Livet er en reise gjennom de tusen tunellenes land

Vi kan sammenligne livet med en reise, hvor målet er å komme seg videre. Det er slik mange dataspill er laget. Du har kommet deg forbi de første brettene, men du må spille videre for å oppleve framgang. Slik er det også med livet vårt. Dersom du slutter å spille, blir livet kjedelig. Du blir værende akkurat der du er nå.

 

 

En mann ved navn David Goggins sammenlignet livet med en reise. Men for å komme deg framover må du gjennom tuneller. Tunellene ble sammenlignet med aktiviteter som lesing, trening – egentlig å gjøre ukomfortable aktiviteter, som å rydde garasjen eller for min del skrive denne artikkelen her. Hovedsakelig går det ut på at all personlig utvikling, eller om du driver egen business er å reise gjennom tuneller. Det er ikke det du ønsker, men det du ønsker ligger på den andre siden av tunellen. 

 

Men lar du være å reise gjennom tunellene, da stagnerer du. Du reiser ikke videre i livet ditt. Du blir bare værende hvor du allerede er. Det er ikke meningen at vi skal stagnere. Vi er reisende skapninger.

 

Jeg synes dette bildet var fornuftig, og gav meg motivasjon. Det er ikke gøy å kjøre gjennom tuneller, men du må gjennom dem dersom du ønsker å komme fra ett sted til et annet. De færreste av oss (det vil si sannsynligvis ingen) liker å lese lærebøker, jogge mange mil, rydde huset osv, men det er dette som gjør at livet ditt utvikler seg og blir bedre. Dersom du unngår slike aktiviteter, dør du ikke. Du overlever og får et helt OK liv. Men du trives ikke egentlig i lengden. Men det er dette vi i dagens samfunn lærer oss å gjøre. Vi gjør det vi må, og unngår så langt det lar seg gjøre alle tunellene som kommer mot oss. Det er smerte å reise gjennom dem. Men vi trenger denne smerten for å bli bedre og takle situasjoner vi ikke enda mestrer. Det er slik vi blir bedre mennesker.

 

Det verste er at vi tror at vi kommer til drømmedestinasjonen dersom vi fortsetter å drive gatelangs og gjøre bare det andre krever av oss. Men dette stemmer ikke. Vi utvikler oss ikke ved å la andre mennesker styre oss. Du forblir en skygge av den personen du faktisk kunne blitt.

 

 

Tenk på dette hver gang du skal til å begynne med noe ukomfortabelt. Dersom du stiller deg spørsmålet: “Er det meningen at jeg skal ut å løpe i kveld? Det er jo ikke helt min greie. Det er jo ikke lidenskapen min akkurat? Da er svaret: JA!! Du står foran en tunell, og det er meningen at du skal gjennom den. Jo før du kommer i gang, jo raskere er du på den andre siden. Og da kan du hvile deg med god samvittighet.

SKULLE DU ØNSKE DU HADDE MER VILJESTYRKE?

Går du fort tom for viljestyrke? Det er viljestyrken din som avgjør hvor mye du orker å gjøre i løpet av dagen. Når du ikke har mer viljestyrke igjen, blir du trøtt og sliten, og du begynner lett å utsette ting du hadde tenkt å gjøre. Da er det lett å havne på sofaen eller i sengen. Da blir selv det å holde seg våken foran en film et lite ork. Men går det an å gjøre noe med det, slik at du klarer mer i løpet av en dag?

 

 

På et universitet i Florida gjorde en professor ved navn Roy Baumeister engang et eksperiment. Han satte fram noen nystekte sjokoladekjeks og en skål med saftige (eh.. jeg mener tørre) reddiker. Studentene i klassen hans fikk være alene i klasserommet med begge “fristelsene” tilgjengelig. Lite visste studentene om at de ble overvåket. Professoren ville finne ut om det var forskjell på studenter som hadde latt seg friste til å spise av sjokoladekjeksene, og studenter som hadde undertrykt fristelsen og spist av reddikene istedenfor. Det han fant ut, sjokkerte de fleste.

 

Etter en stund kom professoren inn i klasserommet igjen, og studentene fikk i oppgave løse en vanskelig pusleoppgave. Det viste seg at studentene som hadde spist av sjokoladekjeksene holdt ut mye lenger, enn de som hadde spist reddiker. 

 

Mange eksperter mener dette eksperimentet beviser at viljestyrke er en begrenset ressurs, som kan brukes opp. Slik at når du har utvist stor disiplin og undertrykt fristelsen til å spise noe du virkelig har lyst på, og attpå til tvunget deg selv til å gjøre/spise noe du egentlig ikke ønsker, da har du brukt opp en del av viljestyrken din. Studentene som hadde latt seg friste, og spist av de varme sjokoladekjeksene, hadde mer viljestyrke tilgjengelig, og derfor klarte å holde ut lenger.

 

 

En norsk Coach ved navn Annika Richardsen, skreiv engang: “Viljestyrke er som en bensintank. Kraften er avhengig av innholdet på tanken. Jo mer stress og ting du må bruke viljestyrke på, jo raskere blir tanken din tom.”

 

Men når denne “bensin-tanken” er tom, må den fylles opp igjen. Så det er viktig å få tilstrekkelig med søvn i løpet av døgnet. Men spørsmålet er jo likevel hvor stor denne tanken din er.

 

 

HVA SKAL TIL FOR Å TRENE OPP VILJESTYRKEN DA?

Du må først og fremst bruke den. Det å tvinge seg til å gjøre forskjellige ting, som fysisk aktivitet, spise sunt, rydde huset, lese bøker/lekser, betale regninger, og legge seg tidlig er alle slike ting som trener opp viljestyrken din.

 

Samtidig er det smart å unngå andre ting som sliter ned viljestyrken din. Eksempler på dette kan være: se på TV, surfe på nettet uten mål og mening, spille data og andre spill, spise usunn mat – bare fordi du har lyst på det, spesielt fett og sukkerholdig mat, drikke brus, og legge seg unormalt seint. Dette er alle ting som svekker viljestyrken din.

 

Det kan også være smart å gjøre viktige oppgaver som krever at du bruker mye vilje og disiplin tidlig på dagen, og så heller utsette mindre viktige og mer lystbetonte oppgaver til ettermiddag/kveld. Det som er lett og gøy, er ikke så krevende å utføre. Og du bruker mindre viljestyrke for å gjøre slike ting.

 

 

Mennesker som har mye viljestyrke er gjennomsnittlig mer suksessfull enn mennesker med lite viljestyrke. Det har også mye å si i forhold til hvilke karakterer du får på skolen. Det krever viljestyrke å gjøre lekser, men mindre viljestyrke å spille Playstation.

 

Ofte er det foreldrene som avgjør hvor mye viljestyrke barna deres har. Foreldre med mye viljestyrke har tendens til å presse barna sine til å gjøre det lille ekstra, og da blir også barnas viljestyrke sterkere. Og på samme måte har foreldre som ikke tar seg bryet med å trene opp sin egen viljestyrke, lettere for å godta at barna deres sluntrer unna, og gir litt mer blaffen. Og dette går ut over barnets viljestyrke både i ungdommen og i voksen alder. Som igjen ofte medføre at disse barna, lærer sine barn å ta snarveier i livet, akkurat som dem selv.

 

  • Skriv ned en ting du kan begynne å gjøre, som vil øke din viljestyrke.
  • Skriv ned en ting du kan slutte å gjøre, som før svekket din viljestyrke.

 

 

Følg “personligutvikling.blogg.no” på Facebook

 

#viljestyrke #selvdisiplin #disiplin #trene #reddik #kjeks #baumeister

UTSETTER DU MYE OG OFTE?

Hvorfor blir vi så ofte fristet til å utsette ting? Finnes det håp for oss som gjør det? Er det fordi jeg er lat? Eller er det noe annet bak?

 

 

PROBLEMET ER HJERNEN VÅR

Grunnen til at vi utsetter, er at hjernen vår linker negative følelser til å gjøre oppgaven nå – samtidig som den linker positive følelser til å gjøre noe annet – altså utsette. Vi er ofte redde for konsekvensene vi opplever ved å finne ut av et problem. Hjernen vår er ikke alltid logisk. Men når den frykter at du får negative nyheter, ved at du tak i et problem, da vil den heller la være å finne ut av problemet. Fordi et problem, som du utsetter å finne ut av, vil ikke være så smertefullt akkurat nå.

 

Hjernen vår er laget slik. Den frykter for det usikre, og da vil den gjøre alt den kan for å utsette problemet. Helt til smerten blir så stor, at den ikke klarer å utsette mer. Hjernen vår er skapt for å holde oss i live, ikke sørge for at vi blir rike og suksessfulle. Nei, overlever vi, har den gjort jobben sin, uansett hvor miserabelt og trasig livet utarter seg.

 

DU KAN LURE HJERNEN DIN

Men vi kan snu dette den andre veien. Ved å lære hjernen vår at ved å finne ut av problemene med en gang, blir de negative konsekvensene mye mindre. Ved å overbevise hjernen om at, med det samme du oppdager et problem, da må du finne ut av det. Tenk på alle de negative konsekvensene du unngår, når du tar tak i problemene med en gang. Og tenk på alle negative konsekvensene du risikerer å få, dersom du lar problemet ligge. 

 

Både helsemessig og økonomisk bør du ta fatt i problemene dine så snart du oppdager dem. Det er jo mer logisk det. Det er både billigere, smartere og mindre smertefullt å forebygge enn å reparere eller å kjøpe nytt. Og helsen din kan du som oftest ikke kjøpe. Og et problem forsvinner sjelden av seg selv. Lærer du hjernen din til å tenke slik, da vil du oppdage at den vil ønske å hjelpe deg med å forbygge problemene dine. Men du må vise den alle de negative konsekvensene du risikerer ved å utsette, samtidig som du viser den alle de positive fordelene ved å ta tak i ting med en gang.

 

fighting procrastination concept - do it phrase on color sticky notes posted on a cork bulletin board

 

HJERNEN VÅR REAGERER PÅ TANKE-BILDER

Det er slik hjernen vår fungerer. Den reagerer på bildene du skaper i tankene dine. Det er slik jeg greier å holde denne bloggen gående. Fordi jeg lager meg to scenarioer i tankene mine. Disse setter jeg opp mot hverandre, slik at hjernen min selv kan få lov å velge. Det ene viser framtiden min, hvor jeg utsetter å lese og skrive, og hvor konsekvensene blir at jeg lever et liv som jeg hater. Økonomien min faller sammen og helsen forfaller. 

 

I det andre scenarioet viser jeg hvem jeg er, og hva jeg er laget av. Jeg har sluttet i jobben min, fordi jeg ikke trenger den mer. Jeg tjener pengene mine på egen hånd. Jeg er suksessfull, fordi jeg besitter så mye effektiv og nyttig kunnskap som andre mennesker ønsker å betale meg for. Men da vet jeg hva jeg må gjøre. Jeg må være minst like rå, som noen andre, og jeg må være den som jobber mest. Nå har jeg gitt hjernen min to alternativer. Og helt fram til denne dag, har hjernen min ønsket seg friheten som det siste scenarioet kan gi meg. Og slik får jeg hjernen min til å hjelpe meg, istedenfor å sabotere for meg.

 

På samme måte kan også du sørge for at din hjerne hjelper deg til å bestå dine studieprosjekter. Vis den to motstridende framtidsvisjoner. Den ene hvor du feiler, fordi du for eksempel utsetter eksamensforberedelsene dine, helt til du blir så stresset at du gir opp, og må leve et liv du ikke ønsker deg. I det andre scenarioet lager du deg en ny vane, hvor du studerer to timer hver eneste dag gjennom hele året, og hvor du blir så rå innenfor feltet ditt at alle i hele bransjen slåss for dine tjenester, og hvor du selv bestemmer lønnen din. Da vil du begynne å merke at noe skjer med motivasjonen din også.

 

 

10 personlighetstrekk – HVEM ER DU?

1. BEVEGE SEG MOT eller BORT FRA: Det som motiverer mennesker er som regel “SMERTER” eller “NYTELSER”. Altså å unngå smertefulle opplevelser, eller å oppnå glede, gode opplevelser og drømmer. Men de aller fleste er enten “BEVEGE SEG BORT FRA”-mennesker eller “BEVEGE SEG MOT”-mennesker. Dette kan være viktig å vite, fordi dette er avgjørende for om du skal bruke skremselspropaganda eller drømmescenarier som motivasjon når du snakker med en annen person. Bruker du feil strategi her, vil du oftest ikke oppnå det du ønsker, og du vil ikke nå fram til vedkommende.

 

2.  HVOR ØNSKER DU Å HENTE REFERANSER FRA? Hvor har du tendens til å fokusere for å vite om noe er rett eller galt, bra eller mindre bra? Om du skal gjøre noe eller ikke gjøre noe? Om du skal kjøpe noe eller la være? Noen stoler på sine indre referanser mens andre har ytre faktorer som sin foretrukne kilde. Noen mener at den tryggeste og beste plassen å gå, er til sitt indre, de stoler på sine egne sanser og sin indre ledelse. Mens andre liker å gå til andre kilder, som venner eller familiemedlemmer. De ønsker å vite hva andre tenker og mener.

 

3. NØDVENDIGHET eller MULIGHET: Noen handler bare når noe er av absolutt nødvendighet, mens andre er giret på å gjøre ting, bare fordi de kan. Det er mulig liksom. Noen går å shopper fordi de kan, mens andre bare går på senteret når de må. Dersom noe ikke er nødvendig, vil de ikke kjøpe. For de som er mulighetssøkende er det ofte nok å vise disse hva som er mulig å kjøpe, og de vil bli motivert. Tankene på at de kan, motiverer dem. De elsker frihetsfølelsen dette gir.

 

 

4. MATCH (ENIG) vs MISMATCH (UENIG): “Matchere” er mennesker som ser etter likheter. De ser etter hvordan tingene henger sammen. I hovedsak prøver de å finne likheter mellom forskjellige hendelser, for å lære. Men det finnes en annen gruppe mennesker, som ikke er helt enig i dette, og de kalles “mismatchere”. Hovedfokuset til denne gruppen er å lete etter forskjeller. De ønsker å finne ut hvordan hver ting og hver hendelse er forskjellige for hverandre.

 

Men det finnes to forskjellige typer “mismatchers”. Den første gruppen er de som ser etter forskjeller, men prøver å finne den motsatte mening. Et typisk eksempel er små barn, som hele tiden prøver å gjøre det motsatte av hva du ønsker. Men her er jo den enkle strategi omvendt psykologi. Den andre gruppen er ikke ute etter det motsatte, men er mer ute etter å finne unntakene fra regelen. Når du forteller at forskning viser at noe fungerer slik og slik, er de mer ute etter å finne eksempler på at dette ikke alltid er tilfelle, og vil begynne å krangle med deg om dette.  Måten å håndtere slike mennesker på er at du gir dem eksempler på hvorfor de ikke burde kjøpe dine argumenter, uten å tenke gjennom saken.  Et salgseksempel: En del av selskapene vi har solgt dette produktet til har fått XYZ som resultat, men jeg kan si deg at det er det ikke alle som har fått.” Da vil en slik “mismatcher” tenke: denne personen er både smart og ærlig, og han/hun forteller meg sannheten.

 

5. HVOR ER MENNESKERS OPPMERKSOMHET RETTET MOT? Vi er alle mest opptatt av hvordan tingene rundt oss kommer til å ha effekt på oss. Slik er vi mennesker bygget. Vi er egentlig noen egoister alle sammen. Men noen mennesker bryr seg ikke så mye om hvordan andre mennesker blir påvirket av situasjonen. De er bare fokusert på seg selv (og kanskje også familien sin). Mennesker som er mest opptatt av andre, vil være veldig på “hugget” de snakker med deg og andre mennesker. De er ekte og viser interesse for den de snakker med. Ofte ser de seg rett i øynene dine når de snakker med deg, og ønsker mest av alt at andre mennesker skal ha det bra. En som tenker mest på seg selv, er ofte ikke så engasjert i samtaler med andre mennesker, og har ofte dårlig fokus, blikkontakt og viser deg ofte liten interesse.

 

 

6. FERDIGSTILT eller UNDER ARBEID: For noen mennesker er livet en evig prosess, en vandring som aldri tar slutt, og de elsker det. Dersom de ikke får en oppgave ferdig til en spesifikk tid, er ikke dette noen problem. Tross alt så trives de med hva de gjør. En annen gruppe er mer dømmende. De bedømmer hvor langt de er kommet i ferdigstillelsen av ting de holder på med. De ønsker å begynne på nye ting, og ferdigstille dem. For dem er ikke livet en reise, men det er destinasjonen som er målet. For å finne ut om en person er en “ferdigstiller” eller en “prosessfokusert-person” kan du enkelt spørre vedkommende: Hvordan er det med deg? Er du en som liker å få tingene unna, eller er du en som liker å være involvert i prosesser?

 

7. HVORDAN BLIR PERSONEN OVERBEVIST OM NOE? Hva må til for at en person skal tro at noe er sant. Vi mennesker har fem sanser, men vi har likevel en eller to av disse som vi mener er de viktigste av dem, og dette varierer fra person til person. Noen blir overbevist gjennom det de ser, noen ønsker å høre ting fra andre mennesker, andre igjen må gjøre noe, en handling eller noe, for å bli overbevist, mens en fjerde gruppe må lese om det.

 

Hvordan vet du om en kollega er dyktig arbeider eller ikke? Er du nødt til å se dem gjøre noe, høre fra andre hvor utrolige de er, må du jobbe sammen med dem selv for å finne ut om ryktene er sanne, eller må du lese om deres prestasjoner? Hva er din foretrukne form?

 

 

8. DET STORE BILDET eller DETALJER: Noen mennesker interesserer seg for helheten i ting, og prøver å finne ut hvordan tingene er satt sammen. Andre er mer detaljorienterte og ønsker å sette seg inn i deler av prosjektene. Forteller du en som er helhetsfokusert for mye om detaljene, vil du miste energi i samtalen, og interessen fra den andre forsvinner. Og forteller du for vidt og bredt om hele bildet til en som er veldig detaljfiksert, vil du ikke få særlig respons hos han eller henne heller. Derfor kan det være lurt å finne ut hvor du har vedkommende. Et eksempel kan være at dersom du gir en sykkel til barnet ditt til jul, og denne må settes sammen. Hvordan går vedkommende fram? Er det rett på instruksjonsheftet eller er det å prøve seg fram selv? Hvilken av disse er du?

 

9. HVOR VIKTIG ER SELSKAPETS LEVETID FOR DEG? Dersom du skal kjøpe et produkt; ny telefon, bil eller velge en bank, aksje/fonds-forvalter av pengene dine, mobilselskap eller forsikringsavtale. Er det da viktig eller mindre viktig hvor lenge selskapet har eksistert? Velger du beste betingelser eller velger du ut ifra hvor solid selskapet har vært i fortiden? Også her er mennesker svært forskjellige. Noen velger det sikre, omtrent uansett, mens andre går etter å få den beste avtalen. Hvordan er du i forhold til dette? Tør du satse på et nytt selskap framfor et solid som har vært i markedet siden steinalderen?

 

10. KOSTNAD eller ANDRE FORDELER: Spesielt innenfor kjøp og salg er dette et viktig tema. Når du skal kjøpe noe, en bil, datamaskin eller ny telefon. Er det pris som er viktigst eller er det andre fordeler ved produktet som avgjør om du kjøper den ene eller den andre typen? De fleste tenker at det er prisen som er mest avgjørende, men ofte viser det seg at det andre fordeler ved den dyreste varen, veier så tungt at de velger den. Dette eksempelet er minst like avgjørende dersom du skal ta beslutningen om du skal beholde den du allerede har eller kjøpe ny. Hvor viktig tror du pris er for deg?

 

 

SLIK HUSKER DU BEDRE

Når du hører noe – da husker du bare deler av innholdet.

Når du hører noe, og noterer på papir – da vil du huske mer.

Når du hører noe, noterer på papir og leser det høyt for deg selv – da vil du huske enda mer.

Men dersom du i tillegg skriker det ut, eller leker med kunnskapen du ønsker å huske, da vil du skape en unikhet til innholdet, og det vil sannsynligvis sitte i hukommelsen din.

 


 

Grunnen til dette, er at du nå spiller inn kunnskapen på flere forskjellige nivåer. Du skaper en bredere sti inne i hjernen din. Det er dette som gjør at det er vanskelig å huske helt ny informasjon, hvor du nesten ikke har noen tidligere referanser fra før. Men jo flere ganger du hører eller leser om det, da husker du mer og bedre for hver gang du repeterer stoffet.

 

“Repetisjon er opphavet til kunnskap.” – Tony Robbins

 

 

FØLELSER VEKKER HUKOMMELSEN

Du husker og lærer deg, det som vekker følelsene i deg. Dersom jeg hadde spurt deg: (Det gjør jeg forresten nå…) “Hvor befant du deg 11 september 2001, da du fikk høre nyhetene om terroren i USA? Og hva gjorde du på?

Jeg er nesten sikker på at du husker nøyaktig hvor du var, hva du gjorde på, og hva du tenkte denne eksakte dagen. Men hvis jeg hadde spurt deg om hvor du var og hva du gjorde 10 september samme år – er jeg nesten sikker på at du ikke kunne svare.

 

Hvorfor er det slik? Når du kobler sterke følelser sammen med ny kunnskap eller informasjon, da husker du utrolig mye fra hendelsen. Jo strekere følelser du opplever, jo mer fra hendelsen husker du.

Dette gjelder for absolutt alt. De tingene du husker best fra livet ditt, er sannsynligvis de samme tingene du har knyttet sterkest følelser til. Som første gang du møtte kjæresten, Utøya 22 juli 2011 eller en veldig viktig fotballkamp, osv…

 

#hukommelse #hjernen #huske #følelser #lære #læring #kunnskap #repetisjon

 

ORDENE DU BRUKER SKAPER FØLELSER

I følge forskning, er ordene vi bruker avgjørende for hva vi opplever og føler i samtalene våre. Bruker du negativt ladede ord, vil du oppleve de negative følelsene som beskriver ordet. Du har makt og kontroll over hvilke ord og uttrykk du selv bruker for å beskrivelse hendelser og opplevelser i livet ditt. Og tro det eller ei, men i følge forskning har man funnet ut at ved å bytte ut svært negativt ladede ord med et annet, litt mindre negativt ladet ord, så vil opplevelsen og følelsene dine endre seg ut ifra hvilke ord du bruker. Ja bare ved å endre ordet du bruker i dagligtalen din, kan du oppleve mindre irritasjon og negative tanker, og samtidig øke kvaliteten på de positive følelsene dine, ved å gjøre tilsvarende og bruke enda sterkere positivt ladete ord.

 

 

Grunnen til dette er at ordene du bruker, har koblet til seg følelser som beskriver ordet. For eksempel kan man kjenne en dysterhet, når man uttaler ordene “Jeg er DEPREMERT.” Bytter du derimot ut dette ordet med noe mindre ekstremt som for eks: “Jeg er IRRITERT, FRUSTRERT eller MINDRE FORNØYD”, da vil du ikke oppleve de samme negative følelsene i kroppen. Som sagt så har hvert beskrivende følelses-ord, knyttet til seg følelser som beskriver ordet. Altså jo mer ekstreme følelser du sier/uttrykker, jo sterkere vil du selv oppleve ordet du beskriver. Kroppen din vil oppleve depremerte tanker og følelser, når du snakker om depresjon. På samme måte vil kroppen oppleve frustrerte følelser når du snakker om situasjoner som har med frustrasjon å gjøre, og du vil oppdage irritasjon når du snakker om at noe irriterer deg.

På samme måte kan vi gjøre positive følelser enda sterkere, ved at man skifter ut ordene som beskriver disse følelsene, med nye ord som gir kraftigere beskrivelse av situasjonen man forteller.

 

 

I det øyeblikket du sier: “Dette er ydmykende.”, vil du oppleve en følelse av å bli ydmyket, fordi hjernen din har koblet dette ordet opp, mot den negative beskrivende følelsen. I stedenfor kan du bruke: “Jeg synes dette var litt ukomfortabelt”. Tror du ikke dette ville endret følelsene bittelitt? Ukomfortabelt vs Ydmykende? 

Noen personer bruker slike intense ord, i nesten alle samtaler som beskriver noe de ikke liker. Er det da så rart at de ikke opplever glede og entusiasme? Og samtidig toner de ned de positive ordene i dagligtalen sin, og så unnskylder de seg med at dette er fordi de må være litt realistisk og beskrive virkeligheten. “Hvem er det liksom som skyter inn med; fantastisk, entusiastisk eller ekstase? Kom an, vær litt realistisk liksom.”

 

Klarer du å finne “2 negative” følelser du bruker i dagligtalen din, som du kan erstatte med ord som gir litt mer positiv mening? Og “2 positive” følelser, som du kan bytte ut med noen enda sterkere ord?

 

 

#følelser #følelsesuttrykk #beskrivelse #lykkelig #glad #sint #frustrert #depresjon #fantastisk

HVA ER R.A.S.?

Eksperter sier at dersom vi fikk med oss alt som skjedde rundt oss, da ville ikke hjernen vår klare å henge med. Vi er derfor født med er system som kalles RAS (Reticular activating system).

 

R.A.S. er en del av hjernen vår som har som jobb å velge ut hva vi skal fokusere på. Den vil alltid prøve å velge det som til enhver tid er viktigst for oss. Så dersom det skjer noe som kan være farlig i nærheten av deg, da vil din RAS lynraskt oppfatte dette, og muligens redde livet ditt. Dersom du kjøper en ny bil i dag, da blir du plutselig oppmerksom på alle de andre bilene som er lik din. Men for to dager siden merket du ingen slike biler. Det som her har skjedd er at siden du har kjøpt deg en Audi, så har plutselig slike Audier blitt mer interessant for deg, og din RAS har begynt å lete etter dem.

 

Det er også RAS som reagerer når du ser personer som du liker (gjerne fra det motsatte kjønn), kommer inn i ditt synsfelt. Da vil du kjapt oppfatte dette. Og det mangel av RAS-reaksjoner, når det kan være masse mennesker rundt deg som du ikke har noen forhold til, men nå reagerer du ikke i det hele tatt. Det er akkurat som at de ikke eksisterer.

 

 

#RAS #fokus #personligutvikling

DET FINNES ALLTID ALTERNATIV-C

En av de beste problemløsningsteknikker som finnes er et konsept vi kan kalle: “mulighet-C”.

 

Det dette konseptet går ut på, er å alltid lete etter en mulighet-C. I enhver situasjon, blir vi satt overfor mulighet A eller B. Vi må ta et valg nesten uansett hva vi gjør. Men vi tenker at det bare er det ene eller det andre, så vi er fornøyd når vi har kommet frem til to alternativer. Skal jeg gå jobb idag, eller skal jeg ringe til sjefen å fortelle at jeg er syk? Skal jeg kjøpe en BMW eller en Audi? Skal jeg ta det rolig foran TVen ikveld eller skal jeg gå på trening? Skal jeg rane en bank eller skal jeg forbli fattig resten av livet? Som du her ser nøyer vi oss alt for ofte med bare 2 muligheter, akkurat som om det er de eneste valgene som er mulige for oss, og ofte er de dårlige eller begrensede begge alternativene.

 

 

Uansett innenfor hvilket som helst område av livet vårt, har vi alltid mulighet-A og B, men det finnes og en mulighet-C, og kanskje til og med D og E også. Problemet er bare at vi rett og slett ikke ser etter den muligheten, fordi vi er så opptatt av å ta en avgjørelse mellom A og B. Når vi slutter å lete, finner vi ikke noe mer heller. Som det står en plass i Bibelen: “Den som leter – den skal finne.”

 

Tenk deg dette scenarioet: En hjemløs kvinne står ved en søppeldunk og leter etter noe å spise. Hun lever sannsynligvis alene på gaten, og klarer seg gjennom hverdagen ved å tigge etter penger. Hun ser sannsynligvis svært begrensede muligheter for seg selv til å skaffe penger. Sannsynligvis tenker hun noe slikt som dette: “Nå er jeg sulten, men jeg har ingen penger – så da kan jeg enten sette meg ned ved fortauskanten og tigge etter krone-stykker eller jeg kan finne noe å spise i en søppeldunk.”

Hun valgte det hun synes var det beste alternativet akkurat der og da, som i følge vært scenario var å lete etter mat selv. Og alternativene hun hadde sett for seg, var å enten tigge etter penger i en kopp eller å lete i søppeldunker etter mat og drikke. Men i virkeligheten finnes det alltid flere muligheter hun kunne valgt mellom. For eksempel kunne hun ha funnet en mulighet som gikk ut på å gå rundt i gaten å spørre alle hun møtte om penger til nye klær, og forklare dem at hun desperat trenger ny dress, slik at hun kunne gå på det jobbintervjuet hun skulle på dagen etter. Da hadde det vært sannsynlig at hun hadde fått medlidenhet fra dem hun møtte. Sannsynligheten hadde også vært at hun da hadde fått større pengebeløp fra hver enkelt person hun spurte.  Mange ville kunne synes synd på henne, og gitt noen slanter for å hjelpe en stakkar som sårt ønsket en ny start på livet. 

 

Slik er det med oss alle, vi ser oss fornøyd med kronestykker, når 100-lappene bare er noen tanker eller en idè unna. Selvsagt ville denne unge kvinnen foretrukket en 100-lapp 99 av 99 ganger, istedenfor kronestykker. Men hun så ikke muligheten som bare lå og ventet på å bli oppdaget av henne. Men det finnes sikkert mange grunner for at en slik mulighet-C, ikke ville passet inn i hennes kjerneverdier. Hun hadde muligens ikke noe jobbintervju dagen etter, og ønsket ikke å lyge om sin situasjon, og slik finnes det mange andre unnskyldninger som kunne ha hindret henne i å gjøre det. Men sannsynligvis så hun ikke etter muligheten heller.

 

I situasjoner som er krevende for oss, er det vanskelig å tenke seg til flere og bedre muligheter. Men dersom du finner mange nok løsninger, vil du til slutt komme over en løsning som er bedre og mer tilrettelagt deg og dine personlige overbevisninger og moral enn de “sannsynlige to” du ser som alternativer for deg pr idag, det gjelder bare å finne dem. Det er jo som Tony Robbins så greit sier det: “Mennesker som stiller seg bedre spørsmål – får også bedre svar.”

 

#mulighet #muligheter #alternativ #alternativer #personlig #utvikling #problemløsning

DERFOR UTSETTER VI TING

Ofte har vi en tendens til å utsette å gjøre ting vi vet vi burde gjøre. Tenk for eksempel når du skal studere, lese til en prøve, trene, betale regninger eller bare rydde huset. Jeg kaller det vekt-prinsippet.

Tenk deg en vekt. Under vekten skriver du oppgaven som skal gjøres. På den ene vektskålen har du grunnene for at du gjør oppgaven din. I den andre vektskålen legger du alle grunnene du har for å ikke gjøre oppgaven din. Nå er jobben din å finne gode nok grunner for å gjøre oppgaven. Alle grunnene for å gjøre oppgaven legger du i vektskålen til venstre – og alle grunnene du har for å ikke gjøre oppgaven eller utsette om du vil, legges i den høyre vektskålen. Dersom vektskålen din til venstre veier tyngre enn den til høyre, vil du være motivert til å gjøre oppgaven. Men dersom vektskålen til høyre veier tyngst, vil du sannsynligvis utsette å gjøre oppgaven din. Da vil du ikke være motivert. Eller du vil være mer motivert til å gjøre andre ting, og du utsetter oppgaven. Nå må du finne flere grunner til hvorfor du bør gjøre oppgaven.

Det er dette som er jobben din når du setter deg mål, at du må finne gode nok grunner til hvorfor du skal nå målet ditt. Jo bedre grunnene dine er, jo tyngre veier de i den venstre vektskålen, og da vil du ha større motivasjon til å nå målet ditt. Har du ikke tenkt gjennom hva som er grunnene dine for å nå et mål, vil du ikke ha nok vekt i vektskålen til å bli motivert for å gjøre den jobben som kreves. Da skal det lite til for at det ramler noen “gode” grunner for utsettelse i høyresiden av vektskålen, som hindrer deg i å jobbe mot målet ditt. Da kan det være at du er trøtt og sliten en kveld, og du heller vil se litt på TV, og dette hindrer deg i å jobbe på målet ditt. Neste dag kommer det noe annet i veien, som kafè-besøk med venner, og så var det kino eller overtid på jobben. osv. Og før du vet ordet av det, så har du nesten gitt opp målet ditt.

 

Har du ikke gode og tunge nok grunner å legge i vektskålen på din venstre side for å nå et mål, vil du raskt merke at du finner noen gode grunner for ikke å jobbe akkurat idag, og at høyresiden får overtaket. 

 

Det er dette som er forskjellen på de som har satt seg et virkelig stort og inspirerende mål, og de andre. De med store inspirerende mål, har gjerne drømmer og store mål som de vet at de kommer til å nå, dersom de bare jobber hardt nok. Og disse grunnene plasserer de i vektskålen til venstre. Og dette er ting som veier svært tungt, og det skal mye til for at høyresiden skal klare å vippe vekten over på sin side. Ofte er det bortimot umulig – dersom tingene de plasserer i vektskaålen er “frihet”, “drømmebilen”, drømmehuset”, “jobbe når de selv vil”, “leve av hobbyen sin”, “være sinnsykt utrolig lykkelig”, “være i superform”, “ha hytte på sin egen øy”, osv. Da har ikke høyresiden med sine: “Se på TV”, “Trøtt og sliten”, “litt lei om dagen”, “spille TV-spill”, “surfe på nettet” osv ha noen sjanse. Disse tingene når ikke opp, og det blir rått parti. Denne personen når målene sine, fordi det er både følelser og liv i grunnene for at denne personen skal nå målene sine. Han eller hun har tenkt godt gjennom grunnene for at vedkommende satte seg mål fra starten av.

 

Finner du òg noen lignende grunner å legge i vektskålens venstreside, da når også du målene dine. Mot slike grunner har ikke små unnskyldninger du kan legge i høyresiden på vektskålen noen sjanse. Det blir rått parti – og til din fordel. 

 

7 steg for å bli EFFEKTIV

1. MÅL

Hva er det du ønsker å gjøre og hva ønsker du å oppnå? De topp 3 prosentene innenfor hvert felt, har satt seg mål. Majoriteten av befolkningen har enten mildt sagt vage mål, eller ingen mål i det hele tatt. Innenfor disse områdene bør du sette deg mål: Personlige mål for deg selv og din familie, Karriere/business-mål, Økonomiske mål, Materielle mål, Personlig utviklingsmål (Din vilje til å utvikle deg selv er nøkkelen for all suksess i livet ditt.)

Ved å svare på 3 enkle spørsmål vil du finne svaret på hva du virkelig ønsker i livet:

  • Hva ville du gjort dersom du vant 10 millioner i Lotto?
  • Hva ville du gjort med livet ditt dersom du fikk vite at du bare hadde 6 mnd igjen å leve? Hva ville du gjort mer, og hva ville du gjort mindre av?
  • Hva for mål ville du satt deg dersom du visste at du ikke kunne feile? At du kom til å oppleve/oppnå målet dersom du bestemte deg for det?

 

2. ORGANISERT PLAN FOR HANDLING

Organisert planlegging er nøkkelen til all suksess. Handling uten planlegging er årsaken til de fleste av folks feiltrinn, underprestering, frustrasjon, tidssløsing, engstelse, stress og mangel på suksess i livet generelt. Du må derfor definere dine mål skriftlig, dele målene opp i delmål og dagsmål for så å sette  konkrete tidsfrister for hvor tid du skal ha gjennomført disse.

 

Dersom det eneste du lærte på skolen var å lage deg mål følge opp disse, og du gjorde dette til en vane ? da er du på veien til suksess. Dersom du ikke har et spesifikt mål i livet ditt, da er du dømt til å jobbe hele livet ditt for noen andre som, ja nettopp, har satt seg et spesifikt mål. Og mest sannsynlig har denne personen ikke noen spesiell formell utdannelse heller.  

 

3. ANALYSER

Forskning viser at dersom du begynner å skrive en liste for all aktivitet du skal utføre, vil du være 25% mer produktiv og kreativ i løpet av en dag. Du kan lage ukes-lister (Hva som er viktig å få gjort den kommende uken) Og du kan lage deg lister for neste dag (Den kan med best resultat skrives kvelden før. Da vil du vite hva planen er for neste dag, og underbevisstheten din vil jobbe med løsninger og ideer mens du sover. Det er da ikke usannsynlig at hjernen din har løst et problem mens du ligger å sover, og du våkner til en aha opplevelse.) Du skriver også denne listen for at du skal kunne holde en stødig kurs gjennom dagens problemer og oppgaver.

 

4. PRIORITER

Pareto-prinsippet sier: “80% av verdien du skaper, blir utført på 20% av tiden.” Dersom du lager deg en liste på 10 ting du tenker å gjøre i løpet av dagen, da vil 2 av disse utgjøre 80% av nytteverdien i løpet av denne dagen. Å ha utført disse 2 viktigste tingene vil utgjøre den aller største gleden og lettelsen når de er ferdig. De mest suksessfulle menneskene, vil hovedsakelig jobbe med slike «viktige» oppgaver, mens mindre suksessfulle mennesker prøver å unngå å gjøre dem, og vil prøve å rettferdiggjøre ovenfor seg selv at de har gjort alle de andre, mindre vanskelige og morsomme oppgavene. Og utsetter de viktigste sakene til en senere anledning.

 

For å bli en av disse suksessfulle menneskene kan du stille deg selv følgende spørsmål: Hvilke oppgaver bør jeg utføre først for at tiden min skal bli bukt best mulig? De fleste mennesker jobber 80% med problemstillinger som hovedsakelig handler om fortiden eller nåtiden, og bare 20% med problemer som er rettet mot framtiden. Suksessfulle mennesker derimot jobber 80% med problemstillinger som er rettet mot framtiden og bare 20% med oppgaver rettet mot fortid eller nåtid. Hvordan ligger det an med deg når det gjelder dette? Bruker du mesteparten av tiden din på framtiden?

 

 

5. KONSENTRASJON 

Det er umulig å oppnå noe som helst viktig i livet, med mindre du er i stand til å konsentrere deg fullt og helt med en eneste handling/oppgave om gangen, og holde ut inntil oppgaven er ferdig. Flere studier har vist at dersom du starter med en oppgave, legger den fra deg, tar den fram igjen, legger den fra deg, tar den fram igjen, osv, vil du bruke flere 100% mer tid og energi på oppgaven, enn dersom du avslutter oppgavene du starter på med en gang.

 

 

 

6. TIDSFRISTER og BELØNNINGER

85% av grunnene for hvorfor vi gjør noe som helst i livet, er på grunn av hva vi forventer skal skje som resultat av våre handlinger. Dette kalles gjerne for «Logisk Konsekvens». Bare 15% gjør vi på grunn av at vi blir fortalt noe.

 

Så teknikken for å motivere seg selv til å gjøre en viktig oppgave, er å finne en spesifikk belønning som du får når oppgaven er ferdig. Det du kan gjøre er å gi deg små belønninger etter hver gang du utfører en oppgave, som for eks å ta en telefon du ikke ønsker å ta. Da ser du noe positivt med å ta denne telefonen. (Dette kan brukes av telefonselgere, for å hindre utsettelse, facebook-surfing osv. Det hindrer deg i å finne på unnskyldninger for deg selv, for da får du ikke belønningen.) Sett alltid en tidsfrist for hvor lang tid du kan bruke på enhver oppgave. Dette vil presse deg til å jobbe på slik at du klarer fristen.

 

Parkinsons Lov sier: “En oppgave ekspanderer i forhold til hvor mye tid som er tilgjengelig.” En 2 timers oppgave vil ekspandere til 5 timer dersom 5 timer er tilgjengelig. På samme måte vil en 5 timers oppgave kunne bli ferdig på 2 timer dersom omstendighetene krever dette. Effektive mennesker vil alltid sette harde og offensive tidsfrister overfor seg selv.

 

 

7. TIDS-LOGG

Effektive mennesker vet hvor deres tid blir av. Suksessfulle mennesker har tendenser til å regne tid i minutter. Gjennomsnittsmennesker har mer en tendens til å regne tid i timer, dager og uker. 80% av befolkningen er ikke klar over hvordan de bruker sin tid. Tiden bare svinner hen.

 

 

Disse tipsene er gitt deg av Brian Tracy. Du finner mye bra fra ham på Youtube.