilfeller, til og med dannelse av falske minner.

 

Leveling and sharpening – er to funksjoner som er automatiske og eksisterer i hjernen. Skjerpning er vanligvis slik folk husker små detaljer i gjenfortelling av historier de har opplevd eller gjenforteller. Utjevning er når folk holder deler av historien utenfor og forsøker å tone disse ned, slik at noen deler blir ekskludert.

 

Peak and rule – er en psykologisk effekt av at mennesker bedømmer en opplevelse som i stor grad baseres på hvordan de selv følte den. Og de vil ofte bedømme opplevelsen slik den var, når den nådde sin optimale topp, og overser gjennomsnittet av den.

 

 

VI FORKASTER DETALJER FOR Å GENERALISERE:

Fading affect bias – er et psykologisk fenomen der minner assosiert med negative følelser har en tendens til å bli glemt raskere enn de som er assosiert med positive følelser.

 

Negativity bias – også kjent som negativitetseffekten, er forestillingen av at selv om noe har lik intensitet, vil ting av mer negativ karakter, ha større effekt på menneskers psykologiske tilstand, enn nøytrale og positive ting.

 

Prejudice – er en forutfattet, oftest negativ, holdning overfor noe eller noen. At den er forutfattet, betyr at den ikke baserer seg på saklig, rasjonell betraktning. Fordommer kan ofte være basert på feil eller mangelfull informasjon.

 

Implicit stereotypes – er en ubevisst tilskrivning av spesielle kvaliteter til et medlem av en viss sosial gruppe. Implisitte stereotyper er formet av erfaring og basert på lærte assosiasjoner mellom spesielle kvaliteter og sosiale kategorier, inkludert rase eller kjønn.

 

 

VI ENDRER OG FORSTERKER NOEN MINNER UT FRA INFOEN VI SELV HAR:

Spacing effect – refererer til funnet av at langtidsminnet forbedres når læringen blir fordelt over tid. Sagt med andre ord: Det er bedre å lære noe over tid, enn å lære noe i løpet av en enkel økt.

 

Suggestibility – er tilbøyeligheten til å akseptere og handle etter andres forslag. Man kan fylle hull i bestemte minner med falsk informasjon gitt av en annen person, når man bare husker ett scenario eller ett øyeblikk.

 

False memory – Et falskt minne er et psykologisk fenomen der en person husker noe som ikke skjedde eller skjedde annerledes, enn slik det faktisk skjedde.

 

Cryptomnesia – oppstår når et glemt minne kommer tilbake uten å bli gjenkjent. Personen tror deretter da, at dette er noe nytt og originalt.

 

Source confusion – er en type minnefeil. Det oppstår når noen ikke husker hvor bestemte minner kommer fra.

 

Misattribution of memory – refererer til evnen av å huske informasjonen riktig, denne biasen er om å ta feil om kilden til informasjonen.

 

 

Liket du artikkelen? Da vil du kanskje like:

HJERNESMART på Facebook

Mange har erfaringer og overbevisninger som hindrer dem fra å få gode nok karakterer på skolen. På fagspråket kalles dette å ha et “fastlåst tankesett” (på eng. fixed mindset). Du tror at dine evner og muligheter i livet er forutsigbare og forutbestemte. Og dersom det er tilfelle, er det jo få grunner for å jobbe hardt med skolearbeid.

 

 

Dersom du ikke kan forandre så mye på framtiden din, og du har liten tro på den, hvorfor skal du da stresse med lekser? Da blir det mer logisk å tenke: “Jeg kommer jo ikke til å få gode karakterer på skolen uansett. Hvorfor kaste bort tiden med å få litt bedre karakterer? Alle vet jo hvem de smarteste i klassen min er. Og jeg er ikke blant disse.” 

 

I følge Tony Robbins, som idag er en av de mest suksessfulle foredrags- og kurs-holderne i verden, er læring noe som kan forklares med et enkelt prinsipp: “Dersom du kobler sammen «noe du kan», med «noe du ikke kan». Da har du lært noe. Fordi, nå kan du det du ikke kunne tidligere.”

 

En annen forutsetning for å lære, er altså at du må kunne noe om temaet fra før. Prinsippet var jo: “du må koble sammen NOE DU KAN med NOE DU IKKE KAN.”  Du må med andre ord ha forkunnskaper, for at du skal kunne ta til deg ny læring. Du må ha kunnskap, som du kan koble sammen med den «nye kunnskapen/informasjonen» du ønsker å lære.

 

En tredje og avgjørende faktor, er hvorvidt du er interessert eller ikke. Når du er interessert og har det gøy, da er hjernen i lære-modus. Men når du ikke er interessert og du kjeder deg, da får ikke hjernen din med seg det som blir sagt. Dette fordi den da ofte er andre steder, at tankene vandrer til ferien ifjor sommer, eller problemer du har i livet. 

 

Ved hjelp av disse tre faktorene, kan vi sammenligne læring med hvordan vi pusler sammen puslespill.

 

 

Tenk deg at du og jeg pusler hvert vårt puslespill. Jeg har kommet godt i gang, og har bygget ferdig rammen. Men du har vært litt slappere og knapt nok begynt på ditt. 

Vi får nå utdelt 5 brikker hver. Jeg finner plass til fire av mine, de passer til rammen jeg har puslet sammen. Men du er ikke like heldig, og fant bare plass til en av dine fem.

 

Omtrent slik er teoretisk læring på skolen også. Dersom du er interessert og følger med i timen og har forkunnskaper om temaet du blir undervist i, da klarer du å få med deg mye av informasjonen fra timen din. Dette fordi du har mye mer kunnskap om temaet fra før. Men dersom du ikke er like interessert, og ikke har likt faget tidligere, da har du sannsynligvis et etterslep i dine forkunnskaper, og vil av den grunn ikke forstå og lære alt som blir sagt i timen.  

 

Men grunnen er ikke nødvendigvis forskjell på potensialet mitt i forhold til ditt. Men forutsetningene våre, er ikke nødvendigvis de samme. Jeg kan være heldig å ha foreldre som hjelper meg, mens du må slite med problemene alene.

Og noe som er enda viktigere, er at jeg kan være supermotivert til å bruke tid på lekser, fordi jeg vet HVORFOR jeg trenger gode karakterer. Noe du ikke gjør. Du har kanskje ikke engang anelse om hvorfor du går på skolen i det hele tatt.

 

Dette tatt i betraktning, så har nok jeg størst sannsynlighet for å pusle ferdig mitt “puslespill” raskere enn deg. Men hvem har sagt at dette er tids-begrenset? Hva om jeg brukte to dager på å pusle mitt “puslespill”,  og du bruker en hel uke. Hvem bestemmer da at jeg vinner og du taper? Vi blir jo ferdige begge to.

 

Slik er det med læring på skolen også. Hvem har sagt at fordi den superflinke eleven i klassen din, som alltid fikk best karakterer, vinner over deg i livet og framtiden? Dersom du bestemmer deg for å brette opp ermet, og jobbe på fra nå av, hvem bestemmer hvor høyt du kan nå?

Du lærer nok ikke like fort som din med-elev, siden han eller hun har mer og bedre forkunnskaper enn deg. Det vil jo si at vedkommende lærer litt mer enn deg hver eneste undervisningstime. Iallefall nå i starten. Og det er nok et faktum.

 

Men hvem har bestemt tidsrammen? Hva hvis du bestemmer deg for å fortsette læringen, hver eneste dag, resten av livet? Hvem kan da bestemme hvem som blir smartest og mest egnet til å takle livets harde realiteter, av deg og din supersmarte klassekamerat?

 

 

LÆRING PÅ 1-2-3:

1. Du må koble sammen “det du ikke kan”, med “noe du allerede kan fra før”.
2. Du må ha grunnkunnskaper om temaet, for at du skal forstå det nye du ønsker å lære.
3. Du må være interessert og ha det gøy, dersom ny informasjon skal sitte.
4. VIKTIG: Du må ha en visjon for framtiden. En retning med livet ditt.  

 

 

Liket du artikkelen? Da vil du kanskje like:

HJERNESMART på Facebook