Har du noen gang slitt med motivasjonen når du vet du burde lest til en prøve eller eksamen? Jeg vil gi deg noen tips og råd som jeg selv har brukt for å komme meg vekk fra TV`en og bort til lese/skrive-kroken. Kanskje finner du et eller to tips som passer for deg.

 

1. KAFFE-TRIKSET

Dette har hjulpet meg mange ganger. Det å ha noe å sippe til når du sitter foran leseboken eller PC`en, kan være til stor hjelp. Det finnes en del av hjernen vår som er svært utålmodig og rask til å kjede seg. (Dersom du ønsker å vite mer om akkurat denne delen av hjernen, kan du lese boken “Chimp Paradox” av Steve Peters. Du finner også referater fra boken oversatt til norsk på denne bloggen.) Men i alle fall så har jeg selv hatt mange fantastiske studietimer med en kaffe-kopp stående ved skrivebordet. Det finnes jo koffeinfri kaffe, og den smaker faktisk nesten like godt som vanlig kaffe.

 

2. MUSIKK

Ja, dette er omtrent det samme som tipset ovenfor. Musikk kan hjelpe deg til å holde kjedsomheten unna. Og i likhet med kaffe-trikset hjelper musikk til å holde den utålmodige delen av hjernen vår i sjakk, slik at den ikke ødelegger for studietiden din. Det er selvsagt ikke alle studieoppgaver det passer like bra å høre på musikk, men en del oppgaver kan du med fordel bruke litt distraksjon i bakgrunnen.

 

3. TA HYPPIGE PAUSER

I følge en lydbok jeg hørte en gang, lærte jeg at det ideelle tidsforholdet mellom effektiv studietid og pauser er 45 minutter studietid etterfulgt av 15 minutter pause. Så her har du mulighet til å finne på noe stas 15 minutter hver time. Det er letter å motivere seg til 2-3 studie-økter på 45 minutter enn en bolk på 2-3 timer. (Her kan du lese en artikkel jeg skrev for en tid tilbake om akkurat dette.)

 

 

4. FEIRE DEG SELV

Hvis du tenker enda lenger fram i tid, og ønsker litt mer langsiktig motivasjon, så kan du for eksempel sette deg mer konkrete studie-mål for hver uke. For eks kan du ha 15 eller 20 studietimer som mål pr uke. Og de ukene du klarer målet, kan du lage belønninger til deg selv, som for eks kino-tur eller resturantbesøk med noen du er glad i. Og videre kan du belønne en god måned på samme måte, men med litt større belønning. Dette synes jeg selv er motiverende.

 

5. VISUALISER TO UTFALL: SUKSESS vs FIASKO

Om du ønsker å tenke enda lenger fram i tid, så er dette tipset for deg. Dette bruker jeg til å virkelig komme meg i gang. Det er nemlig slik at vi bare har ett liv. Og dette livet er ikke enkelt – det er tøft og hardt. Men om du virkelig vil så finnes det nesten ubegrenset potensiale for deg der ute. Men da må du være villig til å jobbe for det. Du må ta action som det heter. Spørsmålet er bare hvor hardt du er villig til å jobbe for å nå målene dine.

 

Jeg sier alltid til meg selv at dersom jeg skal kunne leve av dette, da må jeg jobbe hardere enn noen andre, kanskje i hele landet. Og da gir jeg meg selv følgende alternativer: enten så er det bare å begynne å jobbe/studere – nå med en gang, eller så kan jeg like godt fortsette å se på TV, fordi da er jeg ikke god nok eller villig til å legge ned nødvendig innsats. Det er merkelig hva slike utsagn kan gjøre med viljen din, fordi da våkner det en kjempe inne i meg, og jeg går i gang med prosjektene mine.

 

Men om du er villig til å legge til deg vanen med å studere hardt hver eneste dag, de neste 5, 10 eller 20 årene, da er det nesten ingenting som er umulig for deg. Forskjellen på vanlige studenter og en super-student er at super-studenten leser og studerer hver dag, fordi han/hun har skapt gode vaner som hjelper han/hun til suksess, mens en vanlig student som bare ønsker å gjennomføre et studie, leser omtrent bare til prøver og eksamen. En super-student ønsker å prestere på et så høyt nivå som han eller hun klarer. En super-student får jobb uansett hvor dårlig eller godt arbeidsmarkedet er, fordi gode bedrifter ønsker gode ansatte.

 

 

 

 

 

 

Var noen av disse tipsene nyttige for deg?

Det er sjeldent du får tips om filmer du bør se av meg. Jeg mener stort sett at å se mye på film og TV er bortkastet tid. Men noe bra finnes det på filmfronten som faktisk kan styrke dine muligheter som ung gründer/business-person. Her er noen filmer jeg selv liker svært godt:

 

LIMITLESS:

Dette er en film om en mann som drømmer om å leve livet som forfatter. Han har en halvveis bokkontrakt, men klarer ikke å komme i gang. Han sliter voldsomt med skrivesperre og mangler kreativitet. Han lever et hardt og rotete liv, og dette provoserer fram et brudd med kjæresten. Men dag treffer han på en gammel bekjent, som han egentlig ikke ønsker å treffe. Men kan denne gamle kjenningen redde forfatterdrømmen?

De fleste av oss har den forestillingen at det er tankene våre som gjør oss suksessfulle. Ofte er det faktisk motsatt, da det faktisk er tankene dine som hindrer deg i fra å være på ditt beste. Som den illustrasjonstegningen nedenfor viser, har vi alltid med oss et klart sinn. Men problemet er, akkurat som her i Bergen, hvor jeg sitter og skriver, at det alltid er skyer mellom. Det er tankeskyer, og ofte er disse mørke og håpløse å se gjennom. Har du opplevd det samme?

 

 

Når du bare er tilstede og observerer tingene rundt deg, nyter livet og er takknemlig for alt du er så heldig å ha fått. Da vil du oppleve en indre fred. Du bare er – du finnes liksom. Og det er her den indre freden ligger. Når du vet at du som person er god nok, akkurat slik du er. Når alle tanker er visket bort, da oppdager du at du ikke har så mange problemer likevel. I alle fall ikke akkurat nå. Og livet leves i nåtid. Et problem kommer som regel til deg via en tankesky.

 

Problemet vårt er at vi har så mange tanker og forventninger om alt mulig, at vi aldri kommer gjennom til vårt klare sinn. Et annet eksempel jeg har hørt er dette; “Dersom du tenker deg et myrvann eller et tjern, som har lagt i ro en god stund. Da vil du oppdage at vannet er rent og klart. Vannet er slik det er ment å være. Men dersom du hopper uti og graver litt nedi gjørmen som ligger i bunnen, da blir vannet grumsete. Det er akkurat slik tankene våre også fungerer. Jo mer du tenker, jo mer håpløshet og problemer kommer til syne. Men lar du vannet ligge i ro, gir det litt tid, da vil gjørmen falle til bunns, og vannet blir rent og klart igjen.

 

Og slik er det med deg og meg også. Når vi lar problemene våre ligge, og bare lever i øyeblikket, da vil løsningene vise seg for oss, og vi kan bruke alle ressursene vi har til å gjøre oppgaven som vi holder på med, istedenfor å måtte håndtere ikke eksisterende problemstillinger i hodet. Og det er da vi er på vårt beste. Det er dette de kaller å komme i flytsonen. Når du bare er, nyter øyeblikket og lever deg inn i oppgaven din, uten å tenke negative tanker. Da er livet godt å leve.

 

Lever du ofte i nåtiden – eller i øyeblikket som det også heter?

 

Hva er det som gjør at hardt arbeid lønner seg? Og hvorfor er det så få som faktisk benytter seg av hardt arbeid, når de fleste tenker at dette lønner seg? Samtidig som man sier at hardt arbeid er hemmeligheten til suksess, så forteller de samme personene sine barn og venner at ingenting nytter. “Vi vanlige mennesker kommer jo aldri til å lykkes uansett.” Er ikke dette egetlig selvmotsigende?

 

 

Vi mennesker har en tendens til å gjøre det som blir forventet av oss. De fleste tenker jo at de ikke må skryte eller tenke for høye tanker om seg selv. Jeg mener ikke at du skal skryte, men at du skal ha høye tanker om deg selv? Ja, det mener jeg så absolutt. På samme måte som at vi har tendens til å innfri forventninger andre har til oss, kan vi også bestemme oss for å sette opp noen egne indre forventninger til oss selv. Men for å klare dette, må vi tenke gjennom hvorfor vi mener disse forventningen skal være viktige for oss.

 

Du kan nemlig sette krav og forventninger til deg selv, men disse må underbygges med “gode grunner” til hvorfor de er så viktige for deg. Hvorfor har du satt deg disse forventningene? Og vil det å innfri disse forventningene gjøre med livet ditt? Hva vil det si for livet ditt dersom du ikke innfrir disse forventningene? Og hva vil du oppnå dersom du faktisk innfrir disse? Fordi det er dette som er en av nøklene til suksess, nemlig å tenke gjennom 2 forskjellige utfall. Et utfall der du ser deg selv leve et liv uten å innfri dine egne forventninger og krav. (Altså et såkalt mislykket liv.) Og ett utfall der du hver eneste dag, over ett visst antall år, innfrir og gjerne overpresterer. Hvordan kommer da dette livet til å være?

 

Det er dette som er hovedgrunnen til motivasjon, at du ser begge disse to utfallene og setter dem opp mot hverandre. Når du gjør det – altså setter “verst tenkelig utfall” opp mot “best tenkelig utfall” – da skaper du et gap. Dette gapet vil dersom du har noe stort og flott å se fram til i framtiden, skape den motivasjonen du trenger for å komme i gang med dagens arbeid.

 

Det ser og høres enkelt ut på papiret, men det er ikke like enkelt i virkeligheten, fordi du styrer bare en dag om gangen. Hver eneste dag styrer følelsene dine hva du kommer til å gjøre og ikke gjøre. Slik at du vet ikke med sikkerhet om du vil innfri planene og målene  for morgendagen, selv om du klarte det i dag. Du må kjempe hver eneste dag, og vite at det er i dag som gjelder. “Det som avgjør hvordan livet ditt er om 10 år, bestemmes ut ifra hva du gjør og kommer til å gjøre akkurat i dag.” Vit at dersom du planlegger å utsette dagens arbeid til i morgen, da planlegger du å mislykkes med målene dine.

 

 

Det er hardt å leve – hardt å lykkes. De fleste vet hva som skal til, men de klarer likevel ikke å leve et så suksessfullt liv som de ønsker. Og jeg tror grunnen til dette er at de ikke:

1. Vet hva de vil.
2. Setter opp en gjennomtenkt “worst case”-senario (det vil si hvordan livet kommer til å bli dersom du hele tiden utsetter å jobbe mot målet ditt. Det er dette de aller fleste mennesker gjør. De lever livet sitt, og lar livet bestemme. TV-seier, internett, venner osv.)
3. Setter opp en gjennomtenkt “best case”-senario (det vil si hva det kommer til å bety å innfri delmålene hver eneste dag i 5, 10 og 20 år fram i tid.) For det er dette som motiverer, det å kunne kjøpe seg leilighet midt i New York i 40`ende etasje med terrasse, bare for å kunne se på månen og alle lysene utover byen. Kunne sove til du våkner, jobbe når du vil, med det du vil, være en ressurs for de du er glad i og sende penger anonymt til organisasjoner du ønsker å hjelpe, eller kjøpe bil og leilighet til familiemedlemmer som sliter. Eller rett og slett bare kjøpe drømmebilen og en luksusvilla.

 

 

Selv forstår jeg at suksess koster. Jeg har selv valgt å sette meg et hårete høyt mål om å bli den mest kunnskapsrike personen innenfor selvutvikling i Norge. Dette er ikke noe jeg snakker høyt om, og dine hårete store mål er heller ikke noe du skal skal snakke høyt om, fordi det å sette seg noen latterlige store mål i tankene sine og på papir, er ikke det samme som å skryte. Men disse store målene dine skal sette standarden for hva du krever av deg selv. Du skal altså ikke snakke om dem til andre, bortsett fra til deg selv. Det at jeg har satt meg et så høyt mål for meg selv, tvinger meg til å jobbe steinhardt hver eneste dag, for å komme “bittelitt” nærmere de langsiktige målene mine. Det gjør at jeg vet jeg må jobbe minst like hardt som den mest suksessfulle personen innenfor bransjen i dag. Og når jeg hører at andre jobber hardere enn meg, blir jeg motivert til å jobbe enda hardere.

 

Du må finne ut hvem du ønsker å være om 10 eller 20 år fram i tid – og så begynner du å jobbe slik du bør jobbe for å bli denne personen. Ikke la fortiden være en begrensing for deg. Men hvem drømmer du om å bli i framtiden? Og hva skal du bli god på? Ikke tenk: “Jeg kommer aldri til å klare det.” ALDRI er lang tid.

 

HARDT ARBEID eller SNARVEIEN? Hva mener du?

 

 

Mange mennesker blir ansett for å være late. De er ikke like flittige på skolen og gjør ikke like mye lekser som de beste i klassen sin. De hjelper ikke til hjemme, og holder ikke like god orden over tingene sine. Kjenner du deg igjen? Er du en av disse som kunne gjort en litt bedre innsats? Er du lat? Eller ligger det noe annet bak?

 

 

DU ER IKKE LAT – MEN DU TRENGER NOE Å JOBBE MOT

Jeg tror ikke du er lat. Du har bare ikke en god nok grunn til å gjøre oppgavene skikkelig – enda. Du har ikke drivkraften du trenger. Dersom du på nyttårsaften fikk vite at du fikk en flunka ny Ferrari på Julaften neste år, dersom du tok deg sammen. Du fikk vite nøyaktig hva som krevdes av deg.

 

Du måtte lese en bok i måneden, holde orden i leiligheten eller rommet ditt hjemme, du måtte vaske leiligheten eller rommet ditt en gang i uken, hver eneste uke hele året. Samtidig måtte du trene 4 ganger i uken og handle for din mor eller far. Du måtte være så pliktoppfyllende at du gjorde dette hver eneste uke, uten unntak. Men i enden av året lå gulroten. En flunken ny Ferrari i din personlige farge og stil. Hadde du klart det? Kan du fremdeles med hånden på hjertet si at du er lat? Eller trenger du egentlig bare noe inspirerende å jobbe mot?

 

 

Vi drar latmannskortet litt for enkelt. Ofte kan det være foreldre eller andre familiemedlemmer som bruker dette mot deg, bare fordi du ikke orker å hjelpe til med husarbeid og andre gjøremål. Og så har vi lekser og skoleoppgaver da. Når andre ikke tror på deg, er det lett å begynne å tro på disse løgnene selv også. Etter hvert som vi blir vant til klager og motgang, minsker samtidig motivasjonen til å gjøre alle oppgavene. Og ettersom du mangler de gode resultatene du ønsker du hadde, begynner du å tvile på deg selv også. Du kommer inn i en negativ spiral, hvor du nesten ikke finner meningen med noe lenger, og da begynner du å slite på alle områder. Og plutselig er blitt en “lat” person. Og late mennesker, de får jo ikke livet til.

 

Ikke la andre mennesker få definere hvem du er. Det du må gjøre er å finne noe du brenner for. Det er akkurat som med Ferrarien, at dersom du har noe som inspirerer deg lenger framme, da vil du begynne å se at det faktisk finnes en bedre utgave av deg også en plass den inne. Kanskje du aldri har lett etter han eller henne? Du er kommet til jorden av en grunn. Du må bare finne denne.

 

Hvem ønsker vel ikke å bli ansett som den betydningsfulle personen du føler at du er? Det er vondt å føle at du ikke er viktig, og at du bare er en simpel brikke, et nummer i fellesskapet.

 

 

DU BLIR DET ANDRE FORVENTER AV DEG

Samfunnet vi lever i, ønsker å fortelle deg hvem du er, og hva du bør gjøre med livet ditt. Du kan enten gå den vanlige veien, gå på skolen, studere noe som ekspertene mener at samfunnet trenger, slik at du får deg en trygg og sikker jobb. Bli sykepleier, lærer eller dataingeniør, da har du livet foran deg, sier de. Men for all del ikke studer noe innenfor olje, post, avis eller bransjer hvor roboter invaderer. Da mister du raskt jobben. Bli et samvittighetsfullt A4-menneske, og livet smiler til deg.

 

Men jeg tror ikke at det er dette som fører deg til et lykkelig liv. Vi mennesker ønsker å bety noe. Når du går på skolen for å utdanne deg til en puslespill-brikke som passer inn i samfunnet, da tror jeg motivasjonen din blir satt på prøve. Slik var det i alle fall med meg. Jeg gikk på skolen uten å vite hva jeg egentlig ville. Jeg hadde ingen lidenskap i det jeg drev med, hadde ingen lengsel etter å utdanne meg til noe som helst. Så jeg gikk ut av skolesystemet med dårligere og dårligere karakterer. Hadde mindre og mindre motivasjon, og da jeg gikk ut av videregående hadde jeg heller ingen studiekompetanse. Hvorfor ikke? Fordi jeg, som sikkert mange andre studenter ikke blir fortalt at vi faktisk kan bli noe av virkelig betydning.

 

 

Det er viktig å oppleve at andre er avhengig av deg, og ønsker akkurat dine evner og talenter medregnet i deres planene. Hvis du ikke føler deg sett og betydningsfull minsker motivasjonen. Et sitat jeg har lært av Tony Robbins er som følger: “Du er ikke lat – du har bare ikke funnet ut hvorfor du skal gjøre oppgaven enda.”

 

Du har ikke en drøm eller et mål som er så stort og inspirerende, at du ser verdien av å ofre livet og fritiden din for å nå det. Å få en vanlig jobb slik at du kan betale regningene dine, er ikke et stort og inspirerende mål. Å bli profesjonell idrettsutøver, kan være det for noen. Å kunne leve av lidenskapen sin, kan være et slikt mål. Å bli sett på som en så kunnskapsrik person innenfor et fagområde, at andre mennesker er villig til å betale deg for å holde foredrag, kan også være et slikt mål. Men å bli en “vanlig” kontor-rotte, vil sjelden være noe supermotiverende mål å sikte mot.

 

Jeg ble selv motivert til å lese bøker og lignende, da noen fortalte meg at jeg kunne bli en av Norges mest kunnskapsrike personer innenfor selvutviklingsbransjen. Han trodde på meg, mer skulle ikke til – så var mitt eventyr og min livsreise begynt. Det at en annen person sier noe fint og motiverende til deg. Det at andre ser muligheter i deg, som du aldri tidligere har tenkt på, kan være starten på en fantastisk framtid for deg. Det å jobbe hardt, og være tålmodig har aldri vært noe som skremmer meg. Jeg sier som Will Smith: Ingen skal ta meg på innsatsen. “Hvis vi to konkurrerer på en tredemølle, da kommer jeg til å slå deg; fordi enten så går du av tredemøllen før meg, eller så dør jeg på tredemøllen.” 

 

 

– Skriv kort og presist

Gi mye verdi i hvert innlegg. Tenk på forhånd gjennom hva du ønsker å formidle. En mann beklagde seg over en artikkel han hadde skrevet. “Beklager at artikkelen min ble litt lang, men jeg hadde ikke tid til å skrive den kort.” Kunsten er å skrive slik at teksten blir forklart uten for mange unødvendigheter. Husk at du som tekst-forfatter og blogger konkurrerer med 100-vis av andre fritidsaktiviteter.

 

– Jobb hardere enn alle andre

Bruk tid til å sette deg inn i det du skriver om. Artiklene dine må ose av kvalitet. Bruk derfor tid på å planlegge artikkelen før du skriver den. Steve Jobs sa engang: “Den eneste måten du kan utføre en god jobb, er at du elsker det du gjør.”

 

 

– Ikke skriv for å tilfredsstille andre

Jo mer du gir blaffen i hva andre tenker om det du skriver, jo mer vil andre ønske å lese det. Det er innenfor psykologien et prinsipp som sier: “Jo mer du vil at andre mennesker skal like deg – jo mindre vil de like deg, og vil prøve å unngå deg.” Andre vil da se deg som desperat.

 

– Ha alltid notismuligheter tilgjengelig

Det er ikke enkelt å skrive på kommando. Derfor bør du sørge for å ha noe å notere på når ideer og setninger dukker opp i hodet ditt. Tanker som er verdt å fange opp, kommer plutselig – og dersom du ikke er klar til å fange dem, da vil de forsvinne. Ofte for godt. Jeg bruker selv notis-appen på mobilen min. Den har jeg alltid tilgjengelig, og den roter jeg ikke bort.

 

– Sett pris på dine lesere

Det spiller ingen rolle om du har 5 lesere, 100 eller 10 000. Hvert enkelt klikk er en person, som ønsker å bruke litt av sin dyrebare tid. Gir du denne personen noe verdifullt tilbake, vender denne leseren tilbake til bloggen din også en annen gang. Hvem vet, kanskje er dette starten på noe mer.

 

– Stå for det du skriver

Vær ærlig med leserne dine. De fleste av dem ønsker å være på lag med deg, og vil støtte deg om du skriver om personlige ting. Samtidig er viktig at du ikke går mot verdiene dine. “Walk the Talk” – eller var det “Talk the Walk”

 

 

– Lag punktlister

Punktlister er en måte å gjøre tekst lettere å lese. Har du for masse ren tekst, vil leserne ofte gå lei – og da har du tapt dem. Kanskje for alltid. Dersom du er en som “alltid” skriver lange og kjedelige artikler, vil ikke leseren vende tilbake. I alle fall ikke hvis dette gjentar seg – og blir det vanlige. Bruk punktlister for å fremheve viktig tekst. Da blir disse ordene også lettere å huske.

 

– Bruk bilder

Bilder sier mer enn 1000 ord, heter det. Så hvorfor ikke la et par bilder hjelpe deg å fortelle poenget du ønsker å formidle. En hemmelighet er at dersom du har bildene dine på høyre side av bloggen din, da vil disse lettere nå fram til leseren din. Fordi hjernen vår er laget slik at den ene halvdelen blir påvirket av visuelle ting som bilder, farger og følelser, mens den andre er mer logisk og leser tekst og tall.

 

 

Dette innlegget skrev jeg som et prosjekt til meg selv. Jeg brukte 2 timer på reseach på nettet. Deretter blandet jeg mine egne tanker med det jeg fant på nettet. Slik at dette er ikke 100 % mine tips. Jeg holder nemlig på å endre min metode for å skrive artikler.

 

Tony Robbins har et bra tips for å oppnå suksess innenfor et hvilket som helst område. Det gjelder å prøve seg fram til du har funnet vinneroppskriften, det som fungerer for deg. Hver gang du prøver noe, og du ikke oppnår ønsket resultat – da må du finne en annen måte å gjøre det på, og så prøver du på nytt. Og slik fortsetter du til du lykkes.

 

Hvor mange ganger skal man prøve på nytt, før man gir opp? Til man finner en metode som fungerer. Du prøver og feiler helt til du oppnår suksess. Bare tenk dersom du har et barn, som har vanskeligheter for å lære å gå. Hvor lenge er du da villig til å prøve, før du gir dette barnet opp? Du sier kanskje noe slik som dette: “Jeg ville gitt det en uke, maks to.” Nei, det ville du selvsagt ikke. Du ville gitt barnet ditt den tiden det trengte. Helt til det kunne gå.

 

 

Har du andre tips som jeg ikke har tatt med her, da er jeg glad om du vil dele dem i kommentarfeltet.

Mangel på det å tro på oss selv er den største grunnen til begrensede resultater og mangel på suksess. De fleste av oss har denne lidelsen. Vi starter livet med nesten uendelig av muligheter, men for hvert år som går, så begynner vi å tvile mer og mer på våre evner og talenter. Når vi blir tenåringer er mange av oss nesten bare et navn og et person-nummer. Vi mangler både selvtillit, planer og har nesten ingen tro på framtiden. Er det sånn det skal være?

 

 

I dag skal jeg være helt ærlig med deg. Siden jeg begynte å skrive denne bloggen har jeg forsøkt å fremheve hvor kunnskapsrik og suksessfull jeg er. Dette er ikke sannheten. Jeg opplever hele tiden at tankene mine ikke tillater meg å ta til meg det jeg leser og prøver å lære. Jeg leser bok etter bok, og hører på masse lydbøker i bilen, men jeg klarer ikke å ta til meg kunnskapen. Jeg opplever at selv om jeg forsøker, så glemmer jeg like raskt det jeg prøver å lære. Det er ikke så enkelt å sette seg inn i alt mulig man ønsker å kunne.

 

Men da jeg nå har akseptert denne sannheten. At jeg ikke lærer så raskt og tar til meg kunnskap i en fart. Da fikk jeg det for meg at dette er jo materiale til en ny artikkel. Fordi det er kanskje flere enn meg som opplever dette, og det er jo veldig hemmende for de som rammes av slike lærevansker. Kanskje det ligger noe i disse tankene jeg nettopp fikk, tenkte jeg.

 

• Det er nemlig slik at når du sier til deg selv at: “Dette skal jeg lære meg.” – og du tror det du sier til deg selv. Ja, faktisk – vet du det. Du føler deg sikker. Dette forstår jeg. Da sier du egentlig til underbevisstheten din: “Jeg befaler deg å forstå dette. Gjør en helhetlig innsats, slik at jeg lærer det.”
• På samme måte er det når du sier til deg selv: “Dette ønsker jeg å lære.” – Men denne gangen tviler du på dine evner. Du tenker at dette er vanskelig for deg. Da sier du egentlig til underbevisstheten din: “Jeg befaler deg å ikke lære og forstå dette. Gjør en heller laber innsats. Dette skal jeg ikke lære.”

 

Det er i følge bøker jeg har lest, at underbevisstheten vår ikke kan styre selv. Den gjør akkurat det den får beskjed om. Når du sier noe, og tror 100% på at du får det til. Da må underbevisstheten din gjøre akkurat som du sier. Men når du sier noe, men tviler på at du får dette til, da sier du til underbevisstheten at den skal gjøre slik at du ikke får dette til.

 

Jeg tror at mye av våre læreevner ligger nettopp i dette. Du tror ikke nok på deg selv til at underbevisstheten din tar til seg kunnskapen du leser. Du sier til deg selv at du ikke er god, smart eller heldig nok i livet. Derfor svarer underbevisstheten din med å gi deg rett. Men det må den gjøre, selv om du endrer din mening om hva du er istand til. Den kan ikke bestemme selv, men må gjøre som sin herre befaler. Og dens herre, det er deg.

 

Den beste måten å begynne å tro på at en forandring i livet er mulig, er at du opplever bevis fra virkeligheten. Jeg leste en artikkel fra Dagens Næringsliv i dag, om mannen som stod bak appen Wordfeud. Denne karen har tjent over 100 millioner kroner i løpet av de siste fire årene. Dette er selvsagt et eventyr, som for han gikk i oppfyllelse. Men nå fire år etter lanseringen av den verdensomspennende mobil-appen, lever han ut drømmen og lager nye mobil-progam. Nå har han 4 eller 5 ansatte. Men en gang i tiden, var dette også en person som hadde en begrenset framtid, dersom han ikke hadde gjort noe ut av lidenskapene sine, og trodd på seg selv.

 

Wordfeud-grunder Håkon Bertheussen. Bildet er hentet fra Dagens Næringsliv.

 

Har du en lidenskap som du ønsker å starte med? Husk at vi lever i en tid hvor hvem som helst kan bli suksessfulle uten å studere media og ha verdens beste karakterer. Nå kan hvem som helst få masse følgere på en eller annen sosial media plattform, og leve ut drømmene sine der.
 

 

Ofte ser vi at barn til allerede suksessfulle mennesker, også blir suksessfulle. Ofte går de i foreldrenes fotspor, og blir nye spirer innenfor samme fagområdet. Jeg tror dette har noe med at disse barna blir lært opp i et annet tankesett enn oss andre, vanlige mennesker. Dersom disse barna til profesjonelle og er suksessfulle menneskene i en alder av 20 år, da kan også du og jeg bli det samme en gang i framtiden.

 

Jeg tror at de færreste av oss er klar over hvor avgjørende tiden vår faktisk er. Vi har tendenser til å tenke alt i nåtid. Hvordan har jeg det i dag – hva føler jeg for å gjøre idag? Hva er jeg i stand til å gjøre med livet mitt – basert på hva jeg kan i dag? Hvor god kan jeg egentlig bli? Hvordan gjorde jeg det i går, forrige uke eller i fjor. De erfaringene viser meg at dette får jeg ikke til. Vi har tendenser til å begrense våre muligheter på hvordan vi fikk det til i vår fortid, basert på all den negative tankegangen vi har fått opp gjennom årene.

 

Sannsynligvis har vi ikke erfart å ha enkeltmennesker som har ubetinget tro på oss og vår framtid, men hatt svært mange mennesker som opp gjennom årene har gjort sitt ytterste for å begrense vår vekst og utvikling. Du må gjøre slik som alle andre, det er det som er tryggest. Du må lese til prøven, slik at du får gode nok karakterer til å komme inn på studiet ditt osv. Det er lite som motiverer av å være “god nok”. Du skal være god nok til å spille på fotball-laget, god nok til å komme inn på linjen du ønsker å studere, god nok til ditt, god nok til datt. Det er ingen som forteller deg hva du faktisk er istand til å bli. Å bli den fryktede, fokuserte aggressive løven som sprenger alle tenkte grenser.

 

 

Jeg gikk fra å være en umotivert lagerarbeider, til å bli en person som satte meg mål om å bli den mest kunnskapsrike personen i Norge innenfor forandring, motivasjon og måloppnåelse. Dette målet satte jeg meg fordi det var noen som fortalte meg, hva de trodde jeg var i stand til. Jeg ønsker ikke å være en gjennomsnittlig lagerarbeider, jeg vil bli best på det området jeg brenner for. Og slik er det sannsynligvis med deg også. Du har ikke fått de resultatene du ønsker, fordi det er ingenting fram til idag som virkelig har tent deg. Alle får begrensede resultater, når rådene vi opplever å få, er dårlige og umotiverende. Dessverre er skolesystemet i Norge, en pådriver for akkurat dette. De skal gjøre oss til gode borgere og gode “8 til 4”-ansatte.

 

Men det ligger sannsynligvis en motivert liten råtass i deg også en plass. Men ingen har ennå klart å lokke den fram. Vi trenger alle noen mennesker til å hjelpe oss i gang. Vi klarer ikke å bli gode alene. Verden er for vanskelig og brutal til det. Det er så utrolig mange momenter som distraherer oss. TV-seier, dataspill, mobil-apper, Facebook osv. Det er tøft å gå den veien som kreves for å nå sitt potensiale. Og selv etter at du er kommet i gang, vil du oppleve store og enorme utrofrdringer du må komme deg igjennom.

 

Jeg er bare så vidt begynt på min vei. Jeg vet det langt fram dit hvor jeg ønsker å komme. Også jeg møter nesten hver eneste dag på store nesten uoverkommelige utfordringer, fordi jeg også opplever alle de distraksjonene som jeg advarer deg mot. Det er tøft og hardt å bli den personen du drømmer om å bli. Men det er mulig, men det er ikke for alle. Og det er få plasser du opplever at noen ønsker å hjelpe deg dit. Men jeg håper at denne bloggen kan bli en av disse. Og jeg har troen på deg, fordi jeg vet at jeg selv har klart å komme i gang. Og kan jeg, så kan i alle fall du. Men jeg klarer ikke å hjelpe deg, dersom jeg ikke klarer å hjelpe meg selv, så vi må kjempe oss videre begge to.

 

 

Men vi klarer ikke dette uten å bruke tiden vår riktig. Det er tiden som er vår beste venn, eller vår verste fiende. Det er tiden som kan gjøre oss god og suksessfulle, eller ved å sløse den bort, vil ødelegge for deg og meg, og gjøre oss ulykkelig. Fordi det ligger noe i det Tony Robbins sier: “Vi har alle tendens til å overdrive hva vi er istand til å få gjort i løpet av ett år. Men samtidig så har vi ikke peiling på hvor mye vi faktisk kan utrette på ti år.”

 

La de neste ti årene av livet ditt, prege resten av levetiden din. Da vil du være takknemlig og lykkelig så lenge du lever. For dersom du finner ut hva du virkelig er laget av, og hva du brenner for i livet, og bruker mesteparten av livet ditt på å bli noe stort innenfor den retningen, da vil du oppleve et lykkelig liv. Men dersom du bruker livet ditt på å gjøre ting som ikke gir deg noe, da vil du kaste det bort. Å gå på en arbeidsplass, bare fordi det var her du først ble ansatt, er ikke å leve det livet du egentlig vil. Det er ikke dette som var drømmen din.