Jeg har den siste tiden jobbet mye med kortisol. Dette er stoffet hjernen gir deg, når noe negativt skjer i livet ditt.

Det som er spesielt med kortisol er at hjernen kan produsere stoffet både ved hjelp av sansene dine (virkeligheten) og ved at du tenker på noe negativt (tankene). Dette gjør stoffet ekstremt påvirkelig både overfor følelsene og kroppen din.

I bunn og grunn er det dette stoffet som styrer deg, mesteparten av dagen.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

La oss ta et eksempel. Du kommer på jobb, tidlig en morgen. Kanskje kommer du noen minutter for sent, og du lurer på om sjefen reagerer på dette.

Allerede nå er du påvirket av kortisol. Du begynte å tenke negativt, frykt, konsekvens-tanker, og dette gjør at hjernen din begynner å produsere kortisol. Du blir nå omgjort til en magnet mot alt som på en eller annen måte kan tolkes som negativt for deg.

Når du nå går gjennom kontorlandskapet, er du sensitiv mot alt som kan være negativt. Du frykter kommentarer og lurer på hva andre tenker om deg. «Ser jeg bra nok ut på håret i dag?» «Hva tenker hun nye om meg?» «Er sjefen sint eller irritert?»

Grunnen til at du føler det slik, altså at alle tenker og snakker negativt om deg, er at du nå har kortisol i hjernen din.

Det er viktig å påpeke at det er du selv som har påført deg disse følelsene. Ikke andre. Ikke sjefen din. Ikke dine kolleger og heller ikke hun nye på kontoret ved siden av deg.

Du har selv startet denne kortisol-produksjonen i hjernen. Og denne står bak dine negative tanker og følelser. Og det er dette stoffet som flyter rundt i hjernen din, som gjør deg så sensitiv og oppmerksom på alt som kan være negativt rundt deg.

Dette er noe hjernen gjør mot deg, for å øke dine muligheter for å overleve. Fordi dersom du ikke hadde oppdaget noe virkelig negativ, som at sjefen din planla å si deg opp, eller dine kolleger hadde alliert seg mot deg, da ville du ikke vært i stand til å komme med et mottrekk. Ved for eksempel ydmykt bedt om unnskyldning eller vist anger for noe du kan ha gjort.

Det å være ekstra på vakt, er en overlevelses-mekanisme som hjernen vår er skapt med. Denne mekanismen har hjulpet oss mennesker til å overleve i tusenvis av år.

Men siden vi i nyere tid har fått dekket flere og flere av våre viktigste behov, uten å måtte jobbe og bruke tid på det, blir vi mer og mer fokusert på sosiale utfordringer.

Før i tiden, når mesteparten av tiden gikk til å jakte på mat og skaffe de mest nødvendige resursene, var ikke ting som: «Hva tenker den og den om meg?», «Hvordan ser håret mitt ut idag?» særlig relevant.

Men når de fleste fysiske behov er dekket, går hjernen over til å fokusere på våre sosiale behov. Og da blir din kunnskap om og dine nivåer av, kortisol i hjernen, svært avgjørende for hvordan du føler deg og har det i hverdagen. Og hvordan du kommuniserer med andre mennesker.

Kortisol har i følge hjerne-ekspert Loretta Breuning, en halveringstid på 20 minutter. Kortisol er med andre ord noe som styrer deg over lange perioder om gangen. At det har en halveringstid på 20 minutter, betyr at det tar 20 minutter å halvere mengden kortisol som flyter inne i hjernen. Men dette er bare dersom du ikke produserer mer i løpet av denne tiden. Og hjernen har lett for å produsere mer av dette stoffet, siden til og med tankene dine kan gjøre det.

Ditt beste mottrekk, mot produksjon av unødvendig kortisol, er å forstå hva det er, og grunnen til at det eksisterer. Hjernen vår ønsker rett og slett at du som person skal overleve og føre genene dine videre. Da er det viktig at du blir bevisst og oppmerksom på trusler i omgivelsene. Og det er det dette, stoffet kortisol og dine negative følelser gjør med deg. De gjør deg mer sensitiv og fokusert på ting som kan skade deg. Hjernen din vil bare å hjelpe deg.

Ikke til å føle deg bra, men til å overleve.

Liket du artikkelen? Da vil du kanskje like:

HJERNESMART på Facebook

Bil, er noe av det dyreste man kjøper seg. Og ofte tar man også dårlige bil-valg. Hvordan gjøre bilkjøp litt smartere? 

DIN FØRSTE BIL

Du bør starte å spare til bil ca ett år før du kjøper en. Et fint tidspunkt å kjøpe bil på, er etter at du har fått feriepenger. Da er det sommer, og du kan bruke litt av disse pengene på bilen. 

La oss tenke oss, at du bestemmer deg for å spare 3000 kr hver måned, det er omtrent slike beløp folk betaler i billån, når man har dette.

Da blir regnestykket 3000 x 12, blir 36.000 kr. Siden du akkurat har fått feriepenger, bruker du også litt av disse. Om du for eks kan legge til kr 14.000, har du nå råd til å kjøpe en bil til kr 50.000.

Denne første bilen skal holde i to år, så den trenger ikke å være fantastisk. Du kan få masse bruktbil for pengene, om du kjøper en mindre bil, istedenfor en stor statusbil.

DIN ANDRE BIL

Deretter fortsetter du å spare penger fast hver måned. Etter to år vil beløpet se noe slik ut:

Kr 3000 i mnd over 24 mnd, er lik kr 72.000. Legger du til noen tusenlapper ekstra av feriepengene, vil du komme opp i 80-85.000 kroner. Og klarer du i tillegg å skrape sammen noen penger fra din nå gamle bil, kan du faktisk komme opp i omlag 100.000 kroner. Dette er et fint beløp å kjøpe din andre bruktbil for.

For et slikt beløp, får du mye bra bil. Og om du enda en gang kjøper en liten, istedenfor en stor, vil du ha mye bra å velge mellom. Men her er det igjen opp til deg å avgjøre.

En bil for 85-100.000 kroner, kan fint holde i 4 år, noe som også er planen her.

DIN TREDJE BIL

Du fortsetter å sette av et fast beløp hver måned. Om du fortsetter med kr 3000 hver mnd, er dette beløpet 144.000 kr etter fire år. Om vi fortsetter å sette av litt av feriepengene og tar med noen kroner fra salg av din gamle bil, er det ikke utenkelig at du nå har oppimot 200.000 kr, å leke deg med – og det beste av alt, ingenting av dette er lån.

Her kan du til og med øke størrelsen på bilen. Du får mye å velge mellom på bruktbil-markedet for 200.000.

Men når det kommer til bil, blir det fort dyrt. Du må alltid påregne uforutsette utgifter. Så om du setter av 1000 kr pr mnd for reparasjoner og 1000 kr pr mnd i forsikring og årsavgift, da slipper du de store utgiftspostene som dukker opp med jevne mellomrom.

Hva tenker du om denne måten å kjøpe bil på? Kommer du til å bruke den?

Personligutvikling.blogg.no på Facebook

HJERNESMART på Facebook

#bilkjøp #billån #sparing #bruktbil #smart

Flytsonen er noe de fleste en eller gang har opplevd. Det er de gangene hvor absolutt alt fungerer. Men de fleste mener selv at de opplever dette alt for sjelden. Ville det ikke være fint å vite hva som skal til, for å oppleve den oftere? Men flytsonen, er ikke noe du kan garantere for. Men du kan tilrettelegge for at den skal oppstå oftere. Her er “oppskriften”, i følge boken: “Your Brain at Work”, av David Rock.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

FJERNE YTRE DISTRAKSJONER

Ytre distraksjoner finner du overalt. Og i de senere år har datateknologien og internett kommet rullende over oss. Nå har vi smarttelefoner med e-mail, meldinger, Facebook, Instagram, Twitter, You-Tube og en haug med små mobilspill som sørger for at du får informasjon hver gang det skjer noe. Og det er ofte ikke så sjelden.

Dersom du sitter dypt konsentrert i en oppgave, og telefonen din biiper, da dras du ut av flytsonen på et blunk. Og forskning har vist at det tar ca 20 minutter med konsentrert arbeid å komme tilbake i den staten/modusen du var i, da du ble distrahert.

Hjernen vår er også hele tiden på jakt etter ting som foregår rundt deg. Og spesielt alt som er nytt og annerledes. Sannsynligvis er dette fordi vårt limbiske system har som oppgave å passe på at det ikke skjer deg noe. Når den ser/oppdager noe som potensielt kan være farlig, (og det er jo igrunn det aller meste), da drar den til seg kontrollen over deg, slik at du blir oppmerksom på hva som skjer rundt deg. Det vil også si at den tar deg ut av flytsonen.

FJERNE INDRE DISTRAKSJONER

Denne blir ofte kalt “Den store og ukontrollerende elefanten”. Og dette er jo nettopp fordi den er så vanskelig å kontrollere. Det dukker opp tanker hele tiden, og da kan det være vanskelig å konsentrere seg. Sinnet vårt liker å vandre, og nervesystemet vårt jobber med å lage nye koblinger mellom “nerve-nettverkene” dine hele tiden. Dersom du hadde sett hjernen din fra en elektromagnetisk scanner mens du hviler, ville du sett at selv da lyser hjernen vår opp som et bilde av jordkloden om natten. Det er alltid mye aktivitet i hjernen, selv når du sover.

En studie har funnet ut av vi holder på en tanke i ca 10 sekunder, før vi skifter over til noe annet. Skal du komme i flytsonen, er det viktig at du lar tanker som bare dukker opp, komme og gå, uten at du henger deg på. De fleste tanker kommer til deg helt ut av det blå, men de forsvinner like raskt som de kom. Dette har med at hjernen vår vandrer, når du ikke bevisst tenker på noe.

Bortfall av intensjon vil svekke din prestasjon. Uansett hva du holder på med, bør du alltid ha et overordnet mål med oppgaven din. Sørg for at denne ligger til bunn, når du starter oppgaven, slik at det underbevisste er klar over hva som er det beste utfallet du ønsker deg.

HØYT NIVÅ AV ADRENALIN

Når du er redd, er du ekstra oppmerksom. Da er hjernen din i alarmberedskap.

Adrenalin er et viktig kjemikalie, om du ønsker å slå på systemet i hjernen din. Du trenger en påskrudd hjerne, dersom du skal utføre oppgaven din med kvalitet. Det som skjer når din hjerne er avskrudd, er at du mangler motivasjon til å gjøre oppgaven. Hjernen din er nødt til å ha et behov å dekke, før den gir deg motivasjon til å jobbe med oppgaven. Har du ingen “livs-viktige” behov du må dekke, er ikke hjernen din interessert i å hjelpe deg til å gjøre den heller.

Det å tenke: “Det hadde vært fint å vaske bilen idag.” Da kan du bare glemme det. Du vi istedet se tre nye episoder av favorittserien din. Og det er ikke fordi det er noe i veien med deg. Men du har ingen trengende behov du måtte dekke. Hjernen er skapt for å dekke behov, ikke for å hjelpe deg å lykkes. Du må selv skape dine egne personlige behov. Det er dette du har fått en supersmart hjerne for. Og du må begynne å bruke den.

Ved å se for seg skremmende tenkte opplevelser, øker du din årvåkenhet, og samtidig ditt adrenalin-nivå. Dette er den beste måten å vekke opp hjernen, slik at den skrur seg på. Du trenger et behov, og dette kan skapes ved at du skremmer den med fantasi-scenarioer om hvor fælt livet ditt kan komme til å bli, dersom du ikke gjør noe med saken NÅ. “Dersom jeg ikke tar den joggeturen idag, vil jeg se ut som en forfallen gubbe, og ingen jenter vil bry seg om meg.” Hjernen vår er utrolig sensitiv for alt som har med å tape status, og spesielt når det gjelder det motsatte kjønn. Når du merker at du føler noe, i forhold til noe, da er hjernen din blitt aktivert.

HØYT NIVÅ AV DOPAMIN

Dette er interessens kjemikalie.

Nye og uventede ting, vekker opp dopaminen din. For eksempel er barn svært interessert i nye leker og gjenstander, fordi dette gir et ekstra dopamin-boost i hjernen deres. Det blir både spennende, gøy og interessant. Men ikke lenge etter, er de nye lekene deres kastet i kassen med alle de andre gamle og uinteressante plast-dingsene. Dette er fordi at “gamle” gjenstander gir dem ingen dopamin. Det vil si, de mister interessen for dem.

Repetisjon er ofte kjedelig av samme grunn. Ny kunnskap og nye ting, gir deg dopamin og vekker ekstra interesse. Men når noe ikke er ny informasjon lenger, vil ikke hjernen gi deg dopamin, og den ekstra spenningen og interessen du hadde forrige gang du leste noe, er helt borte denne gangen. Og det er blitt kjedelig stoff istedenfor, som så mye annet. Hver gang du repeterer noe, krever det mer innsats og viljestyrke fra din side. Men dessverre, skal du lese, slik at du husker og lærer noe, er repetisjon helt nødvendig. Du glemmer nesten 90% av alt du leser, fra en dag til den neste. Men ved å repetere stoffet dagen etter, redder du inn igjen kunnskapen.

Om du forventer å lykkes med noe, og ser fram til en belønning, skapes det dopamin i hjernen din. Du blir da mer giret og motivert til å utføre oppgaven. Men om du derimot forventer motgang og problemer, reduserer du din mengde dopamin i hjernen. Det er derfor svært viktig at du tar kontroll over tankene og forventningene dine, når du setter i gang med noe. Ikke la tilfeldigheter ødelegge et godt resultat.

KORT FORTALT:

• Du må stenge ute alt som distraherer deg fra utsiden.
• Du må blokkere, ikke bry deg om, tanker som dukker opp på innsiden.
• Du må få opp adrenalin-nivået. Dette gjør at du blir oppmerksom og våken.
• Du må få opp dopamin-nivået. Dette er din interesse for det du holder på med.

Personligutvikling.blogg.no på Facebook

HJERNESMART på Facebook

#flytsonen #distraksjoner #adrenalin #dopamin #hjernen

Dette er et konsept som forklarer hvor motivasjon kommer fra – og den kan muligens gi deg en retning til hvordan du kan skape den for deg selv. For hvor i all verden ble den av? Du var jo så motivert for en joggetur for litt siden. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Enkelt forklart kan man si at hjernen vår består av 2 deler. På den ene siden har vi logikk. Og på den andre siden, har vi en følelsestyrt maskin. Denne har vi fått med ett formål. Den skal holde oss i livet, og sørge for at vi fører neste generasjon videre. Derfor styres den hovedsaklig av “instinkter” og “behov”. Når du har et behov for å gjøre noe, da vekkes din dyre-hjerne til live. Men når behovet er dekket, slår den seg av, og går i hvilemodus. Dette er også mye den samme “maskineriet” som dyrene har. Derfor blir den ofte kalt for dyre-hjernen. (Det at også jeg kaller den for dyre-hjernen, betyr ikke at vi mennesker stammer fra apene. Den kan like godt være skapt av en Gud.)

Vi starter med vår logiske del av hjernen. Denne er egentlig meget svak. Og det tragiske er, at det er denne delen vi lærer om og fokuserer på, i vårt daglige liv. Det er denne delen foreldrene våre snakker om. Vi lærer om den på skolen og i samfunnet ellers. Vi styrer nesten alt vi holder på med ut i fra logikk, og sjefen vår styrer oss, med logikk. Dette er i grunnen et stort problem, fordi det er en motorvei til middelmådige resultater. Kraften ligger ikke i det logiske, men i følelsene dine. Den ligger i din dyre-hjerne.

LOGIKK: Denne delen står for ca 10% av kraften vår. Det er denne vi bruker når vi setter oss mål og lager planer. Logikkens kilde til aktivitet kommer fra “viljestyrke”. Det som er problemet med viljestyrke, er at det er en begrenset ressurs, slik at når du bruker av den, har du mindre ut av den senere på dagen. Viljestyrke fungerer omtrent som et batteri, den tømmes etterhvert som du bruker av den. Og den lades opp når du sover. (Men du kan også få litt ekstra viljestyrke når du hviler, spiser og drikker.)

ANIMAL: Står for 90% av kreftene dine. Når denne delen av hjernen er slått på, da er du motivert. (Du er alltid motivert til å gjøre et eller annet.) Enten så er dyre-hjernen motivert av INSTINKT eller BEHOV, eller så går den i hvilemodus og går etter enkleste vei til DOPAMIN. Og da er det de tingene som gir deg gode følelser enklest mulig som gjelder.

Dersom du ikke har et virkelig trengende behov, blir du motivert til å gjøre ting som gir deg DOPAMIN og gode følelser. Ofte ting som å slappe av, se på TV, spille data, spise noe sukkerholdig eller fettrikt, drikke alkohol, shoppe, pengespill. You name it, alt som er gøy og føles godt og behagelig.

Målet ditt bør derfor være å finne ut, hvordan du kan gjøre dine ØNSKER og MÅL, om til virkelige BEHOV. Dersom du skal få igang dyre-hjernen din, må du skape et behov for å utføre ønsket ditt. Dette kan for eksempel være joggeturen din. Skal dyre-hjernen din, ønske å gi deg motivasjon til en joggetur, er du nødt til å skape et virkelig behov for denne joggeturen. Finnes det ingen virkelige behov for en joggetur i din dyre-hjernes perspektiv, vil den ikke skru seg på, og du blir ikke motivert for å løpe rundt. Da vil den heller ønske å hvile og slappe av. Den ser da ikke poenget med joggeturen din, og vil da heller se på TV eller spille data.

Når dine behov er dekket, er ikke din dyre-hjerne interessert i å gjøre fornuftige ting. Dette betyr ikke at den er lat eller ond. Nei, den er skapt slik. Den vekkes til live ut av dopamin, ikke ut av dine logiske ønsker. Det som gjør at den blir aktiv når du har et behov, er at hjernen vekker den opp, ved å lokke med dopamin, og koble dette kjemiske stoffet til aktiviteten det er et behov for å utføre. Så kort forklart vil din dyre-hjerne alltid jakte etter dopamin. Der din hjerne utløser dopamin, vil din dyre-hjerne gå.

HVORDAN AKTIVERE DIN DYRE-HJERNE?

Det er her “av” og “på”-knappen (se figur over) kommer inn. Denne knappen er bindeleddet mellom din “logiske hjerne” og din “dyre-hjerne”.

Tenk deg for eksempel at du ønsker å begynne å jogge. Nå blir din oppgave å finne ut hvorfor det er så viktig for deg å jogge. Hva ligger til grunn? Hvordan ville livet ditt optimalt sett ut om 5 eller 10 år, dersom du begynner en joggerutine idag? Og hvordan kan den bli, dersom du ikke begynner å jogge, og alt du har av verdi og livsglede forsvinner? Det er dette som er suksessfulle menneskers hemmelighet. De vet at de må skremme hjernen sin til handling, dersom de skal få aktivert dyre-hjernen sin.

Petter Northug forklarte framgangsmåten sin i et intervju en gang. Det som fikk han til å trene så hardt da han var i sin glansperiode, var at han visualiserte at erkefienden “Markus Helner” trente hardere i bakkene enn han selv. Det å se Markus Helner i tankene sine, løpe forbi ham på oppløpssiden, skremte vettet av den følelse-styrte dyre-hjernen hans. Og dermed fikk han ekstra motivasjon til å dra på enda hardere. Ikke snakk om at Helner skulle få trene hardere enn ham selv. Så da kjørte han noen ekstra økter i de hardeste bakkene. Heller dø på trening, enn å la Helner slå han i spurten til vinteren.

Når du har funnet den store, riktige og viktige grunnen, som vekker følelsene dine, da er du på sporet av noe stort. Nå gjelder det å se for deg hvor fantastisk livet ditt kan bli, dersom du gjør dette til en langsiktig vane. Se for deg resultatene dine og stoltheten du føler om 5 eller 10 år fram i tid. Hvordan ser livet ditt ut, dersom du har gjort dette til en vane?

Og motsatt, ser du livet ditt om 5 eller 10 år, og du ikke har skapt denne gode vanen? Tenk deg så at du mister jobben, blir alvorlig syk, har fått dårlig forhold til familien din og er deprimert. Hvordan føler du deg da?  Er det slik du ønsker å leve?

Nå har du stilt din hjernen din til veggs. Enten kan den velge å ta en joggetur ikveld, og da ser framtiden din lys ut. Eller den kan velge å slå deg ned i sofaen foran TV`en, og siden ta konsekvensene av dette.

Nå tenker kanskje du: Men dette blir jo helt feil. I det ene synet skal jeg tenke på at alt går min vei. Og så skal jeg i synet etterpå se at alt kollapser. Hvor er logikken? Ingen av disse to alternativene er jo sanne. Det er ikke sannsylig at jeg enten får all suksess i verden, eller ender opp på gaten.

Det er riktig. Men det vet ikke hjernen din. Den reagerer bare på dine “fantasi”-tanker om framtiden. Dersom den må velge mellom å jogge 5 km idag, og av den grunn oppleve drømmelivet – eller å ikke løpe idag, og derfor kommer til å miste alt den er glad i, blir den påvirket av følelsene du viser den.

Og det er akkurat dette du ønsker. At den skal skru på følelsene dine, slik at den ser et behov for å jogge. For dersom den ser et behov for å jogge idag, vil den skru seg på, og motivere deg til en joggetur. Og det er vel nettopp dette som var målet ditt.

Det er mulig du trenger å bruke dette trikset (“knappen”) ofte. Men dette er en metode du kan bruke når som helst. Den vil ikke slutte å fungere, dersom grunnen din virkelig har kraft i seg. Du tenker på grunnene dine, viser den både den positive og negative siden ved å utføre aktiviteten. Og da vil du starte det følelse-styrte maskineriet, som dyre-hjernen din er. Og den vil gi deg motivasjon til å jogge, spise sunt, studere, endre søvnrytmen din osv. Eller å fullføre en lang artikkel på en blogg.

Personligutvikling.blogg.no på Facebook

HJERNESMART på Facebook

#motivasjon #hjernen #limbiske #hjernebark #cortex #petternorthug #joggetur

Idag lurte jeg på hva jeg må gjøre med de gamle sedlene mine. Ser at jeg har noen liggende. Og det har kanskje du også? Søkte på Google for å se om jeg kunne finne noen svar, men her var mye innviklede greier. Og det er ingen selvfølge at gamle sedler går opp i verdi om du samler på dem. Så her er litt enkel info. 

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

50-KRONER SEDDELEN

• Går ut på dato: 18 oktober 2019
• Ny 50-lapp satt i omløp: 18 oktober 2018
• Norges Bank er pliktig til å ta imot de gamle til: 18 oktober 2029

100-KRONER SEDDELEN

• Gikk ut på dato: 30 mai 2018
• Ny 100-lapp satt i omløp: 30 mai 2017
• Norges Bank er pliktig til å ta imot de gamle til: 30 mai 2028

200-KRONER SEDDELEN

• Gikk ut på dato: 30 mai 2018
• Ny 200-lapp satt i omløp: 30 mai 2017
• Norges Bank er pliktig til å ta imot de gamle til: 30 mai 2028

500-KRONER SEDDELEN

• Går ut på dato: 18 oktober 2019
• Ny 500-lapp satt i omløp: 18 oktober 2018
• Norges Bank er pliktig til å ta imot de gamle til: 18 oktober 2029

1000-KRONER SEDDELEN

• Ny 1000-lapp lanseres i november 2019

Personligutvikling.blogg.no på Facebook

#50lapp #100lapp #200lapp #500lapp #1000lapp #penger #utgått #gamle #nye #norgesbank #innbytte

Det er vanlig og logisk å være produktiv og motivert, når man har familie, og barn i huset. Grunnen til dette er at vi mennesker som regel får motivasjon, først når en oppgave haster og er nødvendig å gjøres.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

HER ER GREIEN:

Hjernen vår er delt inn i to forskjellige systemer. Den ene delen, er den logiske delen av oss. Dette er deg når du tenker selv. Du har gjerne en liste over fornuftige ting som burde gjøres. Det kan være å trene, lage middag, rydde huset, vaske bilen, gå og handle, vaske klær, osv

Men selv om du vet hva du burde gjøre, så er det ikke alltid like enkelt å gjøre dem, selv om du vet at du burde. Det er vanskelig å gjøre dem, når du ikke er motivert til det. Og den logiske delen av hjernen vår, har ikke tilgang på egen motivasjon.

Du kan tvinge deg til å gjøre dem, ved å bruke viljestyrke. Men dette vet både du og jeg at er vanskelig i lengden.

Men det er derfor vi har et system nr to. Nemlig vår limbiske hjerne. Dette er det samme systemet som alle dyrene har. Så vi kan kalle det vår «pattedyr-hjerne». Denne delen av hjernen råder over all motivasjon. Det er denne delen som styrer/bestemmer når du skal gjøre noe, og når du skal la være.

Når pattedyr-hjernen synes noe er viktig for deg, vil den gi deg en trang til å gjøre den. Det er dette vi kaller motivasjon. Den styrer oss ut fra instinkter og behov. Når noe er viktig for den, iforhold til behovene dens, vil den legge press på deg til å utføre oppgaven. Da vil du oppleve at du kan gjøre oppgaven, nesten uten legge ned innsats. Det er liksom ingen motstand. Det som pleier å være kjedelige og meningsløse oppgaver, er du nå motivert til å gjøre. 

Grunnen til at en familiemor eller en familiefar er mer produktiv enn en kvinne eller mann uten noen ektefelle og barn, er at du vil ha en trang til å gjøre livet og omgivelsene til din familie så bra og fordelaktig som mulig. Du vil oppleve din status og stolthet i å vise fram dine barn, ektefelle og dine eiendeler, til dine venner og bekjente. Du ønsker at ande skal se opp til deg. Hvor fabelaktig du er, og at barna dine er oppegående og selvstendige individer, med gode framtidsutsikter. Dette er et behov vi alle mennesker har. Å se så kompetent og suksessfull ut, som overhodet mulig. Og barn og ektefelle, er noe du er stolt over å vise fram.

Dette er noe mennesker uten ektefelle og barn sliter med. Fordi de har ingen ekstra drivkrefter til å motivere dem til å gjøre oppgavene.

Drivkraften deres er da overlevelse og selvsagt status i forhold til andre. Men siden de bor og lever alene, og ikke har noen andre enn seg selv å tenke på, vil det være mange oppgaver som ikke “pattedyr hjernen” deres anser som livsnødvendige, og derfor blir utsatt på ubestemt tid. Dersom noe ikke er viktig for “pattedyrhjernen”, vil det ikke finnes noen motivasjon til å gjøre aktiviteten.

“Pattedyrhjernen” vår gir nemlig ikke motivasjon til å gjøre oppgaver som ikke haster eller blir ansett som svært nødvendige. Derfor er det større sannsynlighet for at en person som bor alene, ser mer på TV, og bruker mindre tid på husarbeid enn en familiemor med tre barn.

De er med andre ord ikke latere. Men de mangler motivasjon til å gjøre oppgaver, som familiemødre og fedre vil oppleve som viktige og nødvendige.

Og når noe ikke MÅ gjøres, blir det som regel heller ikke gjort.

Personligutvikling.blogg.no på Facebook

#motivasjon #singel #familie #barn #mor #far #pattedyrhjernen

Ben Primdore, en revisor fra byen Derby i England, har verdensrekorden i å huske flest tall på en halvtime. Han klarte å lære seg og huske rekkefølgen på mer enn 4000 tall. De fleste hukommelse eksperter ønsker å holde teknikkene sine hemmelig. Men Ben har vært åpen om sine metoder. Her er teknikken Ben bruker for å memorere tall.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

For å huske tall, kombinerer han tre og tre tall sammen. Hver tallkombinasjon, på tre tall, kobler han sammen med enten et objekt eller en person. Slik at “101” for eks er kongen “102” kan være kona til kongen, “103” kan være kongekronen, osv. Jobben er selvsagt å lære seg hva hvert av disse tallkombinasjonene er for noe, før du setter i gang å lese inn tall. Kan se for meg at dette er litt av en jobb.

Bildene (tallkombinasjonene) lages så om til små historier, som utspiller seg, og plasserer seg langs en vei du kjenner godt. For eksempel huset ditt, jobben din, skolen du gikk/går på eller lignende. Problemet er jo at dette krever mye forarbeid, før du er klar for å imponere noen. Men jeg er overbevist om at du kan gjøre imponerende framføringer, dersom du virkelig lærer deg systemet. Jeg har selv ikke gjort dette enda. Men det er fristende å gi det et forsøk.

Kommer du til å bli familiens nye tall-ekspert?

(Systemet fant jeg i boken: “Slik lærer Hjernen” av Torkel Klingberg.)

Personligutvikling.blogg.no på Facebook

#hukommelse #hjernen #tall #rekorder #smart #ekspert #benprimdore

Hver eneste gang du snakker med noen, vil du få enten et positivt og interessert svar, eller et surt og avvisende svar tilbake.  Det finnes ting du kan gjøre, for å øke sannsynligheten for at dem behandler deg med vennlighet.  

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Vi har to deler av hjernen vår som kan styre oss. Dette er “hjernebarken” (på engelsk “cortex”), dette er når du selv har kontrollen og du styrer med dine verdier og overbevisninger. Og så har vi “det limbiske systemet”, som er en primitiv del av hjernen, og kan sammenlignes med en pattedyr-hjerne. Den styrer deg da med instinkter for å øke din sjanse for å overleve.  Dette vil jo også si at den du snakker med har de samme to mulige hjernedelene, som kan styre dem, og dermed reagere på deg.

Når det er hjernebarken som har styringen, det vil si – deg selv og dine bevisste intensjoner, da er du som oftest vennlig og ønsker å hjelpe og forstå motparten. Når det derimot er ditt “limbiske system” som styrer deg, da vil du som oftest være negativ, aggressiv, avvisende og forsøke å komme deg unna motparten. Du ønsker rett og slett ikke å ha noe med den andre å gjøre.

Det limbiske systemet er den samme hjernedelen som dyrene har. Her er det instinktene som rår. De har sin vennekrets og de har sine fiender. Ikke noe midt i mellom. Og slik reagerer også “det limbiske systemet” som vi mennesker har. Er du ikke en venn, reagerer “det limbiske systemet”, med aggresjon, negativitet og avvisning. Men er du en av vennegjengen, vil den overlate snakkingen til deg personlig – det vil si, “hjernebarken” din.

Du kan tenke deg “det limbiske system” som en vakt. Den er alltid på hugget. Det vil si at hver gang du sier et eller annet til en annen person, må din kommentar møte på “det limbiske system”, før det går videre til “hjernebarken”, altså den virkelige personen du ønsker å snakke med. Ikke motsatt. Grunnen til dette er at “det limbiske system” er raskere, enn “hjernebarken” din. Begge to prøver å høre etter og forstå det som møter deg.

Når du sier noe til en annen person, vil “det limbiske systemet” til den andre personen, prøve å finne ut om du personlig, og om dine hensikter er en trussel for vedkommende. Det vil si: “er det fordelaktig, eller en ulempe at xx kommer å snakker med meg?” Husk at dette skjer på et ubevisst nivå, dette spørsmålet blir besvart, før du selv og din “hjernebark”, får muligheten til å si noe.

Dersom “det limbiske systemet” (pattedyr-hjernen) er usikker eller føler det som en trussel, tar “det limbiske system” kontrollen, og forsøker å ordne opp selv. Men dette er ingen smart skapning – tenk på den som en pattedyrhjerne som styres av instinkter. Den er aggressiv, negativ og avvisende. Ofte kan dette føre deg inn i krangel og dårlig stemning.

Men dersom “det limbiske systemet” ikke ser noen trussel når du kommer bort for å si noe, da overlater den kontrollen til vedkommendes “hjernebark”, det vil si “den smarte menneskehjernen” altså personen selv. Og da er stemningen helt annerledes. Nå kan du møte på en snill, hjelpsom og imøtekommende person, som ikke har noen onde hensikter.

Hemmeligheten er altså å møte andre mennesker, på en slik måte at du ikke skremmer “deres limbiske system” som er vakt-mannen deres. Finner “vakten” (det limbiske system), deg som en trussel, vil du oppleve å møte på deres vrede. Dersom deres “vakt-mann”, ikke finner deg og din henvendelse som truende, vil den rett og slett akseptere at du kan snakke med den andre personen, uten at den blander seg inn.

Når du krangler, avviser noen eller på en eller annen måte behandler ander, slik du ikke ønsker, da er grunnen at “ditt limbiske system” har kontrollen over deg. Og det kan være vanskelig å ta fra den makten. Jeg kan garantere dårlig stemning.

Så neste gang du går inn på rommet til din sønn eller datter – da spør deg selv: “Hvordan kan jeg gjøre dette, og forklare min intensjon, uten å vekke hans eller hennes vakt-mann?” Fordi dersom denne vakten våkner, da blir det et hinsides spetakkel mellom deg og din sønn/datter. Om du klarer å komme deg inn på rommet deres, på en slik måte, at din sønns/datters “limbiske system” ikke ser på deg som en trussel, vil du møte en varm og vennlig person, som gjerne ønsker å hjelpe deg og er imøtekommende.

Opplever du deg selv problemer når du skal snakke med andre mennesker?

Personligutvikling.blogg.no på Facebook

#hjernen #hjernebarken #limbisk #aktivitet #system #krangel #sinne #irritasjon #venner #vennlig #samtale #dialog #samarbeid

I følge boken”Habits of Happy Brain”, skrevet av Loretta Graziano Breuning, er nostalgi en følelses-nervebane som vekkes til live. Dette skjer når du ser eller opplever noe du husker som positivt da du var liten. Selv om det er lenge siden du brukt en nervebane, så forsvinner den ikke.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Vi mennesker er skapt for å lagre opplevelser, ikke å slette dem. Så opplevelsene dine, som du ikke husker på i hverdagen, kan likevel vekkes til live, når du på nytt opplever noe.

Minner som vi har lagret i hjernen vår, har både informasjon og følelser knyttet til seg. Så i det du erindrer en gammel gjenstand, film eller musikk – vil det også dukke opp tilsvarende følelser som du hadde da du var liten.

Ofte vil hjernen vår trekkes mot ting som hjalp deg, eller var positiv for deg og livet ditt – da du var liten. Så dersom du hadde noe spesielt du var glad i, i dine yngre dager – vil du kunne oppleve nostalgiske følelser, dersom dette plutselig kommer inn i livet ditt igjen.

Nervecellene i hjernen din, som er koblet til din tidligere «følelses-nervebane», begynner å reagere igjen, på akkurat denne gjenstanden, filmen eller musikken, som du likte da du var liten. Selv om du har glemt den, og ikke har erindret den på mange år, vil minner plutselig dukke opp igjen, når du oppdager dem på nytt. Og du får en god følelse.

Du kan til og med begynne å tenke at alle andre burde føle det samme som deg, angående denne tingen. Men det gjør de ikke. De har ingen tilsvarende god følelse og minner knyttet til gjenstanden/filmen/musikken som det du har. Og for andre trenger ikke denne tingen eller opplevelser om denne, ha noen som helst verdi.

En nervebane er elektriske impulser som flyter gjennom hjernen vår. Når du ser og oppdager en gjenstand, eller du tenker en tanke – da starter du en elektrisk impuls, som baner seg vei gjennom hjernen din. Det virker litt sånn som når du går deg en tur gjennom skogen. De første gangene noen tråkker en sti, er den nesten umulig å oppdage. Men jo oftere noen går på den samme stien, blir den enklere å gå, og mer synlig. Slik er det også med nerve-stiene dine. Og ting du får nostalgi ut av, har laget godt inngrodde nerve-stier i hjernen din, da du var yngre. Du hadde opplevelser om ting/filmer/musikk, som vil vekke følelser i deg idag, dersom du opplever dem på nytt.

Personligutvikling.blogg.no på Facebook

#nostalgi #nerveimpuls #gamledager #nervebaner #hjernen

Det er tre hovedgrunner som hindrer deg fra å bli en smart og hardtarbeidende person, som alltid når målene sine. Dersom du har eliminert noen av dem, er du nærmere å lykkes enn du kanskje tror.

DU HAR INGEN GRUNN FOR Å GJØRE DET!

Du må finne noe det er verdt å kjempe for. Og du må tro at akkurat DU kommer til å finne skatten, og selv få belønningen for strevet.

Hva er det jeg mener? Du kan fortelle barnet ditt at det må gjøre lekser. Men dersom du ikke har fortalt at gode skole-resultater er verdt å kjempe for, og viser hvorfor, ved å bruke gode eksempler som barnet ditt virkelig drømmer om, da ser ikke barnet ditt noen poeng i å jobbe knallhardt med skole-arbeid. Da blir skolen noe han/hun bare må gjennom, og dette vil vises på karakterene. Det finnes alltid en grunn innerst inne, som barnet ditt eller du selv ønsker å oppnå. Men dersom du ikke finner denne, eller tror at hardt arbeid vil lønne seg for deg til slutt, kommer du ikke til å legge ned innsatsen som trengs.

Det er for eksempel derfor du ikke leser en selvutviklingsbok i måneden. Du ser ikke hva godt som vil komme ut av det. Derfor vinner sofaen, TV-serier, spill på mobilen eller film over både lesing og trening. Du har ikke kommet fram til at denne ekstrainnsatsen er verdt bryet med å gjøre den tidkrevende og langtekkelige jobben som ligger foran deg. Derfor vinner kortsiktige belønninger nesten hver eneste gang. Og du tror ikke underbevisst at du kommer til å klare denne drømmen uansett. Du er ikke lat – du har bare ikke en grunn til å stå opp av sofaen.

DU HAR STAGNERT, OG MISTET TROEN PÅ DEG SELV

Noen forsøker å lære deg kunnskap du ennå ikke kan, på et språk du ikke forstår.

Kanskje du føler deg dum, fordi du ikke klarer å henge med undervisningen i klassen. Men det at du ikke klarer å henge med resten av klassen, betyr ikke at du er dummere enn andre. Det betyr egentlig bare at du ikke har de nødvendige forkunnskapene, som mange av de andre har. Du mangler en grunnmur å henge den nye kunnskapen på. Du trenger at noen forklarer den nye kunnskapen på en annen måte, slik at du forstår språket som brukes. Å lære noe, er ikke det samme som å finne ut av ting. Men å lære noe nytt, består i å feste ennå ukjent kunnskap, til et kunnskaps-område du kan godt fra før. Da fester du “ukjent kunnskap” til noe “kjent kunnskap”, som gjør at du forstår den nye kunnskapen, basert på den gamle.

Årsaken til at du mangler forkunnskaper kan ligge langt bak i tid. Kanskje noen fortalte deg en løgn da du var yngre. De overbeviste deg om at du ikke var like smart, eller kunne klare store bragder som andre mennesker har klart før deg. Du begynte å tro på denne løgnen. Og herfra og resten av livet ditt, fortalte du deg selv at du ikke var god nok. Og verre enn det. Du begynte å tro på det selv også.

Det som da videre pleier å skje, er at du legger ned mindre innsats med lesing og studier, slik at du får et etterslep, og kommer bakpå. For hvorfor slite og streve med noe du likevel ikke kommer til å få belønning for? Du kommer jo ikke til å få den suksessen du drømmer om. Da kan du jo like godt bruke tiden på noe annet, enn å jobbe hardt med lekser  Du mistet mye grunnkunnskap, som nå gjør det vanskeligere å henge med på videre undervisning.

Noen kaller dette å være dum. Men i virkeligheten er det bare at du fant det vanskelig å motivere deg selv til skikkelig innsats på skolen. Men dette kan du hente inn igjen, ved å endre innstilling til deg selv, livet ditt og framtiden – fra nå av. Aldri før i verdens-historien har det vært lettere å tilegne seg god kunnskap for dem som ønsker dette. Det finnes 1000-vis av bøker, lydbøker, videoer og kurs om akkurat det du ønsker å bli bedre på. Du må bare komme deg opp av sofaen og slå av TV`en.

DU HAR IKKE VERDIENE DINE I ORDEN

Det du ønsker å oppnå, går imot dine egne verdier.

Dersom det du er nødt å gjøre, gir deg dårlig samvittighet, fordi det går imot dine indre overbevisninger og ideal-verdier. Da vil du føle en fornemmelse som forteller deg at det du holder på med, ikke er til det gode både for deg selv og for andre. I slike situasjoner vil det faktum at du nå går imot dine egne verdier, hindre deg fra å oppleve en brennende motivasjon og framgang i prosjektet.

Du må endre planene eller målene dine, ellers vil samvittigheten din stoppe deg. Og du ender opp med å jobbe mot deg selv. Du vil ikke komme noen vei, i alle fall ikke med god samvittighet. Og de negative tankene som er forbundet til prosjektet ditt, vil fungere som en brems.

Har du slitt med motivasjon, tro på deg selv eller framtiden din?

#motivasjon #tips #framtid #fortid #suksess #mål #prosjekt #framgang #verdier #samvittighet #nøkler #arbeid #skole #karakterer #kunnskap