DET FINNES IKKE AGGRESSIVE OG SINTE SJÅFØRER

Mange mener og tror at noen mennesker er sinte trafikanter, mens andre er tålmodige og hyggelige. Det er ikke så enkelt som det. Sinte trafikanter reagerer helt naturlig, i forhold til omstendighetene de er i, og det samme gjør hyggelige og rolige bilister. Begge grupper reagerer ut ifra den situasjonen de er i, og ut ifra forståelsen og reglene de har laget seg i livet sitt.

 

Angry Woman Driver. Aggressive Woman Driving Car. Pop Art. Vector illustration

Jeg kjørte mine foreldre hjem, etter at vi hadde feiret Julaften sammen. I det jeg kom til et veikryss, kommer det snikende en annen bil, som hadde vikeplikt for meg. Men denne bilen bare kjørte, og brøt dermed vikeplikten sin. Dette var helt greit, og jeg kjørte rolig etter den. Men da den kom til hovedveien, begynte den å kjøre seint. Den kjørte muligens i 45 km i 60 sonen. Da merket jeg at irritasjonen min steg. Jeg reagerte ikke da bilisten brøt vikeplikten sin, men da den i tillegg kjørte for seint, ble jeg med ett ikke fullt så forståelsesfull. Jeg ble irritert og sint.

 

Du skal ikke først snike deg inn foran noen andre, for deretter å sinke bilen foran deg. Jeg mener at dersom du hiver deg inn i en luke, da har du i alle fall bare med å kjøre fartsgreinsen eller litt over. Du skal ikke være til hinder for en bil som i følge reglene skulle lagt foran deg. Det jeg fant, ut ifra denne episoden er at det er helt narmalt å reagere med irritasjon i traffikken, dersom noen gjør handlinger som du opplever som urettferdige. Ofte klarer vi å tøyle oss, slik at vi kontrollert klarer å reagere på en rolig måte, men alle har en grense. Når denne grensen blir brutt, da kommer sinnet automatisk og du reagerer på en måte du kanskje angrer i ettertid. Hva kommer dette av?

 

 

HVORFOR DET DA?

I følge en bok jeg har lest, skrevet av Steve Peters, – (den beste og mest forklarende boken jeg noen gang har lest om psykologi) – har vi mennesker to forskjellige hjernedeler som begge kan tenke og handle selv. Der den ene delen kalles “THE HUMAN”, og blir styrt av deg som person. Den andre delen av hjernen blir styrt av en primitiv følelsesmaskin som kalles “THE CHIMP”. “The Chimp”, har vi fått utdelt som en vakt, den har som mål å passe på at vi overlever farlige situasjoner og at vi formerer oss slik at vi fortsetter å eksistere som rase. Ofte er det “The Chimp” som tar kontrollen over handlingene våre. Selv om det optimale ville vært “THE HUMAN”, som altså er deg selv.

 

Hver gang noe skjer deg, vil denne delen av hjernen din (altså “the Chimp”) vurdere situasjonen, og bestemme om dette er en situasjon den skal håndtere selv, eller en situasjon den overlater til deg, altså “THE HUMAN”. Dersom “THE CHIMP”, altså denne primitive følelsesmaskinen tar styringen selv, håndterer den situasjonen ut ifra sine egne primitive regler og har sin egen måte å håndtere ting på – og ikke de normale reglene som du selv tenker og mener er best.

 

 

Å FORSTÅ «THE CHIMP» – TENKER I FØLELSER

Det mest grunnleggende i emosjonell tenking er inntrykk og en følelse av noe. «The Chimp» jobber ikke nødvendigvis med fakta, men den jobber med hva den mener er sannheten eller hva den opplever/oppfatter som sant. Den hopper rett til meningen, den har oppfatter som riktig – og er ikke villig til å revurdere den. Den tenker i svart/hvitt, slik at enten er gir den deg følelsen av verdensherredømme, eller så går verden under.

 

Din “Chimp” har trang til å føle seg trygg, så den er årvåken hele tiden, og den er skeptisk til alt. Den overreagerer på alt mulig, og gir deg kunstig intense følelser. Når den oppfatter noe som galt reagerer den, og handler da gjennom primitive metoder som aggresjon, sinne, flukt eller den prøver å unngå farene ved å stå stille. Den reagerer altså enten gjennom “FIGHT, FLIGHT eller FREEZE”. Men i trafikken fungerer ikke flight eller freeze. Der er det sinne og aggresjon som gjelder. 

 

Det som også er å si om denne hjernedelen “the Chimp” er at den reagerer 5 ganger raskere enn deg og at den er mye sterkere enn deg. Du kan faktisk tenke på den som er sjimpanse (i form av at den er sterk og rask), og du kan samtidig tenke på den som et barn (i den form at den er livredd for alt mulig, og rask til å være grinete).

 

 

«The Chimp» er en emosjonell maskin som tenker uavhengig fra oss. Den er ikke ond eller god. Den er bare en Chimp. Og alle mennesker har en slik, for å verne om deg. Men i en moderne verden som vi lever i, så er den ikke alltid like logisk tenkende.

 

Du kan gjenkjenne forskjellen mellom din «Chimps» tanker og din «Humans» tanker uten å ha særlig ekspertise. Hvor mange ganger har du ikke snakket til deg selv, eller hatt kamper inni ditt eget hode? Ofte har du hatt tanker og følelser som du egentlig ikke ønsker og utfører handlinger som du vet at du egentlig ikke ønsker å ha/gjøre. Hvordan kan du være to forskjellige mennesker på en og samme gang?

 

“The Chimp”, vil alltid reagere på ting først. All informasjon går først til den. Den leter i dine livsregler (reglene du har for livet ditt. Reglene som forteller hvordan du mener at livet skal være. Og reglene du aksepterer for hva som kan skje med deg, og mot deg.) Dersom den finner noe i disse livsreglene som sier hvordan den skal oppføre seg, når noe skjer, da vil den følge denne instruksen. Men dersom den ikke finner noe, eller at disse reglene er brutt, da vil den ta saken i egne hender.

 

 

Altså i mitt tilfelle, så hadde jeg en regel i livet mitt som tilsier at en bilist kan ha dårlig tid eller ha glemt seg bort. Dette synes jeg er helt OK. Ingen grunn til å foreta seg noe. Men da denne bilisten begynte å kjøre for seint etterpå, da brøt denne bilisten mine lover om hvordan jeg mener at mennesker kan behandle meg. Da ble jeg sint. Du kan nemlig ikke først bryte vikepliktsreglene mot meg, og etterpå hindre meg i å komme fram. Det var brudd på mine regler om hva jeg aksepterer, og dermed var en sint/aggressiv reaksjon fra min “CHIMP” helt normalt.

 

Jeg satte der i bilen min, og hadde en sint “CHIMP” som styrte handlingene mine, og samtidig satte den andre hjernedelen min ( altså jeg) og obserberte hendelsen. Jeg forstod handlingsmønsteret som nå skjedde, og jeg takket “min Chimp” for at den reagerte som den gjorde, men overtok kontrollen selv. Jeg hadde lært noe, som jeg er takknemlig for.

 

Dette vil altså si at det er ikke noe som en sint eller snill bilist på veiene våre. Bare mennesker som har forskjellige toleranse-grenser for hva som er innafor å gjøre og hva som ikke er akseptabelt. Og derfor vil jeg tro at de aller fleste “sinte” bilister egentlig ønsker å være snille og hyggelige ute på veiene, men at noen bryter reglene som finnes inne i den underbevisste delen av hjernen deres, og derfor en grunn til å gi beskjed og reagere.

 

Dessuten kan det være andre grunner til at deres “Chimp” er på vakt, som for eksempel at de er sent ute, og muligens kommer for sent på jobb. Slike situasjoner kan også medføre at en “Chimp” blir ekstra lett å irritere.

 

BLI KJENT MED DEG SELV

For de av dere som har vært innom her før, har kanskje lest at jeg setter det å forstå seg selv og tingene du driver med, som det viktigste du kan gjøre med livet ditt. Det finnes en grunn for alt. Vet du grunnen og forstår hvorfor noe skjer, er du istand til å gjøre noe med saken. Forstår du det ikke, er du lik løvet om høsten som bare lar seg drive avgårde, helt uten mål og mening, med vinden. Er du en som lar deg drive med av livets tilfeldigheter, eller jobber du aktivt med å sette røtter? 

Nå har jeg lagt ut åtte kapitler ut av boken: “Chimp Paradox”. Den beste og mest revolusjonerende boken i mitt enkle og primitive liv. Etter at jeg leste boken, endret mye seg i livet mitt. Fra å være i en nedavgående spiral i hele 2013 ble denne boken et totalt vendepunkt for meg. Jeg opplevde 3 sammenhengende uker, der alt, og jeg mener alt, gikk min vei. Det var en merkelig opplevelse å plutselig gjøre ting du gruer deg for å gjøre, og merke at du plutselig ikke opplever det minste motstand fra mitt indre selv. (Du har sikkert merket tider der du føler at noe inne i deg jobber imot deg, for eksempel når du skal rydde i huset, eller ut å trene, betale regninger osv.) Jeg satte nye personlige rekorder på idrettsbanen, var stort sett i svært godt humør hver dag (egentlig uten noen spesiell grunn). og hadde ingen problemer med å holde orden rundt meg, noe jeg stort sett hadde før. Med andre ord: Dette er den beste og mest resultat-endrende boken jeg noen gang har lest – og sannsynligvis kommer til å lese. Under her har jeg lagt ut alle 8 kapitlene jeg har oversatt til norsk. Trykk på lenkene under denne teksten for å åpne kapitlene og begynne å lese. Håper du får noe bra ut av dem. 😀

 

TRYKK PÅ “Kapittel-knappen” for å komme til kapittelet.

Kapittel 1 – Det spykologiske sinn.

Kapittel 2 – Hvordan forstå seg selv og sin “Chimp”?

Kapittel 3 – Hvordan lede sin “Chimp”?

Kapittel 4 – Hvordan forstå din “Computer”? (Autopiloten i hjernen din) 

Kapittel 5 – Hvordan håndtere sin “Computer”?

Kapittel 6 – Personligheten din.

Kapittel 7 – Hvordan forholde seg til andre mennesker?

Kapittel 8 – Hvordan velge riktig nettverk?

KAPITTEL 1 – Det psykologiske sinn

Det menneskelige sinn er komplisert, så vi vil prøve å finne en forenklet versjon. Det er lettest å vurdere den menneskelige hjerne som et system med sju hjernedeler som jobber sammen. Gjennom «The Chimp Management»-modellen, er tre av disse hjernedelene ? frontallappen, det limbiske system og pariental-regionen/isse ? kombinert sammen til å forme «det psykologiske sinnet» og vi kommer bare til å se på disse hjernedelene. Merk deg at dette vitenskapelig sett er langt fra virkeligheten, men den vil gi oss ett fungerende system. Disse tre «psykologiske hjernene» i vår modell «frontallappen/pannelappen», «det limbiske system», og «pariental-regionen/Issen», blir kallet «The Human», «The Chimp» og «The Computer»

 

INTRODUKSJON AV «THE CHIMP»

Når det gjelder «The Human» og «The Chimp» er det ett problem. Disse hjernene er veldig forskjellige og er ofte i strid med hverandre. Begge to kan kjøre/drive livet ditt, men de prøver som regel å jobbe sammen, og her er det ett problem. «The Human» og «The Chimp» har uavhengige personligheter med forskjellige agenda/mål, (måter å tenke på, måter å drive ting på). Du kan se dette som at det er to hjerner i en hjerne. Men bare en av dem er deg, «the Human». «The Chimp» er en emosjonell tenkende maskin som vi alle har. Den tenker uavhengig av oss og tar selvstendige beslutninger. Den tilbyr oss emosjonelle tanker og følelser, som kan være veldig konstruktive eller veldig destruktive. Den er ikke god eller ond, den er bare en Chimp. Den kan enten være din beste venn eller din verste fiende ? til og med på samme tid. Hovedformålet med denne boken er å hjelpe deg med å håndtere din Chimp.

 

«The Chimp» er en emosjonell maskin som tenker uavhengig fra oss. Den er ikke ond eller god. Den er bare en Chimp.

 

Dersom «the Human» delen av hjernen sluttet å fungere ville den nye personligheten vår være «The Chimp» Ofte ville mennesker i slike tilfeller oppleve uhemmet adferd og tape sin dømmekraft eller de kan bli apatiske/likegyldige eller få utbrudd av aggressiv adferd.

 

Du kan gjenkjenne forskjellen mellom din «Chimps» tanker og din «Humans» tanker uten å ha særlig ekspertise. Hvor mange ganger har du ikke snakket til deg selv, eller hatt kamper inni ditt eget hode? Ofte har du hatt tanker og følelser som du egentlig ikke ønsker og utfører handlinger som du vet at du egentlig ikke ønsker å ha/gjøre. Hvordan kan du være to forskjellige mennesker på en og samme gang?

 

Hjernescannere på et sykehus viser hvordan blodstrømmen i hjernen vår går opp til det området av hjernen som til enhver tid blir brukt. Dersom du tenker kaldt, rolig og rasjonelt, da kan vi i hjernescanneren se at blodet går til «the Human»-delen av hjernen. Og du blir den personen du ønsker å være, og som du i virkeligheten er. Dersom du blir emosjonell og av og til irrasjonell, spesielt når du blir sint eller plaget/føler ubehag, da vil vi se at blodstrømmen går til «the Chimp»-delen av hjernen. Og du vil da si at dette er ikke slik jeg ønsker å være. Sannheten er at det er din Chimp, (en emosjonell følelsesmaskin), som overmanner din «Human»-hjerne.

 

Dette begynner å forklare mange ting, som hvorfor du bekymrer deg, eller hvorfor du sier forhastede ting som du etterpå angrer at du sa eller hvorfor du spiser for mye og ikke klarer å stoppe, eller hvorfor du ikke går på trening når du egentlig hadde planlagt dette. Listen er endeløs. Du trenger ikke lure mer: det er ikke du som gjør disse tingene, det er din «Chimp» som kaprer deg.

 

Å ha en Chimp er som å ha en hund. Du er ikke ansvarlig for hundens natur, men du er ansvarlig for å håndtere/administrere den og for å holde den i god stand. Dette er et viktig poeng, og du bør stoppe opp og tenke gjennom dette, slik at du forstår det, for det er avgjørende for din glede/lykke og suksess i livet.

 

HVEM ER “THE CHIMP”?

The Chimp som er inne i hodet ditt er en separert enhet vekke fra deg. Den var født samtidig med deg, men har ingenting med deg å gjøre som «Human»-hjernen. «The Chimp» er en enkel del av ditt menneskelige maskineri. For eksempel: Da du ble født ble du gitt en bestemt øyefarge. Du valgte ikke øyefarge selv, dette ble gitt deg uten at du hadde noe valg. Det lå i genene dine. På samme måten har du ikke valgt din «Chimp». Den ble gitt deg, og du kan ikke annet enn å akseptere den. Den kan tenke på egen hånd, og tenker selvstendige tanker som ikke er dine. Den er en levende maskin som er bygd/dannet for å tjene et formål, som er å sørge for den neste generasjonen. Den har en egen personlighet, og den kan kjøre/drive livet ditt for deg, som regel ikke så veldig godt, men den kan gjøre det. Den er en ekstremt kraftig emosjonell følelses maskin. Du kan godt gi «Chimpen» din et navn, og introdusere deg selv for den, fordi den spiller den viktigste rollen i livet ditt. Gjennom livet vil du «The Human» og din «Chimp» (din emosjonelle og følelsesmessige tenkende maskin) ofte ha kamper dere imellom.

 

En av hemmelighetene til suksess og glede/lykke er å lære å leve med din «Chimp», og ikke bli bitt eller angrepet av den. For å gjøre dette, må du forstå den og vite hvordan og hvorfor den oppfører seg slik den gjør. Du må også forstå din «Human» og ikke blande din «Human» med din «Chimp». De er nemlig to separerte enheter.

 

  • «The Human» er deg, og du lever i din frontallapp/pannelappen.
  • «The Chimp» er en emosjonell tenkende maskin, som er gitt deg ved fødselen av, og den lever i ditt limbiske system.

 

DEN TREDJE PART AV DITT PSYKOLOGISKE SINN

Det «Psychological Mind» har også en lagringsdel/plass for tanker og adferd som vi kan kalle «The Computer», som er spredt rundt i hele din hjerne. «The Computer» lagrer informasjon som «The Chimp» og «The Human» har plassert inn i den. Den vil da bruke denne informasjonen til å handle på en automatisk måte, eller den (informasjonen som er lagret) kan tjenes som referansepunkt når noe dukker opp.  Så nå har du basis forståelse, av hva som er inne i hodet ditt.

 

SAMMENDRAG OG NØKKELPOENG:

  • «The Psychological Mind» er dannet ut ifra tre separerte hjerner: Human, Chimp og Computer.
  • Du er «HUMAN»
  • Din «CHIMP» er en følelses tenkende maskin.
  • Din «COMPUTER» er en lagringsplass og en automatisk fungerende maskin.
  • Og en av disse kan ta fullstendig kontroll over ditt liv, men som regel jobber de sammen.

KAPITTEL 2 – Hvordan forstå seg selv og sin “Chimp”?

Du og din Chimp har vanligvis et urolig/nervøst forhold til hverandre som ofte involverer kompromisser og konflikter. Det er ofte makt-kamper mellom dere to. Siden din «Chimp» er mye sterkere enn du er, er det smart å forstå den, pleie den og lede den.

 

TO FORSKJELLIGE MÅTER Å TENKE PÅ

Du og din Chimp tenker på veldig forskjellige måter. Ettersom dagen går vil vi hele tiden motta informasjon fra omgivelsene våre. «The Human» og «The Chimp» mottar begge denne informasjonen, og begge vil deretter prøve å tolke den.


«The Chimp» tolker denne informasjonen med følelser og inntrykk. Når den har fått en følelse for hva som er på ferde, vil den bruke emosjonelle tanker for å sette tingene sammen og for å jobbe ut og forme ut en handlingsplan. Hele denne prosessen er basert på følelser. Emosjonell tenkning menes med at «The Chimp» lager gjetninger og fyller inn detaljer med antagelser som er typisk basert på paranoide følelser og defensive tanker. Sjansen er derfor ikke så stor for at din «Chimp» tolker situasjonen riktig, men av og til vil tolkningen være god. Den kan bare tenke og handle gjennom følelser.


«The Human» på den andre siden, vil tolke informasjonen gjennom å søke etter fakta og etablerte sannheter. Når den har gjort dette, vil den sette tingene sammen logisk gjennom logisk tenkning og lage en handlingsplan basert på dette. Så logisk sett er det «the Human» vi må bruke til å tenke og handle fra.

 

Så uansett hva du gjør, er det to av deg som  tolker hva som foregår og som former meninger om hva du burde gjøre. Av og til er begge to enige om hva du burde gjøre, og det vil da ikke være noen problemer, men ofte er disse to uenige. Når du er uenig med din «Chimp» er det den sterkeste som vinner, og som da får kontroll over dine tanker og handlinger. Men dersom du gjenkjenner hva som foregår og har en strategi for å håndtere situasjonen, vil du kunne vinne tilbake kontrollen over tenkningen og deretter kan du kontrollere dine handlinger på logisk vis.

 

HVORFOR BLIR JEG OFTE SÅ IRRASJONELL I MIN TENKNING?

Svaret er nå klart. Det er ikke du som tenker i det hele tatt, men det er din Chimp som har tatt over dine tanker. Løsningen er derfor å prøve å forstå hvordan din Chimp tenker, og gjenkjenne når den tar over og gripe inn. Det du opplever når du har sterke emosjonelle reaksjoner er veldig naturlig og er et tegn på at din Chimp er sunn og frisk. Men uansett følelser kan skifte svært raskt og derfor er «the Chimps» tanker relativt ustabile og inkonsekvente/motstridige. Derfor er «the Chimp» mindre forutsigbare enn «the Human» når det kommer til å ta avgjørelser.

 

Å FORSTÅ «THE CHIMP» – TENKER I FØLELSER

Det mest grunnleggende i emosjonell tenking er inntrykk og en følelse av noe. «The Chimp» jobber ikke nødvendigvis med fakta , men den jobber med hva den mener er sannheten eller hva den opplever/oppfatter som sant, eller enda verre, den anslår hva som kan være sant. Den er rask til å danne seg et inntrykk på lite, hvis noe som helst bevis, som den ikke vil gi ifra seg senere. Selvsagt er noen av inntrykkene som «the Chimp» gir oss, riktige og hjelpsomme, men de kan lett være feil. Å søke etter nøyaktighet og sannhet vil hjelpe oss å komme til en fornuftig konklusjon.

 

Din Chimp vil som regel stå bak førsteinntrykket når du møter nye mennesker, gjennom å lese kroppsspråket. Chimpene liker å jobbe med følelser og starter ofte sine samtaler med: «Men jeg føler?», «Jeg føler ikke for å?». Deres følelser er veldig viktig for dem og har ofte problemer med å kunne svare for hvor deres følelser kommer fra. Selvsagt er det bra å få følelser fra sin Chimp, og de kan være svært nyttige indikatorer for oss, når vi skal bestemme oss for hva vi bør gjøre. Men, de er ikke alltid pålitelige og kan forandre seg raskt. Så å jobbe med følelsene sine kan være både nyttig og unyttig. Av og til må «the Human» si til sin Chimp: «Jeg bryr meg ikke hva og hvordan du føler, dette må bare gjøres.» eller «Jeg bryr meg ikke om du er i humør eller ikke i humør.»  

 

SLIK TENKER «THE CHIMP»:

HOPPER RETT TIL MENINGEN:

«The Chimp» er rask til å trekke konklusjoner og venter ikke til den har skaffet all informasjonen, men gjør seg opp en mening uten tilstrekkelig informasjon. «The Chimp» skaper en mening basert på følelser og inntrykk, og ut av dette lager den seg en mening. Den vil deretter søke etter svar som støtter dens meninger og bevise at den har rett.

 

TENKER I SVART OG HVITT:

Indre «Chimper» er veldig lik barn. De tenker i svart og hvitt. De kan være veldig utilgivelig og ønsker ikke å diskutere gråtoner. Voksne mennesker er mer i stand til å forstå at det er lite i livene våre som er svart eller hvitt. Siden «the Chimp» tenker i svart og hvitt, blir de lett dømmende og reagerer raskt. Når du tenker med din «Chimp», har du ofte en tendens til å bare se en mulighet. «Chimps»  pleier vanligvis ikke å vurdere alternativer eller tolkninger over hva som kanskje kan skje.

 

PARANOID:

«The Chimp» har en trang til å føle seg trygg, så den er årvåken og leter hele tiden etter farer og det kan derfor virke som den er paranoid. Den tenker at det er tryggere å være litt paranoid og skeptisk mot andre mennesker eller s situasjoner, enn å være avslappet og risikere å miste livet. Derfor er det ikke uvanlig for vår «Chimp» å være mistenksom og ha mistro til andre. Jo mer sårbar en «Chimp» føler seg, jo mer paranoid vil den virke. «Chimper» som føler seg utrygge vil lese litt av hvert ut av helt harmløse situasjoner. Når en «Chimp» har gjort seg opp en mening, vil den være helt desperat etter å forsvare den. «Chimpen» vil ofte ta ting ut av sammenhengen, og den er ofte svært defensiv.

 

KATASTROFALT:

Siden «Chimpene» er konstant årvåkne mot farer, har de en tendens til å tenke i katastrofale baner. De overreagerer på situasjoner, og skaper kunstige intense følelser. Når de oppfatter at noe er galt, har de en tendens til å begynne å bekymre seg for hva dette kan bety, eller hva som kan skje, og ting settes ofte ut av perspektiv. Dette fører til forferdelige følelser av tungsindighet og undergang. Slike øyeblikk er ofte linket til svart-hvitt tenking, som menes med at du er overlatt til følelser om at det ikke finnes noen utvei fra denne situasjonen. Følelsen «the Chimp» deretter tilbyr deg som «Human» er fryktelige og ekstreme og forårsaker mye smerter. Tenk tilbake på hvor mange ganger du har blitt kastet inn i følelsesmessige kaos på grunn av din «Chimp», bare for å se tilbake og lure på hvor disse tankene kom fra?

 

IRRASJONELL:

«The Chimp» jobber ikke rasjonelt. Den prøver ikke å finne ut om noe er sannsynlig eller gjennomførbart, men hopper rett til konklusjonen og fyller inn manglende detaljer med det den finner nødvendig. Det kan derfor bli svært ufornuftig og til slutt se ganske tåpelig ut.

 

FØLELSESLADET DØMMEKRAFT:

«The Chimps» dømmer andre raskt og uten nåde. Dømmekraften er basert på alle de kriteria den bruker til å tenke med. Derfor kan den være basert på bare følelser og inntrykk, eller på dens egne paranoide tanker. «Chimpene» kan også dømme andre for å oppfylle sin egen agenda, som for eksempel å få hevn eller å utøve makt over noen.

 

«THE CHIMPS» BESLUTNINGSGRUNNLAG ER BASERT PÅ FØLELSESMESSIGE TANKER

Når vi tenker med «the Chimp», bruker vi «emosjonell tenking» og følelser for å sette sammen våre ideer om hva som skjer. Veldig lite logikk, om logikk i det hele tatt, bare følelser og inntrykk. Så det som «the Chimp» setter sammen er irrasjonelt, svart-hvitt og katastrofale inntrykk, følelser og paranoia, i en ofte meningsløs måte å dra opp konklusjoner på og deretter lage en handlingsplan etter dette. Det trengs ikke et geni for å forstå at dette er en håpløs måte å jobbe ut ifra. Heldigvis har vi et annet alternativ for å jobbe frem løsninger til livene våre. Den alternative måten er å tenke gjennom «The Human».

 

Å FORSTÅ «THE HUMAN» – TENKING LOGISK OG MED SUNN FORNUFT

«Humans» begynner å jobbe ut hva som skjer gjennom først å etablere/finne ut av fakta. Den samler sammen all informasjon som er tilgjengelig, før den begynner å lage planer. Etter å ha samlet inn så mye fakta som mulig, prøver «the Human» å pusle sammen sannheten, og deretter basere sin tro på dette.  Det er et medfødt ønske for «the Human» å finne den virkelige sannheten i enhver situasjon, men dersom sannheten ikke kommer frem er den åpen for å diskutere den med «the Chimp».

 

SLIK TENKER «THE HUMAN»

FORSKNINGSBASERT TENKING:

«Humans» jobber etter tegn og de søker etter bevis. De har et åpent sinn og har evne til å forandre sin mening og se saken gjennom andres synsvinkel. De personliggjør ikke sitt eget syn på saken eller sin tro, og derfor går de ikke inn i den samme defensive holdningen som «the Chimp» gjør når deres syn blir utfordret, men prøver å finne ut om det er noe sannhet i andres syn på saken også.

 

RASJONELL TENKING:

Rasjonell tenking er når vi bruker sunn fornuft og avgjør om noe er gjennomførbart og realistisk. Ironisk er det ofte «the Chimp» som ber oss om dette. Det setter «the Human» i arbeid. «The Chimp» merker at det er noe som skurrer i saken, og forstår at noe ikke virker helt riktig. Men det er «The Human» som må ta jobben, og søker etter bevis for å backe opp «the Chimps» spørsmål.

 

TENKER I PERSPEKTIV:

Å ønske å forstå hvordan tingene fungerer og forstå hva som skjer er typiske trekk for «the Humans». Dette hjelper oss å forstå sammenhengen mellom bemerkningene vi gjør oss og handlingene vi ser blir gjort. «The Human» legger merke til at ting kommer og går og prøver å sette ting i perspektiv, de legger også merke til hendelser og hvor viktig det er å ha system og orden på ting.

 

TENKER I GRÅTONER:

Når vi er barn er vi ganske lik med vår «Chimp», og ser det meste i svart / hvitt. Barn viser dette gjennom å være raske til å bedømme ting og situasjoner. Voksne mennesker tenker mer i gråtoner. Som voksne har vi lært oss å sette pris på at det oftest er mange faktorer involvert når vi prøver å forstå ting, og vi aksepterer at vi ofte ikke har alle faktorene vi trenger. Derfor er vi ikke så raske til å dømme, og vi er mer tilbøyelig til å se ting i forskjellige gråtoner, eller lar være å dømme i det hele tatt. Vi modifiserer våre tenking med opplevelsene vi har gjennom livet. «The Humans» aksepterer at de kan ta feil, og er mer åpen til andre forslag. De aksepterer også at av og til så finner de ikke ut av sannheten. Det er ikke sikkert at det er noe som er riktig og noe annet som er galt, det kommer kanskje an på hvilket syn du har.

 


TO  FORSKJELLIGE AGENDA

Formålet og agendaen til din «Chimp» er å overleve.

«The Humans» agenda er å oppnå selvrealisering. Dette handler vanligvis om å bli den beste personen du kan bli, og du drømmer om å skaffe ting i livet ditt som ville hatt betydning for deg. «The Human» vil også søke etter meningen med livet.

 

 

FORSTÅ «THE CHIMPS» AGENDA:

OPPRETTHOLDELSE AV ARTEN OG SELV OVERLEVELSE:

Hovedformålet til «Chimpen» er å produsere neste generasjon. Det er naturens måte å opprettholde artene. «The Chimp» bruker sex-driven sammen med andre drivkrefter for å oppnå sin agenda. Derfor har din «Chimp» høyt på sin prioriteringsliste. En sterk sex-driv indikerer en sunn og frisk «Chimp». «Chimpens» nest viktigste agenda er å passe på at den selv overlever, noe som inkluderer å beskytte seg selv fra å bli skadet. Disse to agendaene spiller en viktig rolle i måten den oppfører seg på. Alle «Chimper» er forskjellige og kan også ha forskjellige agendaer, men vi ser her på den typske gjennomsnitts-chimpen.


Disse to ekstremt sterke drivkreftene er like for alle høyt utviklede arter, ikke bare oss mennesker. Alle arter ønsker å produsere en ny generasjon, eller har i alle fall noen drivkrefter som sørger for at den neste generasjonen blir produsert.


«The Black Widow» edderkoppen er et godt eksempel på dette. Her er det kollisjon mellom drivkraften til å produsere neste generasjon og ønske om selv å overleve. Er ikke hannen rask nok til å flykte, blir han mat for hunn-edderkoppen.

 

Andre mål for «Chimpen» er: Å skaffe seg en make, etablere eget område, lete etter mat og å finne ly.

 

 

FORSTÅ «THE HUMANS» AGENDA:

SELV AGENDA:

«Human» er veldig forskjellige når det gjelder hva som er deres egentlige mål i livet. Noen lever et liv som er basert på å skaffe seg det absolutt nødvendige. Andre prøver å oppnå selvrealisering og tilfredshet i livet sitt, som kan være å hjelpe andre. Selvrealisering kan oppnåes på mange forskjellige måter, og det er helt opp til deg selv å finne ut hva det er du egentlig ønsker å få ut av livet. Alle er vi unike, så det er ingenting som er rett og galt her. Mange ser etter selvutvikling. Det som er klart er at å ha et formål i livet er noe alle «Humans» ønsker seg.

 

SAMFUNNSAGENDA:

«The Humans» er av naturen typiske sosiale skapninger. En av hovedagendaen til «the Humans» er å bygge et samfunn hvor «The Humans» kan leve i fred og harmoni. Denne drivkraften kan vi se overalt der mennesker bosetter seg. Derfor vil «the Humans» ut ifra sin natur til enhver tid prøve å etablere samfunns-regler og samfunnsliv. Disse reglene er bygget på likestilling og muligheter, og er skapt med tanke på «Chimpene» vi har inne i oss, som til enhver tid ønsker å bryte disse samfunnsreglene. «The Human» ser etter rettferdighet og struktur, og jobber ut ifra etiske og moralske prinsipper for å skape menneskelige rettigheter og menneskelige verdier å leve etter. Disse er basert på verdivurderinger for hva som er rett og galt, med konsekvenser vedlagt dem.

 

 

FORSTÅ DIN «CHIMP» – JUNGEL SENTER

«The Chimp» fungerer gjennom en «jungel senter» som er basert på instinkter og drivkrefter. «The Jungel senter» er en arena inne i «the Chimps» hjerne, som gir «The Chimp» egenskaper og holdninger som trengs for å overleve i en jungel. Dette senteret inneholder tro og oppførsel som virker godt i en jengel men ikke fullt så godt i et samfunn. De store problemet oppstår når «the Chimp» bruker sine jungel-drivkrefter i et «Human» samfunn.

 

HER ER NOEN AV DE DRIFTSMESSIGE FUNGSJONERNE I JUNGEL SENTERET.

INSTINKT:

Et instinkt er en innebygd respons eller reaksjon til en bestemt stimulans eller utløser. Instinkter er på plass for å sikre at vi overlever. De er ferdigprogrammerte automatiske oppførsel og krever ingenting av oss i forhold til hva som skjer, de trenger bare en stimulans eller en utløser. For eksempel når et barn blir født, har det en automatisk respons mot en finger, at den begynner å suge på den. Alle nyfødte dyr har instinkter som hjelper dem å overleve. Din «Chimp» bruker veldig sterke instinkter for å holde både den og deg i sikkerhet.

 

FIGHT, FLIGHT & FREEZE (FFF) – er det viktigste instinktet vår «Chimp» har. Dette instinktet er noe alle dyr og mennesker har felles, og deles av alle skapninger. FFF-instinktet er naturens automatiske respons når farer og trusler dukker opp. Reaksjonen skjer øyeblikkelig for å beskytte deg. Det er en svært kraftig reaksjon som provoserer frem intense følelser for å sikre at du handler raskt. Det er ment å fremkalle intense følelser fordi det er der for å sikre overlevelse i situasjoner som kan utgjøre livsfare. Å raskt velge riktig respons kan være avgjørende for å overleve. Dersom du velger å kjempe da bu burde ha løpt, ville du ikke ha overlevd.

 

  • FIGHT er å kjempe imot.
  • FLIGHT er å løpe bort fra trusselen.
  • FREEZE er å stå helt stille , og håpe at faren vil forsvinne av seg selv uten å legge merke til deg.

 

Hvilke av disse «the Chimp» velger avhenger av hvor sårbar vår «Chimp» føler seg. Så de fleste «Chimper»  vil velge å flykte og løpe bort fra trusselen dersom dette er mulig, men de kan også velge å gå i FREEZE-modus for å unngå konflikt.


I jungelen er en sjimpanses-FFF instinkt en suksessfull overlevelses respons. Men problemet for oss mennesker er at vår indre «Chimp» fortsatt tror at den er i skogen og den prøver å bruke disse FFF-responsene i våre daglige menneskelige liv. Bruk av FFF-responsen er ikke alltid en god måte å oppføre seg på i vårt moderne samfunn.

 

 

For eksempel når vi har gått inn i et rom fullt av fremmede mennesker, vil mange av våre «Chimper» starte å gå inn i FLIGHT-modus, og prøve å komme seg ut. Noen går i FREEZE-modus og prøver å forbli ubemerket. Mens noen igjen går over i FIGHT-modus og prøver å etablere sin tilstedeværelse. Disse responsene inntreffer fordi vår «Chimp» sender ut en beskjed: «Jeg føler meg truet, og trenger å gjøre noe.»


For å roe «Chimpen» vår ned, må «The Human» snakke logisk og fornuftig til «Chimpen» sin for å berolige den. Noen menneskers «Chimp» føler ingen frykt, og har derfor lite eller ingen reaksjon. Dersom din «Chimp» prøver å forteller deg at du må reagere til en situasjon, og du ikke reagerer med noen av din «Chimps» betryggende FFF-valg, vil kroppen din automatisk utløse adrenalin. Når denne adrenalin er kombinert med negative tanker, vil din «Chimp» gå inn i en angsttilstand. Angst er et typisk trekk når du ikke tar en beslutning. Det er en helt naturlig respons fra din «Chimp» som viser at den er ved god helse.


Gjennom å tenke emosjonelt , har «the Chimp» en katastrofisk reaksjon for å sørge for at du holder deg trygg; men i virkeligheten handler det ikke om liv eller død, men dette vet ikke «Chimpen». Så når du skal opp for å snakke til en forsamling, er det vanlig for en «Chimp» å bli hysterisk, og sier til deg: «Hva er det du gjør? Dette er horribelt og farlig. Du kan miste livet.» Men dersom du som menneske prøver å berolige din «Chimp», vil den likevel angripe deg med følgende: «Men hva hvis jeg ser dum ut? Hva hvis jeg gjør en feil? Hva hvis noe går galt?» osv. «The Human» sier da følgende: «Dette er bare en liten tale. Jeg kan håndtere kritikk. Så lenge jeg gjør mitt beste, gjør det ingenting. Slutt å overreager, og få ting ut av perspektiv.» Slik foregår kampen mellom «The Chimp» og «The Human».

 

DRIVKREFTER:

Dersom vi ikke hadde hatt drivkrefter, ville vi bare sittet stille og ikke gjort på noen ting. Drivkrefter oppfyller behov vi har både fysisk og emosjonelt. «The Chimp» har kraftfulle drivkrefter som sex, dominans, mat, sikkerhet, foreldre instinkt, territorieønske og ønske om å tilhøre en tropp.Formålet med disse drivkreftene er å videreføre menneskearten. Akkurat som instinkt, er drivkrefter innebygd i oss, de er der fra fødselen av, men de krever ikke triggere eller stimulans.

 

For eksempel er drivkraften for å spise ekstremt kraftfull og din «Chimp» vil sannsynligvis gå helt bananas dersom det er mat tilgjengelig. La oss si at det er muffins på bordet.Din «Human» sier at det er helt greit å spise en muffin. Men din «Chimp» vil prøve å spise så mange som mulig, og la «The Human» sitte igjen med skyldfølelsen.

 

SÅRBARE HOLDNINGER:

I jungelen er ikke «Chimpen» på toppen av næringskjeden, så den føler seg hele tiden truet. Det ere alltid en leopard på jakt i nærheten. Den er klar over at det alltid er en potensiell fare som lurer omkring, derfor slapper den bare av når den er sikker på at det er trygt rundt den, nesten bare når den er med troppen sin. Siden den stadig er på jakt etter farer er det ofte helt på kanten, blir lett urolig/sint eller aggressiv og er typisk følelsesmessig ustabil.

Dette hjelper oss å forklare hvorfor de flestes «Chimp» får angstfølelse når de føler seg usikre eller begir seg på ukjent område. Dette er en naturlig reaksjon for en «Chimp», som prøver å advare om potensiell fare. Dette hjelper også med å forklare hvorfor mange mennesker leter etter skjulte meninger fra ting som har blitt sagt dem, fordi deres «Chimp» leter etter potensielle frusler. «The Chimp» føler seg utrygg av natur.

 

MANNLIG OG KVINNELIGE «CHIMPER»

Det er forskjell på de mannlige og kvinnelige «Chimpene». Begge to er emosjonelle følelsesmaskiner med drivkrefter og instinkter. Men de tjener ulike roller. Alle «Chimper» er unik, men for å forstå forskjellen mellom mannlige og kvinnelige «Chimper» finnes det hovedtrekk. Det er ikke forskjell mellom mann og kvinne når det gjelder «The Human». Det er «Chimpene» som er forskjellige.

 

MANN:

Den maskuline «Chimp» må være sterk av natur og han må imponere kvinnen og troppen sin, slik at han kan gi dem trygghet. Han vil gå territorie grensene hver dag, som han må beskytte hver dag. Den mannlige «Chimpen» må være sterkt drevet seksuelt, ellers vil arten forsvinne. Han kan være og eller dårlig som far. Han vil uansett se kvinnen sin som eiendom og skremme bort andre konkurrenter.

 

KVINNE:

Kvinnene er bare halvparten så store, og kan ikke matche mannens fysiske styrke. Men likevel hun kan bli sterk og aggressiv dersom hun må. Derfor må hun være på vakt mot mennene og være god på å lese hans humør og til å forutse hans handlinger. Med andre ord er hun god til å lese kroppsspråk. Hun trenger å være dette for å beskytte seg selv.


Kvinnen må ha sterk morsinstinkt og stå nær til sin mann, dersom hun skal føre slekten videre. Samtidig vil det å stå nær sin mann gjøre henne trygg mot farer og rovdyr, siden han er sterkere enn henne. Kvinnen har et utrolig sterkt morsinstinkt, ellers ville ikke hennes unger overlevd. Hun vil beskytte sine barn til døden dersom hun må. En kvinnelig «Chimp» som føler seg konstant utrygg er den som har størst forutsetning for å overleve og være årvåken nok til å sørge for at barna hennes overlever. En selvsikker kvinnelig «Chimp» vil sannsynligvis ikke klare dette. Det er derfor fornuftig at den kvinnelige «Chimp» ofte mangler selvtrygghet og blir skeptisk. De kan være snar til å bli enstelige og derfor prøve å unngå å ta beslutninger av frykt for å ta feil avgjørelse.

 

 

«The Human» mann og «The Human» kvinne er svært like, men blir påvirket av deres indre «Chimper», som har mer typiske kvinnelige og mannlige karaktertrekk. 

KAPITTEL 3 – Hvordan lede sin “Chimp”?

TRINN 1: HVORDAN GJENNKJENNE HVEM SOM ER ANSVARLIG?


Nøkkelpoenget her er at når du har følelser, tanker eller adferd som du ikke ønsker velkommen, da er du blitt kapret av din «Chimp».


Det enkle spørsmålet du da må stille deg er: «Ønsker jeg ?..», eks «Ønsker jeg å ha denne følelsen?», eller «Ønsker jeg disse tankene?» eller «Ønsker jeg å oppføre meg på denne måten?» Dersom svaret er «NEI», da er du i «Chimp»-mode, og dersom svaret er «JA», da er du i «Human»-mode.

 

Her er noen eksempler:

Du er bekymret for noe. Du spør deg selv: «Ønsker jeg å være bekymret?» Dersom svaret er NEI, da er det ikke du som bekymrer deg, men din «Chimp». Du kan nå velge å lede din «Chimp» til å slutte å «hijacke» deg.


Noe har skjedd som får deg sint. Du er enig i at noe urettferdig har skjedd, og derfor er din «Human» enig med din «Chimp». Du ønsker å gjøre noe med saken, men du ønsker ikke å være sint. Derfor spør du:  «Ønsker jeg å ha denne sinte følelsen?» Dersom svaret er: «NEI», da er det din «Chimp» som føler dette. Du kan nå takke din «Chimp» for følelsen og for at den viste deg at noe var feil, men la den nå vite at du ikke ønsker å føle på sinne mer.


Du ønsker å gjøre noe, men du har følelser som stopper deg. Her nekter «Chimpen» din å engasjere seg. For eksempel dersom du ønsker å skrive noen e-mail eller få en jobb unnagjort og din «Chimp»  gir deg negative tanker eller følelser som demotiverer deg. Da spør du: «Ønsker jeg disse likegyldige og negative følelsene?» Svaret er «NEI», derfor gjenkjenner du at dette ikke kommer fra deg, «the Human» og du kan nå lede din «Chimp» for å bli kvitt dem.


Alle er vi forskjellige. Bare du kan gjenkjenne forskjellen mellom din «Chimp» og din «Human».

 

Her er noen typiske fraser som er verdt å få med seg:

  • «Men hva hvis?» Dette er «Chimpens» favoritt måte å starte et spørsmål på.»
  • «Men hva hvis det går galt?»
  • «Hva hvis jeg ikke klarer å gjøre det?»
  • «Men hva hvis himmelen faller ned?»

 

  • «Men jeg føler?» eller «Men jeg føler ikke for å?.»
  • «Jeg føler meg ikke motivert til å gjøre det.»
  • «Jeg føler at noe fælt kommer til å skje.»
  • «Chimpen» kjenner på sine følelser, og foreslår handlinger, og ser ting ut fra sine følelser.

 

Husk at «Chimpen» liker å gå på hvordan de føler for å bestemme fremtidige handlinger, mens «Humans» har en tendens til å gå på hva som må gjøres, og også hvordan de vil føle det etter at dagen er over og de ser tilbake på hvordan de har brukt sin tid. Dette er to svært forskjellige metoder.

 

 

TRINN 2: FORSTÅ PROSESSEN OM HVORDAN HJERNEN MOTTAR INFORMASJON

 

«All informasjon går til «the Chimp» først.»


Prosessen er alltid den samme ettersom du gjør dine daglige rutiner. I alle situasjoner og handlinger, vil all innputt gå til «the Chimp» først. «The Chimp» vil avgjøre om det er noe å bekymre seg for. Dersom det ikke er noe av ubehag eller bekymrende, da vil «the Chimp» falle til ro, og levere saken over til «the Human». Dersom «the Chimp» finner det bekymringsfullt, da vil den beholde blodstrømmen til sin egen hjernedel, og vil selv avgjøre hva som foregår.

 

Både «the Human» og «the Chimp» tenker «her og nå», og begge tolker situasjonen som skjer. «The Human» tolker ting roligere og på en mer logisk måte. «The Chimp» tolker situasjonen på en emosjonell måte.


«The Chimp» og «the Human» kan jobbe effektivt sammen. «The Chimp» med dets instinkter og drivkrefter kan holde oss trygge og med god helse. Den kan fortelle oss når vi må spise og sove, og advare oss når farer truer og vise oss hvordan vi bør reagere på disse, eller når det er noe det ønsker å engasjere seg med, for å oppfylle sine egne ønsker. Det er normen for de fleste av oss å la seg rive med av følelsene våre det meste av dagen, og det er ingenting gale i det. Problemet viser seg når «the Chimp» gir oss et forslag som ikke er egnet, og vi deretter lar den få kontroll over oss, men ikke vet hvordan vi stopper den fra å være dominerende.

 

Hvorfor kan vi ikke ta makten fra «the Chimp» og ta avgjørelser selv?

Det enkle svaret er at «the Chimp» er sterkere enn oss, og reagerer raskere enn «the Human». Du kan tenke deg at din emosjonelle «Chimp» er FEM ganger sterkere enn deg, «the Human». Derfor må du lære å administrere din «Chimp», dersom du skal bli den personen du ønsker å være.

 

Det er ikke noe lurt å prøve å kontrollere din «Chimp» gjennom viljestyrke. Det kan sammenlignes med å «bryte håndbak» med din «Chimp». Du har ingen sjanse til å vinne over den.  Når «the Chimp» har en annen agenda enn deg, vil ikke viljestyrke være noen god plan.

 

Så når du går gjennom dine daglige rutiner, vil «the Chimp» hele tiden scanne etter farer, og dersom den oppfatter trusler eller blir bekymret, da nekter den å frigi kontrollen over tankene dine. Den jobber nå gjennom følelser for å håndtere situasjonen. Du «the Human» kan gjenkjenne dette, men er ofte kraftløs mot at dette skjer, fordi din «Chimp» hijacker deg, og du er etterlatt med ubehagelige følelser. Vi kan se dette i en hjerne-skanner, med at blodstrømmen blir brukt av «the Chimp»-hjernen. Den indre kampen mellom «the Chimp» og «the Human» er i gang. Men «the Chimp» er fem ganger sterkere enn «the Human», så «the Human» har ingen sjanse til å vinne denne kampen.

 

NØKKELPOENG: Viljestyrke er ingen god måte å administrere/lede din «Chimp» på. Ikke prøv å bryte håndbak med din «Chimp». En sjimpanse er fem ganger sterkere enn et menneske. På samme måte er din emosjonelle «Chimp» fem ganger sterkere enn deg. Ikke prøv å kontroller den, administrer den. Du trenger en plan.

 

Den indre kampen.

Enten vil du eller din «Chimp» vil ta avgjørelsene i livet ditt. Dersom begge to er enige om noe, da vil det være fredelig. Men når du ikke er enig med din «Chimp», da vil den typisk angripe deg, og angrepet kan være følelsesmessig svært smertefullt. Å kunne håndtere slike kamper er avgjørende for din lykke og suksess.

 

Den grunnleggende måten som dine følelser virker er at din «Chimp» tolker hva som skjer og deretter tilbyr «the Human» en følelse og et forslag for hvordan du bør håndtere situasjonen. «The Human» tar deretter en beslutning om det skal akseptere «the Chimps» forslag eller avslå det. Dersom «the Human» aksepterer forslaget, da er det ingen problem, og vi handler etter våre følelser. Men dersom «the Human» beslutter å avslå «the Chimps» forslag, da har vi et problem, fordi «the Chimp» veldig sannsynlig vil bli aggressiv, og nekter å la seg kommandere.

 

 

TRINN 3: HVORDAN HÅNDTERE «THE CHIMP» OG UTVIKLE «THE HUMAN»?

 

Din «Chimps» drivkrefter vil ikke la seg forandre, men dens oppførsel kan.

 

En viktig ting i «tanke administrasjon» er å akseptere at din «Chimps» fundamentale drivkrefter ikke lar seg forandre. Du kan ikke forandre dens natur. Den er en emosjonell følelses-maskin, som ikke lar seg omprogrammere. Din «Chimp» vil alltid handle etter drivkrefter og i samsvar med dens natur, med følelser og handlinger sånn som aggresjon, nevrose og på impuls.

 

Det handler altså ikke om å prøve å fjerne drivkreftene eller kampene med hjelp av viljestyrke. Det handler om å akseptere og jobbe på samme lag som drivkreftene. Dette kan gjøres gjennom å rolig og smilende bruke «Chimp»-lederskap. Du kan da bruke drivkreftene dens slik du ønsker, og ikke slik «the Chimp» ønsker.  Husk «the Chimp» er en primitiv emosjonell følelses-maskin, som ikke er hverken ond eller god. Den er bare en «Chimp», og den ønsker ikke å ødelegge for deg.

 

Så heller enn å prøve å forandre «the Chimp», trenger du å administrere dens følelser og impulser gjennom å gjenkjenne hva den trenger, og hvordan den fungerer. Med dette menes at du alltid vil oppleve tanker og følelser fra din «Chimp» som du ikke ønsker velkommen. Din «Chimp» vil etter hvert modnes, og den vil lære seg nye grunnleggende adferder, men dens drivkrefter er fortsatt de samme.

 

Plei den / vis den omsorg før du administrerer den.


Det er to deler å tenke på når du jobber med din «Chimp»: Pleie og administrering. Du må gi den omsorg før du administrerer den.

 

Dette er et svært viktig poeng du bør forstå. Dersom du har en «Chimp» som er tatt godt vare på, og der alle nødvendigheter blir møtt, da er det svært sannsynlig at dette lille lykkelige dyret ikke kommer til å skade deg. Dette gjør administreringen av det enkelt. Men dersom du ikke ser til din «Chimp», da er det sannsynlig at den vil bli aggressiv hvor tid som helst, og forårsake deg smerte og problemer. Pleie og administrering av din «Chimp» er en emosjonell ferdighet, og vil ta tid og forpliktelse for å utvikles og vedlikeholdes.

 

Først etter at du har møtt din «Chimps» nødvenigheter, er den mottakelig for at du snakker til den. For eksempel dersom di n «Chimp» føler seg usikker, da må du få den til å føle seg trygg, slik at den kan administreres. Dersom du har en aggressiv og dominant «Chimp», kan noe så enkelt som å utøve sport være en sosial akseptert måte å oppfylle dens primitive drivkraft for dens dominerende adferd.

 

De viktigste drivkrefter og behov er forskjellig fra «Chimp» til «Chimp». Men for de fleste «Chimper» er en kombinasjon av makt, territorium, ego, dominans, sex, mat, tropp/flokk, sikkerhet, nyskjerrighet og forelder rollen viktige drivkrefter.

 

«Chimper» er akkurat som barn, de ønsker ytre ros/lovord. Men «Human» er som voksne mennesker og bruker indre ros og berømmer seg selv. Selvsagt kan også «Human» like/nyte ytre ros, men de lengter ikke etter den. «Chimper» ønsker ros, skryt og anerkjennelse fra «alpha Chimpen» (mennesker de ser på som viktige). «The Human» trenger ikke slik skryt og anerkjennelse fra andre, men din «Chimp» gjør det sannsynligvis. Så ikke overse dette punktet. I forhold til å se etter din «Chimp», bør du søke etter å få ros og anerkjennelse fra de menneskene din «Chimp» synes er viktige. Dette vil roe din «Chimp» ned. Konsekvensen av at dette blir bagatellisert er at din «Chimp» blir bitter og føler seg undervurdert. Dette vil typisk føre til negative følelsesmessige handlinger. Å pleie sin «Chimp» og oppnå anerkjennelse fra mennesker en ser på som viktig er viktig for å kunne administrere sin «Chimp», slik at du kommer på lag med den.

 

Å LEDE SIN CHIMP

 

TREN OPP CHIMPEN

Dersom di «Chimp» er opprørt, sint eller lei seg for noe, det første du da må gjøre er å slippe løs følelsene eller meningene. Dette kalles å «trene sin Chimp». Du må tillate den å gjør dette, dersom den skal akseptere å høre på hva du sier til den. Å la den få utløse/tømme følelsene sine vil roe «Chimpen» ned, og etterpå vil den være i stand til å høre grunnene dine, eller gå til ro. Å uttrykke følelsene, menes at den må få si akkurat hva den tror og mener, uansett hvor tåpelig og urasjonelt det måtte høres ut. Og den må få holde på så lenge den vil. Ikke forstyrr den. Husk at din «Chimp» er irrasjonell, så bare la den få uttrykke sine følelser og vær tålmodig og vent til den er ferdig med å uttrykke seg. Når den er ferdig, lar du «the Human» finne de fornuftige tingene den har sagt og ignorerer resten. De fleste «Chimper» bruker mindre enn ti minutter på å uttrykke følelsene, og så vil den gå til ro.

 

Dersom du hadde gjort dette med en ekte sjimpanse, da hadde du forstått at det var ufornuftig å gjøre dette i et kjøpesenter eller ett folksomt område, så derfor må du gå til en plass for deg selv, før du lar «Chimpen» din få denne muligheten. Ikke «tren din Chimp» på et supermarked.

 

Når din «Chimp» er ferdig med å uttrykke seg, vil du føle deg bedre, og kan så la din «Chimp» slappe av og hvile seg, mens du har en samtale på en rolig og «Human» måte. Dersom noe avbryter «Chimpen» mens den uttrykker seg, da er den ikke i stand til å høre, men vil da bare bli enda mer opprørt og irritert. Så dersom du hører på noen annens «Chimp», så vent til den er ferdig, før du sier noe.

 

Noen mennesker synes det er vanskelig å uttrykke følelser, og da kan det hjelpe å la disse menneskene være alene en stund, og mange kan finne at det hjelper å skrive ned følelsene sine i stedet. Du kan få uttrykt din «Chimp» svært suksessfullt alene, men de fleste «Chimper» ønsker at noen er der og hører hva de har å si, og forstå dem. Når du uttrykke følelsene dine trenger man ikke å rope og skrike. Det kan bli gjort effektivt på en rolig og avbalansert måte. Den avgjørende tingen er å få noe sagt, slik at du ikke sitter inne med det alene. Husk at «the Chimp» kan ha noen veldig gode poeng som gjør at den er opprørt og lei seg, og disse trenger å bli tatt på alvor av en «Human».

 

BOXING THE CHIMP

Etter at «the Chimp» er ferdig å uttrykke sine følelser, har du en sjanse til å håndtere den på en mer følsom/fornuftig måte. Dersom vi antar at «the Chimp» har uttrykt seg nok og er nå i stand til å motta informasjon, vi kan gjøre noe med dens frykt og bekymringer ved å snakke til den. Ved å bruke fakta og logikk kan vi fortsette å roe «the Chimp» ned og begrunne det. Slike resonnement/begrunnelser blir kalt «boxing the Chimp».

 

Husk på at «the Chimp» alltid bare gir deg et tilbud. Det er du «the Human» som gjør valget. Du kan enten fortsette å gå med følelsene, eller du kan nekte dem, og la din «Chimp» vite at du ønsker et annet tilbud, følelser som er mer hjelpfulle og fornuftige. Det er ikke lett, men når dagen er over, er det mange ganger at tingene ikke alltid går din vei. «Boxing the Chimp» er derfor å fortelle sannheten som den vil akseptere for å roe den ned. Det viktige for deg er å finne den sannheten som vil roe din «Chimp» ned, og få den til å frivillig gå å sette seg inn i boksen. Alle «Chimper» er forskjellige, og noe som er logisk og fungerer for noen, behøver ikke gjøre det for din «Chimp».

 

Vi kontrollerer ikke vår «Chimp», vi må lede den. Husk at vår «Chimp» er fem ganger sterkere enn oss, så ikke bruk viljestyrke i forsøk på å kontrollere den. Den vil overvinne deg i det lange løp. Istedenfor må du lede «the Chimp» gjennom å la den få uttrykke seg, (bruke den tid den krever for å tømme sine følelser og sin frustrasjon), og deretter «bokse den» med logikk og sunn fornuft som den kan akseptere.

 

Det kan skje at «Chimpen» trenger flere ganger å få uttrykke sine følelser for ett eksakt problem, før du varig kan bokse den. Du må akseptere at den ikke alltid gjør dette på første forsøk, men at problemet dukker opp på nytt. Er det er større og mer langsiktig problem du har hatt, er det sannsylig at du må gjøre det flere ganger.

 

Noen ganger trenger ikke «the Chimp» å uttrykke sine følelser, men vil gå inn i boksen av seg selv ved sannheten og sunn fornuft. Ikke provoser frem unødvendig uttrykkelse av følelser. «The Chimp» er irrasjonell. Den kan være uforutsigbar, og av og til kan den bli angstfull uten noen spesiell grunn. Ikke prøv å forstå hvorfor det er slik, andre ganger kan den være kald og rolig, helt uten noen spesiell grunn. Den bare er slik. Bare prøv å håndtere følelsene du har, uten å måtte vite hvorfor de er der.

 

BANANER

En tredje måte å håndtere «the Chimp» på er vå gi den bananer. Dette er ting som «Chimpen» ønsker seg, og som du gir enten for å distrahere den eller som belønning. Så det er to typer bananer: Distraksjoner og belønning. Å gi «Chimpen» bananer er ikke en spesielt god måte å håndtere problemer, men av og til kan dette være en effektiv måte å lede sin «Chimp».

 

Distraksjons-Bananer:

Tenk deg at du sliter med å stå opp om morgenen. I det øyeblikket du våkner, starter din «Chimp» øyeblikkelig en dialog: «Jeg kan ikke stå opp. Det er så varmt og godt her. Jeg er fortsatt trøtt. Bare ett par minutter til.»


Problemet er at du tillater «Chimpen» til å tenke. For å distrahere «Chimpen» kan du overstyre den gjennom å si: «Vi tenker ikke før vi står på beina.» Så når alarmen går, sier du til «the Chimp»: «Vi tenker ikke, vi står opp mens vi teller til fem. Fem, fire, tre, to, en og beina på gulvet. Dersom du forbereder deg selv natten før, ved å programmere deg selv til å gå rett inn i nedtellingen, står du på beina allerede før din «Chimp» har rukket å diskutere noe med deg.  


For at dette skal fungere, må du hindre «Chimpen» fra å tenke. Så distraksjonen ligger i at du teller og handler på en og samme gang. For eksempel på FEM vil du med det samme dra vekk dynen. På FIRE setter du deg på sengekanten. På TRE står du med beina på gulvet. På TO går du inn på badet, og på EN gratulerer du deg selv for å ha klart målet.

 

Denne bananen (som er et raskt handlings-mønster som hindrer tenking)hindrer «Chimpen» fra å tenke, men den må aktiveres med en gang. Mange mennesker har brukt dette handlings-mønsteret med god effekt. Å blokkere din «Chimp» fra å tenke kan bli brukt på mange andre måter også. Som å høre på musikk eller lese en bok når du venter på noe og vil at tiden skal gå.

 

Belønnings-Bananer:

Å gi belønning til din egen «Chimp» kan gi overraskende kraftfull effekt. For eksempel: Tenk deg at du må skrive ti e-mail, men du kommer deg ikke i gang, og du tenker på hvor godt det hadde vært med en kaffi nå. Dersom du sier til din «Chimp»: «Når du har skrevet fem e-mail, da får du kaffen din.» Det er da ikke usannsynlig for din «Chimp» å plutselig gi deg initiativ og motivasjon til å begynne å skrive disse e-mailene. Denne bananen, som er å få en kopp kaffe etter at 5 e-mail er skrevet, vil gi din «Chimp» energi og motivasjon til å få gjort unna fem e-mail. «The Chimp» vil gjøre deg fokusert på oppgaven, ikke hindre deg, men hjelpe deg til å få oppgaven utført. Dette kan høres merkelig og irrasjonelt ut, men «the Chimp» er irrasjonell, og teknikken vil ofte virke.

 

Vanligvis kommer «bananer» fra ros eller bemerkning fra andre mennesker. De fleste «Chimper» leter etter anerkjennelse og ros fra andre, derfor å gjøre dette om til en belønnings-banan, kan være ganske kraftfullt.

 

For eksempel dersom du skal male rommet ditt hjemme, men du sliter med å begynne. Da kan du belønne din «Chimp» gjennom å ringe noen venner og invitere dem hjem til deg for å se på det strålende malingsarbeidet du nettopp har utført. Det er ikke overraskende, dersom di n «Chimp» nå hiver seg over malingsarbeidet, og lar deg male rommet, fordi den ønsker å få rosen og anerkjennelsen dette sannsynligvis vil medføre. (Og selvsagt fordi den ikke ønsker å ta seg dårlig ut blant venner.) Bananer kan bli brukt for å lede din «Chimp» i korte perioder for å få ting gjort, eller for å distrahere deg fra bekymring. De er vanligvis ikke like effektive som å bokse «the Chimp», fordi de vanligvis ikke håndterer årsaken/kjernen til problemet.

 

 

«Chimper» ønsker å overleve ? «Humans» ønsker å ha et formål / en mening med livet.

KAPITTEL 4 – Hvordan forstå din “Computer”? (autopiloten i hjernen din)

Dersom du kan få «Computeren» din til å fungerer bra, vil dette gjøre det letter for deg å lede din «Chimp». «The Computer» kan også kalles for UNDERBEVISSTHETEN.

 

  • Din «Computer» har to funksjoner:
  • Den kan tenke og handle automatisk for deg. Gjøre handlinger og tanker på autopilot.
  • Den er en referanse-søkeprogram for informasjon, tro og verdier.

 

HVORDAN KOMMER INFORMASJONEN INN I «COMPUTEREN» (Underbevisstheten)?

Når du blir født, kan vi på en måte si at «the Computer» var en tom hard-disk. Den er bare et lager for adferd/oppførsel og overbevisninger som «the Human» eller «the Chimp» vil lagre der. Den har ikke noen egne tanker eller kraft til selv å tolke, men vil handle ut ifra lagret informasjon. Ofte er til og med ikke «the Human» eller «the Chimp» klar over at de har lagret bevisste eller undervbevisste tankene eller handlingene inn i «Cumputeren». Hvor suksessfull «Computeren» fungerer i livet ditt, er avhengig av hvor hjelpfulle og sanne denne lagrede informasjonen er.  

 

Potensielt er «the Computer» mer kraftfull enn «the Chimp» og «the Human», fordi den er referanse-søkemotoren som både «the Human» og «the Chimp» går til for å finne hjelp og bli guidet av. Derfor anbefales det på det sterkeste å finne ut hvordan den fungerer, og hvordan man vedlikeholder den, så den guider og leder deg til suksess og lykke.

 

ER «THE COMPUTER» FOR MENN OG KVINNER DEN SAMME?

Svaret er ja. Funksjonene er svært like, men det er noe forskjellig. Den typiske «kvinnelige-computeren» kan arbeide med språk på et høyere nivå enn en typisk «mannlig-computer». Den kvinnelige hjernen har flere områder enn en mannlig hjerne for å jobbe med språk. Som erstatning har den mannlige hjernen et område for å arbeide med matematikk og kartlesing, og er om lag fire ganger så stor som i en kvinnelig hjerne. Men dette er ikke alltid tilfelle, siden dette den gjennomsnittlige hjerne, og ikke alle hjerner. Hver person er unik, og vil sannsynligvis ha mer eller mindre av disse egenskapene. Men dette gi bedre forståelse om hvordan vi fungerer.

 

HVOR RASK ER «COMPUTEREN»?

Vi kan tenke oss at «Computeren» er fire ganger så rask som «the Chimp» og 20 ganger så rask som «the Human». Så derfor om «the Computer» fungerer bra kan den utføre kommandoer i en utrolig hastighet, og «the Cimp» og «the Human» har ikke en sjanse til å sluttføre sine tanker før «the Computer» har kommet med sine.

 

HVA ER «THE COMPUTER» (Underbevisstheten)?

  • AUTOPILOT – er en konstruktive og hjelpfulle overbevisninger og adferd.
  • GREMLIN – er ikke hjelpsomme eller destruktive overbevisninger og oppførsel som det er mulig å fjerne.
  • GOBLIN – er ikke hjelpsomme eller destruktive overbevisninger og oppførsel som det er usannsynlig eller ekstremt vanskelig å fjerne.
  • STONE OF LIFE – inneholder verdier og overbevisninger om hvordan du «BØR» leve livet ditt.

 

«THE COMPUTERs» FUNKSJONER


AUTOMATISKE FUNKSJONER

Automatiske funksjoner er akkurat det det høres ut som, det er basert på opplært adferd, overbevisninger og automatiserte programmer. Det er når vi handler med tanker eller adferd som vi har utarbeidd så grundig av vi nesten kan utføre dem i søvne. De krever lite innsats fra oss som «Human» for å tenke noe særlig.


Når vi kombinerer handlinger, vi kan danne kompliserte programmer, som å lage en kopp kaffe eller å sykle, som vi stort sett har lært oss å utføre på autopilot uten å måtte tenke.


«The Chimp» og «the Human» lagrer begge ting i «Computeren» og derfor programmerer den. Når «Computeren» har program som den kan kjøre, vil den kjøre dette, og tillate «the Chimp» og «the Human» å slappe av og slippe å tenke og tolke. «Computeren» er programmert å tenke og handle for oss, men bare ut i fra og med hjelp av informasjon vi har fortalt den at den skal bruke. Disse lagrede overbevisningene og oppførselen er derfor lært den av enten «the Human» eller «the Chimp».


«Computeren» gjør det meste av arbeidet med å få oss gjennom dagen. Hvor bra den får oss gjennom dagene er avhengig av hva vi har lagret i den. Vi kan heldigvis legge til og fjerne ting fra «Computeren», dersom vi stopper opp og tar oss tid og vedlikeholder den. Problemet er at de færreste gjør denne jobben.

 

AUTOPILOTER

Autopiloter er alle de positive , konstruktive overbevisningene, adferd og automatiske funksjoner som hjelper oss til å bli suksessfulle og lykkelige i livet. De kan bli innlagret i livene våre hvor tid som helst, helt fra barndommen og så lenge vi lever. Så Autopiloten kan inneholdeå sykle, være kald og rolig når noe ikke går som det skal, fokus på løsninger heller enn problemer, knyte skolisser, ha organiserte og disiplinerte rutiner, ha positivt selvbilde osv..

 

GOBLINS og GREMLINS

Goblins og Gremlins er mer eller mindre rake motsetningen til Autopiloter. De er ikke hjelsomme og destruktiv oppførsel/adferd, overbevisninger eller automatiske programmer som er lagret i «Computeren».

En Goblin er vanligvis lagret i «Computeren» da du var svært ung. Under de aller første årene av livet ditt, og da har din «Computer» en tendens til å være svært fastkoblet til all informasjon den har fra den tidlige barndom. Så Goblin er mer eller mindre hardt knyttet til din «Computer» og vanskelig å gjøre noe med, så du må lære å leve med disse. Som en hovedregel kan vi si at Goblinser oppstår før en person blir 8 år, og Gremlinser oppstår etter 8 år. Siden Gremlins er mindre fastknytt til din «Computer», når du finner dem, kan du som regel fjerne dem. Forskjell mellom Goblins og Gremlins er bare laget fordi det er viktig å vite hvilken ting en kan fjerne og hvilken ting som ikke kan fjernes.

 

«THE STONE OF LIFE»

«The Stone of Life» som er «Livets Sannheter», «Verdier» og «Livets Kraftkilder». «The Stone of Life» er ditt ultimate referansepunkt. Det er hvor dine Livssannheter, verdier og kraftkilder er skrevet ned. «The Chimp» og «the Human» måler alt ut ifra denne steinen, så her er disse tre tingene i detalj.

 

LIVETS SANNHETER

Livets Sannheter er hvordan du tror at verden fungerer, og du kan bevise dette gjennom eksempler og erfaringer. Du har enten selv arbeidet dem ut eller akseptert dem fra andre kilder utenfra (foreldre, utdanning, erfaringer osv.)


Alle av oss vil ha forskjellige egne sannheter, men mange av oss deler de samme sannhetene. Sannhetene kan være like noen Autopiloter eller til og med noen Gremlinser, men det er disse du har valgt å leve etter. De er overbevisninger som du tror og mener er sanne.


For eksempel: anta at du har regelen «livet er urettferdig». Dette virker rimelig som en «Livets Sannhet» for de fleste av oss, fordi dette er en «sant». Dersom vi sier at dette er sant og vi lever gjennom det, da vil vi ikke bli spesielt opprørt, eller kanskje ikke opprørt i det hele dersom vi opplever noe urettferdig, fordi det er slik vi tror at livet er. Det betyr ikke at vi ikke prøver å være rettferdig når dette er mulig, men når livet er urettferdig så aksepterer vi det, og går videre.


Dersom noen holder som en sannhet at «livet er rettferdig», og prøver å leve gjennom denne sannheten, da er det klart at denne personen sannsynligvis vil bli irritert eller opprørt svært ofte, når livet ikke er rettferdig.

 

Her er noen eksempler på «Livssanheter»: «Livet er ikke rettferdig», «Målene flytter seg.», «Det finnes ingen garantier.» osv.

 

Dersom jeg  lever gjennom disse «livssannhetene eller reglene, da vil svært lite opprøre meg. Hvor kommer ideen om at livet er, eller burde være rettferdig fra? Mest sannsynlig fra tidlig barndom, da du sannsynligvis ble hjernevasket. Som barn leste du eller så eventyrhistorier der prinsen alltid giftet seg med prinsessen, og alle levde lykkelig i alle sine dager. Med andre ord, det gode vinner alltid til slutt. Men dette var en eventyrhistorie, og du har blitt hjernevasket til å tro at virkeligheten også er slik. Men det gjør den ikke. Faktisk burde vi gi barna våre en fordel, og endret på slutten av eventyrene, slik at heksen dreper prinsessen og gifter seg med prinsen. Dette er lit mer virkelighetstro. Men jeg må advare deg, hvis du forteller dette til et barn som allerede har den virkelighetsoppfatningen at det gode alltid vinner til slutt, kan barnet angripe deg. Så pass deg for reaksjonen.


 

Men for all del, prøv alltid å være god og rettferdig, men det er uklokt å tro at det burde skje, og at noe er feil når det ikke skjer. 

KAPITTEL 5 – Hvordan håndtere sin “Computer”?

Å håndterer «Computeren» sin handler vanligvis om å etablere konstuktive tanker og oppførsel.

 

IDENTIFISERE OG ERSTATTE «GREMLINS» MED «AUTOPILOTER»

Automatiske funksjoner er avhengig av lagrede overbevisninger og vaner. For at du og din «Chimp» skal «go to sleep», og la «Computeren» ta over, må du programmere den riktig. Dersom den ikke kjører problemfritt eller ikke vet hva den skal gjøre, vil du og «the Chimp» forbli våken og forstyrre.


Nyttige , konstruktive vaner og overbevisninger er det vi kaller «Autopiloter». Unyttige destruktive vaner og overbevisninger er «Gremlins».Så du må først identifisere «Gremlinsene» i din «Computer», for så å fjerne dem og erstatte dem med konstruktive «Autopiloter». Husk at grunne for at dette er viktig er at både du og din «Chimp» mottar informasjon, vil de først går til «Computeren» , for å se etter om det er noe de burde vite og huske på før de går til handling. Dersom de får nyttig og konstruktiv kommentarer fra en «Autopilot» vil de slå seg til ro og handle riktig. Dersom de får informasjon fra en destruktiv «Gremlin», vil de sannsyligvis handle ut ifra denne. «The Gremlins» vil sannsynligvis vekke «the Chimp» til en ikke velkommen følelsesmessig tilstand og uro «the Human», som igjen vil lede til et negativt utfall og sannsynligvis beklagelig oppførsel.

 

«Gremlinser» er ofte skulte så du må lete etter dem for å finne dem. Dersom du har en skjult overbevisning om at du ikke er like god som andre mennesker, trenger ikke dette å være åpenbart for deg, så du må finne den. La oss si at du venter i en kø for å kjøpe deg en kopp kaffe, og noen dytter deg i køen. Du, «the Human» ønsker å rolig si: «Unnskyld, men her er faktisk en kø.» Din «Chimp» ønsker å si det samme, men på en mye mer aggressiv måte. Men i dette tilfellet vil din «Chimp» se inn i din «Computer», her vil den se «the Gremlinsen» som sier: Du er ikke like god som andre mennesker. Dette er en referanse for deg og din «Chimp» å handle etter. Og denne «Gremlinsen» vil forhindre deg fra å si noe, fordi du føler ikke at du har noe rett til det, og du er redd for den andre personens respons mot deg. Denne «Gremlinsen» er veldig destruktiv og den går ut over din evne til å handle som et voksent menneske. Hva så med en «Gremlins» som sier at du er bedre enn alle andre? Denne «Gremlinsen» vil og den mye selvtillit, men du kan risikere å virke arrogant og dominerende, som i det lange løp er like lite nyttig som den første «Gremlinsen».

 

GREMLINS MÅ ERSTATTES AV AUTOPILOTER

Dersom du kan gjenkjenne «Gremlinsene», da kan du også fjerne dem. For å fjerne en «Gremlins» da må du samtidig introdusere en «Autopilot». Med andre ord: Dersom du har en overbevisning som er uhjelpsom , må du erstatte den med en overbevisning som er hjelpsom og nyttig. I vårt tilfelle, den hjelpsomme overbevisningen burde være noe sånt som: Alle mennesker er like, og vi er alle verdige respekt. Dersom denne «Autopiloten» var i ditt hode, da ville din «Human» og din «Chimp» sett inn i «Computeren»  for å leite etter veiledning , og de ville ha funnet en «Autopilot» som sa: Vi er alle verdige respekt. Og deretter kunne både du og din «Chimp» reagert og handlet. Forhåpentligvis ville din «Human» sagt til din «Chimp»: La meg ta denne saken, og snakke fornuft til denne personen. Fordi «the Chimp» ville kanskje håndtert saken litt mindre fornuftig  og voldsomt enn deg.

 

Å FINNE SINE GREMLINS

Når en «Gremlins» er i arbeid, vil den oftest forlate deg med negative opplevelser, som vil være enten ikke velkomne følelser eller et negativt utfall. Dette vil ofte medføre at «the Gremlins» vil stoppe deg fra å gjøre noe du ønsker å gjøre, eller å få deg til å gjøre noe du ikke egentlig ønsker å gjøre. Bare du selv kan avgjøre om en overbevisning du har er hjelpsom eller ikke, avhengig om hva som gjør deg lykkelig og glad og hvordan du ønsker å leve livet ditt. For å finne dine «Gremlins», tenk på en episode da du hadde en følelse du ikke ønsket. Dette er vanligvis en negativ følelse ? folk vil vanligvis ikke klage over å ha det for bra eller å være for begeistret. En slik følelse burde være: sinne, frustrasjon, urolig eller skuffet.


Neste, gjenopplev situasjonen. Hva skjedde. Hva gjorde du? Hva gjorde andre? Hva tenkte du? Fokuser på hva du tenkte og spør deg selv om dette var hjelpfulle tanker eller ikke. Altså var dette en sannferdig tanke eller ikke? Dersom den gav deg negative tanker, er det sannsynlig at den var en lite hjelpsom «Gremlins» og kan bli fjernet. «Gremlinser» og «the Chimp» kan være vanskelig å skille fra hverandre fordi de ofte sier de samme tingene.  Dette er ikke så overraskende siden det var «the Chimp» som plasserte «Gremlinsen» inn i «Computeren». «Chimpen» tenker alltid her og nå. «The Gremlins» bare gjenforteller hva «Chimpen» tidligere sa, i form av en overbevisning. For eksempel: Noen spør deg om du kan hjelpe han/henne med en jobb. Din «Chimp» kan reagere med en gang med en negativ følelse eller en «Gremlin» kan gjenfortelle at hver gang du blir spurt om å hjelpe til med en jobb, er det hardt arbeid og derfor vil «Gremlinsen» gi den en automatisk negativ følelse fordi den har en negativ overbevisning.

 

FJERNE DINE GREMLINSER

La oss ta et vanlig eksempel for hvordan du fjerner en «Gremlins» med en «autopilot». Du klager kanskje over at du ikke klarer å si «Nei» til andre mennesker, og dette gjør deg opprørt, fordi det får deg til å ta på deg alt for mye. «The Gremlins» er i dette tilfellet er vanen med å si «JA» i når det ikke er hensiktsmessig , når du blir spurt om noe. For å finne «Gremlinsen» som får deg til å si «JA», hver gang du blir spurt om å gjøre noe, prøv å spørre deg selv to spørsmål:


  • Hva tror du det å si «NEI» til noen vil antyde om deg?
  • Hva er konsekvensene for deg, dersom du sier «NEI» til noen?

 

Dersom svaret ditt er noe lignende dette her: «Dersom jeg sier NEI til noen, da vil dette innebære at jeg er egoistisk , og konsekvensene er at jeg blir sett på som lat. Disse to «Gremlinsene» vil gjøre slik at «the Human» inne i deg tar dårlige beslutninger.

 

Prøv å erstatte disse «Gremlinsene» med noen sannheter. For eksempel:


  • Å si «NEI» er en hensiktsmessig svar for et voksent menneske som respekterer sine egne begrensninger.
  • Å si «NEI» er en mektig ting å gjøre for en balansert person.
  • Mennesker som er realistiske vil akseptere å bli avslått, og setter pris på din rett til å si NEI.
  • Mennesker respekterer de som kan si NEI.

 

En hjelpfull vei fremover for å ikke gå rett på å si JA til alt mulig er å bryte mønsteret tidlig. Så når du blir spurt om å gjøre noe, gi din «Human» en sjanse til å tenke gjennom å gi en automatisk respons slik som: «Jeg trenger litt tid til å tenke gjennom dette, slik at jeg finner ut om det passer.» «Jeg trenger litt tid til å finne ut om det er riktig for meg å gjøre dette.» Når du blir vant til å svare  gjennom å stoppe opp og lar menneskene rundt deg vite at du trenger tid, vil de respektere dette og du har mulighet til å ta en klok avgjørelse.


Du må ofte bruke flere forsøk for å fjerne en «Gremlins», men med utholdenhet vil de la seg fjerne. Bare du kan avgjøre hvordan du ønsker å ha det i din verden. Dersom du ønsker at ting i livet ditt skal forandres, må du kunne se ting på en annen måte enn før. Dersom du ikke er villig til å utfordre dine overbevisninger, da vil «Gremlinsene» fortsette som før, og du må akseptere konsekvensene. Husk at når du har identifisert overbevisningene som sitter bak dine negative følelser, da er du nødt til å erstatte dem med noe annet. Du prøver å skape nye automatiske tanker, en «Autopilot», eller en ny sti i hjernen. Du trenger å erstatte «the Gremlins» med en positiv «Autopilot» erklæring, og du er nødt til å tenke på den (gjenta den) hele tiden, øve den inn, helt til den blir en ny automatisk respons.

 

ERSTATTE DINE «GREMLINS»

La oss si at du er på vei til jobben din, og kjører gjennom byen. Du er ute i god tid, for du ønsker ikke å komme for sent. Plutselig ser du en bil som har fått motoproblemer midt i veien. Den blokkerer hele veien, slik at du ikke kommer forbi, og du står plutselig i en lang bilkø. Tiden går, men bilen med motorstopp kommer ingen vei. Den motgående trafikken stopper ikke, så ingen biler kommer forbi den uheldige bilisten. Et kvarter går, og du kommer ingen vei. Du vet at sjefen din ser ublidt på folk som kommer for sent, og at dette kan forårsake et stort minus i jobb-CVen din. Hvordan reagerer du?


En gjennomsnittsperson vil reagere noe slikt som dette: Først vil «Chimpen» skrike litt i fra seg: «For en idiot. Kan han ikke komme seg av veien? Han må jo forstå at alle her kommer for sent på jobb på grunn av ham.» «Åh.. Det var akkurat dette jeg trengte akkurat i dag.»


«The Human» prøver å roe «Chimpen» ned med tanker som: «Jaja, han kan jo ikke noe for det.» «Han ønsket jo ikke dette.» «Det ordner seg sikkert snart.»


Etter som tiden går, «the Chimp» blir verre og verre, og «the Human» mister kontrollen. De vil begge nå lete i «Computeren» for å se hvilke overbevisninger som står der. Er de «Gremlinser» eller «Autopiloter»? «Gremlinsenes» overbevisninger er som dette:


  • Jeg forventer å komme meg på jobb uten hindringer.
  • Jeg startet tidlig i dag, derfor er dette uakseptabelt.
  • Ingenting i min verden bør gå galt.
  • Dersom noe i min verden går galt pga noen andres feil, da bør jeg bli sint.
  • Jeg bør ha kontroll over min vei til jobb.
  • Dersom noe går galt som er utenfor min kontroll, da er jeg likevel skyldig.

 

Dette er latterlige overbevisninger, dersom du tenker nøye gjennom dem, men dersom du har dem skult inne i hodet ditt, da er det ikke så rart at din «Chimp» blir opprørt og sint, når disse «Gremlinsene» forteller «Chimpen» at den bør gjøre disse absurde tingene.

 

  • Gode «Autopiloter» i dette tilfellet bør være noe slik som:
  • Jeg håper å komme meg til jobb uten å bli stoppet, men det er ingen garanti.
  • Jeg starter tidlig, men det betyr ikke at jeg kommer til tiden likevel.
  • Jeg kan ikke alltid forvente at alt går feilfritt i min verden.
  • Dersom noen gjør noe i min verden som ikke hjelper meg, da bør jeg likevel ikke bli sint og opprørt, men heller håndtere tingene på en kald og rolig måte.
  • Jeg har ikke kontroll over min reise til jobben.
  • Dersom noe skjer som er utenfor min kontroll, da er jeg ikke selv skyldig.
  • Dersom sjefen min blir sint på meg når jeg er sent ute, da kan jeg likevel håndtere det.
  • Dersom disse «Autopilotene» var i «Computeren», da «the Chimp» begynte å bli opprørt og sint, ville den sett i «Computeren» og gjenkjent at dette var en upassende reaksjon, og den ville roet seg ned.

 

EN GIGANTISK «GREMLIN» KALLT «SKULLE»

En vanlig men destruktiv «Gremlin» er ofte brakt frem i lyset av ordet SKULLE. «Gremlins» er ofte en uttalelse som inneholder ord som MÅ eller SKULLE. Tenk  og vær forsiktig når du bruker disse ordene, fordi de er ofte upassende og kan gjøre skade. «Alle burde være hyggelig mot meg, dersom jeg er hyggelig mot dem.» Dersom denne overbevisningen er tilstede i din «computer», og «the Chimp» ser inn i «Computeren» når noen ikke er så hyggelig mot deg, da er det sannsynlig at den vil skape en opplevelse av sinne, frustrasjon og føle seg såret. I virkeligheten trenger ikke nødvendigvis mennesker å ha de samme verdiene som deg, eller å leve etter dine overbevisninger. Ved å akseptere dette, vil du kunne erstatte denne «Gremlinsen» med en «Autopilot». Gjennom å erstatte ordet SKULLE (skal) med KUNNE (kan), da vil du ha en sannhet som du vil finne lettere å leve med. Så denne «Autopiloten» vil bli noe sånt som: «Alle kan være hyggelig mot meg, dersom jeg er hyggelig mot dem.»

 

Å HINDRE FLERE «GREMLINSER» FRA Å KOMME INN I «COMPUTEREN».

Å la «Autopiloter» og «Gremlinser» komme inn i «Computeren» blir gjort gjennom opplevelser, inkludert diskusjoner og opplæring/utdannelse. Så når du opplever noe i livet ditt, vil du tyde/tolke det. Dersom du tyder/tolker noe på en negativ og hjelpsom måte, da vil «the Gremlins» vise seg i «Computeren» ved fremtidige opplevelser. Dersom du tyder/tolker hendelsen eller opplevelsen på en positiv og konstruktiv måte, da vil du sette en «Autopilot» inn i «Computeren». Derfor er det viktig at når du putter noe inn i «Computeren», at du tenker grundig gjennom opplevelsen du har hatt og tyder/tolker den riktig.

 

For eksempel, dersom du går på jobben, og noen virker likegyldig og kald mot deg, er det lett for at din «Chimp» tolker dette med sine følelser, og hopper til en konklusjon som sier: «Denne personen liker meg ikke.» «Det må være noe i veien med meg.» osv..


«The Human» er derimot logisk, og vil derfor tenke annerledes: «Jeg er ikke sikker på hvorfor denne personen virker så kald mot meg, det må jeg finne ut av.» eller «Det betyr egentlig ikke så mye for meg, så lenge jeg har det hyggelig.» eller «Kanskje noe er galt, og han/hun ikke har det bra eller er bekymret for noe.» eller «Kanskje jeg har gjort han/hun irritert, og trenger å be om unnskyldning.» Og listen over muligheter er lang. Poenget er at hvis vi hører på «the Chimp» da vil flere «Gremlinser» bli puttet inn i «Computeren», og de gamle som er der fra før blir forsterket. Nøkkelen her er å ikke høre på «the Chimp», men høre på «the Human», og lete etter fakta først. Dette vil da legge «Autopiloter» til «the Computer» for fremtidige referanserpunkter.

 

Du kan nå legge en «Autopilot» inn i «Computeren» som sier: Når noen synes kald mot meg, sjekk ut fakta først, før du hopper til konklusjon. På den andre siden, la oss si at den andre personen sier til deg at han/hun ikke liker deg, og har alle intensjoner om å være stygg mot deg. Da kan du i det minste legge inn en «Autopilot» i «Computeren» som sier: «Ikke alle kommer til å like meg, og jeg må leve med det, og uansett hva jeg gjør, kommer jeg ikke alltid til å vinne.»

 

Men husk likevel på at: «Human» gjør det ikke alltid riktig, og «the Chimp» gjør det ikke alltid feil.

 

Å PERFEKSJONERE «THE STONE OF LIFE»

Dersom du har en sterk religiøs overbevisning er det verdt å gjøre det helt klar for seg selv hva denne overbevisningen er, og så gjøre det helt klart at du lever i tråd med disse verdiene.

 

Dersom du ikke har noen sterk religiøs overbevisning, da må du definere hva du føler er ditt ultimate mål som du prøver å nå, fordi dette vil definere din livskraft. Mange mennesker, uansett overbevisning vill være enig i at livet har mye med selvoppnåelse å gjøre og om å være lykkelig. Bare du kan avgjøre hva som er viktig for deg.

KAPITTEL 6 – Personligheten din

Du har nå en forståelse av dine tre hjerner inne i hodet ditt: «the Human», «the Chimp» og «the Computer». For å optimalisere systemet kan du lære deg å flytte blodomløpet i hodet ditt og operere med enten «the Chimp», «the Human» eller «the Computer», i forhold til hviken som er den riktige for oppgaven.

 

HVORDAN «THE COMPUTER» SAMARBEIDER MED «THE CHIMP» OG «THE HUMAN».

Dersom «the Chimp» og «the Human» er avslappet og ikke bekymret, da vil du automatisk jobbe med «the Computer», noe som menes at du kan utføre daglige rutineoppgaver uten noe bevisst innsats, mens din «Computer» jobber i samsvar med et automatisk program. Men dersom det finnes noen form for fare, usikkerhet eller uvanlige omstendigheter viser seg da vil «the Chimp» eller «the Human» våkne til live, og overta oppgavene.

Når det viser seg en trussel, «the Chimp» vil først lete i «Cumputeren» for å se hva som er lagret der. Dersom «the Computer» ikke kan roe ned «the Chimp», da vil «the Chimp» ta over styringen. Dersom «the Chimp» lar seg roe ned, da vil enten «the Human» eller «the Computer» begynne å handle. I omstendigheter hvor «the Chimp» ikke ser noen form for trussel, da vil den gi fra seg oppgaven til enten «the Human» eller «the Computer». For å gi en enkel illustrasjon av hvordan de tre hjernene fungerer sammen, kan vi se på et eksempel med en som spiller piano. La oss tenke oss at pianisten spiller sitt favorittstykke, kan det svært godt, og har spilt det med enkelhet og eleganse før. Denne oppgaven er familiær og godt programmert i «the Computer», og «the Computer»  lar fingrene spille uten av noen form av bevisste tanker er nødvendige.

 

Det første senarioet:

Jeg går inn i et rom og utgjør ingen trussel til personen, som bare fortsetter å spille på pianoet. Jeg spør vedkommende om han/hun kunne tenke seg en kopp kaffe, og «the Human» i vedkommende svarer med et «ja» eller «nei». «The Computer» fortsetter feilfritt å spille piano. «The Chimp» sover trygt, fordi det finnes ingen trussel. «The Human» er i en avslappet mudus, og tillater «the Computer» å gjøre jobben.

 

Det andre senarioet:

Jeg går inn i rommet og sier til personen : «Kan du fortelle meg og vise meg hvordan du spiller det stykket der?» Denne gangen, siden jeg ikke utgjør noen trussel, som medfører at «the Chimp» fortsatt sover trygt, har jeg spurt «the Human» om å tenke. Så «the Human» har våknet opp, og blodomløpet i hjernen går nå til «the Human». «The Human» tenker nå svært sakte (20 ganger saktere enn «the Computer»). «The Human» må også utarbeide oppgaven helt fra oppstarten av, så ting begynner å gå feil. Personen stopper opp og sier: «Jeg klarer ikke å tenke så raskt, men hvis du vil så kan jeg spille sakte og prøve å gjøre det enkelt.» Vedkommende starter å spille igjen, og ganske snart er vedkommende fullt til stede i pianospillingen igjen. («The Human» er ikke en godt egnet hjernedel å sende blodomløpet til, dersom du må tenke raskt eller utføre en godt opptrent oppgave.)

 

Det tredje senarioet:

Jeg går inn i rommet sammen med en gruppe meget kjente pianister og sier til personen: «Vi ønsker bare å se hvor godt du spiller det stykket.» Så lener jeg meg inn til pianoet og ser intenst på pianisten. Denne gangen våkner «the Chimp», og går i panikkmodus, fordi dette utgjør fare. Så derfor går blodomløpet i hjernen til «the Chimp». «The Chimp» er nå emosjonell og uberegnelig, og «the Chimp» vil nå starte en samtale, og vil sannsynligvis begynne å forsvare seg selv. «Jeg er ikke på mitt beste i dag.», vil være en typisk respons fra «the Chimp», samtidig med at vedkommende enten slutter å spille, eller at «the Chimp» prøver å spille piano, noe som vil være håpløst utført.

 

«The Computer» tenker raskest fordi alt allerede er på plass. Dersom noen spør deg om et enkelt regnestykke, vil du svare med en gang, fordi svaret er lagret i «the Computer». «The Chimp» ville ikke følt seg truet, fordi det var et enkelt regnestykke å svare på. Men derimot om du hadde spurt om hva 13 x 17 er, ville du ikke visst svaret på forhånd, og du måtte stoppe opp og tenkt. Du måtte brukt «the Human» med hjelp av «the Computer». Dersom du hadde brukt det tallet hver eneste dag, da ville du visst tallet, og «the Computer» hadde svart for deg automatisk.

Dersom vi nå hadde spurt deg det vanskelige regnestykket foran en stor forsamling, da ville sannsynligvis blodstrømmen gått til «the Chimp», fordi du ville følt deg truet. Hvem vet hva «the Chimp» ville gjort med dette? Den ville kanskje skreket, eller kanskje begynt å le, eller kanskje nektet å engasjere seg. Det vi nå vet er at dersom du føler deg truet, da vil blodomløpet i hjernen din gå til din «Chimp» først, og deretter til enten «the Human» eller «the Computer». Så i dette eksempelet, dersom du ønsker å gjøre det bra på matematisk multiplikasjon, må du først håndtere «the Chimp», og deretter sørge for at «the Human» får de riktige tallene og svarene lagret inn i «the Computer», og får «the Computer» til å lære seg disse godt.

 

«THE HUMAN» GRIPER INN

Du kan ikke nekte «the Chimp» å reagere på det som skjer. Det er alltid den som reagerer først. Men likevel kan du hindre den fra å reagere på hendelsen. Så etter at «the Chimp» reagerer på en opplevelse, er det om å gjøre å benytte emosjonell/følelsesmessig tenking til å finne det fornuftige i situasjonen. «The Human» trenger å gripe inn. «The Human» trenger å bruke fakta og sannhet for å føre personen inn til logisk tenkning, og stoppe «the Chimp» fra å fortsette med den emosjonelle tenkningen. 

Eksempel: Tony har booket rom på et hotell i Portugal. En uke før ferien starter, brekker Tony foten sin. Informasjonen går til «the Chimp» først. Han kan ikke nekte «the Chimp» fra å motta denne informasjonen først, så Tony må akseptere det, og jobbe ut ifra det.

«The Chimp» skriker: «Dette er ikke rettferdig. Jeg kan ikke tro at dette nettopp skjedde. Dette var det siste som måtte skje.» På dette stadiet har Tony to valg. Han kan la «the Chimp» ta over med emosjonell tenkning som medfører at han ser alt i svart / hvitt og ikke har noe konstruktivt å komme med annet enn klandring og sinne, eller han kan få «the Human» til å gripe inn, og gi «the Chimp» noen fakta og sannheter, slik at den slutter å reagere slik over situasjonen hverken den eller Tony får gjort noe med. Tonys fakta til sin «Chimp» kunne vært: «Ingenting kan forandre på denne situasjonen, jeg kan enten gjøre det beste ut av situasjonen de neste ukene, eller jeg kan klandre alt og alle og føle på all elendigheten. «Jeg kan fortsatt finne noe å glede meg over de neste ukene dersom jeg insisterer på det.»

Nå må Tony følge opp dette, med noen konstruktive planer, med noe positivt å se frem til de kommende ukene. Det som istedenfor pleier skje, er at «the Chimp» tar ting helt ut av perspektiv, og svartmaler absolutt alt. Dersom Tony ikke klarer å håndtere sin «Chimp» i denne situasjonen, er at han bør skaffe hjelp utenfra, slik at andre kan se ting fra en annen synsvinkel. Fordi det er ikke lett å finne noe å forholde seg til når «the Chimp» tar over og tenker i følelser og i panikk. 

Problemet her et med å få «the Human» til å hindre «the Chimp» fra å handle etter sine følelser, er at «the Human» er sein med å handle. Det tar også mye både energi å gripe inn med fakta og sannheter, og på den tiden det tar «the Chimp» å reagere, er vi ikke istand til å starte prosessen med å finne fakta og få «Chimpen» til å roe seg ned. Vi husker jo at «the Chimp» er fem ganger raskere til å tenke enn «the Human». Så «the Human» kommer dermed hele tiden i bakleksen, og må bruke all energi på å innhente «the Chimp» (håndtere problemene som «the Chimp» steller istand.) 

Men det er en måte å håndtere situasjonen på. «The Computer» tenker tjue ganger raskere enn «the Human» igjen, og altså fire ganger så raskt som «the Chimp». Så dersom vi får «the Computer» til å reagere på situasjonen før «the Chimp», kan vi unngå konflikten mellom «the Chimp» og «the Human». For at dette skal være mulig, må vi ha tenkt gjennom at dett kan skje, og ha en automatisk respons på slike hendelser, og ha en ferdig automatisk respons lagret i «Computeren», slik at dersom du skulle havne i en slik situasjon, er «Computeren» klar til å reagere.

  • Her er noen slike «Stone of Life» du kan ha lagret i «Computeren»:
  • Jeg er et voksent menneske, og kan håndtere det som skjer meg.
  • Livet er ikke rettferdig.
  • Alt som skjer, kommer og går.
  • Skuffelser er tøffe iblant, men de må holdes i perspektiv.
  • Lykke kan bli funnet på mange måter.
  • Det er måten du håndterer tingene, ikke hva som skjer deg, som gir fred og ro i sinnet.
  • Hver dag er dyrebar.

«The Stone of Life» er den ultimate kraftressurs i vår psykologiske sinnstilstand. Å ha slike livssannheter lagret i «Computeren» er den beste måten å håndtere «the Chimp» på, fordi «the Chimp» vil alltid sjekke «Computeren» før den håndterer situasjonene selv.

 

DIN PERSONLIGHET

Å definere personlighet er aldri enkelt. Vi har alle tanker om hva det er, men det er vanskelig å sette ord på. Personlighet er grovt definert som inngrodd adferd/handlingsmønster og responser som er forutsigbare for en person. Så dersom noen blir angstfull hver gang de blir konfrontert med noe nytt, da sier vi at de har en engstelig personlighet, fordi det er det de fremstiller/viser til verden. Dersom noen derimot viser at de er kald og rolig i enhver situasjon, da vil vi si at disse er kald og rolig av natur. Så hva er det egentlig som skjer med disse menneskene?

På en effektiv måte kan vi si at personligheten som du viser til verden er en miks av «the Human», «the Chimp» og «the Computer». «The Human» og «the Chimp» har atskilte personligheter, og de kan være konstruktive eller destruktive, behagelige eller ubehagelige. «The Human» er ikke nødvendigvis gode og «the Chimp» er ikke nødvendigvis dårlige, men vanligvis er «the Chimp» mindre hjelpfull. Du kan ha en medlidende «Chimp» og en svært kald «Human». De er begge en miks av mange egenskaper, og både «the Human» og «the Chimp» kan være konstruktiv eller destruktiv, og begge kan variere presentasjonen sin av personligheten fra dag til dag. 

Det er viktig å forstå at din «Chimps» personlighet ikke har noe å gjøre med hvilke personlighet du har. Den er en maskin som ble gitt deg, som du har å jobbe med. Du kan ha en svært forskjellig personlighet enn den din «Chimp» har. «The Computer» bare modifiserer/endrer hva «the Human» og «the Chimp» presenterer, og ut ifra hvordan du har programmert den, kan den være hjelpfull eller ha mindre hjelpfulle innflytelse/påvirkningskraft.

 

ARV OG MILJØ

«Chimp», «Human» og «Computer» er en miks av arv og miljø. Vi kan definere arv som den genetiske pakken som er e gitt hver og en av oss fra fødselen av, nedarvet fra våre foreldre, som vil gå sin gang, mer eller mindre avbrutt. Vi kan definere miljø som opplevelsene som livet har gitt oss, og vår reaksjon og vår tolkning ut av disse opplevelsene, og hvordan dette påvirker oss i fremtiden.

 

ARV

«Chimp», «Human» og «Computer» har alle fått nedarvede trekk overlevert til dem. For eksempel, «the Chimp» har arvet ulike emosjonelle egenskaper, «the Human» har arvet evnen til å tenke logisk og kunstnerisk og «the Computer» har arvet evnen til å programmeres til å lære språk og musikk. Disse trekkene er av forskjellige styrker for forskjellige mennesker, slik at de som arver angstfulle trekk har vanskeligere for å beholde roen, enn de som arver mer avslappede egenskaper.

 

MILJØ

Erfaringene vi har gjort oss i livet og på hvilken måte vi er opplært til, og reagerer på disse erfaringene er en tillært prosess. Våre foreldre og samfunnet rundt oss har en veldig stor innflytelse på dette. Erfaringene vi har gjort oss kan være svært kraftige og har i de tilfellene stor påvirkningskraft, eller de kan være begivenhetsløs og ha liten innflytelse på oss. Svært ofte er det slik at vår tolkning av en opplevelse er viktigere for oss, enn den egentlige opplevelsen som vi har hatt.

Som regel er de fleste «Chimper» dominert av arv med noen innspill fra miljøet rundt oss. Mens de fleste «Human» er dominert av miljøet/omstendigheten med noen innspill nedtegnet fra arv. Vår «Computer» er en god miks av begge to. Alle tre er forskjellig, og når de samarbeider, vil dette være den virkelige personligheten du viser verden. Så av og til viser du deg som «the Chimp» og andre tider viser du deg som «the Human». Ikke så rart at vi til tider kan føle at vi har en splittet personlighet. Den virkelige personligheten, som er den ekte deg, er «the Human». «The Chimp» mer eller mindre «hijack» deg, og presenterer noe som ofte ikke er hva du ønsker, og dette er ikke den virkelige deg.

 

ANDRE FAKTORER SOM BIDRAR TIL DIN PERSONLIGHET

Hvor fleksibel og tilpasningsdyktig du er i forskjellige situasjoner vil også bestemme hvor suksessfull du vil være i dine kontrollerte virksomheter. Repeterte inngrodd adferd, eller vaner, er som regel akseptert som den måten din personlighet blir vist på, så adferd er ofte verdt å endre på, dersom disse er uhjelpsomme. Det er klart at den tankegangen du har, bygget inn i din «Computer», vil også bidra til den personligheten du har og påvirke hvordan «the Human» og «the Chimp» tenker og handler. Mennesker som har et positivt bilde av dem selv og av andre, og som lever i en verden som oppleves som behagelig, har også mer sannsynlig den samme type personlighet.

 

SÅ HVEM ER DU?

For å finne ut hvem du egentlig er som person er lett å gjøre. Om du skriver en liste over alle tingene du skulle ønske du var, som rolig, medfølende, fornuftig, positiv, selvsikker og lykkelig/glad, da er alt dette den personen du i virkeligheten er. Alle avvik fra dette er kapringer fra «the Chimp». Dette er viktig at du forstår. NB! DEN PERSONEN DU ØNSKER Å VÆRE ? ER DEN PERSONEN DU I VIRKELIGHETEN ER! 

Det er viktig at du forstår at du rett og slett blir kapret av din «Chimp», og derfor trenger vi rett og slett å stoppe dette. Det som skjer er at du bare prøver å være deg, «the Chimp» forstyrrer eller kaprer deg med følelser eller emosjonelle tanker og får deg til å presentere deg for verden på en måte som du egentlig ikke ønsker. Dersom din «Computer» har «Gremlinser» i seg, da kan til og med «Computeren» påvirke deg til å oppføre deg på måter du ikke ønsker. Dersom du ikke gjenkjenner denne kapringen da kan du bli desillusjonert over deg selv, og føle at du alltid feiler. Dette igjen vil føre til at du «banker deg selv opp». Dette er helt meningsløst å gjøre. Å banke seg selv opp for at du feiler eller selvhat er destruktivt og en meningsløs måte å bruke tid og følelser på. 

Jeg vil heller at du ser deg selv som den personen du ønsker å være, men «the Chimp» og noen «Gremlinser» stopper deg fra å gjøre dette. Men med å forstå dette kan du komme deg videre ved å bli frustrert over «Chimpen» din og «Gremlinsene» og ikke deg selv, og deretter jobbe med å håndtere din «Chimp» og kvitte deg med «Gremlinsene». Dette er mye mer konstruktivt. 

La oss gå videre og glemme denne kapringen fra «Chimpen» din, og konsentrere oss om deg istedenfor. La oss si at du på «ønsker å være»-listen din har: ærlig, lykkelig, trygg, pålitelig og vennlig osv. Sjansen for å være lykkelig, rolig og de andre tingene du ønsker, selv uten «Chimp» aktivitet, er liten med mindre du jobber med saken. De fleste av oss har kapasitet til å være lykkelig og rolig, men vi har ikke utviklet denne siden av vår personlighet. For å utvikle deg selv til den virkelige deg, vil ta tid og krefter. De egenskapene du ønsker skal blomstre inne i deg, du trenger en handlingsplan for bringe dem frem. De finnes i deg, men vil sannsynligvis bare komme frem ved noen få anledninger. Nå er tiden for å la dem komme frem det meste av tiden. Du kan nå jobbe ut en plan for hvordan.

 

Jeg har fått spørsmålet: «Hvordan forandrer du mennesker?» Svaret på dette er: «Jeg kan ikke. Jeg hjelper mennesker med å håndtere deres «Chimp» og justere og vedlikeholde deres «Computer». Jeg har ikke forandret deres «Chimp». Det kan jeg ikke, og jeg prøver ikke heller. Men, når andre håndterer sin «Chimp» og vedlikeholder sin «Computer», da kommer den virkelige personen frem.»

KAPITTEL 7 – Hvordan forholde seg til andre mennesker

HVORDAN FORSTÅ OG FORHOLDE SEG TIL ANDRE MENNESKER

Jeg jobbet med en mann en gang, som forstod «the Chimp»-modell, men som fremdeles hadde problemer med sin kone. Han fortalte at hun til tider var vanskelig med ham, og sa ubehagelige ting, og deretter bad hun om unnskyldning. En dag gikk det opp for ham at også hun hadde en «Chimp», som av og til kom ut av kontroll. Hennes «Chimp» kunne plutselig ta over gi kommentarer som hun senere angret, fordi hun hadde mistet kontrollen til sin «Chimp». Han ville da reagere til hennes «Chimps» bemerkninger og bli en «Chimp» selv. Det var da deres to «Chimper» som snakket sammen, og ikke deres to «Human».

 

Å FORSTÅ HJERNEN OG PERSONLIGHETEN TIL ANDRE I DIN VERDEN

Det er opp til deg om du ønsker å prøve å forstå andre, men det vil alltid være til din fordel å gjøre dette. For eksempel dersom du hadde en katt ville du ikke gått rundt å kastet pinne til den, og blitt frustrert over at katten ikke løp og hentet den. Og hadde du hatt en hund ville du ikke forventet at den lå på sofaen hele tiden uten å ville gå på tur. Nei, du må forstå ditt kjæledyrs behov. Så det å forstå personen foran deg, og jobbe med realistiske forventninger, vil hjelpe deg til å hjelpe dem og dette vil også hindre deg fra å bli frustrert. De som har urealistisk forventninger til andre, blir frustrert, sinte eller opprørte, og kommer sannsynligvis ingen vei, og ender ofte opp med å se ganske tåpelige ut.

 

Dersom du møter noen for første gang, og de er stille og er uinteressert i samtalen din, da vil du sannsynligvis se dem som uhøflig/frekk og jeg ønsker da ikke å bli kjent med dem eller møte dem igjen. Men, jeg har da gjort opp min mening og dømt dem uten å vite hele sannheten om dem. For eksempel har jeg antatt at denne personen ikke er distrahert på noen som helst måte, og at det ikke er noen underliggende grunn for at de skulle være uengasjert i forhold til meg, og jeg har også antatt at de vet at deres mangel på engasjement irriterer meg.


Men uansett, denne personen kunne nettopp ha mottatt dårlige nyheter, ha smerter på noen vis eller det kan være en annen grunn som gjør dem fjern, som ikke under noen omstendigheter har med meg eller samtalen vår å gjøre. Dersom vi bruker tid på å sjekke opp faktaene først, da ville jeg ikke dømt denne personen på samme måten. Det er alltid nyttig å huske på at hver eneste person lever i sin egen verden, og at akkurat denne tiden kanskje ikke er bra for han eller henne.  Å finne ut litt om verden de lever i, eller å akseptere at det kan være påvirkninger som du ikke er klar over, kan bidra til å hjelpe å stoppe forutsetningene du skaper deg.


En gylden regel for å forstå andre mennesker og situasjoner er å ALLTID prøve å etablere FAKTA før du gjør opp din konklusjon.

 

Ikke aksepter informasjon om noen andre, med mindre det kommer direkte fra den personen. Å ha forutinntatte forventninger av andre mennesker kan til tiden være rimelig. For eksempel, det vil være rimelig å forvente at noen er høflige mot deg, men ikke vær sikker på det. Det vil være urimelig å forvente at noen aldri gjør feil. Det er mange forventninger som vi plasserer på mennesker som kan føre oss til å bli urolige. For eksempel, å ha en forventning om at en venn er en som aldri vil skuffe oss eller krangle med oss er latterlige forventninger. Noen som har slike forventninger har sannsynligvis ikke mange venner, om noen i det hele tatt.

 

Av og til kan forventninger knyttes til forhåndsdømming. For eksempel, tror du kanskje at eldre mennesker er kloke, og derfor har du en positiv forventning overfor eldre mennesker, dersom du er ute etter råd. Dessverre kan slike forhåndsdømming føre til problemer, fordi selv om noen eldre mennesker er kloke, er det mange som ikke er det. Dersom du møter noen, og du ikke har noen forutinntatte ideer om dem, og ikke forhåndsdømmer dem, da er du mer i stand til å engasjere deg konstruktivt med dem og å finne ut hvem vedkommende virkelig er.

 

FØRSTEINNTRYKK

Førsteinntrykk er kjent som det viktigste inntrykket. Når vi møter noen, tar vi til oss mange ting inkludert deres oppførsel/holdning, hvordan de kler seg, deres holdning, tonefallet i stemmen deres og hva de sier. I alle nye situasjoner går blodomløpet i hjernen direkte til din «Chimp», fordi de er en potensiell trussel. Da din «Chimp» møter denne personen, tolker den disse ledetrådene, og finner ut hvilken type person dette er. Forskning viser at dersom din «Chimp», tar feil av disse førsteinntrykkene, vil det ta sju andre møter med denne personen, før den vil endre sin mening om denne personen. Dersom din «Chimp» ikke er fleksibel, eller er forhåndsdømmende da kan det til og med ta enda lenger tid, fordi du har inngrodde «Gremlins» som styrker «Chimpen» sine antagelser. Dette er grunnen for at noen aldri endrer førsteinntrykket sitt, selv om det er feil.

 

FORSKJELLEN MELLOM «THE HUMAN» OG «THE CHIMP» I BRUK AV BEVIS

«Humans» ser etter bevis og deretter lager den seg en konklusjon. «Chimp» lager seg en konklusjon, og deretter leter den etter  bevis som støtter opp konklusjonen den laget. «Chimpen» sin feil er derfor å ta en beslutning om noen, og deretter lete etter bevis for å støtte sitt syn på denne personen. Det er en selv-oppfyllende profeti. Dette er ren emosjonell tenkning.

 

HVORFOR ØNSKER DU Å FORSTÅ ANDRE?

Før du prøver å forstå andre, spør deg selv først hvoorfor du ønsker å gjøre dette, og hva du ønskker å oppnå. Jeg antar at din «Human» ønsker å forstå dem, slik at du kan ha et bedre personlig forhold til dem, noe som menes med at du kommer til å være mer tolerant og kanskje sannsynligvis inngå kompromisser, og til en viss grad fire på noen av dine egne behov og etterspørsel etter dem. Du kommer til å være mer tolerant, og til en viss grad vise kompromiss. Det er usannsynlig at du kommer til å forstå noen dersom du lar din «Chimp» få følge sin agenda. Din «Chimps» agenda vil mest sannsynlig være dømmende mot dem, og være intolerant mot alt som ikke er enig med ditt syn på saken, og på hvordan den mener tingene burde være. «Chimper» er hovedsakelig lite fleksible og svært intolerante mot andre. «Humans» er i motsetning typisk tolerante og fleksible og prøver å forstå andre mennesker. Så hvor står du? Og hvor ønsker du å være?

 

For å få bedre forståelse av andre, er du nødt til å bli fordomsfri og være forberedt på å se dem i et annet lys, hvis ikke vil ingenting forandre seg. Det neste er at dersom du ønsker å bygge bro med noen, da er det du som må bygge broen. Ikke forvent at noen kommer til å hjelpe deg å bygge den med deg, fordi at dersom du forventer noe, er det svært sannsynlig å bli skuffet. Dette er ditt valg og din beslutning. Tenk over hva jeg sa. Dersom du går inn i et forhold med krav eller forventning, at den andre personen skal gjøre noe mot dette forholdet, da vil du sannsynligvis bli skuffet.


Jeg sier ikke at du skal gjøre all jobben selv, jeg sier at når du forventer å få noe tilbake, kan du få problemer. De fleste mennesker hjelpe deg å bygge bro, når du først har startet prosessen. Men om de ikke gjør det, så fortsett uten krav eller forventning inntil du mener du har gjort nok. Det er ditt valg om forholdet er verdt å investere i eller ikke.

 

NØKKELPOENG: Suksessfulle mennesker stiller ikke krav til andre, men ordner motiv for at «the Human» i den andre personen kan respondere, og ikke deres «Chimp». Husk på dette når du har med andre mennesker å gjøre: Hvordan vi nærmer oss dem, og hvordan vi kommuniserer med dem, vil påvirke hvordan de svarer oss tilbake. Bringer du frem «the Human» eller «the Chimp»?

 

HA REALISTISKE FORVENTNINGER OM ANDRE

En av de verste tingene vi kan gjøre for å ødelegge hvilket som helst forhold er å ha urealistsike forventninger om andre personer. For eksempel: Det vil være rett og rimelig å forvente at noen du møter viser deg respekt mot deg ved å høre på hva du har å si, være hyggelig og samarbeidsvillig. Men det ville være urimelig å forvente at de skal være interessert i deg eller i det du sier, gjennom å vise entussiasme, stille spørsmål og oppmuntre deg. Det ville være en bonus!

 

Dersom du er frustrert overfor noen, da må du se på hvilke forventninger du har til vedkommende, og se om de er fornuftige. Mål ikke ?rimelig? ut fra din egen standard, for deretter å pålegge din standard på andre, fordi alle har forskjellige standarder. Men hvordan noen ønsker å bruke sin tid eller velger å oppføre seg i sitt personlige forhold til deg, er helt opp til dem. Du har alltid din rett til å gå din vei.

 

Dersom du tar fem mennesker fra befolkningen og spør dem om de liker deg eller forstår deg, da vil du sannsynligvis få følgende respons: En av dem vil like deg, og forstå deg uansett hva du gjør eller sier. De vil være på din side. En av dem vil mislike deg, og heller ikke forstå deg, uansett hva du gjør. Tre av dem vil være mer balansert og vil se deg i et objektivt lys.


Dette viser at du må akseptere at det er flere millioner mennesker i hvert av disse kategoriene, så forvent at du har fiender som er imot deg og som ikke liker deg, og kritiserer deg uansett hva du måtte gjøre. Ofte er disse menneskene svært usaklige og sier klart og tydelig ifra, men det er ingenting du kan gjøre med det. Prøv å overse urettferdig kritikk mot deg.


  • Å få det beste ut av folk, avhenger ut av hvordan du nærmer deg dem, og hvordan du forstår dem.
  • Å ha forutinntatte ideer og holdninger om andre mennesker  eller forventninger om dem, kan skade hvordan du forholder deg til dem.
  • De beste forholdene er de hvor du aksepterer personen slik som vedkommende er, og jobber ut ifra dette.
  • Gå vekk fra mennesker som har adferd eller oppfatninger som du ikke kan akseptere.
  • Invester mye i de menneskene som du bryr deg om.
  • Med en av fem regelen menes at du er nødt å akseptere at noen mennesker kommer du aldri til å blidgjøre, og de kommer aldri til å like deg, og dette trenger ikke å ha noe med deg å gjøre.

KAPITTEL 8 – Hvordan velge riktig nettverk

Det er viktig å ha de riktige menneskene i troppen sin, og også vite hva som er konsekvensene av å ha feil personer i troppen. Å ha en støttende gruppe vil også stabilisere hvordan du jobber med andre mennesker utenfor gruppen.

 

FORMÅLET TIL EN TROPP (Hva er en tropp?)

En tropp er en liten gruppe mennesker. Disse menneskene vil hjelpe og skape utvikling for deg, men viktigst av alt er at du kan stole på dem og de står alltid bak deg og støtter deg. Når du har ryggen mot veggen, ønsker disse å hjelpe deg.

 

Bortsett fra å ønske kameratskap, både «Human» og «Chimp» ønsker en tropp velkommen av forskjellige grunner. En tropp er noe som nesten alle «Chimper» trenger. Troppen er noe nesten enhver «Human» ville like å ha. Så her er det en forskjell. Dette er viktig fordi «the Chimp» og «the Human» velger medlemmene til troppen av forskjellige grunner. Ettersom de ønsker å velge ut forskjellige medlemmer til gruppen kan dette utgjøre store konsekvenser.

 

  •           Hvorfor føler jeg alltid for å tilfredsstille andre?
  •           Hvorfor bekymrer jeg meg så mye over hva andre tenker?
  •           Hvorfor føler jeg alltid et behov for å imponere andre?

 

HVORFOR «THE CHIMP» TRENGER EN TROPP

La oss starte med «Chimpen». En vill sjimpanse tilhører en tropp. Uten en tropp vil en enslig sjimpanse ha store problemer med å overleve. Dette fordi den vil være ett lett bytte for et rovdyr eller en fremmed sjimpanse-flokk å fange den. Dersom den er en del av en tropp, da er det mange aktsomme ører og øyne som kan gjøre den trygg. Derfor er det instinktivt for en sjimpanse å forsikre seg om at den tilhører en tropp. Dette er en av de mest kraftfulle drivkreftene som en sjimpanse har.

 

Drivkraften til din indre «Chimp» er å finne en tropp er om lag like sterk, og den vil forsøke å finne mennesker som kan beskytte den. Behovet for å tilhøre en gruppe er så kraftfullt at vi ofte legger kompromisser for våre liv og livsstil for å bli en del av en gruppe. Tenk hvordan tenåringer handler når de når en viss alder, og de beslutter at de ikke trenger foreldre lenger. De vanligvis samler seg sammen i grupper med individer som har like kleskoder og lignende. Dersom lederen for gruppen skifter farge på sokkene, gjør resten av gruppen det samme. Alle som faller ut av gruppen er vanligvis knust og fortvilet. En person som forårsaker trøbbel for gruppen, blir vanligvis ekskludert. Å bli ekskludert fra gruppen betyr nesten alltid den sikre død for den indre «Chimp».

 

Med dette i tankene, kan du forstå hvor viktig , og hvor sterkt behovet er for å bli akseptert og godkjent av troppen. Din indre «Chimp» forteller deg at det er farer overalt, og at du må tilhøre en tropp. For å bli værende i troppen, må du bli sett på som et så sterkt individ som mulig, og imponere alle hele tiden. Du må være sikker på at du er populær (gjøre alle fornøyd), og viktigst av alt er det at du må forsikre deg om at andre tenker positivt om deg (du må bry deg med hva andre tenker om deg). Dette gir et bra svar på de tre spørsmålene ovenfor. Resultatet av denne tropp-driven er at «the Chimp» legger til et par «Gremlinser» inn i «the Computer». Disse overbevisningene er slike som: «Jeg må tilfredsstille alle andre», «Jeg må imponere andre hele tiden.», «Jeg må aldri gjøre feil i noe.», «Alt er viktig.» osv. Vi begynner underbevisst å tro på dem, og prøver å leve opp til disse «Gremlinsene». Tropp-drivkraften er hovedgrunnen bak disse overbevisningene , men du kan endre disse, programmene inn mer hjelpsomme «Autopiloter» istedenfor.

 

HVORFOR «THE HUMAN» ØNSKER EN TROPP

Som en «Human» baserer vi våre overbevisninger på samfunnsverdier. Vi liker å dele og jobbe med andre og de fleste «Humans» ønsker å bygge et samfunn, hvor alle blir tatt vare på, spesielt de sårbare. «The Humans» liker selskapet med venner og respekterer og har medfølelse for dem. «The Human» liker å være populær og å bli godkjent av andre, men erkjenner at du ikke bør være bekymret for hva andre tenker om deg, og at du ikke bør være bekymret hvis andre er ulykkelig, fordi det er deres ansvar å gjøre dem selv lykkelig og ikke ditt. Så «the Human» deler mange av ønskene til «the Chimp», men av helt andre grunner.

 

«CHIMPEN» VELGER SIN TROPP

Din «Chimp» ser etter sterke individer som kan gjøre troppen sikker og trygg. Dersom din «Chimp» er en naturlig leder (en av fire av oss har dette), vil den se etter sterke etterfølgere. Derssom din «Chimp» ikke er en naturlig leder, da vil den lete etter en leder-skikkelse. Det er dermed ingen overraskelse at «Chimpen» ser etter helter eller etter de som er populær.

 

Din indre «Chimp» vil altså sannsynligvis se etter «Chimper» med inflytelse og rikdom, fordi «Chimper» som besitter disse egenskapene er «Chimper» som kan øke styrken på deres tropp og tilby deg sikkerhet. Din «Human» vil også ønske å finne velstand, men av andre grunner.

 

«The Chimp» vil derfor velge sine medlemmer basert på hva de kan tilby den, eller på hva den andres «Chimp» kan tilby av «Chimp»-oppfyllelse. «The Chimp» velger ut ifra utseende, og ofte på andre overfladiske kvaliteter. «Chimper» ser også etter likhetsstrekk ? som tilbyr en form for sikkerhet og en form for oppmuntring. For eksempel dersom du møter noen fra den samme byen som deg, eller du og den andre har opplevd noe tilsvarende i livet, da vil din «Chimp» dra deg mot denne personen. Deres «Human» kan ha lite til felles, men «the Chimp» føler en form for trygghet og av den grunn vil dere akseptere hverandre. Vår «Chimp» vil avvise mennesker som er veldig ulike oss eller som har svært ulik bakgrunn. Felles opplevelser og bakgrunn er faktorer som hjelper oss å danne en tropp, men de kan lede oss til å forme feilaktige tropper.

 

Dersom vi finner noen vi beundrer, eller som andre ser på med høy aktelse, vil vår «Chimp» ha en tendens til å glemme deres personlighet. «The Chimp» vil ønske å trekke dem til deres tropp. Når vi faktisk blir kjent med dem, vil vår «Human» tenke: «Jeg beundrer kanskje deres evner, men det er ikke noen hyggelig person dette her.» Så vi forandrer mening og utelater denne personen fra troppen vår.

 

Vokt deg for å la din «Chimp» få avgjøre hvem som skal tilhøre troppen din. Bare fordi noen har bodd i samme by som deg eller at noen deler de samme opplevelsene som deg, er beundringsverdige eller rike, betyr ikke at de hører til i din tropp. Din «Chimp» jobber gjennom følelser for å velge sin tropp, men de han være upålitelige. Det er derfor viktig å forstå hvem vi bringer inn i troppen og hvorfor ? hvilken rolle fyller vedkommende. Husk at førsteinntrykket blir skapt av din «Chimp», og kan være feil. Vi kan risikere å ekskludere viktige tropp-medlemmer eller inkludere forstyrrende og upassende medlemmer.

 

«HUMAN» VELGER SIN TROPP

«The Human» har en helt annen agenda. Vår indre «Human» ønsker å omgi seg med likesinnede mennesker, som kan tilby vennskap og kameratskap. «The Human» velger disse menneskene som besitter kvalitetene som blir funnet i «the Human»-senter. Disse kvalitetene er kvaliteter som integritet, ærlighet, uselviskhet, anger, positive tanker, humoristisk sans osv.

 

Disse menneskene vil gi næring og utvikle oss som mennesker gjennom å prøve å forstå oss, se til oss og til tider konfrontere oss med virkeligheten og våre fremtidsutsikter og vaner. Vi ser også etter «Humans» som er pålitelige og forutsigbare. Forutsigbare mennesker menes med mennesker som er gode til å lede sine «Chimper».  De ganger «Chimpene» kommer til syne, er sjansen tilstede for å bli angrepet av den. «The Human» ser derfor etter likesinnede mennesker som har felles religiøse oppfatning og vennskap.

 

Å FÅ DETTE RIKTIG ELLER FEIL

Som vi her ser, er det to i deg som ønsker å velge dine tropper ? «the Human» og «the Chimp». Din «Human» jobber gjennom logikk, og ser etter mennesker med humanitære kvaliteter, og den velger sine tropper ut ifra humanitære kvaliteter som det mulige nye gruppe-medlemmet besitter. Motsatt bruker «the Chimp» følelser og emosjonelle tanker og ser etter mennesker som besitter svært overfladiske kvaliteter slik som utseende og makt. Å skape riktig balanse er derfor ikke alltid like enkelt.

 

Å bringe inn i troppen din, mennesker som ønsker å skade deg, er derfor ikke en smart beslutning å ta, så det kan være lurt å investere litt tid på å definere hvilke tropp du ønsker å ha. Troppens størrelse avhenger av hvem som er tilgjengelige og hvem som passer inn. Noen mennesker kan være komfortabel med å bare ha sin partner i sin tropp, mens andre ønsker å ha en stor tropp. Det er ditt valg ? her finnes det ingen regler.

 

 Å OPPRETTHOLDE TROPPEN OG ROLLER I TROPPEN

Troppen trenger vedlikehold. Det er viktig at du ser etter medlemmene i troppen din. For å gjøre dette , må du gjenkjenne deres behov og prøve å møte disse. Hvert medlem av troppen din vil spille en rolle i dine øyne også en rolle i din «Chimps» øyne. Et av problemene ved å opprettholde troppen din er å sørge for at du ikke pålegger en rolle på noen som ikke kan oppfylle den rollen. For eksempel, de fleste mennesker har et behov for en fars og en mors figur, og deres foreldre vil vanligvis fylle dette behovet. Men, under visse omstendigheter er ikke våre foreldre tilstede, så vi pålegger denne rollen på noen andre. Dette kan være en omsorgsfull sjef, eller en profesjonell figur som en doktor eller en sykepleier/hjelpepleier. Å pålegge en rolle på feil person, fungerer sjelden. Når vi pålegger en rolle på noen andre med en forventning om hva de bør gjøre i den funksjonen, og rollen ikke blir utfylt slik du forventer at den burde, kan lede til frustrasjon og til og med sinne, eller kan risikere at mennesker krysser profesjonelle grenser. Det er viktig at når roller er blitt etablerte, at dere begge er enige om forventningene.

 

Når roller blir forvirrende blir det vanligvis konflikt. Dersom du forstår rollen andre tar, og rollen du tar for dem, så er det mye større sannsynlighet for gode relasjoner, familie-enheter og arbeidskolleger osv til å fungere harmonisk uten emosjonelle responser og konflikter.

 

En svært viktig rolle i troppen er lederrollen. Både «Chimpen» og «the Human» ønsker og trenger en leder, men av forskjellige grunner. «The Human» kan trenge dette for støttens skyld, en mentor og en tilrettelegger, mens «the Chimp» trenger en sterk og dominant leder for beskyttelse og til å lede troppen gjennom ulike slag.