Det er du selv som er grunnen til dine negative følelser

På samme måte som at kirurgene begynte å vaske og sterilisere utstyret sitt, da de forstod at usynlige bakterier skapte problemer for pasientene deres. Vil også du begynne å tenke annerledes på verden og følelsene dine, når du forstår at det ikke er verden rundt deg, eller andre mennesker som skaper dine følelser, men at følelser styres av kjemiske “happy” og “unhappy” stoff i hjernen din.

 

Det er viktig å merke seg at jeg ikke skriver at du er skyldig i dine følelser. For det er du ikke. Men det er du selv som er GRUNNEN til dine negative følelser. Du har ingen ting å klandre deg selv for. Men dersom du skal kunne forandre dem, må du først forstå hva som skaper dem. Hvor og hva kommer de fra?

 

Bildet er lånt fra pixabay.com

 

I det siste har jeg skrevet endel om negative følelser. Dette er noe jeg selv har slitt mye med, og av den grunn har jeg kunne teste og måle hvordan teoriene mine fungerer i virkeligheten – på meg selv og mine egne følelser. Og for noen uker siden, forstod jeg noe, som forandret alt om hvordan jeg nå opplever dette med negative følelser. Vel, jeg skal ikke skryte på meg at jeg har bevis for det jeg skriver. Men dette er noe jeg har lest meg til. Spesielt gjelder dette noen bøker fra en kvinne ved navn: Loretta Breuning. Hun skriver om hvordan kjemiske stoff påvirker og styrer hjernen.

 

Her er greien: Hjernen vår evaluerer hele tiden alt som skjer rundt deg. Og den evaluerer ut fra erfaringer, verdisyn, kunnskap og informasjon du har tatt til deg fram til nå i livet. Den har laget seg et helhetsbilde av alt du har opplevd fra du ble født og fram til idag. Den har en et bilde av hva den mener at du er istand til og hvordan verden bør reagere mot deg. Den forsøker å finne ut om det som skjer deg, er positivt eller negativt. Det er som om den hele tiden stiller spørsmålet: “Er dette positivt eller negativt for meg?”

 

Dersom hjernen tolker det slik, at noe er negativt for deg, da produserer den et kjemisk stoff som heter kortisol. Nå er hjernen din forandret. Du er ikke glad og ser ikke lyst på livet lenger. Kortisolet du har i hjernen din, ber nå din cortex (hjernebark – altså deg og din bevissthet) om at du må begynne å lete etter trusler og problemer. Nå ser du ikke fordeler lenger, men ulemper og problemer. Det hjelper ikke at noen sier til deg: “Kan du ikke bare smile da?”

 

Nei, du kan faktisk ikke det. Det blir ikke noe ekte smil, når du har kortisol som styrer hjernen din. Så det beste for deg nå, dersom du ønsker å bli en lykkeligere person, er å vite hva negative følelser kommer av. Og akseptere tilstanden du er i, når dette stoffet er blitt produsert “i hjernen din”, “av hjernen din”.

 

 

Kortisol er ikke et farlig stoff, men det styrer humøret ditt. Det tar tid før det forsvinner. Og i mellomtiden, vil hjernen din lete etter alt som er negativt. Du vil helle mot å svare surt når noen snakker til deg, og du vil være naturlig sur, så lenge du fortsatt har mye av dette stoffet i hjernen. 

Kortisol har en halveringstid på 20 minutter, slik at det tar litt tid å bli kvitt det. Dette vil si at halvparten er forsvunnet etter 20 minutter, og omlag 75% er borte etter tre kvarter. Problemet er ofte at man produserer mer kortisol og negative følelser, før stoffet er fjernet, slik at det kan ta lang tid å bli positiv igjen. Og spesielt, dersom man forventer å bli glad igjen med en gang etter at man har blitt sur og lei.

 

Gjennom hele dagen “pinger” hjernen din på denne måten, etter alt som skjer, og evaluerer det. Ser den noe den oppfatter som negativt for deg, får du kortisol.

Et ord fra noen, med feil tonefall, og hjernen kan begynne å tolke dette som negativt, og går da rett i alarmberedskap. Den pumper ut kortisol i hjernen, noe som medfører at du får negative følelser, samtidig som du blir ekstra på vakt i forhold til andre negative ting.

Når dette stoffet er i hjernen din, vil du føle deg negativ og være negativ mot alt som foregår rundt deg. Stoffet må ut av hjernen, før du kan oppleve å være positiv igjen.

 

Du snakker for eksempel med en jente. Hun svarer deg, men plutselig så kommer det en negativ følelse. Nå kan hjernen din ha tolket svaret hennes som negativt på en eller annen måte. Kanskje det var noe hun sa eller måten hun svarte på, eller en bevegelse hun gjorde som fikk deg stresset.

Du fikk negative følelser. Ikke på grunn av henne, men fordi hjernen din tolket noe hun sa eller gjorde, som potensielt negativt for deg, eller som en trussel for dine videre samhandlinger med henne, eller som negativt for din sosiale status.

 

Bildet er lånt fra pixabay.com

 

Noe av det kortisol gjør med deg, er å få deg til å begynne å bekymre deg for, hva de andre kan tenke og mene om deg. Også dette øker kortisolnivået inne i hjernen din. Så selv om det føles slik, så er det ikke de andre personene det er noe i veien med det. Men det er du og hjernen din som har skylden, for dine negative følelser. Egentlig betyr det ingenting om hva andre måtte tenke og mene om deg. Men stoffet kortisol, gjør at du blir helt besatt av å fokuserer på slike ting.

 

Dersom du har konkrete ting som gir deg negative følelser, så kan oppskriften på å endre dette være å forandre hvordan hjernen din ser på det aktuelle problemet. Du er ikke nødt til å få negative følelser, selv om livssituasjonen din er som den er. Dersom du forandrer forventningen du har til deg selv om “problemet” ditt, da behøver ikke hjernen pumpe ut kortisol. Men så lenge ditt virkelige liv og din indre forventning ikke samstemmer, vil hjernen din fortsette å pumpe ut dette stoffet, og gi deg negative følelser.

 

Når ditt virkelige liv er lik eller bedre enn dine indre forventninger, da er du lykkelig. Men når ditt virkelige liv er dårligere enn din indre forventning, da blir du ulykkelig og får dårlige følelser, fordi da vil hjernen din pumpe ut kortisol, for å vekke din oppmerksomhet, slik at du av den grunn skal forstå at noe er galt på området du får negative følelser fra. På den måten ønsker hjernen å styre deg mot områder i livet, du burde gjort noe med. Men dette hjelper deg bare dersom du tar hintet, og begynner å jobbe med problemet.

 

Det er altså ikke andre mennesker som gjør slik at du får dine negative følelser, selv om det kan oppleves slik. Det er alltid du som selv har skylden. Dersom du forandrer hva noe betyr for deg, da vil også følelsene dine om dette forandres.

 

Var dette en informativ artikkel? Var den aktuell for deg? Skriv gjerne en kommentar om det.

 

Liket du artikkelen? Da vil du kanskje like:

HJERNESMART på Facebook

Få din egen superhjerne

Vi mennesker har to hjerner, som tilsammen utgjør en hjerne. Problemene starter når disse to hjernene ikke samarbeider. Sagt med andre, dersom du ikke vet om og kjenner til denne andre hjernen din, da gjelder dette deg. Da vil du oppleve problemer.

 

 

Den ene er deg. Du er den logiske og tenkende delen. Du er den personen som du ønsker å være. Sunn, frisk, har godt med penger på konto, god jobb. Du er snill, hjelpsom og omtenksom. Høres dette ut som deg? Ikke det? 

 

Men du har altså også en annen del, nemlig dyre-hjernen. Dette er en maskin du fikk, da du ble født. Den har alltid vært med deg, og ofte sysler denne med egne prosjekter, uavhengig av godkjenning fra deg. Denne snakker til deg via følelsene dine. Det er den som gir deg dine følelser. Men hovedsaklig styres den av behovene dine. Når du har et virkelig behov for å gjøre noe, da hjelper den deg å gjøre dem. Men når dine viktigste behov er dekket, ønsker den å gjøre det som føles enklest og gøyest. Ofte er ikke dette de samme oppgavene som du ønsker. Dersom du for eksempel ønsker å ta deg en joggetur, vil kanskje dyre-hjernen din se på TV. Og hvem pleier å vinne disse kampene?

 

 

Grunnen til at dyre-hjernen din ofte vinner slike dra-kamper, er at den er rask til å ta kontrollen over deg. Og den er sterkere enn deg. Du har med andre ord dårlige odds til å utføre prosjekter som ikke blir sett på som viktige hos dyre-hjernen din. Men du er mye smartere enn den, så du må bruke kreativitet og visualisere i tid og rom. Slik kan du snakke med den og overtale den.

 

Dyre-hjernen snakker til deg i følelser og motivasjon. Du snakker med den ved å lage en fantasi-virkelighet i tankene dine. Dyre-hjernen din vet ikke forskjell på fantasi og virkelighet.

 

Det som er kjennetegner dyre-hjernen din, er at den gir deg motivasjon til å håndtere dine viktige behov. Men deretter, når disse viktige oppgavene er utført, motiverer den deg til å gjøre aktiviteter som gir deg gode følelser i nuet. Og den ønsker å unngå alt som gir deg dårlige følelser akkurat nå. Det som gir deg gode og dårlige følelser, trenger ikke ha noe med hva som er positivt og negativt å gjøre.

 

Når noe føles negativt, akkurat nå, som for eksempel det å ta en joggetur, vil den forsøke å få deg til å føle deg bedre, for eksempel å se på TV. Den kommer selv opp med tanker om alternative aktiviteter, som føles enklere og bedre å gjøre. Den flykter fra negative følelser – bort til positive og gode følelser. 

 

Bildet lånt fra unsplash.com

 

Det trenger ikke å være positivt for deg å se på TV og å røyke. Men det gir deg gode følelser akkurat nå. Og derfor er det ofte slike ting dyre-hjernen din ønsker å gjøre, når de aller viktigste behovene dine er dekket.

 

Men uoppnådde behov driver den likevel ofte til aktivitet. For eksempel trenger du penger til “tak over hodet”, mat og regninger. Derfor er den motivert til å gå på jobb, og den sørger for at du ikke kommer for sent. Fordi da risikerer du å miste den. Men for eksempel er den ikke motivert til å stå opp når vekkerklokken din ringer. Den ønsker å ligge å slappe av så lenge den kan, det er derfor det er så lett å trykke på slumre-knappen. Du ønsker å stå opp tidlig, og få en god start på dagen. Dyre-hjernen din ser ikke nødvendigheten av det, og ønsker å slappe av litt til. Men den vil sørge for at du kommer på jobb når du må likevel.

 

Den kan også være drevet til å bruke litt ekstra tid på badet, slik at du kan pynte deg. Man vet jo aldri hvem man møter på i løpet av en lang dag. Best å ta seg godt ut, slik at potensielle viktige personer skal få et godt inntrykk av deg. Dette er også en av dyre-hjernens drivkrefter. Å finne noen å starte familie med, eller å imponere noen med høyere status enn deg. Den ønsker at du skal føre genene dine videre. Dessuten ønsker den alltid å stige i status, siden slikt gir bedre muligheter i livet. 

 

Men vi som bor i  Norge har ett stort problem. Vi har det alt for godt. Vi får dekket de fleste behov, omtrent uten å gjøre noe. Dette dreper motivasjonen til dyre-hjernen vår. Dette er grunnen til at de fleste har problemer med å gjøre noe særlig etter jobb. Fordi, dersom du ikke risikerer å miste noe, hvorfor bruke energi på unødvendigheter? For dyre-hjernen din, så er det å løpe 5 km, rundt i nabolaget helt meningsløst. Dersom du ikke har en langsiktig plan, som inngår i dyre-hjernen din sin behovs-liste, da vil den sannsynligvis protestere høylydt. Glem motivasjon iallefall. 

 

Bildet lånt fra Unsplash.com

 

De fleste problemer i livet ditt, skapes på grunn av slike kamper mellom deg og denne dyre-hjernen. Du ønsker å gjøre noe, mens dyre-hjernen din ikke forstår poenget med det du holder på med. Da setter den seg på bakbeina.

 

Løsningen er ikke å være sint på seg selv eller sin dyre-hjerne. Det er ikke du som er “lat”. Men du må bli kjent med dyre-hjernen din. Du er ikke problemet, du gjør nok så godt du kan. Men når den ene hjernen (deg) vil en ting, og din andre hjerne (dyre-hjernen) vil noe helt annet, da blir det krangling.

 

Og det er her forandringer starter. Poenget er ikke at det kun er du som skal få det som du vil. Dyre-hjernen din trenger også å bli tatt vare på. Da vil den hjelpe deg, slik at både du og den får et godt og velfungerende liv. Den liker god mat, late dager, TV og fester, mens du sannsynligvis ønsker å få bedre fysisk form, gode karakterer, god jobb og familie. Det som du ønsker deg, ønsker også dyre-hjernen din seg, men bare at den ønsker å ta snarveier hele tiden. Du må lære den å tåle litt disiplin for å komme dit, samtidig må du gi den (dyre-hjernen) litt belønninger underveis, når den hjelper deg. Da blir den lykkelig, og du blir lykkelig.

 

Liket du artikkelen? Da vil du kanskje like:

HJERNESMART på Facebook

Når noen får skryt, får andre det vondt

Har du for eksempel tenkt på at når du skryter av sønnen din, da kan datteren din oppleve dette som et nederlag, selv om du ikke nevner henne i det hele tatt?

Hjernen vår har sin egen måte å regulere status på. Den elsker når andre gir deg anerkjennelse og ros, men på samme måte gjør det vondt når andre smetter forbi deg på rangstigen. Når noen blir løftet opp, blir andre dyttet ned, selv om vedkommende som gir rosen/risen ikke har dette i tankene.

 

 

Når noen skryter av deg, får du en god følelse, fordi hjernen din utløser et lykkestoff som heter serotonin. (Dette er forøvrig et kjemisk lykkestoff som ofte blir brukt i medisiner mot depresjon). Du kjenner den stolte følelsen, som kommer av at du føler deg verdifull og verdsatt i settingen du er i.

Men andre kan oppleve det motsatte. Å oppleve at andre går forbi deg i verdsettelse kan føles som et lite slag. Du synker i hireakiet. Du er ikke lenger så høyt aktet. Å ramle ned en plass eller to er ikke behagelig.

 

Men dette skjer hele tiden. Vi går opp og ned på status-stigen, alt etter hva vi gjør og hvem vi er med.

Kanskje er du sjef på hjemmebane, men ikke så verdsatt på jobben? På trening føler du at de fleste er bedre enn deg, og på festen du skal på senere ikveld, som du kanskje ikke engang føler at du er invitert til, kjenner du nesten ingen. Da er du ikke særlig “høy i hatten” nei. (Ikke at dette med fest og moro, har noe betydning akkurat i disse dager), men eksemplet er lett å forstå.

 

Dersom du vet at det er et kjemisk-stoff som forårsaker følelsen av å være over eller under andre mennesker i status, da kan du bestemme deg for å ikke la deg påvirke like mye neste gang du blir utsatt for det. Fordi følelsen av status går opp og ned hele tiden. Det ene øyeblikket føler du deg som en konge, det neste betyr du ingenting. Men slik er livet, og vi har fått en hjerne som sørger for disse følelsene, fordi vi skal forsøke å gjøre mer av det som løfter oss opp, og mindre av det som koster oss smerte. På den måten kan du forme livet ditt, slik det er best for akkurat deg.

 

 

Dersom jeg får mange lesere på dette innlegget får jeg en god stolthetsfølelse. Dette kan tolkes på forskjellige måter. Noen kan tenke at det er egoistisk og tåpelig å reagere med stolthet på antall klikk og “likes”. Men saken er at det er hjernen vår som belønner oss med lykkestoffet serotonin, som gjør at vi føler det slik. Det er ikke noe vi gjør bevisst. Dersom denne artikkelen for eksempel, skulle gjøre det bedre enn forventet, vil hjernen min gi meg belønning i form av en god følelse. Den ønsker da å oppfordre meg til å skrive flere lignende artikler senere, og på den måten øke sannsynligheten for å oppnå flere gode opplevelser i framtiden.

 

Men motsatt, vil jeg få negative følelser, dersom innlegget «feiler», og nesten ingen leser det. Da gir hjernen meg en negativ følelse, som kommer fra et annet kjemisk stoff, som absolutt ikke signaliserer lykke, men smerte. Da utløser den kortisol i hjernen min. Kortisol er et stoff som føles negativt, og som skal advarer meg om at noe er galt med verden. Enten så bør jeg skrive om noe annet, eller så bør jeg iallefall forandre på metodene mine. Fordi det jeg gjør nå, fungerer ikke. 

 

 

Men når alt kommer til alt, så spiller det vel ingen rolle. Om ingen leser dette innlegget, så dør jeg ikke. Og skulle innlegget ta av, slik at jeg kommer på topplisten, så får det jo heller ingen stor betydning. Det er jo bare hjernen min som lurer meg.

 

Så neste gang du legger noe ut på Facebook, som du håper at andre skal like. Så vit da at følelsen du opplever, enten er serotonin (lykkestoff), dersom du får masse “likes”, eller kortisol (stoff som forteller deg at noe er galt), dersom ingen oppdager innlegget ditt. 

 

Liket du artikkelen? Da vil du kanskje like:

HJERNESMART på Facebook

Hvor kommer drivkraften vår fra?

I følge boken “The Chimp Paradox”, har vi mennesker to hjerner, som begge kan styre oss. Og begge disse to hjerne-delene bytter på å styre oss. Den logiske delen, det er deg selv. Og den emosjonelle “dyre-hjernen”, er din “CHIMP” som kaprer deg fra tid til annen. Men det er “chimpen” din, som er drivkraften i livet ditt. Når chimpen ikke har et behov som må dekkes, blir du lat.

 

Det er med andre ord ikke du selv som er lat, men din dyre-hjerne. Når denne ikke ser behovet for det du holder på med, da vil den begynne å motarbeide deg. Da kommer den med egne ønsker, for å hindre deg i å utføre det “tullet” (les: oppgaven) du nå holder på med, den ser ikke grunnen til å utføre den. 

 

Hovedpoenget er at din chimp, gir deg motivasjon til å utføre oppgaver, men bare når den ser behovet for det. All annen tid, vil den motarbeide deg. Poenget er at chimpen din, gir deg drivkraft til å oppnå ting. I tillegg skal den sørge for å holde deg i live. Den logiske hjerne-delen, som forfatteren av boken “Chimp Paradox” kaller “HUMAN”, er deg personlig. 

 

Bildet lånt fra www.pixabay.com

 

CHIMPEN HAR ET FORMÅL

Chimpen vår har et formål. Den skal sørge for at du overlever. Ikke at du blir rik og suksessfull. Den bryr seg ikke om hvordan du/den har det. Den er ute etter å dekke sine behov, deretter ønsker den å slappe av og spare krefter. Den er alltid motivert, men ofte til aktiviteter som er de motsatte av dine. Når den ikke har et behov å dekke, ønsker å ha gode følelser (lettest mulig dopamin). Når den føler «bad» (negative følelser), vil den komme på noe som kan forandre disse, og gi den gode følelser tilbake igjen (dopamin). Ofte kan dette være uvaner som shopping, se på TV, gambling, spille data osv.

 

FØLELSER ER EN REAKSJON FRA DIN CHIMP

Når du oppdager en følelse for noe, er dette chimpen din som reagerer. For eksempel en følelse om at: «her bør du være litt ekstra på vakt, les gjennom det papiret før du skriver under». Og da ber den deg som «human» å gjøre litt mer research, før du foretar deg noe, fordi den senser en trussel. Chimpen reagerer når den oppdager noe den ser på som en fare eller en trussel.

Alt går innom chimpen først. Dette er fordi at dersom den oppdager en trussel, er den raskere og ofte mer effektiv til å nåndtere dem. Men den er ikke smart, så den håndterer alt ut fra «Fight» (sinne, krangel eller fysiske angrep), «Flight» (Den forsøker å flykte fra situasjonen eller komme seg unna.) eller «Freeze» (Den prøver å unngå situasjonen ved å ikke gjøre noe som helst. Som om den fornekter at noe har skjedd.)

 

 

CHIMPEN LIKER EMOSJONELL MAT

Chimpen er glad i mat. Men ikke i hva som helst. Det må smake godt, ofte ting som inneholder sukker og fett. Men du kan lære den å like sunn mat, selv om dette krever litt innsats fra din side. Og du må installere grunner til dette i din underbevissthet. Som at «Vann gir liv og framgang – mens brus legger alt i grus». Når dette er din underbevisste overbevisning, vil chimpen din begynne å ønske å drikke mer vann, så lenge den ser dette som en viktig faktor for å møte sine behov (for eks større sannsynlighet for å finne partner, eller bedre prestasjoner og mer sosial status på jobb eller idrettsbanen.  Men husk, det må være viktige faktorer i forhold til dens naturlige behov.

 

CHIMPEN TRENGER MYE SØVN OG HVILE

Chimpen trenger mye søvn. Når din chimp er klar og opplagt, gir den lettere fra seg makten til deg. Er du trøtt og sliten, skal det mindre til for at den blander seg inn og «kaprer» makten fra deg. Dette fører ofte til problemer fra din synsvinkel. Dine problemer blir forsterket og du orker mindre. Når vi blir trette, tar vi ofte dumme og raske avgjørelser og har store humørsvingninger.

Sent om kvelden og om natten, overtar chimpen styringen over deg. Dette vil du kunne merke ved at du blir mer emosjonell og du tenker mer i svart/hvitt. Du vil da ofte føle at livet enten går utrolig bra eller at alt sannsynligvis kommer til å ramle sammen. Ikke fortvil, dette er fordi chimpen er en redd liten skapning og som ser det meste som trusler og farer. Når du våkner neste morgen, er den normale deg tilbake i førersetet, og da vil livet ditt se mye mer fornuftig ut.

 

 

CHIMPEN STÅR FOR DITT FØRSTE-INNTRYKK

Chimpen står for ditt førsteinntrykk. Og dette baserer seg ofte på synsing og gjetning, heller enn fakta. Den kan faktisk bestemme seg for å ikke like noen, allerede før første gang deres hilser på hverandre. Og deretter fastholder den på sin overbevisning, selv om denne er 100% feil. Har den først bestemt seg for noe, er den sta, og ønsker ikke å endre synspunkt.

Så om noen ikke liker deg, men du gjerne ønsker å bli kjent med vedkommende. Ikke fortvil, det trenger ikke å ha noe med deg å gjøre. Den andre har bare en chimp som bestemte seg for å mislike deg. Ikke bry deg, det finne mange andre mennesker som er mye hyggeligere og enklere å bli kjent med. Du kan ikke styre andre mennesker, og enda mindre deres chimp.

 

CHIMPEN ØNSKER TRYGGHET

Chimpen er trygghetssøkende. Når chimpen din er redd og urolig, er det beste du kan gjøre å gi den trygghet. Når den er urolig, vil den skape mye problemer for deg, og den stjeler da ofte styringen fra deg. Da blir du lett irritert, sint og aggressiv. Eller du trekker deg ut av situasjonen og blir stille.

 

Bildet lånt fra www.pixabay.com

 

SOSIAL STATUS ER SVÆRT VIKTIG FOR DIN CHIMP

For chimpen er sosial status utrolig viktig. Det å tape ansikt, kan for din chimp ofte sammenlignes med døden. Dette er fordi en chimp som taper status, vil få det vanskeligere i livet og redusere sine framtidige muligheter. Spesielt er dette viktig overfor «alfa-chimper» og chimper fra det motsatte kjønn.

Dette er noe du kan bruke til din fordel, fordi dersom du har sagt til noen at du skal gjøre noe spesifikt, ønsker ikke chimpen å møte denne personen igjen, uten at oppgaven er utført. Da taper den ansikt og status. Dette vil den for alt i verden forsøke å unngå, og du vil ha en chimp som hjelper deg å utføre oppgaven.

Har du problemer med å rydde leiligheten? Forsøk å inviter noen på filmkveld eller middag, og ikke forundre deg dersom du plutselig ble motivert til å rydde.

 

CHIMPEN ØNSKER Å IMPONERE ANDRE CHIMPER

Chimpen ønsker ros og anerkjennelse. Skryt er noe chimpen din setter høyt. Si noe til en annen person, som du synes er en positiv egenskap, og ikke forundre deg over om denne personen blir besatt av å gjøre mer av dette.

Det er to måter vi mennesker blir lidenskapelig på. Det ene er dersom vi ikke får noe til, og blir tilsidesatt av andre chimper. Når din sosiale status er på bunn og truet, og du må kjempe for å få respekt av andre, kan chimpen din bli besatt av å bli råest mulig, på det området den tror den ville fått respekt dersom den ble en virkelig mester.

Den andre måten, er dersom du får ros og anerkjennelse for noe. Spesielt personer chimpen din ser som viktige, og som den ønsker bedre forhold til. Nå linker du gode følelser, glede og dopamin til akkurat denne aktiviteten. Ofte blir mennesker da besatt av å bli enda bedre, slik at de får mer skryt og anerkjennelse. Det føles jo så utrolig bra, når en viktig «alfa-chimp» skryter av deg, spesielt når den gjør det til andre.

 

Bildet lånt fra www.pixabay.com

 

DU MÅ OPPDRA DIN CHIMP

Å oppdra sin chimp, er litt som å oppdra sitt barn. Lar du barnet selv få bestemme, vil dets framtid se meget dyster ut. Det samme vil skje deg, dersom du lar din chimp styre og bestemme alt i livet ditt. Du må lære din chimp om virkeligheten, og øve den til å tåle ubehagelige og kjedelige ting. Men til gjengjeld må du gi den det den trenger og har behov for. Når du setter deg spesifikke mål i livet og du dekker chimpen sine ønsker og behov, vil livet ditt sannsynligvis begynne å blomstre.

En chimp går inn i diskusjoner med en «vinn» eller «tap» mentalitet. Men en «human» går inn i diskusjoner med en plan, hvor målet er at begge parter skal vinne på den. «Human» er løsningsorienterte.

Ikke tvihold på noe, kun på grunn av frykt eller fordi det er familiært, eller rett og slett fordi du er sta.

 

CHIMPEN REAGERER PÅ STRESS OG PRESS

Stress kan være fysisk, slik som at du har blitt dehydrert, og kroppen reagerer ved å gjøre deg ukomfortabel og tørst. Men stress kan også være psykologisk. Ikke bare reager på stress, men håndter det på en konstruktiv måte.

Din chimp vil alltid reagere på stresset først. Fordi all «input» må gå til chimpen for «screening»/gjennomgang. Under stress vil din chimp gå til «fight», «flight» elle «freeze»-mode, avhengig av hva den tenker er best.

Stress/press gjør at chimpen din går til handling. Med tidspress, som er en form for stress, begynner chimpen å jobbe hardere. Konkurranser er også en form for stress, og kan få chimpen til å bli besatt av å vinne eller å imponere andre.

Hver gang vi blir stresset, reagerer vi emosjonelt. Altså da våkner chimpen opp, og gjør noe.

 

Ønsker du å lese mer om dette konseptet, da kan du finne “CHIMP PARADOX” i kategori-feltet. 

 

Personligutvikling.blogg.no på Facebook

HJERNESMART på Facebook

#chimpparadox #chimp #hjernen #psykologi #stevepeters #logikk #følelser #emosjonell #suksess

Hvordan bryte ut av komfortsonen?

Det er ofte vanskelig å komme ut av komfortsonen. Jeg er selv av dem som synes dette er vanskelig. Men jeg har noen tanker om temaet likevel. Og jeg jobber med saken.

 

 

  • Å bryte ut av komfortsonen, handler om å bestemme seg.
  • Tiden før du tar en avgjørelse, er en tid hvor du bare venter. Du blir passiv og ofte litt redd.
  • Mange lever hele livet sitt, uten å strekke seg etter noe.
  • Det er liksom så enkelt å bare leve i den «trygge» sonen.

 

Å UBEVISST BRYTE UT AV KOMFORTSONEN

Den vanligste måten å bryte ut av komfortsonen, er når du møter på problemer som tvinger deg til å gjøre noe. Når det blir enklere å gå til handling, enn smerten du kjenner på ved å bli værende, da går folk til handling. Dette kaller jeg “å ubevisst bryte ut av komfortsonen.” Det kan være vanskelig likevel, men du har ikke lenger valg, fordi alternativet er verre. Som å gå til tannlegen når det gjør skikkelig vondt.

  • Når problemer hoper seg opp, kommer man ofte til et punkt, hvor smerten for å fortsette å leve slik, blir mer smertefull, enn å gjøre noe. Da vil vi naturlig gå til handling.
  • Dette er typisk når det oppstår et stort personlig problem, problemer med barna eller andre i familien. Eller dersom du får en ny stilling på jobben, som krever noe mer av deg.
  • I disse tilfellene går du naturlig ut av komfortsonen din, og løser problemene som er oppstått.

 

Bildet lånt fra www.pixabay.com

 

Å BEVISST BRYTE UT AV KOMFORTSONEN

  • Dette er når du selv bestemmer deg for å gå ut av komfortsonen.
  • Ofte må du skremme din hjerne, ved å se for seg de verst tenkelige scenarioer, dersom du ikke gjør noe. Da vil du ofte oppdage at den gir deg motivasjon til å gå til handling.
  • Ikke forvent at det blir enkelt. Du bør forvente at dette blir som en krig, hvor du stadig må jobbe hardt med deg selv.
  • Ofte medfører det å bryte ut av komfortsonen, at du får negative nyheter og problemer som du må rydde opp i. Av den grunn er det naturlig for hjernen din, at den frykter for det ukjente og ukomfortable.
  • Men hovedsaklig ønsker hjernen seg vekst og framgang, akkurat som deg. Men den er livredd for kjedsomheten (det vil si innsatsen) og muligheten for negative nyheter, som medfølger å begi seg ut i det ukjente farvann.
  • Dette er også grunnen til at hjernen synes det er bedre å ikke vite noe om det som foregår på utsiden av komfortsonen, enn å motta dårlige nyheter, som den ofte vil nekte å akseptere.

 

 

HVORDAN BRYTE UT AV KOMFORTSONEN?

I følge boken “Happy Brain” av Loretta G Breunig, tar det ca 45 dager å skape en ny vane, som gjør at du kan finne glede deg over ting du tidligere kjente smerte og kjedsomhet over.

 

Du kan for eksempel forplikter deg til å bruke 10 minutter daglig, i 45 dager, hvor du gjør en oppgave eller aktivitet du frykter for, eller ting du ønsker å utsette i det uendelige. I følge denne boken vil du da etter disse 45 dagene, ikke lenger frykte disse daglige handlingene. Og siden det bare en snakk om å gjøre en ting, og bare ca 10 minutter, vil de ikke skremme hjernen like mye heller. Du har plutselig laget deg en vane hvor du får unna alle disse grusomhetene, med en gang.

Men sørg for å belønne deg på veien, slik at hjernen vil linke gode følelser til din nye vane.

 

Personligutvikling.blogg.no på Facebook

HJERNESMART på Facebook

#komfortsonen #vekst #frykt #utvikling #smerte #glede #vaner #følelser

Har du følelsen, at du alltid burde gjort mer?

Følelsen av å aldri gjøre nok, er vanlig i dagens samfunn. Hvorfor er jeg så lat? Hva tenker de andre om meg? Gjør jeg min del av oppgavene? Slik opplever vi ofte vårt indre og stressende tanke-jag? Kjenner du deg igjen?

 

 

Du ser at de andre står på og jobber, men du selv føler egentlig ikke for å gjøre noe som helst. Men egentlig frykter du at de andre skal tenke at du er lat. Dette gjør at du føler du burde gjort enda mer. Du har ikke overskudd, men likevel føler du at du bør gjøre noe hele tiden.

 

Poenget er at vi mennesker er ikke skapt til å jobbe og kave unødvendig. Når dine og din families behov er dekket, vi du faktisk ikke føle for å gjøre noe mer. Ting vil da begynne å føles meningsløst. Vi er skapt for å jobbe, slik at vi overlever. Ikke for å jage etter andres personers mål og ønske om å bruke deg. Det er vanlig å føle at du burde jobbe, når andre mener dette. 

 

Men vi lever i en tid, hvor vi har alt vi trenger. Men samtidig har vi aldri hatt det så travelt. Alle jager etter bonus og etter å slå tidligere rekorder. Men vi mennesker er ikke skapt for slikt jag. Vi er ikke skapt for å alltid være i aktivitet.

 

 

Selv har jeg hatt det slik, i omtrent hele mitt liv. Jeg har nesten alltid hatt dårlig samvittighet, når jeg slappet av rundt andre mennesker. Jeg følte alltid at jeg burde gjort mer. Men her for leden, kom jeg over et konsept, som forklarte dette problemet.

I forrige uke var jeg på noen dagers ferie med familien. Og jeg har aldri slappet så mye av, og likevel hatt god samvittighet. Jeg gjorde min plikt, men jeg jobbet ikke bare for å gjøre det. Jeg lot de andre lage mat. Og så tok jeg oppvasken noen dager. Og mellom oppgavene mine, gjorde jeg stort sett ingenting, men jeg hadde god samvittighet, mens jeg slappet av, og var “lat”.

 

 

Her er greien. Vi har en hjerne som er delt i to. Den ene delen er smart, og med den tenker vi ut, hva vi burde gjøre. Og det er denne vi bruker til å planlegge og ta beslutninger med. Men denne er dårlig til å gjøre oppgaver med.

Men her kommer en annen del inn. Vi har en hjerne-del som sørger for at vi utfører oppgavene våre. Denne blir kalt for dyre-hjernen. Det er denne som skaper behovet for å gjøre noe. For når denne finner ut at du har et behov, blir den aktiv – og du blir motivert til å gjøre akkurat denne oppgaven. Men når “dyrehjernen” din ikke er aktiv, vil du føle for å gjøre “meningsløse” ting, som å se på TV, spille data, drikke kaffe – ja rett og slett, slappe av og være lat. Men det den egentlig gjør, er å spare energi, slik at du har mer å gi, neste gang den blir aktiv.

 

For min del, var jobben som jeg følte var min oppgave – å vaske opp. Da ville jeg gjøre min del av ferie-byrdene. Men jeg vasket ikke opp hvor tid som helst. Det måtte ligge litt tidspress og slikt. Når dette slår inn, vil min “dyrehjerne” bli aktiv, og jeg blir motivert til å gjøre oppgaven.

Men med en gang jeg har utført oppgaven, slår “dyrehjernen” min seg av, og jeg blir “lat” igjen. Men nå med god samvittighet. Fordi jeg trenger ikke å gjøre noe, når jeg ikke har et behov. Jeg gjør med andre ord, det jeg MÅ gjøre. Ikke det andre mener jeg må gjøre, eller gjøre oppgaver når andre mener at jeg burde gjøre dem. Jeg gjør det på min måte – og når jeg føler for det. Og når jeg ikke trenger å gjøre mer, slutter jeg å stresse. Mine behov er dekket, og jeg kan begynne å slappe av igjen.

 

Hva synes du om konseptet?

 

Personligutvikling.blogg.no på Facebook

HJERNESMART på Facebook

 

Sliter du med motivasjon?

Dette er et konsept som forklarer hvor motivasjon kommer fra – og den kan muligens gi deg en retning til hvordan du kan skape den for deg selv. For hvor i all verden ble den av? Du var jo så motivert for en joggetur for litt siden. 

 

 

Enkelt forklart kan man si at hjernen vår består av 2 deler. På den ene siden har vi logikk. Og på den andre siden, har vi en følelsestyrt maskin. Denne har vi fått med ett formål. Den skal holde oss i livet, og sørge for at vi fører neste generasjon videre. Derfor styres den hovedsaklig av “instinkter” og “behov”. Når du har et behov for å gjøre noe, da vekkes din dyre-hjerne til live. Men når behovet er dekket, slår den seg av, og går i hvilemodus. Dette er også mye den samme “maskineriet” som dyrene har. Derfor blir den ofte kalt for dyre-hjernen. (Det at også jeg kaller den for dyre-hjernen, betyr ikke at vi mennesker stammer fra apene. Den kan like godt være skapt av en Gud.)

 

Vi starter med vår logiske del av hjernen. Denne er egentlig meget svak. Og det tragiske er, at det er denne delen vi lærer om og fokuserer på, i vårt daglige liv. Det er denne delen foreldrene våre snakker om. Vi lærer om den på skolen og i samfunnet ellers. Vi styrer nesten alt vi holder på med ut i fra logikk, og sjefen vår styrer oss, med logikk. Dette er i grunnen et stort problem, fordi det er en motorvei til middelmådige resultater. Kraften ligger ikke i det logiske, men i følelsene dine. Den ligger i din dyre-hjerne.

 

 

LOGIKK: Denne delen står for ca 10% av kraften vår. Det er denne vi bruker når vi setter oss mål og lager planer. Logikkens kilde til aktivitet kommer fra “viljestyrke”. Det som er problemet med viljestyrke, er at det er en begrenset ressurs, slik at når du bruker av den, har du mindre ut av den senere på dagen. Viljestyrke fungerer omtrent som et batteri, den tømmes etterhvert som du bruker av den. Og den lades opp når du sover. (Men du kan også få litt ekstra viljestyrke når du hviler, spiser og drikker.)

 

ANIMAL: Står for 90% av kreftene dine. Når denne delen av hjernen er slått på, da er du motivert. (Du er alltid motivert til å gjøre et eller annet.) Enten så er dyre-hjernen motivert av INSTINKT eller BEHOV, eller så går den i hvilemodus og går etter enkleste vei til DOPAMIN. Og da er det de tingene som gir deg gode følelser enklest mulig som gjelder.

Dersom du ikke har et virkelig trengende behov, blir du motivert til å gjøre ting som gir deg DOPAMIN og gode følelser. Ofte ting som å slappe av, se på TV, spille data, spise noe sukkerholdig eller fettrikt, drikke alkohol, shoppe, pengespill. You name it, alt som er gøy og føles godt og behagelig.

 

 

Målet ditt bør derfor være å finne ut, hvordan du kan gjøre dine ØNSKER og MÅL, om til virkelige BEHOV. Dersom du skal få igang dyre-hjernen din, må du skape et behov for å utføre ønsket ditt. Dette kan for eksempel være joggeturen din. Skal dyre-hjernen din, ønske å gi deg motivasjon til en joggetur, er du nødt til å skape et virkelig behov for denne joggeturen. Finnes det ingen virkelige behov for en joggetur i din dyre-hjernes perspektiv, vil den ikke skru seg på, og du blir ikke motivert for å løpe rundt. Da vil den heller ønske å hvile og slappe av. Den ser da ikke poenget med joggeturen din, og vil da heller se på TV eller spille data.

 

Når dine behov er dekket, er ikke din dyre-hjerne interessert i å gjøre fornuftige ting. Dette betyr ikke at den er lat eller ond. Nei, den er skapt slik. Den vekkes til live ut av dopamin, ikke ut av dine logiske ønsker. Det som gjør at den blir aktiv når du har et behov, er at hjernen vekker den opp, ved å lokke med dopamin, og koble dette kjemiske stoffet til aktiviteten det er et behov for å utføre. Så kort forklart vil din dyre-hjerne alltid jakte etter dopamin. Der din hjerne utløser dopamin, vil din dyre-hjerne gå.

 

 

 

HVORDAN AKTIVERE DIN DYRE-HJERNE?

Det er her “av” og “på”-knappen (se figur over) kommer inn. Denne knappen er bindeleddet mellom din “logiske hjerne” og din “dyre-hjerne”.

Tenk deg for eksempel at du ønsker å begynne å jogge. Nå blir din oppgave å finne ut hvorfor det er så viktig for deg å jogge. Hva ligger til grunn? Hvordan ville livet ditt optimalt sett ut om 5 eller 10 år, dersom du begynner en joggerutine idag? Og hvordan kan den bli, dersom du ikke begynner å jogge, og alt du har av verdi og livsglede forsvinner? Det er dette som er suksessfulle menneskers hemmelighet. De vet at de må skremme hjernen sin til handling, dersom de skal få aktivert dyre-hjernen sin.

 

Petter Northug forklarte framgangsmåten sin i et intervju en gang. Det som fikk han til å trene så hardt da han var i sin glansperiode, var at han visualiserte at erkefienden “Markus Helner” trente hardere i bakkene enn han selv. Det å se Markus Helner i tankene sine, løpe forbi ham på oppløpssiden, skremte vettet av den følelse-styrte dyre-hjernen hans. Og dermed fikk han ekstra motivasjon til å dra på enda hardere. Ikke snakk om at Helner skulle få trene hardere enn ham selv. Så da kjørte han noen ekstra økter i de hardeste bakkene. Heller dø på trening, enn å la Helner slå han i spurten til vinteren.

 

 

Når du har funnet den store, riktige og viktige grunnen, som vekker følelsene dine, da er du på sporet av noe stort. Nå gjelder det å se for deg hvor fantastisk livet ditt kan bli, dersom du gjør dette til en langsiktig vane. Se for deg resultatene dine og stoltheten du føler om 5 eller 10 år fram i tid. Hvordan ser livet ditt ut, dersom du har gjort dette til en vane?

Og motsatt, ser du livet ditt om 5 eller 10 år, og du ikke har skapt denne gode vanen? Tenk deg så at du mister jobben, blir alvorlig syk, har fått dårlig forhold til familien din og er deprimert. Hvordan føler du deg da?  Er det slik du ønsker å leve?

Nå har du stilt din hjernen din til veggs. Enten kan den velge å ta en joggetur ikveld, og da ser framtiden din lys ut. Eller den kan velge å slå deg ned i sofaen foran TV`en, og siden ta konsekvensene av dette.

 

Nå tenker kanskje du: Men dette blir jo helt feil. I det ene synet skal jeg tenke på at alt går min vei. Og så skal jeg i synet etterpå se at alt kollapser. Hvor er logikken? Ingen av disse to alternativene er jo sanne. Det er ikke sannsylig at jeg enten får all suksess i verden, eller ender opp på gaten.

Det er riktig. Men det vet ikke hjernen din. Den reagerer bare på dine “fantasi”-tanker om framtiden. Dersom den må velge mellom å jogge 5 km idag, og av den grunn oppleve drømmelivet – eller å ikke løpe idag, og derfor kommer til å miste alt den er glad i, blir den påvirket av følelsene du viser den.

Og det er akkurat dette du ønsker. At den skal skru på følelsene dine, slik at den ser et behov for å jogge. For dersom den ser et behov for å jogge idag, vil den skru seg på, og motivere deg til en joggetur. Og det er vel nettopp dette som var målet ditt.

 

 

Det er mulig du trenger å bruke dette trikset (“knappen”) ofte. Men dette er en metode du kan bruke når som helst. Den vil ikke slutte å fungere, dersom grunnen din virkelig har kraft i seg. Du tenker på grunnene dine, viser den både den positive og negative siden ved å utføre aktiviteten. Og da vil du starte det følelse-styrte maskineriet, som dyre-hjernen din er. Og den vil gi deg motivasjon til å jogge, spise sunt, studere, endre søvnrytmen din osv. Eller å fullføre en lang artikkel på en blogg.

 

Personligutvikling.blogg.no på Facebook

HJERNESMART på Facebook

#motivasjon #hjernen #limbiske #hjernebark #cortex #petternorthug #joggetur

STUDIE: Din prestasjon sammenlignet med andre, betyr mer enn du aner

Det viser seg at vi mennesker blir mer påvirket ut av “hvordan andre mennesker” presterer, enn hvordan vi selv presterer. Dersom vi gjør det bedre enn andre, føler vi oss vel. Men dersom andre gjør det bedre enn oss, blir vi mindre lykkelige. 

 

 

Nevrologen Klaus Fliessbach, rekrutterte noen frivillige til en studie, hvor deltagerne fikk hjernene sine skannet, mens de to og to, spilte et enkelt spill.

 

Spillet gikk ut på at de så bilder på en dataskjerm. Bildet var laget av en del prikker, og målet var å finne ut hvor mange prikker de så på bildet. Bildet ble fjernet så raskt, at de ikke hadde tid til å telle dem nøyaktig. De måtte gjøre et raskt anslag.

 

Når spillerne valgte riktig, vant de penger, og etter hver avgjørelse viste datamaskinen hvor mye hver spiller hadde tjent.

 

Det var grunn til å forvente at belønningssystemet ville ha mye aktivitet når spilleren vant penger. Men det egentlige spørsmålet studien ønsket svar på, var om belønnings-senteret brydde seg om relativ status i forhold til den andre personen.

 

Uavhengig av hvor mye penger spilleren vant, ble belønnings-senteret aktivert sterkere, når spilleren vant mer penger enn den andre. Bare det at en spiller visste at han/hun gjorde det bedre enn den andre spilleren, utløste samme reaksjon i hjernen, som sex, penger eller narkotika. Status virker åpenbart inn på belønnings-senteret som motiverende.

 

 

RESULTAT:

Som vi ser av studien, vurderer folk seg selv opp mot andre, og ønsker sterkt å være bedre enn andre mennesker vi sammenligner oss med. Man ønsker å være høyere på den sosiale stigen enn dem man oppfatter som likestilt.

 

Det at spilleren visste at de gjorde det bedre enn den andre, utløste et kjemisk belønningsstoff i hjernen, som gjorde at de følte et velbehag. Og hjernen vår er opptatt av nettopp dette – å være bedre og mer verdifull enn andre.

 

Dette forklarer også hvorfor du og jeg er så opptatt av hva våre kolleger får i lønn, og spesielt bonuser. Får jeg mer bonus enn “Per” eller “Kari”, da vil jeg føle meg vel. Finner jeg ut at noen tjener mer bonus enn meg, kan dette gå ut over stoltheten min. Og dette kan enten være motiverende, slik at jeg gjør det bedre neste måned, eller ødelegge motivasjonen min, slik at jeg bryr meg mindre om å gjøre mitt beste neste måned. Men påvirke, det gjør min og din bonus, i forhold til andre mennesker.

 

Vi kan si at vi ikke bryr oss. Men det er ikke tilfellet.

 

Studien er hentet fra boken «Følelsen av Forskjell», av Keith Payne

 

Personligutvikling.blogg.no på Facebook

#status #forskning #hjernen #motivasjon

Du må sulte deg til glede

Dette er ikke ment slik mange muligens tror. Det dreier seg ikke om direkte å sulte seg selv, for å på den måten finne glede. Dette vet jeg mange unge dessverre gjør. Men dette er ikke en artikkel om den problemstillingen. Denne artikkelen er ment for de som sliter med å finne glede i livet sitt.

 

Bildet lånt fra www.pixabay.com

 

Skal du klare å forandre deg, må du være mer lei av livet, enn du er redd for å oppsøke det du frykter. Først da vil du selv ønske å gjøre noe med ting i livet.

 

For eksempel kan du få et større behov for penger. Dette kan føre til at du går og finner deg en jobb. Men det vil ikke være nok til at du begynner å jage etter drømmen din. Men du vil få et behov for å gjøre et minimum, slik at du går og finner deg en jobb.

Men for å komme deg videre herfra, trenger du sannsynligvis mye kjedsomhet.

 

Det mange unge gjør idag, er at folk lever livet sitt med festing og venner, helt til de etter hvert begynner å kjede seg. Og da endrer man seg til å begynne å gjøre litt mer meningsfulle ting. (Det er dette som skjer med folk. De endrer seg, når de ikke finner mening med det livet de lever nå.)

Da oppnår man en naturlig forandring av retning i livet. Du går fra å leve nesten uten mening, til å ta mer ansvar.

 

Bildet lånt fra www.pixabay.com

 

Men problemet til så mange idag, er at vi har så mye substans å flykte til, ting er så intense, at vi finner noe å holde på med hele tiden. Det er vanskelig å bryte ut av denne uvanen, når du ikke har et virkelig mål å jage etter. Når du ikke vet hva du egentlig vil.

 

Folk er idag blitt så dyktig på å fange vår oppmerksomhet, at det er nesten umulig å flykte fra andres ønsker med livet ditt. De lager serier du “bare må” se videre på, eller de ønsker å at du skal bli en del av deres social-media-community. Følge dem på You-Tube, Twitch eller andre fellesskap. Vi bli konstant underholdt og distrahert, av dem, slik at man blir avhengig, og fortsetter å bruke tid på dem.

 

Det som er problemet vårt, er at det alltid er noe nytt. Ting er kjent, men likevel nytt. Og da trekkes hjernen vår mot det, og den elsker slik underholdning. Den søker dette. Det gir den dopamin.

 

Mens dine andre gjøremål, som å gå etter målene dine, ikke gir deg like enkelt tilgang på dette stoffet hjernen vår er så avhengig av. Det er nemlig kjedeligere, og derfor ikke like forlokkende. Du får ikke like enkelt tilgang på Dopamin.

Bildet lånt fra www.pixabay.com

 

DOPAMIN FASTE

Ideen her er at når du faster, og ikke spiser mat hele dagen, vil du være utsultet, og all mat smaker godt. Og den første biten, er så god at det nesten gjør vondt. Når du virkelig er sulten, smaker all mat godt.

 

Det er gjerne dette som er grunnen til at folk som sitter i fengsel, ofte gjør noe bra med livet sitt når de sitter inne. De har ikke så mange ting de kan gjøre.

 

Så hva gjør de? De leser eller skriver. Gir ut bøker, eller skriver brev med folk. Alt som før var en distraksjon i livet deres, er fjernet. Ingen data/internett, ingen spill, ingen TV, bare ren kjedsomhet.

 

Problemet i dagens samfunn, er at vi kjeder oss ikke nok til at ting blir utført. Vi trenger ikke å skrive bok, vi kan bare sette på TV, og så forsvinner kjedsomheten. Vi kan spille data, eller gå ut med venner. Du trenger ikke å starte firma, da kan heller gå ut å feste. Dette distraherer deg fra å tenke på hvor meningsløst livet ditt egentlig er.

 

Hver gang du begynner å tenke på hvor ulykkelig du er for livet ditt, kommer hjernen din deg i forkjøpet, og finner på ting du kan gjøre. Når du gjør disse tingene, forandrer du følelsene dine, og du blir fornøyd igjen. Du har fått litt mer av lykke og glede i livet. Gleden som skapes av dopamin.

 

Bildet lånt fra www.pixabay.com

 

SLIK FUNGERER DOPAMIN-FASTE

Du kutter ut de “lav verdi” men “høyt stimulerende” tingene i livet ditt, som TV, data, god men usunn mat. Og spesielt ting du er avhengig av. Og så starter du å gjøre mer fornuftige og verdifulle ting i livet istedenfor. 

 

Når du begynner å utføre positive ting i livet ditt, i små doser, vil hjernen din begynne å linke gode følelser og dopamin, til disse aktivitetene. Og når du har utført positive aktiviteter, istedenfor å se på TV, vil du få ekte gode følelser, og stolthet overfor deg selv. Og jo lenger du holder på med noe – kjedelig men verdifult – jo sterker blir trangen etter noe “gøyt” og “behagelig” istedenfor. Du bygger opp et indre press. Dette er hjernen din som ønsker seg dopamin-aktiviteter istedenfor disse kjedelige med fornuftige aktivitetene du holder på med.

 

På denne måten blir det som før var kjedelige ufornuftige ting som TV, musikk, mat osv, mer og mer ønskelig. Og når du til slutt gir etter, blir aktivitetene du nå gir deg selv lov til, ti ganger mer behagelig og gledelig. Men du har lært deg selv en viktig lekse. For mye gode “søtsaker”, for ofte, fjerner gleden av det gode du faktisk allerede har i livet ditt.

 

 

Denne artikkelen er skrevet som inspirasjon til videoen under. Likte du artikkelen, vil du også like videoen. 🙂

 

Personligutvikling.blogg.no på Facebook

#dopamin #uvaner #kjedsomhet #framgang #restart #avhengighet 

Derfor er single mennesker latere enn andre

Det er vanlig og logisk å være produktiv og motivert, når man har familie, og barn i huset. Grunnen til dette er at vi mennesker som regel får motivasjon, først når en oppgave haster og er nødvendig å gjøres.

 

Bildet lånt fra www.pixabay.com

 

HER ER GREIEN:

Hjernen vår er delt inn i to forskjellige systemer. Den ene delen, er den logiske delen av oss. Dette er deg når du tenker selv. Du har gjerne en liste over fornuftige ting som burde gjøres. Det kan være å trene, lage middag, rydde huset, vaske bilen, gå og handle, vaske klær, osv

 

Men selv om du vet hva du burde gjøre, så er det ikke alltid like enkelt å gjøre dem, selv om du vet at du burde. Det er vanskelig å gjøre dem, når du ikke er motivert til det. Og den logiske delen av hjernen vår, har ikke tilgang på egen motivasjon.

 

Du kan tvinge deg til å gjøre dem, ved å bruke viljestyrke. Men dette vet både du og jeg at er vanskelig i lengden.

 

Men det er derfor vi har et system nr to. Nemlig vår limbiske hjerne. Dette er det samme systemet som alle dyrene har. Så vi kan kalle det vår «pattedyr-hjerne». Denne delen av hjernen råder over all motivasjon. Det er denne delen som styrer/bestemmer når du skal gjøre noe, og når du skal la være.

 

Bildet lånt fra www.pixabay.com

 

Når pattedyr-hjernen synes noe er viktig for deg, vil den gi deg en trang til å gjøre den. Det er dette vi kaller motivasjon. Den styrer oss ut fra instinkter og behov. Når noe er viktig for den, iforhold til behovene dens, vil den legge press på deg til å utføre oppgaven. Da vil du oppleve at du kan gjøre oppgaven, nesten uten legge ned innsats. Det er liksom ingen motstand. Det som pleier å være kjedelige og meningsløse oppgaver, er du nå motivert til å gjøre. 

 

Grunnen til at en familiemor eller en familiefar er mer produktiv enn en kvinne eller mann uten noen ektefelle og barn, er at du vil ha en trang til å gjøre livet og omgivelsene til din familie så bra og fordelaktig som mulig. Du vil oppleve din status og stolthet i å vise fram dine barn, ektefelle og dine eiendeler, til dine venner og bekjente. Du ønsker at ande skal se opp til deg. Hvor fabelaktig du er, og at barna dine er oppegående og selvstendige individer, med gode framtidsutsikter. Dette er et behov vi alle mennesker har. Å se så kompetent og suksessfull ut, som overhodet mulig. Og barn og ektefelle, er noe du er stolt over å vise fram.

 

Dette er noe mennesker uten ektefelle og barn sliter med. Fordi de har ingen ekstra drivkrefter til å motivere dem til å gjøre oppgavene.

Drivkraften deres er da overlevelse og selvsagt status i forhold til andre. Men siden de bor og lever alene, og ikke har noen andre enn seg selv å tenke på, vil det være mange oppgaver som ikke “pattedyr hjernen” deres anser som livsnødvendige, og derfor blir utsatt på ubestemt tid. Dersom noe ikke er viktig for “pattedyrhjernen”, vil det ikke finnes noen motivasjon til å gjøre aktiviteten.

 

Bildet lånt fra www.pixabay.com

 

“Pattedyrhjernen” vår gir nemlig ikke motivasjon til å gjøre oppgaver som ikke haster eller blir ansett som svært nødvendige. Derfor er det større sannsynlighet for at en person som bor alene, ser mer på TV, og bruker mindre tid på husarbeid enn en familiemor med tre barn.

 

De er med andre ord ikke latere. Men de mangler motivasjon til å gjøre oppgaver, som familiemødre og fedre vil oppleve som viktige og nødvendige.

 

Og når noe ikke gjøres, blir det som regel heller ikke gjort.

 

Personligutvikling.blogg.no på Facebook

#motivasjon #singel #familie #barn #mor #far #pattedyrhjernen