Har vært litt lite aktiv i det siste. Sliter med å finne ut av hva jeg faktisk ønsker med siden min – “Hjernesmart”. Men det siste året har jeg kommet over mye bra greier angående tanker og følelser, og hva som skaper dem. Men det stopper liksom fort opp.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Rett før jeg satte meg ned å skrive dette innlegget, var det akkurat som at jeg så et større bilde av det hele. Jeg så for meg at hjernen var som en pappkartong. Og da jeg åpnet kartongen, fant jeg en stor bunt med ledninger. De var viklet sammen, i et eneste stort kaos. Og akkurat slik opplever jeg at hjernen vår er også. Jo mer man leser og forsøker å forstå hva som foregår inne i den, jo mer innviklet blir det, og jo mindre forstår man.

Men det er kanskje slik det er. Å forstå seg på noe så avansert som hjernen, er ikke lett. Men samtidig opplever jeg at det er akkurat dette jeg skal drive med det kommende året. Gå inn i detaljene, og forsøke å nøste opp i ledningskaoset.

Men når ting blir vanskelig, er det viktig å ha en plan, og et klart mål. For dersom man ikke dette, når det man driver med blir vanskelig og egentlig bare et stort slit, da blir man motløs og gir for lett opp.

Men planen min er å gå inn i detaljene. Å bli en nerd. Lese og jobbe med de små detaljer, og så håpe på at det viser seg et større og helhetlig konsept etterhvert. For akkurat nå, ser ting mørkt og håpløst ut.

Har du opplevd å ha det slik? Hva gjorde du da?

Liket du artikkelen? Da vil du kanskje like:

HJERNESMART på Facebook

For tiden hører jeg på en lydbok som er skrevet av en hjerneekspert som heter Loretta Breuning. Hun har skrevet flere bøker, og hennes spesialfelt er om “hjernen og kjemiske stoff som styrer den”.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Hun fortalte i boken «Tame your Anxiety», at når du kjeder deg, da er dette hjernen din som forteller deg at den ikke finner verdi i det du holder på med. Altså at dette er verdiløst, gjør noe annet. 

Verdi for din dyrehjerne, som faktisk er den delen som gir deg følelser, er det samme som overlevelses-fordeler. Og når du for eksempel sitter å ser en video eller TV-program (eller leser denne artikkelen, for den saks skyld), og du begynner å miste interesse, da er dette fordi din dyrehjerne ikke ser det store behovet med informasjonen som blir gitt deg. Og den søker seg mot andre steder. Den gir beskjed til deg, om at du burde gjøre noe annet.

Det samme skjer med skolearbeid. Når du sitter ved pulten din og leser biologi eller matte, da forteller dyrehjernen din, ved hjelp av følelsene dine, om dette er god investering (ved interesse) eller meningsløs tidsbruk (ved at du kjeder deg) av ressursene dine.

Dersom du kjeder deg kan grunnen være at du ikke ser det langsiktige behovet for å lære om biologi eller matte. Eller du har ingen klar plan for livet ditt, slik at skolearbeid generelt blir sett på som unødvendig bruk av tid og ressurser.

Dette er også hovedgrunnen til at noen blir mye bedre på skolen enn andre. Forskjellen ligger i hvor stor betydning gode karakterer og skolekunnskap blir ansett som viktig for din vei videre i livet.

Hjernen vår måler alt opp i hvor viktig noe er for å overleve. Dersom du må ha 5 eller bedre i snitt for å nå din videre studie-vei, og du vet dette i en alder av 10 år, da blir du mye mer motivert for skolearbeid generelt, enn en som drømmer om å bli fotballproff.

Og da vil forskjellen på motivasjon vise seg tydelig. Den ene synes det er gøy og interessant å gå på skolen. Fordi vedkommende får utløst forskjellige typer lykkestoff i hjernen, mens den andre kjeder seg, fordi de disse lykkestoffene er helt fraværende i hans eller hennes hjerne, når lekser tas fram. Den ene blir glad og motivert av å løse skoleoppgaver, den andre ulykkelig og drømmer om trening, spill og lek. 

Den ene får gode karakterer og alle skryter av hvor flink han eller hun er, som igjen så øker lykkestoffene som serotonin, oxytocin og dopamin. Disse stoffene gir et markant løft mot nye studiehøyder. Mens den andre ikke legger like mye innsats i skolearbeid, men blir en habil kar i forsvaret på det lokale fotballaget. Men han blir dømt som lat og tiltaksløs.

Hvem av disse to tror du var meg i mine yngre dager?

Liket du artikkelen? Da vil du kanskje like:

HJERNESMART på Facebook

Ofte er det største problemet, når man ønsker å gjøre noe, at hjernen din assosierer aktiviteten med noe stort og uoverkommelig. Den blir skremt og frykter den.

Idag hadde jeg ikke noe lyst til å jogge. Det var helt til jeg kom over denne ene oppdagelsen. Dersom jeg senker kravet for en vellykket tur, da blir det mindre skremmende for hjernen min. Og ganske riktig. Da jeg tenkte på en kortere tur, og mindre fart, ble jeg faktisk motivert.

Fordi når hjernen tenker på oppgaven, da assosieres den men tidligere slitsomme turer. Den tenker at den for eksempel må løpe så fort den kan, og at jeg ikke kan løpe kortere enn før. For samtidig som den misliker å jogge, så er hjernen utrolig opptatt av status. Og da blir terskelen fort høy.

Men dersom du istedenfor sier til hjernen din, at vi bare skal ta en kortere tur, og at farten og tiden ikke er så viktig, da gjør du oppgaven mindre skremmende.

Nå kan det være at hjernen din likevel blir med deg på joggetur likevel.

Hemmeligheten er å senke terskelen, slik at du kommer igang. Og jeg sier ikke at du skal skuffe den. Ta den korte turen, og vær fornøyd med det. Hovedsaken er at det er bedre å gjøre litt enn ingenting. Og det kan hende at både du og hjernen din blir revet med, når du først har komt deg ut.

Når du sliter med å komme igang, senk terskelen, slik at hjernen din ser på oppgaven din som lettere og mer overkommelig. Husk det er den som har nøkkelen til motivasjonen din.

Liket du artikkelen? Da vil du kanskje like:

HJERNESMART på Facebook

Idag starter jeg en ny kategori på bloggen min. Det er “Dagens Oppdagelse”. Her skriver jeg de små tingene jeg oppdager med meg selv og hjernen min hver dag. Det blir som oftest bare noen korte avsnitt. Hovedsaklig til meg selv, men også for at andre skal kunne dra nytte av det jeg kommer over. Det er i hovedsak psykologiske ting jeg kommer til å skrive om.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Dagens oppdagelse var: Jeg har en uvane. Uvaner har man som oftest laget seg, fordi det en eller annen gang i livet fjernet negative følelser, og gav deg positive følelser istedenfor. Du bytter bort negative følelser med positive følelser. Og da kobler hjernen dette om til en nervebane, som den vil utføre, når du opplever negative følelser. Negative følelser kan være kjedsomhet, stress eller noe du bekymrer deg for.

Jeg innså jeg at etter det lille øyeblikket jeg fikk med positive følelser, så kom det utrolige mengder med kortisol inn i hjernen min. Det gjør at jeg plutselig føler meg helt på bånn.

Når du har fått utløst det kjemiske stoffet kortisol i hjernen din, da får du negative følelser, og kortisolet forteller din hjernebark, at den skal begynne å lete etter nye trusler (altså flere negative ting i livet ditt). Nå finner du negative ting om deg selv og verden overalt. Du er blitt en magnet mot negativitet.

Når du har kortisol i hjernen, da føler du deg ikke bra, og du må bli kvitt kortisolet igjen, dersom du skal føle deg bra igjen. Kortisol har en halveringstid på ca 20 minutt. Men det er bare dersom det ikke produseres mer i løpet av den tiden. Noe det ofte gjør. Det er derfor vi har en tendens til å forbli negative i  lang tid, når vi først har blitt det. Hjernen er skapt slik at den søker det negative, dette fordi det kan redde livet ditt.

Når kortisol er utløst i hjernen tar det lang tid å bli kvitt det.

• 20 minutter – 50 % er borte
• 40 minutter – 75 % er borte
• 60 minutter – 90 % er borte

Men bare dersom du ikke produserer mer i mellomtiden.

Liket du artikkelen? Da vil du kanskje like:

HJERNESMART på Facebook