Menneskers følelser er kompliserte greier. Og det er mange områder av hjernen som er involvert i dette. Følelser er hovedsaklig styrt av det limbiske system. Det limbiske system sporer eller måler “opplevelsen” du mottar fra dine tanker, objekter/ting, mennesker og hendelser.
Det limbiske system bestemmer/styrer hva du føler om verden, fra øyeblikk til øyeblikk. Det er dette maskineriet som driver din adferd, oftest uten at du selv er oppmerksom på det.
Med en verden full av valg, og en tilværelse full av muligheter, har du ikke nok tid og energi til å logisk vurdere hver eneste situasjon og hvert eneste valg du bør ta. Det er dette ditt limbiske system hjelper deg med. Den tar beslutningene for deg, slik at du bare gjør det følelsene dine forteller deg at du bør gjøre.
“MOT” eller “BORT FRA”
Hjernen vår har overordnede prinsipper, som er å klassifisere verden rundt deg som enten: “skadelig for deg” eller “ting som er positive for deg, og som hjelper deg å overleve”. Alt du gjør i livet, blir basert på disse to ytterpunktene. “Å minimere farer” eller “å maksimere belønninger”.
Det limbiske system, scanner informasjon som kommer inn til hjernen din. Og så forteller den deg hva du bør være oppmerksom på, og hvordan du bør håndtere situasjonen.
Følelser som nyskjerrighet, glede og tilfredshet – skaper “MOT”-responser.
Følelser som engstelse, tristhet og frykt – skaper “BORT FRA”-responser.
Etterhvert som du opplever følelser, vil du automatisk bli “antent”/”spent” (eng. “aroused”). Mange deler av hjernen er delaktige i denne prosessen. Blant annet: “hippocampus”, “amygdala”, “insula”, “cyngulate cyrus” og “orbital frontal cortex”. Men enkelt forklart blir disse delene kalt “DET LIMBISKE SYSTEM”.
Bildet hentet fra www.pixabay.com
HIPPOCAMPUS
Dette er en stor region i hjernen, som er involvert i minner du opplever/mottar i din bevissthet. Slike minner er bygd opp av millioner av koblinger og nettverk rundt om i hjernen din. Hippocampus husker ikke bare fakta, men den inkluderer også følelsene du opplevde under hendelsen. Jo sterkere du følte noe, jo enklere er det å hente fram et minne. Altså jo bedre setter minnet seg i hjernen din.
Dersom du hadde en favoritt-lærerinne på ungdomsskolen, vil du også huske hva du følte om henne. Følelsene dine reiser seg, i det øyeblikket minnet dukker opp i hukommelsen din. De er begge deler av det samme hjerne-nettverket.
AMYGDALA
Amygdala er en del av det limbiske system, men blir av mange sett på som hovedsetet for følelser. Dette er fordi den har lett for å bli påvirket på en måte som vekker reaksjoner. Du kan tenke deg amygdala som hjernens termostat for følelser. Den aktiveres både av “MOT” og “BORT FRA”-responser.
I en farlig verden, var det oftest de hyper-sensitive menneskene som overlevde. Det er i følge forskere forklaringen til at amygdala er mye mer sensitiv for “BORT FRA”-responser enn “MOT”-responser. “Du går MOT” men “du løper BORT FRA”.
Hjernen har lettere for å bli engstelig enn glad. Den reagerer i sterkere grad på negative følelser, enn på positive. Om ikke dette var ille nok, reagerer den mye kraftigere på negativ påvirkning, enn på positive. Tenk deg at du legger en kunstig edderkopp, i en av dine venners hender. Hva tror du skjer? Sannsynligvis en lynrask og kraftfull reaksjon, som ingen positive hendelser kunne kopiert.
Det er vanskeligere å bygge noe på positive følelser enn på negative, nettopp fordi hjernen reagerer kraftigere på engstelse og frykt, enn den gjør på glede og gode nyheter.
Boken jeg jobber med akkurat nå, heter: “Your Brain at Work” av David Rock
Hører på en lydbok nå, som omhandler hjernen vår. Ganske avanserte greier, sånne bøker. Jeg fant ut at jeg ville forsøke å forklare konseptet boken handler om. Den sammenligner hjernen med et teater. Jeg tenkte å lage en artikkelserie: TEATER-KONSEPTET. Så da starter jeg forsiktig. Håper du liker og forstår greien.
Tenk deg hjernen som et teater. Du har selve teateret, som skal forestille hele hjernen din. I sentrum for det hele har vi “SCENEN”. Det er her aktene utspiller seg. Scenen er det samme som “Pre-Frontal-Cortex”, som er hovedkontoret i hjernen. Dette er din bevissthet. Det er den du tenker bevisste tanker med, og det er den som er korttids-hukommelsen, altså arbeidsminnet ditt.
Det som er med denne scenen, altså pre-frontal-cortex, er at den er bitte liten. Du kan tenke deg denne som en “mini-scene”. Før trodde vi at man kunne holde på opptil 7-8 informasjonsbiter i arbeidsminnet vårt om gangen. Men i de siste årene har de endret dette tallet til ca 4. (3-5). I dette eksempelet er “informasjonsbiter” – sammenlignet med skuespillere. Scenen din kan ikke ha mer enn 4 skuespillere oppe på scenen om gangen. Mer er det ikke plass til.
Det som er avgjørende for om det er 2 eller 4 ting du husker (skuespillere), er hvor vanskelig informasjonen du prøver å huske er. Kommer det flere skuespillere opp på scenen din, enn det er plass til, vil noen skuespillere bli dyttet ned av scenen. Som for eksempel dersom du prøver å huske flere ting enn du er stand til, begynner du å glemme det første du skulle huske.
Noe annet som er verdt å vite er at du bare kan utføre en mental oppgave om gangen. Sagt på en enklere måte: Du kan bare spille en akt om gangen. Det kan være at du trenger 2 eller 3 skuespillere på scenen din, for å “spille” denne akten. Men alle andre skuespillere som ikke er involvert, bør du fjerne fra scenen din. Jo flere informasjonsbiter eller tanker (skuespillere) du har framme, jo dårligere blir kvaliteten du utfører på scenen. Du bør med andre ord ikke ha annet oppe på scenen din, enn det du jobber med akkurat nå.
Så dersom du for eksempel leser noe, for å lære. Og samtidig har en ørliten tanke om noe annet liggende inaktivt i bakgrunnen, vil du ikke lære like mye som du kunne gjort, om scenen din var tom.
PUBLIKUM:
Du har også et publikum i dette teateret. Dette er informasjonsbiter og minner du har liggende i underbevisstheten din fra før. Dette er ting du har lært og opplevelser du har hatt. Det er ikke tilfeldig hvor i salen en “publikummer” sitter. De sitter i salen utifra hvor aktive de har vært i det siste og hvor tid du aktiverte dem sist. Jo nyere et minne, en opplevelse eller en informasjonsbit er, jo lenger framme sitter den. Og jo lettere kan du finne den igjen, dersom du trenger dens hjelp oppe på scenen. Fordi du kan hente fram publikummere opp til scenen din. Og da blir det motsatt, med ting og minner du har fra en svunnen tid. Det er vanskeligere å finne dem igjen, og det er ikke sikkert at de er i samme forfatning som du husker at de var, i gamle dager.
I KORTE TREKK:
SCENEN – Du har en scene. Dette er hovedkontoret i hjernen din. Det er arbeidsminnet ditt, og hovedsetet for dine aktive tanker. Denne scenen er bitte liten. Du kan bare ha opptil 4 informasjonsbiter på scenen din om gangen. Men jo flere informasjonsbiter (eller skuespillere om du vil), jo dårligere blir kvaliteten på det som skjer oppe på scenen.
Du kan bare spille en akt om gangen. Dette vil si at du bare kan utføre en mental oppgave på scenen din om gangen. En mental oppgave kan være: “å forstå noe”, “å ta en beslutning”, “å lære og lagre noe”, “å hente ut informasjon eller et minne” eller “å forhindre noe fra å komme opp på scenen”.
SKUESPILLERE – Dette er “informasjonsbiter” eller noe annet som kommer til deg fra den ytre verden.
PUBLIKUM – Dette er informasjonsbiter, opplevelser og minner du allerede har lagret i hjernen/underbevisstheten din.
Dette var første artikkel, i serien. Det gjelder å følge med, fordi konseptet blir dypere og mer lærerikt etterhvert. Boken dette er hentet fra, heter forresten: “Your Brain at Work” av David Rock
Innsikt og løsninger kommer ofte ut av intet. Og gjerne på de minst ventede tidspunkt. Finnes det en logisk forklaring? Er det mulig å øke sannsynligheten for å løse et “uløselig” problem? Som for eksempel å skrive et blogg-innlegg?
https://flic.kr/p/sAgKq6
En forsker fra Chicago, ved navn Steinar Olsen, har funnet ut at når man møter på et nytt problem, forsøker folk å bruke en strategi som fungerte ved tidligere problemer. Dette kan fungere bra, dersom ditt nåværende problem er tilsvarende noe du har møtt på tidligere. Men problemet er at i mange situasjoner er ikke dette tilfelle. Og løsningen du hadde fra tidligere, er mer et hinder fra å komme videre, enn selve løsningen på ditt nye problem. Det har oppstått et “hinder”, som stopper deg fra å komme videre.
Din feile strategi, står i veien for deg, slik at du ikke finner en løsning som fungerer.
Forsker Olsen har funnet ut at folk trenger å stoppe seg selv fra å tenke videre, i en bane som ikke fungerer. Du må komme deg ut av tanke-banen du er på nå, før du kan komme fram til nye ideer. Du må med andre ord, slutte å tenke på problemet fra din nåværende synsvinkel.
Dine nåværende løsnings-orienterte tanker om problemet, må fjernes helt fra tankene dine. Fordi din feile strategi, er det som dominerer fokuset ditt, og dytter bort alle andre mulige løsninger. Så målet er ikke å beholde de tankene du sitter å vurderer, men snarere å fjerne dem fra bevisstheten din. Du må kvitte deg med dem. Men dette kan virke litt merkelig, siden vi ofte tenker på å fjerne ting fra tankene våre som negativt. Men skal du komme fram til noe nytt, er det viktig å ha et rent og klart sinn. Det er ikke plass til nytt innhold, i en full kopp.
Så en mulig løsning er å stoppe opp, og gjøre noe annet. Du kan for eksempel gå deg en tur. Frisk luft er positivt for hjernen. Se for deg reaksjonen til sjefen din når han/hun spør hvor du skal, og du svarer: “Jeg tenkte å gå meg en tur, slik at jeg glemmer jobben min og blir helt mentalt fraværende.”
Men forskning viser faktisk at det er dette som er det riktige å gjøre, når du sitter fast i et tankemønster, og ikke kommer deg videre. Det er nytteløst å fortsette der du er, hvis det viser seg at dette er feil metode. Den feile metoden forhindrer den riktige tilnærmingen å komme til syne.
TANKE-OPPGAVE:
Her er en oppgave som er nesten umulig å løse gjennom progressiv tenking, men er opplagt når du får den via “innsikt”.
Hva står: “H.I.J.K.” for?
Forsøk å finne det ut? Og hvordan tenker du?
Når du er sikker på noe, forhindrer du andre muligheter fra å dukke opp i tankene dine. Du fjerner det riktige svaret fra å komme fram til bevisstheten din. Fordi det allerede er noe annet der og opptar plassen og fokuset ditt.
Forsker Olsens prinsipp om å fjerne det som hindrer deg, forklarer hvorfor innsikt helst kommer til deg i dusjen eller i badekaret. Det har ingenting med vann å gjøre. Når du tar en pause fra et problem, vil din aktive måte å tenke på, forsvinne. Dette kan skje i løpet av svært kort tid. Så neste gang du sitter fast i et problem, gjør noe annet i noen minutter. Hva som helst, som får deg til å glemme problemet. Deretter kan du komme tilbake, og se hva som skjer.
Ofte er det din “pre frontale cortex” altså dine bevisste tanker, som er roten til problemet. Få dine nåværende tanker ut av veien, og løsningen står kanskje å venter på deg.
Dette kan også forklare hvorfor andre mennesker ofte ser ut til å ha svaret på dine problemer. De står ikke fast i ditt tankemønster. De kan se problemet fra en annen synsvinkel. Av og til trenger vi nye perspektiver. Å kjenne sine problemer godt, kan være grunnen til at vi ikke finner en løsning.
Vår sosiale status og posisjon, forandrer seg hele tiden. Av og til blir vi oversett og nesten usynliggjort. Det neste øyeblikket kan det være du som er midtpunktet, blir vist tillit og lederansvar. Er du god til å finne fordeler med situasjonene du befinner deg i? Fokuserer du på å lete etter godene i enhver situasjon, eller lar du hjernen din selv bestemme?
Vi hater det, når vi ikke betyr noe. Men når du selv er den som leder an, kan du fort ende opp å mislike det også. Dersom du ikke bevisst bestemmer deg for å lete etter fordeler ved din sosiale status – både når du blir sett opp til, og når du har mindre betydning, vil hjernen sørge for at du finner noe negativt i alt. For vi mennesker har en tendens til å finne det negative i enhver situasjon. Hjernen vår er skapt slik. Den leter etter feil og mangler.
Jeg huske første gangen jeg hørte om dette prinsippet. Prinsippet om at vi selv kan bestemme å ikke la oss påvirke av hjernens søken etter sosial status. For hjernen vår ønsker alltid å være den mest betydningsfulle personen, og den vil hele tiden forsøke å finne ut hvor i status-hireakiet du befinner deg på det nåværende tidspunkt. Er du “lederen” eller er du “den som ikke betyr noe”? I hjernens virkelighet finnes det ingen likhet. Du er alltid “mer” eller “mindre” verdt enn den/de du er med. Ofte vil dette også være styrende for hvordan du oppfører deg.
Hver gang hjernen din finner ut at du har mindre betydning i en setting enn noen andre, gjør den slik at du får negative tanker og følelser. Dette gjør den i form av å produsere et stoff, som heter kortisol. Dette stoffet gir deg negative følelser, og du får mindre tro på deg selv. Grunnen til at hjernen gir deg dette stoffet, er for å advare deg, om at dersom du er offensiv nå, er sannsynligheten stor for et nederlag. Den vil at du skal gjøre deg mindre og ubetydelig, slik at du selv ønsker å gi opp, og unngår et sosialt nederlag. Hjernen din mener at det er bedre å ikke prøve, enn å forsøke og ende opp med tap.
For hjernen vår er tap av sosial status, noe den frykter mer enn det meste annet i livet. Det er blant annet derfor vi så ofte blir livredd for å snakke i forsamlinger eller å spørre noen om å bli med ut på en date. For tenk om du dummer deg ut foran andre mennesker, eller får et “nei”, på et spørsmål om en date.
Forskere mener at grunnen til at hjernen vår er så redd for å tape sosial status, er at den har utviklet seg gjennom hundretusenvis av år, og før i tiden var det nødvendig å være en del av flokken. Dersom du ble utstøtt, måtte du klare deg alene. Og da var sannsynligheten for å overleve blant ville dyr og vanskelige kår, ganske så liten. Jeg vet selv ikke hva jeg tror når det kommer til utvikling. Jeg tror vi er skapt av Gud, og at han skapte oss med en overlegen hjerne helt fra starten av.
Men poenget er at du er selv den som bestemmer om du skal tillate hjernen din å gi deg kortisol i en situasjon, bare fordi du ikke er midtpunktet. Du kan nemlig bevisst endrer spillereglene til hjernen din, og nyte friheten med å slippe ansvar, de gangen du ikke får ansvar, og nyte gleden hjernen gir deg i form av forskjellige kjemiske stoff (son dopamin og serotonin), når andre mennesker ser opp til deg, og du får lederansvar. Hvis du ikke selv forsøker å finne glede i situasjoner, de gangene andre er midtpunktet, og ikke du, vil hjernen din sørge for å minne deg på hvor lite du egentlig betyr, hver gang den tolker det dit hen, at andre er viktigere enn deg.
HØYERE STATUS – EKTE BELØNNING:
Høyere status, føles ikke bare bedre, det gir deg faktisk virkelige belønninger. En økning i status, er en av de beste følelsene du kan få. “Dopamin” (lykkestoffet som øker din interesse for noe) og “Serotonin” (lykkestoffet som gjør deg stolt og selvsikker) nivåene stiger. Dette gjør deg lykkeligere. Samtidig går kortisol nivået ned, det merker du med at stresset (og eventuelt negative følelser) reduseres. Testosteron-nivået går opp, dette gir deg bedre fokus, og gjør deg sterkere og mer selvsikker.
Det er lett å si om seg selv: “Jeg bryr meg ikke om status. Sånt er ikke viktig for meg.”
Kanskje bryr du deg ikke om spesifikke status-områder som, de nyeste elektroniske dingsene, den nyeste mobilen, eller merkeklær. Men hjernen din vil alltid sammenligne deg med andre – for å finne ut om du har høyere eller lavere status enn de du er med.
Når det er den andre personen som du anser, som den med høyest status, utløses kortisol i hjernen din. Dette er et stoff hjernen din bruker, for å advare deg om at noe er galt, slik at du holder litt tilbake, for å unngå konflikt eller annen ydmykelse (negative følelser). Du ønsker alltid å endre på dine negative følelser. Derfor forsøker vi å finne på noe annet å gjøre, hver gang de negative følelsene dukker opp i livet vårt. Hjernen liker ikke negative følelser. Kortisol, tolkes av hjernen som: “noe er galt – gjør noe med det.”
Idag opplever vi en svak følelse av trussel hver gang du ser noen som har en høyere status enn deg. Du tenker ikke dette bevisst, men hjernen din ønsker å unngå å føle seg mindreverdig. Og dette vil igjen driver deg til å søke «the one up position». Selv om du aldri ser på deg selv som en en “one upper”.
Men dette er vanskelig å oppdage selv, fordi du tenker ikke dette i ord. Du tenker i følelser. Du føler deg enten over eller under, andre mennesker. Du føler deg underlegen sjefen din, men kanskje overlegen en av arbeidskollegaene dine. Og dette er med på å styre hvordan du forholder deg til disse personene.
Vi forteller gjerne til oss selv, at status ikke betyr noe, og at alle mennesker er like. Men hver eneste hjernen holder telling på hvordan de gjør det i forhold til andre personer.
FORVENTNINGER BYGGES UTFRA ERFARINGER
Når dine forventninger blir innfridd, flommer lykkestoff i hjernen din. Når dine forventninger ikke innfris, føles det som en overlevelses trussel. Og da flommer kortisol i hjernen din istedenfor. Dette er, som det står i forrige avsnitt, stoffet som skaper de negative følelsene dine. Og du ønsker å forandre på noe, slik at du slipper å kjenne på disse håpløse følelsene.
Alle ønsker vi å være spesielle, å bety noe i sammenhengen vi befinner oss i. Hjernen vår søker etter «å føle seg spesiell». Faktisk ønsker den det så mye, at du kan oppleve at hele livet ditt holder på å falle sammen. Du ser ikke med nøytrale øyne på deg selv. Det vil du aldri gjøre. Du er spesiell, faktisk den mest spesielle personen i hele verden. Og ikke bare så vidt. Du er faktisk den viktigste, og det med god margin. Slik føles det, iallefall.
Photo by Liana Young on Unsplash
Små sosiale skuffelser kan oppleves som store tilbakeslag. Og at hele vår overlevelse og status står i fare.Men disse følelsene har mindre makt over deg, nå, som du vet om at det “bare” er hjernen din som lurer deg. Det er ikke farlig å føle seg underlegen, mindreverdig eller udugelig. Det er kortisolen i hjernen din, som får deg til å føle det slik. Det står ikke om livet ditt. Det står ikke om noe som helst.
Ja, så hva betyr det at noen du kjenner, eller ikke kjenner, tenker at du er mindre verdt, og dårligere i en aktivitet, enn han eller henne? Det betyr ingenting, dersom du selv ikke ønsker at det skal bety noe. Det er kortisolen i hjernen din (det motsatte av lykke-stoff) som får deg til å tenke og føle slik.
Photo by Jerry Yu on Unsplash
Hjernen din vil sammenligner deg med andre, om du vil det, eller ikke. Dette hindrer deg fra å havne i kamper, du etter all sannsynlighet vil komt til å tape. Og dessuten så liker ikke hjernen å være dårligere enn andre. Den tenker som så: “Bedre å ikke gå i krigen, enn å tape den, eller å bli ydmyket og tape ansikt.”
Når hjernen din ser at du er svakere enn en annen person, vil den utløse kortisol for å minne deg på risikoen for å tape noe. Noe av det hjernen vår frykter mest av alt i verden, er at andre mennesker skal se på oss som mindre smarte, (eller dumme om du vil.) Og selv om du ikke bryr deg om å imponere andre, mener hjernen din noe annet. Og dette gjør at du holder litt tilbake. Du holder tilbake for å tape ansikt til omverden.
Dette er faktisk grunnen til at du taper kamper mot de du tror er bedre enn deg, og slår de du tror er dårligere enn deg. Dette er grunnen til at mennesker ikke blir gode i idrettene sine. De lar kortisol-følelsen få bestemme om hvordan de skal prestere fra situasjon til situasjon. Kortisol gjør slik at du opprettholder din plass i status-hierakiet. Den gjør deg dårlig mot de gode, og god mot de dårlige. Og det vil den fortsette med, så lenge du lar kortisol og frykt få styre prestasjonene dine. De fleste gjør nemlig dette. Det er dette som gjør deg mentalt sterk eller svak.
HØYERE STATUS – GIR DEG FAKTISK BELØNNING
Høyere status, føles ikke bare bedre, det gir deg faktisk virkelige belønninger.En økning i status, er en av de beste følelsene du kan få. Dopamin (lykkestoff) og serotonin (stoffet som gjør deg stolt og selvsikker) nivåene stiger, dette gjør deg lykkeligere. Samtidig går kortisol nivået ned, det merker du med at stresset (og eventuelt negative følelser) reduseres. Testosteron-nivået går opp, dette gir deg bedre fokus, og gjør deg sterkere og mer selvsikker.
På grunn av at du får mer dopamin (lykkestoff) i hjernen, økes også koblingene i hjernen din, noe som medfører at du lærer mer på den samme tiden.Dette fører igjen til, at du ved høy status, klarer å ta til deg mer informasjon, enn du ville gjort ved lavere status. Det vil si at du kan finne fram til flere ideer med mindre innsats.
Med mindre trussel følelser, har du massevis av indre ressurser tilgjengelig i hjernen din, som kan hjelpe deg å tenke klart.
Jeg skrev for noen dager siden, en artikkel som handlet om våre fire lykkestoff. Jeg ser at denne artikkelen ble litt lang og omfattende. Av den grunn, lager jeg idag en forenklet utgave av denne.
Dopamin produserer gleden av å finne ting som møter dine behov. Når hjernen din finner ut at det er viktig å gjøre noe, som å rydde huset, fordi du får besøk, stå opp om morgenen 15 minutter før bussen går, for ikke å få sparken på jobb eller ta fram mobilen din, fordi du kjeder deg – da lokker hjernen deg med “stoffet” dopamin. Resultat: Du blir motivert til å gjøre det hjernen din ber deg om å gjøre.
DOPAMIN – joy of finding what you seek.
Endorfiner produserer et kjemisk stoff som dekker over dine smerter. Ofte også kalt “eureka”-følelse. Når du for eksempel løper eller trener hardt, motiverer endorfiner deg til å fortsette “litt til”, slik at du kan komme deg i mål. Og dersom du blir skadet i en ulykke, vil den virke som et smertestillende stoff, slik at du skal kunne komme deg i sikkerhet dersom du ble jaget av et dyr.
ENDORFINER – oblivian that mask pain.
Oxytocin skaper en trygghetsfølelse. Det opprettes et forhold til andre mennesker. Som for eksempel mor og barn, rett etter fødsel. Eller mann og kvinne når kjærlighet oppstår. Dette stoffet blir ofte kalt kjærlighetshormonet. Når du føler tillit til noen, er dette på grunn av stoffet oxytocin er utløst i hjernen din.
OXYTOCIN – the comfort of social alliance.
Serotonin produserer følelsen av å være respektert av andre. “Pride” på engelsk. Det er også dette som får deg til å føle at du er en viktig person. Når du får skryt og oppmerksomhet fra andre, skaper hjernen din dette stoffet, og du føler deg stolt. Så når du ser noen føle seg stolt og kry, er det ikke noe de “later som”, men det er hjernen deres som har gitt dem et stoff, fordi de fikk en kommentar, en bedre jobb eller respekt fra andre som betyr noe for dem.
Jeg kom for en stund tilbake, over en lydbok som tok for seg hjernens 4 viktigste lykkestoff. Du har kanskje hørt om dem. Dopamin, endorfin, oxytocin og serotonin. Disse stoffene kan få deg i bedre humør, forebygge depresjon og hjelpe deg til å bli en mer produktiv og suksessfull person.
Dopamin er følelsen du får, når du finner det du leter etter. Eller du fullfører noe du holder på med. Det er følelsen du opplever når du krysser av noe fra “to-do”-listen din. Når du når målet eller delmålet ditt. Eller når du kommer i mål, etter å ha fullført løpet. Eller når du scorer mål.
Dopamin får oss til å fokusere på våre mål, og utfører handlingene som kreves. Det hindrer oss fra distraksjoner, slik at vi kan jobbe målrettet. Vi når målet vårt, fordi det er å fullføre oppgaver som gir oss den gode følelsen av dopamin. Dopamin får oss til å føle at vi gjør framskritt. Det hjelper deg å holde ut, når du møter problemer.
Vi får ikke dopamin, med mindre vi kan se, og tro på at vi kommer til å nå målet. Det er derfor det er så viktig å sette seg realistiske og oppnåelige mål. Vi er visuelle skapninger. Vi må se og tro på noe, dersom vi skal gå for noe 100%.
Når man utsettes for risiko-aktiviteter og søker spenning, vil dopamin-nivået stige. Du utsetter deg for situasjoner, som skaper forventning om at noe skal skje. Og hjernen begynner å produsere mer dopamin.
Dopamin er noe av det som skiller oss fra dyrene. Det er dette som gjør at vi kan planlegge og motstå fristelser, impulser, og utsette belønninger. Det motiverer oss til å konkurrere, utføre og oppnå ting.
Lave dopamin-nivåer, er ofte årsak til depresjoner. Hjernen produserer og bruker for lite dopamin, og du blir mindre glad og mer nedstemt.
Dopamin er også i følge forskning, koblet til impulskontroll. Mennesker som har lave dopamin-nivåer, har større sjanse for å bli avhengige av gambling, røyking, narkotika, alkohol og lignende. Mangel på dopamin, gjør at du har mindre kontroll over følelsene dine. Du får mer triste følelser, flere humørsvingninger, blir mindre motivert, sover dårligere, får lettere dårlig samvittighet og får problemer med å holde fokus.
HVORDAN FÅ MER DOPAMIN:
Kjøtt og fisk inneholder dopamin.
Når du finner på spennende ting, som aktiviteter som sprenger grensene dine, går på date, kjører karuseller eller rett og slett utøver sport du synes er gøy, produserer og bruker hjernen mer dopamin.
Om du trener 20-30 minutter pr dag, kan dette alene øke dine dopamin-nivåer betraktelig.
Både å sove for lite og for mye, er skadelig for hjernen, og for dopamin-nivået ditt.
Du får dopamin når du spiser. Det er derfor det føles bra å spise.
ENDORFINER
Endorfiner er stoffet som reduserer fysisk smerte og ubehag, og gir deg en god følelse i kroppen i stedet. De blokkerer smerte og gir oss en behagelig følelse. Endorfiner er så utbredt i kroppen, at de styrer og roter seg opp i nesten alt av bevegelser du gjør.
Selvpåførte smerter kan være en konsekvens av en trang etter dette stoffet.
Endorfiner reduserer aggresjon og stabiliserer følelser. Mangel på endorfiner kan være grunnen til sterke følelser, depresjon og angst.
Stress og smerte leder til utløsning av endorfiner, slik at smerten og engstelsen blir redusert og holdbar. Dette er en naturlig måte for kroppen å håndtere ubehageligheter på – både fysiske og psykologiske.
HVORDAN FÅ MER ENDORFINER:
Forskning viser at mennesker som trener sammen, kan gå gjennom dobbelt så mye smerte som en som trener alene. Det er derfor det er enklere å trene sammen i et lag. Mer endorfoner blir utløst, når du er sammen med andre.
Chili og sterk mat trigger utløsning av endorfiner. Dette er grunnen for at det kan oppleves litt ekstra hyggelig å spise sterk mat. Det er smertefullt, men det gir deg lykke i form av endorfiner.
I følge forskning har akkupunktur evnen til å utløse endorfiner. Det virker jo naturlig, siden endorfiner reagerer på smerte. Nålene sender beskjeder til hjernen om at noe ubehagelig skjer, og endorfiner utløses for å redusere ubehaget.
Vaniljeduft og lavendel har en rolig effekt på følelsene. I noen kasinoer i Las Vegas bruker de vaniljeduft for å roe folk ned. Duften reduserer røyk og sigarlukten, og holder dem våkne lenger. Dessuten så booster den endorfiner, slik at de får høyere forventninger om å vinne.
Latter styrker immunforsvaret. Når vi ler, ser problemer ut til å forsvinne, og vi sitter igjen med mer energi. Latter senker også blodtrykket, fjernen stresshormoner og balanserer endorfin-systemet. Du får en god og behagelig følelse.
OXYTOCIN
Oxytocin blir kalt kjærlighetshormonet. Oxytocin har reseptorer over hele kroppen. De er hovedsakelig i cellene. Oxytocin stimuleres av berøring. Det skaper en følelse av ro og nærhet. Og styrker mellommenneskelige forhold.
Oxytocin bygger tillit. Blant annet mellom mor og barn og mellom mann og kvinne. Kvinner som er gravide har høyere nivå av Oxytocin.
Det er gjennom forskning bevist av oxytocin hjelper mot stress, og får deg til å slappe mer av. Det forsterker også immunsystemet. Oxytocin er også kjent for å redusere frustrasjonsfølelsen over det du er avhengig av. Spesielt opium, kokain og alkohol.
HVORDAN FÅ MER OXYTOCIN:
Oxytocin-nivået øker ved mellommenneskelig kontakt som klemmer og annen kroppskontakt.
Øyekontakt når du snakker med andre mennesker, vil gi deg mer av dette stoffet. Du knytter deg til denne personen slik at det er lettere å oppnå oppmerksomhet og tilstedeværelse.
Gi komplimenter og bruk kjærlige ord. Skryt av andres prestasjoner.
Forskning har vist at du forsterker oxytocin nivået ditt når du er snill og hjelpsom mot andre.
Å le produserer oxytocin. Se morsomme videoklipp eller komedier.
Skaff deg et kjæledyr. Nærkontakt med dyr kan også gi deg mer oxytocin.
SEROTONIN
Dette er ledelses kjemikaliet. Det er følelsen av stolthet og status. Når du får offentlig anerkjennelse, er det stoffet serotonin som gjør at du føler stolthet og glede. Alle ønsker vi at samfunnet verdsetter handlingene vi gjør. At vi føler vi betyr noe. Når noen sier til deg: “Godt jobbet.” Da betyr det noe ekstra for deg. Du blir stolt og føler at statusen din stiger.
Dette er følelsen du får, når du går fram og henter premien eller medaljen din, foran andre mennesker. Du føler at jobben du har gjort, blir anerkjent, og at den betyr noe.
Serotonin gir deg en god og behagelig følelse, når du mottar respekt fra andre. Serotonin produseres i hjernen vår, men er likevel avhengig av at vi spiser riktig.
Depresjoner er ifølge mye forskning koblet til mangel på serotonin. Årsaken er vanligvis manglende produksjon av serotonin, eller at stoffet ikke når fram til mottakersystemet. Forskere har mange eksempler på at serotonin-nivået er lavere hos mennesker som er deprimerte. Men de er ikke sikre på om dette er fordi de mangler serotonin i blodet, eller om depresjon har skapt denne serotonin mangelen.
Mangel på serotonin kan forårsake engstelse, sinne og panikk.
Serotonin fungerer forskjellig på menn og kvinner. Kvinner blir mer forsiktige og triste, og de utvikler høyere risiko for humør-svingninger og spise-forstyrrelser. Menn har en tendens til å bli mer impulsiv og hyperaktiv, og har gjerne en tendens til å lettere bli alkoholikere. Men de blir ikke mer deprimerte.
Akkurat som med de andre lykkestoffene forsterker gode trenings-vaner serotonin-nivået. Dette hjelper ofte til å bekjempe depresjoner og det bedrer humøret. Serotonin er også med på å redusere stress. Stressede situasjoner reduserer ditt serotonin-nivå og kroppen går raskere i panikk-modus.
HVORDAN FÅ MER SEROTONIN:
Sollys har stor innflytelse på hjernen. Det gjør at serotonin-systemet fungerer bedre. Folk føler seg ofte bedre om sommeren enn om vinteren, fordi serotonin-nivået er høyere.
Massasje reduserer stresshormonet kortisol. Det kan øke nivået av lykkestoffene serotonin og dopamin.
Spis mer sunt fett. Ved å spise mer fisk, nøtter, frø og fiske-olje skapes det mer serotonin.
Gjenopplev gode minner. Ved å reflektere, tenke og snakke om tidligere positive opplevelser kan du faktisk øke ditt serotonin-nivå. Musikk, bilder og gjenstander kan gi deg positive minner.
Planlegg livet ditt. Å sette seg mål, for deretter å nå dem, gir deg mening og en positiv retning for livet ditt. Dette har en tendens til å forhindre depresjoner og gir deg stolthet i stedet. Å tro på seg selv og se lyst på framtiden er viktig for å være i godt humør.
Tenk deg motivasjon som LØNN. Når sjefen din gir deg ekstra mye penger blir du motivert og glad. Men når sjefen din er gniten, og holder penger tilbake, er det liten grunn til jubel og motivasjon.
Penger i denne settingen, er “DOPAMIN”. Sjefen i denne artikkelen er “HJERNEN DIN”. Dopamin er hjernens egen-produserte lykkestoff. Når du får dopamin av hjernen din, blir du motivert. Jo mer dopamin, du får av den, jo mer blir du “LOKKET” eller “MOTIVERT” til å gjøre noe. Men gir ikke hjernen deg dopamin, må du gjøre oppgaven imot din vilje.
Dette vil si, at jo mer dopamin hjernen din legger i potten, jo mer motivert blir du, til å gjøre oppgaven hjernen ønsker at du gjør. Det er dette du vil merke som press til å gjøre en oppgave. Når en oppgave “ikke er viktig” og “ikke haster”, da får du ingen dopamin, av hjernen din. Og da har du mer lyst til å utsette oppgaven, enn å gjøre den.
Men etterhvert begynner oppgaven å haste, og du begynner å føle et press, om at nå er det på tide å begynne. Dette presset er, at hjernen din begynner å lokke deg med dopamin. Den ønsker at du skal begynne på oppgaven. Og jo lenger du venter med å begynne på den, jo mer desperat blir hjernen din, og lokker deg med mer og mer dopamin.
DET ER DOPAMIN SOM HOLDER OSS I GANG
Vi mennesker jakter på dette lykkestoffet. Vi elsker det, og prøver hele tiden å få tak i mer. Når du får dette stoffet, blir du glad/lykkelig. På denne måten styrer hjernen vår hva vi gjør, og hvor tid vi gjør en oppgave. Den styrer oss via dopamin (lykkestoff).
Det er også dette som skjer når vi blir avhengig av noe. Dersom hjernen din ønsker nikotin, lokker den deg til å ta en røyk, ved å legge dopamin i potten. Nå føler du en trang etter å utløse dopaminet, ved å ta deg en røyk. Du merker dopamin i form av at dine første trekk vil føles nesten ubeskrivelig gode og behagelige.
Slik er det også med drikkevaner eller avhengighet av noe slag. Når du får suget etter noe, er dette fordi hjernen ønsker seg et stoff. Du får dopamin av hjernen din, dersom du oppfyller hjernens ønske, og da smaker “det du er avhengig av” ekstra godt. Nesten ubeskrivelig godt. Den første koppen kaffe om morgenen, for eksempel. Men den andre koppen er ikke like god. Den første biten sjokolade er utrolig god. Men etter en hel plate, er ikke sjokoladen like god.
KORT FORTALT:
Når sjefen din betaler deg godt, blir du motivert.
Men når sjefen din spør om du kan jobbe dugnad, blir du ikke like giret på å gjøre en jobb.
Altså, når hjernen (SJEFEN) din belønner deg med mye dopamin (PENGER) for å gjøre en oppgave, blir du motivert til å gjøre en oppgave. Men når hjernen (SJEFEN) ikke gir deg dette lykkestoffet (PENGER) for å gjøre en oppgave, da få du lyst til å utsette den – til du en eller annen gang i framtiden får motivasjon til å gjøre den. Dette får du, når hjernen (SJEFEN) din finner ut at denne oppgaven er blitt viktig og at den haster. Og da utløser den dopamin (PENGER) for å gjøre den.
Når sjefen betaler deg for lite, da blir du jo ikke motivert. Du blir provosert. Og det er nettopp dette som er poenget med motivasjon. “Hvorfor får jeg ikke skikkelig betalt når jeg skal rydde og vaske hele huset, eller når jeg har planlagt å gå på en joggetur?” Svaret er: hjernen din ser ikke på aktiviteten din som viktig. Og dessuten forstår hjernen at dette blir kjedelig og et skikkelig slit. Du har ikke fortalt hjernen din, på en måte som den forstår, at slike ting er viktige for «dere» (deg og hjernen din), så den ønsker heller å spare energi ved å se på TV, eller spille data, eller være med venner.
Hjernen din gir deg ikke be-LØNN-ing (dopamin) for noe den ser på som unødvendig.
Tenk deg hjernen din som en hage. Jo mer du kan om hagestell og jo mer innsats du legger ned for holde den i orden – jo finere blir den, og jo bedre trives plantene dine.
Når du ikke bryr deg med å lære om, og setter deg inn i, hvordan hjernen fungerer – men bare lar livet gå sin vante gang. Da blir det akkurat som om du eier en fin hage, men lar du være å gjøre noe med den. Da vil ugresset gro og hagen forfaller. Og for hvert år som går blir hagen villere og mer tilfeldig.
Akkurat slik er det med hjernen din også. Gjør du ingenting for å holde den i orden, vil den etterhvert fungere dårligere. Litt etter litt vil du og hjernen din begynne å motarbeide hverandre. Det skapes automatiske programmer som saboterer livet ditt, og kan medføre plager og både fysiske og psykiske problemer. Og dette vil ikke forandre seg, med mindre du begynner å forstå hvorfor hjernen din gjør som den gjør.
Har du for eksempel begynt å tro at du er mindre smart enn andre, eller at du er klønete, giddaløs eller glemsk? Sannsynligvis er det ikke noe i veien med deg, selv om opplever “beviser” for dette hver dag. Du er sannsynligvis bare ikke venner med hjernen din. Dere snakker ikke med hverandre på samme språk.
Bildet hentet fra Flickr.com
En velfungerende hjerne – skaper et velfungerende liv.
