Det finnes bare vinn-vinn eller tap-tap

Mange tror at fordi de har makt og mulighet til det, så kan de forvente noe av andre, uten å gi noe tilbake. Problemet med dette er at det skaper mistillit og irritasjon motsatt vei. Og ganske snart ønsker ikke disse “utnyttede” menneskene å hjelpe dem mer. Det er gått fra en “vinn-tap” transaksjon til en “tap-tap” situasjon.

 

 

En sjef som behandler sine ansatte dårlig, får ansatte som forsøker å gjengjelde, enten ved å gjøre mindre eller ta hevn. De gjør selvsagt det de må, for å beholde jobben. Men de føler seg utnyttet, og ønsker egentlig å hevne seg. Blir man dårlig behandlet av lederne sine, vil man forsøke å gi igjen med samme mynt, men ut fra de forutsetningene man har.

 

Jeg leste en sak i VG om noen polske arbeidere som skulle jobbe for en norsk jordbær-bonde. De ble dårlig behandlet, og fikk ikke det de ble lovet. Resultatet for jordbær-bonden ble problemer med myndighetene og media. Han trodde på en lønnsom sommer, men fikk istedet hodebry og et dårlig rykte (og negativ presseomtale). Han forsøkte seg på en typisk vinn-tap situasjon. I lengden fungerer dette aldri.

 

Bildet er lånt fra pixabay.com

 

Vi mennesker har en form for rettferdighets-sans innebygd i oss. Når noen ikke blir behandlet rettferdig, vil vi naturlig reagere. Vi liker ikke at noen misbruker makt eller utnytter andre. Og da reagerer vi.

Ingen vil ønske å gjøre noe for deg, dersom du ikke legger noe også for dem i potten. Da føler de seg utnyttet og dårlig behandlet, og dette vekker opp deres limbiske system. Denne “dyrehjernen”, deres limbiske system, blir rasende. 

 

Vi mennesker har to uavhengige system i hjernen vår. Den ene er logisk (det er deg og dine selvstyrte tanker), og den andre er “det limbiske system” også kjent som følelsene. Når den limbiske delen vekkes opp, blir du emosjonell. Du begynner å reagere. Ditt limbiske systems jobb er å beskytte deg fra farer. Når den ser noe som den opplever som en trussel, vekkes den opp, og tar kontrollen. Det er det som skjer, når noe urettferdig skjer mot deg eller noen andre. Denne våkner og blir rasende. Da forsøker den å finne en måte å håndtere den urettferdige situasjonen på, uten at du selv blir videre skadet.

 

Bildet lånt fra www.drivenforward.com/the-old-brain-is-the-decision-maker-2

 

For eksempel, dersom du er en kunde og opplever at du blir dårlig behandlet i butikken, da vil du blir rasende innvendig og handler aldri mer på det stedet. Selv om prisen er lavere og du hadde spart penger på å fortsette å handle der. Blir følelsene dine vekket, er fornuften din forduftet.

 

Dyrehjernen vår får med seg alt som skjer i transaksjonene vi er involverte i. Den er rettferdighetssøkende og svært hevnlysten dersom den oppfatter at du blir urettferdig behandlet. Blir det limbiske system aktivert, ved at den ser noe urettferdig, blir personen forandret. Nå styres vedkommende av følelser og ikke logikk. Hva som er fornuftig betyr ikke lenger noe, nå skal det handles, det skal hevnes. Man begynner å lete etter mulighet for revansje. Og hvis man ikke får sin fortjente rettferdighet, fordi personen er for snill mot andre og lar seg selv utnytte, vil det oppstå en indre konflikt i denne personen.

 

Personen undertrykker sin dyrehjerne, og hører på fornuftens stemme, men da vil dyrehjernen fortsette å huske det som er skjedd. Den holder orden på regnskapene sine. Og over tid vil det bygge seg opp et indre press hos mennesker som ikke uttrykker følelsene sine. Det kan enten føre til ukontrollerte raseriutbrudd, eller til stressrelaterte sykdommer. Det er viktig å ta vare på din egen dyrehjerne, og la denne få uttrykke hva den mener om situasjoner, men på passende steder og i kontrollerte former. 

 

Bildet er lånt fra pixabay.com

 

VINN-VINN

Når du styrer etter prinsippet vinn-vinn, blir begge parter fornøyde. Du unngår å vekke en persons limbiske-system (dyrehjerne), og vil nå oppleves som en rettferdig og god person. Andre vil ønske å hjelpe deg og gjøre forretninger med deg.

Folk flest forventer at de får noe tilbake, når de gjør noe ekstra for deg, selv om personen selv sier at det ikke betyr noe. Deres limbiske system (dette systemet styrer ikke personen selv) forventer rettferdighet. Og den VIL reagere. Kanskje reagerer de i det stille, en indre stille konflikt, som ikke synes utenfra. Men noe vil skje, når du forsøker å utnytte andre mennesker, eller selv blir utnyttet. Rettferdighet må gjenopprettes.

 

 

Liket du artikkelen? Da vil du kanskje like:

HJERNESMART på Facebook

Bli kvitt negative følelser og sosial angst

Jeg har i omtrent hele mitt liv slitt med negative følelser. Men for noen uker siden skjedde det at jeg forstod noen greier, som forandret alt. En teori som forklarte hva negative følelser egentlig er, og hvor de kommer fra. Det gjorde at jeg gikk fra å se på følelser som noe andre mennesker gjorde mot meg – til at følelser er noe jeg gir meg selv. Jeg tok tilbake makten over følelsene mine. Nå er det ikke andre mennesker sin feil, men jeg selv som har kontrollen. Er dette noe du også kunne tenke deg å ha? Kontroll over dine egne følelser?

 

 

Det kan føles som at det er menneskene rundt deg, og tingene som skjer deg, som skaper dine negative følelser. Men i følge teorien min, så er det ikke slik. Her er det du som selv skaper dine egne negative følelser. Eller rettere sagt, det er hjernen din som skaper dem.

 

Hjernen vår skaper et stoff som heter kortisol. Hver gang den oppdager og tolker noe som negativt for deg, gir den deg kortisol. Dette gjør den for å kommunisere med deg, og fortelle deg at du bør gjøre noe. For hvis du ikke gjør noe med den saken, du nå reagerer på, da kommer det til å gå deg ille. Så følelsene er vår hjernes måte å gi oss viktige beskjeder på, om at noe er galt.

Kortisol er altså hjernen sin måte å kommunisere med deg, når den har oppdaget noe negativt og potensielt farlig. Altså når den har oppdaget en trussel.

 

 

Hjernen vår vet ikke forskjell på virkelighet og tankene dine. Dette gjør at vi hele tiden utløser følelser, når vi tenker på ting. Og hvor ofte tenker vi ikke negativt og frykttanker i løpet av en dag? Og hver gang du tenker på noe du frykter eller håper å unngå, produserer hjernen din kortisol. Stoffet som gir deg negative følelser.

Og det er som regel dette som er problemet. Vi tenker på alt mellom himmel og jord, som vi ønsker å unngå eller frykter at skal skje. Men hjernen vår vet ikke at dette bare er tanker, og reagerer på det som om det er virkeligheten. Altså den gir deg kortisol, fordi du frykter for noe.

 

Det er her problemene begynner. La oss si at du treffer en jente (bytt gjerne til gutt), som du ønsker å snakke med. Du nærmer deg henne, og du begynner å frykte at hun ikke liker deg. Dette gjør at hjernen din reagerer på samme måten som den ville gjort om hun ikke likte deg. Altså den gir deg kortisol.

 

Det som er problemet med stoffet kortisol, er at det får deg til å bli ekstra på vakt overfor alt som er negativt. Stoffet gjør deg til en negativ magnet. Du begynner å lete etter negative ting i omgivelsene dine. Du begynner nå å se etter “bevis” for at hun ikke liker deg.

 

Bildet er lånt fra pixabay.com

 

Du vil nå begynne å finne bevis for at det negative du tror på, er sant. Du vil føle at hun ikke liker deg. Men det har ingenting henne å gjøre. Det du selv som skaper denne negative følelsen og frykten. Det var du selv som produserte denne negative følelsen. Det gjør du/hjernen din i det du begynte å tenke negativt om hva som kan gå galt og hvor vondt det vil være dersom hun avviser deg. Det er på grunn av dette stoffet kortisol, som befinner seg i hjernen din.

 

Hjernen din har lagret dine tidligere opplevelser og erfaringer. Og spesielt lagrer den de negative erfaringene. Det gjør den fordi den ønsker å hjelpe oss til å unngå lignende opplevelser om igjen.

 

Kortisol er stoffet som gjør at vi får negative følelser, dette fordi det hjelper oss å overleve. Det er viktig for oss å oppdage trusler og mulige negative situasjoner, slik at vi kan håndtere dem, før de ødelegger og skader oss. Hjernen vår ønsker å kommunisere med oss og fortelle oss at noe skadelig og farlig muligens er på ferde. Og at du derfor bør begynne å lete etter flere mulige trussel-signaler. Og det er akkurat det du gjør. Du begynner nå å tro at hun ikke liker deg, at du ikke er ønsket i hennes nærhet. Og du begynner å lete etter bevis for at dette er sant. Du blir nå svært sensitiv for alt som potensielt kan være og tolkes negativt.

 

Men sagt på en annen måte. Det er ikke hun som gir deg disse negative følelsene. Det kan hun ikke. Det er det hjernen din som gjør. Den reagerte på tankene dine. Og den gjør dette ved å produsere det kjemiske stoffet, som gir deg disse negative og vonde følelsene. Når dette stoffet er tilstede i hjernen din, vil du oppleve det meste som trusler mot deg, og du vil bli sur og irritert.

 

Når du vet dette, at dine negative følelser ikke er annet enn et kjemisk stoff som hjernen din har gitt deg, da blir ikke disse følelsene så farlige lenger. Ingen mennesker utenfor, kan gi deg disse negative følelsene. Det er det kun du selv som kan.

 

Slik at når noen sier noe stygt om eller til deg, da er det din egen hjerne som tolker det som blir sagt som negativt for deg. Og som av den grunn kommuniserer til deg, og mener at noe er potensielt farlig og bekymringsfullt. Men når du bevisst tar kontrollen over tankene og følelsene dine, trenger du ikke å tolke det som negativt, selv om hjernen din tolker det slik. Det er altså helt opp til deg å bestemme hvordan du ønsker å tolke situasjonen du er havnet i. Om det er negativt for deg, eller om dette er noe du fint kan leve med.

 

Bildet er lånt fra pixabay.com

 

SOSIAL ANGST OG KORTISOL

Sosial angst fungerer på samme måte. Du har minner og erfaringer som hjernen din har tolket som potensielle trusler, eller som negativt for deg. Og av den grunn har den lagret disse minnene for framtidig bruk. Det kan være at noen har ledd av noe du har gjort, eller snakket stygt om utseende ditt. Dette mener hjernen er en trussel mot deg, fordi dersom du blir regnet som mindre attraktiv, vil dette svekke dine muligheter for å tiltrekke deg en frisk og sterk framtidig partner. For hjernen vår er slike ting viktig. Å kunne tiltrekke seg en sterk og sunn ektefelle, slik at du får friske og sterke barn.

 

Når så noen mennesker snakker stygt om deg og hvordan du ser ut, eller om din kunnskap og ferdigheter, er dette en direkte trussel mot deg som person og framtiden din. Og den vil med stor sannsynlighet lagre slike opplevelser for framtidig bruk.

Ikke bare lagrer den kommentarene, men den vil også lagre omstendighetene rundt opplevelsen. Om det var mange andre tilstede eller om dere var alene? Om det var flere mennesker tilstede, vil gjøre dette gjøre den negative opplevelsen enda mer ydmykende og ødeleggende. Og plutselig kan hjernen koble mennesker og andre omstendigheter som potensielle trusler og farer. Når lignende omstendigheter oppstår igjen, vil den kunne vekke negative minner og tanker, som igjen vekker opp disse negative følelsene gjennom at den gir deg kortisol.

 

Men på samme måte som eksemplet med den attraktive jenten, så er det bare hjernen vår som lurer oss. Mennesker i seg selv er ikke farlig. Og bevisstheten vår vet dette. Men tidligere minner, vekkes opp hos deg, og får deg til å tenke negative tanker og frykt for en potensiell gjentagelse. Du ønsker jo ikke å gjenoppleve de negative kommentarene, og den vonde erfaringen.

Og derfor gjør hjernen det den kan for å hindre at dette skjer. Og det er derfor den er så rask med å gi deg kortisol. For å fortelle deg at, dersom du går videre nå, og attpåtil begynner å snakke med disse menneskene rundt deg, da risikerer du å få kritikk og kommentarer som er ydmykende og kan skape nye vonde opplevelser. Dette er noe hjernen frykter og ber deg stikke herfra så fort som bare det. Den spyler deg med kortisol, slik at du skal få lyst å flykte. Komme deg i sikkerhet, og unngår nok en negativ opplevelse eller ydmykende kritikk.

 

 

Liket du artikkelen? Da vil du kanskje like:

HJERNESMART på Facebook

Kortisol og sosial angst

Du kan tenke deg at hjernen din har en beholder eller en kopp. I denne koppen/beholderen fylles det fra tid til annen et kjemiske stoff som heter «kortisol». Kortisol er det stoffet som skaper dine negative følelser. Når koppen din er tom, det vil si at du ikke har noe kortisol i den, da er du glad og fornøyd. Nå er du for eksempel ikke redd for å snakke med andre mennesker og du er heller ikke redd for fremmede.

 

 

Men dersom denne “kortisol-koppen” din, fylles opp med kortisol, da forandrer du følelsene dine og humøret ditt, og du begynner nå å lete etter alt som “potensielt” kan være negativt og farlig for deg. Da kan du for eksempel bli redd for å snakke med andre mennesker. Da ser du andre som en trussel mot deg. Du blir redd for sosiale sammenkomster. Men ofte er det bare tankene dine som skaper disse “farlige følelsene” som du opplever å ha. Det er som oftest bare innbilt fare. Det er egentlig liten grunn for å være redd andre mennesker i Norge i dag.

 

TANKENE DINE HAR MAKT OVER DEG

Tankene dine har samme effekt på hjernen din, som sanse-impulser har. Så om du får input fra sansene eller tankene dine, så vil hjernen oppleve dem begge som virkelige. Dette betyr også at du kan forandre følelsene dine, ved å tenke på noe annet. Hjernen kan ikke fokusere på både virkeligheten og tankene dine samtidig. Så her må du velge. Men den reagerer på begge deler, som om begge deler er virkelig.

Tankene dine, kan på samme måte som virkeligheten, fylle “koppen” din med kortisol, og da vil du begynne å lete etter bevis for alt det negative du tror på og mener er sant. Selv om noe ikke er sant, så kan det være sant for deg, og dersom du har kortisol i hjernen din, da vil du tro på det negative, selv om det bare er innbilning. 

 

Bildet lånt fra pixabay.com

 

Det er mange ting som kan gjøre slik at vi blir redd for mennesker og fremmede. Som regel har det noe med fortiden å gjøre. Du kan ha opplevd ting (kommentarer eller reaksjoner) som har satt spor i hjernen. Dette kan for eksempel være at noen har ledd og gjort narr av deg, en gang da du var liten. Hjernen så den gang på dette som viktig informasjon, og lagret det til bruk for framtiden.

 

Hjernen vår er skapt for å lagre negative opplevelser, fordi den ønsker å unngå å oppleve det igjen. Den forsøker å hindre deg fra å havne i den samme situasjonen du en gang opplevde. Så dersom noen lo av deg, i en norsktime da du var åtte år, kan dette ha skapt et varig men, og kan påvirke deg negativt hver gang du må lese høyt heretter. Det kan ha skapt traumer for deg resten av livet. Du mistet kanskje lysten til å lese på grunn av denne ene episoden. Å lese skapte en negativt ladet følelse. Og måtte du lese høyt, var dette krise.

Dette kan også ha medført at du konstant har vært stresset og redd i hver eneste norsktime. “Tenk om du blir spurt om å lese høyt idag.” Dette kan også ha vært en medvirkende årsak til at du ble tilbaketrukket og sjenert. Hjernen din ønsket å forhindre at en lignende episode gjentok seg. Og jo sjeldnere du snakker med noen, desto mindre sannsynlig er det at du blir latterliggjort igjen. Ganske logisk sett fra hjernens side. Men ikke optimalt for din framtid. 

 

Når mange mennesker er tilstede, er sjansen større for at noen kan le av deg og legge merke til dine negative sider. Derfor blir hjernen vår ekstra på vakt når det er andre tilstede. Da er det naturlig at hjernen ønsker å gi deg beskjed, om at du må være forsiktig og på vakt. Du går i «fight» and «flight» (kjemp eller flykt).

 

Bildet er lånt fra 123rf.com

 

DINE NEGATIVE FØLELSER VIL FORTELLE DEG NOE

Men dine negative følelser kommer fra et sted. Det er en grunn til at de vekkes, når du enten skal ut blant folk eller kommer inn i et rom med mange mennesker.

For deg personlig er det viktig å finne ut hva det er som vekker disse følelsene. Hva er det hjernen din ønsker å fortelle deg, eller hva er det den ønsker å hindre, ved å trekke deg bort fra situasjoner? (Sett fra ditt perspektiv: Ødelegge for deg. Sett fra hjernens perspektiv: redde deg fra nye negative opplevelser.)

 

Som regel har vi selv en formening om hva problemet er. Og da blir din oppgave å gjøre noe med det. Og deretter å forandre hvilke mening du legger til problemet. Ofte ligger løsningen her, fordi når du kan forandre hva noe menes og betyr for deg, da vil følelsen som hjernen skaper også forandres.

Dersom du forandrer at: «å lese høyt», går fra å bety: «nå vil folk se hvor dum jeg er», til: «jeg blir bedre og mer selvsikker hver gang jeg leser høyt. Og dette gjør også at jeg blir mer kunnskapsrik og øker mine sjanser i livet.» Da vil du da forandre din opplevelse av situasjoner som å lese høyt. Du vil begynne å se det tidligere problemet som noe positivt. Dine tidligere negative følelser vil forandre seg til positive følelser. Og klasserommet du før fryktet, vil ikke lenger skremme deg.

 

Bildet er lånt fra pixabay.com

 

NERVEKJEMIEN AV KORTISOL

Du er født helt uten redsel og frykt for andre mennesker. Du har med andre ord lært deg selv å være redd for andre folk.

 

Hjernen din evaluerer hele tiden alt som skjer deg i livet, og tolker det enten som positiv (da produserer den lykkestoff, og du opplever positive følelser, og vil ønske å gjøre mer av det i framtiden) eller som negativt (da forsøker hjernen å hindre deg, ved å skape kortisol. Det stoffet gjør slik at du får negative følelser, og vil ønske å unngå å gjenta det du nettopp opplevde.)

 

Når du opplever følelsen av kortisol, stopper du opp, og ønsker å gjøre noe med situasjonen, du vil forsøke å komme deg unna følelsen. Er det frykt for mennesker som skaper kortisol, da vil du forsøke å flykte unna situasjoner, og menneskene du tror og mener er problemet. Det er også dette hjernen din ønsker, da har den oppnådd målet sitt.

 

Tidligere opplevelser med slike folk du frykter, skapte traumer og negative opplevelser. Kanskje sa de noe til deg, som du reagerte på. Nå ønsker du å unngå dem. Unngå problemet. Ofte ved å trekke deg unna situasjonen, unna andre mennesker og store folkemengder eller rett og slett spesifikke typer mennesker (for eksempel “de du synes er attraktive jenter/gutter”, “barn” (de sier ofte høyt det de tenker på) eller “eldre” (har ofte sterke meninger)), altså den typen mennesker du opplever at det er negative følelser knyttet til. 

 

Bildet er lånt fra pixabay.com

 

Noe i fortiden din ble lagret av hjernen som negativt. Noen gjorde narr av deg, eller du ble holdt utenfor og ikke regnet som god nok for de andre. Nå vil det å komme i lignende situasjoner trigge hjernen din til å gi deg kortisol og negative følelser, når du nærmer deg noe som ligner den tidligere hendelsen. Slik sørger hjernen din for at du unngår gjentagelse, at du unngår nye potensielle negative følelser. 

 

Dette er hvordan jeg ser problemet med sosial angst basert på bøker jeg har lest. Jeg har ingen beviser for at det er slik, så hvis du har et annet syn på saken, ønsker jeg å høre fra deg. Skriv gjerne en kommentar og del gjerne dine opplevelser med meg.

 

HJERNESMART på Facebook

Når noen får skryt, får andre det vondt

Har du for eksempel tenkt på at når du skryter av sønnen din, da kan datteren din oppleve dette som et nederlag, selv om du ikke nevner henne i det hele tatt?

Hjernen vår har sin egen måte å regulere status på. Den elsker når andre gir deg anerkjennelse og ros, men på samme måte gjør det vondt når andre smetter forbi deg på rangstigen. Når noen blir løftet opp, blir andre dyttet ned, selv om vedkommende som gir rosen/risen ikke har dette i tankene.

 

 

Når noen skryter av deg, får du en god følelse, fordi hjernen din utløser et lykkestoff som heter serotonin. (Dette er forøvrig et kjemisk lykkestoff som ofte blir brukt i medisiner mot depresjon). Du kjenner den stolte følelsen, som kommer av at du føler deg verdifull og verdsatt i settingen du er i.

Men andre kan oppleve det motsatte. Å oppleve at andre går forbi deg i verdsettelse kan føles som et lite slag. Du synker i hireakiet. Du er ikke lenger så høyt aktet. Å ramle ned en plass eller to er ikke behagelig.

 

Men dette skjer hele tiden. Vi går opp og ned på status-stigen, alt etter hva vi gjør og hvem vi er med.

Kanskje er du sjef på hjemmebane, men ikke så verdsatt på jobben? På trening føler du at de fleste er bedre enn deg, og på festen du skal på senere ikveld, som du kanskje ikke engang føler at du er invitert til, kjenner du nesten ingen. Da er du ikke særlig “høy i hatten” nei. (Ikke at dette med fest og moro, har noe betydning akkurat i disse dager), men eksemplet er lett å forstå.

 

Dersom du vet at det er et kjemisk-stoff som forårsaker følelsen av å være over eller under andre mennesker i status, da kan du bestemme deg for å ikke la deg påvirke like mye neste gang du blir utsatt for det. Fordi følelsen av status går opp og ned hele tiden. Det ene øyeblikket føler du deg som en konge, det neste betyr du ingenting. Men slik er livet, og vi har fått en hjerne som sørger for disse følelsene, fordi vi skal forsøke å gjøre mer av det som løfter oss opp, og mindre av det som koster oss smerte. På den måten kan du forme livet ditt, slik det er best for akkurat deg.

 

 

Dersom jeg får mange lesere på dette innlegget får jeg en god stolthetsfølelse. Dette kan tolkes på forskjellige måter. Noen kan tenke at det er egoistisk og tåpelig å reagere med stolthet på antall klikk og “likes”. Men saken er at det er hjernen vår som belønner oss med lykkestoffet serotonin, som gjør at vi føler det slik. Det er ikke noe vi gjør bevisst. Dersom denne artikkelen for eksempel, skulle gjøre det bedre enn forventet, vil hjernen min gi meg belønning i form av en god følelse. Den ønsker da å oppfordre meg til å skrive flere lignende artikler senere, og på den måten øke sannsynligheten for å oppnå flere gode opplevelser i framtiden.

 

Men motsatt, vil jeg få negative følelser, dersom innlegget «feiler», og nesten ingen leser det. Da gir hjernen meg en negativ følelse, som kommer fra et annet kjemisk stoff, som absolutt ikke signaliserer lykke, men smerte. Da utløser den kortisol i hjernen min. Kortisol er et stoff som føles negativt, og som skal advarer meg om at noe er galt med verden. Enten så bør jeg skrive om noe annet, eller så bør jeg iallefall forandre på metodene mine. Fordi det jeg gjør nå, fungerer ikke. 

 

 

Men når alt kommer til alt, så spiller det vel ingen rolle. Om ingen leser dette innlegget, så dør jeg ikke. Og skulle innlegget ta av, slik at jeg kommer på topplisten, så får det jo heller ingen stor betydning. Det er jo bare hjernen min som lurer meg.

 

Så neste gang du legger noe ut på Facebook, som du håper at andre skal like. Så vit da at følelsen du opplever, enten er serotonin (lykkestoff), dersom du får masse “likes”, eller kortisol (stoff som forteller deg at noe er galt), dersom ingen oppdager innlegget ditt. 

 

Liket du artikkelen? Da vil du kanskje like:

HJERNESMART på Facebook

Kommer du ofte i krangel med andre?

Hver eneste gang du snakker med noen, vil du få enten et positivt og interessert svar, eller et surt og avvisende svar tilbake.  Det finnes ting du kan gjøre, for å øke sannsynligheten for at dem behandler deg med vennlighet.  

 

Bildet lånt fra www.pixabay.com

 

Vi har to deler av hjernen vår som kan styre oss. Dette er “hjernebarken” (på engelsk “cortex”), dette er når du selv har kontrollen og du styrer med dine verdier og overbevisninger. Og så har vi “det limbiske systemet”, som er en primitiv del av hjernen, og kan sammenlignes med en pattedyr-hjerne. Den styrer deg da med instinkter for å øke din sjanse for å overleve.  Dette vil jo også si at den du snakker med har de samme to mulige hjernedelene, som kan styre dem, og dermed reagere på deg.

 

Når det er hjernebarken som har styringen, det vil si – deg selv og dine bevisste intensjoner, da er du som oftest vennlig og ønsker å hjelpe og forstå motparten. Når det derimot er ditt “limbiske system” som styrer deg, da vil du som oftest være negativ, aggressiv, avvisende og forsøke å komme deg unna motparten. Du ønsker rett og slett ikke å ha noe med den andre å gjøre.

 

Det limbiske systemet er den samme hjernedelen som dyrene har. Her er det instinktene som rår. De har sin vennekrets og de har sine fiender. Ikke noe midt i mellom. Og slik reagerer også “det limbiske systemet” som vi mennesker har. Er du ikke en venn, reagerer “det limbiske systemet”, med aggresjon, negativitet og avvisning. Men er du en av vennegjengen, vil den overlate snakkingen til deg personlig – det vil si, “hjernebarken” din.

 

Du kan tenke deg “det limbiske system” som en vakt. Den er alltid på hugget. Det vil si at hver gang du sier et eller annet til en annen person, må din kommentar møte på “det limbiske system”, før det går videre til “hjernebarken”, altså den virkelige personen du ønsker å snakke med. Ikke motsatt. Grunnen til dette er at “det limbiske system” er raskere, enn “hjernebarken” din. Begge to prøver å høre etter og forstå det som møter deg.

 

Når du sier noe til en annen person, vil “det limbiske systemet” til den andre personen, prøve å finne ut om du personlig, og om dine hensikter er en trussel for vedkommende. Det vil si: “er det fordelaktig, eller en ulempe at xx kommer å snakker med meg?” Husk at dette skjer på et ubevisst nivå, dette spørsmålet blir besvart, før du selv og din “hjernebark”, får muligheten til å si noe.

 

Bildet lånt fra www.pixabay.com

 

Dersom “det limbiske systemet” (pattedyr-hjernen) er usikker eller føler det som en trussel, tar “det limbiske system” kontrollen, og forsøker å ordne opp selv. Men dette er ingen smart skapning – tenk på den som en pattedyrhjerne som styres av instinkter. Den er aggressiv, negativ og avvisende. Ofte kan dette føre deg inn i krangel og dårlig stemning.

 

Men dersom “det limbiske systemet” ikke ser noen trussel når du kommer bort for å si noe, da overlater den kontrollen til vedkommendes “hjernebark”, det vil si “den smarte menneskehjernen” altså personen selv. Og da er stemningen helt annerledes. Nå kan du møte på en snill, hjelpsom og imøtekommende person, som ikke har noen onde hensikter.

 

Hemmeligheten er altså å møte andre mennesker, på en slik måte at du ikke skremmer “deres limbiske system” som er vakt-mannen deres. Finner “vakten” (det limbiske system), deg som en trussel, vil du oppleve å møte på deres vrede. Dersom deres “vakt-mann”, ikke finner deg og din henvendelse som truende, vil den rett og slett akseptere at du kan snakke med den andre personen, uten at den blander seg inn.

 

Bildet lånt fra www.pixabay.com

 

Når du krangler, avviser noen eller på en eller annen måte behandler ander, slik du ikke ønsker, da er grunnen at “ditt limbiske system” har kontrollen over deg. Og det kan være vanskelig å ta fra den makten. Jeg kan garantere dårlig stemning.

 

Så neste gang du går inn på rommet til din sønn eller datter – da spør deg selv: “Hvordan kan jeg gjøre dette, og forklare min intensjon, uten å vekke hans eller hennes vakt-mann?” Fordi dersom denne vakten våkner, da blir det et hinsides spetakkel mellom deg og din sønn/datter. Om du klarer å komme deg inn på rommet deres, på en slik måte, at din sønns/datters “limbiske system” ikke ser på deg som en trussel, vil du møte en varm og vennlig person, som gjerne ønsker å hjelpe deg og er imøtekommende.

 

Opplever du deg selv problemer når du skal snakke med andre mennesker?

 

Personligutvikling.blogg.no på Facebook

#hjernen #hjernebarken #limbisk #aktivitet #system #krangel #sinne #irritasjon #venner #vennlig #samtale #dialog #samarbeid

5 TING EN KVINNE ØNSKER SEG AV EN MANN

Nå begir jeg meg ut på veldig tynn is. Men heldigvis kan jeg beskytte meg bak forskningsresultater. I uken som gikk leste jeg en bok som baserte seg på forskning, om hva som skulle til for at kvinner og menn skulle holde sammen.

Her er noe av den viktigste informasjonene jeg fant i boken. Boken heter for øvrig: “Det kvinner vil ha – Det menn vil ha”, og er å få kjøpt på vanlige bokhandler. Legg gjerne med en kommentar dersom du er enig eller uenig.  

 

 

PÅLITELIGHET

En kvinne ønsker å finne en mann hun kan stole på. Hun ønsker å oppleve trygghet og nærhet. Noe av det første en kvinne tenker på når hun treffer en mann er: “Er han trygg? Kan jeg stole på at han stiller opp for meg og barnet mitt, når omstendighetene krever det?”

 

 

UDELT OPPMERKSOMHET

En kvinne ønsker at mannen hennes viser ekte interesse for henne. Når hun ønsker å snakke, vil hun at mannen skal følge med, og gi henne sin fulle oppmerksomhet. Når hun for eksempel forteller om dagen sin, vil hun at mannen skal lytte, og prøve å forstå hvordan hun har det. Ikke nødvendigvis si så veldig mye. Mannen bør følge dette rådet: “Vi har to ører, og en munn. Vi skal lytte mer enn vi snakker.”

 

 

BESKYTTELSE

En kvinne er mye oftere redde, enn det menn er. Menn reagerer oftere med sinne og et ønske om å ta hevn. Kvinner derimot føler oftere redsel. Derfor ønsker kvinner å finne en mann som er sterk og kan løse problemer som skulle dukke opp. Det er også derfor en ekte “gentlelman” går ytterst når de går på en “farlig” vei. Hans jobb er å beskytte henne mot potensielle farer. En kvinne føler seg mer sårbar i verden enn det menn gjør.

 

 

SELVTILLIT ER VIKTIG

En kvinne tiltrekkes av selvtillit og høy status. En mann kan utstråle selvtillit og trygghet på et område, men på et annet område være helt motsatt. Da vil denne mannen tiltrekke seg en kvinnes oppmerksomhet på områder han mestrer, hvor han er kongen på feltet sitt. Men når han er i et annet element, og holder på med ting han ikke er like trygg på og respektert av andre, vil ikke tiltrekningen hans være den samme. Dette kalles også for situasjonsbasert selvtillit. Du er konge på et område i livet, men usikker og sjenert på andre områder.

Et eksempel på dette kan være Kent Clark. Når han var seg selv, var han nervøs, fomlet og rotet – og han fikk ikke dame. Men med det samme han ble Supermann var han selvsikker, tok opp mye plass og nølte aldri. Da var han alle damers drøm.

 

 

EN KVINNE ER EN “SHOPPER”

“Kvinner er sankere – menn er jegere.” Boken tok for seg en teori som jeg fant svært interessant. Den gikk ut på at det er biologiske grunner til at menn og kvinner er forskjellige når det kommer til handlemønster. At fra tidligere tider var det slik at mannen gikk ut for å jakte, mens kvinnene gikk rundt og sanket diverse matvarer, ting og pyntegjenstander til hulene sine. Og dersom du tenker deg litt om, så kan det ikke være så langt ifra sannheten.

Når menn går på butikken, da er de på jakt. De går raskt og effektivt rundt og hanker inn det de trenger. Kvinnene derimot kan bruke lang tid, og sjekker dato, pris, tilbud. Dessuten elsker de å shoppe klær, kosmetikk og pynteting. I følge boken var dette også av biologiske grunner. Kvinner vet underbevisst at hun blir dømt etter utseende, ikke bare jobb eller sportsresultater som ofte menn gjør. Derfor er shoppingen et livsnødvendig onde. 

Og dessuten går kvinnene fortsatt rundt med kurv når de skal ut å handle. hehe…

Følg “personligutvikling.blogg.no” på Facebook

 #kvinne #mann #forhold #forskning #pålitelighet #oppmerksomhet #beskyttelse #selvtillit #shopping

HVORFOR AKKURAT DEG?

Ja, hvorfor er akkurat DU så viktig? Da vi var små barn trodde vi alle at vi var universets midtpunkt. Ingenting betydde noe annet enn “ME”, “MYSELF” and “I”. Hjernene våre omformulerte alt vi kom over til å bety noe sånn som: “HVA HAR DETTE Å SI FOR MEG?”

De store enerne blant oss vet at vi ikke har forandret oss noe særlig. Fortsatt oversetter hjernene våre alt som skjer rundt oss til: “HVA HAR DETTE Å SI FOR MEG?”. Slik at dersom du ønsker å kontrollere, inspirere, bli elsket av, selge noe til folk eller få dem ut på middag med deg – da må du tenke for dem. Du må oversette alt du sier til dem, slik at det inneholder det fantastiske ordet “DU”.

Å sette ordet DU først i setningen, når du skal spørre noen om noe, gjør at du trykker på “stolthets-knappen” deres. Du vil oppnå mye bedre respons, enn dersom du bruker ordet “JEG”.

 

 

Tenk deg at du skal spørre sjefen din om en langhelg, men du er redd for at sjefen ikke er like begeistret som deg for denne fridagen. Hva gjør du? Her er to alternative måter å spørre på. “Kan jeg få fri på fredag?” eller “Sjef, kan du klare deg uten meg denne fredagen?”

På det første spørsmålet må sjefen overføre spørsmålet: “Kan jeg få fri fredag” til “Kan jeg klare meg uten denne ansatte, på fredag?” Det er en ekstra tankeprosess. Og noen sjefer er ikke like begeistret for dette. Og da vet du hva som er lettest å svare. Men på det andre spørsmålet: “Kan du klare deg uten min hjelp på fredag?” Da tenker du for sjefen din. Nå har du til og med gjort saken din til en stolthetssak for han eller henne. “Selvfølgelig kan jeg klare meg uten deg”, vil da sjefen tenke med seg selv. “Ja, jeg kan klare meg uten deg på fredag. Ta fri du.” vil det sannsynlige svaret bli.

 

Å starte med DU, har også en effekt når vi snakker med fremmede på gaten. Tenk deg at du er turist, og er ukjent i denne byen. Du går rundt i gatene, og kan ikke finne kinoen. Du stopper to mennesker for å spørre om veien videre. “Unnskyld meg, men jeg finner ikke kinoen. Paret du stoppet ser på hverandre, og rister oppgitt på hodet. “Hvor plagsomme er ikke disse turistene?” “Den veien.” sier den ene av de. Og peker oppover en gate. Fremdeles fortapt stopper du en annen person. “Unnskyld meg, jeg finner ikke kinoen?” Uten å smile peker denne personen i en annen retning. “bortover der.” Så prøver du “comm-YOU-nication”

“Unnskyld meg, kan du fortelle meg hvordan jeg kan komme til kinoen?” “Selvsagt,” sier denne personen, og svarer deg enkelt på spørsmålet. Gjennom å omformulerer spørsmålet, har du plutselig gitt dem en utfordring. Jeg spør i hovedak: “Er DU istand til å fortelle meg hvordan jeg kommer meg til kinoen?” Dette treffer “stolthets-knappen” deres.

 


 

Folk er vanligvis mer hjelpsom mot deg, når du bruker “DU”-formuleringer på spørsmål, enn om du bruker “JEG” eller “HVOR”.

Når du ønsker å oppnå noe spesielt, som for eksempel at ungen din skal spise litt frukt, har du to alternativer. Du kan si: “Jeg vil at du skal spise dette eplet.” Eller du kan si noe sånn som: “Daniel, du ville elsket dette eple!” Nå har du formulert setningen din, slik at meningen betyr noe annet for lille Daniel. Nå må Daniel ta stilling til dette eplet, på en annen måte. Han kan ikke svare, NEI, uten å smake på eple først. Da vet han jo ikke om han liker det.

 

COMM-YOU-NICATION

Start hver setning du kan, med DU. Det vil gripe din samtalepartners oppmerksomhet. Du oppnår mer positiv respons fordi du trykker på hans eller hennes “stolthets-knapp”, og sparer dem bryet med å omformulere setningen til “hva betyr dette for meg?”. Når du sprer rundt deg meg ordet “DU”, vil dine samtalepartnere være mer positivt innstilt til deg, og ser deg som en som bryr seg om dem.

 

 

LA BLIKKET HJELPE DEG TIL SUKSESS

1. IKKE SMIL FOR RASKT

Det er foretatt studier som viser at en person som smiler hele tiden ikke blir sett på som hverken smart eller sjarmerende. Dette gjelder særlig kvinner. Ingen av de mest respekterte og mektige kvinnene blir husker for raske smil. Et stort smil, blir ikke nødvendigvis sett på som en fordel, men bare dersom smilet kommer litt senere, da har det mer troverdighet. Et tregere smil, gjør også smilet mer personlig for den som får det.

Ikke smil med en gang når du møter noen, som om enhver som kommer ramlende over din vei blir sett på som fordelaktige for deg. Istedenfor, se den andre personen i ansiktet i ca ett sekund, stopp opp og ta til deg personlighets-inntrykket deres og deretter setter du på ett stort og varmt personlig smil og lar dette vises også i øynene dine. Det vil virke som en bølge av varme for den som mottar det. Det ser ut som at det store smilet ditt er genuint ekte og bare for dem.

 

 

2. TELL BLINKENE

Det var foretatt en studie på en gruppe mennesker angående blikkontakt mellom menn og kvinner. Forsøkspersonene skulle holde en samtale gående i to minutter. De ble delt inn i to grupper hvor den ene gruppen skulle holde tellingen på hvor mange ganger den andre personen blinket i løpet av samtalen. Den andre gruppen fikk ikke noe spesielt å holde styr på.

Når de spurte gruppene i ettertid hvordan de følte at samtalen hadde utartet seg, fikk de tilbakemeldinger fra den gruppen som ikke hadde fått noen spesiell direksjoner, at de følte at de ble vist mer respekt og vennlighet fra den gruppen mennesker som bare var ute etter å telle blinkene deres. Et intenst blikk virker som en vennlig og respektfull gest mot den personen som er så heldig å få det.

 

 

3. KLEBRIGE ØYNE

La blikket ditt henge en liten stund, før du ser en annen vei. Dette trikset går enkelt og greit ut på å la blikket henge et par sekunder mer enn normalt, før du ser vekk. Det kan ha stor betydning for hvordan den andre personen vil oppfatte deg. Det kan være lurt å variere blikkontakten i forhold til om du gjør dette til en mann eller en kvinne. Altså vær litt mer diskret til en person av samme kjønn. Dyp øyekontakt blir sett på som: å vise tillit til noen, at du er en kunnskapsfull person og at du har en “jeg er her for deg”-holdning.

 

#smil #smile #blikk #blikkontakt #suksess #personligutvikling

BLI EN MANN KVINNER VIL HA

ALFA-mannen vs BETA-mannen

 

Et paradigmeskift er et skifte i hvordan du ser på verden. Eks på paradigmeskifte: Før i tiden trodde menneskene at jorden var flat. Da kunnskapen om at jorden var rundt ble allmenn akseptert, ble verden aldri den samme etterpå. Dette kan også skje med deg, idet du aksepterer at din verden ikke er slik du alltid har trodd den var. Tar du til deg kunnskapen med Alfa-mannen iforhold til Beta-mannen, vil du også kunne oppleve et paradigmeskift i livet ditt.

 

Alfa-kvalitetene som kvinnene ser etter hos menn, har forandret seg de siste årene. Før måtte en mann være stor, sterk og ha stor innflytelse for å bli karakterisert som en mann med Alfa-kvaliteter. I dag har dette forandret seg en del. Nå må en mann være karismatisk, være ambisiøs, ha en egen drivkraft og et større og bestemt mål i livet sitt. Dette er ting det faktisk er mulig å gjøre noe med for de som ønsker.

 

Kvinner har noe vi kan kalle for en «Alfa-alarm» og en «Beta-alarm». En Alfa-alarm er en innebygd alarm som reagerer når en jente ser en mann med Alfa-kvaliteter. Da vil kvinnen reagere på denne mannen med alfa-kvaliteter, og prøve å tiltrekke seg oppmerksomhet i forhold til denne mannen. På samme måte har kvinnene en Beta-alarm, som reagerer når hun blir oppmerksom på en mann med Beta-kvaliteter. Men nå vil kvinnen enten forsøke å unngå denne personen eller fullstendig ignorere han.

 

Dersom du ønsker å utvikle Alfa-kvaliteter, er det viktig at du må bli disse kvalitetene. Det vil si, at du må være fullt og helt stå inne for disse egenskapene. Dette er ingen quick-fix greie, men en personlighetsforandring som vil komme til å ta tid. Men du vil hele tiden oppnå belønning, i form av mer og bedre oppmerskomhet fra kvinner.

 

 

ALFA-kvaliteter:

  • Menn med Alfa-kvaliteter har overflodstanker om seg selv. Det vil si at han er ikke utfallsavhengig overfor reaksjoner fra kvinner. Han kan si akkurat hva han vil, uten å bry seg med hvordan kvinnen reagerer. Dette vil fjerne følelsen av trang for reaksjon fra kvinnen.
  • Bryr seg ikke om noen reagerer på dem. Gir blaffen
  • Bryr seg ikke om å «please» jenten.
  • Spiller for å vinne. Vinner-menatlitet.
  • Går rett bort til en kvinne og introduserer seg for henne.
  • Tør å tiltrekke seg oppmerksomhet fra omgivelsene, og er ikke redd for å oppta plass.
  • Ønsker oppmerksomhet, og står gjerne midt i rommet for å gjøre seg mer synlig.
  • Ser alltid andre mennesker og særlig kvinnene i øynene når han snakker med de.
  • Er komfortabel uansett hvor han er, av den grunn at han har svært høy selvtillit. I alle fall later han som at han har høy selvtillit.
  • Gjør seg ekstra stor, og beveger seg litt ekstra for å oppta mer plass. (Viser med dette at «jeg føler meg trygg og sikker på denne plassen og i situasjonen.)
  • Er lett og ledig
  • Beveger seg saktere og stresser ikke, med mindre han må.
  • Går oppreist og med hodet hevet. Dette viser at han er en mann med høy status.
  • Går med den tro at han er den beste mannen i verden. (Selv om han jobber som medhjelper i et vaskefirma.) Hvilket yrke du har vises ikke i «underbevisst kommunikasjon». Du må tro på en god framtid for deg selv.

 

BETA-kvaliteter:

  • Menn med Beta-kvaliteter har mangeltanker om seg selv. Det vil si at denne mannen føler en trang eller et stort ønske om at kvinnene skal reagere på han og det han gjør. Denne mannen vil ofte gjøre handlinger i det håp om at kvinnen skal reagere på det han gjør. Han føler en avhengighet etter at kvinnene skal se og reagere på han.
  • Bryr seg om at noen skal se og reagere på ham.
  • Ønsker å være ekstra snill, slik at han ikke mister jenten.
  • Spiller for å ikke tape. Taper-mentalitet.
  • Ønsker ikke oppmerksomhet, og gjør seg gjerne minst mulig. Står gjerne i et hjørne for å gjøre seg usynlig.
  • Er redd for øyekontakt, og vil ofte foretrekke å se ned siden øyekontakt kan virke ukomfortabelt.
  • Er ukomfortabel når det er kvinner i nærheten av seg. Mangler ofte selvtillit i slike situasjoner.
  • Prøver å gjøre seg liten for å ikke oppta plass. Viser med dette at han ikke føler seg trygg og mangler selvtillit.
  • Kan ofte virke stiv i bevegelsene.
  • Er forknytt og ønsker å komme seg raskt av gårde.
  • Går med senket hode. Dette sier underbevisst til jenten: «Du har høyere status enn meg. Jeg er ikke verdig deg.» 

SLIK FÅR DU MER INNFLYTELSE

Det finnes 6 grunner for at du mangler innflytelse i livet ditt ifølge livscoach Brendon Burchard. Han er den mest-tjenende livscoachen i verden idag. 2 ganger i livet sitt ble han utsatt for livstruende skader etter alvorlige ulykker. Men istedenfor å klandre opplevelsene bruker han nå livet sitt til å bygge opp andre mennesker. 

1. MANGEL PÅ OPPMERKSOMHET:

Du må være oppmerksom på det som er viktig, av det som skjer rundt deg. Du må vite hva du ønsker å få ut av en situasjon, og du må samtidig vite hva den andre parten ønsker å få ut av situasjonen. Når du kan flette sammen dine ønsker med ønskene til den andre parten (de du ønsker å lede) vil du skape en framoverrettet kraft i den retningen du vil. Så lenge ønskene/behovene til andre blir møtt av deg, vil de ønske å hjelpe / jobbe for deg. Still dem smarte spørsmål, slik at du kan bli oppmerksom overfor hva som skjer i livene deres, og de vil elske å være rundt deg. Så lenge du viser at du virkelig bryr deg om hvordan de har det i livene sine, vil de tilbake begynne å like deg bedre. Det du bør være oppmerksom på er 2 ting: 1. Hva som er viktig for dem. 2. Hva er det som skjer i livene deres for tiden.

 

2. MANGEL PÅ TILSTEDEVÆRELSE

Folkene rundt deg vet om du er tilstede i situasjonen eller ikke. De vet når du gir dem din fulle oppmerksomhet og når du ikke gjør det. Du må være fullt og helt tilstede i samtalene du foretar deg. For at du skal kunne prestere på ditt beste – må du være istand til å blokkere ut all unødvendig støy som skjer rundt deg. Folkene rundt deg er også istand til å føle ditt energinivå. Når du er sliten og bare viser halv innsats og guts vil dette merkes av andre. Det er din jobb dersom du ønsker å skape innflytelse hos andre å løfte energinivået til dem rundt deg. De kommer ikke til å gjøre dette selv. Men energinivået ditt smitter over på andre, og andres energinivå har samtidig en tendens til å smitte over på deg. Det er 2 måter å vise styrke på: 1. Å dytte folk ned. 2. Å løfte folk opp.

 

3. MANGEL PÅ RAUSHET

De fleste ønsker å påvirke andre slik at de kan få noe tilbake.Dersom målet ditt er å få noe ut av en situasjon eller en annen person, vil mangelfulle tanker dukke opp i hodet ditt. Det du må ha er overflods-tanker. (Det er mer enn nok til alle tanker, du trenger ikke at andre liker deg tanker. Fordi du vet at du er god nok slik du er uansett). Grunnen for at de fleste sliter med å ha innflytelse på andre mennesker er at de er for lite generøse mot dem. Med dette menes at vi ikke gir dem tid, penger, energi, innsats, positive komplimenter eller at vi er for utålmodige med dem. 

 

4. MANGEL PÅ VERDIER

Vi viser dem ikke nok verdi. Du viser ikke dine unike egenskaper. Hvorfor bør de velge deg fremfor noen andre? Du klarer ikke å vise dem verdien du har å tilby dem. Eller du gir dem ikke det de er ute etter. Du møter ikke deres behov. Du må spørre deg selv: “Er verdien jeg tilbyr dem, vesentlig bedre enn den verdien andre har å tilby? Og hvis ikke, hvordan kan jeg gjøre det jeg tilbyr mer verdifullt for vedkommende? Er det jeg tilbyr et unikt tilbud som ingen andre har?” Du må tenke verdier ut ifra kortsiktig perspektiv og langsiktig perspektiv.

 

5. MANGEL PÅ KARAKTER

Det er i karakteren tillit blir skapt ifra. Du stiller gjerne spørsmål rundt karakteren deres, dersom de ikke har vært til å stole på tidligere, så deres innflytelse er på et bunnivå. Så du trenger å ta en beslutning om hvem du ønsker å være i verden. Det er altså viktig hvordan verden ser på deg, hvordan du viser deg og opptrer frem foran andre mennesker.Hvordan har du demonstrert karakteren din til dem som du ønsker å ha innflytelse overfor?

 

6. MANGEL PÅ SAMSVAR

Hvor ofte har du fulgt opp de andre 5 punktene i denne artikkelen? Det er det mangel på samsvar egentlig betyr. Du kan ikke tenke med deg selv at dette var noen gode tips, dem kan jeg få bruk for en dag. Du må bruke dem hver dag, alltid hele tiden. Da vil din innflytelse på andre skyte i været. Livet dreier seg om samsvar mellom det du gjør og det du sier. Din helse kan sees ut ifra om du har tatt gode valg i livet når det gjelder spisevaner, treningsvaner osv. Det samme kan din innflytelse på manneskene rundt deg gjøre. Stoler de på deg, og ønsker de å jobbe med eller for deg?

 

HAR JEG GITT DEG NOE AV VERDI I DENNE ARTIKKELEN?