Workshop: Hva skaper følelsene dine?

Vi har alle et system inne i hjernen vår, som heter det limbiske system. Det er et primitivt system, men vi har fått det av en grunn. Det skal hjelpe oss til å overleve i en farlig og usikker verden. Og det har en jobb å gjøre. Den skal beskytte alt det som er viktig for deg i livet ditt. Er noe viktig for deg, er det ditt limbiske systems oppgave å forsvare dette. Det gjør den i form av at den skaper følelser i deg. Følelser som skal hjelpe deg å gjøre, det som hjernen din mener er viktig og riktig. Den ønsker å gi deg gleder og gode opplevelser og å unngå smertefulle opplevelser. (Pain / Pleasures).

 

 

 

Som jeg skrev for et par dager siden, skulle jeg poste en workshop her på bloggen min. Denne oppgaven går ut på å finne hva som skaper dine sterke følelser. Oppgaven er laget etter at jeg leste en bok: “Mind Hacking Happiness”, av Sean Webb.

Som hovedregel er dette: “Alt som hjernen din synes er viktig i livet ditt, vekker opp ditt limbiske system. Ditt limbiske system har nå en jobb å gjøre, og det er å forsvare alt dette som hjernen din synes er viktig for deg.”

 

Nå  kan du  finne fram penn og papir – og svare på noen spørsmål. Alt du skriver ned er ting som hjernen din synes er viktig og som ditt limbiske system derfor ønsker å forsvare. Måten du merker at dette systemet gjør jobben sin på, er at den gir deg følelser. Jo høyere du prioriterer noe i livet ditt, jo sterkere følelser vil ditt limbiske system gi deg. Alt du skriver ned, er ting ditt limbiske system, har som jobb å forsvare.

 

(Dersom du ikke ønsker å gjøre oppgaven selv, men vil at jeg skal hjelpe deg, da finner du informasjon om hvordan du kontakter meg nederst i artikkelen. Jeg tilbyr gratis hjelp til denne oppgaven, til de som ønsker dette.)

 

Bildet er hentet fra pixabay.com

 

Det første som settes på kartet er kroppen din. Det er jo dette mennesker peker på, når de ser seg i speilet eller de ser seg selv på et foto. Kroppen din (og navnet ditt) er den viktigste delen av selvet. Her er også ditt limbiske system svært aktiv i sitt forsvar.

 

1 – Hva trekker du fram som din kropps gode sider? Hva er du stolt over og ønsker å vise fram? (Vurder dem fra 1 (lite viktig) til 10 (svært viktig))

2 – Kroppen må også beskyttes for skade. Hva skammer du deg over, ved deg selv? Hva ønsker du å skjule? (Vurder dem fra 1 (lite viktig) til 10 (svært viktig))

 

Men selvet ditt slutter ikke ved kroppen din. Hjerneforskere har funnet ut at selvet vårt reagerer sterkt, også når mennesker vi er glade i, blir utsatt for trusler/farer. Vi bryr oss (reagerer) ikke like mye, overfor alle vi kjenner. Det er slik at jo nærmere vi kommer noen, og jo gladere vi er i disse, jo sterkere reagerer selvet (ditt limbiske system), når disse blir utsatt for potensielle trusler eller farer. Så familiemedlemmer og nære venner, betyr mer for selvet ditt, enn bekjente og fjernere slektninger eller kolleger.

 

3 – Skriv ned din nærmeste familie og slekt. (Vurder dem fra 1 (lite viktig) til 10 (svært viktig))

4 – Skriv ned dine nære venner (1-10, hvor viktige er disse for deg?)

5 – Har du et kjæledyr eller noen dyr du er nært knyttet opp til? Skriv da også ned disse. (1-10, hvor viktige er disse for deg?)

 

Det denne oppgaven viser, er at selvet ditt, ikke bare består av deg som person alene, men også alle menneskene og dyrene du er knyttet til. Hjernen din vil reagere på samme måte, når en av disse står overfor en fare, som når du selv gjør det.

 

Når du blir kjent med nye mennesker, blir ofte disse også koblet på som en del av selvet ditt. Dette er grunnen til at du opplever å få følelser for andre mennesker. Mennesker du har følelser overfor, har knyttet seg opp til selvet ditt.

 

Men hver person blir rangert, og har forskjellig betydning for deg, slik at når du står overfor et valg mellom to personer, har du sannsynligvis ingen problem med å velge mellom disse. Og da må du ofte velge bort en, for å kunne være med en annen.

 

Dette skaper ofte mye negative følelser og mange skuffelser, både for deg selv og dine venner. Det er «selvet» vårt, både ditt og andres, som skaper disse negative opplevelsene, fordi hjernen din vil alltid blir skuffet, når forventninger ikke blir innfridd. Ingen liker å bli vurdert som mindre viktige enn andre.

 

Bored, overweight man sits on the sofa

 

DITT SOSIALE LIV

Ditt limbiske system ser på negative kommentarer og andres meninger om deg, som potensielt livsfarlige. Dette er fordi denne delen av hjernen er skapt for å gjøre en jobb, som var ment for hvordan man levde i gamle dager. Da vi bodde i huler, var et lite medlem i flokken og jaktet på ville dyr. Og dersom vi kom i konflikt med flokken vår, risikerte å bli forvist, noe som ville bety den sikre død i en livsfarlig og kald verden.

 

Og det er altså den samme primitive hjerne-delen som styrer deg i dag, i en verden hvor nesten ingenting er farlig for oss lenger, og alt vi utsettes for, krever fornuftige og gjennomtenkte svar og løsninger. Men dette er ikke noe denne limbiske overlevelsesstyrte hjernen vår, er i stand til å drive med.

 

Men det er ikke automatisk den smarte og logiske hjerne-delen din (prefrontale cortex) som styrer livet ditt, selv om du ønsker at det var slik. Fordi det er så mye som vekker opp ditt primitive limbiske system. Og når den finner noe som på en eller annen måte kan tolkes som en trussel mot deg (selvet ditt), vil den forsøke å hindre/redde deg fra å havne i denne “farlige” situasjonen. Og det er for eksempel her våre sosiale problemer oppstår.

 

Når ditt limbiske system tolker det å møte en jente/gutt på en date som livsfarlig for deg, vil den forsøke å hindre deg fra å treffe vedkommende. (Du kan jo dumme deg ut. Hva vil andre tenke om at jeg møter vedkommende? Hva hvis den andre ikke liker meg?) Den kommer opp med en dårlig følelse og tankene om flukt dukker opp hos deg.

 

TINGENE DINE

Nå er tiden kommet for å «koble på» dine viktigste eiendeler. Eks: hus, bil, hytte, båt, mobil, data/spill-maskin, klesplagg, generelt sett eiendeler.

6 – Skriv nå ned alle tingene du eier, som betyr mye for deg: (1-10, hvor viktige er disse for deg?)

 

MINE OVERBEVISNINGER

Hva er dine tanker og overbevisninger om penger, framgang og suksess?

7 – Skriv ned de positive overbevisningene dine. De som hjelper deg i livet: (1-10, hvor sterkt påvirker dem deg?)

EKS: «Så lenge jeg aldri gir opp, vil jeg heller aldri mislykkes.», «Jeg jobber med saken, helt til jeg har funnet en løsning.», «Jeg er et ordensmenneske.», «Så lenge det finnes andre som kan, kan også jeg klare dette.»

 

8 – Skriv ned de negative overbevisningene dine. De som holder deg tilbake: (1-10, hvor sterkt påvirker dem deg?)

EKS: «Jeg er ikke smart nok.», «Jeg har ikke høy nok IQ.», «Andre kan, men ikke jeg.», «Jeg er ikke noe teoretisk anlagt.»

 

OSLO 20130714.
Illustrasjonsbilder av økonomisk kriminalitet, hvitvasking av penger. Pengesedler.
Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix

 

INNTEKT OG PENGER

Hva er dine overbevisninger når det kommer til ditt personlige forhold til inntekt og penger?

9 – Hva er dine tanker, når det er snakk om mye penger og rikdom? (1-10, hvor sterkt påvirker dem deg?)

10 – Hva er dine tanker når det er snakk om lite penger og fattigdom? (1-10, hvor sterkt påvirker dem deg?)

 

11 – Har du en yrkestittel eller stilling du føler deg knyttet til? (1-10, hvor sterkt påvirker dem deg?)

(Blir du sint eller irritert dersom noen kritiserer eller snakker ned om stillingen din? Eller blir du stolt når noen snakker positivt om den?) Da er dette ditt limbiske system som aktiveres når noen snakker om yrket ditt. Alt som vekker opp ditt limbiske system (følelsene dine), er en del av selvet ditt.

 

ANDRE VIKTIGE TEMA OMKRING PRESTASJON

12 – Hva kommer opp i tankene, når du tenker på å starte for deg selv?

13 – Hvilke moralske regler styres du av? Hva er dine verdier i livet? (1-10, hvor sterkt påvirker dem deg?)

14 – Hva er du god på? Hva er dine styrker? (1-10, hvor sterkt påvirker dem deg?)

15 – Hva mestrer du ikke? Hva er dine svakheter? Ting du tror du ikke kan? (1-10, hvor sterkt påvirker dem deg?)

 

Bildet er hentet fra pixabay.com

 

SYKDOM OG PLAGER

Sykdom og andre plager har ofte en tendens til å være begrensende for oss mennesker. Vi kan bli holdt tilbake av helseplager og diagnoser vi har fått. Nå har vi liksom en unnskyldning til hvorfor vi sliter. «Jeg er jo syk, det feiler meg noe. Da kan jeg jo ikke gjøre det like bra som andre som ikke har disse plagene.»

16 – Har du noen helseplager eller diagnoser? (1-10, hvor sterkt påvirker dem deg?)

(Er det noen sykdom, plager eller diagnoser som skaper følelser i deg, når du hører om, leser om, eller snakker om dem? Skriv dem ned, disse har tydeligvis blitt en del av selvet ditt. Og disse styrer deg og følelsene dine.)

 

NÅTIDENS UTFORDRINGER

17 – Skriv ned dine 3-5 største problemer/utfordringer du står overfor akkurat nå: (1-10, hvor sterkt påvirker dem deg?)

18 – Skriv ned dine 3-5 største bekymringer akkurat nå: (1-10, hvor sterkt påvirker dem deg?)

 

VI KNYTTER OSS TIL ANDRE MENNESKER

Vi har også en tendens til å føle en tilknytning til andre mennesker som har felles interesser, eller generelt noe til felles med oss.

 

Når du for eksempel besøker en annen by, da vil du oppleve at selvet ditt kobler seg til andre mennesker som kommer fra din egen by, selv om du aldri har møtt personen før. Nå har dere noe felles. Men vedkommende hadde ingen betydning for deg tidligere. Men dere er begge på fremmed jord og kommer fra samme sted, og dette skaper en kobling til selvet. Dette gjelder også for andre ting som gjenstander, aktiviteter, overbevisninger og religion osv.

 

Når du har noe felles med en annen person, vil hjernen din automatisk koble denne personen til deg og selvet ditt. Du vil nå begynne å se positivt på denne personen, og du vil få følelser for vedkommende.

 

19 – Har du noen firma (for eksempel det/de du jobber for), merkevarer eller kjeder du føler en tilknytning til? (Eks: Apple, Coop, osv). (1-10, hvor viktige er disse for deg?)

 

20 – Har du noen idrettsklubber og forening/lag som er koblet til selvet ditt? (1-10, hvor viktige er disse for deg?)

(Eks: Brann, Liverpool FC, New York Rangers, osv) Mange klubber har også motsetninger, som for eksempel Liverpool og Man United. Da vil også det andre laget koble seg på selvet ditt, men med motsatt fortegn. Du vil kunne få hatfølelser for disse. Det laget er nå fienden din. Siden du for eksempel er Liverpool-fan, er alle som heier på Man United dine «automatiske fiender”.

 

21 – Hvilket land føler du tilhørighet til?

Dette kan også være land du har besøkt, eller land du på en eller annen måte bare liker. Du kan skrive flere (1-10, hvor viktig er disse for deg?)

 

22 – Hvilke byer føler du deg knyttet til?

Også her kan du skrive ned flere. (1-10, hvor viktig er disse for deg?)

 

23 – Har du noen politiske parti du føler deg knyttet til? Eller andre politiske kampsaker? (1-10, hvor viktige er disse for deg?)

Dette kan være ting som «Midtøsten-konflikten», «Kampen for miljøet», «Abortsaken», «LHBTQ-bevegelsen» osv.

 

24 – Har du noen favorittskuespillere, musikere, forfattere, tegneseriefigurer, filmer, bøker eller serier? (Fra 1-10, hvor viktige er disse for deg?)

 

25 – Hvilke prestasjoner du er stolt over? (1-10, hvor viktige er disse for deg?)

Dette kan være ting som «har tatt lappen», «fått meg fast jobb», «syklet fra Bergen til Oslo», «lest Ringenes Herre» osv. (Fra 1-10, hvor stolt er du av dem?)

 

26 – Har du ting eller aktiviteter du skammer deg over å ha utført? Eller latt være å gjennomføre?

Dette kan være ting som: «ikke vært i militæret», «var skyld i en bilulykke», «fikk sparken fra en jobb» osv. (Fra 1-10, hvor mye skammer du deg over dette?)

 

Bildet hentet fra pixabay.com

 

Å identifisere selvet eller egoet sitt, er i grunnen ganske enkelt. ALT DU KAN SVARE PÅ SPØRMÅLET: «HVEM ER JEG?», ER EN DEL AV SELVET (EGOET) DITT.

 

27 – Er det da noen andre ting, du mener burde være på listen din over «ting på selvet mitt», som du ennå ikke har skrevet ned ennå? Da skriver du dem ned nå, og rangerer hvor viktig det er for selvet ditt. (1-10).

 

Nå har du fått en liten oversikt over hva du har i livet ditt, som skaper følelser hos deg. Det er bare de tingene som hjernen din synes er viktige for deg, i positiv eller negativ retning, som gir deg følelser. Med en gang du slutter å bry deg om noe eller noen, da slutter også disse tingene eller personene å skape følelser hos deg.

 

Jo flere ting du har i livet ditt, som du synes er viktige, desto flere ting vil skape uro og følelser inne i deg. Dersom du stryker ting fra denne listen, vil du få et bedre og roligere liv. Fordi ikke alt som finnes, trenger å ha adgang til følelsene dine. Men inntil du «ned-rangerer viktigheten av dem», vil de fortsette å plage deg som før.

 

Din neste oppgave nå, er å rangere alle personene, tingene, overbevisningene osv, etter hvor høy score du har gitt dem. Alle 10`ere for seg, 9`ere, 8`ere, 7`ere ovs. Da har du funnet topp-tingene følelsesmessig i livet ditt. Generelt så er ting med 6 eller mindre på scoren din mindre viktig å vite om enn 7-10. Fordi det er disse høyt-scorende personer, ting og tankesett som skaper de sterkeste følelser og problemene for deg.

 

HER ER LIGNELSEN FOR GLEDE OG LYKKE

  • Når din forventning om noe «som er viktig for deg», blir innfridd eller overgås – da blir du lykkelig.
  • Men når din forventning om noe «som er viktig for deg», ikke blir innfridd, da blir du skuffet eller lei deg.

 

Dette er en automatisk prosess, som skjer automatisk og underbevisst. Men jo flere ting i livet ditt, du har forventninger knyttet til (bryr deg om), jo flere ganger vil hjernen din regne på denne ligningen, og hver gang noe ikke innfrir din underbevisste forventning, vil hjernen gi deg skuffelse og dårlige følelser.

 

(Ønsker du at jeg personlig skal hjelpe deg å gjøre denne oppgaven, da kontakter du meg. Det er kan være ting du lurer på, eller at du ønsker mer informasjon om. Da kan vi møtes på et nettmøte 1-1. Dette gjør jeg gratis for deg, fordi du tok deg tid til å lese bloggen min.)

 

Du kan kontakte meg enten her på bloggen, Instagram: @hjernesmart eller Facebook.com/hjernesmart. Du kan også nå meg på mail: [email protected]

 

 

Liket du artikkelen? Da vil du kanskje like:

HJERNESMART på Facebook

 

Slik kommer du oftere i flytsonen

Nå har jeg akkurat skrevet ferdig et referat fra en bok som handler om flytsonen. Boken heter: “The Rise of Superman” og er skrevet av Steven Kotler. Det var en fantastisk bok, og jeg oppdaget flere revolusjonerende detaljer jeg aldri hadde hørt om før. Som resultat har jeg opplevd flytsonen personlig flere ganger siden jeg begynte å jobbe med den.

Dessverre har all trening vært forbudt de siste to månedene, så da jeg omsider skulle bruke teoriene mine, fikk jeg ikke mulighetene til å gjøre det. Men her kommer noen gode tips og triks til deg som har tenkt å begynne å trene igjen.

 

 

FORVENTNINGER ER EN FIENDE AV FLYTSONEN

Aldri kom på trening eller kamp med forventninger om hvordan du kommer til å prestere. Jeg er klar over at det er vanskelig å unngå. Men det ødelegger, mer enn det hjelper deg. Når du kommer på trening eller kamp med positive forventninger, da blir du skuffet dersom du ikke gjør det like bra eller bedre enn du forventer. Dette medfører at hjernen din utløser et kjemisk stoff som heter kortisol. Kortisol, er det stoffet som styrer deg, når du har en dårlig dag, er sur eller opplever noe negativt i livet. Kortisol er stoffet som skaper alle dine negative følelser.

 

Grunnen til at du ikke skal ha negative forventninger, er ganske enkelt at da gir hjernen deg kortisol, allerede før du har forsøkt å lykkes. Bare tankene dine får hjernen din til å gi deg kortisol. Det gjør at du blir umotivert, uinteressert og har mindre sjanse for å lykkes. Du begynner å se etter problemer, istedenfor løsninger.

 

Flytsonen er en virkelig tilstand. Den fungerer som en “av” og “på”-knapp, og du er enten i flytsonen eller så er du det ikke. Den største grunnen til at så mange blir middelmådige innenfor idrett og i livet generelt, er at de ikke er klar over dette, og forventer å være gode idag, dersom de var det igår. Det er ikke slik den virkelige verden fungerer. Var du god i går, er det ingen grunn til å forvente at du også skal være god i dag. Når du har dette i minnet, og bare gjør så godt du kan, med vissheten om at prestasjonene dine vil variere fra dag til dag, rett og slett fordi du ikke kan styre flytsonen, da er du mye bedre rustet for å gjøre ditt beste og akseptere enhver prestasjon som den måtte komme.

 

 

HJERNEN HAR TO SYSTEM – EN NÅR DU ER I FLYT, OG EN NÅR DU IKKE ER I FLYT

Når hjernen har en oppgave den har et behov for å løse, da omorganiserer den seg, og slår av en rekke unødvendige funksjoner. Blant annet dine bevisste tanker. Deretter slår den på på noen andre automatiske funksjoner. Dette maksimerer effektiviteten med minst mulig ressursbruk.

 

NÅR DU ER I FLYTSONEN:

Tenk deg et samlebånd i en fabrikk. Robotdeler jobber synkront, og alt er nøyaktig og alle bevegelser skjer sømløst.  Hele systemet har et overordnet mål og alt skjer så effektivt som mulig. Maskineriet fungerer som en enhet, og hele tiden i tråd med det overordnede målet. Dette er omtrent slik hjernen din fungerer, når den er i flytsonen. Du kan kalle det for “det indre systemet”.

 

 

NÅR DU IKKE ER I FLYTSONEN

Du har også et annet system, som styrer deg når du ikke er i flytsonen. Dette kan kalles for “det ytre systemet”. Dersom du ser for deg en fabrikk eller en annen stor bygning, og ser denne ovenfra, fra et fugleperspektiv. Du fjerner taket, og ser nå ned og inn i bygningen. Nå vil du se masse små skapninger eller enheter, som beveger seg innenfor bygningens vegger. Alle har sine forskjellige personlige oppgaver de holder på med. Alle jobber hver for seg. Dette er et godt bilde på hvordan hjernen fungerer, når den ikke er i flytsonen.

 

 

TANKENE DINE ER VIKTIGERE ENN DU TROR

Det finnes tre hoved tankebølge-soner når vi er ved vår bevissthet. Det er høy beta, lav beta og alpha-sonen. Men det er bare i alpha-sonen du har mulighet til å komme i flytsonen.

 

Høy Beta: Du er i dette tankeområdet når du bekymrer deg, har negative tanker, frykter noe eller har selvbegrensende fokus og tvil på deg selv. Det er ofte hit tankene går, når du har mye å tenke på. Innenfor fagspråket sier de at dette er de høyeste tankefrekvensene.

Lav Beta: For de fleste av oss tenker vi i beta-sonen størstedelen av dagen. Enten i høy beta eller lav beta. Når du er fokusert og oppmerksom, som når du for eksempel forsøker å lære noe, eller holder på å planlegge noe, da er tankene dine i lav beta. De fleste tror at de er på sitt beste, når de er i lav beta. Når de tenker og utfører oppgaver helt og fullt selv. Men det er ikke sant. Du er ikke i flytsonen, når du er i beta-sonen. Når du tenker og styrer alt selv.

 

Alpha: Dette er den optimale sonen. Her er du rolig og avslappet. Når tankene dine er i alpha sonen, da tenker du lite. Du har lite forventninger, men det betyr ikke at du har lave forventninger. Du er bare fornøyd med tingenes tilstand, eller så er du iallefall avslappet i forhold til dem.

Dette er sonen du må befinne deg i, dersom du ønsker å komme i flytsonen. Dette er også portalen til din underbevissthet. Og flytsonen ligger mellom din bevissthet og din underbevissthet. Det er som regel når du befinner deg i alpha-sonen at du blir kreativ. Og dette skjer ofte i dusjen, når du går på tur, kjører bil, eller holder på å sovne. Det er fordi at da slutter du å tenke på konkrete ting, og lar tankene dine fly sin vei. Da går du ned i alpha-sonen, og underbevisstheten kan begynne å hjelpe deg med løsninger du ikke har funnet ut av enda. Når underbevisstheten din har funnet ut av noe, kan den nå deg, dersom du er alpha-sonen. Og du kommer opp med en ide.

 

 

DELER AV DIN PREFRONTALE CORTEX (PFC) ER SKRUDD AV

Din prefrontale cortex (på norsk kalt “Hjernebarken”), altså din bevissthet er delvis skrudd av når du er i flytsonen. Din PFC styrer slike ting som å tenke, planlegge, problemløsning, risikovurdering, ja kort og godt det meste vi selv er involvert i. Hele dette bevisste systemet er meget komplekst, og tar mye av din energi. Når hjernen skrur av deler av din PFC, kan den bruke den oppsparte energien til andre oppgaver.

 

Blant annet er hjernedelen som styrer selvovervåking og impulskontroll, “dorsolatheral prefrontal cortex” deaktivert. Selvovervåking er “din indre lille kritiker”. Når denne er skrudd av, da blir det stille. Da handler du uten å nøle. Og det å ta risiko, blir mindre skremmende.

Jobben til “dorsolateheral prefrontal cortex”, er å stille disse kritiske spørsmålene. Prosessen med å dobbelt-sjekke alt du gjør. Dette er en av hovedfiendene til flytsonen.

 

Impulskontroll er en annen fiende. I vårt daglige liv er egenskapen å motstå fristelser, viktig for å overleve. Men flytsonen er en handlings-tilstand. En “indre stemme/visdom” forteller deg hva du skal gjøre, og du bare gjør det den ber deg om, uten å nøle.

 

 

RISIKO-MÅLERNE ER KOBLET UT

Med deler av vår prefrontale cortex deaktivert, er det ingen risiko-målere aktivert, og heller ingen indre kritikere som kan advare oss. Dette er en av grunnene for at flytsonen løfter prestasjonene våre. Du blir både raskere og sterkere.

 

Normalt vil en vanlig person klare å bruke ca 65% av sin maksimale styrke. En toppidrettsutøver kan pushe seg til 80%. Men hadde vi hatt all muskelstyrken tilgjengelig på kommando, ville du kunne skadet deg. I flytsonen produserer hjernen flere kraftige smertestillende stoff, og dette lar oss nærme oss våre absolutte grenser.

 

Bildet er lånt fra pixabay.com

 

FLYTSONEN ENDRER DIN OPPLEVELSE AV TID

Flytsonen deaktiverer store deler av vår bevisste del av hjernen. Dette forhindrer blant annet vår evne til å behandle tid.

 

Det skjer her en effektivitets-endring. Energi som vanligvis blir brukt for å behandle tidsprosesser, blir nå omdirigert til oppmerksomhet og fokus. Istedenfor å bruke energi på å følge med på tiden, tar vi istedet inn mer data per sekund. Hjernen behandler de innkomne data, mer nøyaktig og raskere. Den håndterer flere prosesser.

 

Det er dette som gjør at tiden virker som at den går saktere. Våre følelser over hvor lang tid noe varer, er direkte relatert til hvor mye informasjon vi behandler. Jo mer data vi behandler, jo lenger ser øyeblikket ut til å vare. Mer data gir deg bedre innsikt i situasjonen. Mer data behandlet, gir deg flere kreative løsninger.

 

 

MØNSTER-GJENKJENNELSE

Hjernen har et eget mønstergjenkjennelses-system. Å kjenne igjen mønstre som skjer rundt deg, er en viktig egenskap for å overleve. Hver gang du gjetter riktig om noe, får du en liten belønning, i form av en dose av lykkestoffet “dopamin”. Dopamin er et nervekjemisk stoff som føles meget bra i hjernen din.

 

Men dopamin gjør mer enn bare å hjelpe deg til å kjenne igjen mønster. Den får deg også til å følge ekstra godt med. Den gjør deg mer oppmerksom. Og den reduserer støy i nervenettverket i hjernen. Den fjerner ting som er uviktig. Det igjen gjør det enklere for deg å kjenne igjen mønstre som skjer rundt deg. Det blir enklere å følge med.

 

Når du har gjort den vanskelige jobben med å finne ut av det første mønsteret, vil dopamin som nå flyter inn i nervenettverket ditt, gjøre det enklere for deg å finne det neste mønsteret. Og så det neste. osv.

 

 

NERVEKJEMIEN I FLYTSONEN

Flytsonen har to hovedtrekk: “Den føles utrolig godt.” og “Den løfter prestasjonen din.”

 

 

DOPAMIN

Dopamin – fjerner støy, løfter humøret (begeistring og engasjement), gir et brennende ønske om å utforske (nysgjerrighet), løfter kreativitet og skaper mer mening med det du holder på med.

Mennesker er skapt for å utforske og pushe grenser. Det er dette dopamin hovedsaklig hjelper oss med. Dopamin blir utløst hver gang vi tar en risk eller finner noe nytt. Den belønner slik adferd, fordi dette på et biologisk plan hjelper oss å overleve.

Ved å øke oppmerksomheten, informasjons-flyt og mønster-gjenkjenning, hjelper dopamin også som et skill-booster.

 

NORADRENALIN

Noradrenalin i kroppen: øker hjerterytmen, øker spenningen, øker åndedrettet (pusten vår) og trigger til glukose-utløsning, slik at vi har mer energi tilgjengelig.

Noradrenalin i hjernen: øker tenningen, øker oppmerksomheten, nervecellene blir mer effektive og den kontrollerer følelsene.

I flytsonen holder noradrenalin oss låst til målet vårt. Det holder unna distraksjoner.

Som lykkestoff: dersom dopamin kan sammenlignes med kokain, kan noradrenalin sammenlignes med speed. Noradrenalin gjør at flytsonen kommer med en utrolig “high”.

 

ENDORFIN

Endorfiner – fjerner smerte og gir en behagelig følelse. Kroppens endorfiner kan være opptil 100 ganger sterkere enn medisinsk morfin.

 

ANANDAMIDE

Anandamide – dette stoffet løfter humøret, lindrer smerte, utvider blodårene og forsterker lateral tenking (Lateral tenking er at man tenker og løser problemer fra forskjellige vinkler. At man ser problemet fra flere sider.) Dette styrker våre evner til å koble sammen ideer.

 

SEROTONIN

Serotonin er det synlige resultat av endret adferd. Man får et statusløft. Men dette har skapt litt forvirring, fordi mange assosierer serotonin direkte med flytsonen. Men når serotonin viser seg, og gir deg en følelse av forhøyet status og anerkjennelse, da har flytsonen allerede skjedd. Serotonin er et signal om at flytsonen er på vei mot sin ende. Ikke at den er på vei til å skje.

 

 

FARER OG KONSEKVENSER

Ingenting stjeler vårt fokus, slik som risiko og farlige situasjoner. Plutselige trusler krever øyeblikkelig og rask respons. Hvert eneste sekund får hjernen inn mer data enn den er i stand til å behandle. Som resultat er mye av det hjernen holder på med, å skille ut det viktige, fra det mindre viktige.

 

Siden lite er viktigere enn å overleve, er det første stedet våre data og informasjon går til, vårt alarm-system – amygdala. Amygdala er ansvarlig for våre basis-følelser som hat, sinne og frykt.

Dette er vår “tidlig-advarsel-system”. Et organ som alltid er satt i alarmberedskap, som alltid er klar til å “hugge” til. Er det noe som trigger amygdala, da rives oppmerksomheten dit.

 

Ekstremsport-utøvere lener seg på risiko, og dette skaper øyeblikklig flyt. Flytsonen følger fokus og konsekvenser fanger vår oppmerksomhet. Men konsekvenser gjør mer enn bare å fange vår oppmerksomhet. De endrer og kontrollerer vår nervekjemi.

Risiko i seg selv utløser en stor dose dopamin. Dette gjør at du bedrer prestasjonen din, og blir bedre til å gjenkjenne mønstre. Når mønster-gjenkjennelses-systemet lyser opp, når du gjenkjenner noe, da vil en større dose dopamin løses ut. osv.

 

Risiko er en absolutt nødvendighet for å oppnå flytsonen. En gjennomsnittlig person må være villig til å feile, dumme seg ut eller “falle flatt på gulvet”. En toppidrettsutøver må være villig til å risikere fysiske skader. Kanskje til og med døden dersom han eller hun skal komme i flytsonen.

 

 

KLARE MÅL

Når hjernen er opptatt med et klart definert mål, snevrer fokuset inn. Det som ikke er viktig, blir tilsidesatt, og “NUET” er alt som er igjen. I “NUET” finnes det ikke noe fortid eller framtid. Og heller ikke mye rom for selvet/egoet.

Men når vi blir bedt om å sette oss “KLARE MÅL”, ser vi øyeblikkelig oss selv på den olympiske pallen, eller på en topp-10 liste. Og vi tror oppriktig at det er dette som er poenget.

Men det er det ikke. Selv om målet ditt er noen sekunder ifra, så er dette framdeles en framtidig hendelse. En distraksjon som river deg bort fra øyeblikket/nuet.

Dersom målet er å skaffe mer flyt, da er det ordet “KLART” og ikke “MÅL” som er hovedpoenget. Klarhet gir oss trygghet.

En forfatter er bedre stilt, dersom han forsøker å skrive 3 gode paragrafer eller setninger, enn om han forsøker å skrive ett godt kapittel. Tenk utfordring og riktig størrelse.

 

ØYEBLIKKELIG TILBAKEMELDING

Jo mindre gapet er mellom “input” og “output”, jo enklere er det å vite hvor du står. Dersom du ikke kan korrigere i “live-tid”, da begynner vi å lete etter ledetråder fra ting vi tidligere har utført eller ting vi ser at andre gjør. Dette drar oss ut av øyeblikket.

Glem kvartalsregnskap. Daglige tilbakeblikk er det beste.

 

UTFORDRING vs FERDIGHETSNIVÅ

Dersom utfordringen er for stor, vil frykt oversvømme systemet. Er utfordringen for lett, slutter vi å være oppmerksomme. Flytsonen ankommer ved skjæringspunktet mellom “kjedsomhet” og “frykt/engstelse”.

Området som er vanskelig nok til at vi må strekke oss, men ikke så vanskelig at vi klapper sammen.

Hvor vanskelig er dette? Det generelle svaret er omlag 4% over ditt ferdighetsnivå. Når du hele tiden utfordrer dine egne ferdigheter, og presser deg litt over dine egne grenser, da utvikler du deg raskt.

 

 

TANKEGANG OG FLYTSONEN

Etter mer enn 30 år med forskning, har Carol Dweck funnet ut at hver og en av oss, har ett av to hovedtankesett: “Fastlåst” eller “Vekst”.

  • De som har et “fastlåst-tankesett”, har en overbevisning om at intelligens og talent er ferdigutviklet og uforanderlige. At dette er medfødt.
  • De som har er vekst-tankesett, tror at ting utvikler seg ved hjelp av interesse og hardt arbeid. At våre medfødte evner er et startpunkt, for en lang læringsprosess.

 

For å finne dine 4% befinner seg, trenger du å vite nøyaktig hvor ditt ferdighetsnivå er på det nåværende tidspunkt. Dette er vanskelig for de med et “fastlåst-tankesett”.

Det er jo logisk, for dersom du gjennom et “vekst-tankesett”, tror du kan utvikle deg, da er du mer åpen for å måle dine nåværende evner, selv om disse skulle vise seg å være dårligere enn du ønsker. Og dersom du er lærevillig og åpen for å forbedre deg, da trenger du å være ærlig med deg selv, slik at du vet hvor du står.

Men dersom alt er enten “gode” eller “dårlige” nyheter, slik som det er med de som har et “fastlåst-tankesett”, da blir dine prestasjoner enten bedre enn forventet, eller du må bortforklare dem. Og før du vet ordet av det, så kjenner du deg ikke selv i det hele tatt. Dersom prestasjonene og resultatene er dårligere enn forventet, har de med et “fastlåst-tankesett”, en tendens til å bortforklare det som skjedde.

 

Et “vekst-tankesett” beveger oss i den andre retningen. Selvkjennskap har tendens til å bli bedre over tid. Å finne flyt blir nå mer en vane. Jobben din blir nå å finne denne flyten. Du må lære deg selv å kjenne for å komme i flytsonen. Og du må kjenne dine begrensninger

 

Dersom du ikke tror at mental-læring er mulig, da kan det være vanskelig å se på flytsonen, som noe du gjorde annerledes enn det du vanligvis gjør. At du nettopp hadde en “unaturlig” opplevelse (ut av deg selv-opplevelse). Og at det er mulig å gjenta det du nettopp gjorde, fordi du var jo så sinnsykt god.

 

Etter å ha opplevd flytsonen, vil mennesker med et “fastlåst-tankesett”, selv ta æren for den utrolige prestasjonen. Det er jo dette som er kjernen i deres selvbilde og selvtillit. “Dersom jeg kunne gjøre dette idag? Da må jeg jo være slik hele tiden.”

Men vi vet at flytsonen er en forbigående tilstand. Den kommer – og den forsvinner igjen like plutselig.

 

DEN MØRKE SIDEN VED FLYTSONEN

Flytsonen er uforutsigbar og altoppslukende, og den kan føles som meningen med livet. Nervekjemikaliene som er delaktige i denne tilstanden er blant de mest avhengighets-skapende stoffene som finnes på kloden. Og like kraftig er den psykologiske dragningen mot den.

 

Psykologer som har studert menneskelig motivasjon, har i den senere tid lært at våre vanligste overlevelses-behov blir møtt med kombinasjonen av:

  • SELVSTYRERETT – et brennende ønske om å styre sitt eget liv.
  • MESTRING – ønsket om å lære, utforske og å være kreativ.
  • FORMÅL – et ønske om å bety noe, om å bidra med noe ekstra til verden.

 

Disse tre: selvstyrerett, mestring og formål, er noen av de mest kraftfulle indre motiver som driver livene våre. Og alle disse er dypt involvert når flytsonen blir til. Å leke seg med flytsonen, handler litt om å rote seg bort i primær biologi. Avhengighetsskapende nervekjemiske stoff og mektig psykologi. Seriøst, hva kan gå galt? Alt eller ingenting, ser ut til å være flytsonens krav. Hvis du ikke er villig til å ofre noe, da kommer heller ikke flytsonen å besøker deg.

 

Bildet er lånt fra pixabay.com

 

Husker du sist du opplevde flytsonen?  

 

 

 

 

Hjernen din kan sammenlignes med et dataspill

Tenk deg at du installerer et dataspill. Du aner ikke hva spillet går ut på, så du starter å spille uten å vite hva som er meningen med spillet. Du vet heller ikke hvordan du spiller. Du må finne ut alt helt selv.

 

Bildet er lånt fra pixabay.com

 

Det viser seg at dette er et strategispill. Det handler om å lage en egen verden, med veier og bygninger. Målet videre er å skaffe resurser, det finner du ut etterhvert. Men det var ingen instrukser å lese på, før du begynte å spille.

Du setter i gang å bygger et par bygninger og noen veier. Men siden du ikke vet hva som er greien med dette spillet, finner du ikke de viktigste resursene før du allerede har bygget opp infrastrukturen.

For å si det sånn, veiene dine er langt fra optimale. Det går hovedveier på kryss og tvers og ut i ingenmannsland. Og dit hvor dine viktigste resurser ligger, går det små stier. Det er krevende å forandre på dem, og før du klarer det, blir du angrepet.

 

Du taper dette spillet, fordi du fant ut av de viktigste funksjonene etter at det var for sent, og fienden hadde angrepet deg på dine svake punkt. Men du ble hektet. Dette viste seg å være spillet for deg.

Det er vanlig å feile noen ganger før man lykkes. Før man lærer seg å spille.

 

Bildet er lånt fra pixabay.com

 

Men det er ett stort problem, dette spillet ligner veldig på hjernen din. Men her får du ingen nye muligheter til å starte på nytt. Du bygger opp din infrastruktur og alle dine viktigste hovedveier, lenge før du begynner på skolen. Du må bygge opp din indre verden, før du finner ut hva livet går ut på.

En hjerne som er satt opp slik at den hjelper deg å lykkes, og en hjerne som er satt opp slik at den motarbeider deg, er akkurat like når du blir født. Den eneste forskjellen på en hjerne bygget for suksess og en hjerne bygget for middelmådighet, er nervebanene som du bygget opp i dine første leveår.

 

Det er ikke hjernens kapasitet som er grunnen til at så mange sliter i dette livet. Men grunnmuren ble ikke godt nok bygget, fra starten av. Problemet er at det er nesten ingen steder hvor man lærer slike ting.

Men denne bloggen og Facebook-siden «Hjernesmart”, skal være et slikt sted hvor du kan lære å endre på dine nervebaner. Målet mitt er at dette skal være stedet å starte, om du ønsker å begynne på nytt eller gjøre større endringer.

 

Les gjerne også:  

 

Liket du artikkelen? Da vil du kanskje like:

HJERNESMART på Facebook

 

Livet er en reise gjennom de tusen tunellenes land

Vi kan sammenligne livet med en reise, hvor målet er å komme seg videre. Det er slik mange dataspill er laget. Du har kommet deg forbi de første brettene, men du må spille videre for å oppleve framgang. Slik er det også med livet vårt. Dersom du slutter å spille, blir livet kjedelig. Du blir værende akkurat der du er nå.

 

 

En mann ved navn David Goggins sammenlignet livet med en reise. Men for å komme deg framover må du gjennom tuneller. Tunellene ble sammenlignet med aktiviteter som lesing, trening – egentlig å gjøre ukomfortable aktiviteter, som å rydde garasjen eller for min del skrive denne artikkelen her. Hovedsakelig går det ut på at all personlig utvikling, eller om du driver egen business er å reise gjennom tuneller. Det er ikke det du ønsker, men det du ønsker ligger på den andre siden av tunellen. 

 

Men lar du være å reise gjennom tunellene, da stagnerer du. Du reiser ikke videre i livet ditt. Du blir bare værende hvor du allerede er. Det er ikke meningen at vi skal stagnere. Vi er reisende skapninger.

 

Jeg synes dette bildet var fornuftig, og gav meg motivasjon. Det er ikke gøy å kjøre gjennom tuneller, men du må gjennom dem dersom du ønsker å komme fra ett sted til et annet. De færreste av oss (det vil si sannsynligvis ingen) liker å lese lærebøker, jogge mange mil, rydde huset osv, men det er dette som gjør at livet ditt utvikler seg og blir bedre. Dersom du unngår slike aktiviteter, dør du ikke. Du overlever og får et helt OK liv. Men du trives ikke egentlig i lengden. Men det er dette vi i dagens samfunn lærer oss å gjøre. Vi gjør det vi må, og unngår så langt det lar seg gjøre alle tunellene som kommer mot oss. Det er smerte å reise gjennom dem. Men vi trenger denne smerten for å bli bedre og takle situasjoner vi ikke enda mestrer. Det er slik vi blir bedre mennesker.

 

Det verste er at vi tror at vi kommer til drømmedestinasjonen dersom vi fortsetter å drive gatelangs og gjøre bare det andre krever av oss. Men dette stemmer ikke. Vi utvikler oss ikke ved å la andre mennesker styre oss. Du forblir en skygge av den personen du faktisk kunne blitt.

 

 

Tenk på dette hver gang du skal til å begynne med noe ukomfortabelt. Dersom du stiller deg spørsmålet: “Er det meningen at jeg skal ut å løpe i kveld? Det er jo ikke helt min greie. Det er jo ikke lidenskapen min akkurat? Da er svaret: JA!! Du står foran en tunell, og det er meningen at du skal gjennom den. Jo før du kommer i gang, jo raskere er du på den andre siden. Og da kan du hvile deg med god samvittighet.

SKULLE DU ØNSKE DU HADDE MER VILJESTYRKE?

Går du fort tom for viljestyrke? Det er viljestyrken din som avgjør hvor mye du orker å gjøre i løpet av dagen. Når du ikke har mer viljestyrke igjen, blir du trøtt og sliten, og du begynner lett å utsette ting du hadde tenkt å gjøre. Da er det lett å havne på sofaen eller i sengen. Da blir selv det å holde seg våken foran en film et lite ork. Men går det an å gjøre noe med det, slik at du klarer mer i løpet av en dag?

 

 

På et universitet i Florida gjorde en professor ved navn Roy Baumeister engang et eksperiment. Han satte fram noen nystekte sjokoladekjeks og en skål med saftige (eh.. jeg mener tørre) reddiker. Studentene i klassen hans fikk være alene i klasserommet med begge “fristelsene” tilgjengelig. Lite visste studentene om at de ble overvåket. Professoren ville finne ut om det var forskjell på studenter som hadde latt seg friste til å spise av sjokoladekjeksene, og studenter som hadde undertrykt fristelsen og spist av reddikene istedenfor. Det han fant ut, sjokkerte de fleste.

 

Etter en stund kom professoren inn i klasserommet igjen, og studentene fikk i oppgave løse en vanskelig pusleoppgave. Det viste seg at studentene som hadde spist av sjokoladekjeksene holdt ut mye lenger, enn de som hadde spist reddiker. 

 

Mange eksperter mener dette eksperimentet beviser at viljestyrke er en begrenset ressurs, som kan brukes opp. Slik at når du har utvist stor disiplin og undertrykt fristelsen til å spise noe du virkelig har lyst på, og attpå til tvunget deg selv til å gjøre/spise noe du egentlig ikke ønsker, da har du brukt opp en del av viljestyrken din. Studentene som hadde latt seg friste, og spist av de varme sjokoladekjeksene, hadde mer viljestyrke tilgjengelig, og derfor klarte å holde ut lenger.

 

 

En norsk Coach ved navn Annika Richardsen, skreiv engang: “Viljestyrke er som en bensintank. Kraften er avhengig av innholdet på tanken. Jo mer stress og ting du må bruke viljestyrke på, jo raskere blir tanken din tom.”

 

Men når denne “bensin-tanken” er tom, må den fylles opp igjen. Så det er viktig å få tilstrekkelig med søvn i løpet av døgnet. Men spørsmålet er jo likevel hvor stor denne tanken din er.

 

 

HVA SKAL TIL FOR Å TRENE OPP VILJESTYRKEN DA?

Du må først og fremst bruke den. Det å tvinge seg til å gjøre forskjellige ting, som fysisk aktivitet, spise sunt, rydde huset, lese bøker/lekser, betale regninger, og legge seg tidlig er alle slike ting som trener opp viljestyrken din.

 

Samtidig er det smart å unngå andre ting som sliter ned viljestyrken din. Eksempler på dette kan være: se på TV, surfe på nettet uten mål og mening, spille data og andre spill, spise usunn mat – bare fordi du har lyst på det, spesielt fett og sukkerholdig mat, drikke brus, og legge seg unormalt seint. Dette er alle ting som svekker viljestyrken din.

 

Det kan også være smart å gjøre viktige oppgaver som krever at du bruker mye vilje og disiplin tidlig på dagen, og så heller utsette mindre viktige og mer lystbetonte oppgaver til ettermiddag/kveld. Det som er lett og gøy, er ikke så krevende å utføre. Og du bruker mindre viljestyrke for å gjøre slike ting.

 

 

Mennesker som har mye viljestyrke er gjennomsnittlig mer suksessfull enn mennesker med lite viljestyrke. Det har også mye å si i forhold til hvilke karakterer du får på skolen. Det krever viljestyrke å gjøre lekser, men mindre viljestyrke å spille Playstation.

 

Ofte er det foreldrene som avgjør hvor mye viljestyrke barna deres har. Foreldre med mye viljestyrke har tendens til å presse barna sine til å gjøre det lille ekstra, og da blir også barnas viljestyrke sterkere. Og på samme måte har foreldre som ikke tar seg bryet med å trene opp sin egen viljestyrke, lettere for å godta at barna deres sluntrer unna, og gir litt mer blaffen. Og dette går ut over barnets viljestyrke både i ungdommen og i voksen alder. Som igjen ofte medføre at disse barna, lærer sine barn å ta snarveier i livet, akkurat som dem selv.

 

  • Skriv ned en ting du kan begynne å gjøre, som vil øke din viljestyrke.
  • Skriv ned en ting du kan slutte å gjøre, som før svekket din viljestyrke.

 

 

Følg “personligutvikling.blogg.no” på Facebook

 

#viljestyrke #selvdisiplin #disiplin #trene #reddik #kjeks #baumeister

UTSETTER DU MYE OG OFTE?

Hvorfor blir vi så ofte fristet til å utsette ting? Finnes det håp for oss som gjør det? Er det fordi jeg er lat? Eller er det noe annet bak?

 

 

PROBLEMET ER HJERNEN VÅR

Grunnen til at vi utsetter, er at hjernen vår linker negative følelser til å gjøre oppgaven nå – samtidig som den linker positive følelser til å gjøre noe annet – altså utsette. Vi er ofte redde for konsekvensene vi opplever ved å finne ut av et problem. Hjernen vår er ikke alltid logisk. Men når den frykter at du får negative nyheter, ved at du tak i et problem, da vil den heller la være å finne ut av problemet. Fordi et problem, som du utsetter å finne ut av, vil ikke være så smertefullt akkurat nå.

 

Hjernen vår er laget slik. Den frykter for det usikre, og da vil den gjøre alt den kan for å utsette problemet. Helt til smerten blir så stor, at den ikke klarer å utsette mer. Hjernen vår er skapt for å holde oss i live, ikke sørge for at vi blir rike og suksessfulle. Nei, overlever vi, har den gjort jobben sin, uansett hvor miserabelt og trasig livet utarter seg.

 

DU KAN LURE HJERNEN DIN

Men vi kan snu dette den andre veien. Ved å lære hjernen vår at ved å finne ut av problemene med en gang, blir de negative konsekvensene mye mindre. Ved å overbevise hjernen om at, med det samme du oppdager et problem, da må du finne ut av det. Tenk på alle de negative konsekvensene du unngår, når du tar tak i problemene med en gang. Og tenk på alle negative konsekvensene du risikerer å få, dersom du lar problemet ligge. 

 

Både helsemessig og økonomisk bør du ta fatt i problemene dine så snart du oppdager dem. Det er jo mer logisk det. Det er både billigere, smartere og mindre smertefullt å forebygge enn å reparere eller å kjøpe nytt. Og helsen din kan du som oftest ikke kjøpe. Og et problem forsvinner sjelden av seg selv. Lærer du hjernen din til å tenke slik, da vil du oppdage at den vil ønske å hjelpe deg med å forbygge problemene dine. Men du må vise den alle de negative konsekvensene du risikerer ved å utsette, samtidig som du viser den alle de positive fordelene ved å ta tak i ting med en gang.

 

fighting procrastination concept - do it phrase on color sticky notes posted on a cork bulletin board

 

HJERNEN VÅR REAGERER PÅ TANKE-BILDER

Det er slik hjernen vår fungerer. Den reagerer på bildene du skaper i tankene dine. Det er slik jeg greier å holde denne bloggen gående. Fordi jeg lager meg to scenarioer i tankene mine. Disse setter jeg opp mot hverandre, slik at hjernen min selv kan få lov å velge. Det ene viser framtiden min, hvor jeg utsetter å lese og skrive, og hvor konsekvensene blir at jeg lever et liv som jeg hater. Økonomien min faller sammen og helsen forfaller. 

 

I det andre scenarioet viser jeg hvem jeg er, og hva jeg er laget av. Jeg har sluttet i jobben min, fordi jeg ikke trenger den mer. Jeg tjener pengene mine på egen hånd. Jeg er suksessfull, fordi jeg besitter så mye effektiv og nyttig kunnskap som andre mennesker ønsker å betale meg for. Men da vet jeg hva jeg må gjøre. Jeg må være minst like rå, som noen andre, og jeg må være den som jobber mest. Nå har jeg gitt hjernen min to alternativer. Og helt fram til denne dag, har hjernen min ønsket seg friheten som det siste scenarioet kan gi meg. Og slik får jeg hjernen min til å hjelpe meg, istedenfor å sabotere for meg.

 

På samme måte kan også du sørge for at din hjerne hjelper deg til å bestå dine studieprosjekter. Vis den to motstridende framtidsvisjoner. Den ene hvor du feiler, fordi du for eksempel utsetter eksamensforberedelsene dine, helt til du blir så stresset at du gir opp, og må leve et liv du ikke ønsker deg. I det andre scenarioet lager du deg en ny vane, hvor du studerer to timer hver eneste dag gjennom hele året, og hvor du blir så rå innenfor feltet ditt at alle i hele bransjen slåss for dine tjenester, og hvor du selv bestemmer lønnen din. Da vil du begynne å merke at noe skjer med motivasjonen din også.

 

 

10 personlighetstrekk – HVEM ER DU?

1. BEVEGE SEG MOT eller BORT FRA: Det som motiverer mennesker er som regel “SMERTER” eller “NYTELSER”. Altså å unngå smertefulle opplevelser, eller å oppnå glede, gode opplevelser og drømmer. Men de aller fleste er enten “BEVEGE SEG BORT FRA”-mennesker eller “BEVEGE SEG MOT”-mennesker. Dette kan være viktig å vite, fordi dette er avgjørende for om du skal bruke skremselspropaganda eller drømmescenarier som motivasjon når du snakker med en annen person. Bruker du feil strategi her, vil du oftest ikke oppnå det du ønsker, og du vil ikke nå fram til vedkommende.

 

2.  HVOR ØNSKER DU Å HENTE REFERANSER FRA? Hvor har du tendens til å fokusere for å vite om noe er rett eller galt, bra eller mindre bra? Om du skal gjøre noe eller ikke gjøre noe? Om du skal kjøpe noe eller la være? Noen stoler på sine indre referanser mens andre har ytre faktorer som sin foretrukne kilde. Noen mener at den tryggeste og beste plassen å gå, er til sitt indre, de stoler på sine egne sanser og sin indre ledelse. Mens andre liker å gå til andre kilder, som venner eller familiemedlemmer. De ønsker å vite hva andre tenker og mener.

 

3. NØDVENDIGHET eller MULIGHET: Noen handler bare når noe er av absolutt nødvendighet, mens andre er giret på å gjøre ting, bare fordi de kan. Det er mulig liksom. Noen går å shopper fordi de kan, mens andre bare går på senteret når de må. Dersom noe ikke er nødvendig, vil de ikke kjøpe. For de som er mulighetssøkende er det ofte nok å vise disse hva som er mulig å kjøpe, og de vil bli motivert. Tankene på at de kan, motiverer dem. De elsker frihetsfølelsen dette gir.

 

 

4. MATCH (ENIG) vs MISMATCH (UENIG): “Matchere” er mennesker som ser etter likheter. De ser etter hvordan tingene henger sammen. I hovedsak prøver de å finne likheter mellom forskjellige hendelser, for å lære. Men det finnes en annen gruppe mennesker, som ikke er helt enig i dette, og de kalles “mismatchere”. Hovedfokuset til denne gruppen er å lete etter forskjeller. De ønsker å finne ut hvordan hver ting og hver hendelse er forskjellige for hverandre.

 

Men det finnes to forskjellige typer “mismatchers”. Den første gruppen er de som ser etter forskjeller, men prøver å finne den motsatte mening. Et typisk eksempel er små barn, som hele tiden prøver å gjøre det motsatte av hva du ønsker. Men her er jo den enkle strategi omvendt psykologi. Den andre gruppen er ikke ute etter det motsatte, men er mer ute etter å finne unntakene fra regelen. Når du forteller at forskning viser at noe fungerer slik og slik, er de mer ute etter å finne eksempler på at dette ikke alltid er tilfelle, og vil begynne å krangle med deg om dette.  Måten å håndtere slike mennesker på er at du gir dem eksempler på hvorfor de ikke burde kjøpe dine argumenter, uten å tenke gjennom saken.  Et salgseksempel: En del av selskapene vi har solgt dette produktet til har fått XYZ som resultat, men jeg kan si deg at det er det ikke alle som har fått.” Da vil en slik “mismatcher” tenke: denne personen er både smart og ærlig, og han/hun forteller meg sannheten.

 

5. HVOR ER MENNESKERS OPPMERKSOMHET RETTET MOT? Vi er alle mest opptatt av hvordan tingene rundt oss kommer til å ha effekt på oss. Slik er vi mennesker bygget. Vi er egentlig noen egoister alle sammen. Men noen mennesker bryr seg ikke så mye om hvordan andre mennesker blir påvirket av situasjonen. De er bare fokusert på seg selv (og kanskje også familien sin). Mennesker som er mest opptatt av andre, vil være veldig på “hugget” de snakker med deg og andre mennesker. De er ekte og viser interesse for den de snakker med. Ofte ser de seg rett i øynene dine når de snakker med deg, og ønsker mest av alt at andre mennesker skal ha det bra. En som tenker mest på seg selv, er ofte ikke så engasjert i samtaler med andre mennesker, og har ofte dårlig fokus, blikkontakt og viser deg ofte liten interesse.

 

 

6. FERDIGSTILT eller UNDER ARBEID: For noen mennesker er livet en evig prosess, en vandring som aldri tar slutt, og de elsker det. Dersom de ikke får en oppgave ferdig til en spesifikk tid, er ikke dette noen problem. Tross alt så trives de med hva de gjør. En annen gruppe er mer dømmende. De bedømmer hvor langt de er kommet i ferdigstillelsen av ting de holder på med. De ønsker å begynne på nye ting, og ferdigstille dem. For dem er ikke livet en reise, men det er destinasjonen som er målet. For å finne ut om en person er en “ferdigstiller” eller en “prosessfokusert-person” kan du enkelt spørre vedkommende: Hvordan er det med deg? Er du en som liker å få tingene unna, eller er du en som liker å være involvert i prosesser?

 

7. HVORDAN BLIR PERSONEN OVERBEVIST OM NOE? Hva må til for at en person skal tro at noe er sant. Vi mennesker har fem sanser, men vi har likevel en eller to av disse som vi mener er de viktigste av dem, og dette varierer fra person til person. Noen blir overbevist gjennom det de ser, noen ønsker å høre ting fra andre mennesker, andre igjen må gjøre noe, en handling eller noe, for å bli overbevist, mens en fjerde gruppe må lese om det.

 

Hvordan vet du om en kollega er dyktig arbeider eller ikke? Er du nødt til å se dem gjøre noe, høre fra andre hvor utrolige de er, må du jobbe sammen med dem selv for å finne ut om ryktene er sanne, eller må du lese om deres prestasjoner? Hva er din foretrukne form?

 

 

8. DET STORE BILDET eller DETALJER: Noen mennesker interesserer seg for helheten i ting, og prøver å finne ut hvordan tingene er satt sammen. Andre er mer detaljorienterte og ønsker å sette seg inn i deler av prosjektene. Forteller du en som er helhetsfokusert for mye om detaljene, vil du miste energi i samtalen, og interessen fra den andre forsvinner. Og forteller du for vidt og bredt om hele bildet til en som er veldig detaljfiksert, vil du ikke få særlig respons hos han eller henne heller. Derfor kan det være lurt å finne ut hvor du har vedkommende. Et eksempel kan være at dersom du gir en sykkel til barnet ditt til jul, og denne må settes sammen. Hvordan går vedkommende fram? Er det rett på instruksjonsheftet eller er det å prøve seg fram selv? Hvilken av disse er du?

 

9. HVOR VIKTIG ER SELSKAPETS LEVETID FOR DEG? Dersom du skal kjøpe et produkt; ny telefon, bil eller velge en bank, aksje/fonds-forvalter av pengene dine, mobilselskap eller forsikringsavtale. Er det da viktig eller mindre viktig hvor lenge selskapet har eksistert? Velger du beste betingelser eller velger du ut ifra hvor solid selskapet har vært i fortiden? Også her er mennesker svært forskjellige. Noen velger det sikre, omtrent uansett, mens andre går etter å få den beste avtalen. Hvordan er du i forhold til dette? Tør du satse på et nytt selskap framfor et solid som har vært i markedet siden steinalderen?

 

10. KOSTNAD eller ANDRE FORDELER: Spesielt innenfor kjøp og salg er dette et viktig tema. Når du skal kjøpe noe, en bil, datamaskin eller ny telefon. Er det pris som er viktigst eller er det andre fordeler ved produktet som avgjør om du kjøper den ene eller den andre typen? De fleste tenker at det er prisen som er mest avgjørende, men ofte viser det seg at det andre fordeler ved den dyreste varen, veier så tungt at de velger den. Dette eksempelet er minst like avgjørende dersom du skal ta beslutningen om du skal beholde den du allerede har eller kjøpe ny. Hvor viktig tror du pris er for deg?

 

 

SLIK HUSKER DU BEDRE

Når du hører noe – da husker du bare deler av innholdet.

Når du hører noe, og noterer på papir – da vil du huske mer.

Når du hører noe, noterer på papir og leser det høyt for deg selv – da vil du huske enda mer.

Men dersom du i tillegg skriker det ut, eller leker med kunnskapen du ønsker å huske, da vil du skape en unikhet til innholdet, og det vil sannsynligvis sitte i hukommelsen din.

 


 

Grunnen til dette, er at du nå spiller inn kunnskapen på flere forskjellige nivåer. Du skaper en bredere sti inne i hjernen din. Det er dette som gjør at det er vanskelig å huske helt ny informasjon, hvor du nesten ikke har noen tidligere referanser fra før. Men jo flere ganger du hører eller leser om det, da husker du mer og bedre for hver gang du repeterer stoffet.

 

“Repetisjon er opphavet til kunnskap.” – Tony Robbins

 

 

FØLELSER VEKKER HUKOMMELSEN

Du husker og lærer deg, det som vekker følelsene i deg. Dersom jeg hadde spurt deg: (Det gjør jeg forresten nå…) “Hvor befant du deg 11 september 2001, da du fikk høre nyhetene om terroren i USA? Og hva gjorde du på?

Jeg er nesten sikker på at du husker nøyaktig hvor du var, hva du gjorde på, og hva du tenkte denne eksakte dagen. Men hvis jeg hadde spurt deg om hvor du var og hva du gjorde 10 september samme år – er jeg nesten sikker på at du ikke kunne svare.

 

Hvorfor er det slik? Når du kobler sterke følelser sammen med ny kunnskap eller informasjon, da husker du utrolig mye fra hendelsen. Jo strekere følelser du opplever, jo mer fra hendelsen husker du.

Dette gjelder for absolutt alt. De tingene du husker best fra livet ditt, er sannsynligvis de samme tingene du har knyttet sterkest følelser til. Som første gang du møtte kjæresten, Utøya 22 juli 2011 eller en veldig viktig fotballkamp, osv…

 

#hukommelse #hjernen #huske #følelser #lære #læring #kunnskap #repetisjon

 

ORDENE DU BRUKER SKAPER FØLELSER

I følge forskning, er ordene vi bruker avgjørende for hva vi opplever og føler i samtalene våre. Bruker du negativt ladede ord, vil du oppleve de negative følelsene som beskriver ordet. Du har makt og kontroll over hvilke ord og uttrykk du selv bruker for å beskrivelse hendelser og opplevelser i livet ditt. Og tro det eller ei, men i følge forskning har man funnet ut at ved å bytte ut svært negativt ladede ord med et annet, litt mindre negativt ladet ord, så vil opplevelsen og følelsene dine endre seg ut ifra hvilke ord du bruker. Ja bare ved å endre ordet du bruker i dagligtalen din, kan du oppleve mindre irritasjon og negative tanker, og samtidig øke kvaliteten på de positive følelsene dine, ved å gjøre tilsvarende og bruke enda sterkere positivt ladete ord.

 

 

Grunnen til dette er at ordene du bruker, har koblet til seg følelser som beskriver ordet. For eksempel kan man kjenne en dysterhet, når man uttaler ordene “Jeg er DEPREMERT.” Bytter du derimot ut dette ordet med noe mindre ekstremt som for eks: “Jeg er IRRITERT, FRUSTRERT eller MINDRE FORNØYD”, da vil du ikke oppleve de samme negative følelsene i kroppen. Som sagt så har hvert beskrivende følelses-ord, knyttet til seg følelser som beskriver ordet. Altså jo mer ekstreme følelser du sier/uttrykker, jo sterkere vil du selv oppleve ordet du beskriver. Kroppen din vil oppleve depremerte tanker og følelser, når du snakker om depresjon. På samme måte vil kroppen oppleve frustrerte følelser når du snakker om situasjoner som har med frustrasjon å gjøre, og du vil oppdage irritasjon når du snakker om at noe irriterer deg.

På samme måte kan vi gjøre positive følelser enda sterkere, ved at man skifter ut ordene som beskriver disse følelsene, med nye ord som gir kraftigere beskrivelse av situasjonen man forteller.

 

 

I det øyeblikket du sier: “Dette er ydmykende.”, vil du oppleve en følelse av å bli ydmyket, fordi hjernen din har koblet dette ordet opp, mot den negative beskrivende følelsen. I stedenfor kan du bruke: “Jeg synes dette var litt ukomfortabelt”. Tror du ikke dette ville endret følelsene bittelitt? Ukomfortabelt vs Ydmykende? 

Noen personer bruker slike intense ord, i nesten alle samtaler som beskriver noe de ikke liker. Er det da så rart at de ikke opplever glede og entusiasme? Og samtidig toner de ned de positive ordene i dagligtalen sin, og så unnskylder de seg med at dette er fordi de må være litt realistisk og beskrive virkeligheten. “Hvem er det liksom som skyter inn med; fantastisk, entusiastisk eller ekstase? Kom an, vær litt realistisk liksom.”

 

Klarer du å finne “2 negative” følelser du bruker i dagligtalen din, som du kan erstatte med ord som gir litt mer positiv mening? Og “2 positive” følelser, som du kan bytte ut med noen enda sterkere ord?

 

 

#følelser #følelsesuttrykk #beskrivelse #lykkelig #glad #sint #frustrert #depresjon #fantastisk

HVA ER R.A.S.?

Eksperter sier at dersom vi fikk med oss alt som skjedde rundt oss, da ville ikke hjernen vår klare å henge med. Vi er derfor født med er system som kalles RAS (Reticular activating system).

 

R.A.S. er en del av hjernen vår som har som jobb å velge ut hva vi skal fokusere på. Den vil alltid prøve å velge det som til enhver tid er viktigst for oss. Så dersom det skjer noe som kan være farlig i nærheten av deg, da vil din RAS lynraskt oppfatte dette, og muligens redde livet ditt. Dersom du kjøper en ny bil i dag, da blir du plutselig oppmerksom på alle de andre bilene som er lik din. Men for to dager siden merket du ingen slike biler. Det som her har skjedd er at siden du har kjøpt deg en Audi, så har plutselig slike Audier blitt mer interessant for deg, og din RAS har begynt å lete etter dem.

 

Det er også RAS som reagerer når du ser personer som du liker (gjerne fra det motsatte kjønn), kommer inn i ditt synsfelt. Da vil du kjapt oppfatte dette. Og det mangel av RAS-reaksjoner, når det kan være masse mennesker rundt deg som du ikke har noen forhold til, men nå reagerer du ikke i det hele tatt. Det er akkurat som at de ikke eksisterer.

 

 

#RAS #fokus #personligutvikling