Du må sulte deg til glede

Dette er ikke ment slik mange muligens tror. Det dreier seg ikke om direkte å sulte seg selv, for å på den måten finne glede. Dette vet jeg mange unge dessverre gjør. Men dette er ikke en artikkel om den problemstillingen. Denne artikkelen er ment for de som sliter med å finne glede i livet sitt.

 

Bildet lånt fra www.pixabay.com

 

Skal du klare å forandre deg, må du være mer lei av livet, enn du er redd for å oppsøke det du frykter. Først da vil du selv ønske å gjøre noe med ting i livet.

 

For eksempel kan du få et større behov for penger. Dette kan føre til at du går og finner deg en jobb. Men det vil ikke være nok til at du begynner å jage etter drømmen din. Men du vil få et behov for å gjøre et minimum, slik at du går og finner deg en jobb.

Men for å komme deg videre herfra, trenger du sannsynligvis mye kjedsomhet.

 

Det mange unge gjør idag, er at folk lever livet sitt med festing og venner, helt til de etter hvert begynner å kjede seg. Og da endrer man seg til å begynne å gjøre litt mer meningsfulle ting. (Det er dette som skjer med folk. De endrer seg, når de ikke finner mening med det livet de lever nå.)

Da oppnår man en naturlig forandring av retning i livet. Du går fra å leve nesten uten mening, til å ta mer ansvar.

 

Bildet lånt fra www.pixabay.com

 

Men problemet til så mange idag, er at vi har så mye substans å flykte til, ting er så intense, at vi finner noe å holde på med hele tiden. Det er vanskelig å bryte ut av denne uvanen, når du ikke har et virkelig mål å jage etter. Når du ikke vet hva du egentlig vil.

 

Folk er idag blitt så dyktig på å fange vår oppmerksomhet, at det er nesten umulig å flykte fra andres ønsker med livet ditt. De lager serier du “bare må” se videre på, eller de ønsker å at du skal bli en del av deres social-media-community. Følge dem på You-Tube, Twitch eller andre fellesskap. Vi bli konstant underholdt og distrahert, av dem, slik at man blir avhengig, og fortsetter å bruke tid på dem.

 

Det som er problemet vårt, er at det alltid er noe nytt. Ting er kjent, men likevel nytt. Og da trekkes hjernen vår mot det, og den elsker slik underholdning. Den søker dette. Det gir den dopamin.

 

Mens dine andre gjøremål, som å gå etter målene dine, ikke gir deg like enkelt tilgang på dette stoffet hjernen vår er så avhengig av. Det er nemlig kjedeligere, og derfor ikke like forlokkende. Du får ikke like enkelt tilgang på Dopamin.

Bildet lånt fra www.pixabay.com

 

DOPAMIN FASTE

Ideen her er at når du faster, og ikke spiser mat hele dagen, vil du være utsultet, og all mat smaker godt. Og den første biten, er så god at det nesten gjør vondt. Når du virkelig er sulten, smaker all mat godt.

 

Det er gjerne dette som er grunnen til at folk som sitter i fengsel, ofte gjør noe bra med livet sitt når de sitter inne. De har ikke så mange ting de kan gjøre.

 

Så hva gjør de? De leser eller skriver. Gir ut bøker, eller skriver brev med folk. Alt som før var en distraksjon i livet deres, er fjernet. Ingen data/internett, ingen spill, ingen TV, bare ren kjedsomhet.

 

Problemet i dagens samfunn, er at vi kjeder oss ikke nok til at ting blir utført. Vi trenger ikke å skrive bok, vi kan bare sette på TV, og så forsvinner kjedsomheten. Vi kan spille data, eller gå ut med venner. Du trenger ikke å starte firma, da kan heller gå ut å feste. Dette distraherer deg fra å tenke på hvor meningsløst livet ditt egentlig er.

 

Hver gang du begynner å tenke på hvor ulykkelig du er for livet ditt, kommer hjernen din deg i forkjøpet, og finner på ting du kan gjøre. Når du gjør disse tingene, forandrer du følelsene dine, og du blir fornøyd igjen. Du har fått litt mer av lykke og glede i livet. Gleden som skapes av dopamin.

 

Bildet lånt fra www.pixabay.com

 

SLIK FUNGERER DOPAMIN-FASTE

Du kutter ut de “lav verdi” men “høyt stimulerende” tingene i livet ditt, som TV, data, god men usunn mat. Og spesielt ting du er avhengig av. Og så starter du å gjøre mer fornuftige og verdifulle ting i livet istedenfor. 

 

Når du begynner å utføre positive ting i livet ditt, i små doser, vil hjernen din begynne å linke gode følelser og dopamin, til disse aktivitetene. Og når du har utført positive aktiviteter, istedenfor å se på TV, vil du få ekte gode følelser, og stolthet overfor deg selv. Og jo lenger du holder på med noe – kjedelig men verdifult – jo sterker blir trangen etter noe “gøyt” og “behagelig” istedenfor. Du bygger opp et indre press. Dette er hjernen din som ønsker seg dopamin-aktiviteter istedenfor disse kjedelige med fornuftige aktivitetene du holder på med.

 

På denne måten blir det som før var kjedelige ufornuftige ting som TV, musikk, mat osv, mer og mer ønskelig. Og når du til slutt gir etter, blir aktivitetene du nå gir deg selv lov til, ti ganger mer behagelig og gledelig. Men du har lært deg selv en viktig lekse. For mye gode “søtsaker”, for ofte, fjerner gleden av det gode du faktisk allerede har i livet ditt.

 

 

Denne artikkelen er skrevet som inspirasjon til videoen under. Likte du artikkelen, vil du også like videoen. 🙂

 

Personligutvikling.blogg.no på Facebook

#dopamin #uvaner #kjedsomhet #framgang #restart #avhengighet 

Derfor er single mennesker latere enn andre

Det er vanlig og logisk å være produktiv og motivert, når man har familie, og barn i huset. Grunnen til dette er at vi mennesker som regel får motivasjon, først når en oppgave haster og er nødvendig å gjøres.

 

Bildet lånt fra www.pixabay.com

 

HER ER GREIEN:

Hjernen vår er delt inn i to forskjellige systemer. Den ene delen, er den logiske delen av oss. Dette er deg når du tenker selv. Du har gjerne en liste over fornuftige ting som burde gjøres. Det kan være å trene, lage middag, rydde huset, vaske bilen, gå og handle, vaske klær, osv

 

Men selv om du vet hva du burde gjøre, så er det ikke alltid like enkelt å gjøre dem, selv om du vet at du burde. Det er vanskelig å gjøre dem, når du ikke er motivert til det. Og den logiske delen av hjernen vår, har ikke tilgang på egen motivasjon.

 

Du kan tvinge deg til å gjøre dem, ved å bruke viljestyrke. Men dette vet både du og jeg at er vanskelig i lengden.

 

Men det er derfor vi har et system nr to. Nemlig vår limbiske hjerne. Dette er det samme systemet som alle dyrene har. Så vi kan kalle det vår «pattedyr-hjerne». Denne delen av hjernen råder over all motivasjon. Det er denne delen som styrer/bestemmer når du skal gjøre noe, og når du skal la være.

 

Bildet lånt fra www.pixabay.com

 

Når pattedyr-hjernen synes noe er viktig for deg, vil den gi deg en trang til å gjøre den. Det er dette vi kaller motivasjon. Den styrer oss ut fra instinkter og behov. Når noe er viktig for den, iforhold til behovene dens, vil den legge press på deg til å utføre oppgaven. Da vil du oppleve at du kan gjøre oppgaven, nesten uten legge ned innsats. Det er liksom ingen motstand. Det som pleier å være kjedelige og meningsløse oppgaver, er du nå motivert til å gjøre. 

 

Grunnen til at en familiemor eller en familiefar er mer produktiv enn en kvinne eller mann uten noen ektefelle og barn, er at du vil ha en trang til å gjøre livet og omgivelsene til din familie så bra og fordelaktig som mulig. Du vil oppleve din status og stolthet i å vise fram dine barn, ektefelle og dine eiendeler, til dine venner og bekjente. Du ønsker at ande skal se opp til deg. Hvor fabelaktig du er, og at barna dine er oppegående og selvstendige individer, med gode framtidsutsikter. Dette er et behov vi alle mennesker har. Å se så kompetent og suksessfull ut, som overhodet mulig. Og barn og ektefelle, er noe du er stolt over å vise fram.

 

Dette er noe mennesker uten ektefelle og barn sliter med. Fordi de har ingen ekstra drivkrefter til å motivere dem til å gjøre oppgavene.

Drivkraften deres er da overlevelse og selvsagt status i forhold til andre. Men siden de bor og lever alene, og ikke har noen andre enn seg selv å tenke på, vil det være mange oppgaver som ikke “pattedyr hjernen” deres anser som livsnødvendige, og derfor blir utsatt på ubestemt tid. Dersom noe ikke er viktig for “pattedyrhjernen”, vil det ikke finnes noen motivasjon til å gjøre aktiviteten.

 

Bildet lånt fra www.pixabay.com

 

“Pattedyrhjernen” vår gir nemlig ikke motivasjon til å gjøre oppgaver som ikke haster eller blir ansett som svært nødvendige. Derfor er det større sannsynlighet for at en person som bor alene, ser mer på TV, og bruker mindre tid på husarbeid enn en familiemor med tre barn.

 

De er med andre ord ikke latere. Men de mangler motivasjon til å gjøre oppgaver, som familiemødre og fedre vil oppleve som viktige og nødvendige.

 

Og når noe ikke gjøres, blir det som regel heller ikke gjort.

 

Personligutvikling.blogg.no på Facebook

#motivasjon #singel #familie #barn #mor #far #pattedyrhjernen

Du er ikke lat, selv om du havner på sofaen

Nå har jeg skrevet et par innlegg om et konsept som beskriver: forskjellen mellom «viljestyrke» og «motivasjon». Her er greien:

 

Det finnes to utgaver av deg: «logiske deg» og «dyreutgaven av deg».

  • Den logiske utgaven av deg, ønsker suksess, leve og spise sunt, tilegne seg mer kunnskap og ha gode mellommenneskelige relasjoner.
  • Dyreutgaven av deg – bryr seg faktisk ikke. Den ønsker bare å få dekket sine kortsiktige behov, enklest mulig. Deretter ønsker den gode følelser og dopamin (lykkestoff).

 

Bildet lånt fra www.pixabay.com

 

Den logiske delen av deg, har lite energi. Den har viljestyrke som sin energi-kilde. Problemet med viljestyrke, er at det fungerer på samme måte som et batteri. Når du bruker av den, har du mindre til andre oppgaver. Og ganske snart er det tomt.

 

Når du er tom for viljestyrke, går du automatisk over i “dyre-modus”. Når du opererer i “dyre-modus” derimot, har du uendelig med energi, til å gjøre det som føles godt, og som gir deg lykkestoffet dopamin. Du er avhengig av dette stoffet, fordi det føles så utrolig godt. Hjernen din gir deg lyster, når du gir etter for disse lystene, føler du deg bra. Du får en god følelse, fordi du får dopamin. 

 

Bildet lånt fra www.pixabay.com

 

Når du opererer i dyre-modus, kan du sammenligne deg med en katt. Du gjør rett og slett det katten ville gjort, om den var deg.

 

Katten liker seg, når det er godt og varmt i huset. Den liker ikke å være ute når det er vått og kaldt. Det gjør heller ikke du, når du er i “dyre-modus”.

 

Det første den tenker på, når den er kommet inn i huset ditt, er mat. Den foretrekker så god mat som overhodet mulig. Våre katter har alltid foretrukket våtmat, istedenfor tørrfôr. Det smaker helt sikkert bedre.

 

På samme måte ønsker vi mennesker god mat med masse fett og sukker. Aller helst ferdig, levert på døren.

 

Så det er ikke noe i veien med mennesker som elsker «junkfood». Mat du kan få ferdig tilberedt på bensinstasjonen eller i en restaurant. Det er faktisk motsatt. Det er ikke normalt å foretrekke sunn mat man må lage fra bunnen av. Dette tar unødvendig lang tid og energi. Det føles ikke behagelig å stå på kjøkkenet å lage mat og vaske opp etterpå. Dette er imot vår pattedyr hjernes logikk.

 

Bildet lånt fra www.pixabay.com

 

Etter at katten har spist, er det tid for en lur på sofaen. Den er jo mett, og har de fleste andre akutte behov dekket. En katt tenker ikke langt fram i tid. Den slår seg til ro, når den er mett.

 

Det er derfor heller ikke noe unaturlig at vi mennesker hiver oss nedpå sofaen, og slår på TVen, etter at vi spist opp pizzaen vi fikk levert på døren (fett), og har drukket opp brusen som fulgte med (sukker).

 

Nå kan vi sitte rolig, hele kvelden og se på filmer og serier. Dette er også naturlig ut fra pattedyrhjernen vår. Den tenker ikke langsiktig. Men er bare ute etter å dekke sine kortsiktige behov, og få gode følelser.

 

Når du har dekket dine kortsiktige behov, er tiden kommet for å leke og slappe av. Ikke jogge, studere, rydde i garasjen, klippe plen og male huset.

 

Problemet til oss mennesker er at vi forventer å jobbe hele dagen med fornuftige aktiviteter, når vi egentlig bare har energi nok til å holde på med slike ting noen timer hver dag. Vi har ikke evig med viljestyrke. Men det har pattedyr hjernen vår. Den har energi og motivasjon, til å holde på med ting, så lenge det føles bra og det gir dopamin.

 

Bildet lånt fra www.pixabay.com

 

Dine planer og pattedyr-hjernens ønsker, er stort sett alltid på kollisjonskurs.

Du planlegger å jobbe med aktiviteter, som gjør livet ditt bedre på lang sikt. Pattedyr-hjernen, som styrer motivasjonen din, er kun ute etter å få dekket de mest nødvendige behov. Deretter ønsker den å gjøre det som gir den gode følelser og dopamin. Og bryr seg overhodet ikke om du oppnår suksess i livet, eller ender opp som narkoman. (Dette forklarer hvorfor noen blir narkomane. Hjernen deres har oppdaget noe som føles så utrolig godt, og som gir dem mye dopamin (lykkestoff).

 

Så når du er tom for viljestyrke, så går du fra å være deg selv, som jobber med mål og langsiktige prosjekter, til å bli omtrent som en katt. Totalt likegyldig i om plenen blir klippet og huset blir malt. Og joggeturen, den kan du bare glemme.

 

Det jeg ønsker med dette innlegget, er å forklare hvorfor du ikke er lat. Men faktisk har en velfungerende pattedyr-hjerne, som bare er ute etter å få dekket sine kortsiktige behov, som mat, sosiale interaksjoner, gå på do, når dette trengs, lek avslapping og søvn. Får du dette, da er pattedyr-hjernen din fornøyd. Og det er jo denne som styrer motivasjonen din. Det er den som bestemmer hva du har lyst til å gjøre.

 

Ønsker du å vite hvordan du kan få uendelig med motivasjon og energi til å jobbe med målene dine?

Da kan du lese dette innlegget: “Slik lager du nye vaner, basert på hjerne forskning”

 

Personligutvikling.blogg.no på Facebook

#viljestyrke #motivasjon #pattedyrhjernen #katt

10 ting som avgjør hvordan du føler deg

Jeg leser for tiden en bok som heter “Følelsen av forskjell”, skrevet av Keith Paine. Inspirert av boken, skriver jeg denne artikkelen. Her var det mye bra, og dette er en bok jeg anbefaler, for de som ønsker mer kunnskap om hjernen. Ikke alle punktene kommer fra boken. Liker du artikkelen, del den gjerne med andre. 

 

Bildet lånt fra www.pixabay.com

 

– Hjernen reagerer når noen sier noe negativt om deg.

De fleste står lang tid foran speilet hver morgen, for å fikse håret og sminke seg. Dette er fordi, de ønsker at andre mennesker skal synes godt om dem. Men om noen skulle komme til å si noe negativt om deg, eller snakke stygt bak din rygg, vil dette føles som et fysisk overgrep. Hjernen vil oppleve dette på samme måte, som når noen kommer bort og slår deg. Din sosiale status har fått seg et slag. Og sosial status, er noe av det aller viktigste, sett fra hjernen din sitt perspektiv. For når din sosiale status, reduseres, tror hjernen at dine framtidsmuligheter blir dårligere. 

 

 

– Å stå på stedet hvil, føles som å sakke akter ut – når de rundt deg beveger seg framover.

 

 

– Det er følelsen som teller.

Følelsen av fattigdom, gjør akkurat det samme med deg, som virkelig fattigdom. Om du føler deg fattig, men fra et objektivt synspunkt, egentlig ikke er det, vil du likevel oppleve alle de negative problemene som fattige mennesker står overfor. Dårlig helse, stress og bekymringer.

Hvis du selv plasserer deg langt nede på status-stigen, har du større sannsynlighet for å bli utsatt for depresjoner, angst og kroniske sykdommer. Jo lavere trinn du velger deg, desto større sannsynlighet er det for at du tar dårlige avgjørelser i livet.

Bildet lånt fra www.pixabay.com

 

– Vi mennesker er svært tilpasningsdyktige.

Når du får en stor lønnsøkning, vil du sannsynligvis bli svært lykkelig, en liten periode. Men det tar ikke lang tid, før du har vent deg til den, og begynner å sammenligne deg med folk som har høyere status. 

Forskning har funnet ut at det er flere lykkelige mennesker på de nederste status og lønns-trinnene, enn på de aller høyeste. Dette er fordi at man vanligvis sammenligner seg med dem som befinner seg på samme trinn av stigen.

Er du tigger, vil du ikke sammenligne deg med millionærer, men med andre tiggere. Og når du ser deg selv som en mer suksessfull person, enn kollegaen du sammenligner deg med, vil du føle godt om deg selv. På samme måte vil de på de høyeste trinnene, sammenligne seg med andre mennesker på det høyeste trinnet. Og når du sammenligner deg med de beste av de beste, da er det fort gjort å falle gjennom.

 

 

– Vi blir opprørte når vi kommer dårlig ut av en avtale.

I et lite eksperiment, ble noen barn bedt om å være med å rydde bort noen klosser. Som belønning skulle de få noen klistremerker. Eksperimentet ble utført, med to barn om gangen. Når det andre barnet fikk flere klistremerker, enn sin partner, ble barnet som kom dårligst ut, opprørt. Det ser ut som om vi har en medfødt rettferdighets-sans.

Det er ikke hvor mye vi får, som betyr noe, men om det oppleves som rettferdig.

 

Bildet lånt fra www.pixabay.com

 

– Er du for eller i mot ulikhet? Det kommer vel an på…

Hvis du spør folk om de mener der er for stor ulikhet, eller ikke, vil svaret være påvirker av hvordan de selv er stilt.

Folk som sliter, vil mene ulikheten er for stor, men for dem som har dratt fordeler og nytte av det gjeldende system, er sannsynligvis ikke enig.

De sterkeste, smarteste og mest konkurransedyktige, ønsker ulikhet velkommen. Men de med dårlige utsikter, ønsker en mer jevn fordeling.

 

 

– Hvordan kan man vite når man er mett? Har vi en kalorimåler, innebygd i hjernen?  

Det er ikke hvor mye mat du spiser, som avgjør hvor mett man føler seg, men hvor mye av helheten man har spist.

Det er derfor vi på en fin restaurant, kan føle oss mette, etter å ha spist mye mindre, enn vil spist på et annet spisested.

 

 

– Forskjellen mellom “fattige” og “rike”.

I en studie, ble “rike” og “fattige” studenter satt i grupper på to og to. Oppgaven gikk ut på at de skulle sitte og snakke med hverandre i ett minutt. Studentene visste ikke hva forskningen gikk ut på, slik at de skulle oppføre seg så naturlig som mulig.

Forskerne fant at det så ut som at «rike» personer, brydde seg mindre, og var mer uinteresserte i samtalen, enn sine «fattige» samtalepartnere.

Forskerne så på dette, som at rike personer har mindre som står på spill, og de føler seg sikrere og er trygge på seg selv. Mens de fattige derimot, var mer engasjerte, de gestikulerte med armene og de lo. Det var som om de jobbet hardt for å bli likt og akseptert.

 

 

– Når du tenker på en person, vil tanken styre din prestasjon.

Dersom du tenker på en person, som er deg overlegen på et område – vil du ha en tendens til å få dårligere tanker om deg selv på dette område.

Motsatt er det om du tenker på noen som du selv, føler du er bedre enn, på et område. Da vil du ha en tendens til å få gode/høye tanker om deg selv på området.

Dette skjer på det underbevisste plan. Ikke nødvendigvis overlagt fra din side.

 

Bildet lånt fra www.pixabay.com

 

– Selv kortvarig følelse av fattigdom eller rikdom, kan gjøre folk mer eller mindre korttenkte.

Husk at følelsen av rikdom og fattigdom, er en følelse, og blir gjort på et personlig plan. Det er ikke de reelle verdiene som avgjør dette.

Når man får folk til å føle seg fattige, vil de bli nærsynte, og de rasker til seg alt de kan. Som oftest uten å tenke på framtidige konsekvenser. Men når man får dem til å føle seg rike, vil de fleste få et mer langsiktig perspektiv på ting. De begynner å tenke og gjøre ting, med hensyn til framtiden.

 

 

– Følelsen av å miste en verdifull mulighet.

Hjernen vår er ekstra sensitiv, for alt den anser som begrenset. Når du har satt en frist på et eller annet, begynner hjernen vår å reagere. Den er redd for å miste noe verdifullt.

Har du for eksempel opplevd å få et tilbud, med tidsbegrensning? Har du oppdaget at du da begynner å bli mer usikker. Du hadde egentlig tenkt å takke nei, men siden det er satt en tidsgrense, så begynner du å bli usikker. Du har jo ikke lyst å gå glipp av noe. Hva dersom det viser seg å være et veldig godt kjøp?

Det er akkurat som at hjernen plutselig har lyst på noe, bare fordi du er redd for å miste noe. Og du vet at når tiden er ute, er det for sent å ombestemme seg. Du føler du bare må ha det, sånn for sikker hets skyld.

 

Personligutvikling.blogg.no på Facebook

#følelser #hjernen #mindset #fattigdom #rikdom #menneskekunnskap

Skal livet ditt bli bedre, må du drømme deg bort

Når du forventer å få, det du har fått før – vil tankene og følelsene dine gjøre slik, at du nettopp får dette. Og du vil fortsette å leve i fortiden.

 

Bildet lånt fra www.pixabay.com

 

Men dersom du tenker at du lever i en oppløftet drømmeverden, vil tankene og følelsene dine også være i denne oppløftede, men tenkte tilværelsen. Du vil begynne å forandre din opplevelse av livet, og oppnår av den grunn bedre resultater.

 

Mennesker som ikke har denne evnen, til å tenke og forstille seg et bedre liv og en bedre framtid, vil dermed ikke kunne forbedre livet sitt. Dine nåværende tanker og følelser, vil holde deg tilbake, og forhindre den framtiden du ønsker deg. Skal du endre livet ditt, må du først endre tankene dine, slik at de kan endre følelsene dine – som igjen vil styre opplevelsen din, av hvordan du føler at dagen idag er.

 

Det er hvordan du føler at dagen din er, som er avgjørende for hvordan du føler at livet ditt går.

 

Personligutvikling.blogg.no på Facebook

#livet #framtiden #følelser #tanker #drømmer #fantasi

Lever du i tråd med drømmen din?

Det er ikke vanskelig å gjøre oppgaver, når man er motivert til å gjøre dem. Det vanskelige er å gjøre oppgavene, man ikke er motivert til.

Det er enkelt å se livet slik som det er. Men det er vanskeligere å se for seg et liv, som er mye bedre, enn livet er, på det nåværende tidspunkt.

 

Bildet lånt fra www.pixabay.com

 

Alle mennesker som bygger noe for framtiden, må ha denne egenskapen. Det å kunne se for seg et mye bedre liv, der framme. Og dette kommer ikke av seg selv. Det å unnskylde seg med at livet er så hardt og vanskelig akkurat nå, så jeg kan ikke begynne å jobbe med det idag. Jeg orker ikke å begynne å trene idag. Jeg kan ikke begynne å studere nå. Livet mitt er så vanskelig. Jeg er nødt å gjøre noe gøy for å slippe å tenke på det.

 

Dette er det vanlige svaret man ofte kommer med. Og det er helt naturlig. Man kommer med de svarene, som samsvarer med følelsene man har i nuet. Og da er det ikke logisk å gjøre oppgaver, som er i en helt annen liga, enn der man hører til pr dags dato.

 

Men for å sitere Arnold Schwarzenegger, da han ble spurt om hvordan han oppnådde sine resultater: «Det jeg gjør, er at jeg skaper et bilde i mitt indre, om hvordan jeg ønsker å være. Og så lever jeg i det bildet.»

 

 

Dette sitatet sier mye om hva som er nøkkelen til en bedre framtid. Og det er å drømme seg bort til en helt annen virkelighet, enn den man har idag. Du må se for deg et liv hvor du har oppnådd drømmen din. Så finner du ut hvordan det er å vedlikeholde et slikt liv, og hva som kreves av deg for å holde deg blant de beste på dette feltet. Og så begynner du å leve akkurat som om dette var det vanlige livet ditt.

 

Ikke la følelsene dine diktere hva du gjør, fra dag til dag. Men bestem deg for å handle ut fra en annen virkelighet. Den virkeligheten du drømmer om.

 

Personligutvikling.blogg.no på Facebook

#drøm #motivasjon #visjon #plan #prosjekt #arnold #schwarzenegger #framtid

Slik fungerer følelsene dine

Jeg holder på å lese en bok. Den forklarer ting jeg ikke visste fra før, som hvordan følelsene våre blir skapt. Boken heter: “Breaking the Habit of Being Yourself”

 

 

Dette er slik følelsene dine skapes:

  • Du tenker en tanke. (Tanker kan du få gjennom at en eller flere av sansene dine gjør deg oppmerksom på noe i dine ytre omgivelser. Eller du rett og slett tenker på noe som har skjedd i fortiden, som en opplevelse du tidligere hadde. Dine indre omgivelser.)
  • Det dannes et bilde inne i hodet ditt, basert på tanken du nettopp hadde.
  • Bildet du får, gir deg en assosiasjon om en følelse. Dette setter i gang en kjemisk fabrikk du har inne i hjernen din. (Vi har nemlig alle en kjemisk “fabrikk” inne i hjernen vår, som kan produsere masse forskjellige kjemiske stoff. Hver eneste følelse, har et bestemt kjemsik stoff tilknyttet seg.)
  • Når hjernen har produsert dette stoffet, noe som skjer veldig kjapt. Blir stoffet sendt ut i kroppen via blodårene dine. Nå blir kroppen din oversvømt med et spesifikt kjemisk stoff, og du vil oppleve en følelse i kroppen din. (For eks glede, takknemlighet, skyldfølelse, uverdighet, sinne, irritasjon for nevne noen.)

 

Når du har fått det kjemiske stoffet for sinne, i kroppen din, kan du ikke bare sette på et “kunstig smil”, og så skal liksom alt være bra igjen. Inne i kroppen din er det fortsatt det kjemiske stoffet for sinne – og du vil oppleve følelsen av sinne, så lenge dette kjemiske stoffet er til stede inne i kroppen din.

 

Kort fortalt kan vi si at tanken din, skaper et kjemisk stoff, som gir deg en følelse. Denne følelsen styrer hvordan du har det. Så når du er lei deg, da er dette fordi du har fått et stoff i kroppen, som gjør at du har blitt lei deg. Når du er glad er det på samme måten. Du har tenkt en tanke, som startet å produsere et stoff, som gjorde deg glad. Og vipps. Du blir glad.

 

Kroppen og hjernen snakker sammen hele tiden. Og kroppen sender beskjed til hjernen om at det trenger mer stoff, for å kunne opprettholde det “triste” humøret ditt. Så da får hjernen beskjed om å starte å produsere mer kjemisk stoff for “tristhet”. Dette gjør hjernen, uten å nøle. Fordi at for hjernen sin del, så betyr det ikke noe om du er trist, glad, lei, sint eller irritert. Den produserer bare det stoffet som blir etterspurt. Stoffet til den følelsen du har i kroppen din akkurat nå.

 

Du får nå levert mer av det kjemiske stoffet av tristhet ut i kroppen. Og dette vil selvsagt øke både følelsen og varigheten av “tristheten” din. Og samtidig, vil du fortsette å tenke flere triste tanker. Triste tanker, skaper triste følelser. Siden kroppen og hjernen din snakker sammen, vil den triste følelsen du har i kroppen, få hjernen din til å tenke på flere tilsvarende tanker.

 

Dette er en som en sirkel. Du tenker en tanke – som gir deg en følelse. Når du har fått denne følelsen i kroppen din, vil hjernen begynne å tenke flere tilsvarende tanker, som blir assosiert med følelsen du nå har. I dette tilfellet – triste tanker. Og det får selvsagt kroppen din til å føle seg enda tristere. Dette øker produksjonen av det kjemiske stoffet, som er koblet til følelsen. Og slik fortsetter det. Og dette gjør at det er vanskelig å komme seg ut av en følelse man ikke ønsker å ha.

 

 

Følelser er meldinger fra fortiden:

Når du har fått en følelse, så er dette fordi du tidligere har opplevd noe, og det dannet seg et minne. Dette minnet du nå gjenopplever, er et minne eller en erfaring fra fortiden din. Via en tanke, som blir et bilde inne i hodet ditt, starter produksjonen av det kjemiske stoffet “av en følelse” som oversvømmer cellene i kroppen din. En følelse er en assosiasjon/minne fra fortiden din.

 

Dersom du for eksempel kommer til et sted, og du plutselig opplever en følelse, da er det et eller annet fra dette stedet, som gjør at du får assosiasjoner fra fortiden din. Det er et minne som har blitt aktivert.  Og via en tanke, som skaper et indre bilde, som starter den kjemiske produksjonen av stoffet som representerer en følelse, har nå tatt over kroppen din. Den overmanner din bevisste kontroll. Du har mistet kontrollen, og din underbevissthet har tatt over. Du har mistet kontrollen over fokuset ditt, til noe som har skjedd i fortiden. Du lever nå prinsippielt i fortiden.

 

Det er her vi ofte lever livene våre – i fortiden. Vi tror vi er i nuet, men følelsen i kroppen, gjør at du ikke lenger har kontroll over hvordan du har det. Og så tenker vi ofte at det bare er å tenke positivt, så snur det seg. Men som jeg skrev lenger oppe, så stemmer ikke dette. Du tenker positivt når du har kjemiske stoff i kroppen som får deg til å tenke positivt. Og du tenker og føler negativt, når du har et kjemisk stoff i kroppen som får deg til å tenke og føle deg negativ.

 

 

Dette kan også hindre din framgang:

Dette prinsippet kan også være grunnen til at du for eksempel stagnerer som idrettsutøver. Du kommer ut på banen. Du får noen tanker fra tidligere. For eks at du har gjort mange feil og mye rot i det siste. Dette danner et bilde i hodet ditt, som assosierer en følelse. Du starter produksjonen av stoffet i hjernen din som gjør at du snart er tilbake til den personen du var på forrige trening eller kamp, da ting ikke gikk din vei.

 

Du opplever de samme følelsene som forrige gang, og plutselig er du tilbake til der du var for en uke siden. Og du produserer de samme resultatene. Du begynner å gjøre feil på feil. Du har den samme følelsen og opplever fortiden på nytt. Dette skaper flere negative tanker, som opprettholder den negative følelsen. Og det er akkurat som at du ikke har kontroll over tankene, følelsene og kroppen din lenger.

 

 

OK, hvordan kan jeg forbedre meg da?

Mange tenker at det er viktig å vise og å tenke at man er noen. Å vite hvem man er. Men dette vil bare føre til at du gjenopplever fortiden din. Når du lever i din fortid, kan du ikke oppnå bedre resultater enn du har oppnådd i fortiden. Skal du oppleve forandring og framgang, er det viktig at du ikke tenker på noe, som starter tanker og minner, som fører deg tilbake til noe som skjedde i fortiden. Fordi da vil du starte denne prosessen, som gir deg de begrensende følelsene, som begrenser resultatene dine.

 

Du må sørge for at du ikke har noen som helst forventninger. Du må bli en “nobody”. En som ikke har noen som helst formening om hva som skal skje, og om hva du er istand til. Du må sørge for at du bare er et eneste stort potensiale. Ikke forvent noe. Ikke irriter deg over noe. Bare vær der, og gjør ditt beste. Så godt du kan akkurat i dag. I morgen er alt slettet ut – og du er blitt et blankt ark – med rent potensiale. Da først kan forandring og forbedringer skje deg.

#følelser #lykke #glad #depresjon #hjernen #psykologi #fortid #nåtid

ER DET DU ELLER FØLELSENE DINE SOM BESTEMMER?

Jeg fikk akkurat noen tanker jeg bare var nødt å få ned på papiret. Dette er tanker som forklarer hvordan vi mennesker fungerer. I alle fall slik jeg har forstått det. Prøvde å være kort, men det ble visst noen setninger likevel 😛

 

 

Jeg er akkurat ferdig med å se en fotballkamp. Det gikk ikke så bra, men det tar jeg ikke her. Men etter denne kampen kom det en ny kamp, som ikke betyr noe særlig for meg. Jeg visste med meg selv at nå skal TV`en av, og det er tid for en time med studier. Men følelsene mine ønsker at jeg heller fortsetter å se på den neste kampen også. Det er jo så avslappende og fint. Det var da det lyste opp for meg. Det er jo slik vi mennesker fungerer.

 

Følelsene forteller deg hva de ønsker at du gjør. Det er lett å la seg overtale, fordi det er som regel disse aktivitetene som er de mest behagelige å gjøre. Men det er som regel ikke disse aktivitetene som er de riktige. Jeg vet med meg selv at jeg burde jobbe en time med boken jeg holder på å lese, mens følelsene mine forteller meg at jeg ikke ønsker å lese, men heller vil se på TV. Og det er riktig. Jeg FØLER for å se på TV. Men jeg BURDE finne fram boken og lese.

 

Blir du også ofte kapret av slike kamper, hvor du føler for noe, men vet med deg selv at du egentlig burde gjøre noe annet?

 

Saken er at hjernen din tar egne valg. Disse valgene er sjeldent bra for deg. Du vet hva hjernen din ønsker, fordi den bruker følelser når den snakker til deg. Den føler for noe. Det er dette som er dens måte å fortelle deg noe på. Du selv styrer logikken. Og du vet stort sett med deg selv hva som egetlig er riktig å gjøre. Og ofte er dette det motsatte av følelsene.

 

Følelsene er ikke logiske. Og det er sjeldent at de hjelper deg til å gjøre positive ting. Det er sjeldent at du føler for å lese/studere, trene, vaske/rydde, betale regninger eller ringe noen i familien din for å styrke forholdet. Når du bestemmer deg for å gjøre slike ting, vil du ofte få en følelse for at du heller burde gjort noe annet. Da er det hjernen din som reagerer, og forteller deg at den vil noe annet.

 

Hjernen din og deg er to separerte enheter. Du kan tenke deg dette som at du er bedriftseier, hvor du er sjefen, og hjernen din representerer de ansatte. Det er du som må ta avgjørelser og bestemme. De ansatte ønsker ikke å jobbe, og vil heller ha kaffi-pauser og slappe av. Men likevel så forventer hjernen din (det vil si, dine ansatte) at du tar gode avgjørelser og TVINGER hjernen (dine ansatte) til å jobbe med de vanskelige oppgavene.

 

 

Dersom du lar følelsene dine vinne over deg, og slenger deg på sofaen og ser kamp nr to, da vil du ha det bra her og nå, men etter et par timer, når denne kampen er over vil hjernen din (dine ansatte) lure på hva du driver med. Hvorfor har du ikke tvunget dem til å jobbe? Hvorfor er det greit at de tar kaffipause i to timer. Har du ikke en jobb de heller burde gjøre? Hvorfor sitter du i sofaen som en giddaløs ansatt og ser på TV, sammen med dem? Har ikke du en arbeidsplass å ta deg av? Burde ikke du bestemme og ikke de (det vil si hjernen og følelsene dine).

 

Når kampen er over og du ser at det har gått et par timer siden du burde kommet deg i gang med prosjektene dine (for meg studiene), da får du negative følelser over at du har rotet bort dagen din. Dette er hjernen din (dine ansatte) som begynner å lure på hva slags bedriftsleder du egentlig er, og hvordan det kommer til å gå med jobben deres i framtiden. Fordi en bedriftsleder som ikke tvinger dem ut i arbeid, vil jo sannsynligvis ikke skape en god arbeidsplass i framtiden for dem heller. Du får negative følelser, noe som er hjernen din som spør deg hvorfor du roter bort livet ditt.

 

Det er ikke følelsene dine som skal bestemme over livet ditt, men du som selv må ta de gode avgjørelsene. Følelsene dine vil svinge fra den ene timen til den neste. Fra positive til negative. Men det er ikke meningen at du skal høre på dem. Dette er dine ansatte, som DU må lære opp til hva som er riktig og hva som er galt i ditt liv. Du må skape en god arbeidsplass, da vil disse følelsene dine oftere og oftere respondere med gode og positive følelser. Dersom du er en bedriftsleder som lar dine ansatte bestemme (altså følelsene dine), er det ikke lenge før det blir opprør, og dine arbeidere vil tenke negativt om deg, og gi deg nesten bare negative følelser.

 

Det er du som må tvinge hjerne og følelsene dine til å akseptere å trene, lese, jobbe, rydde, spare og spise sunt. Da vil du etter hvert som tiden går, få flere og flere gode dager, mer tro på deg selv og positive følelser. Hvis ikke blir det opprør inne i deg, og du ender opp som er trist person, med mest negative følelser.

 

Er du en god “bedrifts-eier” eller sitter du mest å drikker kaffe med “dine ansatte”?

 

#følelser #tanker #bedrift #fotball #depresjon #ansatte

Følelsene dine bestemmer over deg

Følelsene dine gjør akkurat som de vil med deg, og du har mer enn nok med å unnskylde alt de fikk deg til å gjøre. 
Hvorfor spiste du opp hele sjokoladen? Hvorfor droppet du treningen? Skulle ikke du rydde garasjen i helgen? Hva er det som skjer? 

Problemet er at du følte for å gjøre det du gjorde. Du gjorde det sannsynligvis ikke bevisst. Det bare ble sånn. Kjenner du deg igjen?

 

 

Følelsene våre er utrolig sterke. De trumfer logikken vår. Det er ikke du selv som bestemmer hva du skal spise, men følelsene dine. Det er ikke du som bestemmer om du går ut og jogger, også her er det følelsene dine som tillater deg, eller som hindrer deg i å trene. Det er ikke du som gir blaffen i å lese lekser, men følelsene dine nekter deg. De synes det e kjedelig å lese i norskboken eller å pugge historie.

 

Det du egentlig spør deg selv om (underbevisst) er: “Hva føler jeg for å spise nå?” eller “Hva føler jeg for å gjøre nå?”

 

For å forklare litt mer detaljert hva som skjer, så må du vite at hver gang du kommer på noe du burde gjort, vil hjernen din finne på alternative aktiviteter hver gang du pønsker ut noe slitsomt, kjedelig eller utrygt. Derfor blir dine indre samtaler noe slik som dette:

 

“Føler jeg for å stå opp nå? Eller hadde det vært digg å ligge 10 minutter til?” (I dette tilfellet har du ikke sjanse. Du vil ligge å slumre noen ganger, sannsynligvis helt til du er litt sent ute til for eks jobben eller skole.)

 

Føler jeg for å gå ut å jogge i regnet? Eller er 30 minutter på sofaen mer behagelig?” Som du ser i følge disse eksemplene, så er det ikke så enkelt for deg å overvinne disse kampene. Det du må vite er at hjernen din ikke er laget for å hjelpe deg å lykkes i livet. Oppgaven dens er å sørge for at du overlever. Den ser ikke grunnen for at du skal stå tidlig opp eller gå ut på joggetur. Det øker ikke sannsynligheten for at du overlever noen ekstra timer om du gjør disse tingene. I følge hjernen din, er det ikke noe logikk i planene dine. Og dessuten så er det du ønsker å gjøre kjedelig og slitsomt. Hjernen din ønsker å ha det behagelig og gøy, akkurat her og nå. Derfor vil den prøve å overtale deg til å ombestemme deg, og heller følge forslagene den kommer med. Nemlig slumre istedenfor å stå opp, slenge deg i godstolen isteden for å slite deg ut på joggetur og spise sjokolade istedenfor å spise kål og gulrøtter.

 

 

HVA VIL DETTE SI?

For å overvinne disse følelsesbaserte valgene og beslutningene må du backe opp med gode grunner i bunn. Hvis du ikke har dette, da er nesten sjanseløs mot følelsene dine. De vil ikke tillate deg å gjøre jobben, dersom du ikke vet nøyaktig hvorfor du må gjøre den. Og de fleste vet ikke dette. Hvis du spør noen skolebarn eller studenter om hva de ønsker å bli, svarer de fleste: “Det vet jeg ikke.” 

 

En toppidrettsutøver vet at han ødelegger framtiden sin dersom han spiser usunt og dropper treninger. Han kan velge mellom å jogge 15 km i dag, for så å spille fast på laget gjennom sesongen. Eller å droppe joggingen, være i dårlig form og ende på benken. Og ny og forbedret kontrakt eller landslaget kan han bare glemme. Da har han plutselig super motivasjon til å ta på seg joggeskoa. Men dersom du spiller i femte divisjon, er det plutselig ikke mange grunner for å jogge en ekstra mil når det regner eller når du har jobbet 10 timer overtid og er sliten. Da gjør du det du føler for. Og det er å bytte ekstra trening mot TV-seeing.

 

En jente som vet at hun trenger 5,8 i snitt for å komme inn på et spesielt studium, vet at hun må lese to timer i dag, for å kunne nå drømmen senere i livet. Derfor klarer hun å hente fram leseboken, selv om vennene hennes reiste til byen for å drikke kaffe. Men det klarer ikke du, hvis målet ditt er å få “best mulig karakterer.” Hva “honen” er “best mulig karakterer” for noe? Det kan jeg forklare deg. Det er å se hele sesongen av favoritt-serien din den kommende uken. Og så etterpå lure på hvorfor du er så “lat” at du ikke leser lekser istedenfor.

 

Men det er ikke du som er lat. Du har ikke sterke nok grunner for å studere, og da gjør følelsene dine med deg akkurat som de vil, uten at du klarer å hindre at det skjer. Så vær ikke så sint og frustrert over deg selv. Husk at du er bare et menneske. Og følelsene trumfer deg nesten hver gang, dersom du ikke har en STERK NOK grunn, slik at du kan kjempe mot følelsene, når de kommer på besøk. Ingen grunn = ingen våpen å kjempe mot følelsene dine med. Da vinner følelsene hver gang. Men det er ikke du som er lat. Husk på det.

 

Dette er også grunnen til at folk sliter med å slanke seg. Følelsene deres ønsker den gode maten, mens du ønsker å spise frukt og grønnsaker. Du har ikke sjanse til å tvinge følelsene dine til å velge sunt og dårlig hver gang. Du klarer det når du har positive føleser og livet er superbra. Men hva med de dagene da du sliter og er demotivert. Da banker følelsene dine deg ned, og spiser alle søtsakene du har i huset – og du ender opp på sofaen med utrolig dårlig samvittighet og selvfølelse. Da komme også de depresive tankene luskende. Og da har du ikke en sjanse.  


Det er dette hjernen gjør, den prøver å stoppe deg fra å gjøre ukomfortable ting som studier, joggeturer, ryddeprosjektet i garasjen eller å stå opp før du virkelig ønsker det. Og da blir hjernen din kreativ i sine påfunn. Den ønsker å vise deg andre alternativer enn dine planer. Og dersom du ikke virkelig har en god grunn som underbygger dine planer, vil ikke følelsene dine gi deg mange muligheter. Da sørger følelsene dine for at du gjør det som føles minst slitsomt, er gøy og behagelig.

 

VIL DETTE SI AT JEG ER FORTAPT?
Nei, det er du ikke. Sannsynligvis må du jobbe noen runder med deg selv, slik at du finner fram til noe som virkelig er viktig for deg. Her gjelder det å bruke framtiden aktivt. Hvordan ønsker du at den blir? Her gjelder det egentlig å sette seg store, gode og langsiktige mål. Husk at livet er langt. Selv om noe tar deg 5 eller 10 år å fullføre, så gjør jo ikke det noe. Husk at alt som har verdi for deg, er verdt å kjempe for?

 

Synes du dette var en nyttig artikkel?

HAR DU FLYSKREKK – ELLER FRYKT FOR NOE ANNET?

Tenk deg at du har flyskrekk. Flyturen nærmer seg, det er bare timer igjen. Nå er sannsynligheten stor for at du begynner å merke følelser av nerver og frykt, for du skal jo ut å fly. Men flyturen har jo ikke startet enda. Da kan det jo ikke være flyturen som gir deg frykt. Du er jo trygt nede på bakken. Om du styrter nå, så er det maksimalt 2 meter. Det er tankene som gjør deg redd, ikke selve flyturen.

 

La oss tenke oss at du kommer deg om bord på flyet. Selvsagt livredd som du er, finner du setet ditt og setter deg ned. Nå er det på sin plass å være livredd, fordi nå er du jo kommet om bord på flyet. Flyturen opptar all oppmerksomheten din. Du klarer ikke å tenke på noe annet, og da er det logisk å være redd. Men hva er du redd for? Sannsynligvis har du sett for deg noen muligheter for negative konsekvenser som at dere styrter, eller at det skal forekomme terror om bord. Ikke vet jeg.

 

En halvtime ut i flyturen, har du begynt å roe deg. Du begynner å merke at det går bedre. Du leser i et blad, noe som roer nervene dine. Dette tar oppmrksomheten din vekk fra at du faktisk er ute å flyr. Nå er du ikke redd lenger, til tross for at du akkurat nå er midt oppe i det du selv mener er grunnen til at du er redd. Du er midt i en flytur. 10 000 meter over havet.

 

Du er ikke redd for å fly. Frykten skapes når du tenker på at du skal ut å fly, ikke selve flyturen. Det er sannsynligvis tankene om at du ikke har kontroll over situasjonen, at du ikke kan gå derifra, og på konsekvensene en ulykke kan ha på livet ditt som skaper frykten. Dersom du tenker på noe helt annet og lar oppmerksomheten din gå et annet sted enn på at du er ute flyr, da forsvinner også fryktfølelsene dine.

 

Slik er det med alt du redd for. Det er ikke selve hendelsen og aktiviteten du er redd for, men tanken på aktiviteten og konsekvensene ved feil og uhell. For eksempel dersom du tar en heis, og den stopper. Hva skjer dersom den faller ned, er det da lett å tenke. Og tanken gir deg da negative og fryktfulle følelser. Du blir redd. Men du kan når som helst tenke på noe helt annet, og da vil frykten din forsvinne. Selv om du er midt i opplevelsen av det du er redd for.

 

 

TANKER skaper FØLELSER

Det er ikke bare det du er redd for som styres av tankene dine. Jeg spilte innebandy her om dagen, og jeg opplevde at jeg spilte utrolig dårlig. Ingen sa det direkte til meg, men jeg forstod at også andre mente dette, fordi jeg fikk sjelden ballen. Dette skapte selvsagt negative følelser hos meg.

 

Altså jeg tenker at jeg spiller utrolig dårlig. Jeg får negative følelser som en konsekvens av dette. Og dette igjen gjør at jeg ikke får noen ting til ute på banen.

Jeg tenker negativt – jeg får negative følelser – jeg opplever negative resultater.

 

Jeg forstod plutselig at det er jeg selv som styrer hvordan jeg opplever ting. Og at det starter med tankene. Og da bare følger ting naturlig etter dette. Tanker – følelser – handling/opplevelse.

 


 

Dersom jeg endrer det jeg tenker, endrer jeg også hvordan jeg opplever ting. Jeg begynte å slappe av. Det er jo ikke så farlig. Innebandy skal jo bare være en lek, det skal jo være gøy. Jeg er her fordi jeg liker aktiviteten. Det får gå som det går.

 

Dette endret følelsene mine. Jeg begynte å føle at jeg hadde det bra. Og plutselig fikk jeg ballen og driblet av 2-3 mann, og fyrte av et knallskudd – som gikk utenfor. Dessverre var dette helt på slutten av treningen, og jeg ble byttet av banen. Men jeg hadde fått en positiv aha opplevelse. Og forhåpentligvis noe å bygge videre på.

 

Tanker i nuet – skaper følelser i nuet – som igjen skaper prestasjonen din. Og du kan endre hvordan du tenker akkurat hvor tid som helst. Som igjen forteller deg at du kan endre følelsene dine akkurat når du vil.

 

#flyskrekk #frykt #tanker #følelser #redd