Jeg har jobbet mye med både mål og prosjekter. Disse to krever omtrent det samme av deg. Du må vite hva du vil, og lage deg en nøyaktig plan. Og så er det bare å sette i gang, med den harde jobben. Dette er de punktene jeg selv bruker for å være sikker på å nå målene mine.
1. Du må bestemme deg.
En ekte beslutning, skiller suksess fra nederlag.
2. Det må være en hensikt med målet ditt.
Det må ligge noe til grunn. Hvorfor begir du deg egentlig ut på en så farlig og krevende reise?
3. Du må være villig til å betale hele prisen.
Mange er villig til å strekke seg langt, for å nå målet sitt. Men etter noen krevende uker og måneder slutter de. Er du villig til å fortsette hele veien til mål?
4. Du må lage en handlingsplan.
Planleggingsdelen er viktig dersom du skal nå målet. Du må vite nøyaktig hva målet er? Du må ha en tidsfrist? Og du må klare å se deg selv lykkes i tankene dine? Hvordan føles det å nå målet? Hvordan er det å være deg da?
5. Du må dele målet inn i mindre biter.
Delmål er viktig. Du når ikke målet, dersom du ikke har en detaljert plan. Har du for eksempel et ett-års mål, og ønsker å planlegge dette. Da må du vite hva du må fullføre hvert kvartal. Det er ikke alltid du trenger å ha alle kvartals-målene spikret med en gang. Men det første kvartalet er nødvendig.
Du må også ha månedsmål, ukesmål og dagsmål. Dette planlegger du etter at du vet hvor du er om tre mnd. Dags-målene dine kan du lage for en uke i slengen. Så det du trenger er å vite hvor er du om 3 mnd, om en måned og om en uke. Så deler du uken inn i dagsmål. En uke i slengen. Men husk å gjør noe i retning målet ditt minst 5-6 dager i uken. Eller så vil du miste momentum, og du kommer ikke til å fullføre.
6. Målet må være så stort, at du blir motivert når du tenker på det.
Dersom du tenker at du skal sette deg et mål som du er sikker på å nå. Da vil du sannsynligvis ikke nå det. Ja! Du leste rett! For hvorfor i alle dager skal du fullføre et mål som ikke kommer til å forbedre livet ditt mye? Et helt vanlig mål, er noe av det kjedeligste du kan lage deg. Og det kommer også til å bli kjedelig å jobbe med slike mål. Etter en stund vil du miste både gløden og motivasjonen, og dersom målet ikke girer deg opp når du tenker på det, er det ikke lenge før du skipper både en og to dager. Og plutselig så hadde du visst ingen mål likevel.
Jo større målet ditt er, jo bedre. Et mål som imponerer både deg selv og andre mennesker er det større sjanse for å nå. Vi mennesker har en indre trang etter å føle oss betydningsfulle. Bruk denne trangen til å motivere deg til innsats.
7. Det må være noe du kan stå inne for.
Målene dine må være riktige i forhold til dine verdier. Du må kunne fortelle hvem som helst av dine venner og bekjente at du holder på med dem, uten at du føler at du holder på med noe snusk.
8. Det må være ditt mål – Alene.
En annen persons mål, er sannsynligvis ikke riktig for deg. Ikke kopier noen andre. Dersom du starter et mål, fordi du tenker at andre forventer det av deg, da er det ikke ditt mål. Da kan du med god samvittighet gi opp målet. Har du ikke selv tatt personlig eierskap i målet ditt – vil det ikke motivere deg.
Før jeg var 25 år, leste jeg aldri en hel bok. Jeg kunne ikke fordra bøker. Men likevel så har jeg klart kunststykke bli en lesehest. Jeg er beviset på at det går an å bli det, selv om man aldri tidligere har lest en bok. Jeg ønsker å være en kilde til inspirasjon og et bevis på at det aldri er for sent å jobbe mot en bedre framtid. Her er mine tips og råd om hvordan jeg går fram når jeg skal lese en bok.
Dette er det første og viktigste punktet mitt. Dersom du ikke bestemmer deg for å lese bøker, vil du sannsynligvis ikke gjøre det heller. Jeg bestemte meg i begynnelsen av året at jeg skulle lese en bok i uken. Deretter var det bare å sette i gang. Hadde jeg ikke bestemt meg for å gjøre dette til et mål, hadde jeg sannsynligvis brukt mer tid på andre ting som å se på TV, se film, spille data osv.
2. KJØP BØKER SOM INTERESSERER DEG
Etter at jeg begynte med prosjektet mitt, sluttet jeg å basere kjøpene mine på pris. Nå går jeg kompromiløst til verks og kjøper bøker som ser og høres interessante ut. Før kjøpte jeg masse på salg, noe som medførte at jeg har masse bøker jeg aldri har lest, og sannsynligvis aldri kommer til å lese. Dette er dårlig økonomi. Og samtidig er det ikke noe gøy å lese bøker som ikke interesserer deg. Les heller kvalitet enn billig og dårlig.
3. LES BØKER FOR Å LÆRE
Når jeg først har kjøpt en bok, ser jeg pengene som tapt. Det vil si at har boken kostet meg 350 kroner, da har jeg 350 mindre på konto. Jeg har ikke tenkt å gjemme den bort for videresalg. Derfor kan jeg ødelegge den – hvis jeg vil. Noe jeg også gjør.
Det først jeg gjør etter å ha satt meg ned med en ny bok, er å finne fram linjal og kulepenn. Her skal det strekes, krysses og skrives. Boken rables i stykker. Grunnen til at jeg gjør dette, er at jeg sannsynligvis (les 100% sikkert) aldri kommer til å lese hele boken om igjen. Så skal jeg finne tilbake til noe som var bra, må jeg fange det med streker og kryss. Å lese en hel bok kan fort ta 10 timer. Men dersom du streker under 20% av det som står i boken, kan du lese den om igjen på under 2 timer.
4. JEG LÅNER ALDRI BØKER – JEG KJØPER DEM
På grunn av punktet mitt ovenfor, kan jeg aldri låne bøker verken på biblioteket eller av bekjente. Jeg ser ikke poenget i å lese en bok jeg ikke kan skrive i. Jeg ønsker jo å lære det jeg leser. Og det kan jeg ikke på samme måten, dersom jeg har lånt den. Det er jo ikke lov å rable i en bok som du ikke eier selv. Og dersom du bare leser noe en gang, uten å kunne repetere det, da går kunnskapen lett i glemmeboken. Eller for å være mer presis, den fester seg aldri i hukommelsen.
5. Å LESE ER EN VANE
Ja, tro det eller ei. Men det er vanene dine som avgjør om du leser bøker eller ikke. Heldigvis kan vaner endres, selv om det ikke alltid er enkelt. Men dersom du skal legge til deg en vane for å begynne å lese for eksempel selvutviklingsbøker, da må du ha en god nok grunn. Det holder ikke å bare ha lyst til å gjøre det. Du må ha en indre overbevisning om at livet ditt kommer til å bli så mye bedre, dersom du bruker noen timer hver uke på å lese, at det er verdt innsatsen.
Det er her mange har problemer. Det er derfor det er så vanskelig og kjedelig å bruke tid på å lese til prøver og slikt. Du ser ikke hvordan det å lese 2 timer hver dag, vil endre akkurat DITT liv så mye, at det er verdt å ofre andre aktiviteter og tid med venner. Men det er nettopp dette som er nøkkelen til å endre en vane. Du må personlig klare å se at akkurat denne nye vanen, vil revolusjonere livet ditt så mye, at den er verdt å kjempe for. Hvis ikke? Hva er da poenget med å endre en vane?
De fleste har en uvane eller to de gjerne kunne klart seg uten. Det har også jeg. Så da jeg kom over denne metoden, måtte den prøves. Jeg opplevde at den fungerer, og samtidig forstår jeg hvorfor jeg har klart å sette i gang andre gode vaner. Så dersom du ønsker å kvitte deg med en gammel uvane eller begynne med noe nytt – så er denne metoden verdt å prøve.
HVA ER EN VANE?
En vane er en handling som settes i gang på automatikk. Vi har en del i hjernen vår som kalles for “basalgangliene”. Dennes oppgave er å utføre aktivitetene i vanene dine. Hjernen vår ønsker å ha vaner, for å spare på energien. Når du starter en vane, kobler mesteparten av hjernen seg ut. Da går den i dvalemodus slik at det er mer å bruke på andre oppgaver og problemstilling senere på dagen.
Det som skjer er at når du har gjort samme aktiviteten mange nok ganger, prøver hjernen å finne et mønster i det du gjør, slik at det kan skapes en vane ut av mønsteret ditt. Ofte blir en vane skapt uten at du selv er klar over det.
Det er tre komponenter som må til for å skape en vane: ET SIGNAL – EN AKTIVITET – EN BELØNNING.
En vane er vanskelig å kvitte seg med. Det er fordi vanen har skapt så inngrodde og effektive spor/stier inne i hjernen din, at det er nesten umulig å kvitte seg med den helt. Men vi trenger ikke alltid å fjerne gamle vaner, fordi det er mulig å endre dem. Vi trenger vanligvis ikke å gjøre noe med “signalet” og “belønningen”, siden disse sannsynligvis ikke er problemet. Men den negative aktiviteten som er kjernen i selve vanen. Når vi har et “signal” og en “belønning” som fungerer, er det eneste vi trenger for å gjøre en negativ vane positiv, å endre selve aktiviteten som vi utfører.
SÅ HVORDAN GJØR VI DET?
Vi må lete etter og finne signalet som starter vanen/uvanen. Det er ikke sikkert du finner det med en gang, siden du allerede har utført dette ritualet i lengre tid. Derfor er det nå vi må leke detektiver. Målet blir nå å ta deg selv i å utføre vanen din. Så må du finne ut hva nøyaktig du holder på med samtidig, som du utfører uvanen din.
Din oppgave blir aller først å finne noe du kan notere på. En liten nitisbok er utmerket. Nå skal du skrive ned dag, klokkelett og hva du holder på med, i blokken din hver gang du oppdager at du utfører “uvanen”.
Så la oss si at du sitter å ser på TV, og så plutselig begynner du å bite negler. (I dette tilfellet er uvanen, å bite negler). Da skriver du ned: søndag – 23:10 – ser på Fotball-Xtra. Og slik holder du på en hel uke. Jo flere ganger du observerer deg selv i å utføre uvanen din, jo enklere er det å finne ut likhetstrekkene, hva som sannsynligvis er bakgrunnen for uvanen (SIGNALET som starter uvanen).
Når du nå har samlet informasjon om hva du holder på med, samtidig som du utfører den negative vanen din, kan du lete etter likhetsstrekk. Ut i fra tid på dagen og aktiviteter du holdt på med, hva kan være fellesnevner for disse? Eksempler kan være at du kjedet deg. For eksempel ser på TV eller gjør lekser. Poenget er å bevisst begynne å lete etter årsaken til hva du tror kan være signalet til uvanen. Når du finner den utløsende faktoren er du halvveis til målet. Men dette er ofte den vanskeligste biten, siden du sannsynligvis har holdt på med dette i årevis uten å legge merke til hvorfor.
Deretter er målet ditt å finne en konkurrerende aktivitet, som ikke er like destruktiv som den gamle. Altså at med en gang du oppdager signalet, for eksempel at det begynner å klø i fingertuppene, da skal du utføre en annen aktivitet som hindrer deg fra å bite i neglene. Som for eksempel å gripe fatt i en penn eller noe annet (en spinner for eks). Da vil du begynne å bryte vanen med å bite negler. Og jo oftere du bryter av den negative vanen, jo mindre makt får vanen over deg. Etter en stund, vil du sannsynligvis automatisk begynne å gripe etter pennen eller noe annet istedenfor å bite negler.
Men husk, å bryte en negativ vane er noe som tar tid.
LAG DEG GODE VANER
Det samme teknikken har jeg brukt for å skape gode vaner. Den gangen jeg bestemte meg for å begynne å jogge. Da bestemte jeg meg for hvilken dager jeg skulle jogge. (SIGNAL) Når jeg kom hjem fra jobb, var det rett på med joggeskoene, og jogget 10 km. (AKTIVITET). Grunnen for at jeg gjorde dette var at jeg ikke var fornøyd med livet mitt, og jeg ønsket meg mer suksess og framgang i framtiden. Jeg tenkte da at dersom jeg løp 10 km 4 ganger i uken, da løp jeg en maraton i uken, noe som var suksessfullt og som gjorde at jeg fikk positive tanker og følelser om framtiden. (BELØNNING)
Det samme gjorde jeg for å starte lesevaner. Når klokken blir 23.00, da begynner ritualet. Jeg vet at nå er det lesetid. (SIGNAL). Jeg begynner å sette på kaffe (koffeinfri vel og merke. Dette brukes som belønning mens jeg holder på å lese. For å fjerne kjedsomheten som ellers ville komme). Så finner jeg meg lesekroken, og leser i to timer. Men for å klare dette, må jeg ha bestemt meg for et klart mål med hvorfor jeg leser. Jeg har satt meg et mål om å lese en bok i uken. Og dette målet må jeg holde. (Dersom jeg ikke hadde hatt et bestemt mål for lesingen, ville jeg heller ikke klare å holde rutinen gående) (AKTIVITET).
Belønningen min er at jeg vet det er bra for framtiden min, og jeg vet at dersom jeg klarer å holde denne gode vanen gående, da kan jeg oppleve suksess av en annen verden. Og disse tankene og forhåpningen om en bedre framtid motiverer meg. Slik kan også du skape gode vaner.
Dette et konsept, som jeg kom over da jeg leste en bok om “egoet vårt” og om hvordan vi lar oss styre av våre inngrodde og begrensende tanker om oss selv . Vi styres alle av vårt ego, som har brukt hele livet vårt på å gi oss forskjellige identiteter og merkelapper. Egoet er en liten rakker som ønsker å kontrollere oss, og som hindrer oss i å bli den beste utgaven av oss selv.
Tenk deg et bilde av jordkloden. Jordkloden har en varm og myk kjerne av lava innenfor det harde og kalde skallet som har dannet overflaten vi bor på. Dersom du ikke hadde visst om at denne varme, myke lavaen fantes på innsiden, ville du ikke visst om at den fantes. Fordi det er ingenting som tyder på dette, når du ser jordkloden fra utsiden. På samme måten er det med oss mennesker. Vi har også et hardt og kaldt skall som beskytter oss på utsiden, men på innsiden er også vi myke og varme mennesker, fulle av evner og muligheter.
Helt fra den dagen vi ble født, begynte vi å danne oss et bilde av hvem vi var. Foreldre, venner, lærere, media (TV, internettog sosiale medier) og samfunnet vi lever i, har alle vært med på å fortelle oss “sannheter” om hvem vi er, og hva vi kan vente oss ut av livet. Dette er blitt til din identitet. Dette er blitt ditt syn på hvem du er.
Et barn som ennå ikke har utviklet dette identitets-skallet, er ikke redd for å dumme seg ut. Det tør å ta plass, det skriker når det føler for å skrike, og viser sine ekte følelser, prøver på nye ting det ikke kan, og er sjelden redd for noe. Men etter hvert som barnet blir større, utvikler også dette et hardt skall utenpå seg, akkurat slik som du og jeg har gjort. Dette skallet er vår beskyttelse mot verden. Etter hvert som vi vokser og blir eldre, blir vi vanligvis mer og mer redde for å prøve ut nye ting, dumme oss ut og å utfordre komfortsonen. Vi har skapt oss en identitet som vi ikke lenger tør å gå ut av. Allerede i tenårene har identitet eller egoet om du vil, begynt å stikke kjepper i hjulene dine, og kontrollere deg.
Men den gode nyheten er at den trenger ikke å kontrollere deg, dersom du ser verden fra en annen synsvinkel. Fordi du husker vel jordkloden. Før du visste at den indre kjernen fantes, ville du ikke oppdage at den eksisterte. På samme måte er det med deg og meg som mennesker også. Vi trenger ikke å la oss diktere av vår ego-identitet, men kan frigjøre oss fra den, ved å la den indre kjernen få komme fram i lyset. Fordi når din indre kjerne begynner å påvirke deg, og varme deg og troen din opp fra innsiden, vil det ytre skallet begynne å smelte, og den indre virkelige deg, begynner å komme til syne. Du er nemlig et bedre menneske enn du tror. Men for å bli ditt virkelige deg, trenger du å tro på deg selv, ditt liv og din framtid.
NÅR DU FJERNER DINE IDENTITETER, HVEM ER DU DA?
Da kan du være hvem du vil. Da blir du ikke diktert på samme måten som du gjør i dag. Tidligere identitets-bånd trenger ikke å hindre deg fra å utføre noe. Med identitets-bånd da mener jeg: “han som ikke kan matte.”, “Hun som er tjukk.”, “han som røyker.”, “Hun som alltid slanker seg.”, “Han som ikke har økonomisk sans.”, “Hun som shopper så mye.”, “Han som alltid alltid kjøper og selger aksjer på feil tidspunkt.” osv.
Dette er alle identitets-bånd. Dette er ting du har akseptert som en del av deg, og som du har begynt å tro på. Men dette er bare egoet ditt som har lurt deg til å tro at det er sånn du er. Dette er ikke deg. Du personlig har ingenting med verken, mattekunnskaper, språkproblemer, lese og skrivevansker, vektproblemer eller røykevaner å gjøre. Du er ingenting av dette. Du trenger derfor ikke å la dette ødelegge framtiden din.
Hvem skulle du ønske at du var? Og hvorfor? Du kan begynne å ligne på de menneskene du ser opp til hvis du vil. Det er ingen andre enn deg selv som setter hindringer for deg. Ja, og egoet ditt selvsagt. Det ønsker alltid å hindre deg i å finne ditt virkelige ekte deg. Det vil alltid fortelle deg hvordan du er. Og så hvis du lar det få makten, vil det hindre deg å bli din beste utgave.
Det første du må gjøre er å finne ut hvem egoet ditt forteller deg at du er, og hva den sier at du ikke kan få til. Men husk alltid: Egoet ditt er ikke deg. Det du i dag identifiserer deg med, er ikke deg.
Du er ikke skallet. Du er kjernen. Og kjernen har ingen identitet. Du kan jo ikke se på en nyfødt baby, og fortelle hvem hun eller han kommer til å bli som voksen. Når et barn er født, er det et utrolig potesiale som ligger der. Det bare venter på å få ta til seg kunnskap og trene opp evner. Akkurat som dette lille barnet, er du. Innenfor det harde skallet er du et menneske med uante muligheter og potensiale. Vi har alle fått fri vilje, slik at både du og jeg kan gjøre og bli nesten hva vi vil.
Men egoet ønsker å fortelle deg noe annet. Det har jo brukt hele livet ditt på å skape deg, og da ønsker det ikke at du plutselig forkaste dens eksistens. Derfor vil den prøve å overtale deg til å slutte å lese og tro på slikt tøv som står i denne artikkelen: “Ikke les mer av dette. Du vet jo at du ikke kan, at du ikke har det som skal til. Det er ingen poeng i å prøve engang.” Dette er en vanlig frase fra et helt vanlig ego. Den ønsker at du skal fortsette å være bundet av dine gamle og begrensende identiteter. At du er “bussjåføren”, “lagerarbeideren”, “kassa-damen på Rimi”, “bankfunksjonæren”, “mosjonisten”, “røykeren” osv. Dette er jo den du er. Slutt å tro på noe annet.
Men du kan smelte bort identitetene dine. Identiteter er merkelapper du selv og andre har gitt deg, opp gjennom livet. Og jo lenger du har hatt en merkelapp på deg, jo vanskeligere er det å bli kvitt den. Fordi akkurat som skorpen rundt jorden, består skorpen utenpå deg lagvis, av forskjellig tykkelser. Jo vanskeligere du har hatt det på et område i livet, jo tykkere er skorpen ut mot verden. Det har dannet seg et lite fjell mellom din indre kjerne og virkeligheten der ute. Slik at ikke følelsene når du neste gang møter utfordringer, skal oppleves like smertefulle. som tidligere.
Dette er fordi du har opplevd så mange bitre nederlag på et gitt område, at den eneste måten å komme seg gjennom livet på, er å prøve å distansere seg fra denne virkeligheten. Da er det best at det dannes en ekstra tykk skorpe på de mest krevende områdene. Du blir følelseskald. Varmen fra kjernen, og dine muligheter i livet, spesielt rundt tanker om dette området svinner hen. Du blir mindre lykkelig og litt derimert når du tenker på dem. Det kan være sykdom, tap av helse, dårlig økonomi, ødelagt kjærlighetsliv eller noe helt annet.
Disse områdene kan dessverre være vanskelige å endre, på grunn av at mange av dem har vært en del av deg lenge. Ofte trenger vi hjelp av profesjonelle.
“JEG ER EN RØYKER”
Mange trenger hjelp av fagpersoner for å slutte å røyke. Kanskje har du tenkt på deg selv som en røyker i mange år. Og hver gang noen snakker til “røykerne”, da føler du deg truffet. Du er jo en av “disse røykerne”. Men det er du ikke. Innerst inne har du ingen identitet eller merkelapp. Men uheldigvis tente du en sigarett, og siden har denne lasten plaget deg.
På samme måte kan du ha akseptert merkelapper som: “Jeg er tykk.”, “Jeg er lat.”, “Jeg er ikke noe flink med husarbeid.”, “Jeg er dårlig med penger.”, “Jeg er fattig.”, “Jeg hater å lese.” osv. Alle sitater som starter med: “JEG…” er skapt ut av egoet ditt. Du er ingenting annet enn et utrolig flott menneske med større muligheter enn du selv er klar over. Men du må bare frigjøre deg fra EGOET sine begrensede tanker og identiteter.
Problemet med identiteter er at den dagen du begynner å tro på dem, får de kraft til å endre livet ditt. Dette er ikke nødvendigvis bare negativt, fordi at det gjelder positive utsagn like mye som negative. Så den dagen du endrer en identitet fra: “Jeg er dårlig med penger.” til “Jeg bruker mindre enn jeg tjener, og jeg elsker å lese om privat-økonomi.” Den dagen du begynner å tro på slike nye identiteter, er dagen du begynner å endre livet på akkurat dette området. Din identitet er personligheten DU mener representerer DEG, på et bestemt område.
SLIK FINNER DU DINE IDENTITETER:
Du tror og sier: “Jeg er ikke noe flink til å snakke i forsamlinger.” Sier hvem?: Egoet ditt sier dette. Hvorfor sier egoet ditt dette? Jo, fordi egoet er redd for at du skal dumme deg ut. Noe som for egoet er minst like fælt som å dø. “Tenk om noen tenker negativt om meg, og synes jeg er en dust?” Derfor synes egoet ditt at det er best å sikre seg mot slike opplevelser. Og derfor vil egoet fortelle deg at du ikke engang bør prøve å snakke i forsamlinger. Det er ikke verdt å utsette seg for fare.
Dersom du lar egoet få bestemme, og av den grunn trekker deg fra muligheten til å trene på å snakke foran andre menneser, vil egeoet vinne også denne gangen, og blir sterkere og får mer makt over deg. Den bygger en tykkere og sterkere skorpe rundt problemet. Og for hver gang du lar ego-identiteten din vinne, blir det vanskeligere å bryte gjennom komfortsonen.
For å oppnå noe i livet, er det viktig å vite hva du ønsker å oppnå. Hva er egentlig “DIN” mening med livet ditt? Det er så utrolig mange mennesker som ikke vet dette.
Du må vite hva som skal til for at du skal oppnå poeng i livets spill. Fordi det finnes så mange andre mennesker i verden, som på en eller annen måte, oppnår gode og imponerende resultater. Alle slår deg på et eller annet område i livet. Og dersom du opplever nederlag og misunnelse, bare fordi en eller annen i bygden din vinner i Lotto, kameraten din finner drømme-prinsessen, naboen din får seg ny jobb med høy lønn og de rett over gaten har startet en suksessfull business, og har nettopp kjøpt seg stor og flott bil, da er det lett at du selv opplever nederlag på grunn av dette. Og du spør deg selv: “Hva har egentlig jeg fått ut av livet? Jeg er visst en fiasko. Alle opplever visst suksess uten om meg.”
Men hva er suksess for deg? Hva skal til for at du skal føle deg suksessfull? Fordi det finnes så utrolig mange kappløp i verden. Men de aller fleste av dem, faktisk nesten ingen, er du med i. Og du kan jo ikke vinne et løp du ikke deltar i.
Naboen din som lykkes med businessen sin, har ingenting med deg å gjøre. Du trenger jo ikke å føle deg mislykket fordi naboen din tjener gode penger på praksisen sin. Dette blir jo nesten for dumt. Om naboen din er heldig og vinner noen millioner i Lotto, så er en av grunnene av at han faktisk har hatt inne en fast kupong hver eneste uke i 15 år; mens du ikke har spilt Lotto på over 2 år. Du trenger ikke å oppleve noe nederlags-følelse fordi denne personen fikk sitt største lykketreff.
Det du burde gjøre, om du nå føler deg truffet; er å finne ut hvilket spill eller løp du ønsker å delta på. Det vil si: du må finne misjonen eller oppdraget for livet ditt. Og deretter finne ut hva som definerer suksess for deg i dette spillet?
De aller fleste har ikke dette klart for seg. Du er med andre ord ikke alene i denne situasjon. Alt for mange tenker at livet bare skjer mot dem. Likevel så sammenligner disse menneskene seg med andre (helst de mest suksessfulle og kjendisene) som akkurat har scoret mål i sine liv. Ditt liv trenger ikke, og har sannsynligvis ikke noe med deres liv å gjøre.
Det som skiller de fleste mennesker som opplever suksessfulle øyeblikk, er at de har definert hva de er ute etter. Så har de laget seg en plan, og gått “all in” for denne. På den måten skiller de seg ut fra gjennomsnittet. De har meldt seg på et løp, og har nå muligheten til å vinne poeng.
Du er også alle disse menneskene overlegen på et eller annet område av livet. Kanskje var du heldig med familien din, og fikk en trygg og god oppvekst. Kanskje hadde du talent i en eller annen sport, men du satset aldri 100%. Kanskje var du flink med penger, men du tenkte: “hva er vitsen med å spare når jeg ikke har høy lønn?” Og derfor sløser du bort muligheten hver eneste måned.
Du må se på kortene du har fått i livet, og så bestemme deg for en strategi, slik at du kan melde på et spill som passer dine styrker. Og så jobber du målrettet hver eneste dag for å komme nærmere poengene som deles ut.
Jeg tror nemlig ikke at noen er late. Mest sannsynlig så er det en eller annen grunn for at disse virker å være late. Jeg tror nemlig at egentlig så ønsker alle å gjøre en god innsats, og at alle ønsker et godt og suksessfullt liv. Men av og til så er det noe som hindrer dem. Og mitt poeng er å ikke dømme dem, men å heller prøve å finne ut hva den grunnen kan være. Fordi jeg tror at dersom alt ligger til rette for det, så kommer også innsatsen tilbake.
Jeg liker ikke å høre andre kalle noen for late. Som jeg skrev ovenfor, så tror jeg ikke på den greien med latskap. Det er ingen som ønsker å være late. Det er alltid en grunn for at noen ikke gidder/orker å gjøre oppgaven de blir fortalt at de burde gjøre. Men den har ingenting med latskap å gjøre. Det kan være mange forskjellige grunner for at mennesker ikke finner det enkelt å gjøre en oppgave. Jeg ønsker med dette innlegget å endre ditt syn på latskap.
I hovedsak er latskap, mangel på motivasjon. Det er at en person ikke har funnet en god nok grunn til å gjøre en oppgave akkurat nå. Dersom du ønsker å gå på en joggetur, men ikke orker å gjøre det, er det ikke fordi du er lat, men fordi du ikke har en god nok grunn til å ta på deg joggeskoene og komme deg avgårde.
KLASSENS LATESTE ELEV
Tar vi for oss et barn med dårlige karakterer, hva kan da grunnene være? Jeg tenker at dette kan være mangel på selvtillit. Når du ikke tror på deg selv, og du tror at du er en mindre smart person, da vil du ha problemer med å se grunnen for å lese. Hvorfor skal du gidde å bruke to timer hver dag på å gjøre lekser dersom du ikke kommer til å få gode karakterer likevel? Dersom du ikke kan bli hva du selv ønsker, men må ta til takke med det som er igjen etter at de smarte har valgt først?
Dersom vi ser enda lenger bak i rekken av grunner, kan det være at en eller begge foreldrene selv opplevde å streve med skolearbeid. Og da vil de ofte tenke at også deres barn må gjennom de samme problemer på skolen, og vil da ofte overføres denne troen over på barna sine. De fortaller om hvor slitsomt livet er, og at barnet ikke bør tro på eventyr. Så ikke gå på skolen og forvent å få super-karakterer. Barnet blir som foreldrene, og får merke hvor slitsomt og kjedelig skolen er. (Kjedelig, fordi når du går på skolen bare for å fullføre, og få “best mulig karakterer”, da føles skolearbeid svært meningsløst.) Og alt som føles meningsløst, blir kjedelig og slitsomt, og fører sjeldent til suksess.
“DEN LATE” GUTTEN UTEN ARBEID
Så kan vi ta for oss gutten som ikke gidder å finne seg en jobb. Igjen må vi lete etter grunner for dette. Igjen mener jeg at det ikke handler om latskap, men heller om motivasjon. Vi må alltid prøve å se situasjonen ut ifra hovedpersonens synsvinkel. Hvorfor gå på jobb og tjene omtrent like mye penger som du faktisk gjør dersom du lever på trygdeordningene vi har her til lands? Dersom du kan overleve med de midlene du mottar pr dags dato, hvor du får alt du trenger dekket. Her er det snakk om livskvalitet. Dersom du har en negativ forventning til det å gå på jobb, og du ikke ser noen fordeler ved å prøve å skaffe en, hvorfor bruke mye energi på å få en.
Som du ser, så er dette også snakk om motivasjon. Gutten er ikke motivert til å skaffe en jobb, fordi livet hans er ikke avhengig av det. Dersom gutten endrer syn på framtiden sin til det bedre, dersom han skaffer seg en jobb, da ville han brukt mer tid og ressurser på å oppgaven. Sannsynligvis har denne gutten begrenset med selvtillit og tro på sine sjanser til å finne en “god jobb”, slik at det å skaffe en jobb, ville medført at han skaffet en “dårlig jobb”. En jobb som han ikke liker å gjøre. Og da måtte han ofret den friheten han hadde på det nåværende tidspunkt. At han kunne sove til langt på dag, slappe av foran TV`en og være lenge oppe om natten. Alle disse tingene er goder, sett fra synsvinkelen til gutten.
Han har ikke mange grunner til å skaffe jobb. Igjen mener jeg at det ikke dreier seg om latskap, men om at gutten ikke ser for seg at framtiden hans kommer til å bli så mye bedre av å skaffe en jobb. Og når han tenker jobb, får han sannsynligvis negative assosiasjoner, slik at de ekstra pengene han kommer til å tjene ikke veier opp mot den friheten han må gi fra seg.
Å BO I EN “SVINESTI”
Jeg trekker fram en tredje grunn, og den er å rydde leiligheten. Jeg bruker disse grunnen fordi de er så dagligdagse. Og jeg vet at mange med meg sliter akkurat på denne fronten. Og at rydding av huset er en uendelig oppgave som aldri noen gang kommer til å forsvinne eller bli ferdig.
Du har en rotete leilighet, og finner deg gjentatte dager foran TV`en istedenfor å sette i gang med ryddingen? Hvorfor det? Igjen handler det om motivasjon, eller mangel på den slags. For min del, som singel og uten barn, har jeg få grunner til å rydde leiligheten akkurat i dag. Derfor har jeg ikke så mange grunner for å begynne. Det jeg har oppdaget, er at dersom jeg inviterer noen på besøk, blir jeg mer motivert til å rydde og få orden på ting. Dette hjelper på kort sikt, men fungerer dårlig i lengden. Så hvordan løse det langsiktige problemet?
Her må man gå mer drastisk til verks. For å endre en dårlig vane til en god en, må man jobbe mer med indre motivasjon. Ytre motivasjon er å rydde fordri man får besøk, og ikke ønsker å framstå som en rotete og likegyldig person. Men for å holde leiligheten ryddig også på lang sikt, må man finne ut hvorfor man trenger denne gode vanen med å holde det ryddig.
Det jeg vet, er egenskapen å være en rotete person ikke er forenlig med framgang og suksess i livet. Når man begynner å tenke i de baner, vil du starte å forhandle med seg selv på innsiden. Du sier egentlig til deg selv at: “det er helt greit å bo i en svinesti, men da trenger jeg ikke å regne med særlig mye framgang i livet.” For forskning på området sier nemlig det samme. Å bo i rotete og skitne omgivelser, saboterer dine muligheter for suksess.
Ved å holde det gående på denne måten, kan du finne ut av problemene, uten å snakke deg selv ned. For istedenfor å kalle deg eller andre for late, kan du heller prøver å sette deg inn i problemet, og finne ut av grunnene til at det er slik. Hvorfor er jeg slik? Hvorfor gidder ikke sønnen min å gjøre det jeg ber ham om? Hvorfor er han eller hun så late?
Det finnes alltid en grunn. Og latskap er bare at, den grunnen ikke er tilstede hos denne personen – enda.
