10 TING SOM VIL FORBEDRE HUKOMMELSEN

Det har vært mye forskning på hjernen og hukommelse de siste 10 årene. Her er noen tips til hvordan du kan få hjernen din til å fungere bedre, slik at du er klar for det nye året og de utfordringene du møter på. Artikkelen er basert på kunnskap hentet fra Jim Kwik. Du kan finne mer fra han på YouTube. 

 

1 – GOOD BRAIN FOOD

Det du spiser betyr noe. Spesielt i forhold til hjernen din. God mat for hjernen er blant annet: appelsin, avokado, banan, blåbær, brokkoli, eple, spinat, sopp og mørk sjokolade (Det som er godt for humøret ditt, er som regel også godt for hjernen din.)

 

2 – KILLING A.N.T. (Automatiske Negative Tanker)

Hvor god er du til å drepe negative tanker. Din indre dialog. Hvor god kontroll har du over dine egne tanker? Klaging, baksnakking osv. Du må koble om hjernen, slik at du blir kvitt dette. Mennesker fulle av frykt, dør 1000 ganger i tankene sine. Dette er ikke bra for hjernen. Hjernen ser ikke forskjell på et levende bilde du har i tankene dine, og en virkelig hendelse. Dersom du skanner hjernen din, vil de samme delene av hjernen lyse opp, dersom du tenker at hunden din kommer inn i rommet, som om hunden virkelig hadde komt inn i rommet. Hjernen reagerer likt i begge tilfellene. Vår forestillingsevne er noe av det råeste vi mennesker har blitt skapt med.

 

3 – TRENING

Å trene er bra for de fleste deler av kroppen vår. Også hjernen. Får du deg 3-4 økter hver uke på 30 minutter, vil dette være en meget god vane for hjernen din. I følge en artikkel jeg leste på forskning.no, er to timer fysisk aktivitet i uken nok, for at hjernen og tankene skal fungere godt. Men forskningen fant ikke forskjeller mellom hvilke idretter man trente. Trener du mer enn dette, er det selvsagt bedre. Men bevegelse og særlig utendørs, gjør godt for hjernen.

 

4 – EKSTRA NÆRINGSTOFFER 

Vi får ikke alltid dekket behovet vårt, av forskjellige grunner. Hjernen lider om den ikke får behovet sitt dekket på daglig basis. De næringsstoffene hjernen trenger ekstra mye av er Omega-3 (finnes i fisk, nøtter eller tran), vitamin-D (finnes i feit fisk, melk, egg og sollys), vitamin-B (finnes i grønnsaker, melke- og kornprodukter, kjøtt og lever).

 

5 – POSITIVE MENNESKER

Du blir som de du er med. Du er gjennomsnittet av de 5 personene du tilbringer mest tid med. Sørg for at disse påvirker deg i positiv retning. De du bruker mest tid med, bestemmer hvem du blir. Vi imiterer de menneskene vi bruker mest tid med. Og følger deres vaner.

 

6 – RENE OMGIVELSER

Et rent og ryddig rom, er mer behagelig å være i, og stresser deg ikke opp. Du tenker mindre, når det er mindre ting og rot rundt deg. Det samme gjelder vann og luft. Renest mulig er alltid best. Lag deg derfor vanen å drikke mye vann og å rydde og holde orden rundt deg regelmessig. Dette gjør godt for tankene dine.

 

7 – SØVN

Nok søvn er viktig av flere årsaker. Det sørger for at gift og avfallsstoffer blir fjernet fra hjernen, slik at det ikke hoper seg opp, og skader den. Og fordi du trenger den dype REM-søvnen for å feste kunnskapen du har lært gjennom dagen, til hukommelsen. Samtidig er drømmene dine viktig for kreativiteten din. Det kan dukke opp løsninger på problemer du har, mens du sover. Mange av verdens kjente underverker, har blitt til gjennom drømmer. Hjernen er svært aktiv om natten.

 

8 – BESKYTT HJERNEN DIN

Tenk på alle duppedingsene vi har som gir ut stråling. Smarttelefoner for eksempel. De har sterke sendere som kan skade hjernen, dersom den ligger for nær deg om natten. Til og med barn sover med smarttelefoner under hodeputene sine. Hvem vet hva slikt kan medføre på lang sikt.

 

9 – LÆR NOE NYTT HVER DAG

Hjerneplastisitet er at hjernen hele tiden er under utvikling. Det produseres flere nye hjerneceller om du tar til deg ny kunnskap, enn om du bare gjør de vanlige aktivitetene dine. Hjernen trenger ny informasjon, nye opplevelser og nye aktiviteter dersom den skal utvikle seg. Å bruke hjernen på denne måten, gjør at den oftere skifter ut nervecellene og skaper flere koblinger mellom dem.

 

10 – STRESSMESTRING

I dagens samfunn blir vi utsatt for så mye stress, at vi ikke engang reagerer på den. Det er ikke meningen at vi skal anspent hele tiden. Vi må lære oss hvordan vi kan koble ut, slik at kroppen og musklene får slappe av. 

 

personligutvikling.blogg.no på Facebook

#hjernen #hukommelse #jimkwik #personligutvikling

HAR DU ET NYTTÅRSFORSETT?

Du er ikke nødt å ha startet nyttårs-forsettet ditt enda. Ett mål, må ikke startes 1 januar. Det er mye viktigere å utarbeide en god plan, før du starter. Kanskje hadde du ikke et nyttårsforsett i tankene dine i år, men etter å ha lest dette innlegget kan det likevel hende at du ønsker å starte et. Her er ting du bør vite:

 

FINN DEN «HEMMELIGE» KNAPPEN

Har du hørt at 90%, av dem som starter et nyttårsforsett kommer til å mislykkes? Her er metoden som gjør at du blir en av de 10% som kommer til å lykkes. 

1 – HVA OG HVORDAN

Før du starter må finne det riktige nyttårsforsettet, for deg. (Ikke det som alle andre synes er riktig). Du bør også vite hvordan du har tenkt å gå fram i starten. Poenget er at du trenger ikke å vite alt når du starter, men du må ha en klar plan for den første måneden. 

Er målet ditt for eksempel å lese 50 bøker på ett år, da bør du vite at du har 4 bøker som du ønsker å lese, for de 4 første ukene. Deretter vet du at du har både tid og interesse av å finne nye bøker etter hvert. Du får nemlig mer erfaring og kunnskap når du har startet, enn du har før du begynner, og ofte vil du endre litt på framgangsmåten. Det er helt greit.

Dersom du skal kjøre bil fra Bergen til Oslo, så venter du ikke med å starte til det er grønt lys over hele strekningen. Da kommer du aldri i gang. 

 

2 – GRUNNEN – DITT HVORFOR

Hva er grunnen, til at du har akkurat dette forsettet? Er det fordi «alle andre har et mål», og da burde du også ha et? Er det fordi det er en tradisjon for deg å ha et? Er det fordi noen andre forventer dette av deg? Eller har du en dypere og mer spesifikk grunn til at du har satt deg akkurat dette målet?

Grunnen for å nå et mål, er forskjellig fra person til person. Nettopp derfor må du tenke gjennom akkurat din spesifikke grunn. Fordi andres grunner vil ikke skape de samme følelsene hos deg, som de gjør hos den andre, selv om målet deres er akkurat det samme. Og grunnen din må gjøre akkurat dette. Nemlig skapes dype følelser hos deg, dersom du skal ha håp om å nå det. 

Vi mennesker er følelses-skapninger, som rettferdiggjør våre valg og handlinger med logikk. Ikke motsatt. Logiske grunner, vil sannsynligvis aldri få deg til å nå et eneste mål.  Det er det bare følelser som gjør.

3 – TIDSPLAN – NÅR SKAL DU JOBBE

Og til slutt må du oppklare dette med tid og innsats. Hva må du ofre for å nå målet? Er du villig til å ofre dette? Hvor tid på dagen er det best for deg å jobbe med målet? Hvor mange timer i uken setter du av til prosjektet? Og hvilke dager skal du bruke? Sagt med andre ord, hvilke dager har du tenkt å gi deg selv fri?

Ja, du bør faktisk tenke på slike ting. For dersom du ikke tar nyttårsforsettene dine like seriøst som jobben eller studiene dine, kommer du ikke til å nå dem. Nyttårsforsetter eller andre mål for den saks skyld, må tas like seriøst som andre pålagte oppgaver. Dersom du er en snill sjef mot deg selv, vil du bli en lat arbeider, og resultatene vil medføre at du blir oppsagt, eller for å snu på det – sier opp selv, fordi dette nyttårsforsettet ikke var noe for deg. 

Når du har gått grundig gjennom disse tre områdene, og funnet de viktigste svarene, er det akkurat som at du har funnet en “hemmelig knapp”. Knappen til evig motivasjon. Grunnen til å fortsette, selv når problemene tårner seg opp rundt deg. Du er blitt en av de få. De som holder nyttårsforsettet sitt hvert eneste år. 

 

Dersom du mislykkes med å planlegge – da planlegger du å mislykkes.

personligutvikling.blogg.no på Facebook

 

#nyttår #nyttårsforsett #mål #personligutvikling #planlegging #hemmelig #knapp