KONTROLLROM-KONSEPTET

Lenge siden jeg har postet noe på denne bloggen. Og var faktisk ikke engang sikker på om den fortsatt var aktiv. Men heldigvis så var den det. Idag tror jeg at jeg har et spennende konsept å skrive om.

 

De siste 10 årene har jeg jobbet mye med emnene, selvutvikling, psykologi og hjernen. Og det siste året har jeg brukt denne kunnskapen til å skrive en e-bok om psykologi. Og det jeg har lært fra disse årene, som har betydd mest for meg, har jeg forsøkt å ta med i denne boken. Boken har jeg kalt: «En Lagerarbeiders Tolkning av Hjernen og Psykologi».

 

Men denne artikkelen handler ikke om boken min, men om et konsept jeg oppdaget etter at boken min var ferdigskrevet. Jeg har kalt det for: «KONTROLLROM-KONSEPTET».

 

 

Ja, da jeg var ferdig med boken, og fått den litt på avstand, oppdaget jeg at det aller viktigste fra boken, kunne gjøres om til et konsept som var enkelt å forstå, og som jeg tror kan være til hjelp for noen, med å takle stress og negative følelser på en bedre måte.

 

Her er greien: Vi er alle født med en utrolig trygghetssøkende hjerne. Derfor er hjernen vår født med en trygghetsvakt som har som oppgave å skanne livene våre i nåtid, på jakt etter potensielle trusler. Dette gjør den hele dagen, i din våkne tid. Og med en gang den finner noe som potensielt kan tolkes som en trussel mot deg, da reagerer den, og setter i gang hjernens eget stress og forsvars-system som også blir kalt for “fight”, “flight” eller “freeze”.

 

 

Vi kan tenke oss at inne i hjernen vår, så har vi et kontrollrom. Inne i dette kontrollrommet er det akkurat som at det er masse TV-skjermer. Trygghetsvakten vår skal påse at ingenting som truer deg eller er farlig for deg, dukker opp på disse skjermene, uten at den reagerer og setter deg i forsvars og overlevelses-modus “kamp eller flukt”.

 

For deg personlig oppleves dette som at du settes i stress-modus, og du blir ofte negativ og får negative tanker og følelser på grunn av dette. Men problemet er at dette forsvars-systemet som den setter i gang, ikke alltid er til det beste for oss. Faktisk er det slik at det som regel gjør livet ditt verre, enn om den lot være å blande seg inn.

 

Men trygghetshjernen din blander seg alltid inn dersom den tolker situasjonen du befinner deg i, som truende. Men den spør ikke om du selv synes den er truende. Den tar egne avgjørelser. Dette kalles ofte for stress, frykt, sinne eller angst av diverse slag.

 

SKJERMENE:

I mitt konsept har jeg satt inn 10 TV-skjermer. Med dette viser jeg at din trygghetsvakt må gjennom svært mye informasjon, og den må ta raske beslutninger basert på informasjonen den får fra disse skjermene. Fordi målet dens er at du skal overleve, selv det mest brutale angrep. Derfor er den i tvil om det den opplever på en av skjermene er en trussel mot deg, da bare reagerer den.

 

Bedre å reagere 999 ganger for mye, enn en gang for lite. Og den reagerer raskt. Som oftest så raskt at du ikke forstår hva som nettopp skjedde. Bare at du enten ble stresset, begynte å tenke negativt, bekymre deg, ble irritert eller får angst av noe slag.

 

SANSENE DINE: Alle sansene våre blir overvåket, og har fått egne skjermer.

  • På syns-skjermen kommer alt du ser og tar til deg gjennom synset ditt. Det kan være nyheter på TV, personer som kommer mot deg eller gjenstander rundt deg osv.
  • Hørsels-skjermen tar til seg alle lyder i nærheten av deg. Om det er rasling i buskene, fuglesang, bil-dur (eller stillhet fra en elbil), eller høye smell eller viftestøy. Kanskje det det er noen som sier navnet ditt i nærheten. Alt sammen kommer inn på hørselsskjermen.
  • Videre har vi luktesansen. Her er det også mye forskjellig som kommer inn til din trygghetsvakt på kontrollrommet. Det kan være en gasslekkasje i nærheten, en blomsterbutikk, julemiddagen i oven, eller lignende. Men uansett, her gjelder det for din trygghetsvakt å være på hugget, å kjenne igjen når noe ikke er slik det burde være. Lukter er ofte triggere til gamle minner.
  • Så har vi smakssansen. Den må finne ut om noe smaker riktig eller noe oppleves som unaturlig. Dette må også din trygghetsvakt ha informasjon om. Det kan være viktig for livet ditt.
  • Og berøringsfølelser, som til sammen utgjør våre fem sanser.

 

 

TANKENE DINE: Den store elefanten i kontrollrommet vårt, er tanke-skjermen. Dette er den største og viktigste, og den med mest data og informasjon. Alle tanker du har, om de er bevisste eller ubevisste, som minner, bekymringer eller om ting som stresser deg kommer på denne skjermen.

 

Hjernen vår ser ikke alltid forskjell på informasjon fra sansene eller tankene våre. For hjernen vår kan tankene være like reelle som virkeligheten. Fordi hjernen vår hverken ser, hører eller lukter. Den er innkapslet i et digert kranie, og der inne er det alltid mørk, faktisk helt svart. Det er derfor den trenger et godt sanse-apparat, slik at den kan få inn viktig informasjon, for å kunne reagere fornuftig ut fra dem. Og tankene dine skaper liksom et tilsvarende sett med inntrykk, som den også reagerer ut ifra. For du kan se noe, eller se for deg noe. Og du kan høre noe, eller tenke hvordan noe høres ut, osv. Og denne trygghetsvakten får dem begge servert på kontroll-skjermene sine.

 

Men tanke-skjermen er også din aller beste mulighet til å kommunisere tilbake til din trygghetsvakt. For målet er jo at din trygghetsvakt skal tolke livet og omgivelsene dine som trygge. Så dersom du mener at det din trygghetsvakt reagerer på, ikke er en virkelig trussel mot deg, da kan du forsøke å ufarliggjøre «problemet». Og dette kan du gjøre ved å skape tanker som «beviser» at det du holder på med er trygt. Ikke noe å bry seg om. Da vil den oppleve tankeskjermen din som trygg, og kan endre planene om å sette deg i stress eller overlevelsesmodus. Den vil da slutte å produsere stress-hormon, og du beholder roen og kontrollen selv.

 

INDRE FORNEMMELSER: På denne skjermen kommer det informasjon om følelser som kommer fra kroppen. Om vondter av diverse slag. For eksempel dersom en ferietur nærmer seg, og det siste du trenger nå er å få vondt i halsen. Ja, da er det denne skjermen kommer i bruk. Da følger trygghetsvakten ekstra godt med på nettopp dette. «Har jeg vondt i halsen nå?». Og det skulle ikke forundre meg om den finne noe heller. Og dersom den finner noe ubehag å dvele ved, ja da er det nettopp dette den gjør. Den reagerer, som om disse følelsene er en trussel. Den setter kroppen i stress og overlevelses-modus.

 

Men når du slutter å kjenne etter, å heller fokuserer på noe annet, da vil din trygghetsvakt også slutte å skape kortisol og «skade» kroppen din. Da vil den slutte å skape følelser om at noe er galt.

 

KROPPSHOLDNINGER: Så har vi en skjerm som skanner kroppsholdningen din. I følge forskning har de funnet at forskjellige kroppsholdninger kan øke eller senke stresshormoner i kroppen vår. Og grunnen er nettopp at denne trygghetsvakten kan tolke hvordan du sitter, står eller beveger deg, som enten bevis for at du er trygg eller i fare. Og da reagerer den også på dette.

Men her ligger det også en mulighet som gjør at du kan kommuniserer tilbake til din trygghetsvakt om at livet ditt er trygt. Da bare endrer du stillingen du har kroppen i, og hjernen tror ting er blitt trygt, og vil derfor slutte å skape stress i deg.

 

PUSTEN: Pusten vår har fått mer og mer oppmerksomhet innenfor psykologi og selvutvikling de siste årene. Og det er fordi pusten vår også kan sette i gang stress og negative reaksjoner, eller trygghet og positive reaksjoner i kroppen. Også dette har med vårt kontrollrom og vår trygghetsvakt å gjøre. Ved å puste dypt, rolig og rytmisk vil hjernen din tolke det dit hen at du er i trygge omgivelser og produsere mer ro og balanse i livet ditt. Eller dersom du i stedet puster raskt og urytmisk, vil hjernen tolke dette mer som en trussel mot deg. Og setter da gjerne i gang stress og negative tanker og følelser i deg.

 

NÅ FØLELSER OG SØVN: De fleste skjermene viser det som skjer i nåtid. Hva som foregår i og rundt deg. Men denne ene litt spesielle (og i mitt konsept «fargerike») skjermen, viser stress du allerede har i kroppen. Denne ene skjermen viser egentlig status på hele kontrollrommet ditt.

 

Jeg har valgt å tenke på dette som «rød», «gul» og «grønn»-sone. Hvor grønn sone betyr at du har svært lite negativt stress i systemet, og føler deg uthvilt. Gul-sone betyr at du har en del stress i systemet, eller at du er litt trøtt og sliten, kanskje etter en natt med mindre søvn enn du burde hatt. Rød-sone sier da seg selv. Dette er sonen du er i når du føler deg stresset og uopplagt.

 

Det som er verdt å merke seg er at når du har mye stress i kroppen, da fungerer alt du gjør dårligere. Også humøret ditt. Denne skjermen viser din fortid (i alle fall i opp til noen timer tilbake i tid.) Den viser ditt nåværende kortisol-nivå (Hvor mye stresset du opplever akkurat nå).

 

Det som er med kortisol, er at så lenge du ikke produserer mer, vil det gå ut av systemet ditt av seg selv, og du vil få ditt gode humør tilbake. Men det tar litt tid. Men samtidig er det utrolig lett å la seg rive med av det dårlige humøret du har, og la seg provosere av ting som ser ut til å gå i mot deg. Og i så fall, skaper denne trygghetsvakten din enda mer kortisol, stress og negative følelser. Og et høyt stressnivå vil ødelegge for dine øyeblikkelige prestasjoner. Men så lenge du vet om denne «lille hemmeligheten», som slett ikke alle gjør, og forstår hva som foregår inne i hjernen din, at på grunn av ditt nåværende røde nivå, burde du ta det litt roligere, heller enn å forsøke hardere, slik at ditt høye stressnivå ikke ødelegger og skader for deg, mer enn det burde.

 

Forsøker du å løse opp i livets floker når du er stresset, sur og negativ, da går det som regel dårligere enn det du er istand til å få til. Vent til kortisolnivået er gått litt ned, før løser oppgaver som krever noe av deg.

 

Dette var litt om skjermene du har inne i kontrollrommet. Men trygghetsvakten har også et par andre verktøy den jobber med inne i kontrollrommet.

 

DATASYSTEMET:

 

I tillegg til skjermene har vi også et søkesystem, som kan minne om Google. Her har jeg kalt den for «Google Mind». Dette er som en datamaskin som din trygghetsvakt bruker for å søke opp i ting den oppdager på en eller flere av dine kontroll-skjermer. Målet er å skaffe et kjapt inntrykk av det den fanger opp på skjermene, slik at den kan tolke situasjonen din som enten trygg, hvor den ikke trenger å gjøre noe, eller potensielt truende slik at den burde sette kroppen din i stress, forsvars- og overlevelses-modus.

 

Inne i datasystemet, også kalt underbevisstheten, finner den kunnskap du har, som overbevisninger, leveregler, minner, erfaringer og så videre, som blant annet din egen blueprint av forskjellige slag. Du har «blueprinter» til alle livets områder. Med dette mener jeg at du har en indre formening om hvordan du selv mener livet ditt burde være i forhold til økonomi, helse, venner, familie, jobb, eiendeler, ferdigheter osv.

 

Dette er underbevisste ting, og ikke noe du nødvendigvis er bevisst på selv. Og det er disse tingene din trygghetsvakt bruker som sammenlignings-grunnlag for å få et litt mer helhetlig bilde av situasjonen den har fanger opp via skjermene dine. Ut fra dine blueprinter (din underbevisste indre formening om hvordan du mener livet ditt burde være) vil den få et rask overblikk om noe er slik de «burde være» eller om noe oppleves feil, og da burde reageres på. Deretter fatter den en beslutning og tolker situasjonen som enten «truende» mot deg, eller som noe ufarlig, og som den ikke trenger å gjøre noe med.

 

ALARM-KNAPPEN:

 

Når din trygghetsvakt har funnet noe å reagere på, da trykker den inn alarm-knappen. Dette er knappen som skaper stress hos deg. Når den store røde knappen trykkes inn, da sendes det beskjed ned til binyrene, om at de nå trenger å produsere stresshormonet kortisol. Når dette stoffet så er produsert, sendes det videre inn i blodstrømmen din. Og herfra når det ut i hele kroppen.

 

Kortisol påvirker kroppen på forskjellige måter, og det gjør at du merker at du forandrer deg. Stress-responsen i kroppen, er akkurat lik i dag, som den var for tusenvis av år siden. Det som aktiverte stress til dine forfedre, vil med stor sannsynlighet også aktivere stress hos deg i dag, selv om vårt moderne samfunn har gjort livene våre mye tryggere på det fysiske plan.

 

Men i tillegg til det som skapte stress i våre forfedre, har vi massevis av andre ting som også skaper stress i oss i dag. Dette er ofte mentale ting som økonomiske forpliktelser, sosiale utfordringer og en rekke andre mentale problemer, ofte tankebaserte.

 

I hjernen vår skjer det nå også et skifte. Blodstrømmen går ikke lenger til din prefrontale korteks (PFC) og den ytre hjernebarken, men går i stedet til de mer primitive overlevelsesdelene dine. Dette gjør at du selv opplever å miste kontrollen og det blir vanskeligere å tenke klart. For eksempel gjør dette at du mister opptil 15-20 IQ-poeng, men får til gjengjeld mer styrke og hurtighet i de store musklene. Du blir altså dummere i hodet, men sterkere og raskere i armer og bein.

 

Det går nå mer blod ut til de store musklene dine, slik at kroppen din gjøres i stand til å enten kjempe eller flykte. Men samtidig mindre blod til de små blodårene som befinner seg i tær og fingre. Dette resulterer i at du blir sterkere og raskere i kamp eller flukt, men det du mister er klare tanker, oversikt, presisjon og nøyaktighet. Dette skjer fordi hjernen din har tolket situasjonen du har havnet i, som potensielt truende, og da har kroppen vår blitt utrustet med et eget forsvarssystem. Dette skrus på, når hjernen vår tolker at livet vårt kan være i fare.

 

FIGHT, FLIGHT & FREEZE

 

Forsvars-systemet du nå settes i, kalles ofte for “FIGHT” (Kamp), “FLIGHT” (Flukt) eller “FREEZE” (Frys). Dette er alle automatiske funksjoner som hjernen vår skrur på, fordi den anser dem som den beste måten for deg å komme deg i sikkerhet på, og å løse problemet du nå står overfor.

 

FIGHT – Dette er når du forsøker å kjempe for din rett eller for livet ditt. Dette er for eksempel når du krangler, er sint, slår eller sparker. Du bruker fysisk makt, eller oppfører deg truende for å vinne fram.

 

FLIGHT – Når du forsøker å stikke av fra situasjonen. Skjer ofte i forbindelse med sosial engstelse, da forsøker du å finne en utvei utenom trusselen. Du flykter.

 

FREEZE – Når du finner ut at det beste utfallet skjer ved å stå helt stille, og håpe på at trusselen forsvinner av seg selv. Altså at du forsøker å gjemme deg i omgivelsene.

 

Kortisol har også en hemmende virkning på humøret og tankene våre. Det gjør slik at du begynner å fokusere på problemer, og blir generelt sett mer negativt innstilt til det meste. Dette fordi at for våre forfedre som bodde i huler ute i skogen, hadde større sannsynlighet for å overleve dersom de lot være å utfordre farlige situasjoner.

 

Så hjernen din forsøker ofte å hindre deg i å utfordre potensielt farlige situasjoner. De som ikke var redde for å gå løs på ville dyr uten et trygt sikkerhetsnett rundt seg og fiendtlige nabostammer, endte ofte i døden før de fikk videreført genene sine til den neste generasjon. Og slik ble ekstrem trygghet viktig for å klare seg i en farlig verden.

Hvordan håndtere negative følelser?

De fleste av oss, er elendige til å håndterer negative følelser. Ofte forsøker vi å distraherer oss bort fra dem. Vi får noen dårlige/vanskelige følelser som vi ikke ønsker, og da forsøker vi å få dem til å forsvinne. Men følelser skal ikke oversees. De har noe å fortelle deg, og du bør finne ut hva dette er.

 

Bildet er lånt fra unsplash.com

 

Tenk deg at du er en lærer som går vakt  på skolegården. Det kommer et lite barn bort til deg. Det har noe å fortelle. Noe det bekymrer seg for. Kanskje det har blitt mobbet eller ikke får våre med å leke med de andre. Og nå er det trist.

 

Du synes det er vanskelig å ta tak i slike situasjoner. Du liker ikke å måtte håndtere person-saker. Å måtte konfrontere andre mennesker. Så du løser saken ved å gi det lille barnet et drops. Dette får barnet til å glemme sine bekymringer og opplever litt glede i livet. Når alt kommer til alt er jo dette lille barnet fornøyd akkurat nå. Du distraherte bort barnets vanskelige følelser.

 

Men saken er ikke løst. Du tok ikke fatt i problemet. Dette lille barnet kommer nok helt sikkert til å slite med det samme også neste gang hun eller han ikke får være med å leke eller blir mobbet. Og det vil nok oppstå ganske snart, siden ingenting ble gjort.

 

Bildet er lånt fra unsplash.com

 

Akkurat slik er det med følelsene våre også. Når du får en negativ følelse, da er dette ditt limbiske system (underbevisstheten) som kommer til deg som et lite barn. Siden du (som styrer den logiske delen av hjernen) er den “voksne” i ditt liv, så kommer alltid ditt limbiske system (underbevisstheten) til deg med trusler og problemer det oppdager/senser.

 

Det er ikke meningen at du skal finne måter å distrahere bort disse negative følelsene på. Men du bør istede “høre på” hva den har å fortelle deg, slik at du kan finne en løsning  på noe som kan komme til å bli et stort problem senere i livet, dersom ingenting blir gjort. Fordi det er ofte dette de negative følelsene er. Det er trusler eller mulige framtidige problemer som er blitt oppdaget av din underbevissthet. Og kanskje vet du også om dem selv allerede, men du vil bare ikke ta fatt på dem enda.

 

Men de negative følelsene vil fortsette å hjemsøke deg, helt til du setter deg ned og legger en plan på hvordan du skal håndtere dem. Først da vil disse negative følelsene slutte å plage deg, og erstattes av positive følelser istedet.

 

Positive følelser er ikke noe eget fenomen. De positive og de negative følelsene er ikke adskilte. Positive følelser kommer som en lettelse av at noe negativt er fjernet fra livet ditt. Når du har noe som plager deg med negative følelser, og du begynner å løse disse problemene, da kommer de positive følelsene som svar på dette. Dersom saken din var en mynt, da ville de positive og negative følelsene være som sidene “mynt” og “kron” på denne mynten. De hører sammen. Dersom du ikke har problemer som må løses, ville du ikke hatt de gode følelsene heller. Så egentlig er negative følelser, noe som kan gi deg glede i framtiden.

 

Bildet er lånt fra unsplash.com

 

Men de fleste av oss håndterer de negative følelsene, med å distrahere dem bort. Du løser ikke følelsene dine med å spise noe godt, drikke kaffe, brus eller alkohol, se på TV/film, spille data, gamble elle shoppe. Dette er alle avlednings-manøvere, akkurat som læreren som gav det lille barnet et drops, for at hun eller han skulle glemme problemene sine.

 

Den negative følelsen kommer ganske snart tilbake igjen. Kanskje med sterkere styrke enn før. Og etter hvert som dette fortsetter, kan det komme flere vanskelige følelser i tillegg. Dette vil gjøre livet enda mer krevende, du får mindre positive følelser og mindre energi til å håndtere dem. Dette kan etterhvert føre deg ut i depresjon.

 

Bildet er lånt fra unsplach.com

 

Vanskelige følelser er beskjeder fra din hjerne om at ikke alt i livet går slik det burde. Og du bør sette deg ned, og finne en måte å jobbe med saken på. Legge en plan. I det du gjør dette, vil du merke en lettelse, som kommer innenfra din hjerne. Dette er fordi du nå har hørt hva den å fortelle deg, hva den bekymrer seg for. Og begynt prosessen med å løse den. 

 

Sliter du med negative følelser, eller noe annet og ønsker å snakke med noen? Jeg vil gjerne treffe deg på et gratis nettmøte 1 til 1. Skriv til meg i kommentarfeltet her eller oppsøk hjernesmart på Facebook eller Instagram. 

 

Liket du artikkelen? Da vil du kanskje like:

HJERNESMART på Facebook

Det er fullt mulig å forandre livet sitt

For litt siden, kom jeg over et system for hvordan man bedre kan kontrollere hverdagen sin. Dette er en modell jeg har brukt på trening det siste året. Men det gikk opp for meg at den også kan brukes i livet generelt. Jeg har kalt den “fokus-modellen”, fordi den skal hjelpe deg til å huske på å fokusere på det positive fremfor det negative i livet. Da får du en bedre dag.

 

 

Her er greien. De fem «sirklene», skal forestille hjernen med forskjellige aktiveringsnivå, hvor den logiske delen PFC (prefrontale cortex – din hjernes hovedkontor), fungerer forskjellig ut fra hvor mange koblinger det er mellom nervecellene i hjernen. Jo flere koblinger mellom nervecellene i hjernen, jo bedre fungerer den. Rutene (gjerde-mønsteret) inne i «sirklene», skal forestille disse koblingene. Jo flere koblinger, jo bedre fungerer hjernen. Færre koblinger, betyr mindre aktivering i den logiske delen av hjernen og mer limbisk aktivitet. Limbisk aktivitet er typisk som stress, frykt, engstelse, bekymring, negativt fokus og negative tanker og følelser.

 

Til venstre, er den logiske og smarte delen satt ut av spill, på grunn av for mye stress, frykt eller andre negative følelser. Hjernen har gått i «overlevelses-modus», og er styrt av den limbiske delen av hjernen. Du vil merke dette som at du er stresset, sur, sint, tenker negativt og generelt ser mørkt på tilværelsen.

 

Til høyre, da mener jeg ikke helt til høyre, men nivå 4. Der er hjernen din påskrudd. Du har masse koblinger mellom nervecellene i hjernen din, slik at din prefrontale cortex (PFC), altså den logisk delen av hjernen din, ditt hovedsete, fungerer optimalt. Du er fokusert og i kontroll over dine omgivelser. Du er i godt humør, tenker positivt, fungerer og presterer svært godt og ser generelt lyst på livet.

 

Hver sirkel mot høyre, fra den hvite sirkelen, viser at hjernen er mer og mer påkoblet. Dette vil si at du har mer kontroll over det som skjer i livet ditt, og hjernen din fungerer bedre og bedre. Det er slik at jo flere koblinger det er mellom nervecellene våre, jo mer påskrudd og interessert er hjernen vår. Og jo bedre fungerer den. Når hjernen er påskrudd, da fungerer også du, og du er smartere.

 

Bildet: Når hjernen tolker noe som positivt for deg, at du tar et steg i riktig retning, da belønner den deg med dopamin (lykketoff). Når den tolker noe som negativt for deg, at du tar et lite steg i feil retning, da vil hjernen fortelle deg dette, ved å gi deg kortisol (stress-hormon).

 

TO HOVEDSTOFF STYRER OSS

Det positive stoffet: Det som øker oppmerksomheten din, skrur opp humøret ditt og får deg til å fungere bedre, er et kjemisk stoff som heter dopamin. Dette produseres i hjernen din, når hjernen “tolker” det som skjer, som positivt for deg. Altså en «suksessfull» handling, gjør at hjernen din produserer dette stoffet. En suksessfull handling og mer dopamin, gjør hjernen mer skjerpet, mer interessert og du blir i bedre humør.

 

Det negative stoffet: Det som senker din oppmerksomhet, skrur ned humøret, gjør deg pessimistisk og får deg til å fungere dårligere, er et annet kjemisk stoff kalt kortisol. Dette er et stoff hjernen produserer, når den “tolker” noe som negativt for deg. Altså når du utfører en «feil» handling, da vil hjernen fortelle deg at det som nettopp skjedde var negativt for deg. Da snakker den til deg i form av det kjemiske stoffet kortisol.

 

Kortisol får deg til å begynne å lete etter alt som er feil og det som potensielt er skadelig for deg. Du blir som en negativ magnet. Du mister også det gode humøret og de gode følelsene du hadde, da du var fylt opp av dopamin. Kortisol har i følge en hjerneforsker ved navn Loretta Breuning en halveringstid på ca 20 minutter. Så har du mye av dette stoffet i hjernen din, da kan det ta litt tid å merke store endringer i hjernen. Det enkleste er nok å begrense mengden hjernen produserer, i form av å forsøke å finne det gode i opplevelsene du har.

 

FLYTSONEN:

Helt til høyre har vi flytsonen. Dette er et helt eget nivå, som vi mennesker ikke er i stand til å oppnå på egen hånd. For å nå dette området, er vi avhengig av at hjernen går dit selv. Men for at hjernen skal kunne gå i flyt, trenger vi å legge til rette for det. Vi må sørge for at hjernen har gode forutsetninger for å oppnå det øverste nivået av prestasjon.

 

Blant annet må vi må være i alpha-sonen. Dette vil si at vi må ha en avslappet holdning, være rolig og i balanse. Vi må ta oppgaven seriøst, men ikke for seriøst. Og vi må mestre det vi holder på med, til et slikt nivå, at vi kan utføre oppgaven uten å bevisst tenke på den. Når vi kan oppgaven så godt, at vi kan gjøre den ubevisst, da først kan hjernen aktivere flytsonen. Før vi når nivået av ubevisst kompetanse, må vi bevisst fokusere og konsentrere oss, for å gjøre oppgaven riktig.

 

Men ikke alt fungerer best i flytsonen. Er oppgaven å løse problemer, lære noe nytt, er nivå 4 av fokus-modellen den beste. Da er PFC (prefrontale cortex) mest aktiv, og er nå klar for å gjøre den aktive jobben optimalt. Nå er du aktivt påskrudd, hjernen har massevis av koblinger mellom nervecellene og du er i bevisst kontroll over omgivelsene dine. Du er oppmerksom, optimistisk og fornøyd.

 

Bildet: I den siste versjonen av fokus-modellen, tok jeg med en styrke-bar som skal symbolisere hvor aktiv din PFC (prefrontale cortex – eller hovedkontoret i hjernen din) er i de forskjellige aktiverings-nivåene.

 

Det vi har sett på i denne artikkelen er at i følge denne fokus-modellen, vil absolutt alt du gjør og hvordan du reagerer i løpet av dagen ha stor betydning for hvordan dagen din blir. Hver gang hjernen din tolker noe som negativt for deg, gir den deg kortisol, og sender deg nedover mot dårligere humør, negative tanker og håpløshet.

 

Men motsatt, kan du velge å finne og fokusere på ting i livet som hjernen kan se på som positivt for deg. Du må alstå velge i hvilke retning du ønsker å fokusere, negativt eller i positiv retning, hvor du gjerne omdefinerer betydningen av opplevelsene i livet ditt. Når du feiler med en oppgave, kan du omdefinere den som at du nå har lært en lekse. Og livet er jo den beste læreren, ifølge fortidens filosofer.

 

Vi ønsker at hjernen vår skal produsere dopamin, og sende deg oppover mot bedre hjerne-fuksjoner, oppløftet humør, du ser lysere på livet og får et bedre forhold til andre mennesker. Du blir en glad og fornøyd person, som presterer bedre på alle livets områder.

 

Kort fortalt: Dopamin skrur opp din PFC, slik at den fungerer bedre. Mens kortisol skrur ned og ødelegger for din PFC, og gjør deg negativ, dum (du har ikke tilgang til ditt indre bibliotek når du styres av ditt limbiske system), pessimistisk og begrenser deg på alle mulige måter.

 

 

Ønsker du å snakke om denne fokus-modellen med meg, eller har du ting i livet ditt du ønsker å snakke om, da tilbyr jeg en gratis 1-1 samtale med deg på et online-møte. Dette er helt uforpliktende. Da skriver du til meg enten på mail [email protected], eller du treffer meg på Instagram og Facebook, under samme navn: hjernesmart. Ser fram til å høre fra deg. 

 

 

Liket du artikkelen? Da vil du kanskje like:

HJERNESMART på Facebook

Workshop: Hva skaper følelsene dine?

Vi har alle et system inne i hjernen vår, som heter det limbiske system. Det er et primitivt system, men vi har fått det av en grunn. Det skal hjelpe oss til å overleve i en farlig og usikker verden. Og det har en jobb å gjøre. Den skal beskytte alt det som er viktig for deg i livet ditt. Er noe viktig for deg, er det ditt limbiske systems oppgave å forsvare dette. Det gjør den i form av at den skaper følelser i deg. Følelser som skal hjelpe deg å gjøre, det som hjernen din mener er viktig og riktig. Den ønsker å gi deg gleder og gode opplevelser og å unngå smertefulle opplevelser. (Pain / Pleasures).

 

 

 

Som jeg skrev for et par dager siden, skulle jeg poste en workshop her på bloggen min. Denne oppgaven går ut på å finne hva som skaper dine sterke følelser. Oppgaven er laget etter at jeg leste en bok: “Mind Hacking Happiness”, av Sean Webb.

Som hovedregel er dette: “Alt som hjernen din synes er viktig i livet ditt, vekker opp ditt limbiske system. Ditt limbiske system har nå en jobb å gjøre, og det er å forsvare alt dette som hjernen din synes er viktig for deg.”

 

Nå  kan du  finne fram penn og papir – og svare på noen spørsmål. Alt du skriver ned er ting som hjernen din synes er viktig og som ditt limbiske system derfor ønsker å forsvare. Måten du merker at dette systemet gjør jobben sin på, er at den gir deg følelser. Jo høyere du prioriterer noe i livet ditt, jo sterkere følelser vil ditt limbiske system gi deg. Alt du skriver ned, er ting ditt limbiske system, har som jobb å forsvare.

 

(Dersom du ikke ønsker å gjøre oppgaven selv, men vil at jeg skal hjelpe deg, da finner du informasjon om hvordan du kontakter meg nederst i artikkelen. Jeg tilbyr gratis hjelp til denne oppgaven, til de som ønsker dette.)

 

Bildet er hentet fra pixabay.com

 

Det første som settes på kartet er kroppen din. Det er jo dette mennesker peker på, når de ser seg i speilet eller de ser seg selv på et foto. Kroppen din (og navnet ditt) er den viktigste delen av selvet. Her er også ditt limbiske system svært aktiv i sitt forsvar.

 

1 – Hva trekker du fram som din kropps gode sider? Hva er du stolt over og ønsker å vise fram? (Vurder dem fra 1 (lite viktig) til 10 (svært viktig))

2 – Kroppen må også beskyttes for skade. Hva skammer du deg over, ved deg selv? Hva ønsker du å skjule? (Vurder dem fra 1 (lite viktig) til 10 (svært viktig))

 

Men selvet ditt slutter ikke ved kroppen din. Hjerneforskere har funnet ut at selvet vårt reagerer sterkt, også når mennesker vi er glade i, blir utsatt for trusler/farer. Vi bryr oss (reagerer) ikke like mye, overfor alle vi kjenner. Det er slik at jo nærmere vi kommer noen, og jo gladere vi er i disse, jo sterkere reagerer selvet (ditt limbiske system), når disse blir utsatt for potensielle trusler eller farer. Så familiemedlemmer og nære venner, betyr mer for selvet ditt, enn bekjente og fjernere slektninger eller kolleger.

 

3 – Skriv ned din nærmeste familie og slekt. (Vurder dem fra 1 (lite viktig) til 10 (svært viktig))

4 – Skriv ned dine nære venner (1-10, hvor viktige er disse for deg?)

5 – Har du et kjæledyr eller noen dyr du er nært knyttet opp til? Skriv da også ned disse. (1-10, hvor viktige er disse for deg?)

 

Det denne oppgaven viser, er at selvet ditt, ikke bare består av deg som person alene, men også alle menneskene og dyrene du er knyttet til. Hjernen din vil reagere på samme måte, når en av disse står overfor en fare, som når du selv gjør det.

 

Når du blir kjent med nye mennesker, blir ofte disse også koblet på som en del av selvet ditt. Dette er grunnen til at du opplever å få følelser for andre mennesker. Mennesker du har følelser overfor, har knyttet seg opp til selvet ditt.

 

Men hver person blir rangert, og har forskjellig betydning for deg, slik at når du står overfor et valg mellom to personer, har du sannsynligvis ingen problem med å velge mellom disse. Og da må du ofte velge bort en, for å kunne være med en annen.

 

Dette skaper ofte mye negative følelser og mange skuffelser, både for deg selv og dine venner. Det er «selvet» vårt, både ditt og andres, som skaper disse negative opplevelsene, fordi hjernen din vil alltid blir skuffet, når forventninger ikke blir innfridd. Ingen liker å bli vurdert som mindre viktige enn andre.

 

Bored, overweight man sits on the sofa

 

DITT SOSIALE LIV

Ditt limbiske system ser på negative kommentarer og andres meninger om deg, som potensielt livsfarlige. Dette er fordi denne delen av hjernen er skapt for å gjøre en jobb, som var ment for hvordan man levde i gamle dager. Da vi bodde i huler, var et lite medlem i flokken og jaktet på ville dyr. Og dersom vi kom i konflikt med flokken vår, risikerte å bli forvist, noe som ville bety den sikre død i en livsfarlig og kald verden.

 

Og det er altså den samme primitive hjerne-delen som styrer deg i dag, i en verden hvor nesten ingenting er farlig for oss lenger, og alt vi utsettes for, krever fornuftige og gjennomtenkte svar og løsninger. Men dette er ikke noe denne limbiske overlevelsesstyrte hjernen vår, er i stand til å drive med.

 

Men det er ikke automatisk den smarte og logiske hjerne-delen din (prefrontale cortex) som styrer livet ditt, selv om du ønsker at det var slik. Fordi det er så mye som vekker opp ditt primitive limbiske system. Og når den finner noe som på en eller annen måte kan tolkes som en trussel mot deg (selvet ditt), vil den forsøke å hindre/redde deg fra å havne i denne “farlige” situasjonen. Og det er for eksempel her våre sosiale problemer oppstår.

 

Når ditt limbiske system tolker det å møte en jente/gutt på en date som livsfarlig for deg, vil den forsøke å hindre deg fra å treffe vedkommende. (Du kan jo dumme deg ut. Hva vil andre tenke om at jeg møter vedkommende? Hva hvis den andre ikke liker meg?) Den kommer opp med en dårlig følelse og tankene om flukt dukker opp hos deg.

 

TINGENE DINE

Nå er tiden kommet for å «koble på» dine viktigste eiendeler. Eks: hus, bil, hytte, båt, mobil, data/spill-maskin, klesplagg, generelt sett eiendeler.

6 – Skriv nå ned alle tingene du eier, som betyr mye for deg: (1-10, hvor viktige er disse for deg?)

 

MINE OVERBEVISNINGER

Hva er dine tanker og overbevisninger om penger, framgang og suksess?

7 – Skriv ned de positive overbevisningene dine. De som hjelper deg i livet: (1-10, hvor sterkt påvirker dem deg?)

EKS: «Så lenge jeg aldri gir opp, vil jeg heller aldri mislykkes.», «Jeg jobber med saken, helt til jeg har funnet en løsning.», «Jeg er et ordensmenneske.», «Så lenge det finnes andre som kan, kan også jeg klare dette.»

 

8 – Skriv ned de negative overbevisningene dine. De som holder deg tilbake: (1-10, hvor sterkt påvirker dem deg?)

EKS: «Jeg er ikke smart nok.», «Jeg har ikke høy nok IQ.», «Andre kan, men ikke jeg.», «Jeg er ikke noe teoretisk anlagt.»

 

OSLO 20130714.
Illustrasjonsbilder av økonomisk kriminalitet, hvitvasking av penger. Pengesedler.
Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix

 

INNTEKT OG PENGER

Hva er dine overbevisninger når det kommer til ditt personlige forhold til inntekt og penger?

9 – Hva er dine tanker, når det er snakk om mye penger og rikdom? (1-10, hvor sterkt påvirker dem deg?)

10 – Hva er dine tanker når det er snakk om lite penger og fattigdom? (1-10, hvor sterkt påvirker dem deg?)

 

11 – Har du en yrkestittel eller stilling du føler deg knyttet til? (1-10, hvor sterkt påvirker dem deg?)

(Blir du sint eller irritert dersom noen kritiserer eller snakker ned om stillingen din? Eller blir du stolt når noen snakker positivt om den?) Da er dette ditt limbiske system som aktiveres når noen snakker om yrket ditt. Alt som vekker opp ditt limbiske system (følelsene dine), er en del av selvet ditt.

 

ANDRE VIKTIGE TEMA OMKRING PRESTASJON

12 – Hva kommer opp i tankene, når du tenker på å starte for deg selv?

13 – Hvilke moralske regler styres du av? Hva er dine verdier i livet? (1-10, hvor sterkt påvirker dem deg?)

14 – Hva er du god på? Hva er dine styrker? (1-10, hvor sterkt påvirker dem deg?)

15 – Hva mestrer du ikke? Hva er dine svakheter? Ting du tror du ikke kan? (1-10, hvor sterkt påvirker dem deg?)

 

Bildet er hentet fra pixabay.com

 

SYKDOM OG PLAGER

Sykdom og andre plager har ofte en tendens til å være begrensende for oss mennesker. Vi kan bli holdt tilbake av helseplager og diagnoser vi har fått. Nå har vi liksom en unnskyldning til hvorfor vi sliter. «Jeg er jo syk, det feiler meg noe. Da kan jeg jo ikke gjøre det like bra som andre som ikke har disse plagene.»

16 – Har du noen helseplager eller diagnoser? (1-10, hvor sterkt påvirker dem deg?)

(Er det noen sykdom, plager eller diagnoser som skaper følelser i deg, når du hører om, leser om, eller snakker om dem? Skriv dem ned, disse har tydeligvis blitt en del av selvet ditt. Og disse styrer deg og følelsene dine.)

 

NÅTIDENS UTFORDRINGER

17 – Skriv ned dine 3-5 største problemer/utfordringer du står overfor akkurat nå: (1-10, hvor sterkt påvirker dem deg?)

18 – Skriv ned dine 3-5 største bekymringer akkurat nå: (1-10, hvor sterkt påvirker dem deg?)

 

VI KNYTTER OSS TIL ANDRE MENNESKER

Vi har også en tendens til å føle en tilknytning til andre mennesker som har felles interesser, eller generelt noe til felles med oss.

 

Når du for eksempel besøker en annen by, da vil du oppleve at selvet ditt kobler seg til andre mennesker som kommer fra din egen by, selv om du aldri har møtt personen før. Nå har dere noe felles. Men vedkommende hadde ingen betydning for deg tidligere. Men dere er begge på fremmed jord og kommer fra samme sted, og dette skaper en kobling til selvet. Dette gjelder også for andre ting som gjenstander, aktiviteter, overbevisninger og religion osv.

 

Når du har noe felles med en annen person, vil hjernen din automatisk koble denne personen til deg og selvet ditt. Du vil nå begynne å se positivt på denne personen, og du vil få følelser for vedkommende.

 

19 – Har du noen firma (for eksempel det/de du jobber for), merkevarer eller kjeder du føler en tilknytning til? (Eks: Apple, Coop, osv). (1-10, hvor viktige er disse for deg?)

 

20 – Har du noen idrettsklubber og forening/lag som er koblet til selvet ditt? (1-10, hvor viktige er disse for deg?)

(Eks: Brann, Liverpool FC, New York Rangers, osv) Mange klubber har også motsetninger, som for eksempel Liverpool og Man United. Da vil også det andre laget koble seg på selvet ditt, men med motsatt fortegn. Du vil kunne få hatfølelser for disse. Det laget er nå fienden din. Siden du for eksempel er Liverpool-fan, er alle som heier på Man United dine «automatiske fiender”.

 

21 – Hvilket land føler du tilhørighet til?

Dette kan også være land du har besøkt, eller land du på en eller annen måte bare liker. Du kan skrive flere (1-10, hvor viktig er disse for deg?)

 

22 – Hvilke byer føler du deg knyttet til?

Også her kan du skrive ned flere. (1-10, hvor viktig er disse for deg?)

 

23 – Har du noen politiske parti du føler deg knyttet til? Eller andre politiske kampsaker? (1-10, hvor viktige er disse for deg?)

Dette kan være ting som «Midtøsten-konflikten», «Kampen for miljøet», «Abortsaken», «LHBTQ-bevegelsen» osv.

 

24 – Har du noen favorittskuespillere, musikere, forfattere, tegneseriefigurer, filmer, bøker eller serier? (Fra 1-10, hvor viktige er disse for deg?)

 

25 – Hvilke prestasjoner du er stolt over? (1-10, hvor viktige er disse for deg?)

Dette kan være ting som «har tatt lappen», «fått meg fast jobb», «syklet fra Bergen til Oslo», «lest Ringenes Herre» osv. (Fra 1-10, hvor stolt er du av dem?)

 

26 – Har du ting eller aktiviteter du skammer deg over å ha utført? Eller latt være å gjennomføre?

Dette kan være ting som: «ikke vært i militæret», «var skyld i en bilulykke», «fikk sparken fra en jobb» osv. (Fra 1-10, hvor mye skammer du deg over dette?)

 

Bildet hentet fra pixabay.com

 

Å identifisere selvet eller egoet sitt, er i grunnen ganske enkelt. ALT DU KAN SVARE PÅ SPØRMÅLET: «HVEM ER JEG?», ER EN DEL AV SELVET (EGOET) DITT.

 

27 – Er det da noen andre ting, du mener burde være på listen din over «ting på selvet mitt», som du ennå ikke har skrevet ned ennå? Da skriver du dem ned nå, og rangerer hvor viktig det er for selvet ditt. (1-10).

 

Nå har du fått en liten oversikt over hva du har i livet ditt, som skaper følelser hos deg. Det er bare de tingene som hjernen din synes er viktige for deg, i positiv eller negativ retning, som gir deg følelser. Med en gang du slutter å bry deg om noe eller noen, da slutter også disse tingene eller personene å skape følelser hos deg.

 

Jo flere ting du har i livet ditt, som du synes er viktige, desto flere ting vil skape uro og følelser inne i deg. Dersom du stryker ting fra denne listen, vil du få et bedre og roligere liv. Fordi ikke alt som finnes, trenger å ha adgang til følelsene dine. Men inntil du «ned-rangerer viktigheten av dem», vil de fortsette å plage deg som før.

 

Din neste oppgave nå, er å rangere alle personene, tingene, overbevisningene osv, etter hvor høy score du har gitt dem. Alle 10`ere for seg, 9`ere, 8`ere, 7`ere ovs. Da har du funnet topp-tingene følelsesmessig i livet ditt. Generelt så er ting med 6 eller mindre på scoren din mindre viktig å vite om enn 7-10. Fordi det er disse høyt-scorende personer, ting og tankesett som skaper de sterkeste følelser og problemene for deg.

 

HER ER LIGNELSEN FOR GLEDE OG LYKKE

  • Når din forventning om noe «som er viktig for deg», blir innfridd eller overgås – da blir du lykkelig.
  • Men når din forventning om noe «som er viktig for deg», ikke blir innfridd, da blir du skuffet eller lei deg.

 

Dette er en automatisk prosess, som skjer automatisk og underbevisst. Men jo flere ting i livet ditt, du har forventninger knyttet til (bryr deg om), jo flere ganger vil hjernen din regne på denne ligningen, og hver gang noe ikke innfrir din underbevisste forventning, vil hjernen gi deg skuffelse og dårlige følelser.

 

(Ønsker du at jeg personlig skal hjelpe deg å gjøre denne oppgaven, da kontakter du meg. Det er kan være ting du lurer på, eller at du ønsker mer informasjon om. Da kan vi møtes på et nettmøte 1-1. Dette gjør jeg gratis for deg, fordi du tok deg tid til å lese bloggen min.)

 

Du kan kontakte meg enten her på bloggen, Instagram: @hjernesmart eller Facebook.com/hjernesmart. Du kan også nå meg på mail: [email protected]

 

 

Liket du artikkelen? Da vil du kanskje like:

HJERNESMART på Facebook

 

Sliter du med følelsene dine?

Vi har alle et system inne i hjernen vår, som har som mål å sørge for at vi overlever og som motiverer oss til å ønske ting som noen å gifte oss med og å få barn, skaffe oss penger og jobb, og generelt har et ønske om å imponere andre mennesker.

Dette systemet heter det limbiske system. Men det finnes også kallenavn på dette indre systemet, som «Chimpen», «dyrehjernen» (the animal brain), «monkey-brain» eller “den ustyrlige hesten”.

 

 

Som navnene antyder, er dette et primitivt og dyrelignende system. Styrken er at den er sterk og rask og er rask til å reagere, men samtidig er den lite smart og ofte helt ulogisk. Det er også dette som kjennetegner oss mennesker, når vi opererer ut fra denne delen av hjernen. Noe vi svært ofte gjør, selv om vi ikke er klar over det.

 

Når du er irritert og krangler med andre, blir du styrt av ditt limbiske system. Eller når du er trist, redd eller sint. Da er det dette systemet, som kontrollerer deg. Når du er kontrollert av det limbiske system, er du ikke deg selv. Du er dummere enn vanlig, du er negativ, egoistisk, kritisk og har et dårligere selvbilde.

 

Dette systemet har vi fått av en grunn. Det er ikke for at den skal styre din framtid og hvordan du naturlig skal oppføre deg. Men hjelpe deg til å overleve i en farlig og uforutsigbar verden. Dette er også grunnen til at den er så aktiv. Den forsøker hele tiden å ligge i forkant, slik at når noe potensielt farlig eller negativt mot deg, skulle dukke opp, da er du forberedt på det, og er klar til å slåss, eller komme deg i sikkerhet.

 

Dersom ditt limbiske system identifiserer en trussel, advarer den deg i form av å skape en emosjonell respons. Den advarer deg ved hjelp av negative følelser. Alle dine følelser, kommer fra ditt limbiske system.

 

Når du begynner å bli nervøs for din jobbsikkerhet, da er dette ditt limbiske system i aksjon. Den er der for å advare oss om potensielle trusler, og gir oss da en sterk trang til å gjøre noe, for å kvitte oss med disse negative følelsene. Den motiverer deg da til å gjøre noe aktivt, slik at du er forberedt om den potensielle faren, skulle bli virkelighet. De negative følelsene er sterke, for å vekke din oppmerksomhet.

 

Den jobber slik hver dag, hele dagen. Til og med når du sover. Den reagerer på alt vi kan sanse, altså det vi ser, hører, smaker, lukter, føler og tankene dine. (Ja riktig – den reagerer også på tankene dine.)

 

Da stiller den seg følgende spørsmål: «Er dette en trussel?»

  • «Hmm.. Der er en tanke, er det en trussel?»
  • «Der er det en lyd, er det en trussel?»
  • «Hva er de greiene der borte for noe? Er det en trussel?»
  • «Hun fine damen der borte? Er hun en trussel?»

 

 

DEN MÅ VITE HVEM DEN SKAL BESKYTTE

Fra ditt limbiske systems perspektiv, er det her et annet spørsmål må bli stilt. For hver gang det limbiske systemet oppdager noe, og spør: «Er dette en trussel?», så trenger den en ny bit med informasjon, for å kunne svare. «For hvem skulle dette være en trussel mot?»

 

Den trenger å vite hvem den skal jobbe for, hvem som er oppdragsgiveren dens, slik at den kan vite hva som bør regnes som trusler, og hva som ikke gjør det. Svaret blir da selvet ditt. Ditt eget EGO.

 

Grunnen til at det andre spørsmålet trenger å bli stilt, er at den må vite hva den skal beskytte. Hvis ikke vil den bruke all din energi til å løpe fra absolutt alt og alle.

 

Dersom ditt limbiske system ikke visste hva du var, kunne et løvblad være en trussel mot deg. Så ditt limbiske system trenger å ha en følelse for hva selvet ditt er for noe, slik at den kan være på vakt og finne potensielle trusler rundt deg. Og advare deg mot disse.

 

Som resultat må slevet ditt være logisk definert, slik at ditt limbiske system kan gjøre jobben sin.

 

Bildet er hentet fra pixabay.com

 

Imorgen kommer jeg til å poste en ny artikkel om akkurat dette. Den artikkelen inneholder en oppgave du kan gjøre på egenhånd, hvor du finner ut hva ditt eget limbiske system mener er det viktigste å beskytte i ditt liv. Du lager ditt eget “selv-kart”. Altså kartlegge det som hjernen din pr. idag forsøker å beskytte.

Du gjør ikke det du burde – men du gjør det du må

Har du noen gang tenkt: “Når jeg kommer hjem fra jobb, da skal jeg ut å trene.” Men det gjorde du ikke, du havnet på sofaen istedet. Og hva skjedde så? Du fikk dårlig samvittighet, fordi du tenkte at: “Jeg er så lat.”

 

 

Men hva er den egentlige grunnen til at vi ikke gjør det vi tenker å gjøre, og istedenfor gjør det vi tenker at vi ikke burde gjøre?

Vi har en dyrehjerne inne i hjernen vår. Det vil si at det er to utgaver av deg. Det er deg selv, som tenker og planlegger. Og så har du din dyrehjerne, som reagerer ut fra behov. Når denne dyrehjernen din ser et udekket behov, da får den en følelse av at noe bør gjøres, og da gir den deg motivasjon til å gjøre oppgaven.

 

Det som skjer er at når “DU” og “DIN DYREHJERNE” har det samme behovet, som kan være: “å trene”, “rydde rommet” eller “gå på butikken og handle”, da slutter dyrehjernen din motarbeide deg. Dere begge er enige om at denne oppgaven bør gjøres. Dermed blir oppgaven utført, uten at du trenger å bruke mye viljestyrke.

 

Problemet kommer når “DU” ønsker å gjøre noe, men “DIN DYREHJERNE” ikke ser det samme behovet. Da oppstår det en konflikt inne i hodet ditt. Du vil noe, jogge/rydde/lese, mens dyrehjernen din kommer med motforslag, som for eks å ta resten av kvelden fri til å se på TV, være med venner eller spille data.

 

 

Dessverre er denne dyrehjernen din sterkere enn deg. Så den vinner ofte disse dra kampene. Og da forsvinner motivasjonen til alle dine planlagte gjøremål som joggeturer, oppvasken eller rett og slett skoleprosjektet ditt.

 

Her er greien: Du gjør ikke det du burde gjøre – men du gjør det som kreves av deg – når du har et pressende behov for å utføre en aktivitet. Får du for eksempel en melding på telefonen om at det venter besøk om en halvtimes tid, da kommer også motivasjonen til å rydde og ordne til snikende. Dette er fordi din dyrehjerne plutselig fikk et behov. Den ønsker ikke å se ut som en slask foran dine venner.

 

ET  BEHOV = følelsen av død, dersom du ikke gjør noe med den pressende oppgaven.

 

Dyrehjernen din ønsker ikke å oppleve smerten av å ha en rotete leilighet, når kjæresten kommer på besøk. Da er den redd for hva kjæresten skal tenke om deg. Derfor er den motivert for å slukke denne brannen. Altså rydde huset og gjerne rote sammen noe du kan servere. Dyrehjernen ønsker å imponere andre, spesielt de som er viktige for den.

 

 

Men dette hjelper deg ikke til å skape et bedre liv. Det hjelper deg egentlig bare til å opprettholde det livet du allerede har. Og dette er også de flest menneskers problem. Du leser til prøve først, når følelsen av å utsette (gjøre andre ting), er dårligere enn følelsen av å begynne å lese nå. Du jogger, fordi du føler at du er nødt å slanke deg 10 kg, men slutter med en gang du har klart det.

 

Dette er fordi du gjør det behovet krever av deg, men ikke mer. Det er ikke fordi du er lat, men fordi det er dyrehjernen din som hjelper deg og gir deg motivasjon når det finnes et pressende behov. Men som begynner å motarbeide deg, med en gang dette behovet er dekket. Og du får da en trang til å gjøre andre og mer behagelige, enkle og gøye ting istedenfor.

 

Dyrehjernen din er likegyldig til hvordan livet ditt er. Men den stresser for å dekke sine egne behov. Dermed blir du brukt/misbrukt, for å dekke din dyrehjernes behov – og ikke nødvendigvis dine egne. Du sitter i baksetet, mens dyrehjernen din kjører livet ditt.

 

 

Dyrehjernens behov er ting som:

  • Å imponere det motsatte kjønn. Den ønsker å finne en make slik at den/du kan få barn og starte en familie. Det er blant annet derfor du dusjer og står foran speilet hver morgen. Du ønsker å imponere, spesielt de fra det motsatte kjønn. Vi ønsker å bli ansett som bra mennesker.
  • Dersom du har barn, er din dyrehjerne ekstremt opptatt av at de skal få det best mulig. Ofte er du villig til å ofre deg for dem.
  • Dyrehjernen er ekstremt opptatt av å holde deg i live. Den ønsker å forhindre at du blir skadet eller dør.
  • Den hjelper deg til å skaffe mat og den motiverer deg til å spise.
  • Den er utrolig opptatt av status (ofte også status-symboler). Den ønsker å finne seg noen status-stiger å klatre i. Vi mennesker er så heldig at vi har mange forskjellige områder hvor vi kan opparbeide oss status i. (Jobb, venner/sosiale grupper, kropp, hobby, spill, idrett, penger, kunnskap osv.)
  • Trygghet. Vår dyrehjerne er trygghetssøkende. Når noe oppleves som truende, vekkes dyrehjernen, og du vil gjøre det som kreves for å komme deg i sikkerhet. Det er individuelt hva som oppleves som en trussel, fra person til person. Men negative tanker og engstelse vekkes opp, når noe oppleves som en trussel. Og da mister du selv kontrollen, og du vil begynne å handle emosjonelt. Du er liksom ikke lenger deg selv.

 

 

Liket du artikkelen? Da vil du kanskje like:

HJERNESMART på Facebook

10-trinns trappen til hvordan fjerne negative følelser

Dette var noe jeg kom på, da jeg var ute å gikk tidligere idag. Akkurat nå sitter jeg i mørket, og har gjort det en stund. Føler at hver gang noe positivt skjer meg, dukker det opp to nye utfordringer. Og sånn har det holdt på en stund.

 

 

Kortisol er stoffet vi har i hjernen som gir oss disse negative følelsene. Når man har kortisol i hjernen, er det akkurat som at hjernen din skriker: “Gjør noe med dette problemet. Det er så vondt og ubehagelig.” 

 

Når kortisol flyter rundt i hjernen vår, da vil vi lete etter alt som er negativt, og forsterker på den måten den negative følelsen. Du klarer ikke å se positivt på tilværelsen, fordi det alltid er noe mer som tar oppmerksomheten din. 

 

Heldigvis så er hjernen vår laget slik at vi ikke trenger å løse alle problemene våre, for å få litt positive følelser i livet. Vi trenger bare å ta et første steg. Og hvert steg du tar i riktig retning, vil gi deg litt positive følelser. Men vi må først finne ut hva disse stegene er. Det er dette jeg nå vil vise deg.

 

LAG DEG EN 10-TRINNS TRAPP

For hvert problem du har, bør du lage deg en slik 10-trinns trapp. Det denne gjør er å hjelpe deg til å gjøre litt, slik at du kan oppleve noen gode følelser mens du jobber deg ut av krisen. Det å ha en liten plan som du kan følge, vil gi deg mestrings-følelse, som du ofte ikke har dersom du bare gjør det som faller deg inn fra dag til dag. Og samtidig skal disse trappetrinnene være så små at du kan gjøre dem, selv når du ikke føler for å gjøre dem. Og for hvert av disse stegene du tar, vil hjernen din belønne deg med et stoff, som i motsetning til stoffet kortisol (som gir deg negative følelser), vil gi deg positive følelser, og litt håp om en lysere framtid.

 

 

Det første vi skal gjøre er å lage trappen. Dette blir ditt første trinn i denne 10-trinns planen. (Jeg legger ved et par eksempler på hva som kan stå i disse trinnene.)

 

Problem: XYZ

  1. Trinn – Lage en 10-trinns trapp om enkeltaktiviteter du kan gjøre mot problemet.
  2. Trinn – Finne YouTube-videoer som inspirerer deg eller informerer deg om problemet. Dette kan du gjøre de neste 5-7 dagene, men glem ikke å fortsette med de andre trinnene likevel.
  3. Trinn – Bestille noe på nettet eller bestille en time som fra noen som kan hjelpe deg.
  4. Trinn – Finne en vane du kan innarbeide som hjelper deg overkomme problemet.
  5. Trinn – Melde deg inn i en Facebook-gruppe, hvor du finner andre med samme problem, og vær et aktivt medlem.
  6. Trinn – ….

 

Nå er det opp til deg å fortsette med flere punkt. Målet er at du skal tenke gjennom hva du kan gjøre av små steg, for å komme deg litt ovenpå, og får oversikt over tilværelsen. Når du har gått disse ti stegene, da er det enklere å finne en videre retning du kan fortsette på selv. Du vil også ha bedre følelser i forhold til problemet og mer tro på deg selv. Denne 10-trinns metoden kan du bruke til hvert av dine problemer. Og det kan være lurt å ta tak i ett problem om gangen.

 

Liket du artikkelen? Da vil du kanskje like:

HJERNESMART på Facebook

Hva er grunnen til at vi utsetter ting?

For litt siden kom jeg over en meget god YouTube video, her fikk jeg litt oppdatert informasjon om hvorfor vi har en tendens til å utsette alt vi ikke liker å gjøre. Ja det har også innvirkning på hvor ofte jeg skriver nye innlegg eller poster noe annet på sidene mine. Kanskje du også kjenner deg igjen, i denne artikkelen.

 

 

Grunnene for at vi utsetter ting, er at hjernen vår linker negative følelser til aktiviteten vi skal gjøre. Det er altså følelsene våre som er grunnen til at vi utsetter. Og da mener jeg selvsagt negative følelser. Hjernens svar på negative følelser, er at den forsøker å flykte fra eller unngå oppgavene.

Negative følelser kan være: kjedsomhet, frykt, at du tror det kan skade helsen din eller at noe ikke er verdt strevet.

 

Det at hjernen din linker slike ting til aktiviteten din, betyr ikke at dette er sannheten. Altså at det skader deg eller at du har grunn til å være redd. Men hjernen vår er ikke smart, dersom ikke vi ikke utdanner den til å bli det. Dine følelser forteller bare hva som er «sannheten» for hjernen din. Kanskje mangler du oppdatert kunnskap. Slik at dersom du setter deg bedre inn i saken, forandrer du mening, og samtidig forandres følelsene du har til aktiviteten.

 

Når du linker positive følelser til aktiviteten du skal gjøre, da gjør du den med en gang. Du ser fram til å begynne. Det er ingen indre konflikter, fordi du er motivert til det. (Slik som joggeturen jeg tok idag. Den var kort, og det var fint vær.)

 

MEN DU KAN BLI MOTIVERT TIL Å GJØRE OPPGAVEN LIKEVEL

Av og til kan du i lang tid ha negativ følelse mot å gjøre en oppgave. Men så plutselig blir du motivert til å gjøre den likevel. Dette er svært vanlig når det gjelder lekser, tannlege-besøk, husarbeid osv.

Grunnen til dette er at du misliker eller frykter det du planlegger å gjøre, og hjernen din forsøker å distrahere deg bort fra det, fordi den har koblet negative følelser til oppgaven. Da vil den forsøke å komme med alternative aktiviteter som den linker gode følelser til, som for eksempel å se på TV, spille data eller spise noe godt. Dette får deg til å glemme problemet du står overfor, iallefall en liten stund. Hjernen tror den har løst et problem, siden de negative følelsene nå er borte. 

 

Men så går det en stund, og det kommer press fra et annet sted, som gjør at hjernen din skifter mening om oppgaven. Nå vil den gjøre oppgaven likevel. Det kan være at en tidsfrist nærmer seg, eller at du får besøk, og ikke ønsker å invitere noen inn, når det er så mye rot rundt deg. Eller du går til tannlegen når smerten blir større enn gleden ved å la være.

 

Bildet er lånt fra pixabay.com

 

HVORFOR GJØR VI IKKE SKOLEARBEID 2 TIMER HVER DAG?

“Er dette fordi jeg er et dårlig menneske? Eller at jeg er lat?”

Nei. Men du linker dårlige følelser til skolearbeid eller studier. Hjernen din ser ikke poenget med å gjøre det. Den ikke ser fordelene du kan oppnå om du gjør det. Du eller andre har ikke hatt stor nok tro på deg selv. Noen kan ha fortalt deg at du bare kunne glemme drømmen din. At den er urealistisk, eller at du bare burde være fornøyd med livet slik det er. Derfor begynte du å nedgradere målene dine og livet ditt. Og plutselig så var det ingen grunn for å jobbe hardt lenger. Ingen grunn for å satse, bruke tid og krefter på noe du ikke kommer til å oppnå uansett.

 

De som når langt i livet har stor tro på det de holder på med. De ser og erfarer at innsats lønner seg, at de får betalt for all jobbingen. Og da linker hjernen deres gode følelser til det de holder på med. Og dersom den linker gode følelser, blir den lett motivert. Da ønsker den å fortsette. Og er du motivert, da gjør du, da leser du, da trener du og jobber hardt og målrettet mot framtiden. Men tror du ikke på en bedre framtid, da er det heller ingen grunn for å jobbe hardt.

 

 

Men det er ikke for sent å begynne på nytt. Du kan fortsatt klare noe bra og verdifullt. Så lenge du vet hva det er, og så lenge du følger en plan og en retning.

En reise på 1000 mil, starter med det første steget. Kanskje starter reisen din idag?

 

 

Liket du artikkelen? Da vil du kanskje like:

HJERNESMART på Facebook

Bli kvitt negative følelser og sosial angst

Jeg har i omtrent hele mitt liv slitt med negative følelser. Men for noen uker siden skjedde det at jeg forstod noen greier, som forandret alt. En teori som forklarte hva negative følelser egentlig er, og hvor de kommer fra. Det gjorde at jeg gikk fra å se på følelser som noe andre mennesker gjorde mot meg – til at følelser er noe jeg gir meg selv. Jeg tok tilbake makten over følelsene mine. Nå er det ikke andre mennesker sin feil, men jeg selv som har kontrollen. Er dette noe du også kunne tenke deg å ha? Kontroll over dine egne følelser?

 

 

Det kan føles som at det er menneskene rundt deg, og tingene som skjer deg, som skaper dine negative følelser. Men i følge teorien min, så er det ikke slik. Her er det du som selv skaper dine egne negative følelser. Eller rettere sagt, det er hjernen din som skaper dem.

 

Hjernen vår skaper et stoff som heter kortisol. Hver gang den oppdager og tolker noe som negativt for deg, gir den deg kortisol. Dette gjør den for å kommunisere med deg, og fortelle deg at du bør gjøre noe. For hvis du ikke gjør noe med den saken, du nå reagerer på, da kommer det til å gå deg ille. Så følelsene er vår hjernes måte å gi oss viktige beskjeder på, om at noe er galt.

Kortisol er altså hjernen sin måte å kommunisere med deg, når den har oppdaget noe negativt og potensielt farlig. Altså når den har oppdaget en trussel.

 

 

Hjernen vår vet ikke forskjell på virkelighet og tankene dine. Dette gjør at vi hele tiden utløser følelser, når vi tenker på ting. Og hvor ofte tenker vi ikke negativt og frykttanker i løpet av en dag? Og hver gang du tenker på noe du frykter eller håper å unngå, produserer hjernen din kortisol. Stoffet som gir deg negative følelser.

Og det er som regel dette som er problemet. Vi tenker på alt mellom himmel og jord, som vi ønsker å unngå eller frykter at skal skje. Men hjernen vår vet ikke at dette bare er tanker, og reagerer på det som om det er virkeligheten. Altså den gir deg kortisol, fordi du frykter for noe.

 

Det er her problemene begynner. La oss si at du treffer en jente (bytt gjerne til gutt), som du ønsker å snakke med. Du nærmer deg henne, og du begynner å frykte at hun ikke liker deg. Dette gjør at hjernen din reagerer på samme måten som den ville gjort om hun ikke likte deg. Altså den gir deg kortisol.

 

Det som er problemet med stoffet kortisol, er at det får deg til å bli ekstra på vakt overfor alt som er negativt. Stoffet gjør deg til en negativ magnet. Du begynner å lete etter negative ting i omgivelsene dine. Du begynner nå å se etter “bevis” for at hun ikke liker deg.

 

Bildet er lånt fra pixabay.com

 

Du vil nå begynne å finne bevis for at det negative du tror på, er sant. Du vil føle at hun ikke liker deg. Men det har ingenting henne å gjøre. Det du selv som skaper denne negative følelsen og frykten. Det var du selv som produserte denne negative følelsen. Det gjør du/hjernen din i det du begynte å tenke negativt om hva som kan gå galt og hvor vondt det vil være dersom hun avviser deg. Det er på grunn av dette stoffet kortisol, som befinner seg i hjernen din.

 

Hjernen din har lagret dine tidligere opplevelser og erfaringer. Og spesielt lagrer den de negative erfaringene. Det gjør den fordi den ønsker å hjelpe oss til å unngå lignende opplevelser om igjen.

 

Kortisol er stoffet som gjør at vi får negative følelser, dette fordi det hjelper oss å overleve. Det er viktig for oss å oppdage trusler og mulige negative situasjoner, slik at vi kan håndtere dem, før de ødelegger og skader oss. Hjernen vår ønsker å kommunisere med oss og fortelle oss at noe skadelig og farlig muligens er på ferde. Og at du derfor bør begynne å lete etter flere mulige trussel-signaler. Og det er akkurat det du gjør. Du begynner nå å tro at hun ikke liker deg, at du ikke er ønsket i hennes nærhet. Og du begynner å lete etter bevis for at dette er sant. Du blir nå svært sensitiv for alt som potensielt kan være og tolkes negativt.

 

Men sagt på en annen måte. Det er ikke hun som gir deg disse negative følelsene. Det kan hun ikke. Det er det hjernen din som gjør. Den reagerte på tankene dine. Og den gjør dette ved å produsere det kjemiske stoffet, som gir deg disse negative og vonde følelsene. Når dette stoffet er tilstede i hjernen din, vil du oppleve det meste som trusler mot deg, og du vil bli sur og irritert.

 

Når du vet dette, at dine negative følelser ikke er annet enn et kjemisk stoff som hjernen din har gitt deg, da blir ikke disse følelsene så farlige lenger. Ingen mennesker utenfor, kan gi deg disse negative følelsene. Det er det kun du selv som kan.

 

Slik at når noen sier noe stygt om eller til deg, da er det din egen hjerne som tolker det som blir sagt som negativt for deg. Og som av den grunn kommuniserer til deg, og mener at noe er potensielt farlig og bekymringsfullt. Men når du bevisst tar kontrollen over tankene og følelsene dine, trenger du ikke å tolke det som negativt, selv om hjernen din tolker det slik. Det er altså helt opp til deg å bestemme hvordan du ønsker å tolke situasjonen du er havnet i. Om det er negativt for deg, eller om dette er noe du fint kan leve med.

 

Bildet er lånt fra pixabay.com

 

SOSIAL ANGST OG KORTISOL

Sosial angst fungerer på samme måte. Du har minner og erfaringer som hjernen din har tolket som potensielle trusler, eller som negativt for deg. Og av den grunn har den lagret disse minnene for framtidig bruk. Det kan være at noen har ledd av noe du har gjort, eller snakket stygt om utseende ditt. Dette mener hjernen er en trussel mot deg, fordi dersom du blir regnet som mindre attraktiv, vil dette svekke dine muligheter for å tiltrekke deg en frisk og sterk framtidig partner. For hjernen vår er slike ting viktig. Å kunne tiltrekke seg en sterk og sunn ektefelle, slik at du får friske og sterke barn.

 

Når så noen mennesker snakker stygt om deg og hvordan du ser ut, eller om din kunnskap og ferdigheter, er dette en direkte trussel mot deg som person og framtiden din. Og den vil med stor sannsynlighet lagre slike opplevelser for framtidig bruk.

Ikke bare lagrer den kommentarene, men den vil også lagre omstendighetene rundt opplevelsen. Om det var mange andre tilstede eller om dere var alene? Om det var flere mennesker tilstede, vil gjøre dette gjøre den negative opplevelsen enda mer ydmykende og ødeleggende. Og plutselig kan hjernen koble mennesker og andre omstendigheter som potensielle trusler og farer. Når lignende omstendigheter oppstår igjen, vil den kunne vekke negative minner og tanker, som igjen vekker opp disse negative følelsene gjennom at den gir deg kortisol.

 

Men på samme måte som eksemplet med den attraktive jenten, så er det bare hjernen vår som lurer oss. Mennesker i seg selv er ikke farlig. Og bevisstheten vår vet dette. Men tidligere minner, vekkes opp hos deg, og får deg til å tenke negative tanker og frykt for en potensiell gjentagelse. Du ønsker jo ikke å gjenoppleve de negative kommentarene, og den vonde erfaringen.

Og derfor gjør hjernen det den kan for å hindre at dette skjer. Og det er derfor den er så rask med å gi deg kortisol. For å fortelle deg at, dersom du går videre nå, og attpåtil begynner å snakke med disse menneskene rundt deg, da risikerer du å få kritikk og kommentarer som er ydmykende og kan skape nye vonde opplevelser. Dette er noe hjernen frykter og ber deg stikke herfra så fort som bare det. Den spyler deg med kortisol, slik at du skal få lyst å flykte. Komme deg i sikkerhet, og unngår nok en negativ opplevelse eller ydmykende kritikk.

 

 

Liket du artikkelen? Da vil du kanskje like:

HJERNESMART på Facebook

Kortisol styrer følelsene dine

Jeg har den siste tiden jobbet mye med kortisol. Dette er stoffet hjernen gir deg, når noe negativt skjer i livet ditt.

Det som er spesielt med kortisol er at hjernen kan produsere stoffet både ved hjelp av sansene dine (virkeligheten) og ved at du tenker på noe negativt (tankene). Dette gjør stoffet ekstremt påvirkelig både overfor følelsene og kroppen din.

I bunn og grunn er det dette stoffet som styrer deg, mesteparten av dagen.

 

 

La oss ta et eksempel. Du kommer på jobb, tidlig en morgen. Kanskje kommer du noen minutter for sent, og du lurer på om sjefen reagerer på dette.

Allerede nå er du påvirket av kortisol. Du begynte å tenke negativt, frykt, konsekvens-tanker, og dette gjør at hjernen din begynner å produsere kortisol. Du blir nå omgjort til en magnet mot alt som på en eller annen måte kan tolkes som negativt for deg.

Når du nå går gjennom kontorlandskapet, er du sensitiv mot alt som kan være negativt. Du frykter kommentarer og lurer på hva andre tenker om deg. «Ser jeg bra nok ut på håret i dag?» «Hva tenker hun nye om meg?» «Er sjefen sint eller irritert?»

 

Bildet er lånt fra pixabay.com

 

Grunnen til at du føler det slik, altså at alle tenker og snakker negativt om deg, er at du nå har kortisol i hjernen din.

Det er viktig å påpeke at det er du selv som har påført deg disse følelsene. Ikke andre. Ikke sjefen din. Ikke dine kolleger og heller ikke hun nye på kontoret ved siden av deg.

Du har selv startet denne kortisol-produksjonen i hjernen. Og denne står bak dine negative tanker og følelser. Og det er dette stoffet som flyter rundt i hjernen din, som gjør deg så sensitiv og oppmerksom på alt som kan være negativt rundt deg.

 

Dette er noe hjernen gjør mot deg, for å øke dine muligheter for å overleve. Fordi dersom du ikke hadde oppdaget noe virkelig negativ, som at sjefen din planla å si deg opp, eller dine kolleger hadde alliert seg mot deg, da ville du ikke vært i stand til å komme med et mottrekk. Ved for eksempel ydmykt bedt om unnskyldning eller vist anger for noe du kan ha gjort.

 

 

Det å være ekstra på vakt, er en overlevelses-mekanisme som hjernen vår er skapt med. Denne mekanismen har hjulpet oss mennesker til å overleve i tusenvis av år.

Men siden vi i nyere tid har fått dekket flere og flere av våre viktigste behov, uten å måtte jobbe og bruke tid på det, blir vi mer og mer fokusert på sosiale utfordringer.

 

Før i tiden, når mesteparten av tiden gikk til å jakte på mat og skaffe de mest nødvendige resursene, var ikke ting som: «Hva tenker den og den om meg?», «Hvordan ser håret mitt ut idag?» særlig relevant.

Men når de fleste fysiske behov er dekket, går hjernen over til å fokusere på våre sosiale behov. Og da blir din kunnskap om og dine nivåer av, kortisol i hjernen, svært avgjørende for hvordan du føler deg og har det i hverdagen. Og hvordan du kommuniserer med andre mennesker.

 

Kortisol har i følge hjerne-ekspert Loretta Breuning, en halveringstid på 20 minutter. Kortisol er med andre ord noe som styrer deg over lange perioder om gangen. At det har en halveringstid på 20 minutter, betyr at det tar 20 minutter å halvere mengden kortisol som flyter inne i hjernen. Men dette er bare dersom du ikke produserer mer i løpet av denne tiden. Og hjernen har lett for å produsere mer av dette stoffet, siden til og med tankene dine kan gjøre det.

 

 

Ditt beste mottrekk, mot produksjon av unødvendig kortisol, er å forstå hva det er, og grunnen til at det eksisterer. Hjernen vår ønsker rett og slett at du som person skal overleve og føre genene dine videre. Da er det viktig at du blir bevisst og oppmerksom på trusler i omgivelsene. Og det er det dette, stoffet kortisol og dine negative følelser gjør med deg. De gjør deg mer sensitiv og fokusert på ting som kan skade deg. Hjernen din vil bare å hjelpe deg.

 

Ikke til å føle deg bra, men til å overleve.

 

 

Liket du artikkelen? Da vil du kanskje like:

HJERNESMART på Facebook