Ville bare skrive et lite innlegg. Dette er tredje dagen på rad. Ikkje dårlig for meg å være.

Her er mine tanker:

Hjernen vår er en beregnings-maskin. Den får inn data, søker gjennom disse dataene, og sammenligner dem med hva som ligger i underbevisstheten din. Altså dine tidligere erfaringer, din kunnskap, dine overbevisninger og verdier. Dette bruker den som sammenligningsgrunnlag for innkomne data, for å finne ut om noe er verdt å gjøre, eller ikke verdt å gjøre. Om noe er viktig for det eller uviktig for deg.

Den bruker følelser for å kommunisere med deg, hva den har kommet fram til.

Eks: Du planlegger å gå på en joggetur. Dette gjør du i tankene dine. Hjernen din leser tankene dine på lik linje med data/info fra sansene dine. Nå kjører den joggeturen gjennom det underbevisste systemet, for å finne ut om dette er verdt bryet eller ikkje verdt innsatsen. Svaret på om noe er verdt å gjøre, handler om hvilke resultater og overbevisninger du har fått i fortiden din. En person med gode resultater, vil med større sannsynlighet få gode følelser i forhold til å gjøre ting, fordi denne personen har fått gode resultater tidligere, og hjernen ser mer av det store bildet nå. Livet er verdt å kjempe for. Men en med svake og begrensede resultater, vil ha en tendens mot at hjernen deres ikkje ser hvorfor man i det hele tatt skal forsøke. Da blir følelsene negative, fordi hjernen forsøker å forhindre vedkommende i å handle. Svaret du får fra din hjerne er nå enten motivasjon til å gå joggeturen, eller følelsen av at du er sliten, og heller ønsker å holde deg inne.

Følelser er måten din dyrehjerne kommuniserer til deg på. Og dette er din måte å få svar fra din hjerne om hva den og kroppen din mener med dine planer. Er den enig med deg, da får du motivasjon til å gjøre det. Er den uenig i det du planlegger å gjøre, da vil energi og gode følelser tørke bort, og sitter igjen med dårlige følelser og mangel på energi.

Hvis du likevel har planer om å gjøre aktiviteten, da må du enten endre litt på tankene om hvorfor du planlegger å gjøre dette, eller å kjøre på uten krefter og energi, og håpe på at når du først er kommet igang, vil få litt hjelp og motivasjon likevel. Dette skjer også ofte. At hjernen din er uenig med deg, du kjører likevel på, og motivasjonen kommer etter en stund eller etter at du har utført oppgaven.

Følg meg gjerne på Instagram eller Facebook, under navnet @Hjernesmart

Har du opplevd å tolke andre som sure og irriterte, og lurer på hvorfor de er det? Er de sure på meg liksom? Kanskje. Men det kan også være at du ikkje har noe med saken å gjøre.

På generell basis så er det slik at dersom du vekker opp sinne eller irritasjon hos noen, er det fordi du har trigget fram en trussel-situasjon i livet deres. De har gjerne hatt en plan, eller de holder på med en aktivitet, som du med ditt spørsmål eller ønske er i ferd med å sette et hinder for. Det er i alle fall det personen selv “ubevisst” tenker og er redd for. Kanskje er alternativene i livet deres slik, at enten så må de si JA til deg, eller så får de dårlig samvittighet. Og i så fall er du i ferd med å true dem eller ødelegge planene deres.

Vi kan tenke oss at vi mennesker har en trygghetsvakt inne i hjernen vår, som har som oppgave å følge med på alt som skjer i og rundt oss. Og hver gang denne hjernens trygghetsvakt ser og opplever noe den på en eller annen måte tolker som en trussel mot deg eller planene dine, da aktiveres ditt indre forsvars-system, da blir det produsert stresshormoner i deg – og samtidig går du da i enten fight (og du blir sint eller fysisk aggressiv), flight (du forsøker å flykte, eller stikke av/unngå situasjonen) eller frys (du blir handlingslammet, og håper at situasjonen forsvinner av seg selv).

Det er altså slik at hver gang du går bort og snakker eller spør en annen person om noe, da vil denne personens trygghetsvakt få med seg at du kommer, og den stiller seg da spørsmålet: “Er dette en trussel mot meg?”

Og dersom hjernen deres (trygghetsvakten deres) på en eller annen måte tolker det som en trussel mot personen eller personens planer at du kommer bort og spør om noe, da reagerer hjernens stress og forsvars- /overlevelses-system, og personen blir sur, sint, redd eller irritert. Nå blir vedkommende sur, fordi hjernen hans eller hennes (trygghetsvakten, som skal reagere på alt som potensielt er en trussel), opplever og har tolket deg som en trussel mot deres planer.

Men selvsagt kan det være andre mennesker eller noe annet, som har aktivert deres stress-system, og du har ingenting med saken å gjøre. Men er en person sur, så har noe vekket opp deres forsvars eller overlevelses-system. Og personen har fått massevis av stresshormoner aktivert, og hjernen deres har tolket noe som negativt eller truende mot dem selv eller planene deres.

Følg meg gjerne på Instagram eller Facebook, under navnet @Hjernesmart

Vi mennesker har en utfordring som for svært mange er vanskelig å forstå. Dette er hovedsaklig fordi det aldri snakkes om i vanlige fora. Vi drives og får vår energi fra et følelses-system som vi ikkje selv styrer. Vi drives mot våre behov og vår mer primitive natur. Det er dette systemet som styrer hva vi skal gjøre og når vi skal gjøre noe. Er dine ønsker på kollisjonskurs med denne hjernens følelses-system, da taper du som regel disse kampene. Vi bør derfor sette oss inn i, og lære oss mer om dette primitive overlevelses- og følelses-systemet. Dessverre skjer ikkje dette på skolene våre pr idag.

Så når du vet hva du selv ønsker å gjøre, som sannsynligvis er aktiviteter som du ønsker skal gi deg et bedre liv, med framgang og glede, da motarbeides dette av ditt følelses-system. Og dette følelses-systemet vi alle har, er ikkje drevet mot framgang, glede og produktivitet. Det er mer drevet mot trygghet, overlevelse og øyeblikkelige belønninger. Ofte det motsatte av det vi egentlig ønsker oss, nemlig langsiktige og gode resultater.

Annonsørinnhold

Sommersalg hos de erotiske nettbutikkene: Pirrende kupp du gjør nå

Du kan omtrent bare glemme å overvinne ditt følelses-system, med dine logiske og fornuftige plikter. For du får ikkje energi og motivasjon til å gjøre dem, med mindre du får aktivert dette primitive og belønnings-søkende indre systemet. Du blir istedet motarbeidet, og drevet mot å gjøre noe annet. Eller rett og slett drevet og motivert til å utsette det du planlegger å gjøre. Du blir drevet mot å finne roen og gleden på sofaen med fjernkontroll i hånden. Og vi vet vel alle hva dette betyr – dårlig samvittighet og negative følelser etterpå. Dette i sin tur medfører at man mister troen på seg selv og framtiden.

Grunnen til dette er at ditt følelses-system (som også er ditt dyrehjerne-system), liker ikkje store og krevende arbeidsoppgaver, og særlig dersom den ikkje ser og forstår meningen med oppgaven. Og for at den skal forstå meningen med en oppgave, da må den oppleve den som enten belønnings-givende her og nå, eller viktig for deg i øyeblikket. Fordi ditt dyrehjerne-system (følelses-systemet) bryr seg ikkje om din framtid. Den opplever bare nåtiden. Den ønsker å unngå trusler og smertefulle opplevelser i nåtiden, og den ønsker seg øyeblikkelig belønninger.

Så dersom du tenker at å gjøre en oppgave idag, som kan gi deg fordeler og et bedre liv i framtiden, da vil ikkje ditt dyrehjerne-system motivere deg og gi deg energi til å gjøre den. Med mindre du kan “LURE” den til å tro at du dør eller iallefall ender opp med utrolig mye smerte og problemer, dersom du ikkje gjør oppgaven din akkurat idag. Og aller helst akkurat NÅ. Det er den hemmelige “knappen” for å få aktivert dette følelses-systemet. Du må få den til å føle og tro at noe virkelig fælt kommer til å skje deg, dersom du ikkje gjør oppgaven din akkurat idag.

Her kan du finne forskjellige måter å gjøre dette på, ved å for eksempel ansvarliggjøre deg for noen andre. At du forplikter deg til å gjøre oppgaven din idag, for så å oppdatere noen andre på om du har gjort oppgaven eller ikkje. Du kan invitere noen på besøk, for å få motivasjon til å rydde og styre i huset/leiligheten. Eller finne noen å trene med, for å holde deg i fysisk form. På denne måten blir aktivitetene dine handlinger du må gjøre idag, slik at du slipper valget om at du kan gjøre dem imorgen. Fordi da vil ikkje dine følelser la deg gjøre dem nå, dersom den har muligheten til å utsette dem til imorgen.

For ditt følelses-system, finnes bare idag. Alt som ikkje må gjøres idag, blir da utsatt på ubestemt tid. Ikkje tro at du kommer til å gjøre dem imorgen heller, fordi det kommer ikkje til å skje, dersom det er mulig å utsette noe enda lenger. På denne måten blir du en som prokrastinerer hele tiden, og før du vet ordet av det, er du en som får lite gjort og går rundt med dårlig samvittighet og et elendig selvbilde.

Følg meg gjerne på Instagram eller Facebook, under navnet @Hjernesmart

Veldig mange mennesker går gjennom hverdagens aktiviteter, og har dårlige følelser og lite energi. Og lite legger de merke til at deres manglende resultater, negative følelser og energinivå henger sammen. Dette tror eg er et av nåtidens problemer. Verden vi lever i har blitt vanskeligere og vanskeligere og stressnivået vårt har aldri tidligere vært høyere, og flere og flere unge møter veggen.

Annonsørinnhold

Stor oversikt: De beste tilbudene på sommersalget

Det var for ikkje så lenge siden at eg selv oppdaget denne sammenhengen. Mellom aktiviteter, følelser og energi. Eg var ute og gikk med far min i rullestol. Det var fint vær, og humøret var bra. Da fikk eg en telefon. Eg fikk et spørsmål om å bli med på noe i helgen, og da bare merket eg det. Humøret og energinivået sank betraktelig. Eg visste ikkje helt ka eg skulle svare, og eg fikk en tanke om at eg burde jo gå, men eg hadde ikkje lyst. Det visste eg jo, fordi følelsen eg fikk sa dette.

Noen minutter senere oppdaget eg det. Dyrehjerne-systemet mitt hadde fått med seg telefonsamtalen min, og spørsmålet eg fikk. Og svaret var klart. Dyrehjerne-systemet gav meg et klart: “Dette ønsker eg ikkje.” Denne delen av hjernen snakker til oss gjennom følelser. Og for å gjøre svaret den kommer med enda tydligere, så tar den fra deg motivasjon og energien din. Det endte med at eg hørte på dyrehjerne-systemet mitt og følelsene mine, og brukte helgen slik eg hadde tenkt å gjøre.

Noen dager senere oppdaget eg noe av det samme. Eg var på fotballtrening. Vi hadde spilt 2 kamper, og eg var helt klar for å stoppe der. Hadde ikkje gjort meg noe om vi avsluttet treningen nå med det samme. Istedet ble vi enige om å spille en kamp til. Det var da eg merket det. Eg fikk en negativ følelse for denne kampen. Og energinivået eg hadde hatt i de to første kampene var borte. Dyrehjerne-systemet mitt gav klar beskjed: “Du bør ikkje spille denne kampen. Eg har ser ikkje meningen med å spille den.”

Men vi fortsatte å spille. Det som er typisk når du likevel handler på tvers av din dyrehjernes ønske, er at du mangler helt motivasjon og tenker negativt og er pessimistisk. Eg gjorder mange feil og stort sett elendig hele kampen gjennom. Klarte aldri å få med meg dyrehjerne-systemet til å løfte humøret og gi meg den nødvendige energien for å spille. Vi tapte stort, eg var sterkt delaktig til tapet.

Men eg forstod ikkje dette da eg var på banen å spilte. Men etter treningen så eg sammenhengen. Dyrehjerne-systemet mitt var klar på at dette ville den ikkje være med på. Dette merker vi gjennom grunn-følelsen vi får når vi skal til å begynne med noe.

Vi har to deler av hjernen som må samarbeide for at vi skal få gode resultater i livet. Det er det eg kaller for “Del 1” som er deg og din logiske hjerne. Og så har vi “Del 2” som er dyrehjerne-systemet, som vi har fått som drivkfart og motor. Den står for alt av motivasjon og energi. Og den snakker til oss gjennom følelser. Når den gir deg positive og gode følelser, betyr det at den er enig med at du bør fortsette i den retningen du er på nå, og for å hjelpe deg på vei, gir den deg gode følelser og energi, skapt av kjemiske lykkestoff og hormoner.

Motsatt, når den er uenig med deg. At den ikkje synes noe om det du planlegger å gjøre, da også kommuniserer den med deg via følelsene dine. Da vil den gi deg negative følelser, og tørker bort all din energi. Du må nå kjempe deg gjennom aktiviteten. Det går helt fint an å gjøre oppgaven likevel, som å rydde, lese på lekser eller trene (eller som eg gjør nå, skrive blogg-innlegg). Men det blir mye vanskeligere og det kommer til å føles utrolig tørkende og ofte meningsløst.

Fordi på en eller annen måte, så enten forstår ikkje ditt dyrehjerne-system hvorfor du skal skal gjøre oppgaven, eller så mener den at oppgaven ikkje er viktig eller at den haster. Fordi slike ting kan også få den til å bli motivert til å gjøre en aktivitet. At det er viktig for deg, ofte i forhold til andre mennesker, eller at den er viktig, og at dersom du ikkje gjør den nå med det samme, så risikerer du negative konsekvenser.

Det som er faren, og som ofte blir konsekvensen av å ikkje forstå sine følelser, og handle etter dem, er at du opplever at livet blir vanskeligere og vanskeligere. Så istedenfor framgang og progresjon, så oppleves livet som mer og mer meningsløst og krevende. Alt går feil vei. Og slik tror eg også at det er for mange, og spesielt de unge som vokser opp i dag. Tross i at vi har flere muligheter enn noen andre, så krever livet og samfunnet mer og mer av oss. Og dersom vi ikkje korrigerer livet litt ut fra hvordan vårt dyrehjerne-system kommuniserer ut til oss, da blir reisen vår helt tilfeldig og uten følelse av mening. Da blir hverdagen slitsom å komme seg gjennom, og da er det heller ikkje så rart at energien i hverdagen er lav. Når hver dag oppleves som en kamp du komme deg gjennom, da er det ikkje merkelig at motivasjonen uteblir.

Følg meg gjerne på Instagram eller Facebook, under navnet @Hjernesmart

Idag skriver eg litt om min tolkning av følelser, og hva dette er for noe. Det er mange som ikkje forstår seg på følelser, og sier ting som: “Ja, men eg føler for det.” eller “Eg føler ikkje for å gjøre det.” Det er ikkje nødvendigvis feil å følge følelsene sine, men det er heller ikkje nødvendigvis riktig å gjøre det.

Her er mine tanker om følelser:

Følelser er ikkje sannheten. Det er ditt overlevelses- og drivkraft-system (som eg kaller for dyrehjerne-systemet), som kommuniserer med deg. Det er dette systemet sin måte å “snakke” med deg på. Dette dyrehjerne-systemet gir uttrykk for dens meninger og tolkninger av et øyeblikksbilde. Det er slik den tolker livet ditt, verden og omgivelsene akkurat nå, basert på dens natur, behov og drivkrefter.

Følelsene driver deg til å gjøre ting, ved at den skaper en følelse i deg. Men egentlig er disse følelsene bare dette dyrehjerne-systemet som kommuniserer med deg – basert på dens opplevelse av trygghet, usikkerhet, bekymringer, natur og andre drivkrefter. Men det er helt opp til deg, og din logiske tolkning av verden og livet ditt, om du er enig med disse følelsene, eller om du personlig ønsker å gå i en annen retning.

Går du personlig imot disse følelsene ditt dyrehjerne-system skaper i deg (kommuniserer med deg), da må du regne med at du må handle imot din motivasjon. Da får du en indre krig. Du ønsker å gjøre en aktivitet (kan være trene, rydde, jobbe, skrive blogg osv), mens ditt dyrehjerne-system (følelsene) ønsker at du gjør noe annet (ser på TV, spiller data, slapper av på sofaen osv). Du forstår at du bør gjøre noe annet enn det du føler for. Men din motivasjon går alltid med følelsene dine. Altså du må gjøre aktiviteten du planlegger å gjøre, dersom denne går imot dine følelser, uten motivasjon. Iallefall i starten.

Men dersom du er enig med dine følelser, eller generelt sett bare handler i tråd med dem (selv om dette er noe du egentlig ikkje vil), da vil du oppleve at det er enkelt å gjøre denne aktiviteten, selv om dette er en destruktiv aktivitet. (Som å se på TV, spise noe snop, drikke brus/alkohol, shoppe på nettet osv).

Når du går imot dine følelsers ønske, da vil du måtte kjempe en kamp for å utføre dette. Mens de gangene du følger følelsene dine, vil ting gå nesten av seg selv. Du vil møte lite motstand på din vei.

Dette betyr ikkje at det alltid er smart å følge følelsene dine, men at du bør vite at det oppleves annerledes å leve med og mot sine følelser. Men om du alltid følger følelsene dine, er den sannsynlige destinasjon depresjon og personlige problemer. Det er du som er sjefen i ditt liv – ikkje følelsene dine. Følelser skal advare deg, være til hjelp og gi deg råd. Og om du forholder deg til følelser slik det er ment at du skal gjøre, vil livet ditt bli mye bedre enn om du blir en slave for dem.

Det er en fordel å forstå dette dyrehjernesystemet. Det kommer eg snart til å skrive mer om. Vi kaller dette ofte for “den menneskelige natur”. Her innbefatter dyrehjernens behov, natur, drivkrefter og ønsker. Hovedmålet til ditt dyrehjernesystem er at den skal hjelpe deg til å overleve, overføre dine gener til neste generasjon og øke dine og din “families” muligheter i livet. Basert på dette og på det som skjer deg i livet AKKURAT NÅ, skaper den en følelse. Det er dens tolkning og ønsker for hva du burde gjøre nå. Men du trenger ikkje å følge dens ønsker. Men da må du handle imot din motivasjon.

Følg meg gjerne på Instagram eller Facebook, under navnet @Hjernesmart

Min nyeste oppdagelse er forklaringen på dette med motivasjon og utsettelser av oppgaver og aktiviteter. Det dreier seg om å forandre tanker og følelser om det du skal gjøre. Det som gjorde at eg forstod dette var at eg kom over en video av en som heter “Tim Han”. Han har laget et selskap som heter Success Insider. Så om du synes dette var interessant, finner du mer av han på YouTube under det navnet.

Her er greien: Grunnen til at vi utsetter å gjøre noe, er at dyrehjernen din jobber imot deg. Den synes ikkje at oppgaven eller aktiviteten er viktig å gjøre, eller at fristen du har til å gjøre den er for lang. Det haster ikkje nok, til at den ønsker å hjelpe deg. Det er når din dyrehjerne ønsker å gjøre en oppgave, at du blir motivert for å gjøre den.

Når dyrehjernen ikkje ønsker å gjøre oppgaven, gir den deg en dårlig følelse, når du skal til å gjøre den. Dette gjør at du kommer til å måtte tvinge deg selv til å gjøre den, hvis du skal gjøre den i det hele tatt. Dyrehjernen din kommer ofte med alternative aktiviteter du kan gjøre i stedet. Dette er din dyrehjernes måte til å forsvare dem mot dårlige følelser og kjedsomhet, noe som er målet til din dyrehjerne. Den skal sørge for at du ikkje gjør noe farlig, skader deg eller bruker opp unødvendig energi til ting din hjerne mener er tåpelig å bruke krefter på. Så når den gir deg dårlige følelser, er dette dens måte å forsøke å hindre deg fra å gjøre noe som i dens øyne (tolkning) er skadelig eller farlig for deg.

Når dyrehjernen din forsøker å stoppe deg ved å gi deg negative følelser, og den vil samtidig gjøre tankene dine både negative og pessimistiske. Du vil også merke at din dyrehjerne er imot planene dine, ved at du blir lav på energi.

Det du nå bør forsøke å gjøre er å fa din dyrehjerne til å forstå hva som er grunnen til at du ønsker å gjøre oppgaven din. Du bør få dine to hjernedeler “den logiske hjernen” (seg selv ved hjelp av dine tanker) og “dyrehjernen”, til å være enige i oppgaven du planlegger å gjøre. Den logiske hjernen er alltid enig med deg selv, fordi denne er jo deg. Dyrehjernen derimot har sine egne planer og sin egen agenda. Så det er her slaget står.

Å kjempe i mot sitt eget “dyrehjerne-system” hver dag, hele tiden, er svært tungt og krevende, og ofte grunnen til at folk gir opp slike ting som nyttårsforsetter og livsendringer.

Det er de negative følelsene du får av din dyrhjerne, som stopper oss. Og den gir oss negative følelser, når den er uenig eller ikkje forstår grunnen til at vi skal gjøre oppgaven vi planlegger å gjøre. Du vil ikkje nødvendigvis får disse negative følelsene noe særlig før du skal til å begynne på oppgaven. Men om disse negative følelsene kommer, da er det et svar fra din dyrehjerne at den er uenig eller ikkje forstår korfor du skal gjøre denne oppgaven her.

Følelser er kommunikasjon fra din dyrehjerne til deg. Og du snakker tilbake til den gjennom tankene dine. Så følelser er ikkje farlige. Alle følelser, både positive og negative er helt naturlig, og er noe som du alltid bør forsøke å forstå. Positive følelser er ditt “dyrehjerne-system” som forteller deg at den er enig i det du holder på med, og ønsker den å hjelpe deg ved å gi deg litt ekstra energi.

Negative følelser er ditt “dyrehjerne-system” som er uenig i det du gjør eller planlegger å gjøre, og nå forsøker å stoppe deg fra å fortsette i denne retningen. Ved hjelpe av negative følelser, så tar den fra deg energien din (den skaper kjemiske stoff som skader resultatene dine), energi som du hadde trengt for å gjøre oppgaven skikkelig. Dyrehjerne-systemet gjør nå sitt beste for å hindre deg i å ville fortsette i denne retningen. Og det er her det å utsette ting kommer inn. Fordi dersom din dyrehjerne klarer å få deg til å utsette oppgaven din, da har den gjort en god jobb, og hindret deg fra å gjøre en oppgave den tolker som enten farlige/truende eller bortkastet energi.

Følg meg gjerne på Instagram eller Facebook, under navnet @Hjernesmart

Når vi setter oss et mål om å gjøre en oppgave, da opplever vi ofte at vi mister motivasjonen i det vi skal til å gjøre oppgaven. Kjenner du deg igjen? Slik er det i hvertfall med meg. Vet ikkje kor mange ganger eg har tenkt at eg skal begynne med en oppgave, bare den siste uken, og endt opp med noe helt annet, som for eksempel å se på TV eller YouTube.

Eg kom over en person som har skapt et selskap han kaller for Success Insider. Der går han dypere inn på denne problemstillingen. Korfor utsetter vi alt hele tiden? Og det han forklarer her er at det ikkje er noe i veien med oss, selv om vi har for vane å utsette ting. Det er ikkje det at vi er late, som er problemet vårt, men at dette med utsettelser er en forsvarsmekanisme som hjernen vår gjennom årenes løp har funnet ut at fungerer.

Annonsørinnhold

Slik pakker du smartere på reisen

Hjernen (dyrehjernen) er ikkje skapt for å hjelpe deg til suksess. Den er skapt for å holde deg i live. Den skal motivere deg til å gjøre oppgaver som øker dine overlevelsesmuligheter og gi deg beskjed, i form av følelser, når den tolker det dit hen at noe kan komme til å skade deg. Den vil forsøke å hindre deg fra å gjøre dumme ting som å hoppe utfor et stup eller hive deg foran en bil. Da gir den deg sterke negative følelser som frykt og angst. Den gir deg også gode følelser når du scorer mål i en fotballkamp eller når du får et positivt kompliment fra noen du ønsker oppmerksomhet fra. Da tolker hjernen det dit hen at dette er bra for deg, og for å vise det dette, gir den deg gode følelser.

Når det kommer til dette med utsettelser, så handler det om at både du og din dyrehjerne har ønsker og mål. Men ofte er ikkje disse ønskene og målene på bølgelengde. Du ønsker en ting, men din dyrehjerne er ikkje enig i dette. Den ser ikkje meningen med det du holder på med. Da vil den slå seg vrang, og begynner å motarbeider deg. Når den motarbeider deg, vil den begynne å gi deg dårlige følelser og slår av energien og humøret ditt. Den vil også ofte komme med alternative aktiviteter du kan gjøre i stedet, slik som i mitt tilfelle, å slå på TV.

(Men den kan faktisk komme med alternative aktiviteter som er positive for deg, og som du vet er bra for deg å gjøre, men som faktisk bare var en “sluntre unna” manøver fra hjernen din. Istedenfor å gjøre oppgaven du egentlig burde gjøre, gjør du istedet noe som er mindre smertefullt og krevende for hjernen din. Istedenfor å jobbe med for eksempel boken din, eller businessen din, fikk du heller lyst til å rydde på kjøkkenet. Men dette var også en utsettelses-strategi fra din dyrehjerne. Den slapp å gjøre det den fryktet for å gjøre. Og du ble fornøyd fordi du nå fikk gjort en oppgave som gir deg gode følelser, istedenfor negative følelser og dårlig samvittighet.)

Men ofte så er måten å utføre en oppgave på, å bare gjøre oppgaven likevel, selv om du ikkje egentlig vil. (Eg bruker da ofte å sette i gang en nedtelling, på for eksempel 20 minutter, og så jobber eg i disse 20 minuttene helt til klokken ringer. Da kan eg slutte med god samvittighet.) Dette kan fungere når oppgaven er enkel å utføre å gjøre, slik som å rydde for eksempel. Når du bare kan sette i gang, og jobben bare krever fysisk innsats fra din side. Litt vanskeligere er det å gjøre det samme hvis du for eksempel skal skrive et blogg-innlegg eller du holder på å skrive en bok. I slike tilfeller er du avhengig av at hjernen er i et kreativt modus, noe den ikkje er når den ønsker å utsette ting. Da slår den av din motivasjon, og tilganger til vanskelige og krevende informasjon. Da vil du ikkje få ideer og fornuftige ting du kan skrive ned.

Hemmeligheten er at både du (med den logiske hjernen) og dyrehjernen må være på bølgelengde. Når dere ikkje er det, da vil du møte på motstand i forhold til å gjøre oppgaven. Nå vil dyrehjernen forsøke å stoppe deg fra å gjøre aktiviteten. Den vil ta fra deg både lysten til å gjøre dette “noe”, og du vil begynne å gå i en negativ spiral som enten ender opp med at du gjør oppgaven i mot ditt ønske, eller at du ender opp med å utsette den. Men det er ikkje latskap som er det virkelige problemet ditt, det er bare din dyrehjerne som er uenig i at oppgaven bør gjøres nå. Den ser ikkje at dine overlevelsesverdier øker ved at du gjør oppgaven. Og det er dette din dyrehjerne er skapt for å gjøre. Å gi deg bedre sjanser og muligheter i livet. Og den ser ikkje at livet ditt forbedres ved at du gjør denne oppgaven. Iallefall ikkje på det nåværende tidspunkt. Og kanskje er grunnen det at du ikkje klarer å se deg selv lykkes med oppgaven. Den ser for stor eller uoverkommelig ut på det nåværende tidspunktet. Og hjernen ønsker ikkje å begi seg over til vanskelige oppgaver, derfor ønsker den å stoppe deg fra å gjøre dem. Men her må du selv forsøke å gå dypere ned i grunnene til at din dyrehjerne ser på oppgaven du skal gjøre som så vanskelig og krevende at den stopper deg fra å begynne.

Følg meg gjerne på Instagram eller Facebook, under navnet @Hjernesmart

Eg kom her om dagen over en video på Instagram som fortalte om fordeler ved å gå seg en tur. Og eg har gjennom livets løp funnet at den beste måten å lære noe på, er å lage artikler for bloggen eller Instagram, kor målet da er å lære bort til andre, det du ønsker å lære deg selv. Så derfor gjør eg denne Instagram-videoen om til dette blogg-innlegget. Det ble jo et godt råd, det også, så nå får du to råd i en artikkel. Det er lurt å gå. Og det er smart å gi bort kunnskap du ønsker å lære deg selv.

“Skal du huske det du leser og studerer, gjør det om til materialer du deler med andre.”

Annonsørinnhold

Slik pakker du smartere på reisen

Nå over til dagens tema: Hvorfor det å gå seg en tur, ofte gjør slik at du føler deg bedre.

Det er gjort flere studier rundt dette med hjernens reaksjoner på å gå. Vi mennesker er jo skapt for å gå. Beina var framkomstmiddelet vårt i gamle dager. Skulle du fra en plass til en annen, ja da måtte du ta beina fatt.

I disse studiene som er gjort om dette temaet, har de funnet at det å gå seg en tur både reduserer stress, hjelper oss å løse problemer og kan hjelpe oss til å tenke gjennom vanskelige situasjoner.

Det som var det overraskende ved studiene, var resultatene de kom fram til. Det var nemlig de raske øyebevegelsene vi hadde når vi var ute og gikk, som var linken til at man opplevde mindre stress og var bedre i stand til å løse problemer. Når vi er ute å går, får dette øynene våre til å bevege seg raskt fra side til side, mens de forsøker å få med seg objekter og ting i omgivelsene. Disse øyebevegelsene reduserer amygdalas påvirkning over oss. (Amygdala er området i hjernen som er involvert i stress, engstelse og frykt.)

Når amygdala er hemmet og redusert, da oppleves de negative følelsene vi har mindre intense, slik at vi blir bedre i stand til å separere/skille våre følelser fra situasjoner og hendelser som forårsaket dem. Vi blir på en måte adskilt fra de negative følelsene. Dette gjør det lettere for oss å prosessere hendelser og å løse problemer.

Og disse fordelene er ikke bare kortvarige. Å prosessere smertefulle opplevelser mens man går, kan kan trene kroppen vår til også å reagere mindre på dem i framtiden. Så neste gang du er bekymret for noe, ta deg en spasertur. Det er ikkje bare god trening, men også godt for din mentale helse.

Følg meg gjerne på Instagram eller Facebook, under navnet @Hjernesmart

Sliter du med sosial angst? Skam kan muligens ligge bak og lure. Har i det siste lest og hørt litt om temaet skam, og i den forbindelse fått meg noen aha-opplevelser. Mye av min egen sosiale angst, som eg så absolutt har, selv om det ikkje alltid er så synlig utvendig. Men bak fasaden har det ligget mye sosial angst opp gjennom årene.

Annonsørinnhold

Sommersalg hos de erotiske nettbutikkene: Pirrende kupp du gjør nå

Sosial angst kommer ofte i forskjellig drakt. Og det er i det sporet min teori kommer til overflaten. Fordi mye av den sosiale angsten tror eg kommer til syne som en sekundær-følelse. Det vil si at det ikkje er den sosiale angsten som er driveren, men at den har en pådriver bak seg. Og det er her skammen kommer inn i bildet. Eg tror at skam ofte er primærfølelsen, som mange opplever som sosial angst.

Men selv om du finner ut at din primære følelse er skam, som gir seg ut for å være noe innen sosial angst, så betyr det ikkje at problemet ditt er løst. Men nå har gjerne fått en teori om at det ikkje hjelper deg å jobbe med den sosiale angsten, fordi den egentlig er en kamuflert skam-følelse. Men det positive er at du likevel har gått det første steget. Du vet at den negative følelsen du kjenner på, som gjør at du ønsker å gjemme deg for andre mennesker, ikkje kommer fordi du har sosial angst, men fordi du på et eller annet nivå opplever en skam-følelse for noe du har gjort, ikkje gjort eller opplevelser fra fortiden. Og dessverre, her er det også mange grunner som kan ligge bak. Så skam er ikkje en kjempe-enkel følelse å overvinne. Men dersom dette er problemet, da hjelper det ikkje å jobbe med den sekundære følelsen, som egentlig bare er en dekk-følelse for en annen. Du må jobbe med den primære følelsen, for å løse opp i problemet.

For å ta et eksempel fra mitt eget liv. Eg er omtrent kritthvit i huden, dette fordi eg ikkje har vært så mye ute i solen i løpet av livet mitt. Det har gjort at eg er lysere i huden enn de fleste andre, som igjen har medført at hjernen min har laget en forsvarsmekanisme, som gjør at eg ikkje liker å gå i shorts og t-skjorte. Da holder eg meg heller borte fra stranden, og går i bukse når eg er ute rundt andre mennesker. En typisk “sosial angst”, holder meg inne og borte fra mennesker, fordi eg får en negativ følelse når eg er med andre som går i shorts. Men fasiten er, eg skammer meg fordi eg er for hvit i huden. Typisk sosial angst som egentlig er en fordekt skam-følelse.

Måten å jobbe med slike problemer på er å først innse at problemet mitt ikkje er sosial angst i dette tilfellet, men en skamfølelse fordi eg ikkje har gjort “jobben” som de fleste andre har gjort, nemlig vært ute i solen uten langbukse på. Det neste steget eg da bør gjøre er å finne ut en plan for å løse problemet. Eg vet at eg ikkje liker å gå i shorts, fordi da vil hjernen min føle at eg taper ansikt og status overfor andre. Andre “ser ned” på meg når de ser hvor hvit eg er. Når det er fint vær og sol ute, vet eg at eg ønsker å holde meg inne eller ha langbukse på for å dekke over problemet. Så eg vet at eg må tenke og fokusere annerledes.

Eg lager meg så en plan og en målsetning: “Mitt mål er å ta meg bedre ut i shorts og t-skjorte om for eks 3 år fram i tid. Nå har eg sagt til hjernen min at “det spiller ingen rolle hva folk tenker om meg denne sommeren, fordi de kommer til å tenke annerledes når de ser meg om 3 år fram i tid, dersom eg begynner å være ute i shorts og t-skjorte fra nå av.” Og så ser eg for meg hvordan hverdagen kommer til å bli om tre år fra nå av. Så med en gang det er fint vær ute, da fokuserer eg på framtiden istedenfor nåtiden. Eg ønsker at hjernen min ser for seg hvordan eg kommer til å se ut i shorts om tre år, og derfor sier eg til hjernen min: “Idag må eg ha t-skjorte og shorts på meg. Hvis ikkje vil eg se ut som eg gjør idag, også om tre år.”

Dette var bare et eksempel, for å vise hvordan noe som kan se ut som en sosial angst, egentlig er en kamuflert indre skam-følelse. Og skal eg noen gang komme meg over denne “sosiale angsten” for å gå ute med shorts og t-skjorte, da må eg først innse at dette kanskje ikkje dreier seg om den følelsen eg kjenner på, og finne ut ka som ligger bakenfor. Og ofte er vi mennesker gode på å vite ka som egentlig er vårt problem, selv om vi ikkje tør å innrømmer det overfor andre. Vi vet egentlig godt hva som er problemet, men later som at det er noe annet.

Løsningen er da ofte: Finn den bakenforliggende grunnen til din sosial angst, iallefall dersom du mistenker at du har en bakenforliggende grunn. Legg en plan, gjerne en plan som går over noe tid, gjerne flere år slik at oppgaven oppleves som realistisk å få til. Innse at det kommer til å bli en kamp du må kjempe. Bit tenna sammen, og gjør det som må gjøres. Om det for eks er som meg, å innrømme at eg er alt for hvit i huden, til at du får anerkjennelse og respekt fra andre. Innse at dette betyr at du må vise verden den virkelige deg for en stund (noen år), før den personen du ønsker å være kan tre fram i lyset.

Og slik må du gjerne jobbe deg gjennom problem for problem. Eg selv har flere slike utfordringer eg må ta tak i, for å få det bedre med meg selv og andre. Å innrømme at du har et eller flere slike problem, er første steg. Det neste steget er å lage en plan, før et tredje steg gjerne er å innrømme problemet for noen andre. Det viktige er ikkje å gå fort fram, men å lage en plan og følge denne. Og bruk gjerne den tiden det trenger, slik at du ikkje ender opp med enda en negativ og panikkartet opplevelse. Det er en grunn for at hjernen din ønsker å holde deg tilbake.

Følg meg gjerne på Instagram eller Facebook, under navnet @Hjernesmart

Eg hørte på en podkast-episode fra Hverdagspsyken om “skam” her om dagen, og fikk lyst å skrive en artikkel om det eg lærte fra denne episoden. Gjest denne gangen var Nadia Ansar. Episoden kan du finne på Spotify og søke opp “Hverdagspsyken”, en meget god Podkast som eg ofte hører på. Takk for en nyttig og informativ Podkast, (dersom dokkar som driver den plutselig skulle dukke opp her inne.)

Annonsørinnhold

Sommersalg hos de erotiske nettbutikkene: Pirrende kupp du gjør nå

Skam er en av de sterkeste men også vanligste negative følelsene vi har. Hovedgrunnen til at vi opplever skam, er at hjernen vår har tolket det dit hen at “noe” har gjort slik at vår plass i gruppen er truet. Altså hjernen vår tror at vår plass i gruppen er truet. Derfor ønsker den gjennom å gi deg en følelse av skam, at du skal føle for å gjøre deg så liten og ubetydelig som mulig. Skamfølelsen gjør at du mister lyst til å ta opp plass eller snakke opp for deg selv. Eller den gjør slik at du ønsker å forsvinne, gå til en plass der du kan være alene.

Men hva dette “noe” er, som hjernen din har tolket som negativt for deg og din plass i gruppen, kan være mye forskjellig. Og nettopp dette spranget av ting som kan vekke opp skam i deg, gjør at denne følelsen er svært vanlig. Det kan være alt fra noe med utseende vårt, som vi opplever som skamfullt, (en hjerne ønsker ikkje å skille seg ut fra flokken, iallfall ikkje på det negative siden. Så dersom du har en “lyte” (et sår eller noe unormalt) på kroppen din, da vil hjernen ønske å forsvare deg mot angrep på akkurat dette punktet. Den vil da ofte skape følelsen av skam, når du fokuserer på denne tingen ved deg.) Eller det kan være noe vi har gjort eller sagt, eller det kan rett og slett være at vi ikkje føler oss gode nok i forhold til de andre vi omgir oss med. Og for at vi ikkje skal ødelegge for oss selv, vil hjernen at vi skal forholde oss stille i forsamlingen, eller iallefall ikkje si eller gjøre noe dumt.

Typiske tegn på skam er at man begynner å rødme. Men ikkje alle har denne reaksjonen. Andre typiske tegn er at vi mister en del av muskelstyrken. Vi blir fysisk svakere. Du går med hodet bøyd nedover, som om du leter etter et hull å krype ned i, slik at du forsvinner.

Ofte mister man executive funksjoner (opptil 20-25 IQ-poeng) som medfører at man blir litt dummere. Vi har ikkje tilganger på mange av de mentale funksjoner vi vanligvis har. Man får jernteppe og begynner gjerne å stamme foran andre, får mindre ordforråd, mister en del kunnskap man har tilegnet seg. Dette er fordi hjernen går i stress og overlevelses-modus. Det skjer et indre skifte, fordi hjernen mener at det er viktigere ting som må prioriteres, slik som forsvar og overlevelse. Du mister noe av den logiske delen av hjernen, fordi hjernen din mener at ressursene du vanligvis bruker til å planlegge eller tenke med, heller bør fordeles andre plasser.

DE FIRE TENDENSENE

Det er fire måter vi mennesker pleier å håndtere skam-relaterte situasjoner:

• TILBAKETREKNING – Du tar gjerne på deg skylden, selv om det ikkje var du som var ansvarlig for problemet. Det er viktigere for deg å bli tatt inn igjen i varmen i gruppen, enn å stå for din rett. Du føyer deg, slik at du ikkje mister din plass i gruppen.
• GÅR LØS PÅ OSS SELV – Selvkritikk er skammens dialog. Selvkritikk er den kognitive verbaliseringen, måten hjernen vår omformer følelser til den logiske delen vi selv kan forstå. “Dersom jeg bare skjerper meg, jobber litt hardere og blir litt smartere, så kanskje jeg er god nok for dem likevel.” I verste fall kan selvkritikk føre til selvskading.
• UNNGÅELSE – Denne har uendelig antall former den kan ta. Perfeksjonisme, arbeidsnarkomanisme, overtrening, alle former for rus. Alt dette er måter å unngå det vi bevisst/underbevisst forsøker å unngå. Altså unngåelses-strategier.
• ANGRIPE ANDRE – Vi er ofte gode på å bruke denne. Når vi føler oss skamfulle og elendige, ønsker vi å ta dette ut på andre, slik at de kan få det verre enn oss. Vi drar dem ned, og på den måten føler vi oss bedre selv. Men det som startet prosessen var gjerne noe som aktiverte en skamfølelse i oss selv. Det er gjennom forskning oppdaget at før en person utfører vold mot en annen, ofte opplever en skamfølelse, men som omgjøres til en sekundærfølelse, som for eksempel kan være sinne. Sekundærfølelsen er en beskyttelse, slik at vedkommende slipper å kjenne på den ubehagelige følelsen av skam. Ofte opplever mennesker sekundærfølelsen som et problem, og forsøker å endre på dette. (Sinnemestring for eksempel) Men dette vil ikkje hjelpe personen derom sinnet er en sekundær følelse, fordi skammen som ligger bak som en primær-følelse ikkje er synlig for personen selv. Skal man endre ens sekundærfølelse, må man grave ned til kjernen, som er hovedfølelsen (primær-følelsen) og skammen som hjernen har forsøkt dekket over med den sekundære følelsen.

Håper dette var verdt tiden din. Er takknemlig for alle som stikker innom for å lese på bloggen min.

Følg meg gjerne på Instagram eller Facebook, under navnet @Hjernesmart