De fleste som skriver om dette temaet, vil fortelle deg at du må “lære å elske deg selv” eller bare “tenke positivt”. De antar at dårlig selvfølelse skyldes at du går rundt og aktivt snakker stygt til og om deg selv. Mange sier ting som “Hadde du sagt det samme til andre, som du sier til deg selv, da hadde du selv reagert.” Og de har helt rett. Men det hjelper deg ikkje å høre dette, hvis de ikkje samtidig forteller deg mekanismen som virker bak utsagnet. I denne artikkelen skal eg forsøke å gi deg en fyldigere forklaring om nettopp dette.

Problemet er at den dårlige selvfølelsen som regel skapes av mekanismer du ikke en gang er klar over – nemlig de helt vanlige, dagligdagse bekymringene du har i hverdagen.

Det usynlige dramaet på Tankeskjermen

For å forstå hvor selvfølelsen din faktisk blir til, må vi ta en tur inn i Kontrollrommet i hodet ditt. Der inne sitter det en Vakt. Vakten har én eneste oppgave her i livet: Å holde deg trygg. Den skanner omgivelsene dine sekund for sekund, og den reagerer lynraskt hvis den oppdager noe som kan true deg.

Kontrollrommet Vakten jobber i, består av masse skjermer (i mitt system er det 9 skjermer). 5 sanseskjermer, en Tankeskjerm, en kroppsholdningsskjerm, en skjerm som måler hvordan du puster og en stress-måler-skjerm.

Det er Tankeskjermen vi fokuserer på i dette innlegget. Alt du tenker på med vilje, eller alt du bekymrer deg for ubevisst, blir vist i stort format opp på denne Tankeskjermen i Kontrollrommet ditt. Vakten din sitter og stirrer på denne skjermen hele dagen. Men Vakten har en biologisk begrensning: Den har ingen logisk sans, den klarer derfor ikkje å se forskjell på fantasi (det du tenker på) og virkeligheten. Så alt du tenker – og som du tror bare er en tanke, blir av Vakten tolket som viktige og virkelige signaler inne i Kontrollrommet. 

Tenk deg at en person stiller seg opp foran deg på gata og sier rett inn i ansiktet ditt: «Ingen liker deg, og du fortjener å mislykkes i livet.» Dette ville påvirket de fleste av oss ganske negativt, som et direkte sosialt angrep. Vakten din registrerer dette via synet ditt og hørselen din, og tolker det som en akutt trussel mot din sosiale status, og smeller til på Den Røde Knappen. Kroppen din reagerer umiddelbart: Pulsen stiger, stresshormoner frigjøres, og du får en negativ følelse som reaksjon.

Men hva skjer dersom du ser noen du ønsker å snakke med, og tenker i det stille: «Hva hvis hun/han ikkje liker meg? Tenk om personen ikkje ønsker å snakke med meg nå?»

For deg kan dette føles som en uskyldig tanke. Du prøver jo bare å være føre var. Men for Vakten i Kontrollrommet skjer det akkurat det samme som i eksempelet på gaten. Vakten klarer ikkje å lese ordene “Hva hvis” eller “Tenk om”, som om dette bare er uskyldige tanker.  Den ser bare det visuelle budskapet som lyser opp på skjermen: DE LIKER MEG IKKJE. DE VIL IKKJE SNAKKE MED MEG.

Du angriper deg selv i skjul

For Vakten din er indre tanker nøyaktig det samme som en trussel som kommer utenfra. Hver eneste gang du tenker en negativ bekymring, tror Vakten din at du er under et sosialt angrep (eller et økonomisk angrep, dersom bekymringen er økonomisk relatert).

Hva gjør Vakten da? Den gjør bare jobben sin: Den trykker på Den Røde Knappen. (Hardt dersom trusselen handler om noe som er viktig for deg.)

Selv om den bare trykker lett på knappen for å holde deg i beredskap, fører det til at kroppen din konstant skiller ut små doser med stresshormonet kortisol. Dette er grunnen til at du kan våkne om morgenen og føle deg utslitt, eller at du går rundt med en konstant indre uro uten at du helt vet hvorfor. Systemet ditt tror nemlig at du står i kontinuerlig angrep, fordi du hele tiden tenker små bekymringstanker. For vakten din er dette altså det samme som å oppleve virkelige hendelser.

Neste gang en typisk “hva hvis”-tanke melder seg og du kjenner at uroen sprer seg i kroppen, må du stoppe opp og ta din egen Vakt på fersken. Du kan se for deg Kontrollrommet ditt, og si til deg selv:

«Nå reagerer visst Vakten min på et bilde på Tankeskjermen igjen. Det finnes ingen reell trussel i rommet akkurat nå. Dette er bare en falsk alarm.»

Ved å skille mellom ka som faktisk skjer rundt deg (virkeligheten) og hva du visualiserer (fantasien), hjelper du Vakten med å flytte hånden vekk fra Den Røde Knappen. Over tid vil stressnivået ditt da synke. Og med jo mindre stressnivå du har i kroppen (kortisol), jo mer glede og positive følelser vil du oppleve å få.

Ønsker du å lese mer om Kontrollrom-systemet? 👉 [Klikk her for å lese Kapittel 1: Kontrollrommet i hodet]

Du finner mer om Kontrollrommet på Instagram: @kontrollrommet

Har du tema eller en problemstillinger du ønsker at eg skal tolke gjennom Kontrollrom-systemet, da skriver du dette i kommentarfeltet eller som privat melding på Instagram. Da vil eg forsøke å skrive om dette i et kommende blogginnlegg.

Ville bare skrive et lite innlegg. Dette er tredje dagen på rad. Ikkje dårlig for meg å være.

Her er mine tanker:

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Hjernen vår er en beregnings-maskin. Den får inn data, søker gjennom disse dataene, og sammenligner dem med hva som ligger i underbevisstheten din. Altså dine tidligere erfaringer, din kunnskap, dine overbevisninger og verdier. Dette bruker den som sammenligningsgrunnlag for innkomne data, for å finne ut om noe er verdt å gjøre, eller ikke verdt å gjøre. Om noe er viktig for det eller uviktig for deg.

Den bruker følelser for å kommunisere med deg, hva den har kommet fram til.

Eks: Du planlegger å gå på en joggetur. Dette gjør du i tankene dine. Hjernen din leser tankene dine på lik linje med data/info fra sansene dine. Nå kjører den joggeturen gjennom det underbevisste systemet, for å finne ut om dette er verdt bryet eller ikkje verdt innsatsen. Svaret på om noe er verdt å gjøre, handler om hvilke resultater og overbevisninger du har fått i fortiden din. En person med gode resultater, vil med større sannsynlighet få gode følelser i forhold til å gjøre ting, fordi denne personen har fått gode resultater tidligere, og hjernen ser mer av det store bildet nå. Livet er verdt å kjempe for. Men en med svake og begrensede resultater, vil ha en tendens mot at hjernen deres ikkje ser hvorfor man i det hele tatt skal forsøke. Da blir følelsene negative, fordi hjernen forsøker å forhindre vedkommende i å handle. Svaret du får fra din hjerne er nå enten motivasjon til å gå joggeturen, eller følelsen av at du er sliten, og heller ønsker å holde deg inne.

Følelser er måten din dyrehjerne kommuniserer til deg på. Og dette er din måte å få svar fra din hjerne om hva den og kroppen din mener med dine planer. Er den enig med deg, da får du motivasjon til å gjøre det. Er den uenig i det du planlegger å gjøre, da vil energi og gode følelser tørke bort, og sitter igjen med dårlige følelser og mangel på energi.

Hvis du likevel har planer om å gjøre aktiviteten, da må du enten endre litt på tankene om hvorfor du planlegger å gjøre dette, eller å kjøre på uten krefter og energi, og håpe på at når du først er kommet igang, vil få litt hjelp og motivasjon likevel. Dette skjer også ofte. At hjernen din er uenig med deg, du kjører likevel på, og motivasjonen kommer etter en stund eller etter at du har utført oppgaven.

Følg meg gjerne på Instagram eller Facebook, under navnet @Hjernesmart

Ikveld er det Melodi Grand Prix, og store deler av Europa samles foran fjernsynet for å se et live TV-show. At folk ser på vanlig lineært TV  er i dag nærmest mot normalen. Eg skal selv se iallefall deler av Melodi Grand Prix. Eg liker å følge med på avstemningen. Sangene og musikken derimot synes eg ikkje er så interessant. Men i år er det aller meste av fokuset rettet mot en nasjons deltagelse. Mange viser sin misnøye, og truer med å boykotte arrangementet. Om de faktisk gjør dette, eller ikkje, spiller mindre rolle i den store sammenhengen.

Dette er en artikkel som går litt på tvers av mitt fokusområde for denne bloggen. Men akkurat denne saken ønsker eg å skrive og mene litt om. Eg har lest en del artikler i nettaviser i det siste hvor journalister kommer med sine teorier og spådommer. Israels plutselig odds-endring etter semifinalen torsdag, kom som et sjokk for de fleste. Plutselig ble Israel en av storfavorittene. Og teoriene haglet. “Noen synes synd på landets innbyggere etter terroren 7 oktober”, mente noen, og folk sender sympati-stemmer. “Nei dette er politiske stemmer, og viser at en del syner sin støtte til Netanyahu.”, mente andre. Andre igjen mente at folk liker sangeren Eden Golan og sangen hennes, som Israel deltar med. Men ingen av disse grunnene er årsaken til Israels favorittstempel.

Vi må lenger bak i tid, for å finne den virkelige grunnen. Og da mener eg ikkje mai 1948, da staten Israel ble opprettet i nyere tid. Vi må også lenger tilbake enn dette. Vi snakker mer om 5000 år tilbake i tid.

I det Gamle Testamentet i Bibelen lover Gud Abraham at hans slekt skal få et landområde til odel og eie. Dette kan du lese om i 1.Mos.13,14-17. Abraham fikk selv ikkje oppleve å ta landet i eie, men fikk et løfte fra Gud i 1 Mos. kap 15. En annen plass i Bibelen står det om Guds velsignelse og forbannelse, knyttet mot landet han lovet folket sitt. (1.Mos 12,3: “Jeg skal velsigne dem som velsigner deg, og Jeg skal forbanne den som forbanner deg. Og gjennom deg skal alle slekter på jorden bli velsignet.”)

Kristne over hele verden støtter Israel som folk og nasjon. Og denne grunnleggende trangen skal ikkje undervurderes. Heller ikkje i kveld. Europeere i hele Europa står klare med penger for å sende sin støtte til Israel sitt bidrag i Melodi Grand Prix i kveld. Så får vi se hvor langt dette bærer. I mitt hode er Israel selve favoritten til å vinne det hele.

Hva tenker du? Og skal du se arrangementet i kveld?

Begynner å bli en stund siden eg har skrevet noe her. Ikkje fryktelig lenge, men noen uker. Hadde tenkt å iallefall skrive noe hver uke. Ofte kommer artikler og blogg-innlegg til meg helt av seg selv. Slik var det også denne gangen. Satt i bilen min og skulle kjøre til et sted. Men heldigvis hadde eg ganske god tid, så eg fikk skrevet ned kladden på mobilen min.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Mine tanker var denne gangen om hvordan det er kjemiske stoff, som dopamin, serotonin og kortisol som styrer vår hverdag og vårt energinivå. Det som er avgjørende for om du kommer deg opp om morgenen og om du klarer å utføre dagens gjøremål, er dine tanker, meninger med livet og om du ser positivt eller negativt på hverdagens mas og slit.

Når du har masse av positivt gående, og du tror på deg selv, livet og framtiden, da får du massevis av positive stoff i og fra hjernen din, som blir omgjort til energi og motivasjon. Men for å kunne bruke alle disse kjemiske lykke-stoffene, da trenger du nok mottakere i hjernen, til å ta imot disse kjemiske lykkestoffene som ligger å flyter rundt der inne.

I hjernen vår så gjelder følgende regler. Det du bruker ofte, blir beholdt og om noe brukes svært mye, da oppjusteres det. Og det som ikkje brukes, det fjernes og erstattes av noe som blir brukt. Så også når det kommer til lykkestoff-reseptorer eller mottakere. Slike reseptorer eller mottakere trenger du for å bruke de kjemiske lykkestoffene som produseres. Har du få dopamin-reseptorer for eksempel, får du mindre motivasjon og glede. Lignende mottakere finner du for serotonin og oxytocin. Og på samme måte finnes det mottakere for kortisol.

Derfor gjelder det å være bevisst på hva du velger å fokusere på. Velger du å være en som fokuserer på å være glad og takknemlig, eller tenker du at “eg lar mine opplevelser og mitt naturlige humør styre meg.” Dersom du er en av dem som bare lar tilfeldighetene bestemme over deg, da vil du produsere mer og flere av de negative reseptorene/mottakerne. Da blir du sannsynligvis en “naturlig” sur person. Hjernen vår har en naturlig tiltrekning mot det negative og problemer, fordi dette var viktig for våre forfedre da de kjempet ute i naturen. Foreldre som var hypersensitiv for farer og bekymret seg, hadde større sannsynlighet for å overleve og for å føre genene sine videre. Derfor er dette også naturlig for oss. Men da produseres mer negative enn positive reseptorer i hjernen vår. Og vi blir naturlig sure og engstelige.

Dette tror eg også at er grunnen med depresjoner og negative følelser. Når du har lite å se fram til i hverdagen, da blir det desto tyngre å gjøre det du hadde planlagt å gjøre. Hjernen din produserer ikkje kjemiske stoff som kan gi deg krefter og energi, dersom den ikkje ser nytten av å gjøre det. Dersom du ikkje trenger mye energi, får du det ikkje heller. Og da må du gjøre de kjedelige oppgavene med mindre energi. Og siden du har lite positivt gående i livet ditt, da vil hjernen din etter hvert nedregulere dopamin-mottagerne dine også. Så nå klarer du heller ikkje å bruke energien og motivasjons-stoffene som blir produsert i hjernen din. Du vil naturlig få mindre og mindre glede i livet ditt.

De positive boostene du fikk tidligere, er blir svekket, fordi livet ble mer og mer et ork og et slit. Når du ikkje tar vare på de gode øyeblikkene, vil de etterhvert påvirke deg mindre og mindre, når de først dukker opp. Du vil ikkje klare å oppnå de høye lykketoppene, når du ikkje tar vare på det positive synet på framtiden. Når hverdagen fylles med slit og strev, og motgang og negative tanker og følelser er det dominerende i livet ditt, da fungerer belønningssystemet ditt dårligere og dårligere. Og nedstemthet og depresjon kan fort bli utfallet.

Oi, nå sluttet eg ganske dystert. Men det er jo sånn livet ofte er. Passer vel også bra til resten av artikkelen. 🙂

Satt meg akkurat ned for å begynne å skrive en bok om konseptet mitt: Kontrollrom-Konseptet. Men da eg skulle til å begynne, gikk hjernen min i lås. Den ville ikkje være med på planene mine. Så da bestemte eg meg for å skrive ned tankene mine som et blogg-innlegg. Så det eg gjør nå, er egenterapi. Kor lang tid det tar å skrive denne boken, vet eg ikkje. Men i løpet av våren regner eg med at den er ferdig.

Har skrevet litt om konseptet mitt i noen tidligere blogg-innlegg. Men fikk liksom ikkje fortalt ting på en skikkelig og detaljert nok måte, så da bestemte eg meg for å gjøre den om til et nettkurs. Men eg har jo aldri laget noen kurs tidligere, og liker ikkje å spille inn videoer, så da ble min alternative måte, å skrive en e-bok istedet. Å skrive har eg mer erfaing med, og det er noe eg føler eg kan klare.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Men også her stopper hjernen min meg. Med en gang eg åpner PCen for å begynne skrivingen, forsvinner all motivasjon, og får bare lyst til å gjøre andre ting, og glemme prosjektet mitt. Og litt for lenge har det vært slik.

Men her er planen min for å få skrivingen på rett kurs igjen:

Eg må sette meg ned å skrive litt hver dag. Gjerne i mindre bolker på 15 minutter hver. Setter meg et mål om å skrive i 10 små bolker på 15 minutter hver uke. Eg begynner denne helgen, slik at nå har eg 9 dager på å skrive 10×15 minutter. Dette skal eg klare. Det viktige her er å ikkje forvente at det eg skriver fra bolk til bolk skal bli så bra. Eg aner ikkje om eg kan bruke det eg skriver fra dag til dag. Og det må være helt greit. Av og til så låser bare alt seg. Og du får ingenting til.

Det er slik vi mennesker er skapt. Den ene dagen er vi motiverte og kreative, og alt vi gjør blir bra, mens dagen etter fungerer ingenting. Og dersom vi ikkje er klar over at det er slik det fungerer, kan vi miste troen på oss selv og framtiden. Men det er viktig å likevel komme seg gjennom disse dårlige dagene, og utføre det som er planlagt til tross for manglende glede og energi. Det er bare slik vi kommer oss framover med prosjektet vårt. Og slik er det også for meg.

Eg merker at når eg skriver dette, så blir eg selv litt mer opplyst om ka som er mine problemer og utfordringer. Og eg ser løsningene klarere. Eg vet ikkje kor bra det kommer til å gå idag. Men eg kommer til å starte skrivingen av boken. Det viktigste med store prosjekt er ikkje at du ser og har kontroll over hele prosjektet, men bare at du ser de første små stegene og har en klarhet i ka du prøver å få til.

Mine første steg er at i løpet av de neste 9 dagene, skal eg klare å skrive 10 x 15 minutter på boken min. Og sluttresultatet skal bli en bok om konseptet mitt.

Har du gående et prosjekt du prøver å få til?

Følg meg gjerne på Instagram eller Facebook, under navnet @Hjernesmart

Har jo fått med meg at det foregår en debatt om at lave menn med lavlønnet arbeid sliter med å få seg dame. Eg burde nok ikkje begitt meg inn i denne debatten. Men det gjør eg ikkje egentlig heller, men vil likevel skriver nå litt om mine tanker og ideer. Eg er selv en mann lavere enn gjennomsnittet, med en lavtlønnet jobb og med noen fysiske trekk som ikkje akkurat er ekstra tiltrekkende. Og når det er sagt, er eg heller ikkje et unntak fra denne regelen. Eg har ingen dame, noe eg sjølv ikkje ser på som et problem, fordi at det finnes mange fordeler med å være singel.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Først av alt tror eg at det er viktig, og kanskje avgjørende, at vi må tenke på oss sjølv på samme måte som dyr. Her vil eg legge til at eg er personlig kristen, og ikkje tror at vi stammer fra dyrene, altså apene, men at vi er skapte av Gud. Men likevel så fungerer hjernen vår, på samme måte som en sjimpanse. (Eg tror Gud er så smart, at dersom han har funnet noe som fungerer så ekstremt bra som dyrehjernen gjør og har gjort, så kunne han like godt også bruke den i menneskehjernen.) Altså at den bakenforliggende tiltrekning mellom mennesker, ligger i dyrehjernen. Og for å finne fram til fordeler og ulemper vi selv har, så må vi tenke på oss selv som dyr. Tiltrekning kommer fra de dypere områdene i hjernen, som ofte kalles for dyrehjernen eller på engelsk “the animal brain”.

Kanskje det største målet for en kvinne er å sette barn til verden, og da ønsker selvsagt kvinnen (altså dyrehjernen til kvinnen) å finne en mann som er best mulig egnet til dette formålet. Nemlig å være stor, sterk og egnet til å være en ressurssterk far for det viktigste barnet i verden. Nemlig den spesifikke kvinnens barn. Husk at for en hjerne, så finnes det ingen viktigere person i verden, enn akkurat den personen som hjernen tilhører. Så for deg som leser dette innlegget, er “DU” den aller viktigste personen i verden. Og det finnes ingen i nærheten.

Derfor er det viktig for deg personlig, å finne den best egnede utgaven av det motsatte kjønn å bli sammen med, slik at du kan få en sterkest mulig utgave av dere to, som deres barn. Da har dette barnet de beste forutsetningene til å lykkes i livet. Og dette er kvinnen og mannens største ønsker. Men spesielt for kvinnen er dette viktig. Fordi kvinnen kan biologisk ikkje få like mange barn som det mannen kan. Derfor er dette et større ønske og behov for kvinnen, nemlig å finne den største, sterkeste og den med mest ressurser tilgjengelig. Dermed har eg også vært inne på korfor eg tror utdanning, status og penger er viktige faktorer for kvinnene å ta med i beregningen for om en mann er et godt emne til å bli far for nettopp hennes barn.

Har du ikkje lagt merke til at ofte to kjente personer blir sammen, og stifter familie. Som for eks to kjente skuespillere eller to kjente idrettsutøvere. De ser på seg selv som ganske like i statushierakiet. Og derfor passer de sammen. De opplever at de tiltrekkes hverandre.

Dette kan høres urettferdig ut, spesielt dersom du tenker på mennesker som følelsesvarme skapninger. Men siden det ikkje er den logiske delen, altså hjernebarken som styrer og bestemmer om en person tiltrekkes eller ikkje, men dyredelen av hjernen, som er selv drivkraften. Da bør du faktisk gå i deg selv og tenke mer som et dyr, for å finne tilbake til fordelene du kan vise fram for å øke dine muligheter ute i den store og “urettferdige” verden.

De sier at for sjimpanser, så er det ingen som vekker mer oppmerksomhet enn gruppens leder, og de som er på samme nivå som en selv på status-stigen. Vi mennesker fungerer litt på samme måte. Vi ønsker ikkje å ha et forhold med noen som er lavere i status-hierakiet enn en selv. Så dersom du mener at du ligger litt dårlig an der, da er det jo bare å brette opp ermene å gjøre noe med saken. Drømmedamen kommer ikkje til deg, du må fortjene henne. Det samme gjelder for meg personlig. Håper ikkje noen føler seg angrepet av dette innlegget. Eg har jo nettopp utdypet at eg er i samme situasjon. Men eg har ingen andre enn meg sjølv å klandre.

Dette er ingen fasit, eg er overhodet ingen ekspert på området. Dersom du har tanker og innspill til det eg skriver her, er kommentarfeltet åpent. Eg vil gjerne høre dine meninger og synspunkt om dette.

Følg meg gjerne på Instagram eller Facebook, under navnet @Hjernesmart

Hørte på en podcast i bilen her om dagen – Hverdags-psyken. Der diskuterte de et “spennende” tema. Alle forteller jo hvor fantastisk vi har det i Norge i dag. At alle blir så gmale og at de fleste alvorlige sykodmmer blir redusert. Og fint er jo dette. Men likevel, dette gjelder jo hovedsaklig den eldre generasjon, og disse menneskene har jo levd et helt annet liv enn det vi yngre gjør idag. Det er som at vi generasjonsvis lever på to forskjellige planeter.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Her var noe av bekymringen, ting har blitt verre og verre de siste 15-20 årene.

• Vi er mindre aktive nå, enn den tidligere generasjonen var. De hadde mer fysiske arbeidsoppgaver. Dette gjorde jo at de nærmest var på trening i arbeidstiden. Nå er det mye færre slike oppgaver i samfunnet, som er direkte fysiske.

• Vi har aldri hatt et mer stressende liv. Den eldre generasjon jobbet som sagt mer fysisk, mens den yngre generasjon sitter foran en PC stort sett hele dagen. Det teknologiske framskrittet har også gjort sitt til at vi nå nærmest alltid er mentalt påskrudd.

• Vi er blitt mindre sosiale. Der den eldre generasjon hadde fokus på fellesskapet, er den yngre generasjon mer individualistisk . Der det før var overflod av frivillig arbeidskraft og hjelpere, er dette i løpet av de siste årene blitt en mangelvare. Men dette er ikkje fordi vi er blitt dårligere mennesker, men folk har rett og slett ikkje overskudd til å gjøre så mye mer enn det aller viktigste.

• Vi er blitt mindre tilfreds med livet og er mindre lykkelige. Ulikheten har vokst. Arbeidsmarkedet har blitt mer usikkert. Vi har flere bekymringer som klima, økonomi osv som i sin helhet gjør oss mer usikre på framtiden.

Følg meg gjerne på Instagram eller Facebook, under navnet @Hjernesmart

Har vært litt lite aktiv i det siste. Sliter med å finne ut av hva jeg faktisk ønsker med siden min – “Hjernesmart”. Men det siste året har jeg kommet over mye bra greier angående tanker og følelser, og hva som skaper dem. Men det stopper liksom fort opp.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Rett før jeg satte meg ned å skrive dette innlegget, var det akkurat som at jeg så et større bilde av det hele. Jeg så for meg at hjernen var som en pappkartong. Og da jeg åpnet kartongen, fant jeg en stor bunt med ledninger. De var viklet sammen, i et eneste stort kaos. Og akkurat slik opplever jeg at hjernen vår er også. Jo mer man leser og forsøker å forstå hva som foregår inne i den, jo mer innviklet blir det, og jo mindre forstår man.

Men det er kanskje slik det er. Å forstå seg på noe så avansert som hjernen, er ikke lett. Men samtidig opplever jeg at det er akkurat dette jeg skal drive med det kommende året. Gå inn i detaljene, og forsøke å nøste opp i ledningskaoset.

Men når ting blir vanskelig, er det viktig å ha en plan, og et klart mål. For dersom man ikke dette, når det man driver med blir vanskelig og egentlig bare et stort slit, da blir man motløs og gir for lett opp.

Men planen min er å gå inn i detaljene. Å bli en nerd. Lese og jobbe med de små detaljer, og så håpe på at det viser seg et større og helhetlig konsept etterhvert. For akkurat nå, ser ting mørkt og håpløst ut.

Har du opplevd å ha det slik? Hva gjorde du da?

Liket du artikkelen? Da vil du kanskje like:

HJERNESMART på Facebook

Jeg har i omtrent hele mitt liv slitt med negative følelser. Men for noen uker siden skjedde det at jeg forstod noen greier, som forandret alt. En teori som forklarte hva negative følelser egentlig er, og hvor de kommer fra. Det gjorde at jeg gikk fra å se på følelser som noe andre mennesker gjorde mot meg – til at følelser er noe jeg gir meg selv. Jeg tok tilbake makten over følelsene mine. Nå er det ikke andre mennesker sin feil, men jeg selv som har kontrollen. Er dette noe du også kunne tenke deg å ha? Kontroll over dine egne følelser?

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Det kan føles som at det er menneskene rundt deg, og tingene som skjer deg, som skaper dine negative følelser. Men i følge teorien min, så er det ikke slik. Her er det du som selv skaper dine egne negative følelser. Eller rettere sagt, det er hjernen din som skaper dem.

Hjernen vår skaper et stoff som heter kortisol. Hver gang den oppdager og tolker noe som negativt for deg, gir den deg kortisol. Dette gjør den for å kommunisere med deg, og fortelle deg at du bør gjøre noe. For hvis du ikke gjør noe med den saken, du nå reagerer på, da kommer det til å gå deg ille. Så følelsene er vår hjernes måte å gi oss viktige beskjeder på, om at noe er galt.

Kortisol er altså hjernen sin måte å kommunisere med deg, når den har oppdaget noe negativt og potensielt farlig. Altså når den har oppdaget en trussel.

Hjernen vår vet ikke forskjell på virkelighet og tankene dine. Dette gjør at vi hele tiden utløser følelser, når vi tenker på ting. Og hvor ofte tenker vi ikke negativt og frykttanker i løpet av en dag? Og hver gang du tenker på noe du frykter eller håper å unngå, produserer hjernen din kortisol. Stoffet som gir deg negative følelser.

Og det er som regel dette som er problemet. Vi tenker på alt mellom himmel og jord, som vi ønsker å unngå eller frykter at skal skje. Men hjernen vår vet ikke at dette bare er tanker, og reagerer på det som om det er virkeligheten. Altså den gir deg kortisol, fordi du frykter for noe.

Det er her problemene begynner. La oss si at du treffer en jente (bytt gjerne til gutt), som du ønsker å snakke med. Du nærmer deg henne, og du begynner å frykte at hun ikke liker deg. Dette gjør at hjernen din reagerer på samme måten som den ville gjort om hun ikke likte deg. Altså den gir deg kortisol.

Det som er problemet med stoffet kortisol, er at det får deg til å bli ekstra på vakt overfor alt som er negativt. Stoffet gjør deg til en negativ magnet. Du begynner å lete etter negative ting i omgivelsene dine. Du begynner nå å se etter “bevis” for at hun ikke liker deg.

Du vil nå begynne å finne bevis for at det negative du tror på, er sant. Du vil føle at hun ikke liker deg. Men det har ingenting henne å gjøre. Det du selv som skaper denne negative følelsen og frykten. Det var du selv som produserte denne negative følelsen. Det gjør du/hjernen din i det du begynte å tenke negativt om hva som kan gå galt og hvor vondt det vil være dersom hun avviser deg. Det er på grunn av dette stoffet kortisol, som befinner seg i hjernen din.

Hjernen din har lagret dine tidligere opplevelser og erfaringer. Og spesielt lagrer den de negative erfaringene. Det gjør den fordi den ønsker å hjelpe oss til å unngå lignende opplevelser om igjen.

Kortisol er stoffet som gjør at vi får negative følelser, dette fordi det hjelper oss å overleve. Det er viktig for oss å oppdage trusler og mulige negative situasjoner, slik at vi kan håndtere dem, før de ødelegger og skader oss. Hjernen vår ønsker å kommunisere med oss og fortelle oss at noe skadelig og farlig muligens er på ferde. Og at du derfor bør begynne å lete etter flere mulige trussel-signaler. Og det er akkurat det du gjør. Du begynner nå å tro at hun ikke liker deg, at du ikke er ønsket i hennes nærhet. Og du begynner å lete etter bevis for at dette er sant. Du blir nå svært sensitiv for alt som potensielt kan være og tolkes negativt.

Men sagt på en annen måte. Det er ikke hun som gir deg disse negative følelsene. Det kan hun ikke. Det er det hjernen din som gjør. Den reagerte på tankene dine. Og den gjør dette ved å produsere det kjemiske stoffet, som gir deg disse negative og vonde følelsene. Når dette stoffet er tilstede i hjernen din, vil du oppleve det meste som trusler mot deg, og du vil bli sur og irritert.

Når du vet dette, at dine negative følelser ikke er annet enn et kjemisk stoff som hjernen din har gitt deg, da blir ikke disse følelsene så farlige lenger. Ingen mennesker utenfor, kan gi deg disse negative følelsene. Det er det kun du selv som kan.

Slik at når noen sier noe stygt om eller til deg, da er det din egen hjerne som tolker det som blir sagt som negativt for deg. Og som av den grunn kommuniserer til deg, og mener at noe er potensielt farlig og bekymringsfullt. Men når du bevisst tar kontrollen over tankene og følelsene dine, trenger du ikke å tolke det som negativt, selv om hjernen din tolker det slik. Det er altså helt opp til deg å bestemme hvordan du ønsker å tolke situasjonen du er havnet i. Om det er negativt for deg, eller om dette er noe du fint kan leve med.

SOSIAL ANGST OG KORTISOL

Sosial angst fungerer på samme måte. Du har minner og erfaringer som hjernen din har tolket som potensielle trusler, eller som negativt for deg. Og av den grunn har den lagret disse minnene for framtidig bruk. Det kan være at noen har ledd av noe du har gjort, eller snakket stygt om utseende ditt. Dette mener hjernen er en trussel mot deg, fordi dersom du blir regnet som mindre attraktiv, vil dette svekke dine muligheter for å tiltrekke deg en frisk og sterk framtidig partner. For hjernen vår er slike ting viktig. Å kunne tiltrekke seg en sterk og sunn ektefelle, slik at du får friske og sterke barn.

Når så noen mennesker snakker stygt om deg og hvordan du ser ut, eller om din kunnskap og ferdigheter, er dette en direkte trussel mot deg som person og framtiden din. Og den vil med stor sannsynlighet lagre slike opplevelser for framtidig bruk.

Ikke bare lagrer den kommentarene, men den vil også lagre omstendighetene rundt opplevelsen. Om det var mange andre tilstede eller om dere var alene? Om det var flere mennesker tilstede, vil gjøre dette gjøre den negative opplevelsen enda mer ydmykende og ødeleggende. Og plutselig kan hjernen koble mennesker og andre omstendigheter som potensielle trusler og farer. Når lignende omstendigheter oppstår igjen, vil den kunne vekke negative minner og tanker, som igjen vekker opp disse negative følelsene gjennom at den gir deg kortisol.

Men på samme måte som eksemplet med den attraktive jenten, så er det bare hjernen vår som lurer oss. Mennesker i seg selv er ikke farlig. Og bevisstheten vår vet dette. Men tidligere minner, vekkes opp hos deg, og får deg til å tenke negative tanker og frykt for en potensiell gjentagelse. Du ønsker jo ikke å gjenoppleve de negative kommentarene, og den vonde erfaringen.

Og derfor gjør hjernen det den kan for å hindre at dette skjer. Og det er derfor den er så rask med å gi deg kortisol. For å fortelle deg at, dersom du går videre nå, og attpåtil begynner å snakke med disse menneskene rundt deg, da risikerer du å få kritikk og kommentarer som er ydmykende og kan skape nye vonde opplevelser. Dette er noe hjernen frykter og ber deg stikke herfra så fort som bare det. Den spyler deg med kortisol, slik at du skal få lyst å flykte. Komme deg i sikkerhet, og unngår nok en negativ opplevelse eller ydmykende kritikk.

Liket du artikkelen? Da vil du kanskje like:

HJERNESMART på Facebook

Det er viktig at både din bevissthet og din underbevissthet jobber i samme retning. Her er en oppgave som skal hjelpe deg å bli bevisst på hvordan du egentlig ønsker at en perfekt dag skal være. Det er jo sånn at dersom du skal få det du ønsker, må du først vite hva dette er. Ingenting skjer deg ved tilfeldigheter. Det er alltid du som er med å skaper dine omstendigheter, om du vil det eller ikke. Ved å tenke gjennom, og skrive ned, hvordan du ønsker at en drømmedag ser ut, er du samtidig med på å tiltrekke deg disse omstendighetene.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Din drømmedag bør inneholde:

• Tidspunkt du ønsker å stå opp.
• Din morgenrutine.
• Hva du skal spise til frokost, (lunsj), middag og (kvelds).
• Om du skal trene, og eventuelt tidspunkt.
• Hva er hovedmålet og oppgavene dine?
• Hvilke andre aktiviteter skal du gjøre? Og når?
• Hvordan ønsker du å dekke ditt sosiale behov?
• Tidspunktet dagen er over.

Dette er litt hjelp for å komme igang. Meningen er at du skal skrive oppgaven som en liten historie, hvor du begynner med når du står opp, og avslutter når du går og legger deg. Resten er helt opp til deg. Men du bør skrive svært detaljert, og få med hvordan du føler deg og hvilke sanseinntrykk du opplever. (Dette for å gjøre teksten mer levende og mottakelig for din underbevissthet.)

Din underbevissthet vet ikke forskjellen på fantasi og virkelighet, så dersom du gjør det virkelig levende i fantasien din, så vil din underbevissthet reagere på den. Det er derfor du kan se en film, og leve deg inn i den. En film kan få deg til både å bli redd, sint og trist. Det er nettopp fordi underbevisstheten din tar til seg sanseinntrykkene fra filmen, og reagerer som om de var virkeligheten.

Underbevisstheten reagerer på fantasien din. Så dersom du gjør fantasien mest mulig virkelighetstro, og gjør dine sanseinntrykk sterkest mulig, da kan du få underbevisstheten din til å reagere på den. Det er disse sanseinntrykkene som gjør at din underbevissthet er mottakelig for historien din. Og i følge forskning, så styrer din underbevissthet 95% av alt du gjør.

Så dersom du og underbevisstheten din er uenig, så vinner underbevisstheten din hver gang. Men dersom du når inn til den, ved å lage realistiske visjoner/tanker, da vil du begynne å omprogrammere den. Slik kan du få den til å jobbe mot de samme tingene som du vil.

Liket du artikkelen? Da vil du kanskje like:

HJERNESMART på Facebook