Var ute å jogget igår. Var lenge siden sist det skjedde. Eg pleier å trene innebandy, så jogging føles litt unødvendig. Men nå i sommer har treningene blitt avlyst, så da måtte eg knyte skoene og legge på sprang selv. Men det var utrolig tungt å komme igang. Beina mine og kroppen min spilte ikkje akkurat på lag. Men midt i det tunge slitet, slo det ned en tanke i meg: “Vakten min leser jo tankene mine akkurat nå.” Det gjør den alltid. Hver gang du tenker ut en plan, leser Vakten din planene dine, sekund for sekund. Og ut fra kordan den tolker det du holder på med, bestemmer den seg for hvilken knapp den skal trykke på — rød eller grønn.

Da kom jeg til å tenke på noe Arnold Schwarzenegger sa en gang. “De fleste styrkeutøvere synes det er kjedelig å trene. Men de liker at andre mennesker reagerer på kroppen og musklene deres, så de trener likevel. Selv så eg ikkje for meg at eg løftet vekter. Eg løftet på pokaler.”

Det var noe slikt han så seg selv, mens han trente mot å bli konkurranseutøver. Han satte seg mål om å bli verdensmester i bodybuilding. Og det klarte han. Dette var før han ble en kjent skuespiller. Ingen visste hvem han var på denne tiden.

Eg forsto aldri utsagnet til Arnold før i går — før eg tolket utsagnet hans gjennom Kontrollrom-systemet.

Vakten til Arnold tolket ikkje vektene som tunge og slitsomme. Den så for seg all æren og berømmelsen som ventet der fremme, og trykket på Den Grønne Knappen i stedet for Den Røde. Han gjorde det motsatte av det alle andre konkurrentene gjorde, som satt fast i at “dette er slitsomt og kjedelig”-tolkningen. Men der er nødvendig for å bygge en kropp som skal se bra ut.” Vaktene deres trykket på Den Røde Knappen. Og hver eneste økt ble en kamp, som måtte kjempes. Vakten til Arnold så hver eneste vekt som en pokal han løftet. Jo tyngre vekt, jo større var pokalen han så for seg å løfte. Det var en helt annen aktivitet han drev med.

Samme vekter. Samme øvelser. Samme antall repetisjoner. Men to helt forskjellige opplevelser av innsatsen, fordi to Vakter tolket den samme handlingen på hver sin måte.

Vakten leser ikkje planen din. Den leser historien du forteller bak planen. Og vakten trykker ikkje rødt eller grønt basert på ka du skal gjøre. Den trykker rødt eller grønt basert på hvilken historie du — bevisst eller ubevisst — forteller til deg selv.

Samme vekter kan være “slitsomt strev” eller “veien til pokalen”. Samme joggetur kan være “en kjedelig plikt” eller “en spennende liten utfordring”. Innsatsen er identisk. Men historien Vakten leser, avgjør om du møter den tungt eller lett.

Neste gang noe føles unødvendig tungt, er kanskje ikkje spørsmålet “kordan får eg mer energi?” Kanskje er det heller: “Hvilken historie forteller eg akkurat nå — og er det den historien eg egentlig vil at Vakten min skal høre og tro på?”

Har du slike aktiviteter som pleier å bli tunge? Kunne du endret tolkningen av hva aktiviteten betyr for deg?

Ønsker du å lese mer om Kontrollrom-systemet? 👉 [Klikk her for å lese Kapittel 1: Kontrollrommet i hodet]

Du finner mer om Kontrollrommet på Instagram: @kontrollrommet

I de forrige innleggene mine har eg forsøkt å vise hvordan den indre Vakten i Kontrollrommet styrer energien vår med Den Røde og Den Grønne Knappen. Men det er en viktig greie du bør vite om disse knappene: Grønt betyr ikke alltid ‘sunt’, og rødt betyr ikke alltid ‘feil’. La oss se på hva disse knappene egentlig betyr – nemlig Vaktens JA og NEI.

Hjernens primitive kjemikalier: Dopamin og Kortisol

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Sett i sin enkleste form kan vi forstå Kontrollrommet slik:

• Den Grønne Knappen: Dopamin frigjøres i hjernen, og kan tolkes som hjernens JA.
• Den Røde Knappen kortisol (stress-hormonet) slippes ut i blodomløpet og kan tolkes som hjernens NEI.

Når Vakten trykker på Den Grønne Knappen, gir hjernen deg et JA – beveg deg mot dette, for her finnes det en verdi å hente! Da skiller hjernen ut dopamin, som gir deg driv og energi til å oppsøke det du tenker på.

Når Den Røde Knappen trykkes inn, får du et NEI – stopp en halv, dette kan koste deg noe! Da skiller hjernen ut kortisol, og Vakten signaliserer at det er tryggere å trekke seg unna, bremse opp eller endre retning.

Men her kommer den store misforståelsen de fleste av oss går i: Vi tror at Vakten er logisk og fornuftig. Det er den ikke.

Vakten bryr seg ikke hvem du er om 5 år

Den Grønne Knappen betyr ikke at noe er sunt eller bra for deg på lang sikt. Den betyr bare at Vakten din akkurat nå sier: «Dette gir meg belønning – gå og ta den! Her får du litt ekstra hjelp av meg.»

Hjernen vår er programmert for ur-tiden. Den bryr seg ikke om hvordan livet ditt ser ut om fem eller ti år. Den bryr seg kun om hvordan du har det akkurat her og nå.

Derfor trykker Vakten villig på den grønne knappen (JA!) når du får lyst på en kald cola, en røyk, å sjekke mobilen eller å se en ekstra episode av en serie. Du vet innerst inne at dette ikke er smart i det lange løp, men Vakten ser en umiddelbar, enkel belønning og gir deg grønt lys til å ta den. Den motiverer deg faktisk til å gå etter det du vet er usunt.

Hvorfor det sunne ofte får et “rødt” trykk

På samme måte kan du oppleve at Vakten smeller til på Den Røde Knappen (NEI!) på ting du vet er positive for deg på lang sikt – som å trene, spise sunt, husarbeid, ta en vanskelig samtale eller legge deg tidligere.

Hvorfor gjør den det? Fordi Vakten tenker i nuet: «Dette vil koste oss ubehag, anstrengelse eller risiko for miste noe (FOMO) – akkurat nå. Det er tryggere å unngå det.» For en primitiv Vakt er ubehag det samme som en trussel. Den prioriterer beskyttelse fremfor fremdrift.

Knappene handler altså ikke om moral, eller om du har god eller dårlig karakter. De handler utelukkende om hva Vakten din tolker som belønning eller ubehag i akkurat dette sekundet.

Ønsker du å lese mer om Kontrollrom-systemet? 👉 [Klikk her for å lese Kapittel 1: Kontrollrommet i hodet]

Du finner mer om Kontrollrommet på Instagram: @kontrollrommet

Har du tema eller en problemstillinger du ønsker at eg skal tolke gjennom Kontrollrom-systemet, da skriver du dette i kommentarfeltet eller som privat melding på Instagram. Da vil eg forsøke å skrive om dette i et kommende blogginnlegg.

De fleste som skriver om dette temaet, vil fortelle deg at du må “lære å elske deg selv” eller bare “tenke positivt”. De antar at dårlig selvfølelse skyldes at du går rundt og aktivt snakker stygt til og om deg selv. Mange sier ting som “Hadde du sagt det samme til andre, som du sier til deg selv, da hadde du selv reagert.” Og de har helt rett. Men det hjelper deg ikkje å høre dette, hvis de ikkje samtidig forteller deg mekanismen som virker bak utsagnet. I denne artikkelen skal eg forsøke å gi deg en fyldigere forklaring om nettopp dette.

Problemet er at den dårlige selvfølelsen som regel skapes av mekanismer du ikke en gang er klar over – nemlig de helt vanlige, dagligdagse bekymringene du har i hverdagen.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Det usynlige dramaet på Tankeskjermen

For å forstå hvor selvfølelsen din faktisk blir til, må vi ta en tur inn i Kontrollrommet i hodet ditt. Der inne sitter det en Vakt. Vakten har én eneste oppgave her i livet: Å holde deg trygg. Den skanner omgivelsene dine sekund for sekund, og den reagerer lynraskt hvis den oppdager noe som kan true deg.

Kontrollrommet Vakten jobber i, består av masse skjermer (i mitt system er det 9 skjermer). 5 sanseskjermer, en Tankeskjerm, en kroppsholdningsskjerm, en skjerm som måler hvordan du puster og en stress-måler-skjerm.

Det er Tankeskjermen vi fokuserer på i dette innlegget. Alt du tenker på med vilje, eller alt du bekymrer deg for ubevisst, blir vist i stort format opp på denne Tankeskjermen i Kontrollrommet ditt. Vakten din sitter og stirrer på denne skjermen hele dagen. Men Vakten har en biologisk begrensning: Den har ingen logisk sans, den klarer derfor ikkje å se forskjell på fantasi (det du tenker på) og virkeligheten. Så alt du tenker – og som du tror bare er en tanke, blir av Vakten tolket som viktige og virkelige signaler inne i Kontrollrommet. 

Tenk deg at en person stiller seg opp foran deg på gata og sier rett inn i ansiktet ditt: «Ingen liker deg, og du fortjener å mislykkes i livet.» Dette ville påvirket de fleste av oss ganske negativt, som et direkte sosialt angrep. Vakten din registrerer dette via synet ditt og hørselen din, og tolker det som en akutt trussel mot din sosiale status, og smeller til på Den Røde Knappen. Kroppen din reagerer umiddelbart: Pulsen stiger, stresshormoner frigjøres, og du får en negativ følelse som reaksjon.

Men hva skjer dersom du ser noen du ønsker å snakke med, og tenker i det stille: «Hva hvis hun/han ikkje liker meg? Tenk om personen ikkje ønsker å snakke med meg nå?»

For deg kan dette føles som en uskyldig tanke. Du prøver jo bare å være føre var. Men for Vakten i Kontrollrommet skjer det akkurat det samme som i eksempelet på gaten. Vakten klarer ikkje å lese ordene “Hva hvis” eller “Tenk om”, som om dette bare er uskyldige tanker.  Den ser bare det visuelle budskapet som lyser opp på skjermen: DE LIKER MEG IKKJE. DE VIL IKKJE SNAKKE MED MEG.

Du angriper deg selv i skjul

For Vakten din er indre tanker nøyaktig det samme som en trussel som kommer utenfra. Hver eneste gang du tenker en negativ bekymring, tror Vakten din at du er under et sosialt angrep (eller et økonomisk angrep, dersom bekymringen er økonomisk relatert).

Hva gjør Vakten da? Den gjør bare jobben sin: Den trykker på Den Røde Knappen. (Hardt dersom trusselen handler om noe som er viktig for deg.)

Selv om den bare trykker lett på knappen for å holde deg i beredskap, fører det til at kroppen din konstant skiller ut små doser med stresshormonet kortisol. Dette er grunnen til at du kan våkne om morgenen og føle deg utslitt, eller at du går rundt med en konstant indre uro uten at du helt vet hvorfor. Systemet ditt tror nemlig at du står i kontinuerlig angrep, fordi du hele tiden tenker små bekymringstanker. For vakten din er dette altså det samme som å oppleve virkelige hendelser.

Neste gang en typisk “hva hvis”-tanke melder seg og du kjenner at uroen sprer seg i kroppen, må du stoppe opp og ta din egen Vakt på fersken. Du kan se for deg Kontrollrommet ditt, og si til deg selv:

«Nå reagerer visst Vakten min på et bilde på Tankeskjermen igjen. Det finnes ingen reell trussel i rommet akkurat nå. Dette er bare en falsk alarm.»

Ved å skille mellom ka som faktisk skjer rundt deg (virkeligheten) og hva du visualiserer (fantasien), hjelper du Vakten med å flytte hånden vekk fra Den Røde Knappen. Over tid vil stressnivået ditt da synke. Og med jo mindre stressnivå du har i kroppen (kortisol), jo mer glede og positive følelser vil du oppleve å få.

Ønsker du å lese mer om Kontrollrom-systemet? 👉 [Klikk her for å lese Kapittel 1: Kontrollrommet i hodet]

Du finner mer om Kontrollrommet på Instagram: @kontrollrommet

Har du tema eller en problemstillinger du ønsker at eg skal tolke gjennom Kontrollrom-systemet, da skriver du dette i kommentarfeltet eller som privat melding på Instagram. Da vil eg forsøke å skrive om dette i et kommende blogginnlegg.

Eg ser til mine glede at det er kommet mye positiv oppmerksomhet til boken eg har skrevet om det å forstå følelsene våre. Eg har vært så heldig å få Kari Engesvik til å lese og anmelde boken min. Så nå måtte eg bare hive meg rundt å lage et lite blogginnlegg om dette, mens ilden fortsatt er varm.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Eg har laget en miniutgave av boken hvor du får de to første kapitlene av boken gratis av meg, selvsagt imot at du gir meg e-mailen din en eller annen plass. Enten her på bloggen i kommentarfeltet, på Facebook under navnet “personligutvikling.blogg.no eller på Facebook/Instagram under navnet @Hjernesmart.

Innlegget til Kari Engesvik finner du her: TRYKK HER

Det er ingen forpliktelse overhodet om du skulle ønske de to første kapitlene, så her er det bare vinn-vinn.

Håper eg ser eller hører fra deg en av plassene.

Hvorfor føles husarbeid, regninger eller andre pliktoppgaver så tunge – mens det å se på TV, trykke på mobil og spise snacks nesten er umulig å unngå å gjøre? Svaret ligger ikke i selve oppgavene, men i hvordan hjernen vår tolker dem.

Oppgaven i seg selv er nøytral

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det å vaske gulvet, brette klær eller ta oppvasken er egentlig bare handlinger. De bringer ikke med seg følelser selv. Det som gjør at vi opplever dem som kjedelige eller krevende, er hvordan hjernen vår reagerer når vi tenker på oppgaven.

Når du tenker på husarbeid, sammenligner hjernen det med alt annet du i stedet kunne gjort. TV og mobil lover raske dopamin-kick. Husarbeid derimot gir lite umiddelbar belønning. Dermed opplever hjernen din oppgaven som en “tung investering” – mye innsats for lite gevinst.

Kortisol – signalet som gjør at vi vil bort

Når hjernen ikke ser belønning i en oppgave, tolkes oppgaven som en belastning. Da setter hjernen i gang med å produsere kortisol. Kortisol gir en følelse av uro og ubehag – som om hjernen sier: “Dette er ikke verdt tiden din, finn på noe annet.”

Kortisol i seg selv skaper ikke kjedsomhet, men det fjerner lyst og øker følelsen av å ville bort fra situasjonen. Og siden oppgaven mangler dopamin (belønning), blir det et dobbelt slag: ingen tiltrekning + et signal om ubehag. Da er det ikke rart vi velger sofaen i stedet.

Det er tankene, ikke oppgaven, som gjør det tungt

Hvis du bare setter i gang og gjør oppgaven uten å tenke for mye, kan den faktisk føles lettere. Når vi handler på automatikk eller er i en form for “flow/flyt”, er følelses-hjernen vår mindre aktiv. Men når du tenker for mye på en oppgave, begynner hjernen å sammenligne: “Hvorfor gjøre dette, når jeg heller kan få en rask belønning et annet sted?” Og da våkner følelses-hjernen din, med kortisol i hånden.

Slik kan du finne glede i krevende oppgaver

Den gode nyheten er at vi kan bruke hjernens egne signalstoffer til å gjøre nytteoppgaver lettere, og kanskje til og med lystbetonte. Her er syv nøkler som fungerer:

• Koble til mening (serotonin + oxytocin):
  Minn deg selv på hvorfor du gjør oppgaven. Et ryddig hjem gir ro, trivsel og trygghet – og hvis du gjør det for andre, får du også en følelse av tilhørighet og stolthet.

• Del opp i små mål (dopamin):
  Hjernen elsker små seire. Start med kjøkkenbenken i stedet for hele huset. Hver ferdige lille del gir et lite dopamin-kick og holder deg i gang.

• Koble til noe hyggelig (endorfin + dopamin):
  Sett på musikk eller podcast. Da kobler du belønningssystemet til aktiviteten.

• Gjør det sosialt (oxytocin):
  Ta oppvasken sammen med noen, ring en venn mens du bretter klær, eller del et “før og etter”-bilde med noen du stoler på. Sosial kontakt gjør oppgaven lettere.

• Bruk flow-trikset (dopamin + fokus):
  Sett en timer på mellom 10 til 20 minutter (alt etter hvor vanskelig det er å komme i gang), og bestem deg for å være helt til stede i oppgaven. Når du går inn i oppgaven uten distraksjon, kan du oppleve flyt – og plutselig går tiden av seg selv.

• Belønn deg selv etterpå (dopamin):
  Avtal en liten belønning etter oppgaven – en kopp kaffe, en serie-episode eller bare en generell pause. Hjernen vil da begynne å koble oppgaven til belønning neste gang.

• Endre tanken – ikke bare oppgaven:
  Bytt ut “Dette er kjedelig” med “Jeg gir meg selv en frisk start nå.” Tankene setter stemningen for hvordan hjernen tolker situasjonen.

Oppgaven er nøytral. Det er tankene og hjernens tolkning som gjør den kjedelig eller motiverende. Når du lærer å bruke hjernens kjemi til din fordel, kan du oppleve at selv de mest krevende nytte-oppgaver blir lettere – og noen ganger til og med givende.

Neste gang du står og stirrer på en støvsuger, kan du spørre deg selv: “Hvordan kan jeg gjøre dette mer belønnende for hjernen min?” Svaret er ofte enklere enn du tror.

Holder på å skrive en bok om følelser. Målet er å gi leserne forståelse over hva følelser er for noe, og hvordan man bruker dem i det daglige. Ofte er det jo vi som blir brukt av følelsene – og ikke motsatt, slik som nok er målet til de fleste. At følelser skal være signaler vi får fra vår dyrehjerne, som vi kan leve etter. Her er 10 vanlige følelser de fleste opplever fra tid til annen, og forståelsen vi kan trekke fra disse. Kopiert fra et svar eg fikk i ChatGPT.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

🧐 10 følelser – og hva disse prøver å fortelle oss.

1️⃣ 🟡 Glede → Viser hva som gir oss mening og energi

• Når vi føler glede, betyr det at vi gjør noe som er viktig for oss.
• Eksempel: Hvis du føler deg oppriktig glad når du hjelper andre, betyr det kanskje at omsorg og fellesskap er viktige verdier for deg.

2️⃣ 🔴 Sinne → Viser hvor grensene våre går

• Sinne forteller oss at noe oppleves som urettferdig eller at en grense er blitt overskredet.
• Eksempel: Hvis du blir sint når noen avbryter deg, betyr det kanskje at du verdsetter respekt og å bli hørt.

3️⃣ 🟠 Frykt → Viser hva vi føler oss usikre på eller vil beskytte oss mot

• Frykt er hjernens måte å advare oss mot potensielle farer eller risikoer.
• Eksempel: Hvis du er redd for å feile på en ny jobb, betyr det at du bryr deg om å prestere bra og bli anerkjent.

4️⃣ 🔵 Tristhet → Viser hva vi har mistet eller savner

• Tristhet forteller oss at noe har hatt betydning for oss, men at vi nå har mistet det.
• Eksempel: Hvis du er trist etter å ha flyttet til en ny by, betyr det at vennskap og trygghet er viktige for deg.

5️⃣ 🟣 Sårbarhet → Viser hva vi frykter å bli dømt for

• Følelsen av sårbarhet kommer ofte når vi viser noe ekte om oss selv og er redde for andres reaksjoner.
• Eksempel: Hvis du føler deg sårbar etter å ha åpnet deg om en vanskelig opplevelse, betyr det at ærlighet og aksept er viktig for deg.

6️⃣ 🟤 Skuffelse → Viser hva vi hadde håp om, men som ikke skjedde

• Skuffelse oppstår når virkeligheten ikke stemmer overens med forventningene våre.
• Eksempel: Hvis du er skuffet etter en dårlig eksamen, betyr det at du setter høye krav til deg selv og verdsetter kunnskap.

7️⃣ 🟩 Takknemlighet → Viser hva vi setter pris på i livet

• Når vi føler takknemlighet, betyr det at vi anerkjenner noe som har positiv verdi for oss.
• Eksempel: Hvis du føler takknemlighet for en god venn, betyr det at lojalitet og støtte er viktig for deg.

8️⃣ 🟧 Nysgjerrighet → Viser hva som inspirerer oss

• Nysgjerrighet er følelsen som driver oss til å lære, utforske og forstå mer om verden.
• Eksempel: Hvis du stadig blir nysgjerrig på nye emner, betyr det at vekst og kunnskap er viktige verdier for deg.

9️⃣ ⚫ Ensomhet → Viser behovet for kontakt og tilhørighet

• Ensomhet oppstår når vi mangler sosial kontakt eller dype relasjoner.
• Eksempel: Hvis du føler deg ensom selv om du er omgitt av folk, betyr det at du søker mer meningsfulle forbindelser.

🔟 ⚪ Kjedsomhet → Viser at vi mangler mening eller utfordring

• Kjedsomhet signaliserer at det vi gjør ikke gir oss nok stimulering eller tilfredsstillelse.
• Eksempel: Hvis du kjeder deg i jobben din, kan det være fordi du trenger mer kreativitet og nye utfordringer.

Har du skrevet bok noen gang? Å få hjelp av kunstig intelligens kan være en god måte å komme igang med prosjekter du kvir deg for å starte.

Følg meg gjerne på Instagram eller Facebook, under navnet @Hjernesmart

Ville bare skrive et lite innlegg. Dette er tredje dagen på rad. Ikkje dårlig for meg å være.

Her er mine tanker:

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Hjernen vår er en beregnings-maskin. Den får inn data, søker gjennom disse dataene, og sammenligner dem med hva som ligger i underbevisstheten din. Altså dine tidligere erfaringer, din kunnskap, dine overbevisninger og verdier. Dette bruker den som sammenligningsgrunnlag for innkomne data, for å finne ut om noe er verdt å gjøre, eller ikke verdt å gjøre. Om noe er viktig for det eller uviktig for deg.

Den bruker følelser for å kommunisere med deg, hva den har kommet fram til.

Eks: Du planlegger å gå på en joggetur. Dette gjør du i tankene dine. Hjernen din leser tankene dine på lik linje med data/info fra sansene dine. Nå kjører den joggeturen gjennom det underbevisste systemet, for å finne ut om dette er verdt bryet eller ikkje verdt innsatsen. Svaret på om noe er verdt å gjøre, handler om hvilke resultater og overbevisninger du har fått i fortiden din. En person med gode resultater, vil med større sannsynlighet få gode følelser i forhold til å gjøre ting, fordi denne personen har fått gode resultater tidligere, og hjernen ser mer av det store bildet nå. Livet er verdt å kjempe for. Men en med svake og begrensede resultater, vil ha en tendens mot at hjernen deres ikkje ser hvorfor man i det hele tatt skal forsøke. Da blir følelsene negative, fordi hjernen forsøker å forhindre vedkommende i å handle. Svaret du får fra din hjerne er nå enten motivasjon til å gå joggeturen, eller følelsen av at du er sliten, og heller ønsker å holde deg inne.

Følelser er måten din dyrehjerne kommuniserer til deg på. Og dette er din måte å få svar fra din hjerne om hva den og kroppen din mener med dine planer. Er den enig med deg, da får du motivasjon til å gjøre det. Er den uenig i det du planlegger å gjøre, da vil energi og gode følelser tørke bort, og sitter igjen med dårlige følelser og mangel på energi.

Hvis du likevel har planer om å gjøre aktiviteten, da må du enten endre litt på tankene om hvorfor du planlegger å gjøre dette, eller å kjøre på uten krefter og energi, og håpe på at når du først er kommet igang, vil få litt hjelp og motivasjon likevel. Dette skjer også ofte. At hjernen din er uenig med deg, du kjører likevel på, og motivasjonen kommer etter en stund eller etter at du har utført oppgaven.

Følg meg gjerne på Instagram eller Facebook, under navnet @Hjernesmart

Har du opplevd å tolke andre som sure og irriterte, og lurer på hvorfor de er det? Er de sure på meg liksom? Kanskje. Men det kan også være at du ikkje har noe med saken å gjøre.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

På generell basis så er det slik at dersom du vekker opp sinne eller irritasjon hos noen, er det fordi du har trigget fram en trussel-situasjon i livet deres. De har gjerne hatt en plan, eller de holder på med en aktivitet, som du med ditt spørsmål eller ønske er i ferd med å sette et hinder for. Det er i alle fall det personen selv “ubevisst” tenker og er redd for. Kanskje er alternativene i livet deres slik, at enten så må de si JA til deg, eller så får de dårlig samvittighet. Og i så fall er du i ferd med å true dem eller ødelegge planene deres.

Vi kan tenke oss at vi mennesker har en trygghetsvakt inne i hjernen vår, som har som oppgave å følge med på alt som skjer i og rundt oss. Og hver gang denne hjernens trygghetsvakt ser og opplever noe den på en eller annen måte tolker som en trussel mot deg eller planene dine, da aktiveres ditt indre forsvars-system, da blir det produsert stresshormoner i deg – og samtidig går du da i enten fight (og du blir sint eller fysisk aggressiv), flight (du forsøker å flykte, eller stikke av/unngå situasjonen) eller frys (du blir handlingslammet, og håper at situasjonen forsvinner av seg selv).

Det er altså slik at hver gang du går bort og snakker eller spør en annen person om noe, da vil denne personens trygghetsvakt få med seg at du kommer, og den stiller seg da spørsmålet: “Er dette en trussel mot meg?”

Og dersom hjernen deres (trygghetsvakten deres) på en eller annen måte tolker det som en trussel mot personen eller personens planer at du kommer bort og spør om noe, da reagerer hjernens stress og forsvars- /overlevelses-system, og personen blir sur, sint, redd eller irritert. Nå blir vedkommende sur, fordi hjernen hans eller hennes (trygghetsvakten, som skal reagere på alt som potensielt er en trussel), opplever og har tolket deg som en trussel mot deres planer.

Men selvsagt kan det være andre mennesker eller noe annet, som har aktivert deres stress-system, og du har ingenting med saken å gjøre. Men er en person sur, så har noe vekket opp deres forsvars eller overlevelses-system. Og personen har fått massevis av stresshormoner aktivert, og hjernen deres har tolket noe som negativt eller truende mot dem selv eller planene deres.

Følg meg gjerne på Instagram eller Facebook, under navnet @Hjernesmart

Vi mennesker har en utfordring som for svært mange er vanskelig å forstå. Dette er hovedsaklig fordi det aldri snakkes om i vanlige fora. Vi drives og får vår energi fra et følelses-system som vi ikkje selv styrer. Vi drives mot våre behov og vår mer primitive natur. Det er dette systemet som styrer hva vi skal gjøre og når vi skal gjøre noe. Er dine ønsker på kollisjonskurs med denne hjernens følelses-system, da taper du som regel disse kampene. Vi bør derfor sette oss inn i, og lære oss mer om dette primitive overlevelses- og følelses-systemet. Dessverre skjer ikkje dette på skolene våre pr idag.

Så når du vet hva du selv ønsker å gjøre, som sannsynligvis er aktiviteter som du ønsker skal gi deg et bedre liv, med framgang og glede, da motarbeides dette av ditt følelses-system. Og dette følelses-systemet vi alle har, er ikkje drevet mot framgang, glede og produktivitet. Det er mer drevet mot trygghet, overlevelse og øyeblikkelige belønninger. Ofte det motsatte av det vi egentlig ønsker oss, nemlig langsiktige og gode resultater.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Du kan omtrent bare glemme å overvinne ditt følelses-system, med dine logiske og fornuftige plikter. For du får ikkje energi og motivasjon til å gjøre dem, med mindre du får aktivert dette primitive og belønnings-søkende indre systemet. Du blir istedet motarbeidet, og drevet mot å gjøre noe annet. Eller rett og slett drevet og motivert til å utsette det du planlegger å gjøre. Du blir drevet mot å finne roen og gleden på sofaen med fjernkontroll i hånden. Og vi vet vel alle hva dette betyr – dårlig samvittighet og negative følelser etterpå. Dette i sin tur medfører at man mister troen på seg selv og framtiden.

Grunnen til dette er at ditt følelses-system (som også er ditt dyrehjerne-system), liker ikkje store og krevende arbeidsoppgaver, og særlig dersom den ikkje ser og forstår meningen med oppgaven. Og for at den skal forstå meningen med en oppgave, da må den oppleve den som enten belønnings-givende her og nå, eller viktig for deg i øyeblikket. Fordi ditt dyrehjerne-system (følelses-systemet) bryr seg ikkje om din framtid. Den opplever bare nåtiden. Den ønsker å unngå trusler og smertefulle opplevelser i nåtiden, og den ønsker seg øyeblikkelig belønninger.

Så dersom du tenker at å gjøre en oppgave idag, som kan gi deg fordeler og et bedre liv i framtiden, da vil ikkje ditt dyrehjerne-system motivere deg og gi deg energi til å gjøre den. Med mindre du kan “LURE” den til å tro at du dør eller iallefall ender opp med utrolig mye smerte og problemer, dersom du ikkje gjør oppgaven din akkurat idag. Og aller helst akkurat NÅ. Det er den hemmelige “knappen” for å få aktivert dette følelses-systemet. Du må få den til å føle og tro at noe virkelig fælt kommer til å skje deg, dersom du ikkje gjør oppgaven din akkurat idag.

Her kan du finne forskjellige måter å gjøre dette på, ved å for eksempel ansvarliggjøre deg for noen andre. At du forplikter deg til å gjøre oppgaven din idag, for så å oppdatere noen andre på om du har gjort oppgaven eller ikkje. Du kan invitere noen på besøk, for å få motivasjon til å rydde og styre i huset/leiligheten. Eller finne noen å trene med, for å holde deg i fysisk form. På denne måten blir aktivitetene dine handlinger du må gjøre idag, slik at du slipper valget om at du kan gjøre dem imorgen. Fordi da vil ikkje dine følelser la deg gjøre dem nå, dersom den har muligheten til å utsette dem til imorgen.

For ditt følelses-system, finnes bare idag. Alt som ikkje må gjøres idag, blir da utsatt på ubestemt tid. Ikkje tro at du kommer til å gjøre dem imorgen heller, fordi det kommer ikkje til å skje, dersom det er mulig å utsette noe enda lenger. På denne måten blir du en som prokrastinerer hele tiden, og før du vet ordet av det, er du en som får lite gjort og går rundt med dårlig samvittighet og et elendig selvbilde.

Følg meg gjerne på Instagram eller Facebook, under navnet @Hjernesmart

Veldig mange mennesker går gjennom hverdagens aktiviteter, og har dårlige følelser og lite energi. Og lite legger de merke til at deres manglende resultater, negative følelser og energinivå henger sammen. Dette tror eg er et av nåtidens problemer. Verden vi lever i har blitt vanskeligere og vanskeligere og stressnivået vårt har aldri tidligere vært høyere, og flere og flere unge møter veggen.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Det var for ikkje så lenge siden at eg selv oppdaget denne sammenhengen. Mellom aktiviteter, følelser og energi. Eg var ute og gikk med far min i rullestol. Det var fint vær, og humøret var bra. Da fikk eg en telefon. Eg fikk et spørsmål om å bli med på noe i helgen, og da bare merket eg det. Humøret og energinivået sank betraktelig. Eg visste ikkje helt ka eg skulle svare, og eg fikk en tanke om at eg burde jo gå, men eg hadde ikkje lyst. Det visste eg jo, fordi følelsen eg fikk sa dette.

Noen minutter senere oppdaget eg det. Dyrehjerne-systemet mitt hadde fått med seg telefonsamtalen min, og spørsmålet eg fikk. Og svaret var klart. Dyrehjerne-systemet gav meg et klart: “Dette ønsker eg ikkje.” Denne delen av hjernen snakker til oss gjennom følelser. Og for å gjøre svaret den kommer med enda tydligere, så tar den fra deg motivasjon og energien din. Det endte med at eg hørte på dyrehjerne-systemet mitt og følelsene mine, og brukte helgen slik eg hadde tenkt å gjøre.

Noen dager senere oppdaget eg noe av det samme. Eg var på fotballtrening. Vi hadde spilt 2 kamper, og eg var helt klar for å stoppe der. Hadde ikkje gjort meg noe om vi avsluttet treningen nå med det samme. Istedet ble vi enige om å spille en kamp til. Det var da eg merket det. Eg fikk en negativ følelse for denne kampen. Og energinivået eg hadde hatt i de to første kampene var borte. Dyrehjerne-systemet mitt gav klar beskjed: “Du bør ikkje spille denne kampen. Eg har ser ikkje meningen med å spille den.”

Men vi fortsatte å spille. Det som er typisk når du likevel handler på tvers av din dyrehjernes ønske, er at du mangler helt motivasjon og tenker negativt og er pessimistisk. Eg gjorder mange feil og stort sett elendig hele kampen gjennom. Klarte aldri å få med meg dyrehjerne-systemet til å løfte humøret og gi meg den nødvendige energien for å spille. Vi tapte stort, eg var sterkt delaktig til tapet.

Men eg forstod ikkje dette da eg var på banen å spilte. Men etter treningen så eg sammenhengen. Dyrehjerne-systemet mitt var klar på at dette ville den ikkje være med på. Dette merker vi gjennom grunn-følelsen vi får når vi skal til å begynne med noe.

Vi har to deler av hjernen som må samarbeide for at vi skal få gode resultater i livet. Det er det eg kaller for “Del 1” som er deg og din logiske hjerne. Og så har vi “Del 2” som er dyrehjerne-systemet, som vi har fått som drivkfart og motor. Den står for alt av motivasjon og energi. Og den snakker til oss gjennom følelser. Når den gir deg positive og gode følelser, betyr det at den er enig med at du bør fortsette i den retningen du er på nå, og for å hjelpe deg på vei, gir den deg gode følelser og energi, skapt av kjemiske lykkestoff og hormoner.

Motsatt, når den er uenig med deg. At den ikkje synes noe om det du planlegger å gjøre, da også kommuniserer den med deg via følelsene dine. Da vil den gi deg negative følelser, og tørker bort all din energi. Du må nå kjempe deg gjennom aktiviteten. Det går helt fint an å gjøre oppgaven likevel, som å rydde, lese på lekser eller trene (eller som eg gjør nå, skrive blogg-innlegg). Men det blir mye vanskeligere og det kommer til å føles utrolig tørkende og ofte meningsløst.

Fordi på en eller annen måte, så enten forstår ikkje ditt dyrehjerne-system hvorfor du skal skal gjøre oppgaven, eller så mener den at oppgaven ikkje er viktig eller at den haster. Fordi slike ting kan også få den til å bli motivert til å gjøre en aktivitet. At det er viktig for deg, ofte i forhold til andre mennesker, eller at den er viktig, og at dersom du ikkje gjør den nå med det samme, så risikerer du negative konsekvenser.

Det som er faren, og som ofte blir konsekvensen av å ikkje forstå sine følelser, og handle etter dem, er at du opplever at livet blir vanskeligere og vanskeligere. Så istedenfor framgang og progresjon, så oppleves livet som mer og mer meningsløst og krevende. Alt går feil vei. Og slik tror eg også at det er for mange, og spesielt de unge som vokser opp i dag. Tross i at vi har flere muligheter enn noen andre, så krever livet og samfunnet mer og mer av oss. Og dersom vi ikkje korrigerer livet litt ut fra hvordan vårt dyrehjerne-system kommuniserer ut til oss, da blir reisen vår helt tilfeldig og uten følelse av mening. Da blir hverdagen slitsom å komme seg gjennom, og da er det heller ikkje så rart at energien i hverdagen er lav. Når hver dag oppleves som en kamp du komme deg gjennom, da er det ikkje merkelig at motivasjonen uteblir.

Følg meg gjerne på Instagram eller Facebook, under navnet @Hjernesmart