Ben`s System (Hvordan huske mengder av tall?)

Ben Primdore, en revisor fra byen Derby i England, har verdensrekorden i å huske flest tall på en halvtime. Han klarte å lære seg og huske rekkefølgen på mer enn 4000 tall. De fleste hukommelse eksperter ønsker å holde teknikkene sine hemmelig. Men Ben har vært åpen om sine metoder. Her er teknikken Ben bruker for å memorere tall.

 

Bildet lånt fra www.pixabay.com

 

For å huske tall, kombinerer han tre og tre tall sammen. Hver tallkombinasjon, på tre tall, kobler han sammen med enten et objekt eller en person. Slik at “101” for eks er kongen “102” kan være kona til kongen, “103” kan være kongekronen, osv. Jobben er selvsagt å lære seg hva hvert av disse tallkombinasjonene er for noe, før du setter i gang å lese inn tall. Kan se for meg at dette er litt av en jobb.

 

Bildene (tallkombinasjonene) lages så om til små historier, som utspiller seg, og plasserer seg langs en vei du kjenner godt. For eksempel huset ditt, jobben din, skolen du gikk/går på eller lignende. Problemet er jo at dette krever mye forarbeid, før du er klar for å imponere noen. Men jeg er overbevist om at du kan gjøre imponerende framføringer, dersom du virkelig lærer deg systemet. Jeg har selv ikke gjort dette enda. Men det er fristende å gi det et forsøk.

 

Kommer du til å bli familiens nye tall-ekspert?

 

(Systemet fant jeg i boken: “Slik lærer Hjernen” av Torkel Klingberg.)

 

Personligutvikling.blogg.no på Facebook

#hukommelse #hjernen #tall #rekorder #smart #ekspert #benprimdore

Hvor tid bør jeg repetere, for at kunnskapen skal sitte?

En tysk psykolog, Hermann Ebbinghaus, studerte på slutten av 1800-tallet, hvordan minner forsvinner etter hvert som tiden går. Han kom fram til det han kalte “glemselskurven”. Den viser at det vi lærer forsvinner regelmessig. Altså litt og litt, etter et forutsigbart system. Og at dersom vi ikke repeterer det vi lærer, mister vi det meste.

 

Det han fant ut var at den første repetisjonen var den viktigste. Deretter kan vi spre tiden mellom hver repetisjon, uten å miste så mye kunnskap.

 

Bildet lånt fra www.pixabay.com

 

 

En polsk mann, ved navn Piotr Wozniak, gjorde forskning på sprednings-effekten til sitt livskall. Han forsket med seg selv som utgangspunkt, og kom fram til tall og data, som han gjorde om til et studie-program. I programmet registrerte han hva han lærte, og når han gjorde det. Slik at han kunne bli minnet på, når han trengte å repetere forskjellige ting. Programmet selges idag under navnet “SuperMemo”, og folk over hele verden bruker det.

 

Fordelene ved et slikt system er åpenbar. Dersom du klarer å holde deg til det, kan du få kunnskap du studerer til å sitte bedre, og du jobber mer effektivt. Likevel er det vanskelig å praktisere, siden det kreves utrolig disiplin.

 

 

En annen forsker som har studert prinsippet er Anders Bjørk. På 1970-tallet fikk han tak i 700 personer, som var villig til å være med på forsøket hans. Og han konkluderte med at 1 – 4 – 10, var bedre enn 5 – 5 – 5.

 

Det vil si at første repetisjon bør gjøres etter en dag. Den andre skal utføres fire dager senere og den tredje repetisjonen 10 dager etter det igjen. Et studie-system hvor du repeterer kunnskapen hver 5 dag, er ikke like effektivt. Det tar for lang tid, før du repeterer stoffet for første gang, og mesteparten er da glemt.

 

Men det kan hende at 1 – 2 – 12 er enda bedre. Det er ikke forsket så mye på dette området enda. Det forskerne er enige om, er at den viktigste repetisjons-fasen er de første dagene. Deretter sitter stoffet bedre. Og du kan la det gå litt tid mellom hver repetisjon etter disse første 2-3 gangene.

 

(Denne artikkelen baserer seg på boken: “Slik lærer hjernen”, skrevet av Torkel Klingberg)

 

Personligutvikling.blogg.no på Facebook

#hukommelse #repetisjon #glemselskurven #student #eksamen #studere #karakterer #spredningseffekten

10 TING DET ER GREIT Å VITE OM LÆRING

Synes du det er vanskelig å holde tritt på skolen? Sliter du med å lære nye ting, eller å holde deg oppdatert i den kunnskapen du egentlig skulle kunne? Jeg har de to siste månedene lest meg litt opp på temaene om hjernen, læring og kunnskap, fordi dette plutselig ble et interessant tema for meg. Å lære nye ting er viktig. Og å huske det du har lært, er kanskje enda viktigere. Håper jeg kan innfri dine forventninger med denne artikkelen.

 

 

DU KAN BARE FOKUSERE PÅ EN TING OM GANGEN

Det vil altså si at Multitasking ikke er å gjøre 2 ting på en gang, men at hjernen hopper fra en oppgave til en annen veldig raskt. Men det gjør osgå at du egentlig gjør begge oppgavene med dårligere kvalitet. Er kvalitet viktig – bør du gjøre bare en ting om gangen.

 

TID ER DEN MEST DYREBARE RESSURSEN SOM FINNES

De fleste virkelig store mennesker begynte tidlig. Bill Gates begynte å jobbe med dataprogrammering da han var 12 år. Warren Buffet startet enda tidligere. Han var fasinert av, og lekte med tall og nummer allerede som seks-åring. Har du mulighet, så bør du begynne tidlig. Det sies at det tar 10 000 timer å bli virkelig god til noe. Men dersom du ønsker å være blant de som skiller seg ut, snakker vi nok mer om 20.000-30.000 timer. Og da er det greit at du begynner tidligst mulig.

 

ER DU REDD FOR AT HJERNEN DIN SKAL BLI FULL?

I følge en bok jeg akkurat har lest (“Super-studenten” av Olav Sheve) fyller et menneske opp mindre enn 1% av lagringskapasiteten av hjernen, i løpet av livet sitt. Så det er ingen grunn for å bekymre seg. Ingenting av den kunnskapen du bruker, vil bli overskrevet eller visket ut på grunn av at du leser og lærer mer.

 

HJERNEN ER AKKURAT SOM EN SKOG

Vi kan sammenligne hjernen vår med en skog. Når vi lærer noe nytt danner vi stier inne i hjernen vår. Når vi har lært noe, finnes kunnskapen en plass inne i hjernen vår. I starten, altså de første dagene du har lært noe, finnes det en hjernesti inntil kunnskapen. Da finner du enkelt denne kunnskapen. Men dersom du ikke gidder å bruke det du nettopp lærte deg, og dropper å repetere denne kunnskapen, vil stien gro igjen.Og det er vanskelig å finne den igjen. Da glemmer du kunnskapen. Men jo mer du bruker og repeterer det du lærer, jo flere og bredere stier vil knytte seg til denne kunnskapen. Så moralen er, lær deg nye ting, repeter og bruk det så mye som mulig. Da vil du til og med få høyere IQ.

 

 

HAR DU NOEN GANG LEST EN SIDE, MEN SÅ HUSKER DU INGENTING ETTERPÅ?

Når du skal lære noe, da må du fokusere. Når tankene dine vandrer til noe annet, som ferieturen til Italia eller noe som skjedde i går, da er du ikke fokusert på det du prøver å lære deg. Og da lærer du faktisk ingenting. Det går helt fint å lese, uten å lære noe. Mange leser til en prøve, men mister fokuset til noe helt annet – fortid eller framtid. Men da har du dessverre egentlig ikke lest til prøven likevel. Du må fokusere og konsentrere deg – det er viktig.

 

HUKOMMELSEN DIN HUSKER BILDER BEDRE ENN ORD

Dersom du ønsker å huske noe, da bør du tenke i levende bilder og film. Hjernen vår husker nemlig opplevelser mye bedre enn siden med ren tekst. Så det er mye lettere å huske bildene fra historieboken din, enn detaljerte stedsnavn og årstall fra krigene. Dersom du klarer, bør du prøve å lage små filmklipp til teksten du leser. Og du bør gjøre filmklippene så personlig og følelsesladde som mulig. Da vil du ha mye lettere for å huske historien. Aller helst bør du tenke deg filmsnutter hvor du selv er midt i begivenhetene. Da vil hjernen hjelpe deg å huske historiene.

 

REPETISJON ER DET VIKTIGSTE MED LÆRING

Mange forskningsresultater viser at det er supersmart å repetere kunnskapen med jevne mellomrom. Det aller beste er å repetere notatene dine allerede etter en dag eller to. Det finnes litt forskjellige tall akkurat her, men dersom du repeterer kunnskapen etter dag 2, dag 5 og dag 10. Da er du langt på vei til å huske stoffet meget godt for framtiden. Deretter kan du vente en måned før du trenger å repetere på nytt. Og så 4-5 etter det igjen. Med andre ord. Kunnskap du ønsker å huske, må repeteres sånn av og til. Ellers glemmer du den. Da vil hjernestiene i kunnskaps-skogen din gro igjen. Du må vedlikeholde stiene dine.

 


 

DET HJELPER Å SOVE

Forskning viser også at hjernen jobber med stoffet du nettopp har lært deg, når du sover. Du trenger 6-8 timer søvn for at hjernen skal lagre kunnskapen skikkelig. Så neste gang noen sier du er lat, fordi du sover en time ekstra, kan du svare tilbake med, at du gjorde det for å bli smart.

 

HJERNEN DIN TRENGER PAUSER

Det er en grunn til at en skoletime bare varer i 45 minutt. Det viser seg nemlig at en læringsperiode på 45-50 minutt, etterfulgt av ca 10 minutt pause er bra for hjernen. Men det vil ikke si at det skader deg med lenger perioder om gangen. Men når du opplever at du blir trøtt, ufokusert og får litt vondt i hodet, er det på tide med pause. Og i pausene er det fint å ikke gjøre noe som helst. I alle fall ikke noe som medfører tenking. Hjernen trenger nemlig pausen.

 

VAR DETTE EN NYTTIG ARTIKKEL FOR DEG?

 

#læring #skole #selvutvikling #hjernen #jobb #karriere #utdanning #prøve #eksamen #lese #studere

ER DU GLEMSK?

Har du noen gang hatt en tanke, eller noe annet, som du bare måtte huske – for så å innse at du likevel klarte å glemme det? For eksempel ett eller flere tall, et navn en ordre, hvor du la fra deg bilnøkkelen osv? Var ikke dette utrolig irriterende?

 

 

Når du holder på en tanke, som du ønsker å huske, da kan du tenke deg dette som å plukke opp en puslespillbrikke. Dersom du plukker opp flere nye brikker samtidig, da mister du kontroll over den første brikken du hadde. Du kan i alle fall ikke pusle to eller flere brikker samtidig. På samme måten er det vanskelig å huske to eller flere tanker samtidig.

 

Den beste måten å forsikre deg om at du husker en tanke, er ved å koble den til langtidshukommelsen din. Dette blir litt som at du fester puslespill-brikken til puslespillet. Når du har festet en brikke til selve puslespillet, gjør det ingenting at brikken er borte fra hånden din. Den har gjort sin nytte, og du finner den i puslespillet. Det er lett å finne den igjen.

Slik er det også med tanken din. Når du holder en tanke i korttidshukommelsen (eller arbeidsminnet som det også heter), da er det best å feste den til langtidshukommelsen. Dette gjør du ved at du kobler tanken sammen med noe du allerede kan, vet eller forstår fra før.

 

Når du kobler et “navn du ønsker å huske” til “et ansikt av en person du kjenner, som minner deg om dette navnet”, vil det i hjernen din dannes en kobling mellom det navnet du prøver å huske, og ansiktet du kobler det til. Og i tillegg vil annen informasjon som sted, tid, pluss en del andre detaljer også koble seg til samme koblingen. Neste gang du trenger å hente fram igjen dette navnet, vil “ansiktet som du tidligere linket sammen med navnet, og kanskje litt annen informasjon dukke opp, å hjelpe deg å komme på hvilket navn du skulle huske.

 

 

Det er også slik du lærer nye ting. Når du kobler sammen “noe du ikke kan”, med “noe du allerede kan fra før” – da har du plutselig lært noe nytt. Fordi nå har det ukjente, koblet seg sammen med kjent informasjon/kunnskap, og dannet en ny kobling/minne i langtidshukommelsen din. Når kunnskapen eller det nye minnet er spikret i langtidshukommelsen din, da vil du kunne hente det fram igjen, når du skulle ønske det i ettertid.

 

Arbeidsminnet ditt, kan vanligvis holde på ca 7 detaljer på samme tid. (Det vil si 7 tall, matvarer, eller punkt i en ordre, osv) Når denne kapasiteten er fylt opp, vil du ikke være istand til å huske flere ting. Dersom du får beskjed om å huske enda mer, vil du sannsynligvis begynne å rote det til, sannsynligvis også det du tidligere hadde full kontroll over, fordi at nå prøvde å huske den åttende og niende tingen også – og da slapp du alt du hadde fanget opp, i de konsentrerte tankene dine. Og alt ble bare rot.

 

Alt du kan, sitter i hukommelsen din. Og da mener vi langtidshukommelsen. Arbeidsminnet er egentlig bare et hjelpemiddel som skal hjelpe deg til å holde på informasjon helt til du har fanget den opp, ved at du skriver den ned på et papir, eller til du har fått koblet den sammen med annen informasjon, slik at du skaper et minne / kobling som kan feste seg til langtidshukommelsen din.

 

 

Av og til kan du få en ordre som du skal utføre. Den kan bestå av flere detaljer, (som en muntlig handleliste eller et telefonnummer) hvor hver detalj må huskes av arbeidsminnet ditt. Blir oppgaven for lang og krevende, det vil si at den inneholder mer enn 6-7 punkt, da vil du merke at det er vanskelig å huske på alt uten å skrive det ned.

 

Det er for eksempel derfor barnet ditt kan ha problemer med å huske alt du ber han eller henne om å gjøre. Du gav en altfor krevende ordre, og barnet ditt fikk ikke med seg alt som var i ordren din. Et lite barn har nemlig et dårligere arbeidsminne enn deg. Det har bare plass til 4 eller 5 detaljer. Når du snakker til et barn, gjør det enkelt for barnet å få med seg hva du sier. Jo mer konkret og enkel ordren er, jo lettere blir det for barnet ditt å huske hva du sa. Husk at barnet har ikke like stort arbeidsminne som deg, og du vet jo ikke hvor konsentrert det var da du snakket til det. 

 

 

TEST ARBEIDSMINNET DITT

Du trenger to personer for å kjøre denne testen.

 

Rydd et bord helt rent fra distraksjoner. Så setter du frem en del gjenstander.  Jeg anbefaler noe som lignende dette: 5 bøker i forskjellige ens-farger, 5 penner i forskjellige farger, diverse non-stop i forskjellige farger, 5 bokser eller beholdere i forskjellige farger, størrelser og eller former, og andre ting du kommer over som har forskjellige farger. Du kan bytte ut noe, eller legge til om du ønsker det.

 

Nå er målet å lage ordrer som den andre skal huske i arbeidsminnet sitt, for deretter å utføre den uten feil. For eks: Du sier: “Legg en gul og en rød nonstopp, oppi den blå boksen. På toppen legger du den hvite boken med en blå penn øverst. (Du kan begynne lett, og gjøre oppgaven lengre og mer krevende etter hvert.) Etterpå bytter dere plass.  

NB: Husk at arbeidsminnet og korttidshukommelsen er det samme.

 

#hukommelse #test #huskeliste #minne #hjerne #glemme #arbeidsminne #langtidshukommelse #læring

VET DU HVORDAN DU LÆRER ALLER BEST?

På skolen jobber de ut ifra at alle mennesker har samme måten å lære på. Men ifølge Peter F. Drucker er ikke dette tilfelle. Vi mennesker er like forskjellige som to dråper vann, det var i alle fall noe i den dur… Vi lærer på forskjellige måter, vi håndterer situasjoner og stress på forskjellige måter. Og dette kan være en av grunnene til dine manglende resultater fram til i dag.

 

 

Nå er det meningen at du skal svare på noen spørsmål. Om du vil skrive dem ned i kommentarfeltet, eller bare skrive dem på en lapp som du har for deg selv, er helt opp til deg. Men ved å gjøre oppgaven, vil du sitte med verdifull informasjon om deg selv.

 

HVORDAN TAR DU BEST TIL DEG KUNNSKAP?

  • Ved å lytte til forelesninger/foredrag/audio
  • Ved å lese selv i en bok, informasjonshefter eller artikler på PC
  • Ved å skrive ned notater på papir/PC
  • Ved å snakke eller diskutere med andre

 

JOBBER DU BEST ALENE ELLER MED ANDRE?

  • Alene
  • Gruppearbeid / Team
  • Må ha noen som gir meg oppgaver og følger meg opp
  • Jeg er flink til å lære fra meg
  • Jeg er flink til å lede / delegere ut arbeidsoppgaver

 

 

En hovedleder må være en sterk beslutningstaker. Men en sterk leder, trenger også en smart person som han/hun har tillit til. Og derfor blir ofte en person som er flink til å gi gode råd valgt til å være assistenten hans/hennes.

 

Dette kan ofte være grunnen til at nummer to i en organisasjon ikke får de samme gode resultatene, dersom han/hun må overta hovedleder-ansvaret. Den nye stillingen har andre krav og ansvarsområder enn den forrige. Og vedkommende får ikke brukt sine styrker.

 

Dette kan være noe å tenke gjennom før du bestemmer deg for å takke “ja” eller “nei”, til en mer krevende stilling. Men kanskje er det nettopp det nye ansvarsområdet som får det beste ut av deg. Det er det bare du og framtiden som kan gi svar på.

 

Følg “personligutvikling.blogg.no” på Facebook

#læring #kunnskap #skole

STUDENTER – DETTE MÅ DERE VITE

Det er vanskelig å være student i dag. Personlig klarte jeg ikke skoletiden særlig bra. Jeg ble aldri noen student selv. Jeg hadde aldri noe klart mål med livet mitt. Og jeg visste ikke hva jeg skulle bli. Derfor gjorde jeg en ganske dårlig innsats på den videre utdannelsen min. Nå ønsker jeg å komme med noen råd, det kan være lurt å tenke gjennom dersom du vurderer å fortsette på skole. Fordi dersom du ikke gjør grunnarbeidet skikkelig, vil du mangle klarhet over hvor du er på vei. Og da er du fritt vilt i en verden i økonomisk vanskeligheter og forandringer vi aldri har sett maken til. Lær av mine feil, slik at du slipper å gjøre dem selv.

 

 

MAN MÅ ALLTID BEGYNNE MED GRUNNMUREN

Dette er akkurat som når en byggmester skal reise en stor bygning. Skal man skape noe solid og stødig som kan tåle hardt vær og et langt liv, da må du finne fast grunn du kan bygge på. Derfor bør du begynne prosessen innover mot grunnverdiene dine, heller enn å lete febrilsk utover etter noe du kan holde deg fast i. Det er ikke et nederlag å starte med det tidkrevende arbeidet som kan fortelle deg hvem du er og hvilke lidenskaper du har.

 

Du må ha det fundamentale på plass før du kan begynne på det synlige, slik at du bygger fagkunnskap du kan ha glede av hele livet. Alle byggmestre vet at en bygning reises ved at man gravet et stort hull i bakken først. Selv om dette høres feil og ulogisk ut. Men ønsker du å være en god byggmester for ditt eget liv, må du begynne med kjerneverdiene og lidenskapene dine. Det er bedre å begynne å bygge opp noe du kommer til å bruke hele livet, enn å lære seg et område du ikke får bruk for.

 

 

 

HVA ER DET DU VIL MED LIVET DITT?

Å vite hvorfor du trenger gode karakterer, er også noe du bør tenke gjennom. HVORFOR – kommer alltid først. Hvorfor skal du ha gode karakterer? Hvordan vil komme av seg selv, dersom grunnen din er god nok. De fleste studenter har ikke snøring på hvordan livene deres kommer til å bli i framtiden, og da har de sannsynligvis heller ikke en god nok grunn til jobbe hardt, slik at de får de gode karakterene de trenger. Hva trenger du kunnskapen til? Hvorfor skal du ha gode karakterer? Hvorfor er dette semesteret så viktig for deg?

 

De mest suksessfulle menneskene jeg kjenner, visste hvor de var på vei allerede da de gikk på barneskolen. Hvis noen spurte dem, hadde de et svar. Det var ikke noen tvil om hvor de var på vei. Og det kan man se på livene deres i dag. Det var nok ikke enkelt, men det er lettere å holde seg på riktig spor, når du vet hvilket spor du skal følge.

 

 

INTENSJON – HVA ER DIN HENSIKTEN MED STUDIENE?

Vi har alle en intensjon med det vi gjør. Men de færreste er klar over at de har det. Når noen sier at de kan lese deg som en åpen bok – betyr det egentlig bare at de leser intensjonen din. Din hensikt med det du gjør. Det er nemlig slik at din intensjon ofte skinner gjennom. Å være klar over intensjonen sin før man begynner på noe, er en kjempefordel. Og det å selv kunne styre og endre på den intensjonen du har, før du begynner å gjøre noe – er gull verdt.

 

Mange starter bare på ting, og så tar de det som kommer. Og ofte klager disse menneskene på tilfeldigheter og uflaks. Da var ikke intensjonen deres suksess, men å prøve på noe, og så bare se hva livet bringer med seg. Når noen spør dem, vil de sannsynligvis påstå at de kommer til å lykkes. Men i virkeligheten var aldri intensjonen å klare målet. Men å kunne fortelle at de prøvde. Så intensjonen deres var: “Å gjøre en så bra innsats at de kan gå med hevet hode, og svare på hvorfor de ikke lyktes, når de blir spurt.” Intensjonen var aldri å nå målet.

 

Har du en intensjon om å klare målet ditt?

 

 

Følg “personligutvikling.blogg.no” på Facebook

#student #lese #studere #intensjon #lidenskap #skole #universitet

HVORDAN STUDERE SLIK AT DU HUSKER STOFFET – OGSÅ OM FLERE ÅR

Når du vet hvorfor og hvordan kunnskap setter seg i hukommelsen, vil du automatisk begynne å studere på en riktigere måte. Og ny kunnskap blir lettere å tilegne seg. Det er ikke vanlig å lære dette på skolen, så dette er informasjon man selv må sørge for å skaffe seg. Det finnes mange bøker om emnet. Jeg har lest noen av dem, og dette er hva jeg har kommet fram til.

 

 

FØRST MÅ MAN LÆRE STOFFET

Det første som skjer når man leser eller jobber med noe nytt (noe man ønsker å lære seg), er at det danner seg et nettingsystem (nerve-nettverk) i hjernen din. Det danner seg koblinger mellom massevis av nervecellene i hjernen. Dette kan sammenlignes med stier ute i en blomstereng. Når du leser noe for første gang, er det akkurat som at du går/trakker rundt i en blomstereng. Dersom du ser deg tilbake hvor du har gått, kan du skimte antydning til nedtrakkede blomster og gress, der hvor du gikk. Du har laget bittesmå stier. Men disse stiene vil ikke vare for alltid. Dersom du venter en dag, vil disse blomstereng-stiene dine være forsvunnet. På samme måte er det med teorien du leste i naturfag-boken i går. Kunnskapen forsvinner dersom du bare leser gjennom stoffet, uten å repetere og behandle det. Målet er jo at du skal forstå den nye kunnskapen, slik at den setter seg i langtidshukkommelsen din.

 

 

Her er noen tips:

  • Du lærer best når du er opplagt. Det er derfor viktig at du sover nok, spesielt i perioder hvor det er viktig å lære stoffet. Du må være oppmerksom på det du leser. Når du plutselig faller i dine egne tanker, da er fokuset ditt borte fra det du leser, og du husker lite eller ingenting fra stoffet. Hjernen kan nemlig bare gjøre en ting om gangen. Enten fokusere på det du leser eller observere tankene dine. Dette slår i hjel myten om Multitasking. Hjernen kan ikke konsentrere seg om to ting på samme tid.

 

  • Du bør være interessert i stoffet du leser. Og det er jo ofte et problem når du studerer et fag på skolen eller universitetet, at du ikke selv bestemmer hvilke bok du skal lese. Mange studiebøker kan jo være både tørre og kjedelige. Men når du opplever å være brennende interessert i stoffet du leser, vil du huske det mye bedre.

 

  • Når du kobler sammen “kunnskap du ikke kan” med “kunnskap du allerede kan og forstår”, vil du nå både kunne og forstå den nye kunnskapen. Du bør hele tiden lete etter noen knagger å henge stoffet på, slik at du klarer å sette det inn i relevante situasjoner for deg. Da ser du plutselig logikken i det du leser. Og da har du lært noe nytt. Nå sitter gjerne både den nye og gamle kunnskapen som støpt inn i hukommelsen din.

 

  • Du bør også prøve å knytte følelser til det du ønsker å lære, fordi da vil flere deler av hjernen din være involvert. Dersom du tenker tilbake til hendelser fra fortiden, da vil du sikkert huske en del opplevelser hvor det var følelser involvert: “din første date”, “ditt første kyss”, “en gang hvor favorittlaget ditt snudde en viktig kamp og scoret i kampens siste minutt” osv. Her var det sannsynligvis masse følelser involvert, og du kan huske opplevelsen nesten som om den skjedde i går.

 

  • Når du studerer på flere måter, vil du også forsterke stoffet du prøver å lære deg. Det vil si at du lærer når du leser. Men du lærer mer når du både leser og streker under viktige setninger. Men du lærer enda mer, når du både leser, streker under og noterer i en notatbok eller på PC`en. Du forsterker altså kunnskapen for hver ny sans du bruker. Se (lese), Høre (lese høyt), Føle (skrive/notere), lukt og smak (her er det opp til din egen fantasi). Det blir som at du trakker opp igjen blomstereng-stiene dine flere ganger. Du vil etter hvert skape stier som du finner igjen også flere dager/uker senere.

 

  • Å trene før du skal studere er meget smart. Da vil du våkne til, bli mer opplagt og blod går lettere til hjernen, slik at den fungerer optimalt. Trening vil også gi deg dopamin som er belønningsstoffet til hjernen. Dopamin gjør slik at du blir positiv og optimistisk og føler glede. Det blir mye mer lystbetont å studere.  

 

 

DU MÅ REPETERE

Men for å bevare kunnskapen, slik at den sitter enda lenger må du også repetere stoffet. For hver gang du repeterer den, vil det danne seg bedre og sterkere nettverkskoblinger i hjernen din. Da blir det som at du stadig tråkker ned “blomstereng-stiene” dine, og forsikrer deg om at de alltid vil eksistere. For dersom du aldri repeterer innlært kunnskap vil disse nervenettverks-koblingene dine bli svakere og hjernen din kan til og med finne ut at du aldri bruker dem, og du risikerer at du glemmer dem helt. Men ved å repetere stoffet fra tid til annen, forsikrer du deg om at kunnskapen du ønsker å beholde, forblir i hukommelsen din. Hjernen din er smart, og ønsker ikke å bære rundt på og vedlikeholde informasjon som du aldri ser ut til å bruke. Da vil den kvitte seg med de minst brukte nervecelle-stiene du har, slik at du heller kan bruke denne kapasiteten på mer relevant og viktig informasjon. På noe du faktisk bruker.

 

I følge den amerikanske psykologen Anders Bjørk, bør du repetere stoffet allerede dagen etter at du lærte den. Deretter på nytt den fjerde dagen og så den tiende dagen. Det er spesielt viktig at du repeterer stoffet en del i starten, siden det er da du lager nettverksstier som er stabil nok til at du kan bruke dem. Kunnskap du ikke repeterer, vil ofte blandes sammen med annen informasjon. Du husker bruddstykker av kunnskapen, men ikke godt nok til at du klarer å gjengi den, og du blander fakta du husker med usannheter og løgn. Du husker ikke helt hvordan det var, og så dikter du opp noe som ikke er sant, men du finner ikke hele sammenhengen.

 

Kilder: “Vår Utrolige Hjerne” skrevet av Johan Norberg og “Hjernen er Stjernen” skrevet av Kaja Nordengen

 

 

Følg “personligutvikling.blogg.no” på Facebook

 

#hukommelse #hjernen #studere #huske #glemme #nerveceller #lære

SLIK TAR HJERNEN TIL SEG KUNNSKAP

I de siste ukene har jeg lest en del om hjernen og hvordan den fungerer. I følge en bok som heter “Hjernen er Stjernen”, er læringen vår to-delt. Førts må vi lære noe. Så må vi lagre det, slik at vi ikke mister det vi har lært.

 

 

Læring handler om å tilegne seg kunnskap. Når du lærer noe, dannes det seg nervecelle-stier i hjernen din. Det er dette som gjør at vi husker stoffet. Jo flere nerveceller som er involvert i din nye kunnskap, jo mer og bedre husker du. 

 

Du kan tenke deg disse nervecelle-stiene som stier i den virkelige verden. Stier som blir flittig brukt, vil bli større og sterkere, og etter hvert omdanne seg til veier. Slik er det også med nervecelle-nettverkene dine. De begynner som små spinkle stier, men ved at du stadig repeterer det samme stoffet og legger til ny informasjon, vil du begynne å forstå temaet/emnet bedre, og nervecellestiene dine blir breiere. Men slutter du å bruke dem (slutter du å repetere stoffet du har lært) vil disse nervecelle-stiene i hjernen din reduseres, og bruker du dem ikke i det hele tatt kan de til og med forsvinne. Det er derfor lurt å repetere viktig kunnskap og stadig lære nye ting. Da holder du nervecelle-nettverkene dine ved like.

 

Når du ønsker at det du lærer skal sitte spikret i hjernen din over lengre tid, er det viktig at du ikke bare leser stoffet, men at du repeterer det viktigste med jevne mellomrom. Da vil du vedlikeholde disse nervecelle-stiene som har opprettet seg i hjernen din. Dersom du allerede besitter en del kunnskap om emnet fra før, vil du huske mer fra stoffet du prøver å lære deg. Det er fordi du allerede har en forståelse av emnet fra før, og at du derfor kan koble den nye informasjonen til den gamle. Når du kobler informasjon du ikke kan, med informasjon du kan, vil du lettere forstå den nye informasjonen og husker bedre. Da vil du få mer lagret inn i hjernen på kortere tid.

 

 

Det har du sikkert merket fra tid til annen, at kunnskap du prøver å lære deg, som har med emner du er lidenskapelig opptatt av fra før, de sitter spikret nesten med en gang. Du forstår poengene, og du husker dem bedre med fra dag en. Det er fordi du allerede hadde opprettet en nervecelle-sti (vei) for dette fagområdet fra før, og du bare la til ny informasjon som nesten logisk la seg til den gamle informasjonen. Du gjorde nervecelle-stien din sterkere og forståelsen av fagområdet bedre.

 

Det er ofte dette som er problemet med elever på skolen som sliter med å henge med, i forhold til elever som forstår tidligere innlært kunnskap veldig godt. De elevene som ligger godt an og forstår mye fra før, de vil ha mange flere knagger å henge den nye informasjonen på. Mens de som allerede sliter, får med seg mindre av den nye kunnskapen også, siden de har færre knagger å henge denne nye lærdommen på. Det er en ond eller god sirkel, alt etter om du er en av de som kan mye fra før, eller en av dem som kan lite fra før. De som sliter vil henge lenger og lenger etter, fordi det er vanskelig å få med seg all ny informasjon og fordi de allere har et etterslep av gammel kunnskap de burde kunnet fra før.

 

 

Helt til slutt er det noen tips som er verdt å vite:

  • Det er viktig å konsentrere seg når man ønsker å lære seg ny informasjon. Musikk på øret er derfor ikke særlig lurt.
  • Søvnunderskudd vil hindre deg fra å lære effektivt.
  • Stress reduserer også din evne til å huske stoffet du ønsker å lære.
  • Dersom du klarer å engasjere følelsene dine når du lærer noe, da blir det lettere å huske stoffet. Følelser gjør at du husker informasjonen bedre. Da blir flere av områdene i hjernen din involvert i læring og lagring av kunnskapen.

 

 

Følg “personligutvikling.blogg.no” på Facebook

#læring #hjernen #nervecellenettverk #repetisjon #informasjon #kunnskap

DE FIRE STEGENE TIL KOMPETANSE

UBEVISST INKOMPETENT – Dette er det første steget for å bli en kompetent person på et område. Du har ikke peiling på dette området, men du vet det ikke selv. Du vet ikke, at du ikke kan. Når jeg forteller deg at dette er det første steget til å bli en ekspert, vil dette samtidig fortelle deg at jeg tror du og jeg kan bli kompetente eksperter på nesten hva som helst vi ønsker. Du kommer jo ikke lenger ned på skalaen enn du er nå. Det er et ordtak som sier: “Alle eksperter var en gang en nybegynner.”

 

 

BEVISST INKOMPETENT – Dette er det neste steget. Nå har du oppdaget at du ikke vet hva du driver med. Du vet, at du ikke kan. Så til deg som akkuart nå har begynt med noe helt nytt, og sliter med selvtillit og tro på deg selv, fordi du ikke forstår hva du driver med – fortvil ikke. Du er allerede klatret opp på nivå to. Det er jo akkurat som at du er kommet godt i gang. Du har innsett at her trenger jeg faglig påfyll, fordi dette trenger jeg å lære. Så alt du har prøvd eller tenker å prøve, men som du vet at du ikke mestrer, du er kommet godt i gang med læringen. Du er allerede på nivå to.

 

BEVISST KOMPETENT – Dette er første steget du kommer til som en opplært person. Du er kanskje ikke noen ekspert enda, men du begynner å få taket på fagområdet. Du får det til, så lenge du er fokusert på arbeidsoppgavene. Men du kan ikke gjøre andre oppgaver samtidig. Du kan ha venskeligheter med å holde gående en samtale, samtidig som du holder på med oppgaven. Fordi oppgaven krever dine bevisste tanker og konsentrasjon. Det blir litt som med et lite barn som akkurat har lært seg å knyte skoene sine. Barnet får det til, så lenge det ikke blir forstyrret, men dersom du snakker til det samtidig som det prøver å knyte skoen sin, da blir det krøll.

 

 

UBEVISST KOMPETENT – Dette er det absolutt høyeste nivået. Du er ubevisst kompetent. Det vil si at du kan gjøre oppgaven uten at du tenker for mye over hva du holder på med. Som for eksempel å kjøre bil. I alle fall dersom du kjører din egen bil, og spesielt på kjente veier. Har du kanskje noen gang oppdaget at du setter deg i bilen og kjører til et sted, og plutselig så var du framme? Du glemte deg helt bort, men du kom fram likevel. Dette er et typisk eksempel på at du er ubevisst kompetent. Det var noe utenfor din bevissthet som passet på at du og bilen din kom fram dit du hadde tenkt deg.

 

Når du er ubevisst kompetent, kan du gjøre andre ting samtidig som du utfører arbeidsoppgaven din. Du kan holde en samtale, eller snakke i telefonen, eller følge med på en lydbok samtidig som du utfører oppgaven din. Altså du kan bruke dine bevisste tanker til noe annet, samtidig som du utfører den bestemte oppgaven. Du er blitt en ekspert på dette området. Du er UBEVISST KOMPETENT. Dette bør være målet ditt innenfor dine viktigste oppgaver. Jo bedre du kan noe, jo mindre bevisst konsentrasjon trenger du for å utføre oppgaven.

 

Følg “personligutvikling.blogg.no” på Facebook

 

#kompetanse #bevisst #ubevisst #inkompetanse #lære #læring #fire #steg

ØNSKER DU Å BLI EN BEDRE BLOGG-SKRIVER?

Har du noen gang hatt planer om å skrive tidenes beste blogg-innlegg? “Jeg skal skrive det beste blogg-innlegget som noen gang er skrevet. Og jeg skal skrive det ikveld.” GLEM DET! Du kommer ikke på de beste ideene dine på kommando.

 

 

I følge Jamie Smart (en engelsk forfatter og foredragsholder) viser forskning at det er tidspunkt og steder vi mennesker er mer kreative enn andre. Og kanskje er det helt motsatt av hvordan du trodde det var? Vi er nemlig ikke mest kreativ når vi prøver å være det. Når du setter deg ned foran PC`en for å skrive et nytt innlegg, og tenker så det knaker, da er det lite sannsynlig at du kommer fram med noe meget smart. De beste ideene dukker mer sannsynlig opp når du ikke er forberedt på dem. De dukker bare opp når de selv føler for det.

 

DE VANLIGSTE TIDSPUNKTENE

I følge undersøkelser emnet er dette de mest vanlige plassene og tidspunktene:

  • Når du er på ferie, og ikke tenker jobb.
  • På vei til og fra jobb/skole.
  • Når du er i dusjen.
  • Når du trener/løper
  • Akkurat før du sovner
  • Rett etter at du våkner.

 

Jeg har selv flere ganger opplevd dette som sant for meg. Mine beste ideer får jeg når jeg er minst klar for dem. Derfor har jeg begynt å bruke teknikker som gjør at jeg klarer å fange dem opp likevel, selv om jeg ikke har skrivebok eller PC tilgjengelig. Jeg er blitt en super mobil-skribler. Telefonen har jeg jo nesten alltid for hånd, så når ideer dukker opp, da åpner jeg notat-appen på mobilen min og skriver alt jeg klarer helt til ideen min er fanget så ord-rett som mulig.

 

For det er nemlig det som er den største problemet, at når ideen om det nye blogg-innlegget dukker opp, så dukker det opp nesten ferdigskrevet. Og har du ingenting å fange det opp med, da kommer du aldri til å klare å formulere det like bra senere. Ideen om hva du burde skrive om, vil du sannsynligvis huske også senere, men setningene og artikkelen i sin helhet, blir mye dårligere. Det forteller i alle fall mine erfaringer.

 

 

Ideen om dette innlegget for eksempel fikk jeg en dag jeg satt å spiste frokost. Var ikke i nærheten av å tenke blogging i det hele tatt. Men plutselig så tvinger noe meg til å ta fram mobilen, og da var det bare å skrive helt til alle tankene var fanget opp på mobilen. Det er bedre å skrive for mye og feil, enn å tenke at du kan ta det igjen senere. Fordi senere kommer sannsynligvis aldri. Og ja, også jeg har tapt endel artikler fordi jeg ikke var klar for å notere når ideen dukket opp.

 

Spesielt har jeg fått mange ideer rett før jeg skal til å sovne. Så jeg har alltid telefonen i nærheten, bare sånn i tilfelle jeg må bruke den. Men vet at du egentlig ikke skal bruke mobilen rett før du sovner. Men hva skal jeg gjøre da? Gi slipp på de beste innleggene?

#blogg #blogging #ide #ideer #mobil #dusjen #artikkel #innlegg #skrive