Eg kom her om dagen over en video på Instagram som fortalte om fordeler ved å gå seg en tur. Og eg har gjennom livets løp funnet at den beste måten å lære noe på, er å lage artikler for bloggen eller Instagram, kor målet da er å lære bort til andre, det du ønsker å lære deg selv. Så derfor gjør eg denne Instagram-videoen om til dette blogg-innlegget. Det ble jo et godt råd, det også, så nå får du to råd i en artikkel. Det er lurt å gå. Og det er smart å gi bort kunnskap du ønsker å lære deg selv.
“Skal du huske det du leser og studerer, gjør det om til materialer du deler med andre.”
Bildet lånt fra pixabay.com/manfredsteger
Nå over til dagens tema: Hvorfor det å gå seg en tur, ofte gjør slik at du føler deg bedre.
Det er gjort flere studier rundt dette med hjernens reaksjoner på å gå. Vi mennesker er jo skapt for å gå. Beina var framkomstmiddelet vårt i gamle dager. Skulle du fra en plass til en annen, ja da måtte du ta beina fatt.
I disse studiene som er gjort om dette temaet, har de funnet at det å gå seg en tur både reduserer stress, hjelper oss å løse problemer og kan hjelpe oss til å tenke gjennom vanskelige situasjoner.
Det som var det overraskende ved studiene, var resultatene de kom fram til. Det var nemlig de raske øyebevegelsene vi hadde når vi var ute og gikk, som var linken til at man opplevde mindre stress og var bedre i stand til å løse problemer. Når vi er ute å går, får dette øynene våre til å bevege seg raskt fra side til side, mens de forsøker å få med seg objekter og ting i omgivelsene. Disse øyebevegelsene reduserer amygdalas påvirkning over oss. (Amygdala er området i hjernen som er involvert i stress, engstelse og frykt.)
Når amygdala er hemmet og redusert, da oppleves de negative følelsene vi har mindre intense, slik at vi blir bedre i stand til å separere/skille våre følelser fra situasjoner og hendelser som forårsaket dem. Vi blir på en måte adskilt fra de negative følelsene. Dette gjør det lettere for oss å prosessere hendelser og å løse problemer.
Og disse fordelene er ikke bare kortvarige. Å prosessere smertefulle opplevelser mens man går, kan kan trene kroppen vår til også å reagere mindre på dem i framtiden. Så neste gang du er bekymret for noe, ta deg en spasertur. Det er ikkje bare god trening, men også godt for din mentale helse.
Følg meg gjerne på Instagram eller Facebook, under navnet @Hjernesmart
Idag tenkte eg å skrive litt om noe eg hørte i en lydbok. Husker ikkje nøyaktig ka boken heter, så det blir ikkje direkte gjengitt. Men eg synes poenget var bra. Du klarer ikkje å overtale noen til å tro på noe som er motstridig til personens eget synspunkt. Det finnes massevis slike eksempler, hvor dette er aktuelt i dag. Israel-Palestina konflikten, for eksempel. Politikk generelt har blitt mer og mer polarisert, noe som betyr at partene går fra hverandre, og ikkje motsatt slik vi ofte ønsker. Vi blir mer og mer uenige. Typisk eksempel på dette er amerikansk politikk.
Når du får høre ting som ikkje stemmer med det du tror er sannheten. Ja, da har vi mennesker en forsvarsmekanisme inne i hjernen vår som forkaster informasjonen, før den når inn til både bevisstheten og underbevisstheten vår. Vi rett og slett tror ikkje på den. Vi er som regel ikkje ute etter ny og oppdatert informasjon, men mer av det vi allerede tror er sant. Det er iallefall slik det blir etterhvert som vokser til. Når vi er små barn, tar vi til oss det meste som “små svamper”, men etter at vi når sånn ca 6-8 års alderen danner vi oss et eget bilde av hvordan virkeligheten er. Og da begynner vi selv å stille spørsmål ved det vi hører, og aksepterer ikkje ka som helst. Og verre blir det etterhvert som vi blir eldre.
Vi er vanligvis ikkje åpne for kunnskap som ikkje stemmer med “vår virkelighet”, men vi leser og studerer for å finne mer kunnskap og informasjon som passer inn med det vi allerede “vet” og er overbeviste om. Vi leter etter mer informasjon som kan forsterke det vi vet og tror på fra før.
Så skal du diskutere noe med en annen person, og har et ønske om å påvirke denne personens kunnskap om saken, da bør du gå varsomt fram. Mennesker er ikkje villig til å endre seg mye, men 10-20% forandring kan man ofte akseptere. Med dette mener eg at du må være enig i din diskusjonspartner om de fleste synspunkter, for så å kunne endre på for eksempel ett av de. Er du og den du diskuterer med hovedsakelig uenig i grunnprinsippet om saken, kan du glemme å få noe av samtalen. Da vil dere begge gå hver til dokkas uten noe som helst ending i kunnskap og synspunkter.
Så du må vinkle saken på en slik måte at dokkar nesten er enige. Så kan du legge til en retningsforandring underveis. Men du bør ikkje ha for store forandringer om gangen. Men bruker du denne framgangsmåten, kan du nok påvirke noen og enhver ganske mye over tid. Eg tror det var Hitler som sa noe slik som: “Dersom du repeterer en løgn mange nok ganger, blir det til slutt en sannhet.” Men ikkje lyg så du tror det selv. hehe…
Følg meg gjerne på Instagram eller Facebook, under navnet @Hjernesmart
Det er ofte vanskelig å komme ut av komfortsonen. Jeg er selv av dem som synes dette er vanskelig. Men jeg har noen tanker om temaet likevel. Og jeg jobber med saken.
Å bryte ut av komfortsonen, handler om å bestemme seg.
Tiden før du tar en avgjørelse, er en tid hvor du bare venter. Du blir passiv og ofte litt redd.
Mange lever hele livet sitt, uten å strekke seg etter noe.
Det er liksom så enkelt å bare leve i den «trygge» sonen.
Å UBEVISST BRYTE UT AV KOMFORTSONEN
Den vanligste måten å bryte ut av komfortsonen, er når du møter på problemer som tvinger deg til å gjøre noe. Når det blir enklere å gå til handling, enn smerten du kjenner på ved å bli værende, da går folk til handling. Dette kaller jeg “å ubevisst bryte ut av komfortsonen.” Det kan være vanskelig likevel, men du har ikke lenger valg, fordi alternativet er verre. Som å gå til tannlegen når det gjør skikkelig vondt.
Når problemer hoper seg opp, kommer man ofte til et punkt, hvor smerten for å fortsette å leve slik, blir mer smertefull, enn å gjøre noe. Da vil vi naturlig gå til handling.
Dette er typisk når det oppstår et stort personlig problem, problemer med barna eller andre i familien. Eller dersom du får en ny stilling på jobben, som krever noe mer av deg.
I disse tilfellene går du naturlig ut av komfortsonen din, og løser problemene som er oppstått.
Bildet lånt fra www.pixabay.com
Å BEVISST BRYTE UT AV KOMFORTSONEN
Dette er når du selv bestemmer deg for å gå ut av komfortsonen.
Ofte må du skremme din hjerne, ved å se for seg de verst tenkelige scenarioer, dersom du ikke gjør noe. Da vil du ofte oppdage at den gir deg motivasjon til å gå til handling.
Ikke forvent at det blir enkelt. Du bør forvente at dette blir som en krig, hvor du stadig må jobbe hardt med deg selv.
Ofte medfører det å bryte ut av komfortsonen, at du får negative nyheter og problemer som du må rydde opp i. Av den grunn er det naturlig for hjernen din, at den frykter for det ukjente og ukomfortable.
Men hovedsaklig ønsker hjernen seg vekst og framgang, akkurat som deg. Men den er livredd for kjedsomheten (det vil si innsatsen) og muligheten for negative nyheter, som medfølger å begi seg ut i det ukjente farvann.
Dette er også grunnen til at hjernen synes det er bedre å ikke vite noe om det som foregår på utsiden av komfortsonen, enn å motta dårlige nyheter, som den ofte vil nekte å akseptere.
HVORDAN BRYTE UT AV KOMFORTSONEN?
I følge boken “Happy Brain” av Loretta G Breunig, tar det ca 45 dager å skape en ny vane, som gjør at du kan finne glede deg over ting du tidligere kjente smerte og kjedsomhet over.
Du kan for eksempel forplikter deg til å bruke 10 minutter daglig, i 45 dager, hvor du gjør en oppgave eller aktivitet du frykter for, eller ting du ønsker å utsette i det uendelige. I følge denne boken vil du da etter disse 45 dagene, ikke lenger frykte disse daglige handlingene. Og siden det bare en snakk om å gjøre en ting, og bare ca 10 minutter, vil de ikke skremme hjernen like mye heller. Du har plutselig laget deg en vane hvor du får unna alle disse grusomhetene, med en gang.
Men sørg for å belønne deg på veien, slik at hjernen vil linke gode følelser til din nye vane.
Tenk deg et barometer, som går fra 0 til 100. 0 – er at du ikke kan det. At du aldri har gjort det før. 100 – da er du en ekspert på området.
Alle starter vi på 0, når vi prøver på noe nytt. Det at du starter på 0, har liten betydning for hvor god du kan bli i framtiden. Det betyr bare at du ikke har forsøkt dette før, og derfor ikke kan noe om emnet enda.
Jeg selv bestemte meg for å begynne å male med spray, i en alder av 25 år. Da hadde jeg aldri tatt i en sprayboks før. Men jeg brant av interesse for å lære meg dette. Spraybilder var de stiligste bildene synes jeg. Og brukte mye av fritiden min, til å male og se på videoer, og forsøkte hele tiden å lære av feilene jeg gjorde.
Hver gang jeg hadde malt et bilde, gikk jeg på You-Tube, for å finne ut hvordan jeg kunne gjøre det bedre neste gang. Målet var å lære av de aller beste, heller enn å prøve ut ting på egen hånd.
Jeg ble ganske ok, på dette området, om jeg skal si det selv. Og fikk mange bestillinger. Men etterhvert forsvant denne interessen, og det var ikke lenger gøy å holde på med det. Så da sluttet jeg.
Jeg ble aldri noen ekspert på sprayart. Den muligheten forsvant da min brennende entusiasme ikke lenger var tilstede.
Et av bildene jeg malte med spray
Et typisk eksempel er når man starter i en ny jobb. Da er det ikke sikkert man kan noe om den nye jobben man skal utføre. Da starter man typisk på 0. Alt må læres fra fra bunnen av. Og det hjelper ikke på læringskurven om du forventer at du burde kunne det med en gang. Bare aksepter det. Du er en “novice”, og du kommer til å være det, en stund framover. Men vær en skikkelig god «novice». En som ikke forventer for mye av seg selv, men likevel er interessert i hvordan du kan gjøre ting bedre og annerledes.
Jeg setter 50%, på skalaen – som grense for at du kan noe. Og 75%, som grensen for å betrakte seg som god.
Gjør du noe nok ganger, vil du lære det. Og fortsetter du å gjøre noe på daglig basis over lang tid, vil du til slutt bli god.
MEN OFTE STOPPER DET HER
Men ikke alle kommer over dette nivået – god. Ikke alle blir eksperter. De fleste stopper opp, når de har nådd nivået hvor de mestrer faget. Dette er fordi hjernen vår begynner å automatisere ting, når den kan noe. Og når noe er automatisert, vil hjernen gå i sparemodus, og den slutter å utvikle seg.
Det skjer med de fleste, på de fleste områder i livet. Du må være personlig interessert i å utvikle deg, dersom du skal nå videre fra dette nivået.
Uansett hvor mange år du holder på med det samme, vil du bare bli raskere og mer effektiv til å oppnå det samme resultatet. Det er som om hjernen din er slått av. Og på en måte, er det akkurat det den er. Bevisstheten er slått av. Og det er gjennom din bevissthet, at du kan lære og utvikle deg.
HVORDAN KOMME SEG VIDERE?
Du trenger en viktig grunn, til hvorfor du skal utvikle deg til å bli en av de store. Du må finne noe å strekke deg etter. Du må sette deg mål, noe som holder bevisstheten din aktiv, slik at du hele tiden er interessert i å gjøre ting bedre, mer effektivt, raskere, mer nøyaktig. Da vil du litt og litt utvikle deg til å bedre hver dag.
Det handler fortsatt om timer, uker og år. Det er jo forsket på feltet – “hvordan bli en ekspert”. Og de har funnet at alle virkelig eksperter, må trene minst 10 000 timer, før de når de øverste sjiktet.
Men det holder ikke å bare trene og øve. Du må være personlig interessert, ha mål og delmål å jage etter, og en drøm du ønsker å oppnå. Først da trer du ut av hjernens “automatiserte” jerngrep, som den har over de fleste andre. Og du går over i mulighetenes land. Hvor du har muligheter til å bli en av de store, innenfor akkurat ditt område.
Ben Primdore, en revisor fra byen Derby i England, har verdensrekorden i å huske flest tall på en halvtime. Han klarte å lære seg og huske rekkefølgen på mer enn 4000 tall. De fleste hukommelse eksperter ønsker å holde teknikkene sine hemmelig. Men Ben har vært åpen om sine metoder. Her er teknikken Ben bruker for å memorere tall.
For å huske tall, kombinerer han tre og tre tall sammen. Hver tallkombinasjon, på tre tall, kobler han sammen med enten et objekt eller en person. Slik at “101” for eks er kongen “102” kan være kona til kongen, “103” kan være kongekronen, osv. Jobben er selvsagt å lære seg hva hvert av disse tallkombinasjonene er for noe, før du setter i gang å lese inn tall. Kan se for meg at dette er litt av en jobb.
Bildene (tallkombinasjonene) lages så om til små historier, som utspiller seg, og plasserer seg langs en vei du kjenner godt. For eksempel huset ditt, jobben din, skolen du gikk/går på eller lignende. Problemet er jo at dette krever mye forarbeid, før du er klar for å imponere noen. Men jeg er overbevist om at du kan gjøre imponerende framføringer, dersom du virkelig lærer deg systemet. Jeg har selv ikke gjort dette enda. Men det er fristende å gi det et forsøk.
Kommer du til å bli familiens nye tall-ekspert?
(Systemet fant jeg i boken: “Slik lærer Hjernen” av Torkel Klingberg.)
En tysk psykolog, Hermann Ebbinghaus, studerte på slutten av 1800-tallet, hvordan minner forsvinner etter hvert som tiden går. Han kom fram til det han kalte “glemselskurven”. Den viser at det vi lærer forsvinner regelmessig. Altså litt og litt, etter et forutsigbart system. Og at dersom vi ikke repeterer det vi lærer, mister vi det meste.
Det han fant ut var at den første repetisjonen var den viktigste. Deretter kan vi spre tiden mellom hver repetisjon, uten å miste så mye kunnskap.
En polsk mann, ved navn Piotr Wozniak, gjorde forskning på sprednings-effekten til sitt livskall. Han forsket med seg selv som utgangspunkt, og kom fram til tall og data, som han gjorde om til et studie-program. I programmet registrerte han hva han lærte, og når han gjorde det. Slik at han kunne bli minnet på, når han trengte å repetere forskjellige ting. Programmet selges idag under navnet “SuperMemo”, og folk over hele verden bruker det.
Fordelene ved et slikt system er åpenbar. Dersom du klarer å holde deg til det, kan du få kunnskap du studerer til å sitte bedre, og du jobber mer effektivt. Likevel er det vanskelig å praktisere, siden det kreves utrolig disiplin.
En annen forsker som har studert prinsippet er Anders Bjørk. På 1970-tallet fikk han tak i 700 personer, som var villig til å være med på forsøket hans. Og han konkluderte med at 1 – 4 – 10, var bedre enn 5 – 5 – 5.
Det vil si at første repetisjon bør gjøres etter en dag. Den andre skal utføres fire dager senere og den tredje repetisjonen 10 dager etter det igjen. Et studie-system hvor du repeterer kunnskapen hver 5 dag, er ikke like effektivt. Det tar for lang tid, før du repeterer stoffet for første gang, og mesteparten er da glemt.
Men det kan hende at 1 – 2 – 12 er enda bedre. Det er ikke forsket så mye på dette området enda. Det forskerne er enige om, er at den viktigste repetisjons-fasen er de første dagene. Deretter sitter stoffet bedre. Og du kan la det gå litt tid mellom hver repetisjon etter disse første 2-3 gangene.
(Denne artikkelen baserer seg på boken: “Slik lærer hjernen”, skrevet av Torkel Klingberg)
Synes du det er vanskelig å holde tritt på skolen? Sliter du med å lære nye ting, eller å holde deg oppdatert i den kunnskapen du egentlig skulle kunne? Jeg har de to siste månedene lest meg litt opp på temaene om hjernen, læring og kunnskap, fordi dette plutselig ble et interessant tema for meg. Å lære nye ting er viktig. Og å huske det du har lært, er kanskje enda viktigere. Håper jeg kan innfri dine forventninger med denne artikkelen.
Det vil altså si at Multitasking ikke er å gjøre 2 ting på en gang, men at hjernen hopper fra en oppgave til en annen veldig raskt. Men det gjør osgå at du egentlig gjør begge oppgavene med dårligere kvalitet. Er kvalitet viktig – bør du gjøre bare en ting om gangen.
TID ER DEN MEST DYREBARE RESSURSEN SOM FINNES
De fleste virkelig store mennesker begynte tidlig. Bill Gates begynte å jobbe med dataprogrammering da han var 12 år. Warren Buffet startet enda tidligere. Han var fasinert av, og lekte med tall og nummer allerede som seks-åring. Har du mulighet, så bør du begynne tidlig. Det sies at det tar 10 000 timer å bli virkelig god til noe. Men dersom du ønsker å være blant de som skiller seg ut, snakker vi nok mer om 20.000-30.000 timer. Og da er det greit at du begynner tidligst mulig.
ER DU REDD FOR AT HJERNEN DIN SKAL BLI FULL?
I følge en bok jeg akkurat har lest (“Super-studenten” av Olav Sheve) fyller et menneske opp mindre enn 1% av lagringskapasiteten av hjernen, i løpet av livet sitt. Så det er ingen grunn for å bekymre seg. Ingenting av den kunnskapen du bruker, vil bli overskrevet eller visket ut på grunn av at du leser og lærer mer.
HJERNEN ER AKKURAT SOM EN SKOG
Vi kan sammenligne hjernen vår med en skog. Når vi lærer noe nytt danner vi stier inne i hjernen vår. Når vi har lært noe, finnes kunnskapen en plass inne i hjernen vår. I starten, altså de første dagene du har lært noe, finnes det en hjernesti inntil kunnskapen. Da finner du enkelt denne kunnskapen. Men dersom du ikke gidder å bruke det du nettopp lærte deg, og dropper å repetere denne kunnskapen, vil stien gro igjen.Og det er vanskelig å finne den igjen. Da glemmer du kunnskapen. Men jo mer du bruker og repeterer det du lærer, jo flere og bredere stier vil knytte seg til denne kunnskapen. Så moralen er, lær deg nye ting, repeter og bruk det så mye som mulig. Da vil du til og med få høyere IQ.
HAR DU NOEN GANG LEST EN SIDE, MEN SÅ HUSKER DU INGENTING ETTERPÅ?
Når du skal lære noe, da må du fokusere. Når tankene dine vandrer til noe annet, som ferieturen til Italia eller noe som skjedde i går, da er du ikke fokusert på det du prøver å lære deg. Og da lærer du faktisk ingenting. Det går helt fint å lese, uten å lære noe. Mange leser til en prøve, men mister fokuset til noe helt annet – fortid eller framtid. Men da har du dessverre egentlig ikke lest til prøven likevel. Du må fokusere og konsentrere deg – det er viktig.
HUKOMMELSEN DIN HUSKER BILDER BEDRE ENN ORD
Dersom du ønsker å huske noe, da bør du tenke i levende bilder og film. Hjernen vår husker nemlig opplevelser mye bedre enn siden med ren tekst. Så det er mye lettere å huske bildene fra historieboken din, enn detaljerte stedsnavn og årstall fra krigene. Dersom du klarer, bør du prøve å lage små filmklipp til teksten du leser. Og du bør gjøre filmklippene så personlig og følelsesladde som mulig. Da vil du ha mye lettere for å huske historien. Aller helst bør du tenke deg filmsnutter hvor du selv er midt i begivenhetene. Da vil hjernen hjelpe deg å huske historiene.
REPETISJON ER DET VIKTIGSTE MED LÆRING
Mange forskningsresultater viser at det er supersmart å repetere kunnskapen med jevne mellomrom. Det aller beste er å repetere notatene dine allerede etter en dag eller to. Det finnes litt forskjellige tall akkurat her, men dersom du repeterer kunnskapen etter dag 2, dag 5 og dag 10. Da er du langt på vei til å huske stoffet meget godt for framtiden. Deretter kan du vente en måned før du trenger å repetere på nytt. Og så 4-5 etter det igjen. Med andre ord. Kunnskap du ønsker å huske, må repeteres sånn av og til. Ellers glemmer du den. Da vil hjernestiene i kunnskaps-skogen din gro igjen. Du må vedlikeholde stiene dine.
DET HJELPER Å SOVE
Forskning viser også at hjernen jobber med stoffet du nettopp har lært deg, når du sover. Du trenger 6-8 timer søvn for at hjernen skal lagre kunnskapen skikkelig. Så neste gang noen sier du er lat, fordi du sover en time ekstra, kan du svare tilbake med, at du gjorde det for å bli smart.
HJERNEN DIN TRENGER PAUSER
Det er en grunn til at en skoletime bare varer i 45 minutt. Det viser seg nemlig at en læringsperiode på 45-50 minutt, etterfulgt av ca 10 minutt pause er bra for hjernen. Men det vil ikke si at det skader deg med lenger perioder om gangen. Men når du opplever at du blir trøtt, ufokusert og får litt vondt i hodet, er det på tide med pause. Og i pausene er det fint å ikke gjøre noe som helst. I alle fall ikke noe som medfører tenking. Hjernen trenger nemlig pausen.
Har du noen gang hatt en tanke, eller noe annet, som du bare måtte huske – for så å innse at du likevel klarte å glemme det? For eksempel ett eller flere tall, et navn en ordre, hvor du la fra deg bilnøkkelen osv? Var ikke dette utrolig irriterende?
Når du holder på en tanke, som du ønsker å huske, da kan du tenke deg dette som å plukke opp en puslespillbrikke. Dersom du plukker opp flere nye brikker samtidig, da mister du kontroll over den første brikken du hadde. Du kan i alle fall ikke pusle to eller flere brikker samtidig. På samme måten er det vanskelig å huske to eller flere tanker samtidig.
Den beste måten å forsikre deg om at du husker en tanke, er ved å koble den til langtidshukommelsen din. Dette blir litt som at du fester puslespill-brikken til puslespillet. Når du har festet en brikke til selve puslespillet, gjør det ingenting at brikken er borte fra hånden din. Den har gjort sin nytte, og du finner den i puslespillet. Det er lett å finne den igjen.
Slik er det også med tanken din. Når du holder en tanke i korttidshukommelsen (eller arbeidsminnet som det også heter), da er det best å feste den til langtidshukommelsen. Dette gjør du ved at du kobler tanken sammen med noe du allerede kan, vet eller forstår fra før.
Når du kobler et “navn du ønsker å huske” til “et ansikt av en person du kjenner, som minner deg om dette navnet”, vil det i hjernen din dannes en kobling mellom det navnet du prøver å huske, og ansiktet du kobler det til. Og i tillegg vil annen informasjon som sted, tid, pluss en del andre detaljer også koble seg til samme koblingen. Neste gang du trenger å hente fram igjen dette navnet, vil “ansiktet som du tidligere linket sammen med navnet, og kanskje litt annen informasjon dukke opp, å hjelpe deg å komme på hvilket navn du skulle huske.
Det er også slik du lærer nye ting. Når du kobler sammen “noe du ikke kan”, med “noe du allerede kan fra før” – da har du plutselig lært noe nytt. Fordi nå har det ukjente, koblet seg sammen med kjent informasjon/kunnskap, og dannet en ny kobling/minne i langtidshukommelsen din. Når kunnskapen eller det nye minnet er spikret i langtidshukommelsen din, da vil du kunne hente det fram igjen, når du skulle ønske det i ettertid.
Arbeidsminnet ditt, kan vanligvis holde på ca 7 detaljer på samme tid. (Det vil si 7 tall, matvarer, eller punkt i en ordre, osv) Når denne kapasiteten er fylt opp, vil du ikke være istand til å huske flere ting. Dersom du får beskjed om å huske enda mer, vil du sannsynligvis begynne å rote det til, sannsynligvis også det du tidligere hadde full kontroll over, fordi at nå prøvde å huske den åttende og niende tingen også – og da slapp du alt du hadde fanget opp, i de konsentrerte tankene dine. Og alt ble bare rot.
Alt du kan, sitter i hukommelsen din. Og da mener vi langtidshukommelsen. Arbeidsminnet er egentlig bare et hjelpemiddel som skal hjelpe deg til å holde på informasjon helt til du har fanget den opp, ved at du skriver den ned på et papir, eller til du har fått koblet den sammen med annen informasjon, slik at du skaper et minne / kobling som kan feste seg til langtidshukommelsen din.
Av og til kan du få en ordre som du skal utføre. Den kan bestå av flere detaljer, (som en muntlig handleliste eller et telefonnummer) hvor hver detalj må huskes av arbeidsminnet ditt. Blir oppgaven for lang og krevende, det vil si at den inneholder mer enn 6-7 punkt, da vil du merke at det er vanskelig å huske på alt uten å skrive det ned.
Det er for eksempel derfor barnet ditt kan ha problemer med å huske alt du ber han eller henne om å gjøre. Du gav en altfor krevende ordre, og barnet ditt fikk ikke med seg alt som var i ordren din. Et lite barn har nemlig et dårligere arbeidsminne enn deg. Det har bare plass til 4 eller 5 detaljer. Når du snakker til et barn, gjør det enkelt for barnet å få med seg hva du sier. Jo mer konkret og enkel ordren er, jo lettere blir det for barnet ditt å huske hva du sa. Husk at barnet har ikke like stort arbeidsminne som deg, og du vet jo ikke hvor konsentrert det var da du snakket til det.
TEST ARBEIDSMINNET DITT
Du trenger to personer for å kjøre denne testen.
Rydd et bord helt rent fra distraksjoner. Så setter du frem en del gjenstander. Jeg anbefaler noe som lignende dette: 5 bøker i forskjellige ens-farger, 5 penner i forskjellige farger, diverse non-stop i forskjellige farger, 5 bokser eller beholdere i forskjellige farger, størrelser og eller former, og andre ting du kommer over som har forskjellige farger. Du kan bytte ut noe, eller legge til om du ønsker det.
Nå er målet å lage ordrer som den andre skal huske i arbeidsminnet sitt, for deretter å utføre den uten feil. For eks: Du sier: “Legg en gul og en rød nonstopp, oppi den blå boksen. På toppen legger du den hvite boken med en blå penn øverst. (Du kan begynne lett, og gjøre oppgaven lengre og mer krevende etter hvert.) Etterpå bytter dere plass.
NB: Husk at arbeidsminnet og korttidshukommelsen er det samme.
På skolen jobber de ut ifra at alle mennesker har samme måten å lære på. Men ifølge Peter F. Drucker er ikke dette tilfelle. Vi mennesker er like forskjellige som to dråper vann, det var i alle fall noe i den dur… Vi lærer på forskjellige måter, vi håndterer situasjoner og stress på forskjellige måter. Og dette kan være en av grunnene til dine manglende resultater fram til i dag.
Nå er det meningen at du skal svare på noen spørsmål. Om du vil skrive dem ned i kommentarfeltet, eller bare skrive dem på en lapp som du har for deg selv, er helt opp til deg. Men ved å gjøre oppgaven, vil du sitte med verdifull informasjon om deg selv.
HVORDAN TAR DU BEST TIL DEG KUNNSKAP?
Ved å lytte til forelesninger/foredrag/audio
Ved å lese selv i en bok, informasjonshefter eller artikler på PC
Ved å skrive ned notater på papir/PC
Ved å snakke eller diskutere med andre
JOBBER DU BEST ALENE ELLER MED ANDRE?
Alene
Gruppearbeid / Team
Må ha noen som gir meg oppgaver og følger meg opp
Jeg er flink til å lære fra meg
Jeg er flink til å lede / delegere ut arbeidsoppgaver
En hovedleder må være en sterk beslutningstaker. Men en sterk leder, trenger også en smart person som han/hun har tillit til. Og derfor blir ofte en person som er flink til å gi gode råd valgt til å være assistenten hans/hennes.
Dette kan ofte være grunnen til at nummer to i en organisasjon ikke får de samme gode resultatene, dersom han/hun må overta hovedleder-ansvaret. Den nye stillingen har andre krav og ansvarsområder enn den forrige. Og vedkommende får ikke brukt sine styrker.
Dette kan være noe å tenke gjennom før du bestemmer deg for å takke “ja” eller “nei”, til en mer krevende stilling. Men kanskje er det nettopp det nye ansvarsområdet som får det beste ut av deg. Det er det bare du og framtiden som kan gi svar på.
Det er vanskelig å være student i dag. Personlig klarte jeg ikke skoletiden særlig bra. Jeg ble aldri noen student selv. Jeg hadde aldri noe klart mål med livet mitt. Og jeg visste ikke hva jeg skulle bli. Derfor gjorde jeg en ganske dårlig innsats på den videre utdannelsen min. Nå ønsker jeg å komme med noen råd, det kan være lurt å tenke gjennom dersom du vurderer å fortsette på skole. Fordi dersom du ikke gjør grunnarbeidet skikkelig, vil du mangle klarhet over hvor du er på vei. Og da er du fritt vilt i en verden i økonomisk vanskeligheter og forandringer vi aldri har sett maken til. Lær av mine feil, slik at du slipper å gjøre dem selv.
Dette er akkurat som når en byggmester skal reise en stor bygning. Skal man skape noe solid og stødig som kan tåle hardt vær og et langt liv, da må du finne fast grunn du kan bygge på. Derfor bør du begynne prosessen innover mot grunnverdiene dine, heller enn å lete febrilsk utover etter noe du kan holde deg fast i. Det er ikke et nederlag å starte med det tidkrevende arbeidet som kan fortelle deg hvem du er og hvilke lidenskaper du har.
Du må ha det fundamentale på plass før du kan begynne på det synlige, slik at du bygger fagkunnskap du kan ha glede av hele livet. Alle byggmestre vet at en bygning reises ved at man gravet et stort hull i bakken først. Selv om dette høres feil og ulogisk ut. Men ønsker du å være en god byggmester for ditt eget liv, må du begynne med kjerneverdiene og lidenskapene dine. Det er bedre å begynne å bygge opp noe du kommer til å bruke hele livet, enn å lære seg et område du ikke får bruk for.
HVA ER DET DU VIL MED LIVET DITT?
Å vite hvorfor du trenger gode karakterer, er også noe du bør tenke gjennom. HVORFOR – kommer alltid først. Hvorfor skal du ha gode karakterer? Hvordan vil komme av seg selv, dersom grunnen din er god nok. De fleste studenter har ikke snøring på hvordan livene deres kommer til å bli i framtiden, og da har de sannsynligvis heller ikke en god nok grunn til jobbe hardt, slik at de får de gode karakterene de trenger. Hva trenger du kunnskapen til? Hvorfor skal du ha gode karakterer? Hvorfor er dette semesteret så viktig for deg?
De mest suksessfulle menneskene jeg kjenner, visste hvor de var på vei allerede da de gikk på barneskolen. Hvis noen spurte dem, hadde de et svar. Det var ikke noen tvil om hvor de var på vei. Og det kan man se på livene deres i dag. Det var nok ikke enkelt, men det er lettere å holde seg på riktig spor, når du vet hvilket spor du skal følge.
INTENSJON – HVA ER DIN HENSIKTEN MED STUDIENE?
Vi har alle en intensjon med det vi gjør. Men de færreste er klar over at de har det. Når noen sier at de kan lese deg som en åpen bok – betyr det egentlig bare at de leser intensjonen din. Din hensikt med det du gjør. Det er nemlig slik at din intensjon ofte skinner gjennom. Å være klar over intensjonen sin før man begynner på noe, er en kjempefordel. Og det å selv kunne styre og endre på den intensjonen du har, før du begynner å gjøre noe – er gull verdt.
Mange starter bare på ting, og så tar de det som kommer. Og ofte klager disse menneskene på tilfeldigheter og uflaks. Da var ikke intensjonen deres suksess, men å prøve på noe, og så bare se hva livet bringer med seg. Når noen spør dem, vil de sannsynligvis påstå at de kommer til å lykkes. Men i virkeligheten var aldri intensjonen å klare målet. Men å kunne fortelle at de prøvde. Så intensjonen deres var: “Å gjøre en så bra innsats at de kan gå med hevet hode, og svare på hvorfor de ikke lyktes, når de blir spurt.” Intensjonen var aldri å nå målet.
