Din “Animal-Brain” og trygghet styrer livet ditt

ALT GÅR INNOM DIN DYREHJERNE FØRST

Din dyrehjerne har som hovedoppgave å hjelpe deg å overleve. Den trenger derfor tidlig tilgang, for å kunne sile ut potensielle harmfulle situasjoner.

 

Beskyttelse er hovedgrunnen til at vi har fått en dyrehjerne. Den skal være vårt første forsvar, og oppdage skjulte trusler. Den er raskere og sterkere enn deg og din logiske hjerne. Slik at dersom den oppdager en mulig trussel, da skal den kunne håndtere faren så raskt at du slipper unna med livet i behold.

 

Tenk deg at du går langs en vei. Plutselig kommer det en bil i full fart mot deg. Du selv er ikke i stand til å reagere raskt nok til å unngå den, men din dyrehjerne oppfattet faren, og tar kontrollen over deg. Den er superrask, og klarer akkurat å hive deg ut i grøften.

 

(Bildet er lånt fra pixabay.com. Foto: kevinschmid)

 

Du med din logiske hjerne våkner opp, og forstår ikke helt hvorfor du ligger der. Din dyrehjerne oppdaget faren. Lynraskt skannet den arkivet i underbevisstheten din, og basert på informasjon og tidligere erfaringer den fant i din indre minnebank, valgte den seg en strategi som den mente var riktig i denne situasjonen. Når din dyrehjerne velger forsvars-strategi, står valget mellom «fight/kjemp», «flight/flukt» eller «freeze/fryse til».

 

I akkurat dette tilfellet valgte heldigvis din dyrehjerne å gå i «flukt». Den valgte å forsøke å stikke av fra situasjonen. Å hive deg ut i grøften, slik at du unngikk bilen. Hadde den gått til kamp, hadde du nok ikke kommet levende fra det. Men vår dyrehjerne er smart nok til å håndtere de fleste situasjoner noen lunde fornuftig. Ofte gjør den dette ut fra erfaringer eller innlært kunnskap, som har blitt lagret i vår indre minnebank.

 

Det varierer fra situasjon til situasjon hva din dyrehjerne velger for strategi. Og strategien som blir valgt, varierer også fra person til person. Dette er for eksempel grunnen til at noen mennesker tar kontrollen og går til handling når de plutselig kommer opp i en ulykke, mens andre blir mer passive, og enten forsøker å stikke fra stedet eller får panikk og blir handlingslammet.

 

Dette er ikke personen selv som bestemmer, men deres dyrehjerne som da har tatt over kontrollen. Og da har den tre valg: Enten kan den gå i kamp-modus, det vi kaller for «fight». Den kan forsøke å stikke av, det vi kaller «flight». Eller det tredje utfallet som er å fryse til, det vi på «godt norsk» kaller «freeze».

 

 

Dette var et nytt utdrag fra boken min. Men basert på denne boken har jeg kommet fram til et nytt konsept jeg har kalt for “Kontrollrom-Konseptet”. Her kan vi personlig gå inn til vår egen “dyrehjernens trygghetsvakt”, og du hva som foregår. Hva denne trygghetsvakten din reagerer på. Vi kan observere våre egen frykt akkurat når de skjer. Om du opplever stress eller negative følelser, kan du selv gå inn i dette kontrollrommet og selv se hva som foregår.

 

Og her inne kan du også kommunisere med denne trygghetsvakten din, som styrer så mye av livet ditt. Jeg har selv opplevd hva dette kan gjøre med livet mitt. Jeg kjenner ikke på de samme følelsene som jeg gjorde for et halvt år tilbake i tid. Nå kommuniserer jeg mer med trygghetsvakten min. Jeg kan snakke og forklare tingene den vanligvis reagerte på tidligere.

 

Men av og til reagerer den som før, og skaper frykt, bekyrming og stress i meg framdeles. Men selv om jeg nå forstår hvorfor den skaper disse problemene sog utfordringene mot meg, klarer jeg ikke å stoppe den. Jeg har ikke klart å løse disse utfordringene, slik at denne trygghetsvakten min føler seg trygg, og da er jo jobben dens å sette igang dette forsvars eller overlevelses-systemet, som ofte kalles for “fight”, “flight” eller “freeze” mekanismen.

 

Du kan lese mer om konseptet mitt her: “KONTROLLROM-KONSEPTET”

 

Om du ønsker å diskutere noe av dette jeg skriver, da er det bare å ta kontakt. Jeg ser fram til å høre fra deg.

 

Følg meg gjerne på Instagram eller Facebook, under navnet @Hjernesmart

FÅ MINDRE STRESS MED KONTROLLROM-KONSEPTET

Jeg innser at det forrige innlegget jeg skrev om konseptet mitt, ble både langt og innviklet. Og attpå til innså jeg at jeg burde endre litt på det. Det har jeg gjort i denne artikkelen.

 

Enkelt forklart: Vi har en utrolig trygghetssøkende hjerne. Når hjernen vår oppdager noe den tolker som en trussel mot oss, da reagerer den lynraskt og setter i gang prosessen med  å skape stress i oss. Dette stress-systemet er egentlig et forsvars-system, og kalles ofte for «kamp», «flukt» eller «frys». Dette er et system vi er født med, og som menneskeheten har fått tildelt fra vår begynnelse. Stress er egentlig bare din hjerne som ønsker å forsvare deg mot noe den ser på som en trussel.

 

Vi kan tenke oss at vi har et kontrollrom inne i hjernen vår. Det har vi selvsagt ikke, men dette er et tenkt konsept. I dette kontrollrommet jobber det en trygghetsvakt som har som oppgave å hjelpe oss å overleve i en brutal verden.

 

 

I kontrollrommet har den noen skjermer som den bruker til å observere det som skjer rundt deg og inne i deg. Ved hjelp av disse skjermene vil den få massevis av informasjon som den må skanne gjennom. Siden datamengden den får inn til kontrollrommet er for massivt til at den kan gjennomarbeide den, får den bare skannet gjennom det viktigste, før den må ta raske avgjørelser for om den skal reagere eller ikke. Dette er lynraske handlinger, som skjer så raskt at vår bevissthet ikke får med seg at det skjer noe i det hele tatt.

 

I tillegg til disse overvåknings-skjermene, har den et datasystem den bruker for å søke opp relevant lagret data. Den bruker dette datasystemet for å hente fram referanser fra fortiden vår, slik at den kan forme en mest mulig dagsaktuell tolkning av hva den opplever på overvåknings-skjermene sine.

 

Her ligger de fleste av våre problemer. Fordi når denne trygghetsvakten bestemmer seg for å slå på forsvarssystemet ditt, da er du ofte selv ikke enig i dette. Men siden dere ikke «snakker» sammen, og dere ikke forstår hverandre eller samarbeider, da har du ingen sjanse til å stoppe den. Fordi når dette forsvars- og stress-systemet slås på, da går ting over på autopilot, og du selv mister kontrollen over deg. Du går over i noe som kalles for «kamp» eller «flukt»-modus. Stresshormonet kortisol har i tillegg noen «negative» effekter på deg, som at du får dårlig humør, blir negativ og pessimistisk, og begynner å lete etter alt som er feil i og rundt deg.

 

VÅRE 5 SANSER

I min nyeste utgave av kontrollrommet finnes det 9 overvåknings-skjermer. Dette er blant annet alle våre 5 sanser – synssansen, hørselssansen, luktesansen, smakssansen og følesansen (både ytre og indre. Jeg mener ikke følelser som «emotions» men «feelings»).

Følelses-skjermen må jeg nesten utdype litt ekstra. Den overvåker alt av fysiske berøringer på yttersiden av kroppen din, som hudceller på på kroppen. Men den innhenter også informasjon fra indre deler av kroppen, som når du for eks kjenner etter og oppdager at du har vondt i halsen eller at du kjenner du har vondt i magen.

 

TANKESKJERMEN

I tillegg til disse fem, har vi andre overvåknings-skjermer som er viktige for oss. Blant annet tanke-skjermen, som sannsynligvis er den viktigste, siden denne kan rote seg opp i alle mulige ting. Den kan også «kopiere» alle våre sanser. Fordi du kan se noe eller se for deg noe, du kan smake noe eller skape en etterligning med tankene dine. Bare tenk at du biter i en sur sitron. Kanskje merket du at det ble litt surt i munnen? Og kanskje hjernen din begynte å produsere litt ekstra spytt? Det var tankene dine som startet denne prosessen. Ikke synet av en sitron eller smakssansen. Tankene påvirker trygghetsvakten på samme måte som sansene våre gjør. Den ser ikke forskjell på fantasi og virkelighet.

 

KROPPSHOLDNING OG PUSTEN

Videre har vi «KROPPSHOLDNINGER» og «PUSTEN», som også har påvirkning på denne trygghetsvakten. Forskning har vist at om du har en vid og åpen kroppsholdning eller en lukket kroppsholdning, vil begge påvirke om din trygghetsvakt opplever og tolker at du er trygg eller i fare. Pusten vår er også noe det er forsket mye på de siste årene, og det er bred enighet om at hvordan du puster påvirker stressnivået og følelsene dine. Er pusten din jevn og rolig tolker hjernen din at du er trygg, mens rask og urytmisk pusting vil tolkes som at du er i fare.

 

STRESS & KORTISOL-NIVÅ

Helt til slutt har vi den fargerike skjermen. Denne har jeg kalt for «STRESS & KORTISOL-NIVÅ». Du kan se på denne skjermen som en modus-måler, som viser om det er mye stress i kroppen din, eller om ting går bra for deg akkurat nå. Ditt kortisol-nivå går opp og ned gjennom hele dagen. Og det skal lite til for å produsere dette stress-hormonet, og dersom du har dette stoffet i kroppen, vil det påvirke alt du gjør, hvordan du føler deg, og styrer hvordan du ser på og oppfatter verden i og rundt deg.

 

«Grønt»-nivå betyr at du har lite stress og kortisol i kroppen din akkurat nå. Ting fungerer bra og du er sannsynligvis i godt humør og føler at du har kontroll over livet. «Gult»-nivå betyr at du har en del stress i kroppen din, og du bør kanskje ta litt hensyn til dette. Om du oppnår dårlige resultater, kan dette være grunnen. «Rødt»-nivå er mye stress og kortisol. Nå bør du absolutt ta hensyn til det, fordi det preger både humøret ditt og synet ditt på verden, og dine resultater kan være svært begrenset. Mange sier da typiske ting som: «Jeg har bare en dårlig dag i dag.»

 

Men det er ikke deg det er noe i veien med, men et eller annet i eller rundt livet ditt, har fått hjernen din til å trykke inn stress-knappen litt for mye den siste tiden, og dette har satt seg i kroppen din. Du er i stress og overlevelses-modus. Forsøk å ta hensyn til det, og kom deg gjerne unna andre mennesker, i alle fall de du har mest problemer med. Kortisol og stress går ut av kroppen av seg selv, så det er ikke noe du behøver å gjøre annet enn å ta tiden til hjelp. Kortisol har en halveringstid på ca 20 minutter i følge en hjerneforsker ved navn Loretta Breuning.

 

 

“GOOGLE MIND”

Men trygghetsvakten har også et annet verktøy den jobber med i dette kontrollrommet. Det er datamaskinen jeg har kalt: «Google Mind». Dette er et søkeprogram den sammenligner og henter ut viktig informasjon fra. Som for eks minner fra tidligere opplevelser. Det din trygghetsvakt gjør er å tolke det den ser på skjermene sine, og forsøker å finne nyttig informasjon i denne datamaskinen «Googel Mind», for å se om det er ting den burde vite om, og som da styrer observasjonene i enten positiv eller negativ retning. Ander ting den finner i “Google Mind”, er dine overbevisninger, dine leveregler, din tro eller manglende tro på verden og livet ditt og kunnskap du har tatt til deg og lagret i underbevisstheten gjennom livet. Alt dette til sammen bruker den som referansepunkter for tolkningene sine.

 

Ut fra dette, altså det din trygghetsvakt observerer på skjermene sine og det den finner i datamaskinen «Google Mind», vil den raskt fatte en tolkning om det som skjer i og rundt deg bør tolkes som en trussel, og da hugger den inn «STRESS»-knappen. Eller den tolker situasjonen som ufarlig, og lar være å gjøre noen ting.

 

For deg personlig vil forskjellen mellom om den trykker inn «STRESS»-knappen eller ikke, styre om du opplever stress og negative følelser eller kontroll og ser muligheter og optimisme. Når du opplever stress, da har denne trygghetsvakten din funnet et eller annet i ditt kontrollrom, som den reagerer på, og sender ut en bestilling på stresshormonet kortisol, ved å trykke inn «STRESS»-knappen.

 

“STRESS”-KNAPPEN

Det som skjer når din trygghetsvakt trykker inn «STRESS»-knappen, er at det sendes en beskjed ned til binyrene dine om at de trenger å produsere stresshormonet kortisol. Kortisol sendes så ut i blodomløpet ditt, og når gjennom blodet ditt ut i hele kroppen. Dette setter kroppen din i overlevelses-modus, noe som vi ofte kaller for «Fight», «Flight» eller «Freeze». Dette er automatiske responser som vi mennesker og dyr er født med. Dette er fra skapelsen av ment å være et system for å øke sannsynligheten for at vi overlever i en brutal verden.

 

 

Men dette forsvars-systemet var ment for gamle dager, da vi bodde i huler ute i skogen. Ikke for å hjelpe oss til framgang og suksess i denne moderne verden. Men alt som satte stress i dine forfedre, tusenvis av år tilbake i tid, vil sannsynligvis også sette i gang stress i deg idag. Men i tillegg kommer alle andre ting som regninger, sosiale sammenkomster, nyheter på TV, bilkjøring og alt som har med det å gjøre, karakterpress osv. Men felles for dem alle er at vi opplever stress og kaos i hodet, når et eller annet får vår trygghetsvakt til å trykke inn “STRESS”-knappen fordi den av en eller annen grunn tolket noe som en trussel mot deg. Og da mister vi kontrollen over oss selv, og blir dårligere til å tenke og løse våre egentlige problemer. Faktisk mister du ca 15-20 IQ-poeng når stress-systemet slåes på.

 

Selv bruker jeg nå dette systemet hver eneste dag. På alt fra bilkjøring, aktiviteter med andre mennesker, på jobb og på alt av trening. Ja, absolutt overalt. Jeg forstår nå stresset i livet mye bedre, men det vil ikke si at livet automatisk blir så mye lettere. Men jeg har mye mindre opplevd stress i livet mitt. Og det kan du også få til, dersom du forstår og setter deg inn i dette systemet.

 

Skriv gjerne kommentarer eller still spørsmål dersom du lurer på noe.

 

Følg meg gjerne på Instagram eller Facebook, under navnet @Hjernesmart

KONTROLLROM-KONSEPTET

Lenge siden jeg har postet noe på denne bloggen. Og var faktisk ikke engang sikker på om den fortsatt var aktiv. Men heldigvis så var den det. Idag tror jeg at jeg har et spennende konsept å skrive om.

 

De siste 10 årene har jeg jobbet mye med emnene, selvutvikling, psykologi og hjernen. Og det siste året har jeg brukt denne kunnskapen til å skrive en e-bok om psykologi. Og det jeg har lært fra disse årene, som har betydd mest for meg, har jeg forsøkt å ta med i denne boken. Boken har jeg kalt: «En Lagerarbeiders Tolkning av Hjernen og Psykologi».

 

Men denne artikkelen handler ikke om boken min, men om et konsept jeg oppdaget etter at boken min var ferdigskrevet. Jeg har kalt det for: «KONTROLLROM-KONSEPTET».

 

 

Ja, da jeg var ferdig med boken, og fått den litt på avstand, oppdaget jeg at det aller viktigste fra boken, kunne gjøres om til et konsept som var enkelt å forstå, og som jeg tror kan være til hjelp for noen, med å takle stress og negative følelser på en bedre måte.

 

Her er greien: Vi er alle født med en utrolig trygghetssøkende hjerne. Derfor er hjernen vår født med en trygghetsvakt som har som oppgave å skanne livene våre i nåtid, på jakt etter potensielle trusler. Dette gjør den hele dagen, i din våkne tid. Og med en gang den finner noe som potensielt kan tolkes som en trussel mot deg, da reagerer den, og setter i gang hjernens eget stress og forsvars-system som også blir kalt for “fight”, “flight” eller “freeze”.

 

 

Vi kan tenke oss at inne i hjernen vår, så har vi et kontrollrom. Inne i dette kontrollrommet er det akkurat som at det er masse TV-skjermer. Trygghetsvakten vår skal påse at ingenting som truer deg eller er farlig for deg, dukker opp på disse skjermene, uten at den reagerer og setter deg i forsvars og overlevelses-modus “kamp eller flukt”.

 

For deg personlig oppleves dette som at du settes i stress-modus, og du blir ofte negativ og får negative tanker og følelser på grunn av dette. Men problemet er at dette forsvars-systemet som den setter i gang, ikke alltid er til det beste for oss. Faktisk er det slik at det som regel gjør livet ditt verre, enn om den lot være å blande seg inn.

 

Men trygghetshjernen din blander seg alltid inn dersom den tolker situasjonen du befinner deg i, som truende. Men den spør ikke om du selv synes den er truende. Den tar egne avgjørelser. Dette kalles ofte for stress, frykt, sinne eller angst av diverse slag.

 

SKJERMENE:

I mitt konsept har jeg satt inn 10 TV-skjermer. Med dette viser jeg at din trygghetsvakt må gjennom svært mye informasjon, og den må ta raske beslutninger basert på informasjonen den får fra disse skjermene. Fordi målet dens er at du skal overleve, selv det mest brutale angrep. Derfor er den i tvil om det den opplever på en av skjermene er en trussel mot deg, da bare reagerer den.

 

Bedre å reagere 999 ganger for mye, enn en gang for lite. Og den reagerer raskt. Som oftest så raskt at du ikke forstår hva som nettopp skjedde. Bare at du enten ble stresset, begynte å tenke negativt, bekymre deg, ble irritert eller får angst av noe slag.

 

SANSENE DINE: Alle sansene våre blir overvåket, og har fått egne skjermer.

  • På syns-skjermen kommer alt du ser og tar til deg gjennom synset ditt. Det kan være nyheter på TV, personer som kommer mot deg eller gjenstander rundt deg osv.
  • Hørsels-skjermen tar til seg alle lyder i nærheten av deg. Om det er rasling i buskene, fuglesang, bil-dur (eller stillhet fra en elbil), eller høye smell eller viftestøy. Kanskje det det er noen som sier navnet ditt i nærheten. Alt sammen kommer inn på hørselsskjermen.
  • Videre har vi luktesansen. Her er det også mye forskjellig som kommer inn til din trygghetsvakt på kontrollrommet. Det kan være en gasslekkasje i nærheten, en blomsterbutikk, julemiddagen i oven, eller lignende. Men uansett, her gjelder det for din trygghetsvakt å være på hugget, å kjenne igjen når noe ikke er slik det burde være. Lukter er ofte triggere til gamle minner.
  • Så har vi smakssansen. Den må finne ut om noe smaker riktig eller noe oppleves som unaturlig. Dette må også din trygghetsvakt ha informasjon om. Det kan være viktig for livet ditt.
  • Og berøringsfølelser, som til sammen utgjør våre fem sanser.

 

 

TANKENE DINE: Den store elefanten i kontrollrommet vårt, er tanke-skjermen. Dette er den største og viktigste, og den med mest data og informasjon. Alle tanker du har, om de er bevisste eller ubevisste, som minner, bekymringer eller om ting som stresser deg kommer på denne skjermen.

 

Hjernen vår ser ikke alltid forskjell på informasjon fra sansene eller tankene våre. For hjernen vår kan tankene være like reelle som virkeligheten. Fordi hjernen vår hverken ser, hører eller lukter. Den er innkapslet i et digert kranie, og der inne er det alltid mørk, faktisk helt svart. Det er derfor den trenger et godt sanse-apparat, slik at den kan få inn viktig informasjon, for å kunne reagere fornuftig ut fra dem. Og tankene dine skaper liksom et tilsvarende sett med inntrykk, som den også reagerer ut ifra. For du kan se noe, eller se for deg noe. Og du kan høre noe, eller tenke hvordan noe høres ut, osv. Og denne trygghetsvakten får dem begge servert på kontroll-skjermene sine.

 

Men tanke-skjermen er også din aller beste mulighet til å kommunisere tilbake til din trygghetsvakt. For målet er jo at din trygghetsvakt skal tolke livet og omgivelsene dine som trygge. Så dersom du mener at det din trygghetsvakt reagerer på, ikke er en virkelig trussel mot deg, da kan du forsøke å ufarliggjøre «problemet». Og dette kan du gjøre ved å skape tanker som «beviser» at det du holder på med er trygt. Ikke noe å bry seg om. Da vil den oppleve tankeskjermen din som trygg, og kan endre planene om å sette deg i stress eller overlevelsesmodus. Den vil da slutte å produsere stress-hormon, og du beholder roen og kontrollen selv.

 

INDRE FORNEMMELSER: På denne skjermen kommer det informasjon om følelser som kommer fra kroppen. Om vondter av diverse slag. For eksempel dersom en ferietur nærmer seg, og det siste du trenger nå er å få vondt i halsen. Ja, da er det denne skjermen kommer i bruk. Da følger trygghetsvakten ekstra godt med på nettopp dette. «Har jeg vondt i halsen nå?». Og det skulle ikke forundre meg om den finne noe heller. Og dersom den finner noe ubehag å dvele ved, ja da er det nettopp dette den gjør. Den reagerer, som om disse følelsene er en trussel. Den setter kroppen i stress og overlevelses-modus.

 

Men når du slutter å kjenne etter, å heller fokuserer på noe annet, da vil din trygghetsvakt også slutte å skape kortisol og «skade» kroppen din. Da vil den slutte å skape følelser om at noe er galt.

 

KROPPSHOLDNINGER: Så har vi en skjerm som skanner kroppsholdningen din. I følge forskning har de funnet at forskjellige kroppsholdninger kan øke eller senke stresshormoner i kroppen vår. Og grunnen er nettopp at denne trygghetsvakten kan tolke hvordan du sitter, står eller beveger deg, som enten bevis for at du er trygg eller i fare. Og da reagerer den også på dette.

Men her ligger det også en mulighet som gjør at du kan kommuniserer tilbake til din trygghetsvakt om at livet ditt er trygt. Da bare endrer du stillingen du har kroppen i, og hjernen tror ting er blitt trygt, og vil derfor slutte å skape stress i deg.

 

PUSTEN: Pusten vår har fått mer og mer oppmerksomhet innenfor psykologi og selvutvikling de siste årene. Og det er fordi pusten vår også kan sette i gang stress og negative reaksjoner, eller trygghet og positive reaksjoner i kroppen. Også dette har med vårt kontrollrom og vår trygghetsvakt å gjøre. Ved å puste dypt, rolig og rytmisk vil hjernen din tolke det dit hen at du er i trygge omgivelser og produsere mer ro og balanse i livet ditt. Eller dersom du i stedet puster raskt og urytmisk, vil hjernen tolke dette mer som en trussel mot deg. Og setter da gjerne i gang stress og negative tanker og følelser i deg.

 

NÅ FØLELSER OG SØVN: De fleste skjermene viser det som skjer i nåtid. Hva som foregår i og rundt deg. Men denne ene litt spesielle (og i mitt konsept «fargerike») skjermen, viser stress du allerede har i kroppen. Denne ene skjermen viser egentlig status på hele kontrollrommet ditt.

 

Jeg har valgt å tenke på dette som «rød», «gul» og «grønn»-sone. Hvor grønn sone betyr at du har svært lite negativt stress i systemet, og føler deg uthvilt. Gul-sone betyr at du har en del stress i systemet, eller at du er litt trøtt og sliten, kanskje etter en natt med mindre søvn enn du burde hatt. Rød-sone sier da seg selv. Dette er sonen du er i når du føler deg stresset og uopplagt.

 

Det som er verdt å merke seg er at når du har mye stress i kroppen, da fungerer alt du gjør dårligere. Også humøret ditt. Denne skjermen viser din fortid (i alle fall i opp til noen timer tilbake i tid.) Den viser ditt nåværende kortisol-nivå (Hvor mye stresset du opplever akkurat nå).

 

Det som er med kortisol, er at så lenge du ikke produserer mer, vil det gå ut av systemet ditt av seg selv, og du vil få ditt gode humør tilbake. Men det tar litt tid. Men samtidig er det utrolig lett å la seg rive med av det dårlige humøret du har, og la seg provosere av ting som ser ut til å gå i mot deg. Og i så fall, skaper denne trygghetsvakten din enda mer kortisol, stress og negative følelser. Og et høyt stressnivå vil ødelegge for dine øyeblikkelige prestasjoner. Men så lenge du vet om denne «lille hemmeligheten», som slett ikke alle gjør, og forstår hva som foregår inne i hjernen din, at på grunn av ditt nåværende røde nivå, burde du ta det litt roligere, heller enn å forsøke hardere, slik at ditt høye stressnivå ikke ødelegger og skader for deg, mer enn det burde.

 

Forsøker du å løse opp i livets floker når du er stresset, sur og negativ, da går det som regel dårligere enn det du er istand til å få til. Vent til kortisolnivået er gått litt ned, før løser oppgaver som krever noe av deg.

 

Dette var litt om skjermene du har inne i kontrollrommet. Men trygghetsvakten har også et par andre verktøy den jobber med inne i kontrollrommet.

 

DATASYSTEMET:

 

I tillegg til skjermene har vi også et søkesystem, som kan minne om Google. Her har jeg kalt den for «Google Mind». Dette er som en datamaskin som din trygghetsvakt bruker for å søke opp i ting den oppdager på en eller flere av dine kontroll-skjermer. Målet er å skaffe et kjapt inntrykk av det den fanger opp på skjermene, slik at den kan tolke situasjonen din som enten trygg, hvor den ikke trenger å gjøre noe, eller potensielt truende slik at den burde sette kroppen din i stress, forsvars- og overlevelses-modus.

 

Inne i datasystemet, også kalt underbevisstheten, finner den kunnskap du har, som overbevisninger, leveregler, minner, erfaringer og så videre, som blant annet din egen blueprint av forskjellige slag. Du har «blueprinter» til alle livets områder. Med dette mener jeg at du har en indre formening om hvordan du selv mener livet ditt burde være i forhold til økonomi, helse, venner, familie, jobb, eiendeler, ferdigheter osv.

 

Dette er underbevisste ting, og ikke noe du nødvendigvis er bevisst på selv. Og det er disse tingene din trygghetsvakt bruker som sammenlignings-grunnlag for å få et litt mer helhetlig bilde av situasjonen den har fanger opp via skjermene dine. Ut fra dine blueprinter (din underbevisste indre formening om hvordan du mener livet ditt burde være) vil den få et rask overblikk om noe er slik de «burde være» eller om noe oppleves feil, og da burde reageres på. Deretter fatter den en beslutning og tolker situasjonen som enten «truende» mot deg, eller som noe ufarlig, og som den ikke trenger å gjøre noe med.

 

ALARM-KNAPPEN:

 

Når din trygghetsvakt har funnet noe å reagere på, da trykker den inn alarm-knappen. Dette er knappen som skaper stress hos deg. Når den store røde knappen trykkes inn, da sendes det beskjed ned til binyrene, om at de nå trenger å produsere stresshormonet kortisol. Når dette stoffet så er produsert, sendes det videre inn i blodstrømmen din. Og herfra når det ut i hele kroppen.

 

Kortisol påvirker kroppen på forskjellige måter, og det gjør at du merker at du forandrer deg. Stress-responsen i kroppen, er akkurat lik i dag, som den var for tusenvis av år siden. Det som aktiverte stress til dine forfedre, vil med stor sannsynlighet også aktivere stress hos deg i dag, selv om vårt moderne samfunn har gjort livene våre mye tryggere på det fysiske plan.

 

Men i tillegg til det som skapte stress i våre forfedre, har vi massevis av andre ting som også skaper stress i oss i dag. Dette er ofte mentale ting som økonomiske forpliktelser, sosiale utfordringer og en rekke andre mentale problemer, ofte tankebaserte.

 

I hjernen vår skjer det nå også et skifte. Blodstrømmen går ikke lenger til din prefrontale korteks (PFC) og den ytre hjernebarken, men går i stedet til de mer primitive overlevelsesdelene dine. Dette gjør at du selv opplever å miste kontrollen og det blir vanskeligere å tenke klart. For eksempel gjør dette at du mister opptil 15-20 IQ-poeng, men får til gjengjeld mer styrke og hurtighet i de store musklene. Du blir altså dummere i hodet, men sterkere og raskere i armer og bein.

 

Det går nå mer blod ut til de store musklene dine, slik at kroppen din gjøres i stand til å enten kjempe eller flykte. Men samtidig mindre blod til de små blodårene som befinner seg i tær og fingre. Dette resulterer i at du blir sterkere og raskere i kamp eller flukt, men det du mister er klare tanker, oversikt, presisjon og nøyaktighet. Dette skjer fordi hjernen din har tolket situasjonen du har havnet i, som potensielt truende, og da har kroppen vår blitt utrustet med et eget forsvarssystem. Dette skrus på, når hjernen vår tolker at livet vårt kan være i fare.

 

FIGHT, FLIGHT & FREEZE

 

Forsvars-systemet du nå settes i, kalles ofte for “FIGHT” (Kamp), “FLIGHT” (Flukt) eller “FREEZE” (Frys). Dette er alle automatiske funksjoner som hjernen vår skrur på, fordi den anser dem som den beste måten for deg å komme deg i sikkerhet på, og å løse problemet du nå står overfor.

 

FIGHT – Dette er når du forsøker å kjempe for din rett eller for livet ditt. Dette er for eksempel når du krangler, er sint, slår eller sparker. Du bruker fysisk makt, eller oppfører deg truende for å vinne fram.

 

FLIGHT – Når du forsøker å stikke av fra situasjonen. Skjer ofte i forbindelse med sosial engstelse, da forsøker du å finne en utvei utenom trusselen. Du flykter.

 

FREEZE – Når du finner ut at det beste utfallet skjer ved å stå helt stille, og håpe på at trusselen forsvinner av seg selv. Altså at du forsøker å gjemme deg i omgivelsene.

 

Kortisol har også en hemmende virkning på humøret og tankene våre. Det gjør slik at du begynner å fokusere på problemer, og blir generelt sett mer negativt innstilt til det meste. Dette fordi at for våre forfedre som bodde i huler ute i skogen, hadde større sannsynlighet for å overleve dersom de lot være å utfordre farlige situasjoner.

 

Så hjernen din forsøker ofte å hindre deg i å utfordre potensielt farlige situasjoner. De som ikke var redde for å gå løs på ville dyr uten et trygt sikkerhetsnett rundt seg og fiendtlige nabostammer, endte ofte i døden før de fikk videreført genene sine til den neste generasjon. Og slik ble ekstrem trygghet viktig for å klare seg i en farlig verden.