Slik kommer du oftere i flytsonen

Nå har jeg akkurat skrevet ferdig et referat fra en bok som handler om flytsonen. Boken heter: “The Rise of Superman” og er skrevet av Steven Kotler. Det var en fantastisk bok, og jeg oppdaget flere revolusjonerende detaljer jeg aldri hadde hørt om før. Som resultat har jeg opplevd flytsonen personlig flere ganger siden jeg begynte å jobbe med den.

Dessverre har all trening vært forbudt de siste to månedene, så da jeg omsider skulle bruke teoriene mine, fikk jeg ikke mulighetene til å gjøre det. Men her kommer noen gode tips og triks til deg som har tenkt å begynne å trene igjen.

 

 

FORVENTNINGER ER EN FIENDE AV FLYTSONEN

Aldri kom på trening eller kamp med forventninger om hvordan du kommer til å prestere. Jeg er klar over at det er vanskelig å unngå. Men det ødelegger, mer enn det hjelper deg. Når du kommer på trening eller kamp med positive forventninger, da blir du skuffet dersom du ikke gjør det like bra eller bedre enn du forventer. Dette medfører at hjernen din utløser et kjemisk stoff som heter kortisol. Kortisol, er det stoffet som styrer deg, når du har en dårlig dag, er sur eller opplever noe negativt i livet. Kortisol er stoffet som skaper alle dine negative følelser.

 

Grunnen til at du ikke skal ha negative forventninger, er ganske enkelt at da gir hjernen deg kortisol, allerede før du har forsøkt å lykkes. Bare tankene dine får hjernen din til å gi deg kortisol. Det gjør at du blir umotivert, uinteressert og har mindre sjanse for å lykkes. Du begynner å se etter problemer, istedenfor løsninger.

 

Flytsonen er en virkelig tilstand. Den fungerer som en “av” og “på”-knapp, og du er enten i flytsonen eller så er du det ikke. Den største grunnen til at så mange blir middelmådige innenfor idrett og i livet generelt, er at de ikke er klar over dette, og forventer å være gode idag, dersom de var det igår. Det er ikke slik den virkelige verden fungerer. Var du god i går, er det ingen grunn til å forvente at du også skal være god i dag. Når du har dette i minnet, og bare gjør så godt du kan, med vissheten om at prestasjonene dine vil variere fra dag til dag, rett og slett fordi du ikke kan styre flytsonen, da er du mye bedre rustet for å gjøre ditt beste og akseptere enhver prestasjon som den måtte komme.

 

 

HJERNEN HAR TO SYSTEM – EN NÅR DU ER I FLYT, OG EN NÅR DU IKKE ER I FLYT

Når hjernen har en oppgave den har et behov for å løse, da omorganiserer den seg, og slår av en rekke unødvendige funksjoner. Blant annet dine bevisste tanker. Deretter slår den på på noen andre automatiske funksjoner. Dette maksimerer effektiviteten med minst mulig ressursbruk.

 

NÅR DU ER I FLYTSONEN:

Tenk deg et samlebånd i en fabrikk. Robotdeler jobber synkront, og alt er nøyaktig og alle bevegelser skjer sømløst.  Hele systemet har et overordnet mål og alt skjer så effektivt som mulig. Maskineriet fungerer som en enhet, og hele tiden i tråd med det overordnede målet. Dette er omtrent slik hjernen din fungerer, når den er i flytsonen. Du kan kalle det for “det indre systemet”.

 

 

NÅR DU IKKE ER I FLYTSONEN

Du har også et annet system, som styrer deg når du ikke er i flytsonen. Dette kan kalles for “det ytre systemet”. Dersom du ser for deg en fabrikk eller en annen stor bygning, og ser denne ovenfra, fra et fugleperspektiv. Du fjerner taket, og ser nå ned og inn i bygningen. Nå vil du se masse små skapninger eller enheter, som beveger seg innenfor bygningens vegger. Alle har sine forskjellige personlige oppgaver de holder på med. Alle jobber hver for seg. Dette er et godt bilde på hvordan hjernen fungerer, når den ikke er i flytsonen.

 

 

TANKENE DINE ER VIKTIGERE ENN DU TROR

Det finnes tre hoved tankebølge-soner når vi er ved vår bevissthet. Det er høy beta, lav beta og alpha-sonen. Men det er bare i alpha-sonen du har mulighet til å komme i flytsonen.

 

Høy Beta: Du er i dette tankeområdet når du bekymrer deg, har negative tanker, frykter noe eller har selvbegrensende fokus og tvil på deg selv. Det er ofte hit tankene går, når du har mye å tenke på. Innenfor fagspråket sier de at dette er de høyeste tankefrekvensene.

Lav Beta: For de fleste av oss tenker vi i beta-sonen størstedelen av dagen. Enten i høy beta eller lav beta. Når du er fokusert og oppmerksom, som når du for eksempel forsøker å lære noe, eller holder på å planlegge noe, da er tankene dine i lav beta. De fleste tror at de er på sitt beste, når de er i lav beta. Når de tenker og utfører oppgaver helt og fullt selv. Men det er ikke sant. Du er ikke i flytsonen, når du er i beta-sonen. Når du tenker og styrer alt selv.

 

Alpha: Dette er den optimale sonen. Her er du rolig og avslappet. Når tankene dine er i alpha sonen, da tenker du lite. Du har lite forventninger, men det betyr ikke at du har lave forventninger. Du er bare fornøyd med tingenes tilstand, eller så er du iallefall avslappet i forhold til dem.

Dette er sonen du må befinne deg i, dersom du ønsker å komme i flytsonen. Dette er også portalen til din underbevissthet. Og flytsonen ligger mellom din bevissthet og din underbevissthet. Det er som regel når du befinner deg i alpha-sonen at du blir kreativ. Og dette skjer ofte i dusjen, når du går på tur, kjører bil, eller holder på å sovne. Det er fordi at da slutter du å tenke på konkrete ting, og lar tankene dine fly sin vei. Da går du ned i alpha-sonen, og underbevisstheten kan begynne å hjelpe deg med løsninger du ikke har funnet ut av enda. Når underbevisstheten din har funnet ut av noe, kan den nå deg, dersom du er alpha-sonen. Og du kommer opp med en ide.

 

 

DELER AV DIN PREFRONTALE CORTEX (PFC) ER SKRUDD AV

Din prefrontale cortex (på norsk kalt “Hjernebarken”), altså din bevissthet er delvis skrudd av når du er i flytsonen. Din PFC styrer slike ting som å tenke, planlegge, problemløsning, risikovurdering, ja kort og godt det meste vi selv er involvert i. Hele dette bevisste systemet er meget komplekst, og tar mye av din energi. Når hjernen skrur av deler av din PFC, kan den bruke den oppsparte energien til andre oppgaver.

 

Blant annet er hjernedelen som styrer selvovervåking og impulskontroll, “dorsolatheral prefrontal cortex” deaktivert. Selvovervåking er “din indre lille kritiker”. Når denne er skrudd av, da blir det stille. Da handler du uten å nøle. Og det å ta risiko, blir mindre skremmende.

Jobben til “dorsolateheral prefrontal cortex”, er å stille disse kritiske spørsmålene. Prosessen med å dobbelt-sjekke alt du gjør. Dette er en av hovedfiendene til flytsonen.

 

Impulskontroll er en annen fiende. I vårt daglige liv er egenskapen å motstå fristelser, viktig for å overleve. Men flytsonen er en handlings-tilstand. En “indre stemme/visdom” forteller deg hva du skal gjøre, og du bare gjør det den ber deg om, uten å nøle.

 

 

RISIKO-MÅLERNE ER KOBLET UT

Med deler av vår prefrontale cortex deaktivert, er det ingen risiko-målere aktivert, og heller ingen indre kritikere som kan advare oss. Dette er en av grunnene for at flytsonen løfter prestasjonene våre. Du blir både raskere og sterkere.

 

Normalt vil en vanlig person klare å bruke ca 65% av sin maksimale styrke. En toppidrettsutøver kan pushe seg til 80%. Men hadde vi hatt all muskelstyrken tilgjengelig på kommando, ville du kunne skadet deg. I flytsonen produserer hjernen flere kraftige smertestillende stoff, og dette lar oss nærme oss våre absolutte grenser.

 

Bildet er lånt fra pixabay.com

 

FLYTSONEN ENDRER DIN OPPLEVELSE AV TID

Flytsonen deaktiverer store deler av vår bevisste del av hjernen. Dette forhindrer blant annet vår evne til å behandle tid.

 

Det skjer her en effektivitets-endring. Energi som vanligvis blir brukt for å behandle tidsprosesser, blir nå omdirigert til oppmerksomhet og fokus. Istedenfor å bruke energi på å følge med på tiden, tar vi istedet inn mer data per sekund. Hjernen behandler de innkomne data, mer nøyaktig og raskere. Den håndterer flere prosesser.

 

Det er dette som gjør at tiden virker som at den går saktere. Våre følelser over hvor lang tid noe varer, er direkte relatert til hvor mye informasjon vi behandler. Jo mer data vi behandler, jo lenger ser øyeblikket ut til å vare. Mer data gir deg bedre innsikt i situasjonen. Mer data behandlet, gir deg flere kreative løsninger.

 

 

MØNSTER-GJENKJENNELSE

Hjernen har et eget mønstergjenkjennelses-system. Å kjenne igjen mønstre som skjer rundt deg, er en viktig egenskap for å overleve. Hver gang du gjetter riktig om noe, får du en liten belønning, i form av en dose av lykkestoffet “dopamin”. Dopamin er et nervekjemisk stoff som føles meget bra i hjernen din.

 

Men dopamin gjør mer enn bare å hjelpe deg til å kjenne igjen mønster. Den får deg også til å følge ekstra godt med. Den gjør deg mer oppmerksom. Og den reduserer støy i nervenettverket i hjernen. Den fjerner ting som er uviktig. Det igjen gjør det enklere for deg å kjenne igjen mønstre som skjer rundt deg. Det blir enklere å følge med.

 

Når du har gjort den vanskelige jobben med å finne ut av det første mønsteret, vil dopamin som nå flyter inn i nervenettverket ditt, gjøre det enklere for deg å finne det neste mønsteret. Og så det neste. osv.

 

 

NERVEKJEMIEN I FLYTSONEN

Flytsonen har to hovedtrekk: “Den føles utrolig godt.” og “Den løfter prestasjonen din.”

 

 

DOPAMIN

Dopamin – fjerner støy, løfter humøret (begeistring og engasjement), gir et brennende ønske om å utforske (nysgjerrighet), løfter kreativitet og skaper mer mening med det du holder på med.

Mennesker er skapt for å utforske og pushe grenser. Det er dette dopamin hovedsaklig hjelper oss med. Dopamin blir utløst hver gang vi tar en risk eller finner noe nytt. Den belønner slik adferd, fordi dette på et biologisk plan hjelper oss å overleve.

Ved å øke oppmerksomheten, informasjons-flyt og mønster-gjenkjenning, hjelper dopamin også som et skill-booster.

 

NORADRENALIN

Noradrenalin i kroppen: øker hjerterytmen, øker spenningen, øker åndedrettet (pusten vår) og trigger til glukose-utløsning, slik at vi har mer energi tilgjengelig.

Noradrenalin i hjernen: øker tenningen, øker oppmerksomheten, nervecellene blir mer effektive og den kontrollerer følelsene.

I flytsonen holder noradrenalin oss låst til målet vårt. Det holder unna distraksjoner.

Som lykkestoff: dersom dopamin kan sammenlignes med kokain, kan noradrenalin sammenlignes med speed. Noradrenalin gjør at flytsonen kommer med en utrolig “high”.

 

ENDORFIN

Endorfiner – fjerner smerte og gir en behagelig følelse. Kroppens endorfiner kan være opptil 100 ganger sterkere enn medisinsk morfin.

 

ANANDAMIDE

Anandamide – dette stoffet løfter humøret, lindrer smerte, utvider blodårene og forsterker lateral tenking (Lateral tenking er at man tenker og løser problemer fra forskjellige vinkler. At man ser problemet fra flere sider.) Dette styrker våre evner til å koble sammen ideer.

 

SEROTONIN

Serotonin er det synlige resultat av endret adferd. Man får et statusløft. Men dette har skapt litt forvirring, fordi mange assosierer serotonin direkte med flytsonen. Men når serotonin viser seg, og gir deg en følelse av forhøyet status og anerkjennelse, da har flytsonen allerede skjedd. Serotonin er et signal om at flytsonen er på vei mot sin ende. Ikke at den er på vei til å skje.

 

 

FARER OG KONSEKVENSER

Ingenting stjeler vårt fokus, slik som risiko og farlige situasjoner. Plutselige trusler krever øyeblikkelig og rask respons. Hvert eneste sekund får hjernen inn mer data enn den er i stand til å behandle. Som resultat er mye av det hjernen holder på med, å skille ut det viktige, fra det mindre viktige.

 

Siden lite er viktigere enn å overleve, er det første stedet våre data og informasjon går til, vårt alarm-system – amygdala. Amygdala er ansvarlig for våre basis-følelser som hat, sinne og frykt.

Dette er vår “tidlig-advarsel-system”. Et organ som alltid er satt i alarmberedskap, som alltid er klar til å “hugge” til. Er det noe som trigger amygdala, da rives oppmerksomheten dit.

 

Ekstremsport-utøvere lener seg på risiko, og dette skaper øyeblikklig flyt. Flytsonen følger fokus og konsekvenser fanger vår oppmerksomhet. Men konsekvenser gjør mer enn bare å fange vår oppmerksomhet. De endrer og kontrollerer vår nervekjemi.

Risiko i seg selv utløser en stor dose dopamin. Dette gjør at du bedrer prestasjonen din, og blir bedre til å gjenkjenne mønstre. Når mønster-gjenkjennelses-systemet lyser opp, når du gjenkjenner noe, da vil en større dose dopamin løses ut. osv.

 

Risiko er en absolutt nødvendighet for å oppnå flytsonen. En gjennomsnittlig person må være villig til å feile, dumme seg ut eller “falle flatt på gulvet”. En toppidrettsutøver må være villig til å risikere fysiske skader. Kanskje til og med døden dersom han eller hun skal komme i flytsonen.

 

 

KLARE MÅL

Når hjernen er opptatt med et klart definert mål, snevrer fokuset inn. Det som ikke er viktig, blir tilsidesatt, og “NUET” er alt som er igjen. I “NUET” finnes det ikke noe fortid eller framtid. Og heller ikke mye rom for selvet/egoet.

Men når vi blir bedt om å sette oss “KLARE MÅL”, ser vi øyeblikkelig oss selv på den olympiske pallen, eller på en topp-10 liste. Og vi tror oppriktig at det er dette som er poenget.

Men det er det ikke. Selv om målet ditt er noen sekunder ifra, så er dette framdeles en framtidig hendelse. En distraksjon som river deg bort fra øyeblikket/nuet.

Dersom målet er å skaffe mer flyt, da er det ordet “KLART” og ikke “MÅL” som er hovedpoenget. Klarhet gir oss trygghet.

En forfatter er bedre stilt, dersom han forsøker å skrive 3 gode paragrafer eller setninger, enn om han forsøker å skrive ett godt kapittel. Tenk utfordring og riktig størrelse.

 

ØYEBLIKKELIG TILBAKEMELDING

Jo mindre gapet er mellom “input” og “output”, jo enklere er det å vite hvor du står. Dersom du ikke kan korrigere i “live-tid”, da begynner vi å lete etter ledetråder fra ting vi tidligere har utført eller ting vi ser at andre gjør. Dette drar oss ut av øyeblikket.

Glem kvartalsregnskap. Daglige tilbakeblikk er det beste.

 

UTFORDRING vs FERDIGHETSNIVÅ

Dersom utfordringen er for stor, vil frykt oversvømme systemet. Er utfordringen for lett, slutter vi å være oppmerksomme. Flytsonen ankommer ved skjæringspunktet mellom “kjedsomhet” og “frykt/engstelse”.

Området som er vanskelig nok til at vi må strekke oss, men ikke så vanskelig at vi klapper sammen.

Hvor vanskelig er dette? Det generelle svaret er omlag 4% over ditt ferdighetsnivå. Når du hele tiden utfordrer dine egne ferdigheter, og presser deg litt over dine egne grenser, da utvikler du deg raskt.

 

 

TANKEGANG OG FLYTSONEN

Etter mer enn 30 år med forskning, har Carol Dweck funnet ut at hver og en av oss, har ett av to hovedtankesett: “Fastlåst” eller “Vekst”.

  • De som har et “fastlåst-tankesett”, har en overbevisning om at intelligens og talent er ferdigutviklet og uforanderlige. At dette er medfødt.
  • De som har er vekst-tankesett, tror at ting utvikler seg ved hjelp av interesse og hardt arbeid. At våre medfødte evner er et startpunkt, for en lang læringsprosess.

 

For å finne dine 4% befinner seg, trenger du å vite nøyaktig hvor ditt ferdighetsnivå er på det nåværende tidspunkt. Dette er vanskelig for de med et “fastlåst-tankesett”.

Det er jo logisk, for dersom du gjennom et “vekst-tankesett”, tror du kan utvikle deg, da er du mer åpen for å måle dine nåværende evner, selv om disse skulle vise seg å være dårligere enn du ønsker. Og dersom du er lærevillig og åpen for å forbedre deg, da trenger du å være ærlig med deg selv, slik at du vet hvor du står.

Men dersom alt er enten “gode” eller “dårlige” nyheter, slik som det er med de som har et “fastlåst-tankesett”, da blir dine prestasjoner enten bedre enn forventet, eller du må bortforklare dem. Og før du vet ordet av det, så kjenner du deg ikke selv i det hele tatt. Dersom prestasjonene og resultatene er dårligere enn forventet, har de med et “fastlåst-tankesett”, en tendens til å bortforklare det som skjedde.

 

Et “vekst-tankesett” beveger oss i den andre retningen. Selvkjennskap har tendens til å bli bedre over tid. Å finne flyt blir nå mer en vane. Jobben din blir nå å finne denne flyten. Du må lære deg selv å kjenne for å komme i flytsonen. Og du må kjenne dine begrensninger

 

Dersom du ikke tror at mental-læring er mulig, da kan det være vanskelig å se på flytsonen, som noe du gjorde annerledes enn det du vanligvis gjør. At du nettopp hadde en “unaturlig” opplevelse (ut av deg selv-opplevelse). Og at det er mulig å gjenta det du nettopp gjorde, fordi du var jo så sinnsykt god.

 

Etter å ha opplevd flytsonen, vil mennesker med et “fastlåst-tankesett”, selv ta æren for den utrolige prestasjonen. Det er jo dette som er kjernen i deres selvbilde og selvtillit. “Dersom jeg kunne gjøre dette idag? Da må jeg jo være slik hele tiden.”

Men vi vet at flytsonen er en forbigående tilstand. Den kommer – og den forsvinner igjen like plutselig.

 

DEN MØRKE SIDEN VED FLYTSONEN

Flytsonen er uforutsigbar og altoppslukende, og den kan føles som meningen med livet. Nervekjemikaliene som er delaktige i denne tilstanden er blant de mest avhengighets-skapende stoffene som finnes på kloden. Og like kraftig er den psykologiske dragningen mot den.

 

Psykologer som har studert menneskelig motivasjon, har i den senere tid lært at våre vanligste overlevelses-behov blir møtt med kombinasjonen av:

  • SELVSTYRERETT – et brennende ønske om å styre sitt eget liv.
  • MESTRING – ønsket om å lære, utforske og å være kreativ.
  • FORMÅL – et ønske om å bety noe, om å bidra med noe ekstra til verden.

 

Disse tre: selvstyrerett, mestring og formål, er noen av de mest kraftfulle indre motiver som driver livene våre. Og alle disse er dypt involvert når flytsonen blir til. Å leke seg med flytsonen, handler litt om å rote seg bort i primær biologi. Avhengighetsskapende nervekjemiske stoff og mektig psykologi. Seriøst, hva kan gå galt? Alt eller ingenting, ser ut til å være flytsonens krav. Hvis du ikke er villig til å ofre noe, da kommer heller ikke flytsonen å besøker deg.

 

Bildet er lånt fra pixabay.com

 

Husker du sist du opplevde flytsonen?  

 

 

 

 

Hjernen din kan sammenlignes med et dataspill

Tenk deg at du installerer et dataspill. Du aner ikke hva spillet går ut på, så du starter å spille uten å vite hva som er meningen med spillet. Du vet heller ikke hvordan du spiller. Du må finne ut alt helt selv.

 

Bildet er lånt fra pixabay.com

 

Det viser seg at dette er et strategispill. Det handler om å lage en egen verden, med veier og bygninger. Målet videre er å skaffe resurser, det finner du ut etterhvert. Men det var ingen instrukser å lese på, før du begynte å spille.

Du setter i gang å bygger et par bygninger og noen veier. Men siden du ikke vet hva som er greien med dette spillet, finner du ikke de viktigste resursene før du allerede har bygget opp infrastrukturen.

For å si det sånn, veiene dine er langt fra optimale. Det går hovedveier på kryss og tvers og ut i ingenmannsland. Og dit hvor dine viktigste resurser ligger, går det små stier. Det er krevende å forandre på dem, og før du klarer det, blir du angrepet.

 

Du taper dette spillet, fordi du fant ut av de viktigste funksjonene etter at det var for sent, og fienden hadde angrepet deg på dine svake punkt. Men du ble hektet. Dette viste seg å være spillet for deg.

Det er vanlig å feile noen ganger før man lykkes. Før man lærer seg å spille.

 

Bildet er lånt fra pixabay.com

 

Men det er ett stort problem, dette spillet ligner veldig på hjernen din. Men her får du ingen nye muligheter til å starte på nytt. Du bygger opp din infrastruktur og alle dine viktigste hovedveier, lenge før du begynner på skolen. Du må bygge opp din indre verden, før du finner ut hva livet går ut på.

En hjerne som er satt opp slik at den hjelper deg å lykkes, og en hjerne som er satt opp slik at den motarbeider deg, er akkurat like når du blir født. Den eneste forskjellen på en hjerne bygget for suksess og en hjerne bygget for middelmådighet, er nervebanene som du bygget opp i dine første leveår.

 

Det er ikke hjernens kapasitet som er grunnen til at så mange sliter i dette livet. Men grunnmuren ble ikke godt nok bygget, fra starten av. Problemet er at det er nesten ingen steder hvor man lærer slike ting.

Men denne bloggen og Facebook-siden «Hjernesmart”, skal være et slikt sted hvor du kan lære å endre på dine nervebaner. Målet mitt er at dette skal være stedet å starte, om du ønsker å begynne på nytt eller gjøre større endringer.

 

Les gjerne også:  

 

Liket du artikkelen? Da vil du kanskje like:

HJERNESMART på Facebook

 

Livet er en reise gjennom de tusen tunellenes land

Vi kan sammenligne livet med en reise, hvor målet er å komme seg videre. Det er slik mange dataspill er laget. Du har kommet deg forbi de første brettene, men du må spille videre for å oppleve framgang. Slik er det også med livet vårt. Dersom du slutter å spille, blir livet kjedelig. Du blir værende akkurat der du er nå.

 

 

En mann ved navn David Goggins sammenlignet livet med en reise. Men for å komme deg framover må du gjennom tuneller. Tunellene ble sammenlignet med aktiviteter som lesing, trening – egentlig å gjøre ukomfortable aktiviteter, som å rydde garasjen eller for min del skrive denne artikkelen her. Hovedsakelig går det ut på at all personlig utvikling, eller om du driver egen business er å reise gjennom tuneller. Det er ikke det du ønsker, men det du ønsker ligger på den andre siden av tunellen. 

 

Men lar du være å reise gjennom tunellene, da stagnerer du. Du reiser ikke videre i livet ditt. Du blir bare værende hvor du allerede er. Det er ikke meningen at vi skal stagnere. Vi er reisende skapninger.

 

Jeg synes dette bildet var fornuftig, og gav meg motivasjon. Det er ikke gøy å kjøre gjennom tuneller, men du må gjennom dem dersom du ønsker å komme fra ett sted til et annet. De færreste av oss (det vil si sannsynligvis ingen) liker å lese lærebøker, jogge mange mil, rydde huset osv, men det er dette som gjør at livet ditt utvikler seg og blir bedre. Dersom du unngår slike aktiviteter, dør du ikke. Du overlever og får et helt OK liv. Men du trives ikke egentlig i lengden. Men det er dette vi i dagens samfunn lærer oss å gjøre. Vi gjør det vi må, og unngår så langt det lar seg gjøre alle tunellene som kommer mot oss. Det er smerte å reise gjennom dem. Men vi trenger denne smerten for å bli bedre og takle situasjoner vi ikke enda mestrer. Det er slik vi blir bedre mennesker.

 

Det verste er at vi tror at vi kommer til drømmedestinasjonen dersom vi fortsetter å drive gatelangs og gjøre bare det andre krever av oss. Men dette stemmer ikke. Vi utvikler oss ikke ved å la andre mennesker styre oss. Du forblir en skygge av den personen du faktisk kunne blitt.

 

 

Tenk på dette hver gang du skal til å begynne med noe ukomfortabelt. Dersom du stiller deg spørsmålet: “Er det meningen at jeg skal ut å løpe i kveld? Det er jo ikke helt min greie. Det er jo ikke lidenskapen min akkurat? Da er svaret: JA!! Du står foran en tunell, og det er meningen at du skal gjennom den. Jo før du kommer i gang, jo raskere er du på den andre siden. Og da kan du hvile deg med god samvittighet.

SKULLE DU ØNSKE DU HADDE MER VILJESTYRKE?

Går du fort tom for viljestyrke? Det er viljestyrken din som avgjør hvor mye du orker å gjøre i løpet av dagen. Når du ikke har mer viljestyrke igjen, blir du trøtt og sliten, og du begynner lett å utsette ting du hadde tenkt å gjøre. Da er det lett å havne på sofaen eller i sengen. Da blir selv det å holde seg våken foran en film et lite ork. Men går det an å gjøre noe med det, slik at du klarer mer i løpet av en dag?

 

 

På et universitet i Florida gjorde en professor ved navn Roy Baumeister engang et eksperiment. Han satte fram noen nystekte sjokoladekjeks og en skål med saftige (eh.. jeg mener tørre) reddiker. Studentene i klassen hans fikk være alene i klasserommet med begge “fristelsene” tilgjengelig. Lite visste studentene om at de ble overvåket. Professoren ville finne ut om det var forskjell på studenter som hadde latt seg friste til å spise av sjokoladekjeksene, og studenter som hadde undertrykt fristelsen og spist av reddikene istedenfor. Det han fant ut, sjokkerte de fleste.

 

Etter en stund kom professoren inn i klasserommet igjen, og studentene fikk i oppgave løse en vanskelig pusleoppgave. Det viste seg at studentene som hadde spist av sjokoladekjeksene holdt ut mye lenger, enn de som hadde spist reddiker. 

 

Mange eksperter mener dette eksperimentet beviser at viljestyrke er en begrenset ressurs, som kan brukes opp. Slik at når du har utvist stor disiplin og undertrykt fristelsen til å spise noe du virkelig har lyst på, og attpå til tvunget deg selv til å gjøre/spise noe du egentlig ikke ønsker, da har du brukt opp en del av viljestyrken din. Studentene som hadde latt seg friste, og spist av de varme sjokoladekjeksene, hadde mer viljestyrke tilgjengelig, og derfor klarte å holde ut lenger.

 

 

En norsk Coach ved navn Annika Richardsen, skreiv engang: “Viljestyrke er som en bensintank. Kraften er avhengig av innholdet på tanken. Jo mer stress og ting du må bruke viljestyrke på, jo raskere blir tanken din tom.”

 

Men når denne “bensin-tanken” er tom, må den fylles opp igjen. Så det er viktig å få tilstrekkelig med søvn i løpet av døgnet. Men spørsmålet er jo likevel hvor stor denne tanken din er.

 

 

HVA SKAL TIL FOR Å TRENE OPP VILJESTYRKEN DA?

Du må først og fremst bruke den. Det å tvinge seg til å gjøre forskjellige ting, som fysisk aktivitet, spise sunt, rydde huset, lese bøker/lekser, betale regninger, og legge seg tidlig er alle slike ting som trener opp viljestyrken din.

 

Samtidig er det smart å unngå andre ting som sliter ned viljestyrken din. Eksempler på dette kan være: se på TV, surfe på nettet uten mål og mening, spille data og andre spill, spise usunn mat – bare fordi du har lyst på det, spesielt fett og sukkerholdig mat, drikke brus, og legge seg unormalt seint. Dette er alle ting som svekker viljestyrken din.

 

Det kan også være smart å gjøre viktige oppgaver som krever at du bruker mye vilje og disiplin tidlig på dagen, og så heller utsette mindre viktige og mer lystbetonte oppgaver til ettermiddag/kveld. Det som er lett og gøy, er ikke så krevende å utføre. Og du bruker mindre viljestyrke for å gjøre slike ting.

 

 

Mennesker som har mye viljestyrke er gjennomsnittlig mer suksessfull enn mennesker med lite viljestyrke. Det har også mye å si i forhold til hvilke karakterer du får på skolen. Det krever viljestyrke å gjøre lekser, men mindre viljestyrke å spille Playstation.

 

Ofte er det foreldrene som avgjør hvor mye viljestyrke barna deres har. Foreldre med mye viljestyrke har tendens til å presse barna sine til å gjøre det lille ekstra, og da blir også barnas viljestyrke sterkere. Og på samme måte har foreldre som ikke tar seg bryet med å trene opp sin egen viljestyrke, lettere for å godta at barna deres sluntrer unna, og gir litt mer blaffen. Og dette går ut over barnets viljestyrke både i ungdommen og i voksen alder. Som igjen ofte medføre at disse barna, lærer sine barn å ta snarveier i livet, akkurat som dem selv.

 

  • Skriv ned en ting du kan begynne å gjøre, som vil øke din viljestyrke.
  • Skriv ned en ting du kan slutte å gjøre, som før svekket din viljestyrke.

 

 

Følg “personligutvikling.blogg.no” på Facebook

 

#viljestyrke #selvdisiplin #disiplin #trene #reddik #kjeks #baumeister

UTSETTER DU MYE OG OFTE?

Hvorfor blir vi så ofte fristet til å utsette ting? Finnes det håp for oss som gjør det? Er det fordi jeg er lat? Eller er det noe annet bak?

 

 

PROBLEMET ER HJERNEN VÅR

Grunnen til at vi utsetter, er at hjernen vår linker negative følelser til å gjøre oppgaven nå – samtidig som den linker positive følelser til å gjøre noe annet – altså utsette. Vi er ofte redde for konsekvensene vi opplever ved å finne ut av et problem. Hjernen vår er ikke alltid logisk. Men når den frykter at du får negative nyheter, ved at du tak i et problem, da vil den heller la være å finne ut av problemet. Fordi et problem, som du utsetter å finne ut av, vil ikke være så smertefullt akkurat nå.

 

Hjernen vår er laget slik. Den frykter for det usikre, og da vil den gjøre alt den kan for å utsette problemet. Helt til smerten blir så stor, at den ikke klarer å utsette mer. Hjernen vår er skapt for å holde oss i live, ikke sørge for at vi blir rike og suksessfulle. Nei, overlever vi, har den gjort jobben sin, uansett hvor miserabelt og trasig livet utarter seg.

 

DU KAN LURE HJERNEN DIN

Men vi kan snu dette den andre veien. Ved å lære hjernen vår at ved å finne ut av problemene med en gang, blir de negative konsekvensene mye mindre. Ved å overbevise hjernen om at, med det samme du oppdager et problem, da må du finne ut av det. Tenk på alle de negative konsekvensene du unngår, når du tar tak i problemene med en gang. Og tenk på alle negative konsekvensene du risikerer å få, dersom du lar problemet ligge. 

 

Både helsemessig og økonomisk bør du ta fatt i problemene dine så snart du oppdager dem. Det er jo mer logisk det. Det er både billigere, smartere og mindre smertefullt å forebygge enn å reparere eller å kjøpe nytt. Og helsen din kan du som oftest ikke kjøpe. Og et problem forsvinner sjelden av seg selv. Lærer du hjernen din til å tenke slik, da vil du oppdage at den vil ønske å hjelpe deg med å forbygge problemene dine. Men du må vise den alle de negative konsekvensene du risikerer ved å utsette, samtidig som du viser den alle de positive fordelene ved å ta tak i ting med en gang.

 

fighting procrastination concept - do it phrase on color sticky notes posted on a cork bulletin board

 

HJERNEN VÅR REAGERER PÅ TANKE-BILDER

Det er slik hjernen vår fungerer. Den reagerer på bildene du skaper i tankene dine. Det er slik jeg greier å holde denne bloggen gående. Fordi jeg lager meg to scenarioer i tankene mine. Disse setter jeg opp mot hverandre, slik at hjernen min selv kan få lov å velge. Det ene viser framtiden min, hvor jeg utsetter å lese og skrive, og hvor konsekvensene blir at jeg lever et liv som jeg hater. Økonomien min faller sammen og helsen forfaller. 

 

I det andre scenarioet viser jeg hvem jeg er, og hva jeg er laget av. Jeg har sluttet i jobben min, fordi jeg ikke trenger den mer. Jeg tjener pengene mine på egen hånd. Jeg er suksessfull, fordi jeg besitter så mye effektiv og nyttig kunnskap som andre mennesker ønsker å betale meg for. Men da vet jeg hva jeg må gjøre. Jeg må være minst like rå, som noen andre, og jeg må være den som jobber mest. Nå har jeg gitt hjernen min to alternativer. Og helt fram til denne dag, har hjernen min ønsket seg friheten som det siste scenarioet kan gi meg. Og slik får jeg hjernen min til å hjelpe meg, istedenfor å sabotere for meg.

 

På samme måte kan også du sørge for at din hjerne hjelper deg til å bestå dine studieprosjekter. Vis den to motstridende framtidsvisjoner. Den ene hvor du feiler, fordi du for eksempel utsetter eksamensforberedelsene dine, helt til du blir så stresset at du gir opp, og må leve et liv du ikke ønsker deg. I det andre scenarioet lager du deg en ny vane, hvor du studerer to timer hver eneste dag gjennom hele året, og hvor du blir så rå innenfor feltet ditt at alle i hele bransjen slåss for dine tjenester, og hvor du selv bestemmer lønnen din. Da vil du begynne å merke at noe skjer med motivasjonen din også.

 

 

10 personlighetstrekk – HVEM ER DU?

1. BEVEGE SEG MOT eller BORT FRA: Det som motiverer mennesker er som regel “SMERTER” eller “NYTELSER”. Altså å unngå smertefulle opplevelser, eller å oppnå glede, gode opplevelser og drømmer. Men de aller fleste er enten “BEVEGE SEG BORT FRA”-mennesker eller “BEVEGE SEG MOT”-mennesker. Dette kan være viktig å vite, fordi dette er avgjørende for om du skal bruke skremselspropaganda eller drømmescenarier som motivasjon når du snakker med en annen person. Bruker du feil strategi her, vil du oftest ikke oppnå det du ønsker, og du vil ikke nå fram til vedkommende.

 

2.  HVOR ØNSKER DU Å HENTE REFERANSER FRA? Hvor har du tendens til å fokusere for å vite om noe er rett eller galt, bra eller mindre bra? Om du skal gjøre noe eller ikke gjøre noe? Om du skal kjøpe noe eller la være? Noen stoler på sine indre referanser mens andre har ytre faktorer som sin foretrukne kilde. Noen mener at den tryggeste og beste plassen å gå, er til sitt indre, de stoler på sine egne sanser og sin indre ledelse. Mens andre liker å gå til andre kilder, som venner eller familiemedlemmer. De ønsker å vite hva andre tenker og mener.

 

3. NØDVENDIGHET eller MULIGHET: Noen handler bare når noe er av absolutt nødvendighet, mens andre er giret på å gjøre ting, bare fordi de kan. Det er mulig liksom. Noen går å shopper fordi de kan, mens andre bare går på senteret når de må. Dersom noe ikke er nødvendig, vil de ikke kjøpe. For de som er mulighetssøkende er det ofte nok å vise disse hva som er mulig å kjøpe, og de vil bli motivert. Tankene på at de kan, motiverer dem. De elsker frihetsfølelsen dette gir.

 

 

4. MATCH (ENIG) vs MISMATCH (UENIG): “Matchere” er mennesker som ser etter likheter. De ser etter hvordan tingene henger sammen. I hovedsak prøver de å finne likheter mellom forskjellige hendelser, for å lære. Men det finnes en annen gruppe mennesker, som ikke er helt enig i dette, og de kalles “mismatchere”. Hovedfokuset til denne gruppen er å lete etter forskjeller. De ønsker å finne ut hvordan hver ting og hver hendelse er forskjellige for hverandre.

 

Men det finnes to forskjellige typer “mismatchers”. Den første gruppen er de som ser etter forskjeller, men prøver å finne den motsatte mening. Et typisk eksempel er små barn, som hele tiden prøver å gjøre det motsatte av hva du ønsker. Men her er jo den enkle strategi omvendt psykologi. Den andre gruppen er ikke ute etter det motsatte, men er mer ute etter å finne unntakene fra regelen. Når du forteller at forskning viser at noe fungerer slik og slik, er de mer ute etter å finne eksempler på at dette ikke alltid er tilfelle, og vil begynne å krangle med deg om dette.  Måten å håndtere slike mennesker på er at du gir dem eksempler på hvorfor de ikke burde kjøpe dine argumenter, uten å tenke gjennom saken.  Et salgseksempel: En del av selskapene vi har solgt dette produktet til har fått XYZ som resultat, men jeg kan si deg at det er det ikke alle som har fått.” Da vil en slik “mismatcher” tenke: denne personen er både smart og ærlig, og han/hun forteller meg sannheten.

 

5. HVOR ER MENNESKERS OPPMERKSOMHET RETTET MOT? Vi er alle mest opptatt av hvordan tingene rundt oss kommer til å ha effekt på oss. Slik er vi mennesker bygget. Vi er egentlig noen egoister alle sammen. Men noen mennesker bryr seg ikke så mye om hvordan andre mennesker blir påvirket av situasjonen. De er bare fokusert på seg selv (og kanskje også familien sin). Mennesker som er mest opptatt av andre, vil være veldig på “hugget” de snakker med deg og andre mennesker. De er ekte og viser interesse for den de snakker med. Ofte ser de seg rett i øynene dine når de snakker med deg, og ønsker mest av alt at andre mennesker skal ha det bra. En som tenker mest på seg selv, er ofte ikke så engasjert i samtaler med andre mennesker, og har ofte dårlig fokus, blikkontakt og viser deg ofte liten interesse.

 

 

6. FERDIGSTILT eller UNDER ARBEID: For noen mennesker er livet en evig prosess, en vandring som aldri tar slutt, og de elsker det. Dersom de ikke får en oppgave ferdig til en spesifikk tid, er ikke dette noen problem. Tross alt så trives de med hva de gjør. En annen gruppe er mer dømmende. De bedømmer hvor langt de er kommet i ferdigstillelsen av ting de holder på med. De ønsker å begynne på nye ting, og ferdigstille dem. For dem er ikke livet en reise, men det er destinasjonen som er målet. For å finne ut om en person er en “ferdigstiller” eller en “prosessfokusert-person” kan du enkelt spørre vedkommende: Hvordan er det med deg? Er du en som liker å få tingene unna, eller er du en som liker å være involvert i prosesser?

 

7. HVORDAN BLIR PERSONEN OVERBEVIST OM NOE? Hva må til for at en person skal tro at noe er sant. Vi mennesker har fem sanser, men vi har likevel en eller to av disse som vi mener er de viktigste av dem, og dette varierer fra person til person. Noen blir overbevist gjennom det de ser, noen ønsker å høre ting fra andre mennesker, andre igjen må gjøre noe, en handling eller noe, for å bli overbevist, mens en fjerde gruppe må lese om det.

 

Hvordan vet du om en kollega er dyktig arbeider eller ikke? Er du nødt til å se dem gjøre noe, høre fra andre hvor utrolige de er, må du jobbe sammen med dem selv for å finne ut om ryktene er sanne, eller må du lese om deres prestasjoner? Hva er din foretrukne form?

 

 

8. DET STORE BILDET eller DETALJER: Noen mennesker interesserer seg for helheten i ting, og prøver å finne ut hvordan tingene er satt sammen. Andre er mer detaljorienterte og ønsker å sette seg inn i deler av prosjektene. Forteller du en som er helhetsfokusert for mye om detaljene, vil du miste energi i samtalen, og interessen fra den andre forsvinner. Og forteller du for vidt og bredt om hele bildet til en som er veldig detaljfiksert, vil du ikke få særlig respons hos han eller henne heller. Derfor kan det være lurt å finne ut hvor du har vedkommende. Et eksempel kan være at dersom du gir en sykkel til barnet ditt til jul, og denne må settes sammen. Hvordan går vedkommende fram? Er det rett på instruksjonsheftet eller er det å prøve seg fram selv? Hvilken av disse er du?

 

9. HVOR VIKTIG ER SELSKAPETS LEVETID FOR DEG? Dersom du skal kjøpe et produkt; ny telefon, bil eller velge en bank, aksje/fonds-forvalter av pengene dine, mobilselskap eller forsikringsavtale. Er det da viktig eller mindre viktig hvor lenge selskapet har eksistert? Velger du beste betingelser eller velger du ut ifra hvor solid selskapet har vært i fortiden? Også her er mennesker svært forskjellige. Noen velger det sikre, omtrent uansett, mens andre går etter å få den beste avtalen. Hvordan er du i forhold til dette? Tør du satse på et nytt selskap framfor et solid som har vært i markedet siden steinalderen?

 

10. KOSTNAD eller ANDRE FORDELER: Spesielt innenfor kjøp og salg er dette et viktig tema. Når du skal kjøpe noe, en bil, datamaskin eller ny telefon. Er det pris som er viktigst eller er det andre fordeler ved produktet som avgjør om du kjøper den ene eller den andre typen? De fleste tenker at det er prisen som er mest avgjørende, men ofte viser det seg at det andre fordeler ved den dyreste varen, veier så tungt at de velger den. Dette eksempelet er minst like avgjørende dersom du skal ta beslutningen om du skal beholde den du allerede har eller kjøpe ny. Hvor viktig tror du pris er for deg?

 

 

SLIK HUSKER DU BEDRE

Når du hører noe – da husker du bare deler av innholdet.

Når du hører noe, og noterer på papir – da vil du huske mer.

Når du hører noe, noterer på papir og leser det høyt for deg selv – da vil du huske enda mer.

Men dersom du i tillegg skriker det ut, eller leker med kunnskapen du ønsker å huske, da vil du skape en unikhet til innholdet, og det vil sannsynligvis sitte i hukommelsen din.

 


 

Grunnen til dette, er at du nå spiller inn kunnskapen på flere forskjellige nivåer. Du skaper en bredere sti inne i hjernen din. Det er dette som gjør at det er vanskelig å huske helt ny informasjon, hvor du nesten ikke har noen tidligere referanser fra før. Men jo flere ganger du hører eller leser om det, da husker du mer og bedre for hver gang du repeterer stoffet.

 

“Repetisjon er opphavet til kunnskap.” – Tony Robbins

 

 

FØLELSER VEKKER HUKOMMELSEN

Du husker og lærer deg, det som vekker følelsene i deg. Dersom jeg hadde spurt deg: (Det gjør jeg forresten nå…) “Hvor befant du deg 11 september 2001, da du fikk høre nyhetene om terroren i USA? Og hva gjorde du på?

Jeg er nesten sikker på at du husker nøyaktig hvor du var, hva du gjorde på, og hva du tenkte denne eksakte dagen. Men hvis jeg hadde spurt deg om hvor du var og hva du gjorde 10 september samme år – er jeg nesten sikker på at du ikke kunne svare.

 

Hvorfor er det slik? Når du kobler sterke følelser sammen med ny kunnskap eller informasjon, da husker du utrolig mye fra hendelsen. Jo strekere følelser du opplever, jo mer fra hendelsen husker du.

Dette gjelder for absolutt alt. De tingene du husker best fra livet ditt, er sannsynligvis de samme tingene du har knyttet sterkest følelser til. Som første gang du møtte kjæresten, Utøya 22 juli 2011 eller en veldig viktig fotballkamp, osv…

 

#hukommelse #hjernen #huske #følelser #lære #læring #kunnskap #repetisjon

 

ORDENE DU BRUKER SKAPER FØLELSER

I følge forskning, er ordene vi bruker avgjørende for hva vi opplever og føler i samtalene våre. Bruker du negativt ladede ord, vil du oppleve de negative følelsene som beskriver ordet. Du har makt og kontroll over hvilke ord og uttrykk du selv bruker for å beskrivelse hendelser og opplevelser i livet ditt. Og tro det eller ei, men i følge forskning har man funnet ut at ved å bytte ut svært negativt ladede ord med et annet, litt mindre negativt ladet ord, så vil opplevelsen og følelsene dine endre seg ut ifra hvilke ord du bruker. Ja bare ved å endre ordet du bruker i dagligtalen din, kan du oppleve mindre irritasjon og negative tanker, og samtidig øke kvaliteten på de positive følelsene dine, ved å gjøre tilsvarende og bruke enda sterkere positivt ladete ord.

 

 

Grunnen til dette er at ordene du bruker, har koblet til seg følelser som beskriver ordet. For eksempel kan man kjenne en dysterhet, når man uttaler ordene “Jeg er DEPREMERT.” Bytter du derimot ut dette ordet med noe mindre ekstremt som for eks: “Jeg er IRRITERT, FRUSTRERT eller MINDRE FORNØYD”, da vil du ikke oppleve de samme negative følelsene i kroppen. Som sagt så har hvert beskrivende følelses-ord, knyttet til seg følelser som beskriver ordet. Altså jo mer ekstreme følelser du sier/uttrykker, jo sterkere vil du selv oppleve ordet du beskriver. Kroppen din vil oppleve depremerte tanker og følelser, når du snakker om depresjon. På samme måte vil kroppen oppleve frustrerte følelser når du snakker om situasjoner som har med frustrasjon å gjøre, og du vil oppdage irritasjon når du snakker om at noe irriterer deg.

På samme måte kan vi gjøre positive følelser enda sterkere, ved at man skifter ut ordene som beskriver disse følelsene, med nye ord som gir kraftigere beskrivelse av situasjonen man forteller.

 

 

I det øyeblikket du sier: “Dette er ydmykende.”, vil du oppleve en følelse av å bli ydmyket, fordi hjernen din har koblet dette ordet opp, mot den negative beskrivende følelsen. I stedenfor kan du bruke: “Jeg synes dette var litt ukomfortabelt”. Tror du ikke dette ville endret følelsene bittelitt? Ukomfortabelt vs Ydmykende? 

Noen personer bruker slike intense ord, i nesten alle samtaler som beskriver noe de ikke liker. Er det da så rart at de ikke opplever glede og entusiasme? Og samtidig toner de ned de positive ordene i dagligtalen sin, og så unnskylder de seg med at dette er fordi de må være litt realistisk og beskrive virkeligheten. “Hvem er det liksom som skyter inn med; fantastisk, entusiastisk eller ekstase? Kom an, vær litt realistisk liksom.”

 

Klarer du å finne “2 negative” følelser du bruker i dagligtalen din, som du kan erstatte med ord som gir litt mer positiv mening? Og “2 positive” følelser, som du kan bytte ut med noen enda sterkere ord?

 

 

#følelser #følelsesuttrykk #beskrivelse #lykkelig #glad #sint #frustrert #depresjon #fantastisk

HVA ER R.A.S.?

Eksperter sier at dersom vi fikk med oss alt som skjedde rundt oss, da ville ikke hjernen vår klare å henge med. Vi er derfor født med er system som kalles RAS (Reticular activating system).

 

R.A.S. er en del av hjernen vår som har som jobb å velge ut hva vi skal fokusere på. Den vil alltid prøve å velge det som til enhver tid er viktigst for oss. Så dersom det skjer noe som kan være farlig i nærheten av deg, da vil din RAS lynraskt oppfatte dette, og muligens redde livet ditt. Dersom du kjøper en ny bil i dag, da blir du plutselig oppmerksom på alle de andre bilene som er lik din. Men for to dager siden merket du ingen slike biler. Det som her har skjedd er at siden du har kjøpt deg en Audi, så har plutselig slike Audier blitt mer interessant for deg, og din RAS har begynt å lete etter dem.

 

Det er også RAS som reagerer når du ser personer som du liker (gjerne fra det motsatte kjønn), kommer inn i ditt synsfelt. Da vil du kjapt oppfatte dette. Og det mangel av RAS-reaksjoner, når det kan være masse mennesker rundt deg som du ikke har noen forhold til, men nå reagerer du ikke i det hele tatt. Det er akkurat som at de ikke eksisterer.

 

 

#RAS #fokus #personligutvikling

DET FINNES ALLTID ALTERNATIV-C

En av de beste problemløsningsteknikker som finnes er et konsept vi kan kalle: “mulighet-C”.

 

Det dette konseptet går ut på, er å alltid lete etter en mulighet-C. I enhver situasjon, blir vi satt overfor mulighet A eller B. Vi må ta et valg nesten uansett hva vi gjør. Men vi tenker at det bare er det ene eller det andre, så vi er fornøyd når vi har kommet frem til to alternativer. Skal jeg gå jobb idag, eller skal jeg ringe til sjefen å fortelle at jeg er syk? Skal jeg kjøpe en BMW eller en Audi? Skal jeg ta det rolig foran TVen ikveld eller skal jeg gå på trening? Skal jeg rane en bank eller skal jeg forbli fattig resten av livet? Som du her ser nøyer vi oss alt for ofte med bare 2 muligheter, akkurat som om det er de eneste valgene som er mulige for oss, og ofte er de dårlige eller begrensede begge alternativene.

 

 

Uansett innenfor hvilket som helst område av livet vårt, har vi alltid mulighet-A og B, men det finnes og en mulighet-C, og kanskje til og med D og E også. Problemet er bare at vi rett og slett ikke ser etter den muligheten, fordi vi er så opptatt av å ta en avgjørelse mellom A og B. Når vi slutter å lete, finner vi ikke noe mer heller. Som det står en plass i Bibelen: “Den som leter – den skal finne.”

 

Tenk deg dette scenarioet: En hjemløs kvinne står ved en søppeldunk og leter etter noe å spise. Hun lever sannsynligvis alene på gaten, og klarer seg gjennom hverdagen ved å tigge etter penger. Hun ser sannsynligvis svært begrensede muligheter for seg selv til å skaffe penger. Sannsynligvis tenker hun noe slikt som dette: “Nå er jeg sulten, men jeg har ingen penger – så da kan jeg enten sette meg ned ved fortauskanten og tigge etter krone-stykker eller jeg kan finne noe å spise i en søppeldunk.”

Hun valgte det hun synes var det beste alternativet akkurat der og da, som i følge vært scenario var å lete etter mat selv. Og alternativene hun hadde sett for seg, var å enten tigge etter penger i en kopp eller å lete i søppeldunker etter mat og drikke. Men i virkeligheten finnes det alltid flere muligheter hun kunne valgt mellom. For eksempel kunne hun ha funnet en mulighet som gikk ut på å gå rundt i gaten å spørre alle hun møtte om penger til nye klær, og forklare dem at hun desperat trenger ny dress, slik at hun kunne gå på det jobbintervjuet hun skulle på dagen etter. Da hadde det vært sannsynlig at hun hadde fått medlidenhet fra dem hun møtte. Sannsynligheten hadde også vært at hun da hadde fått større pengebeløp fra hver enkelt person hun spurte.  Mange ville kunne synes synd på henne, og gitt noen slanter for å hjelpe en stakkar som sårt ønsket en ny start på livet. 

 

Slik er det med oss alle, vi ser oss fornøyd med kronestykker, når 100-lappene bare er noen tanker eller en idè unna. Selvsagt ville denne unge kvinnen foretrukket en 100-lapp 99 av 99 ganger, istedenfor kronestykker. Men hun så ikke muligheten som bare lå og ventet på å bli oppdaget av henne. Men det finnes sikkert mange grunner for at en slik mulighet-C, ikke ville passet inn i hennes kjerneverdier. Hun hadde muligens ikke noe jobbintervju dagen etter, og ønsket ikke å lyge om sin situasjon, og slik finnes det mange andre unnskyldninger som kunne ha hindret henne i å gjøre det. Men sannsynligvis så hun ikke etter muligheten heller.

 

I situasjoner som er krevende for oss, er det vanskelig å tenke seg til flere og bedre muligheter. Men dersom du finner mange nok løsninger, vil du til slutt komme over en løsning som er bedre og mer tilrettelagt deg og dine personlige overbevisninger og moral enn de “sannsynlige to” du ser som alternativer for deg pr idag, det gjelder bare å finne dem. Det er jo som Tony Robbins så greit sier det: “Mennesker som stiller seg bedre spørsmål – får også bedre svar.”

 

#mulighet #muligheter #alternativ #alternativer #personlig #utvikling #problemløsning