Et mentalt triks, for de som driver med en ball-idrett

De fleste har slitt med selvtillit, og opplevd tider hvor ting ikke fungerer. Dersom dette pågår over litt tid, konkluderer de med at de er dårlige. Og da blir ofte problemet at de prøver å unngå situasjoner hvor de kan bli involvert i spillet.

 

 

Men på samme måte som at man kan miste selvtillit, er det også noe som heter flytsonen. Og de fleste har sannsynligvis opplevd dette også. At absolutt alt går deres vei. Og det merkelige her er at de gangene når alt fungerer, da har du en følelse og et håp om at ballen alltid havner hos deg.

 

Altså her er greien:

  • Når du sliter med selvtillit, og ingenting fungerer, da ønsker å unngå ballen.
  • Men når alt fungerer, og du er i flytsonen, da rope du etter den, og du vet at dersom ballen havner hos deg, er det bra for laget.

Så det er ikke du som er blitt god eller dårlig. Det handler om tanker og tankegang.

 

Når en spiller har vært dårlig over lenger tid, har folk (også spilleren selv) en tendens til å konkludere med at han/hun er dårlig. Og motsatt når du har vært god over lenger tid, har andre (også spilleren selv) en tendens til å mene at han/hun er god.

 

Jeg mener at har du noen gang vært god på bane før, da er du en god spiller. Det er ikke de dårlige periodene som skal styre karrieren din, men de gode.

 

Her er noe du kan prøve på:

Hver gang du skal til å motta ballen, om det er en vanlig pasning, en corner eller et innkast, så skal du stille deg selv følgende spørsmål: “På en skala fra 1 til 10, hvor mye ønsker jeg å få ballen?”

Dersom svaret ditt er mindre enn 9 eller 10, er det ikke du som er dårlig, men du har for dårlig selvtillit. Du spiller bare godt når du virkelig tror på deg selv.

 

Dette spørsmålet skal du stille deg selv, HELE TIDEN – ALLTID!

«På en skala fra 1 til 10, hvor mye ønsker jeg å få ballen?»

 

Og så kan du etter hver trening eller kamp måle deg selv, ikke etter hvordan du spilte, men etter hvordan du følte deg på banen, fra minutt til minutt.

 

Personligutvikling.blogg.no på Facebook

#fotball #handball #basket #mentaltrening #hjernen #mindset #tankegang #selvtillit #flytsonen 

Kortversjon av FLYTSONEN

Dette er en kortversjon av hva flytsonen er, og hvordan du kommer i den. Jeg har skrevet en lignende artikkel tidligere. Men dette er en viktig egenskap å kunne. Den vil forandre livet ditt. Mestrer du konseptet, da vet du det allerede. Da er du ofte i flytsonen.  Hvis du ikke mestrer den, kan dette bli gjennombruddet ditt…

 

 

KORTVERSJON:

Du har tre deler i hjernen din som må samarbeide:
– “Tankene” – dine bevisste tanker.
– “Intuisjonen” – dette er delen av hjernen som styrer bevegelsene dine.
– “Kritikeren/Observatøren” – Dette er dine “ubevisste” tanker. Disse styrer du ikke direkte selv. Men du kan likevel lede dem i en bestemt retning.

 

LITT MER DETALJERT:
TANKENE: –
Dette er den delen av hjernen din som du direkte styrer selv. Du legger planer for hva du skal gjøre, og hvordan du ønsker at handlingene dine skal utføres. Med tankene bestemmer du hva du skal gjøre.

 

INTUISJONEN: – Dette er den delen av hjernen din som styrer deg. Det er den som styrer dine armer og bein. Det er for eks den som gjør at du kan treffe nøkkelhullet og låse opp døren din på første forsøk. Og det er den som gjør at du treffer med gaffelen og skjeen i munnen. (Du pleier vel ikke å tenke hver gang du skal putte en gaffel i munnen.)

 

KRITIKEREN OG OBSERVTØREN: – Disse to er en og samme del av hjernen din. Både “din indre kritiker”, “dømmende tanker” og “delen som observerer” hva som skjer rundt deg er den samme.

Det som skjer er at når du begynner å kritisere og bedømme deg selv eller andre, er at denne delen av hjernen er opptatt med fortiden eller framtiden. Den vurderer og kritiserer det du akkurat gjorde, eller passer på å kritisere og tvile på det du skal til å gjøre. Men den kan også kritisere og tvile på dine evner – at den forteller deg at du ikke er god nok.

Men dette gjør ikke observatøren. Den lever i nåtiden. Den er tilstede i øyeblikket. Når du er i nåtiden kan du ikke tvile eller kritisere deg selv, fordi tankene dine er for opptatt med det du holder på med, eller hva som skjer rundt deg. Når du observerer kan du ikke frykte nederlag, være nervøs for å feile eller kritisere. 

 

Så enten er du i “kritikk-modus” eller så er du i “observatør-modus”. Du kan ikke være i begge deler samtidig.

 

 

ENKEL FORKLARING:

Vit at når du er i “kritikk-modus” eller når du er dømmende mot deg selv eller andre, er du borte fra flytsonen.
Når du er i “observatør-modus”, er du nærheten av flytsonen. (Du kan ikke tvinge flytsonen til deg. Du kan bare legge til rette for den, slik at den finner deg. Den kommer bare når du er klar for den. Når alt ligger til rette for den.)

 

Flytsonen er mangel på krangel i ditt indre. Det er derfor du ofte opplever den når du har selvtillit, fordi da vil du tro på det du holder på med. Du vil ikke blande deg inn i selve handlingene dine. Du tenker på noe, og tror at du klarer det. Og så lar du den delen av deg som styrer bevegelsene dine, ta seg av selve handlingen. Ikke kommer du med tvil, kritikk eller frykt for å gjøre feil heller. Du stoler rett og slett mer på deg selv, og derfor fungerer det du holder på med.

 

I motsatt fall, når ting starter å gå i mot deg, da begynner du å “blande” sammen disse delene. Du prøver å overstyre “intuisjonen” din, slik at du selv skal overta styringen av bevegelsene dine. “Jeg må sørge for at denne treffer.”, tenker du. Og derfor begynner du å rote det til oppe i hodet ditt. Samtidig begynner du å bedømme og kritisere deg selv. Du begynner å tvile på evnene dine. Tvile på at du lykkes med ting.  Du kan tenke deg dette som en krangel inne i hodet ditt.

 

 

OPPSUMMERT:

Når du holder “TANKENE”, “INTUISJONEN” (det som styrer deg) og “OBSERVATØREN/KRITIKEREN” skilt fra hverandre, slik at disse får gjøre sin del av jobben, uten å bli forstyrret. Vil du merke en ro, som kan føre deg til flytsonen.

 

Når du istedenfor begynner å blande sammen disse områdene, slik at tankene dine begynner å rote seg opp i prestasjonene dine og du begynner å tenke på bestemte utfall. Eller “din indre Kritiker” begynner å tvile på deg og skape frykt, da ødelegger du for “Intuisjonen” din, og den begynner å feile. Du kommer i “STREV”, ikke “FLYT”.

 

Er du oftest i STREV eller FLYT?

#flytsonen #zone #flyt #sonen #suksess #fotball #handball #håndball #innebandy #golf #ishockey #hockey #jobb #arbeid #selvutvikling #personligutvikling #utvikling #tennis #mental #trening #strev

SLIK FÅR DU FLYT-SONEN TIL Å BESØKE DEG OFTERE

Flytsonen kommer som regel av at du gjør noe riktig. Du føler at du er i støtet. Jeg vil i dette innlegget prøve å forklare hva som ligger bak flytsonen – og hvordan du legger brikkene sammen, slik at du plutselig begynner å få ting til å gå din vei. Her er greien:

 

I hjernen vår har vi tre forskjellige deler som alle må jobbe og samarbeide for at du skal finne flyten. Dette er “ditt tenkende sinn”, “ditt intuitive sinn” og “ditt kritiske sinn (den vi alle kjenner som vår kritiske indre stemme.)”. Jeg vil forsøke å forklare hver enkelt av dem, slik at de er enkle å forstå.

 

 

DITT TENKENDE SINN

Tankene våre bør brukes til å planlegge og finne ut hva som er det beste å gjøre i situasjonen vi befinner oss i. Vi tenker gjennom hvilke muligheter vi har, hvilke metoder det er best å bruke i akkurat denne situasjonen.

 

På en fotballbane eller i annen ball-aktivitet, er jobben din å finne ut hva du skal gjøre med ballen når du har den. Hvor du skal løpe, hvem du skal sentre til. Om du skal drible eller gi ballen videre til noen på laget ditt. Hva bør jeg gjøre for å maksimere resultatet mitt? Hvilke muligheter har jeg, og hvilke mulighet er den beste? Hva velger jeg å gjøre i denne situasjonen? For dine tanker er det bare hva som skjer rundt deg akkurat nå, som teller. Noe annet eksisterer ikke.

 

DITT INTIUTIVE SINN

Du kan aldri ha en intuisjon i fortid eller framtid. Intuisjon er din følelse for noe akkurat nå. I hjernen vår finnes det noe som heter “muskel-minne”. På samme måte som hjernen din lagrer teoretisk kunnskap, har hjernen vår en del som har til oppgave å lagre muskel-erfaringer du har fra tidligere. Det er derfor noe kan være vanskelig i starten, men blir lettere etter hvert.

 

Du har null peiling i starten, men får en følelse for hvordan du gjør og utfører noe etter hvert. Når du praktiserer teknikk, blir alle erfaringer og muskelbevegelsene dine lagret i muskelminnet for framtidig bruk. Hjernen din husker hvordan du tar ned en ball og legger den død, den husker hvordan du prikker inn et frispark eller en corner på hodet til en medspiller. Den husker hvilke muskler som skal strammes og hvilke som skal slakkes. Til sammen utgjør dette din spesielle teknikk.

 

Du har for eksempel lagret inn din spesielle finte i muskelminnet. Det er derfor denne sitter som spikret når du trenger den. Men før du lærte den var det nesten umulig å utføre den. Nå er den helt automatisk.

 

 

Men dersom du begynner å blande deg opp i oppgavene til “ditt intuitive sinn”, og prøver å overstyre jobben dens med tanker som: “Nå må jeg sørge for at jeg treffer medspilleren min.” eller “Jeg må være ekstra forsiktig, slik at jeg ikke sentrer for hardt.” Da roter du til for din intuisjon.

 

(Du skal aldri gjøre noe ekstra.) Bevegelsene dine blir da klumsete og du får da ofte brå og upassende bevegelser. Du kan aldri utføre oppgavene med samme flyt som intuisjonen din. Du kan fokusere på å skyte hardere eller mer forsiktig, eller mer til høyre eller venstre, men ikke styre hvordan handlingene utføres. Du får ikke samme flyt med tankene dine som med intuisjonen din. Tankene dine styrer med cirka mål. Intuisjonen har mer flyt i bevegelsene og den er meget nøyaktig.

 

Vi må planlegge hva vi skal gjøre med “vårt tenkende sinn”. Men overlate utførelsen til “vårt intiutive sinn”.

 

DITT KRITISKE SINN

Til slutt har vi “ditt kritiske sinn”. Den sørger for å gi tilbakemeldinger og observasjoner til hjernen din, slik at “ditt tenkende sinn” kan legge en ny plan basert på om den forrige planen lykkes eller mislykkes. Før igjen “den intiutive delen”, sørger for at kroppen gjør det den skal.

 

 

Men den kritiske lille hjernen vår, er ofte vår verste fiende. Et vanligere ord for å beskrive denne er “vår kritiske indre stemme”. Når denne begynner å bedømme oss, og fortelle deg hva den tror og mener om deg og aktiviteten du holder på med, begynner den å legge til følelser, som du ofte blir preget av. Vi skal ikke ha noen følelser knyttet til aktiviteten vi holder på med. Ikke la denne indre kritikeren få lov til å komme med bedømmelser, verken om deg eller noen andre involverte personer. 

 

Jobben din er å få “ditt kritiske sinn” til å bli opptatt med å observere, istedenfor kommentere hva som skjer i og rundt deg.

 

Målet er å tro at alt er mulig. Du kan mer enn du tror når din kritiske lille stemme, ikke blander seg inn i hva du holder på med. Ofte setter den spørsmål med alt du gjør. Disse spørsmålene skaper uro, frykt, usikkerhet, tvil og mistillit, og dette ødelegger for deg. Det skaper negative tanker som videre fører til negative følelser som igjen fører til negative resultater.

 

Når “ditt tenkende sinn” har kommet med en plan, er målet å la “ditt inuitive sinn” få lov utføre handlingen, uten å tvile eller bedømme hva som skjer. Bare la det skje. Du vil bli overrasket over hva som faktisk er mulig for deg. “Er jeg virkelig så god?” er tanker du vil oppleve å få. “Er dette virkelig noe jeg kan? Det visste jeg ikke. Det er jo en lek.”

 

Nå merket du kanskje at “din lille kritiker” begynner å snakke deg ned igjen. “Ja, men ikke jeg. Dette fungerer nok ikke for meg. Kanskje denne teknikken fungerer for andre, men ikke for meg.”

 

KORT  FORTALT:

Flytsonen kommer først når du tillater at ting skjer uten at du kommer inn og forstyrrer. Det er nemlig det du gjør når du tenker at du må ta kontrollen og fikse opp. Du fikser ikke opp, du ødelegger rytmen og flyten som du kunne fått om du holdt deg til å gjøre bare DIN jobb. For “DEG” – “ditt tenkende sinn” – bør det være likegyldig om du spiller godt eller dårlig. Fordi det er ikke du som skal prestere. Det skal “ditt intiutive sinn” gjøre, og den jobber best når den får fred og arbeidsro. 

 

Grunnen til at vi så sjelden opplever flytsonen, er fordi vi alltid føler for å blande oss inn i handlingen selv. “Jeg skal bare passe på at jeg treffer. Så jeg styrer den litt ekstra med tankene mine.” Kjenner du igjen slike tanker? Disse er grunne til at du ikke presterer ditt beste.

 

 

Gi opp kontroll, dersom du ønsker bedre kontroll.

 

La det intuitive få styre handlingene dine, og stol på at du ut i fra den får det beste resultatet. Dine tanker vil ikke gjøre ting bedre. Og heller ikke ved at du lar “ditt kritiske sinn”, komme å dømme hva du gjør og hvordan du gjør noe. Det er den intuitive delen av deg som er eksperten på å styre oss. Din jobb er å sørge for at den får gode arbeidsvilkår. Det gjør du best ved at du lager gode, realistiske og enkle planer, som den kan styre ut ifra. Så gir du i oppgave til “ditt kritiske sinn”, å observere hva som skjer. Ikke la den komme med sine kritiske bedømmelser om deg.

 

Når vi ønsker å overstyre, blir det som om en restaurant-sjef gir beskjed til kokkene sine om at de ikke må søle suppe ut over hele gulvet. Tror du det hadde slått positivt an på kjøkkenet? Hvis ikke, hvorfor gjør du dette selv overfor intuisjonen din?

LEVER DU I “FLYT” ELLER “STREV”?

For noen dager siden kom jeg over en svært tankevekkende problemstilling. Dette ble sittende i fast i tankene mine. Lever jeg i en tilstand av “flyt” eller strever jeg meg gjennom dagen? Jeg ble selvsagt svar skyldig. Jeg lever nok for tiden mest i tilstanden “STREV”. Hva med deg?

 

 

 

HVA BETYR DISSE TILSTANDENE?

STREV: Du strever og kaver gjennom hverdagen. Stress er nok et godt betegnende ord for tilstanden. Og tiden vi lever i og omgivelsene rundt oss gjør det ikke enklere. Alt er blitt multinasjonalt, og derfor konkurrerer vi plutselig med alle andre i hele verden. Arbeidsgiveren krever mer inntekt og større kvantum produsert. Går det an å unngå å føle seg stresset?

 

Personlige forhold innenfor denne tilstanden er at du blir så opptatt av deg selv og ditt, at du ikke får med deg virkeligheten rundt deg. Du leter etter problemer, og med det samme en hindring viser seg, øker stresset. Alt fra: “Kan ikke den bilen kjøre litt raskere? Jeg kommer for sent igjen.” til “Uff, enda en dårlig ordre.” (Slik er det i alle fall for meg. Jeg jobber på et lager, og blir stresset av ordrer med få kartonger og trucker som står i veien.)

 

Andre typiske kjennetegn ved “strev” er at du føler deg trett, sliten og lei. Du er redd for å gjøre feil eller å ta gale beslutninger. Generelt bekymret for framtiden, eller hva andre måtte tenke, mene og si om deg. Du tenker mye på ting som har skjedd, framtiden eller har negative tanker om dine evner/utseende osv.

 

 

 

FLYT: Du lever i øyeblikket. Du har ingen problemer med å stoppe opp og finne positive ting å glede deg over. Du blir lett revet med i oppgaver du holder på med. Tiden bare flyr avgårde. Du tenker at så lenge du gjør ditt beste, så er det godt nok. Tankene dine går til aktiviteten du holder på med, og ikke til resultatet du ønsker å oppnå. Du er helt og fullt tilstede. Derfor ser du hendelser og muligheter som andre mennesker ikke får med seg.

 

 

Personlig er du ikke bekymret for framtiden, verken økonomisk eller mellommenneskelig. Du vet at dersom noe skjer, så har all tidligere erfaring vist at du er fullt ut i stand til å løse problemene du møter på. Mister du jobben, så finnes det utallige andre muligheter der ute. Og dersom helsen svikter, så har vi verdens beste velferdsordninger. Så bekymring for noe som sannsynligvis ikke skjer, det ser du ingen poeng med.

 

 

Andre typiske kjennetegn er at du opplever å ha mye energi, finner lett gleder i livet, alltid optimistisk. Der andre stresser, har du roen. Du observerer verden rundt deg, og leter etter løsninger og muligheter. Du mangler ingenting. Det er nok å bare være deg. Du kommer lett i dialog med andre mennesker og opplever nærhet til dem rundt deg. Spøk og latter sitter løst. Alt bare flyter, du aner ikke hvorfor. “Jeg har sikkert bare flaks.”, tenker du.

 

 

Mange tenker at dette er på grunn av at noen har vært heldige i livet, og at verden er urettferdig. At noen får alt opp i hendene, mens andre må jobbe skjorten av seg. Men det er ikke min erfaring, og mine tanker. Dette er to helt forskjellige tilstander vi kan velge å leve i. Uansett hvordan livet ditt ser ut i dag, kan du velge å fokusere på det som skjer deg akkurat her og nå, og lete etter ting som gleder deg. Å la problemene ligge, helt til de blir konkrete oppgaver som må gjøres her og nå. Da slipper du å tenke unødvendig på dem.
 

 

Men det er mye lettere og mer logisk å leve i en tilstand av “strev” enn av “flyt”. Det er fordi hjernen vår er bygget opp slik at den til stadighet minner oss om negative områder i livet vårt. Og den er utrolig flik til å sammenligne oss med andres sterke sider, slik at vi hele tiden bedømmer oss som mindre vellykkede. Men dette er tanker du ikke trenger å ta seriøst. Tanker som kommer til deg, er stort sett ikke annet enn meningsløse ord uten betydning. De trenger i alle fall ikke å ha noen betydning, dersom du selv ikke gir dem noen.

 

Begge disse tilstandene har med komfort eller diskomfort å gjøre. Når du opplever at livet føles komfortabel, da kommer du også letter i flyt. Når noe føles ukomfortabelt, havner du lettere i “strev”. Så dersom du merker at du strever og kaver, stopp opp og kjenn etter hva det er som føles ukomfortabelt? Og tenk gjennom om det er noe du kan gjøre for å endre på det?

 

 

Stopp opp noen ganger om dagen og still deg følgende spørsmål: “Er jeg i flyt nå? Hvis ikke, hvorfor ikke? Og hva må i så fall endres for at jeg skal komme i flyt? Hva er det som hindrer meg?”

MÅLET ER FLYTSONEN

Jeg ønsker å skrive en liten artikkel om et emne som jeg tror at nesten alle ønsker å mestre. Nemlig hvordan komme i flytsonen. Flytsonen er ikke å bli bedre enn alle andre, men å bli den beste utgaven av seg selv. Å selv kunne provosere fram flytsonen – vil gi deg store fordeler for resten av livet. Håper du liker artikkelen.

 

 

INGEN FORVENTNING – SKAP INDRE RO

Forventninger skaper spenning i kroppen. Du ønsker ikke å være forknytt og stresset før du skal utføre en aktivitet. Målet er full ro og balanse i både kropp og tanker. Forventninger har en tendens til å ødelegge for deg. Dersom du har høye forventninger til aktiviteten, er det lett å bli skuffet over den virkeligheten du møter på. Om du har negative forventninger har dette en tendens til å skape uro og frykt i dine tanker.

 

Det kan kreve innsats fra din side å fjerne dine forventninger, slik at balanse og roen finner deg. Men det er verdt innsatsen, fordi dette er første nøkkel til flyt i livet ditt. Bare aksepter at du snart skal utføre en aktivitet, en kamp eller et stevne, men ikke la dette påvirke dine tanker eller forventninger.

 

Når du ikke har noen forventninger, blir du ikke skuffet og du får heller ikke prestasjonsangst. Enkelte idrettsutøvere er helt avslappet og ser nesten likegyldige ut før start. Dette er ofte et tegn på at de er klare, disse vil ofte prestere. De beste idrettsutøverne er meget gode på å slå seg av, før de skal på. Når du gjør deg liten og ubetydelige før noe skjer, er dette ofte et tegn på at du er stor når hendelsen er over.

 

 

LEV I ØYEBLIKKET

En av de viktigste egenskapene du trenger for å komme i flyt i livet, er egenskapen å leve i øyeblikket. Dette er når du er istand til, når som helst å koble ut hverdagens stress og mas, for bare å nyte det som er rundt deg. Å kunne glede seg over en god varm kopp kaffi, te eller kakao. Å kunne koble ut stress og frykt for en stakket stund, bare for å se deg om i rommet du sitter i, eller naturen du har rundt deg – og betrakte de små detaljene du sjelden legger merke til. Er det ikke vakkert?

 

Dette er en evne du kan bruke i timene før du skal ut i en aktivitet, som ellers ville skapt anspenthet eller gjort deg stresset. Kan også være nyttig å mestre, når du skal ut på reise, og kjenner på nerver eller prestasjonsangst kommer snikende. Å finne glede i øyeblikket er en av de mest lønnsomme egenskapene du kan lære deg, og det finnes neste ingen begrensninger for hvor og hvordan du bruker denne fordelen. Mestrer du dette, vil du alltid finne glede i livet, uansett hva som skjer deg.

 

Path leading through Meadows on smooth Hills (Adobe RGB)

 

VÆR TAKKNEMLIG OG GLAD

Takknemlighet er en av det mest avstressende aktiviteter som finnes. Du kan ikke være negativ, sint, nærvøs eller stresset når du er takknemlig. Takknemlighet er å være fornøyd og glad over det du har fått i livet. Du slutter å lete etter mangler og irritasjonsmomenter – når du er takknemlig er du glad for det du har. Gode venner, nok penger, jabb, skoleplass, tak over hodet, god helse, norsk statsborgerskap osv. Det er nesten ubegrenset med ting du kan være takknemlig over. Det er bare for deg å være litt kreativ. For tenk hvilken rikdom du egentlig besitter? Gode veiforbindelser, godt kollektivtilbud, lese og skrive ferdigheter, gode helsetilbud, frihet til å mene hva du vil osv. Takknemlighet gjør at du fokuserer på det positive, noe som er viktig for at du skal kunne komme i flytsonen.

 

Glede er takknemlighetens søster. Å smile og å være glad på kommando er en nesten ubetalelig egenskap. Du kommer i en helt annen modus, enn når du er naturlig sint og irritert. Du var sannsynligvis unaturlig glad de gangene du var i flytsonen. Du smilte og var liksom i støtet. Kanskje ble du glad, da du lyktes med nesten alt du prøvde på.

 

Flere av de aller beste, er kjent for å smile mye. Tenker for eksempel på Ronaldinho. Han smilte og lo, mens han lekte med sine konkurrenter. Han var nesten ustoppelig. Egenskapen å smile, er noe du selv kan bestemme deg for å gjøre i det daglige. Og jeg kan love deg at du vil merke at det lønner seg. Første gang jeg bestemte meg for unaturlig å smile og være glad i en hel uke, opplevde jeg masse positive opplevelser. Den uken satte jeg blant annet ny pers i bowling. Det lønner seg å smile, dersom du vil oppnå gode resultater.

“Det er bedre med et unaturlig smil – enn naturlig surhet.”

 

 

RESULTAT-FOKUS eller PROSESS-FOKUS? Hvilket har du?

“Resultat-fokus” og “prosess-fokus” er to helt forskjellige tankeretninger. Det vanligste og mest logiske er nok den første – nemlig “prestasjons/resultat-fokus”. Da er fokuset og tankene dine på å prestere her og nå. “Jeg må spille godt i dag, ellers mister jeg plassen på laget.”, “Dersom jeg gjør en feil, da taper vi kampen.”, og så videre. Du er ute etter et resultat her og nå. Du må prestere.

 

Den andre tankegangen er “prosess-fokus” (eller utviklings-fokus). Her er ikke fokuset på resultat, men på å gjøre sitt beste, ut ifra forutsetningene du selv har. Du kan oppleve å være glad og fornøyd selv om du taper, fordi du gjorde så godt du kunne, og dessuten så er det viktigste at du lærer, og at du utvikler deg til å bli en bedre spiller for framtiden. Hvordan du gjør det akkurat i dag er ikke så viktig.

 

Du er ikke avhengig av å prestere i dag, fordi du kan lære av dine feil, og fordi du hele tiden er ute etter å forstå spillet bedre. Så en vakker dag, vil du få din belønning – tenker du i vertfall. Din tid er ennå ikke kommet, så du er ikke redd for å prøve og feile. Å feile er jo den beste måten å lære på.

 

Ofte vil du oppleve at stress og frykt forsvinner når du har prosess-fokus, fordi du slipper deg løs og er ikke redd for konsekvenser. Du bare nyter å leve i øyeblikket, og dessuten er du mer tilstede i virkeligheten, slik at du får med deg små detaljer, og du ser løsninger som du ikke er i stand til når du er stresset og nervøs.

 

 

BLI FRYKTLØS

Å være fryktløs, er at du ikke eier frykt i dine tanker. Frykt kommer når du i tankene dine, stresser etter å prestere, vinne, eller sammenligner deg med andre. Når du har frykt i dine tanker er det akkurat som at du ikke er skikkelig tilstede. Du er ikke inne i aktiviteten, men står liksom å ser på utenifra. Du er ikke skikkelig på. Men du prøver så godt du kan. Du vil virkelig spille bra, men får det liksom ikke helt til. Ofte merker du at det kladder litt imot deg. Pasninger og skudd blir bare nesten, de når ikke helt fram, du er redd for å gjøre feil. Ofte tenker du: “Det er ikke min dag i dag.”, “Jeg har ikke dagen.” Dette er å ha frykt i dine tanker. Det motsatte av å være fryktløs.

 

Når du er fryktløs, er følelsene og dine dømmende tanker borte. Du vil oppleve å være tilstede i aktiviteten du holder på med. Du er istand til å fokusere på detaljene i aktiviteten. Det vil si at du er mer istand til å se og oppfatte virkeligheten slik den er. For eksempel vil dette gi deg et lite fortrinn i hver eneste situasjon du er innblandet i. Ofte lykkes du til og med, med detaljer du ikke har prøvd på før. Da er du fryktløs. Du er ikke redd for å prøve på vanskelige ting heller, fordi du tror du får det til.

 

Når du er frykløs, vil du nesten alltid spille bra – uansett aktivitet. Dette er fordi du ikke har tanker og følelser som opptar fokuset ditt. Du har lettere for å konsentrere deg om de små detaljer. Det er akkurat som at du ligger et lite tidel sekund foran alle andre. Du er liksom skrudd på.

 

 

TRO

Du må tro på suksess, tro på det du driver med, tro at det er mulig, tro på comeback dersom nødvendig og tro at du scorer. Når du har laget deg en god plan, og tror på den – da lykkes du. Har du en konkret og gjennomtenkt plan, da oppfatter underbevisstheten denne planen gjennom tankene dine. (Tanker er kommunikasjonsformen mellom ditt “bevisste deg” og din “underbevissthet” – dere to kommuniserer via tanker.) Så dersom du med full overbevisning og tro, forteller underbevisstheten din at du kommer til å lykkes, da vil underbevisstheten din gjøre akkurat som du befaler. Du opplever at planen din lykkes.

 

Men om du sender tvil om planen din vil lykkes til underbevisstheten, da sørger underbevisstheten din for at dine befalinger blir fulgt – og du mislykkes. Men husk: Det var du selv som bad underbevisstheten din om å mislykkes, fordi du tviler på deg selv, det var ingen uflaks eller tilfeldigheter. Underbevisstheten kan ikke styre noe selv, den må utføre det du ber den om. Du befaler den gjennom din TVIL eller din TRO.

 

Tro på det du driver med, og du lykkes. Tvil på deg selv, og du mislykkes. Flaks og Uflaks er det du som styrer selv – ikke skyld på andre. Du har uflaks fordi du er vant til å oppleve nederlag. Når du er i motgang – da vil du alltid ha uflaks fordi du tviler på suksess.

 

 

RESTART – “SLETT ALLE MINNER”

Ofte er vårt største hinder oss selv og våre tidligere erfaringer. “Jeg får det ikke til.”, “Jeg er ikke bedre.”, Han/Hun er bedre enn meg.”. Sier hvem? Dine underbevisste tanker og tidligere erfaringer, forteller deg dette. Det er vår tvil og manglende tillit til oss selv som er vår aller verste motstander, ikke de vi konkurrerer mot. Slett alt du tidligere har gjort – og start på nytt, med blanke ark og tro på deg selv. Du klarer det du virkelig vil. Kunnskap og tro er nøkkelen til suksess.

 

 

HVORDAN GÅ INN I SIN EGEN BOBLE

Hadde det ikke vært fantastisk å inneha kunnskap og ferdigheter, som gjorde at du kunne gå inn i din egen boble når du selv ønsket det? Slik at du kunne prestere på ditt beste når du selv ønsket det? Det som gjør at vi ikke klarer å prestere på vårt toppnivå når vi ønsker det, er at vi har tanker og støy i hodet vårt som skaper negative tanker og kaos i situasjoner hvor vi egentlig hadde trengt å oppleve fred, stillhet og harmoni. Finnes det noen teknikker som kan hjelpe oss å ta tilbake kontrollen i stressede situasjoner?


«RESULTAT-FOKUS» eller «PROSESS-FOKUS»

Grunnen for at du føler at du mister kontrollen, er et konsept som heter «resultat-fokus» vs «prosess-fokus». Dette er to måter å tenke på, som er avgjørende for hvordan vi føler at prestasjonene våre går.

Når du er «resultat-fokusert», da vil du i hovedsak være framtidstenkende. Det vil si at du ser på prosessen som fører deg fram til målet, som kjedelig og et slitsomt strev, men som du dessverre må gjennom, for å komme deg til målet. Du vil ha et tenkt sluttprodukt eller sluttresultat i tankene dine, som du virkelig ønsker å komme til, og til en hver tid du ikke er ved målet, vil føles som uønsket og kjedelig tid. Og samtidig vil enhver ting du gjør, som kan ødelegge at du når målet ditt, skape et press og en frykt for at du skal feile. Når du er resultat-fokusert, ønsker du å komme deg til målet. Da er det målet som er det viktigste. Det er da du blir lykkelig – tror du i alle fall. Slik som skolene pr i dag har karakter-fokus. Det viktigste er ikke å lære noe, men å få gode karakterer.

 

Når du er prosess-fokusert, da vil du i hovedsak være mer tilstede i det du gjør. Du blir bevisst hva som skjer rundt deg, og du lever i øyeblikket. Når du tenker at prosessen er viktigere enn selve målet, da forsvinner redselen for å feile. Fordi at dersom du gjør så godt du kan, i din nåværende situasjon, og du feiler, da vet du at du i alle fall gjorde ditt beste. Så lenge du er helt og fullt tilstede, kan du være i stand til å finne ut av ting til neste gang. Når du er fokusert på at livet ditt er en prosess, og ikke et konkret mål, da er du jo egentlig i en evigvarende utviklingsprosess, slik at du mister redselen for å måtte prestere. Du er jo ikke ferdig utviklet og du er alltid under opplæring og blir hele tiden en bedre utøver. De som er «resultat-fokusert» vil se på det å ikke nå målene sine som en katastrofe, og har en tendens til ofte å bli skuffet. De som tenker prosess framfor resultat, vil være mer oppmerksom på det de gjør, fordi de vil ikke merke det presset og frykten som de “resultat-fokuserte” merker, og de vet at så lenge de gjør så godt de kan akkurat i dag, så kan de gå med hevet hode selv om de ikke oppnådde det aller beste resultatet. De vet også at så lenge de holder alle forstyrrende tanker og elementer ute av hodet sitt, da vil de være i best mulig stand til å gjøre jobben sin på et høyeste mulig nivå. Og er ikke det godt nok, ja da har de i alle fall gjort det de kunne. Neste gang skal de være bedre forberedt, fordi de da vil ha flere treningstimer bak seg og mer erfaring.

 

 

GÅ INN I DIN EGEN BOBLE

Når det bare er deg og arbeidsoppgaven din som eksisterer. Da vil du føle at du har kontroll. Da er det stillheten som dominerer inne i hodet ditt. Ingen tanker, ingen følelser, ingen frykt, ingen forventning, ingenting rundt deg som gjør deg nervøs. Ingen resultater du føler at du bør eller må innfri og heller ingen du sammenligner deg med på utsiden. Da er du inne i boblen din. Da er du i flyt-sonen. Tid, sted og frykt finnes ikke. Du vet hva du skal gjøre, og du vet at du kommer til å prestere. I denne tilstanden er du laserfokusert – og bare på en ting – oppgaven din.


Når du skal utføre akkurat denne oppgaven, da må du dele den inn i mindre deler, som du så utfører en og en av gangen. Du gjør dem med full tilstedeværelse. En fin måte å sjekke at du hele tiden er under kontroll, er at du kan fokusere hvor som helst, og holde fokuset ditt klart på den minste lille partikkel rundt deg, uten å føle noe, eller å få uønskede tanker i hodet. Om du klarer å holde et slikt fokus, da har du kontroll. (Du skal fra nå av være i stand til å se detaljer hvor som helst, som du aldri før har vært i stand til å få med deg. Du kan se detaljer og dybder overalt rundt deg, som du før bare så overfladisk på.)


Du er i en vinn-vinn situasjon fordi, enten så utfører du din oppgave helt etter boken, og da lykkes du. Eller så er du helt og fullt klar over hva du gjør feil, fordi du er helt tilstede i utførelsen av oppgaven, og da lærer du til neste gang. Enten så lykkes du – eller så lærer du. Men du vil føle at du har kontroll, og det er hele forskjellen. Men uansett hva utfallet blir, så gjør det ingenting. Det er altså viktig at du fjerner kravet til deg selv, om at du må lykkes.


Med det samme noe uønsket når oppmerksomheten din. En tanke, en følelse, et tenkt resultat, en forventning – da vet du at du har forlatt boblen din. Du kan ikke være to plasser samtidig. Du kan ikke være tilstede inne i boblen din, og utenfor på en og samme tid. Føler du press, frykt, forventning, nerver, eller at du må noe – da er du utenfor boblen din. Her ute er det farlig, her blåser det, du har mistet kontrollen, du er fritt vilt for hvem som helst, og hva som helst kan stjele oppmerksomheten din. Du merker presset, forventningene, frykten for å feile. Du må komme deg inn igjen. Ingen kan nå deg, så lenge du er inne i boblen din. Der inne er det trygt, og du vil føle deg trygg.


Fordelen med denne måten å tenke på, er at du kan sette det som skjer deg; presset, tankene, følelsene, forventningene, sammenligningene, stress og uønskede hendelser i en og samme bås. Nemlig: «Nå forlot jeg boblen min. Her ute vil jeg ikke prestere.» Alt som skjer inne i hodet ditt, som ikke er ønsket og skapt av deg med overlegg, er negativt og fører deg ut av boblen din. 

 

 

IKKE HENG OPPE I SKYEN – KOM DEG NED PÅ BAKKEN!

En annen måte å tenke på, er at du alltid må være jordnær og grunnfestet til bakken for å kunne prestere. Da først er du tilstede i øyeblikket.


Når du ikke føler at du er 100% tilstede i situasjonen du er inne i, kan du forestille deg at du svever oppe i en sky. Det er jo enkelt å forstå at du ikke er grunnfestet og klar for å prestere, når du dingler eller henger i en sky. Så uansett hva du måtte oppleve av tanker, negative følelser, frykt for å bomme, at du sammenligner hvor god du er i forhold til andre, at du lurer på hva andre tenker om deg, eller av diverse forventninger, så er felles for dem alle, at “slike ting” tar deg med opp i skyen din. Dette vil naturlig nok føler til at du mister kontrollen over den aktuelle situasjonen. Det er jo klart at du ikke har 100% kontroll over situasjonen eller prestasjonen når du ikke kan sette beina plantet i bakken. De henger jo og dingler i løse luften.  

 

Så for å vise hva jeg mener med et eksempel: Dersom du skal skyte et straffespark i fotball. Da går du frem og legger ballen ned på krittmerket. Du føler du har kontroll. Men så plutselig kommer det en liten tanke i hodet ditt. Akkurat i det du fikk tanken, gikk du fra å være grunnfestet på fotballbanen, til at du ble dratt opp i skyen din. Du er ikke fullt og helt tilstede, etter at tanken om “et eller annet” meldte seg. Du bør komme deg ned igjen på bakken, før du skal skyte straffesparket, eller så vil du ikke være tilstede i selve skuddøyeblikket. Når du ser dette i slike bilder, blir det mer forståelig. Med en gang du føler, tenker eller merker noe uønsket i ditt indre, da blir du dratt ut av situasjonen og opp i skyen din. Og derfra er det vanskelig å skyte et skikkelig straffespark. Men når du er nede på bakken, kommer du til å skyte gode straffespark hver eneste gang. Det er ikke sikkert at du kommer til å score på dem, men du får i alle fall prestert ditt beste, fordi du merker stillhet i ditt indre, men du må selvsagt ha en klar plan for nøyaktig hva du skal gjøre i den aktuelle situasjonen. 

 

HELT TIL SLUTT

Når du har kontroll, og har «prosess-fokuserte» tanker, da føler du ikke noe, du tenker ikke noe, du er ikke nervøs, du er ikke resultatfokusert, du sammenligner deg ikke med andre; fordi alle disse tingene det er det samme som at du er ute av sonen din. Du vet at når du opplever noe uønsket i ditt indre, betyr dette at du har mistet kontrollen, og at du er ute av boblen din eller at du svever oppe i skyen din. Du må komme deg inn igjen i sonen din. Så du vet at en tanke, en bitte liten frykt, gjør at du ikke er der du skal være. Om du mestrer dette, kommer du til å oppleve resultater du før bare drømte om. Du kommer til å være i støtet. Du kommer til å være som en maskin, fordi du vil føle at det er du som har kontrollen, ikke omstendighetene eller tilfeldigheter.

 

SLIK KOMMER DU I FLYTSONEN

 FOKUS PÅ RESULTAT

Vi lever i en resultat fokusert verden, hvor resultatene er det eneste som betyr noe. Tendensen er at våre ferdige produkter er vårt overordnede mål. Dette fører til at vi da opplever prosessen mot målet, altså treningene eller selve aktiviteten, som et onde vi må gjennom for å komme fram til målet.  Når vi fokuserer på slutt-produktet istedenfor prosessen, vil vi oppleve masse «problemer og distraksjoner» fra hjernen vår slik som: kjedsomhet, rastløshet, frustrasjon og utålmodighet, fordi vi ønsker å være en helt annen plass, enn der vi er akkurat nå. Når vi fokuserer på hvor vi ønsker å ende opp, er vi aldri egentlig tilstede der vi faktisk er, og av den grunn sløser vi vekk mye av den konsentrasjonen og energien vi trenger for å prestere på vårt optimale nivå. Dersom vi ikke gir slipp på vår tilknytning til målet, er vi ikke i stand til å være i «nuet» eller tilstede i aktiviteten, fordi vi da tenker og fokuserer på noe som enda ikke har skjedd.

 

TANKER: Dette er det første, og vanligste distraksjonen vi opplever, som hindrer oss fra å være i «nuet». Vi har tanker om både fortid og framtid. Fortid i form av at vi minnes de gangene vi ikke fikk det helt til, og vi mislyktes. Når vi gjør noe feil, vil vi raskt tenke tilbake på «alle» de andre gangene vi misbrukte muligheter, eller de gangene vi ikke fikk det helt til. Da vil vi oppleve flere «flashback» som støtter opp under tankene om at vi ikke er noe særlig flink, eller til og med mislykket. Den andre formen for tanker er framtidsrelaterte tanker, som at vi lurer på om vi kommer til å lykkes med det vi holder på med. «Blir jeg noe bedre? Eller er ikke dette jeg holder på med noe for meg?» «Kommer vi til å vinne kampen i dag, eller taper vi som vanlig?» Dette er tanker som drar deg bort ifra den aktiviteten eller situasjonen du er i akkurat NÅ.

 

FØLELSER: Følelser er noe vi alle har, fra tid til annen. Følelsene har en tendens til å være enten ekstremt positive, eller ekstremt negative. Vi reagerer oftest følelsesmessig på trendene, det vil si at dersom ting fungerer positivt i livet ditt akkurat nå, da vil du ha tendenser til å se alt i et positivt lys med tanke på framtiden. På samme måte er det dersom ting føles negativt. Da virker hele framtiden din mørk og dyster. Følelser har ingen gråtoner, så de er enten positive eller negative. Men dersom du legger følelser inn i situasjonen eller aktiviteten du bedriver, vil disse styre prestasjonene dine. Skal du oppleve å virkelig være i flyt, er det viktig at du eliminerer følelser fra aktiviteten din. Om det er en fotballkamp, en telefonsamtale eller et bowlingkast, følelser vil gjøre deg nervøs, slik at du feiler. Det er ingen grunn for at du skal la følelsene få noe som helst plass i hodet ditt når du skal prestere noe. Når følelsene dine er borte, kan logikken og sannsynlighetsberegning få plass istedenfor. Bare da kan du prestere på ditt høyeste nivå.

 

SAMMENLIGNING: Dette er et punkt det kan være vanskelig å kvitte seg med, fordi det ligger godt gjemt inne i hodet vårt uansett hva vi gjør. Men dette er også noe som hindrer oss ifra å være virkelig på topp. Når du har utført en aktivitet eller prestert noe, uansett om det er bra eller dårlig, da kommer det tanker inne i hodet vårt som skal bedømme det du har gjort. Om du bedømmer det ut i fra hva du tror andre folk forventer av deg, eller ut ifra hva du forventer selv, betyr ingenting. Men sammenligninger, vil enten begrense deg i form av hva du selv tror er mulig, eller ut i fra hvordan de andre menneskene rundt deg presterer. Dersom du ikke har noen som helst sammenligning i hodet ditt, vil prestasjonen din være helt nøytrale. Ikke bra, ikke dårlig, og du bryr deg faktisk ikke. Om du opplever at du ikke sammenligner aktiviteten din med noe som helst, da er dette et tegn på at du er på riktig vei. Du har klart å fjerne noen distraksjoner fra hodet ditt. Du er en kommende stjerne.

 

FORVENTNING: Dette punktet har mye likheter med sammenligninger. I de aller fleste tilfeller har vi noen automatiske oppfatninger om hva vi skal prestere, og hvor vi ligger an i forhold til de andre menneskene du konkurrerer eller jobber med. Du har en forventning om deg selv, sett i forhold til hvordan du har prestert tidligere i karrieren, eller hva du har gjort i det siste. Av den grunn har forventninger oftest tendenser til å hindre og begrense deg om hva du mener du er i stand til. Forventningene dine vil mest sannsynligvis ikke gi deg tro på at du akkurat i dag skal prestere ut av en annen verden, og smadre det beste ifra 10 års knallhard jobbing. Forventninger, er akkurat som tankene dine, de drar oppmerksomheten din vekk fra «øyeblikket». Du forlater den virkelige verden, og blir dratt inn i en tanke og drømmeverden, og det blir lite oppmerksomhet igjen, til prestasjonene dine.

 

TVIL: Dette kan også sammenlignes med tanker. Når vi skal utføre noe viktig eller når vi opplever forventningspress, da opplever vi ofte at tvilen får tak i oss. Tvil er akkurat som tankene våre, de stjeler oppmerksomheten og fokuset som vi trenger i «nuet», for å prestere vårt beste i akkurat denne situasjonen. Tvil er en form for følelser, og får tvilen tak i oss, er det akkurat som at den tar kraften fra oss, slik at vi ikke lenger har den hele og fulle kontrollen over hva vi gjør i situasjonen. Det er akkurat som at vi forsvinner fysisk fra verden, og opplever at vi blir overstyrt av en sterk kraft som vi ikke har kontroll over. Dersom du merker at frykten tar styringen over deg, skal du stille deg følgende spørsmål: «Er det sannsynlig at jeg presterer mitt aller beste, dersom jeg lar tvilen få styre handlingen min?» Sannsynligvis vil du kunne svare: NEI, på dette spørsmålet, og da er jo saken enkel. Du har mye større sannsynlighet for å bomme, mislykkes eller feile dersom du lar deg selv påvirkes av tvilen din. Da er det jo ingen poeng i å være nervøs og tvilende. Og skulle du likevel feile, da kan du takle dette når den tid kommer.

 

FRYKT: Dette punktet er mye det samme som «tvil». Frykt hindrer deg fra å prestere på ditt aller beste, og er en av de tingene som hindrer deg fra å oppleve å være i «nuet».

 

Når vi får fjernet alle disse hindringene vi skaper inne i hodet vårt, alle disse «trollene» som hele tiden begrenser vår prestasjonsevne, da er vi på vårt aller beste. Da opplever vi «FLYTSONEN».

 

FOKUS PÅ PROSESS

Dette fører oss til del 2. Fokus på prosessen, istedenfor målet. Når vi bestemmer at fra nå av skal vi begynne å nyte prosessen, altså aktiviteten vi driver med, vil vi åpne mulighetene for å komme inn i flytsonen. Det er moduset vi må være i for å kunne prestere på vårt absolutt beste. Det å være fryktelig god på trening, kamp eller i en aktivitet, er ikke noe tilfeldige greier som av og til inntreffer. Å prestere fantastisk, er noe vi gjennom kunnskap og besluttsomhet kan få fram når vi selv ønsker. Det er enkelt og greit ved å eliminere de overfladiske punktene ovenfor, som hindrer oss i å styre situasjonene selv, slik at vi kan prestere så optimalt som vi har kunnskap og ferdigheter til å gjøre. Du blir ingen ny Messi, fordi han har høyere basisferdigheter og fysisk form enn deg, men Messi og de andre store stjernene bruker disse prinsippene for å fjerne unødvendig støy mellom seg selv og prestasjonene sine. Men vit at for å bli virkelig god i det feltet du driver med, må du trene mye og seriøst. Er du på nivå 5 innenfor feltet ditt, vil du ikke bli en 7`er bare for at du bruker dette konseptet. En 5`er er en 5`er, og skal du bli en 7`er, må du legge ned tid og innsats og ha tro på deg selv.  

 

«NUET»: (Dette er øyeblikkene du ikke er i tankene dine.) Du kan ikke være både i tankene dine og tilstede samtidig. Hvis du har tanker, enten for framtiden, som at du frykter at du kommer til å bomme, tape en situasjon, eller at du husker tilbake på den forrige situasjonen der du presterte elendig. «Jeg bommet jo, jeg kan ikke være særlig god i dag». Slike tanker eller setninger gjør at du ikke kan være tilstdede med det du holder på med. Du kan ikke være fullt og helt i «nuet» og tenke deg fremover eller tilbake samtidig. Tenker du, er du ikke tilstede.

 

ISKALD: Et annet ord er «følelsesløs». Dette vil bare si at du ikke involverer følelser i situasjonen. Dette kan være vanskelig, men det er sånn at følelsene dine hindrer deg fra å gjøre ditt aller beste. Dette fordi skal du prestere optimalt, må du gjøre akkurat det logikken din sier deg. Logisk sett burde jeg gjøre sånn og sånn. Dersom jeg gjør akkurat dette ? da kommer jeg til å lykkes. Dette er rett og slett å følge lærebok-teorien. Holder du følelsene unna, kan du holde deg til teorien du har lært. Og gjør du det, da har du gjort så godt du kan i forhold til dine kunnskaper.

 

SELVTILLIT: Til slutt må du ha både tro på deg selv og prestasjonene dine. Det vil si at når du er helt og fult inne i situasjonen «nuet», må du finne ut hva det beste du kan gjøre er, ut ifra din kunnskap og dine ferdigheter, og du må ha 100% tro på at handlingen din blir utført perfekt. Du vet at tvil og frykt kun er distraksjoner fra hodet ditt. Det er faktisk ikke mulig for deg å bomme på et skudd, pasning, kast eller en samtale, fordi alt annet bare er tanke-troll, som ønsker å ødelegge for deg. Fjernen du disse tanke-trollene fra situasjonen din, kommer du til å lykkes.

 

Gi gjerne tilbakemeldinger om du har synspunkter på dette konseptet.

 

 

ØNSKER DU Å FORSTÅ FLYTSONEN?

Etter noen års studier av mental trening, har jeg kommet frem til flytsone-spørsmålet. Går det an å framprovoserer flytsonen på egen vilje? Vi har vel alle opplevd dager hvor alt går veien. Alt fungerer men du forstår ikke hvorfor, men du tenker likevel at nå har jeg virkelig skjønt det. Men dagen etter er du tilbake til normalen og du sitter tilbake med opplevelsen fra dagen før. Men er det mulig å forstå dette temaet?

 

 

Det er dette spørsmålet jeg har begynt å jobbe med. Jeg tenker at det hadde vært utrolig gøy å være kunnskapsrik innenfor denne feltet: «Hva er Flytsonen ? og hvordan øke sannsynligheten for å komme i den?», så jeg har bestemt meg for å bruke første del av 2015 på nettopp dette. Jeg skal lese alt jeg kommer over om emnet, og oppsummere det i til min egen greie. Jeg har allerede kommet i gang, så derfor skal jeg ikke plage deg med surr og virrvarr. Her er det jeg har funnet ut til nå:


 

Det er ikke du/bevisstheten din som skaper flyt-opplevelser. Det oppstår når underbevisstheten din står fritt til å styre ting selv. Underbevisstheten har tatt til seg av all trening og kompetanse du har opparbeidet deg gjennom hele livet. Når den får gjøre ting på sin måte, vil du oppleve at du oppfører deg balansert og rolig. Underbevisstheten er deg på ditt beste.

 

 

Underbevisstheten din gjør 90% av alt du gjør i løpet av dagen. Når du for eksempel kjører bil på kjente veier, er det som oftest underbevisstheten din som kjører bilen. Du følger bare med at alt er ok. Vanligvis uten kritiske tanker og kommentarer. Da utfører underbevisstheten din oppgaven i ro og fred, og du merker flyt i kjøringen. Det er som oftest når bevisstheten din blander seg inn at problemer skjer.

 

Mange tenker at det er på grunn av deres ekstreme fokus akkurat denne dagen at flyt oppstår. Dette tenkte også jeg. At det var opp til meg, min fokus og konsentrasjon. Men etter å lest noen bøker om emnet, viser det seg at det er det motsatte er tilfellet. Flyt oppstår når du og din bevissthet, lar være å blande seg inn, og bare stoler på at underbevisstheten makter å gjøre jobben. Når du er utrolig fokusert og presser deg selv, vil musklene dine være anspent og stive. Det som er tilfellet ved flyt-oppleveser, er at musklene dine er avslappet, løse og ledige.

 

 

Kort oppsummert om flytsonen: Det som er din (bevisstheten) oppgave, er å tilrettelegge for at flytsonen kan oppstå. Du er ikke istand til å skape den selv. For å oppnå dette må du ha de riktige tankene. Du har sikkert hørt ordtaket: «Det er tankene som teller.» Og i dette tilfellet er det sant. Det har også betydning hva du sier til deg selv. Om du snakker eller tenker positivt eller negativt til deg selv. Du må mestre prinsippet å «nullstille» deg, slik at oppgaver som ikke fikk positive utfall blir visket bort med en gang, uten å skape negative tanker og ødelagt selvtillit. Du må ha en lett og ledig holdning. Eller leken holdning til oppgaven om du vil. Holdningen «jeg bryr meg ikke» er også noe du må ha, samtidig som du må ha en motsatt holdning om at «jeg skal gjøre hver lille mikro-oppgave så godt jeg kan.» Du må også mestre nivået, være trygg på at du har kunnskapen du trenger, slik at du kan føle deg trygg og komfortabel når du utfører oppgaven din.

 

 

Ikke mist motet om du synes dette er vanskelig å få tak på akkurat nå. Trening gjør mester, og det å oppleve flytsonen er noe som er verdt å streve etter. Det er ikke gjort på håndvending. Og som jeg skrev lenger oppe, så kan du ikke skape flyt selv, men du kan skape et miljø hvor flytsonen kan oppstå. Har du noen tips eller opplevelser å fortelle, så er jeg svært interessert i å høre fra deg.


 

Jeg kommer til å skrive mer om emnet i dagene, ukene og månedene fremover.