Når ting blir utydelig og vanskelig

Har vært litt lite aktiv i det siste. Sliter med å finne ut av hva jeg faktisk ønsker med siden min – “Hjernesmart”. Men det siste året har jeg kommet over mye bra greier angående tanker og følelser, og hva som skaper dem. Men det stopper liksom fort opp.

 

Bildet lånt fra 123rf.com

 

Rett før jeg satte meg ned å skrive dette innlegget, var det akkurat som at jeg så et større bilde av det hele. Jeg så for meg at hjernen var som en pappkartong. Og da jeg åpnet kartongen, fant jeg en stor bunt med ledninger. De var viklet sammen, i et eneste stort kaos. Og akkurat slik opplever jeg at hjernen vår er også. Jo mer man leser og forsøker å forstå hva som foregår inne i den, jo mer innviklet blir det, og jo mindre forstår man.

 

Men det er kanskje slik det er. Å forstå seg på noe så avansert som hjernen, er ikke lett. Men samtidig opplever jeg at det er akkurat dette jeg skal drive med det kommende året. Gå inn i detaljene, og forsøke å nøste opp i ledningskaoset.

 

Men når ting blir vanskelig, er det viktig å ha en plan, og et klart mål. For dersom man ikke dette, når det man driver med blir vanskelig og egentlig bare et stort slit, da blir man motløs og gir for lett opp.

 

Bildet er lånt fra pixabay.com

 

Men planen min er å gå inn i detaljene. Å bli en nerd. Lese og jobbe med de små detaljer, og så håpe på at det viser seg et større og helhetlig konsept etterhvert. For akkurat nå, ser ting mørkt og håpløst ut.

 

Har du opplevd å ha det slik? Hva gjorde du da?

 

Liket du artikkelen? Da vil du kanskje like:

HJERNESMART på Facebook

Bli kvitt negative følelser og sosial angst

Jeg har i omtrent hele mitt liv slitt med negative følelser. Men for noen uker siden skjedde det at jeg forstod noen greier, som forandret alt. En teori som forklarte hva negative følelser egentlig er, og hvor de kommer fra. Det gjorde at jeg gikk fra å se på følelser som noe andre mennesker gjorde mot meg – til at følelser er noe jeg gir meg selv. Jeg tok tilbake makten over følelsene mine. Nå er det ikke andre mennesker sin feil, men jeg selv som har kontrollen. Er dette noe du også kunne tenke deg å ha? Kontroll over dine egne følelser?

 

 

Det kan føles som at det er menneskene rundt deg, og tingene som skjer deg, som skaper dine negative følelser. Men i følge teorien min, så er det ikke slik. Her er det du som selv skaper dine egne negative følelser. Eller rettere sagt, det er hjernen din som skaper dem.

 

Hjernen vår skaper et stoff som heter kortisol. Hver gang den oppdager og tolker noe som negativt for deg, gir den deg kortisol. Dette gjør den for å kommunisere med deg, og fortelle deg at du bør gjøre noe. For hvis du ikke gjør noe med den saken, du nå reagerer på, da kommer det til å gå deg ille. Så følelsene er vår hjernes måte å gi oss viktige beskjeder på, om at noe er galt.

Kortisol er altså hjernen sin måte å kommunisere med deg, når den har oppdaget noe negativt og potensielt farlig. Altså når den har oppdaget en trussel.

 

 

Hjernen vår vet ikke forskjell på virkelighet og tankene dine. Dette gjør at vi hele tiden utløser følelser, når vi tenker på ting. Og hvor ofte tenker vi ikke negativt og frykttanker i løpet av en dag? Og hver gang du tenker på noe du frykter eller håper å unngå, produserer hjernen din kortisol. Stoffet som gir deg negative følelser.

Og det er som regel dette som er problemet. Vi tenker på alt mellom himmel og jord, som vi ønsker å unngå eller frykter at skal skje. Men hjernen vår vet ikke at dette bare er tanker, og reagerer på det som om det er virkeligheten. Altså den gir deg kortisol, fordi du frykter for noe.

 

Det er her problemene begynner. La oss si at du treffer en jente (bytt gjerne til gutt), som du ønsker å snakke med. Du nærmer deg henne, og du begynner å frykte at hun ikke liker deg. Dette gjør at hjernen din reagerer på samme måten som den ville gjort om hun ikke likte deg. Altså den gir deg kortisol.

 

Det som er problemet med stoffet kortisol, er at det får deg til å bli ekstra på vakt overfor alt som er negativt. Stoffet gjør deg til en negativ magnet. Du begynner å lete etter negative ting i omgivelsene dine. Du begynner nå å se etter “bevis” for at hun ikke liker deg.

 

Bildet er lånt fra pixabay.com

 

Du vil nå begynne å finne bevis for at det negative du tror på, er sant. Du vil føle at hun ikke liker deg. Men det har ingenting henne å gjøre. Det du selv som skaper denne negative følelsen og frykten. Det var du selv som produserte denne negative følelsen. Det gjør du/hjernen din i det du begynte å tenke negativt om hva som kan gå galt og hvor vondt det vil være dersom hun avviser deg. Det er på grunn av dette stoffet kortisol, som befinner seg i hjernen din.

 

Hjernen din har lagret dine tidligere opplevelser og erfaringer. Og spesielt lagrer den de negative erfaringene. Det gjør den fordi den ønsker å hjelpe oss til å unngå lignende opplevelser om igjen.

 

Kortisol er stoffet som gjør at vi får negative følelser, dette fordi det hjelper oss å overleve. Det er viktig for oss å oppdage trusler og mulige negative situasjoner, slik at vi kan håndtere dem, før de ødelegger og skader oss. Hjernen vår ønsker å kommunisere med oss og fortelle oss at noe skadelig og farlig muligens er på ferde. Og at du derfor bør begynne å lete etter flere mulige trussel-signaler. Og det er akkurat det du gjør. Du begynner nå å tro at hun ikke liker deg, at du ikke er ønsket i hennes nærhet. Og du begynner å lete etter bevis for at dette er sant. Du blir nå svært sensitiv for alt som potensielt kan være og tolkes negativt.

 

Men sagt på en annen måte. Det er ikke hun som gir deg disse negative følelsene. Det kan hun ikke. Det er det hjernen din som gjør. Den reagerte på tankene dine. Og den gjør dette ved å produsere det kjemiske stoffet, som gir deg disse negative og vonde følelsene. Når dette stoffet er tilstede i hjernen din, vil du oppleve det meste som trusler mot deg, og du vil bli sur og irritert.

 

Når du vet dette, at dine negative følelser ikke er annet enn et kjemisk stoff som hjernen din har gitt deg, da blir ikke disse følelsene så farlige lenger. Ingen mennesker utenfor, kan gi deg disse negative følelsene. Det er det kun du selv som kan.

 

Slik at når noen sier noe stygt om eller til deg, da er det din egen hjerne som tolker det som blir sagt som negativt for deg. Og som av den grunn kommuniserer til deg, og mener at noe er potensielt farlig og bekymringsfullt. Men når du bevisst tar kontrollen over tankene og følelsene dine, trenger du ikke å tolke det som negativt, selv om hjernen din tolker det slik. Det er altså helt opp til deg å bestemme hvordan du ønsker å tolke situasjonen du er havnet i. Om det er negativt for deg, eller om dette er noe du fint kan leve med.

 

Bildet er lånt fra pixabay.com

 

SOSIAL ANGST OG KORTISOL

Sosial angst fungerer på samme måte. Du har minner og erfaringer som hjernen din har tolket som potensielle trusler, eller som negativt for deg. Og av den grunn har den lagret disse minnene for framtidig bruk. Det kan være at noen har ledd av noe du har gjort, eller snakket stygt om utseende ditt. Dette mener hjernen er en trussel mot deg, fordi dersom du blir regnet som mindre attraktiv, vil dette svekke dine muligheter for å tiltrekke deg en frisk og sterk framtidig partner. For hjernen vår er slike ting viktig. Å kunne tiltrekke seg en sterk og sunn ektefelle, slik at du får friske og sterke barn.

 

Når så noen mennesker snakker stygt om deg og hvordan du ser ut, eller om din kunnskap og ferdigheter, er dette en direkte trussel mot deg som person og framtiden din. Og den vil med stor sannsynlighet lagre slike opplevelser for framtidig bruk.

Ikke bare lagrer den kommentarene, men den vil også lagre omstendighetene rundt opplevelsen. Om det var mange andre tilstede eller om dere var alene? Om det var flere mennesker tilstede, vil gjøre dette gjøre den negative opplevelsen enda mer ydmykende og ødeleggende. Og plutselig kan hjernen koble mennesker og andre omstendigheter som potensielle trusler og farer. Når lignende omstendigheter oppstår igjen, vil den kunne vekke negative minner og tanker, som igjen vekker opp disse negative følelsene gjennom at den gir deg kortisol.

 

Men på samme måte som eksemplet med den attraktive jenten, så er det bare hjernen vår som lurer oss. Mennesker i seg selv er ikke farlig. Og bevisstheten vår vet dette. Men tidligere minner, vekkes opp hos deg, og får deg til å tenke negative tanker og frykt for en potensiell gjentagelse. Du ønsker jo ikke å gjenoppleve de negative kommentarene, og den vonde erfaringen.

Og derfor gjør hjernen det den kan for å hindre at dette skjer. Og det er derfor den er så rask med å gi deg kortisol. For å fortelle deg at, dersom du går videre nå, og attpåtil begynner å snakke med disse menneskene rundt deg, da risikerer du å få kritikk og kommentarer som er ydmykende og kan skape nye vonde opplevelser. Dette er noe hjernen frykter og ber deg stikke herfra så fort som bare det. Den spyler deg med kortisol, slik at du skal få lyst å flykte. Komme deg i sikkerhet, og unngår nok en negativ opplevelse eller ydmykende kritikk.

 

 

Liket du artikkelen? Da vil du kanskje like:

HJERNESMART på Facebook

Planlegg din perfekte dag

Det er viktig at både din bevissthet og din underbevissthet jobber i samme retning. Her er en oppgave som skal hjelpe deg å bli bevisst på hvordan du egentlig ønsker at en perfekt dag skal være. Det er jo sånn at dersom du skal få det du ønsker, må du først vite hva dette er. Ingenting skjer deg ved tilfeldigheter. Det er alltid du som er med å skaper dine omstendigheter, om du vil det eller ikke. Ved å tenke gjennom, og skrive ned, hvordan du ønsker at en drømmedag ser ut, er du samtidig med på å tiltrekke deg disse omstendighetene.

 

Bildet lånt fra unsplash.com

 

Din drømmedag bør inneholde:

  • Tidspunkt du ønsker å stå opp.
  • Din morgenrutine.
  • Hva du skal spise til frokost, (lunsj), middag og (kvelds).
  • Om du skal trene, og eventuelt tidspunkt.
  • Hva er hovedmålet og oppgavene dine?
  • Hvilke andre aktiviteter skal du gjøre? Og når?
  • Hvordan ønsker du å dekke ditt sosiale behov?
  • Tidspunktet dagen er over.

 

Dette er litt hjelp for å komme igang. Meningen er at du skal skrive oppgaven som en liten historie, hvor du begynner med når du står opp, og avslutter når du går og legger deg. Resten er helt opp til deg. Men du bør skrive svært detaljert, og få med hvordan du føler deg og hvilke sanseinntrykk du opplever. (Dette for å gjøre teksten mer levende og mottakelig for din underbevissthet.)

 

Din underbevissthet vet ikke forskjellen på fantasi og virkelighet, så dersom du gjør det virkelig levende i fantasien din, så vil din underbevissthet reagere på den. Det er derfor du kan se en film, og leve deg inn i den. En film kan få deg til både å bli redd, sint og trist. Det er nettopp fordi underbevisstheten din tar til seg sanseinntrykkene fra filmen, og reagerer som om de var virkeligheten.

 

Fotoet er lånt fra pixabay.com

 

Underbevisstheten reagerer på fantasien din. Så dersom du gjør fantasien mest mulig virkelighetstro, og gjør dine sanseinntrykk sterkest mulig, da kan du få underbevisstheten din til å reagere på den. Det er disse sanseinntrykkene som gjør at din underbevissthet er mottakelig for historien din. Og i følge forskning, så styrer din underbevissthet 95% av alt du gjør.

Så dersom du og underbevisstheten din er uenig, så vinner underbevisstheten din hver gang. Men dersom du når inn til den, ved å lage realistiske visjoner/tanker, da vil du begynne å omprogrammere den. Slik kan du få den til å jobbe mot de samme tingene som du vil.

 

Liket du artikkelen? Da vil du kanskje like:

HJERNESMART på Facebook

Tankene dine er viktigere enn du tror

Har du noen gang sittet foran datamaskinen, klar til å skrive en artikkel, og så….. Ja, så kommer det ingenting fornuftig på skjermen?

 

Da var du mest sannsynlig i høy beta. Høy beta, er det motsatte av lav alpha. Høy beta, er stress, frykt, tvil og bekymring. Ja, rett og slett alt som er feil. Når du tenker i høy beta, kan du pådra deg alle mulige slags stressrelaterte sykdommer. Dette fordi at når du stresser, er kroppen din satt i alarmberedskap. og da settes andre nødvendige oppgaver på vent. Slik som for eksempel immunforsvaret. 

 

Bildet er lånt fra pixabay.com

 

For noen uker siden, kom eg over noe meget interessant. Jeg jobbet da med en bok om flytsonen, og kom over et stykke om hjernebølger.

Hjernebølger har for meg, og sikkert mange andre, vært noe helt uforståelige greier. Hadde jo hørt slikt som: «det er tanken som teller», og slike ting. Men det har ikke gitt meg noen mening. Jeg har ikke forstått det.

Men iallefall, i den boken presiserte de at du måtte være i en spesiell tanke-tilstand, for å potensielt kunne komme i flytsonen. For å være spesifikk, du måtte være i lav alpha-state.

 

Bildet er lånt fra pixabay.com

 

Hva er så alpha-state?

Alpha-state er den laveste tankefrekvensen du har, når du er ved bevissthet. I alpha-state, er du rolig, aksepterende, tilfreds og har lite tankevirksomhet. Du er glad, fornøyd og er avslappet i stilen. 

 

Det som har vært typisk for meg, er å være rolig og fornøyd når jeg har hatt gode medspillere på laget. Men umotivert og irritert, når jeg har hatt dårligere spillere på laget. Dette har ført til stor variasjon i prestasjonene mine. (Her snakker vi om innebandy på hobbynivå. Absolutt ikke noe profesjonelle greier.)

 

Men en dag, faktisk den siste treningen, før alt ble lagt dødt, pga korona-situasjonen, kom jeg på det dårligste laget. (Det var forsåvidt min egen skyld, siden det var jeg selv som valgte lagene). Men siden jeg holdt på å jobbe med denne boken om flytsonen, gjorde jeg denne treningen om til et lite forskningsprosjekt. For å komme i flytsonen måtte utfordringen være stor, men ikke for stor. Og jeg måtte være i alpha-state når treningen begynte. 

 

Jeg gjorde mitt beste. Senket tankene mine, ingen forventninger, fant de små gledene i livet (som at jeg fikk være i en gymsal de neste to timene.) Jeg var i en god stim. Og ganske riktig, jeg kom rett i flytsonen. Hadde en av mine beste treninger på lang tid, til tross for at vi møtte overmakten og tapte. 

 

Men det er ikke poenget her. Poenget er at det viktigste du kan gjøre er å tenke riktig. Det er faktisk avgjørende hvilke tanker du har i hodet ditt. Ikke litt viktig. Det er super-viktig.

 

Faktisk er denne alpha-state tankesonen avgjørende for helsen din, for prestasjonene dine, for hvordan andre synes det er å være med deg og for hvor smart du er. (Ja, du leste riktig. Du er en smartere person, når du er i alpha-state.) Det vil sannsynligvis være den viktigste forandringen du gjør i livet ditt. Det å lære å tenke riktig. Å vite forskjellen på “høy beta” og “lav alpha”.

 

 

Tre fordeler med å være i alpha-state:

  • Du kan tenke deg syk. Og du kan tenke deg frisk. Alpha-state er tankebølgene for å tenke seg frisk. Høy beta er tankebølgene for å tenke seg syk. (Jeg har stort sett vært i høy beta i hele mitt liv, og har fått personlige erfaringer over hva dette kan gjøre med deg. Og jeg vet at det ikke bare er å forandre slike ting, som hvordan man tenker. Jeg må jobbe aktivt med dette, jeg også.)

 

  • Alpha-state er portalen til underbevisstheten. Det er i underbevisstheten at din, at din lagrede kunnskap ligger. Ditt indre bibliotek. Men det er bare i alpha-state at du har tilgangen til det. Det er også her kreativiteten har sitt utspring. Ofte kommer man opp med nye tanker og ideer når man står i dusjen, kjører bil, går på tur eller forsøker å sovne. Da går vi fra å være i bevisst beta-modus og ned til vår rolige og avslappede alpha-state. Og brått så begynner ting å skje inne i hodet vårt. Du begynner å bli kreativ. (For eks kom jeg opp med dette innlegget etter at jeg hadde lagt meg. Og da måtte jeg fram med mobilen og notere litt.) Det kan være at du har oppdaget det samme. At det er i nettopp denne tilstanden, du begynner å komme fram med ideer og blir kreativ.

 

  • Og selvsagt så ligger flytsonen og høy prestasjon i denne staten. Altså mellom lav alpha (bevisstheten) og høy theta (nett innenfor underbevisstheten).

 

Liket du artikkelen? Da vil du kanskje like:

HJERNESMART på Facebook

Når noen får skryt, får andre det vondt

Har du for eksempel tenkt på at når du skryter av sønnen din, da kan datteren din oppleve dette som et nederlag, selv om du ikke nevner henne i det hele tatt?

Hjernen vår har sin egen måte å regulere status på. Den elsker når andre gir deg anerkjennelse og ros, men på samme måte gjør det vondt når andre smetter forbi deg på rangstigen. Når noen blir løftet opp, blir andre dyttet ned, selv om vedkommende som gir rosen/risen ikke har dette i tankene.

 

 

Når noen skryter av deg, får du en god følelse, fordi hjernen din utløser et lykkestoff som heter serotonin. (Dette er forøvrig et kjemisk lykkestoff som ofte blir brukt i medisiner mot depresjon). Du kjenner den stolte følelsen, som kommer av at du føler deg verdifull og verdsatt i settingen du er i.

Men andre kan oppleve det motsatte. Å oppleve at andre går forbi deg i verdsettelse kan føles som et lite slag. Du synker i hireakiet. Du er ikke lenger så høyt aktet. Å ramle ned en plass eller to er ikke behagelig.

 

Men dette skjer hele tiden. Vi går opp og ned på status-stigen, alt etter hva vi gjør og hvem vi er med.

Kanskje er du sjef på hjemmebane, men ikke så verdsatt på jobben? På trening føler du at de fleste er bedre enn deg, og på festen du skal på senere ikveld, som du kanskje ikke engang føler at du er invitert til, kjenner du nesten ingen. Da er du ikke særlig “høy i hatten” nei. (Ikke at dette med fest og moro, har noe betydning akkurat i disse dager), men eksemplet er lett å forstå.

 

Dersom du vet at det er et kjemisk-stoff som forårsaker følelsen av å være over eller under andre mennesker i status, da kan du bestemme deg for å ikke la deg påvirke like mye neste gang du blir utsatt for det. Fordi følelsen av status går opp og ned hele tiden. Det ene øyeblikket føler du deg som en konge, det neste betyr du ingenting. Men slik er livet, og vi har fått en hjerne som sørger for disse følelsene, fordi vi skal forsøke å gjøre mer av det som løfter oss opp, og mindre av det som koster oss smerte. På den måten kan du forme livet ditt, slik det er best for akkurat deg.

 

 

Dersom jeg får mange lesere på dette innlegget får jeg en god stolthetsfølelse. Dette kan tolkes på forskjellige måter. Noen kan tenke at det er egoistisk og tåpelig å reagere med stolthet på antall klikk og “likes”. Men saken er at det er hjernen vår som belønner oss med lykkestoffet serotonin, som gjør at vi føler det slik. Det er ikke noe vi gjør bevisst. Dersom denne artikkelen for eksempel, skulle gjøre det bedre enn forventet, vil hjernen min gi meg belønning i form av en god følelse. Den ønsker da å oppfordre meg til å skrive flere lignende artikler senere, og på den måten øke sannsynligheten for å oppnå flere gode opplevelser i framtiden.

 

Men motsatt, vil jeg få negative følelser, dersom innlegget «feiler», og nesten ingen leser det. Da gir hjernen meg en negativ følelse, som kommer fra et annet kjemisk stoff, som absolutt ikke signaliserer lykke, men smerte. Da utløser den kortisol i hjernen min. Kortisol er et stoff som føles negativt, og som skal advarer meg om at noe er galt med verden. Enten så bør jeg skrive om noe annet, eller så bør jeg iallefall forandre på metodene mine. Fordi det jeg gjør nå, fungerer ikke. 

 

 

Men når alt kommer til alt, så spiller det vel ingen rolle. Om ingen leser dette innlegget, så dør jeg ikke. Og skulle innlegget ta av, slik at jeg kommer på topplisten, så får det jo heller ingen stor betydning. Det er jo bare hjernen min som lurer meg.

 

Så neste gang du legger noe ut på Facebook, som du håper at andre skal like. Så vit da at følelsen du opplever, enten er serotonin (lykkestoff), dersom du får masse “likes”, eller kortisol (stoff som forteller deg at noe er galt), dersom ingen oppdager innlegget ditt. 

 

Liket du artikkelen? Da vil du kanskje like:

HJERNESMART på Facebook

KOGNITIVE BIASER – OM HUKOMMELSE

Jeg kom for litt siden over en figur, hvor det var skrevet inn mer enn 150 forskjellige kognitive biaser. Jeg ble interessert i å lære mer om dette, så derfor skriver jeg likegodt en artikkelserie på 4 innlegg om emnet. Den første artikkelen er om hukommelse. Definisjonene er hentet fra internett, og oversatt til norsk.

 

Hva er kognitive bias?

Ifølge Wikipedia er et kognitivt bias et systematisk avvik fra hva som ville vært den mest rasjonelle oppfatning, vurdering og beslutning. Kognitive bias er psykologiske tankefeil som oppstår fordi hjernen vår må forenkle når den sorterer og tolker informasjon. Kognitive bias skyldes ofte at en må handle spontant basert på intuisjon, for å lete etter mening og mønster hvor dette ofte ikke finnes.

 

 

Bildet lånt fra www.pixabay.com

 

VI LAGRER MINNER FORSKJELLIG UTFRA HVORDAN NOE OPPLEVDES:

Tip-of-the-tongue phenomenon – er fenomenet å ikke klare å hente et ord eller begrep ut fra hukommelsen, kombinert med følelsen av at ordet er svært nært forestående. Du føler du har det på tungen.

 

Google-effect – tendensen til å glemme informasjon som lett kan finnes på nettet ved å bruke Internett-søkemotorer. Ifølge den første studien om Google-effekten er det mindre sannsynlig at folk husker visse detaljer de tror vil være tilgjengelige på nettet.

 

Next-in-line effect – er fenomenet av at folk ikke klarer å huske informasjon om hendelser like før det er deres tur til å opptre.

 

Testing-effect – er at langtidsminnet ofte økes og forbedres, når noe av læringsperioden blir viet til å teste informasjonen som skal huskes.

 

Absent-mindedness – er at en person blir uoppmerksom dersom han/hun retter intens oppmerksomhet mot et spesifikt objekt eller en spesifikk hendelse. Dette gjør at personen blir distrahert og uoppmerksom på alt annet som skjer rundt seg.

 

Levels-of-processing effect – fokuserer på dybden av en behandling, og spår at jo dypere informasjonen blir behandlet, jo lengre vil et minnesporet av det vare. Den grunnleggende ideen er at minnet egentlig bare er et resultat av behandlingen av informasjonen.

 

Bildet lånt fra www.unsplash.com

 

VI REDUSERER VIKTIGHETEN AV HENDELSER OG DERES NØKKELELEMENTER:

Suffix effect – er tendensen til å ikke være i stand til å huske de endelige elementene fra en spesifikk liste, spesielt hvis den listen blir fulgt av unødvendig eller irrelevant informasjon eller fremmedord. Dette er sannsynligvis fordi tankene da vil være mest oppmerksom på slutten av listen, selv om dette ikke egentlig er en del av selve listen.

 

Serial position effect – er tendensen til å huske de første og siste tingene i en serie best, og de midterste elementer verst.

 

Part-list cueing effect – oppstår når forsøkspersoner husker færre liste-elementer som et resultat av å få presentert en del av informasjonen på eller rett før testpunktet.

 

Recency effect – er en form for presentasjonseffekt som oppstår når nyere informasjon huskes bedre og får større vekting, enn informasjon som tidligere ble presentert.

 

Primacy effect – betegner fenomenet at man etter å ha møtt på en lang liste med elementer, mer sannsynlig vil være i stand til å huske de første elementene fra listen, enn elementer fra senere deler av listen.

 

Memory inhabition – er evnen til å eliminere irrelevant informasjon. Vitenskapelig sett er denne minnehemmingen en type kognitiv (tanke)-evne, som stopper eller overstyrer den mentale prosessen, helt eller delvis, med eller uten intensjon.

 

Duration neglect – er den psykologiske observasjonen av at folks vurderinger av ubehagelige og smertefulle opplevelser avhenger svært lite av varigheten disse opplevelsene har. Men dersom en smerte avtar sakte, vurderes opplevelsen å være mer smertefull.

 

List-length effect – refererer til fenomenet om at folk bare husker en liten prosentandel av elementene fra en liste – men etter hvert som listen blir lenger, huskes faktisk et større antall elementer.

 

Misinformation effect – er tendensen til at informasjon etter en hendelse forstyrrer minnet om den opprinnelige hendelsen. Misinformasjonseffekten kan føre til unøyaktige minner og i noen tilfeller, til og med dannelse av falske minner.

 

Leveling and sharpening – er to funksjoner som er automatiske og eksisterer i hjernen. Skjerpning er vanligvis slik folk husker små detaljer i gjenfortelling av historier de har opplevd eller gjenforteller. Utjevning er når folk holder deler av historien utenfor og forsøker å tone disse ned, slik at noen deler blir ekskludert.

 

Peak and rule – er en psykologisk effekt av at mennesker bedømmer en opplevelse som i stor grad baseres på hvordan de selv følte den. Og de vil ofte bedømme opplevelsen slik den var, når den nådde sin optimale topp, og overser gjennomsnittet av den.

 

Bildet lånt fra www.pixabay.com

 

VI FORKASTER DETALJER FOR Å GENERALISERE:

Fading affect bias – er et psykologisk fenomen der minner assosiert med negative følelser har en tendens til å bli glemt raskere enn de som er assosiert med positive følelser.

 

Negativity bias – også kjent som negativitetseffekten, er forestillingen av at selv om noe har lik intensitet, vil ting av mer negativ karakter, ha større effekt på menneskers psykologiske tilstand, enn nøytrale og positive ting.

 

Prejudice – er en forutfattet, oftest negativ, holdning overfor noe eller noen. At den er forutfattet, betyr at den ikke baserer seg på saklig, rasjonell betraktning. Fordommer kan ofte være basert på feil eller mangelfull informasjon.

 

Implicit stereotypes – er en ubevisst tilskrivning av spesielle kvaliteter til et medlem av en viss sosial gruppe. Implisitte stereotyper er formet av erfaring og basert på lærte assosiasjoner mellom spesielle kvaliteter og sosiale kategorier, inkludert rase eller kjønn.

 

Bildet lånt fra www.unsplash.com

 

VI ENDRER OG FORSTERKER NOEN MINNER UT FRA INFOEN VI SELV HAR:

Spacing effect – refererer til funnet av at langtidsminnet forbedres når læringen blir fordelt over tid. Sagt med andre ord: Det er bedre å lære noe over tid, enn å lære noe i løpet av en enkel økt.

 

Suggestibility – er tilbøyeligheten til å akseptere og handle etter andres forslag. Man kan fylle hull i bestemte minner med falsk informasjon gitt av en annen person, når man bare husker ett scenario eller ett øyeblikk.

 

False memory – Et falskt minne er et psykologisk fenomen der en person husker noe som ikke skjedde eller skjedde annerledes, enn slik det faktisk skjedde.

 

Cryptomnesia – oppstår når et glemt minne kommer tilbake uten å bli gjenkjent. Personen tror deretter da, at dette er noe nytt og originalt.

 

Source confusion – er en type minnefeil. Det oppstår når noen ikke husker hvor bestemte minner kommer fra.

 

Misattribution of memory – refererer til evnen av å huske informasjonen riktig, denne biasen er om å ta feil om kilden til informasjonen.

 

 

Liket du artikkelen? Da vil du kanskje like:

HJERNESMART på Facebook

Skal livet ditt bli bedre, må du drømme deg bort

Når du forventer å få, det du har fått før – vil tankene og følelsene dine gjøre slik, at du nettopp får dette. Og du vil fortsette å leve i fortiden.

 

Bildet lånt fra www.pixabay.com

 

Men dersom du tenker at du lever i en oppløftet drømmeverden, vil tankene og følelsene dine også være i denne oppløftede, men tenkte tilværelsen. Du vil begynne å forandre din opplevelse av livet, og oppnår av den grunn bedre resultater.

 

Mennesker som ikke har denne evnen, til å tenke og forstille seg et bedre liv og en bedre framtid, vil dermed ikke kunne forbedre livet sitt. Dine nåværende tanker og følelser, vil holde deg tilbake, og forhindre den framtiden du ønsker deg. Skal du endre livet ditt, må du først endre tankene dine, slik at de kan endre følelsene dine – som igjen vil styre opplevelsen din, av hvordan du føler at dagen idag er.

 

Det er hvordan du føler at dagen din er, som er avgjørende for hvordan du føler at livet ditt går.

 

Personligutvikling.blogg.no på Facebook

#livet #framtiden #følelser #tanker #drømmer #fantasi

TANKE-SKALAEN

Har du kontroll over hvor hardt du tenker? Lever du i stress? Og kjeder du deg ofte? Har du hatt prestasjonsangst før? Skulle du ønske du kunne redusere slike hendelser? Da vil du kanskje like denne artikkelen.

 

 

BUNNEN AV SKALAEN

Se for deg en skala som går fra 0% (nederst) til 100% (øverst). Når du har tankevirksomhet på mellom 0 og 10%, da er det ikke mye som skjer i tankene dine. Når du er innenfor denne delen av tanke-skalaen, da har du lite interesse og du er fraværende. Når du kjeder deg, er du i denne delen av tanke-skalaen. Du er ikke interessert i det du holder på med. Du er bare fysisk tilstede. Læreevnen din er fraværende på dette nivået, fordi tankene når ikke fokuset ditt. Du får ikke med deg det som skjer. Ingenting eller i alle fall svært lite fester seg til hukommelsen. Du presterer dårlig, fordi kroppen ikke er på-skrudd. Du er i dine egne tanker, borte fra virkeligheten.

 

TOPPEN AV SKALAEN

I motsatt ende, altså dersom du tenker i 90 til 100% . Da er du i stress eller fryktmodus. Du har mistet kontrollen over tankene og fokuset ditt. På dette stadiet kan du oppleve sinne, irritasjon, angst, bekymringer og frykt. Har du lurt på hva prestasjonsangst er for noe? Det er rett og slett tankene dine som har gått løpsk. Du har frykt for at konsekvensene av det du holder på med, skal gå virkelig galt.

Ofte forestiller vi oss “worst case”- scenaioer. At vi stryker på eksamen eller at framføringen din skal ødelegge for livet ditt. Du har mistet kontrollen over tankene og kroppen din. Du har mistet oversikten over situasjonen. Kunnskap du vanligvis kan, er ikke lenger mulig å hente fram. Du er ute av stand til å prestere. Ikke fordi kjeder deg eller ikke vil. Men på grunn av kaos i ditt indre. Du vil for mye. Du tenker i 100. Ro deg ned. Når du bekymrer deg for noe, er også dette fordi du ligger for høyt på tanke-skalaen. Problemer løses aldri her.

 

LEV MEST MULIG I MIDTEN

Midt i mellom disse ytterpunktene er en mye bedre plass å være.  Mellom 30 til 70%, har du mye mer kontroll over det som skjer rundt deg. Du er kommet i et tankeområde hvor du er naturlig nyskjerrig, fokusert, interessert og du er i læresonen. Flytsonen ligger her. Nå er du fokusert på noe som interesserer deg, og du opplever at du mestrer situasjonen. Kjedsomheten er borte, du stresser ikke og er ikke redd for negative konsekvenser. Du er påskrudd. Jo mer av livet ditt du kan være i denne sonen av tankeskalaen, jo mer vil du lykkes med, av det du foretar deg i livet. Når du hører at du bør leve mest mulig i nuet, er det i denne tanke-sonen de mener.

Det jeg synes er litt trist, er at disse tingene ikke læres på skolen. Elevene får ingen kunnskap om tankene sine, og hvordan disse påvirker livet. At tankene påvirker læreevnen, er heller ikke en utbredt ide. Men det er vel ikke overaskende at tankene påvirker hvordan kroppen fungerer. Og da burde det vel heller ikke overraske at tankene også påvirker læreevnen din.

 

INGEN KRISE

Men det er helt greit at du vandrer til ytterkantene sånn fra tid til annen. Å være stresset en gang i blant, har sine positive sider. Det er nemlig når du er under litt press og stress at du er mest effektiv. Når du føler at noe bare må gjøres, produserer hjernen et stoff som gjør deg både fokusert og gir deg energi, slik at du skal klare å utføre oppgaven som haster. Men på samme måten, som at hjernen din er istand til å gi deg ekstra energi når du trenger den, vil den også sørge for at du har mindre vilje, energi og pågangsmot, når du ikke trenger det. Derfor er det greit å være avslappet og rolig fra tid til annen. Da kan hjernen hente seg inn igjen, slik at du er klar til neste gang du trenger den. 

 

At du gir deg lov å se noen tankeløse program eller bare kobler ut,  det er faktisk bra for deg. Det skader heller ikke å kjede seg noen ganger. Men dersom du forsøker å være oppmerksom på hvor på skalaen tankene dine er, kan du faktisk lære mye om deg selv. Dette er første steg til å bli en mer oppmerksom person. Og for å bli mer suksessfull i livet generelt, er oppmerksomhet noe av det viktigste du kan lære deg.

 

Hvor på skalaen pleier du å tenke?

 

#tanker #bekymringer #stress #læresonen #tilstedeværelse #oppmerksomhet #selvutvikling

NÅ KAN DU SKRU AV NEGATIVE TANKER OG FØLELSER

Vi har alle tilgang på en AV og PÅ-bryter for tankene dine. Dette er ikke helt sant, men du kan lage deg en sånn bryter i tankene. Det er enkelt, og det er utrolig effektivt når du forstår prinsippet. Når du bruker denne “av” og “på” knappen, kan du skru av tankene og følelsenes makt over deg. 

 

Når vi gir en tanke, stor betydning, blir den sterkere. Men når vi lar være å kjempe imot den, mister den sin kraft.

 

Tenk deg at det finnes en AV og PÅ-knapp inne i hjernen din. Det denne knappen gjør, er å forsterke tankene dine. Når det dukker opp en tanke i hodet ditt, og denne bryteren er slått på, da blir tanken sterkere. Men dersom du skrur av knappen, vil tanken bare være der, uten å skrike sitt budskap mot deg. Dette er en måte du kan ta kraften ut av tankene som du ikke ønsker å ha i livet ditt lenger.

 


 

HVORDAN FUNGERER DET?

Når du fokuserer på en negativ tanke (og gir den oppmerksomhet), vil du forsterke denne tanken, og den vil kunne skape negative følelser hos deg. Men dersom du ikke fokuserer på den, vil du fortsatt ha tanken i hodet, men den vil ikke kunne skade deg like mye. Tanker er nemlig bare ord som danner historier/fortellinger. Disse får du en plass fra underbevisstheten din. Den er ikke sann eller usann – den er bare en tanke (altså ord som helt tilfeldig dukket opp fra underbevisstheten.) Du kan velge om du vil fokusere på tankene dine eller ikke.

Når du legger merke til en tanke, og fokuserer på den, vil den bli forsterket og skape følelser, som samsvarer med tankens innhold. Men dersom du bare lar tanken være i fred, vil den forsvinne igjen, like plutselig som den kom.

 

Husk: En tanke er bare ord, som danner en historie eller fortelling. Den har ikke rett eller feil. Den er bare en tanke.

 

Når du fokuserer på tankens budskap, vil du forsterke dens betydning, og så forteller du til deg selv at denne tanken er sann. Men tankene er ikke annet enn ord som danner en historie, akkurat som ordene inne i en bok. Ett og ett ord, er i seg selv meningsløse, men til sammen skaper de en fortelling. Men dersom du ikke fokuserer når du leser en side av en bok, vil du ikke få med deg innholdetsom står skrevet, og du blir ikke påvirket. Slik er det også med tankene dine. Dersom du ikke fokuserer på dem, vil de ikke kunne skade deg, fordi du gir dem ingen mening/betydning. Og da blir tankene dine bare ord eller støy om du vil.

 

 

AV og PÅ-BRYTEREN

Når du nå vet at tankene dine bare er ord lagt i en systematisk rekke, står du fritt til å fokusere – eller la være å fokusere, neste gang du merker at tanker dukker opp i hodet. Når bryteren er PÅ, da fokuserer du på tanken, og du gir den en mening. Bryteren styrer tankenes høyttalere, slik at tankens budskap nå blir forsterket. Nå er du innenfor tankens påvirkning, og det skapes ofte følelser, som sammenfaller med betydningen du gav tanken.

 

Men nå, som jeg har gitt deg ideen om at det finnes en AV/PÅ-knapp inne i hodet ditt, som du selv har kontroll over, trenger ikke de negative tankene å få så stor betydning over deg lenger. For i det øyeblikket du trykker denne bryteren til “AV”, vil ikke støyen fra tankene, være så bråkete lenger. Nå lar du bare tankene seile sin egen sjø, uten å prøve å motarbeide dem. Bare la dem være, uten å bekjempe dem. Ikke fokuser på dem, bare aksepter at de er der, og at tanker egentlig bare er ord som danner setninger. Og dersom du ikke engasjerer deg i hva som står i disse setningene, mister de sin kraft, og forsvinner.

 

 

HVA ER FØLELSER?

Følelser kommer av at du først har fått en tanke. Du fokuserer på tanken, og finner ut hva den kan bety. Så gir du den en betydning, positiv eller negativ. Deretter vil det skapes følelser som står i forhold til betydningen du gav tanken. Lar du være å gi en tanke betydning, fordi at du ikke gav den oppmerksomhet, vil den seile sin egen sjø, uten å gi deg negative eller positive følelser.

 

Står AV/PÅ-bryteren din ofte på? Har du problemer med negative tanker og følelser?

HVORDAN DU GÅR FRA Å VÆRE “LAT” – TIL Å BLI SUPER-MOTIVERT

Du er nok ikke lat. Men du har en hjerne som prøver å hjelpe deg til å overleve. Den ønsker deg egentlig alt godt, og derfor prøver den å hindre deg i å gjøre smertefulle ting, slik som å studere, trene, betale regninger, spise sunt osv. Eller som for meg akkurat nå, å skrive dette blogginnlegg (fordi dead-linen min er nesten 40 timer unna).

Det er ofte kjedeligere å skrive et blogginnlegg enn for eks. å spille et mobilspill, ligge på sofaen og se film, eller  bare surfe tilfeldig på nettet. Og da vil ikke hjernen min at jeg skal skrive dette innlegget før jeg må. Jeg kan fint utsette å skrive det, og likevel nå fristen min, og da er det mer behagelig å gjøre noe annet, akkurat nå. Merk ordene: “Det er gøyere å gjøre noe annet, akkurat NÅ.”

 

 

Men her er også greien. Hjernen vil hjelpe deg å utføre en oppgave, når du MÅ gjøre den. Når “dead-linen” nærmer seg, vil hjernen din ikke lenger ha noen glede i å stoppe deg fra å gjøre den, fordi den vet at du kommer til å oppleve smertefulle opplevelser dersom oppgaven ikke blir ferdig til riktig tid. Da vil den merke at det medfører mer smerte i å ikke gjøre oppgaven, enn i å gjøre den. Fordi dette kan medføre at du for eksempel må betale mer i avgifter dersom regningene ikke blir betalt i tide, du kan bli kastet ut av leiligheten dersom du ikke betaler for deg, du kan bli sett på som lat og giddaløs av venner, kjæreste eller familie dersom du ikke vasker, rydder, lager middag osv. Og dette er smertefullt for hjernen din. Slike opplevelser ønsker den å hjelpe deg å unngå.

 

 

BØR/MÅ

Det som ligger til grunn for dette er ordene “BØR” og “MÅ”. Mange har en lei tendens til å tro at disse to ordene sier det samme. Men det gjør de overhodet ikke. Det er milevis avstand fra “at du BURDE gjøre noe” – til at “du gjøre noe”. Du bør ikke gå i fellen, og se på disse to ordene som to siden av samme mynt, fordi det er de ikke.

 

Alle besitter nok kunnskap, til at de kan bli rike, lykkelige, suksessfulle og ha alt de drømmer om. Men ikke alle kommer til å gjøre det som trengs likevel. Det holder ikke at du vet, hva du burde gjøre. Du må faktisk gjøre oppgavene også. Alle vet at de bør spise sunt, trene regelmessig, studere to timer hver dag, få nok søvn, holde det ryddig og ordentlig rundt seg. Men jobben blir ikke gjort likevel. Det er tydeligvis noe som menagler.

 

 

DU MANGLER EN GRUNN

Det du mangler er en GRUNN. Når du har en spesifikk grunn og en konkret tidsfrist, da blir du presset til å gjøre oppgaven. Og dersom grunnen og tidsfristen er viktig nok for deg, vil en utsettelse være uaktuelt, fordi det kan medføre negative konsekvenser. Du kan tape ansikt, til noen du ser opp til eller er glad i, du kan oppleve tap i økonomien din, eller du innser at framtiden og drømmen din går i grus, dersom du fortsetter å se TV, spille mobilspill eller gjør noe annet “gøy”. Det er dette presset som får deg opp av sofaen, ikke at du skriker til deg selv at du BØR GJØRE NOE.

 

Noen kjenner seg faktisk stresset av å ikke hele tiden løpe rundt å gjøre ting. Å gjøre en hel masse forskjellig, helt uten grunn, er både stressende og ødelegger gleden i livet ditt. Dersom det for eksempel er husarbeid du gjør, så blir det snart rotete igjen. Du kommer aldri til å rydde, slik at du er ferdig med det. Og dersom du føler at du burde lest og studert mer, fordi det er så mye du ikke kan. Du kommer aldri til å lære alt som er tilgjengelig uansett. Ikke stress med det.

 

Også her kommer ordet “BURDE” inn. Du “BØR” ikke gjøre noe som helst. Spørsmålet er ikke hva du “BURDE” gjøre, men “HVORFOR”. Hvorfor bør du gjøre oppgaven? Eller HVORFOR kan du vente, eller skippe den? Still deg alltid spørsmålet “HVORFOR”, når noe burde gjøres.

 

Det viktigste er ikke å gjøre oppgaven, men å vite HVORFOR!

 

Følg “personligutvikling.blogg.no” på Facebook

#lat #oppgave #hvorfor #grunn #burde #må