Synes du det ser ut som at dine ansatte har det for kjekt på jobben? Her er noen tips til hvordan du kan stikke noen kjepper i hjulene for dem. Dette har blitt en av mine spesialfelt de siste årene. Og i denne artikkelen har jeg plukket ut noen godbiter til fremadstormende sjefer og ledere.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

VÆR LITE SYNLIG

Som leder må du sørge for å være minst mulig synlig for dine mindreverdige arbeidere, når du er på jobb. Men vis klart og tydelig når du går for dagen. Gjerne avslutt arbeidsdagen, og reis hjem når dine arbeidere har lunsj. Et godt tips da, er å parkere bilen synlig fra kantinen. På denne måten får dine ansatte med seg at det fortsatt er liv i mannen de bør se opp til med respekt, og at de derfor bør fortsette å gønne på. Noe de selvsagt alltid bør gjøre.

KLAG OVER FRAVÆRET

Sørg for å klage over høyt sykefravær og ferieavvikling. Det at du som sjef bare er på jobb noen få timer om dagen (hvis du i det hele tatt er på jobb), har de selvsagt ingenting med å gjøre. Det at du jobber lite, trenger ikke de å henge seg opp i. Gjør dette klinkende klart for dem. Det at noe forskning sier at følelsen av mening og opplevelsen av medbestemmelses-muligheter påvirker både helse og trivsel på arbeidsplassen, betyr ikke at akkurat dine ansatte blir påvirket av dette. Du har jo du allerede fortalt dem på flere møter, at slike ting ikke skal påvirke dem. At de bare skal fokusere på seg selv og sine oppgaver.

DETALJSTYR DINE ANSATTE

Det er viktig å detaljstyre hver enkelt ansatt. Å sette dem inn i et system. På denne måten kan de fokusere på bare en ting, istedenfor at de begynner å tenke, og sette seg inn i bedriftens helhet. Du ønsker sannsynligvis ikke at arbeiderne skal forstå seg på helheten, fordi da vil du risikere at de begynner å komme opp med ideer om hvordan ting kan forandres. Det er lettere å styre ansatte som kan lite, enn arbeidere med mer kunnskap og ferdigheter. Ta fra dem mulighetene for dette, ved å detaljstyre hver enkelt ansattes arbeidsoppgaver.

LAG NYE REGLER – SOM DU SELV BRYTER

Nye regler kan ofte være nødvendig, dersom ting sklir ut eller produktiviteten går ned. Men disse reglene gjelder selvsagt ikke for deg. Sett deg selv både over og utenfor arbeidsplassens reglement. For å presisere dette, bør du raskest mulig bryte reglene du nettopp har laget og satt ut i livet. Aller helst med en gang, ved for eks ved å fortelle at hvert minutt av arbeidsdagen er viktig, for deretter å avslutte med: “Nei, nå er det på tide å gå hjem.”

IKKE AKSEPTER SPØRSMÅL ELLER KOMMENTARER

Dersom noen har spørsmål eller innvendinger i forhold til hva du holder på med, sørg da for å skremme dem, ved enten å skrike til dem eller true dem med advarsler og potensiell oppsigelse. På denne måten vi du “kue” dem til taushet. Snart vil dine ansatte oppføre seg som små, stille og snille lam.

TA BORT GODER

Sørg for at det alltid blir litt og litt mindre goder igjen for dine ansatte. Ta bort en gode eller rettighet med jevne mellomrom. Gjør det litt tyngre og vanskeligere å være dem. Du vil jo egentlig ha dem ut. Ansatte som får for lang ansiennitet, koster mer enn helt nye. Eksempler på dette kan være: Kortere pausetider, slutt på julebord, helgearbeid blir en del av normalen, lavere overtidsbetaling osv. Her er det bare kreativiteten din som setter grensene.

ALDRI ROS ENKELPERSONER

Du kan gjerne skryte av dine ansatte og av bedriftens resultater, men aldri gjør dette en til en. Skryt og anerkjennelse bør alltid skje når det er flest mulig tilstede, men trekk aldri fram enkeltpersoners innsats, prestasjoner eller oppgaver. På denne måten sørger du for at ingen tar skryt eller anerkjennelse personlig, men likevel høres det ut som at du er en raus og varm sjef, som løfter andre opp.

BELØNN TILFELDIG OG UFORSTÅELIG – SKAP SPLID

Sørg for å belønne urettferdig og gjerne helt uforståelig. Når ting er forutsigbart og forståelig, da kan det skapes en adferd og forventning om at ekstraordinær innsats, bør belønnes med goder. Men når belønninger skjer på uforståelig vis, da vil misnøye bre seg. Dette kan igjen skape splid blant dine ansatte, som da ofte fører til at de begynner å jobbe mot hverandre, istedenfor mot deg som sjef. Splid og konflikter på gulvet er ofte en positiv greie for deg som er leder og sjef.

Følg meg gjerne på Instagram eller Facebook, under navnet @Hjernesmart

Når det er en oppgave som inneholder et “tonn” med arbeid, da begynner hjernen vår å kalkulere omkring denne oppgaven. Og ofte konkluderer den med at det ikkje engang er sikkert at vi kommer til å fullføre den. Da blir negativ, og vil ønske å unngå den eller utsette den.

Kort fortalt: Jo mer arbeid som kreves av oss i en oppgave, jo mindre sannsynlig er det for at vi lykkes med den. Og dette vet hjernen vår. Så når eg våkner, og tenker at eg skal bli president i USA, da vet hjernen at dette betyr at det ligger et tonn med arbeid foran meg. Jeg må først starte et milliard-konsern, og sannsynligheten for at eg lykkes med dette er lik null. Jobben som kreves av meg er utrolig høy og sannsynligheten for å lykkes, utrolig lav.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

“The greather effort something requires of you, the lower likelyhood you have to successed.”

Så hvordan forhindrer hjernen oss i å “waste” bort energien vår, på vanskelige og krevende oppgaver? Den gjør oss trette og slitne.

Å bli trett og sliten, er det samme som at hjernen vår forteller oss at vi ikkje burde gjøre noe. Vi burde ikkje forsøke engang. Det er helt meningsløst, mener den. “Stopp! Eg kommer ikkje til å gi deg energi du trenger!”, sier den. “Eg vil ikkje investere så mye energi på en oppgave, som eg er overbevist om at vi ikkje kommer til gjennomføre.”

Så dersom vi tenker på tretthet på den måten, at meningen med tretthet er å demotivere deg, slik at du ikkje søler bort energi på langsiktige meningsløse oppgaver og ting.

Og nå er problemet at vi lever i et samfunn hvor vi betaler store deler av lønnen vår i skatter og avgifter. Dette er noe hjernen vår ikkje har noe forhold til. Det er ikkje koblet inn i hjernens drivkrefter å gi fra deg halvparten av pengene dine, uten å få noe igjen for dette strevet. Det gjør bare oppgaven du skal til å gjøre, enda tyngre og vanskeligere.

Trett blir du når hjernen ikkje ser/opplever det du holder på med som nødvendig og meningsfullt. Bortsett fra dersom det du holder på med er direkte givende og gir deg glede og skaper lykkestoffer. Da skrur hjernen seg av, og vil ønske å gå på sparebluss. Det vil si forsøker å få deg til å skifte mening angående oppgaven. At du heller utsetter den, og gjerne slapper av og ser på TV istedet. Det oppleves som mer meningsfullt for hjernen vår. Å hjelpe deg levende gjennom enda en dag, uten å bruke unødvendig mye energi.

Så når hjernen vår estimerer at det foreligger en haug med arbeid foran oss, med uklare forutsetninger for om vi kommer til å lykkes eller ikkje, eller oppgaver hvor din progresjon er lite synlig, da vil den forsøke å beskytte oss for smerten det oppleves å kaste bort verdifull energi. Den ser ingen poeng i å forsøke å klatre til toppen av et fjell, bare for å snu halvveis oppe.

Og hva er poenget med å klatre til toppen i det hele tatt? Når du likevel har planer om å klatre ned igjen uten å få noe meningsfullt og verdifullt igjen for det? Det er slik hjernen vår opererer. Et langsiktig mål i framtiden, som ikkje er sikkert at vi kommer til å nå – det er det ingen vits i å prøve seg på.

Følg meg gjerne på Instagram eller Facebook, under navnet @Hjernesmart

Når du tenker på noe negativt, for eks at: “Nå må jeg sørge for at jeg ikke mister mobilen min i do.” (Dette skjedde med noen eg kjenner.) Da vil trusselvakten du har inne i hjernen din, som følger med på alt i og rundt deg, tolke tankene dine som ekte trusler. Den blir nå oppriktig redd for at du faktisk skal miste den. Og når trygghetsvakten tolker noe som skjer i omgivelsen (verden via sansene) eller tankene dine, da reagerer den, og gir beskjed videre, om at det må produseres stresshormomner i kroppen.

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

Stresshormoner som adrenalin og kortisol blir produsert, og flyter ut i kroppen via blodstrømmen, slik at plutselig fungerer hele kroppen annerledes. Du tenker saktere, med dette mener jeg at det går lenger tid fra noe skjer, til at du selv oppfatter det. Og du får med deg mindre ut av det som skjer rundt deg.

Noe annet som skjer er at mesteparten av blodet ditt går nå til de store musklene som armer og bein, (dette fordi det er en forsvarsfunksjon vi mennesker er født med, som har hjulpet våre forfedre fra gammel tid, da de gjerne måtte flykte fra angripende rovdyr eller fiendtlige stammemedlemmer). De mindre og mer sensitive musklene som vi har i ansiktet, fingre og tær mister mye blodet, og av den grunn fungerer de dårligere og blir mindre sensitive. Du blir mer fomlete, fordi du har ikke lenger like god reaksjonsevne i fingrene som du hadde, før du ble stresset.

Vipps, så ser du mobilen gå ut fra lommen din, før du rakk å reagere, og du hiver ut armen din i håp om at fingrene dine skal gripe den, men de fomler og mister grepet. Du hører og ser et plask, og telefonen ligger der i do. Huff.

Følg meg gjerne på Instagram eller Facebook, under navnet @Hjernesmart

Ikveld er det Melodi Grand Prix, og store deler av Europa samles foran fjernsynet for å se et live TV-show. At folk ser på vanlig lineært TV  er i dag nærmest mot normalen. Eg skal selv se iallefall deler av Melodi Grand Prix. Eg liker å følge med på avstemningen. Sangene og musikken derimot synes eg ikkje er så interessant. Men i år er det aller meste av fokuset rettet mot en nasjons deltagelse. Mange viser sin misnøye, og truer med å boykotte arrangementet. Om de faktisk gjør dette, eller ikkje, spiller mindre rolle i den store sammenhengen.

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

Dette er en artikkel som går litt på tvers av mitt fokusområde for denne bloggen. Men akkurat denne saken ønsker eg å skrive og mene litt om. Eg har lest en del artikler i nettaviser i det siste hvor journalister kommer med sine teorier og spådommer. Israels plutselig odds-endring etter semifinalen torsdag, kom som et sjokk for de fleste. Plutselig ble Israel en av storfavorittene. Og teoriene haglet. “Noen synes synd på landets innbyggere etter terroren 7 oktober”, mente noen, og folk sender sympati-stemmer. “Nei dette er politiske stemmer, og viser at en del syner sin støtte til Netanyahu.”, mente andre. Andre igjen mente at folk liker sangeren Eden Golan og sangen hennes, som Israel deltar med. Men ingen av disse grunnene er årsaken til Israels favorittstempel.

Vi må lenger bak i tid, for å finne den virkelige grunnen. Og da mener eg ikkje mai 1948, da staten Israel ble opprettet i nyere tid. Vi må også lenger tilbake enn dette. Vi snakker mer om 5000 år tilbake i tid.

I det Gamle Testamentet i Bibelen lover Gud Abraham at hans slekt skal få et landområde til odel og eie. Dette kan du lese om i 1.Mos.13,14-17. Abraham fikk selv ikkje oppleve å ta landet i eie, men fikk et løfte fra Gud i 1 Mos. kap 15. En annen plass i Bibelen står det om Guds velsignelse og forbannelse, knyttet mot landet han lovet folket sitt. (1.Mos 12,3: “Jeg skal velsigne dem som velsigner deg, og Jeg skal forbanne den som forbanner deg. Og gjennom deg skal alle slekter på jorden bli velsignet.”)

Kristne over hele verden støtter Israel som folk og nasjon. Og denne grunnleggende trangen skal ikkje undervurderes. Heller ikkje i kveld. Europeere i hele Europa står klare med penger for å sende sin støtte til Israel sitt bidrag i Melodi Grand Prix i kveld. Så får vi se hvor langt dette bærer. I mitt hode er Israel selve favoritten til å vinne det hele.

Hva tenker du? Og skal du se arrangementet i kveld?

Begynner å bli en stund siden eg har skrevet noe her. Ikkje fryktelig lenge, men noen uker. Hadde tenkt å iallefall skrive noe hver uke. Ofte kommer artikler og blogg-innlegg til meg helt av seg selv. Slik var det også denne gangen. Satt i bilen min og skulle kjøre til et sted. Men heldigvis hadde eg ganske god tid, så eg fikk skrevet ned kladden på mobilen min.

Mine tanker var denne gangen om hvordan det er kjemiske stoff, som dopamin, serotonin og kortisol som styrer vår hverdag og vårt energinivå. Det som er avgjørende for om du kommer deg opp om morgenen og om du klarer å utføre dagens gjøremål, er dine tanker, meninger med livet og om du ser positivt eller negativt på hverdagens mas og slit.

Når du har masse av positivt gående, og du tror på deg selv, livet og framtiden, da får du massevis av positive stoff i og fra hjernen din, som blir omgjort til energi og motivasjon. Men for å kunne bruke alle disse kjemiske lykke-stoffene, da trenger du nok mottakere i hjernen, til å ta imot disse kjemiske lykkestoffene som ligger å flyter rundt der inne.

I hjernen vår så gjelder følgende regler. Det du bruker ofte, blir beholdt og om noe brukes svært mye, da oppjusteres det. Og det som ikkje brukes, det fjernes og erstattes av noe som blir brukt. Så også når det kommer til lykkestoff-reseptorer eller mottakere. Slike reseptorer eller mottakere trenger du for å bruke de kjemiske lykkestoffene som produseres. Har du få dopamin-reseptorer for eksempel, får du mindre motivasjon og glede. Lignende mottakere finner du for serotonin og oxytocin. Og på samme måte finnes det mottakere for kortisol.

Derfor gjelder det å være bevisst på hva du velger å fokusere på. Velger du å være en som fokuserer på å være glad og takknemlig, eller tenker du at “eg lar mine opplevelser og mitt naturlige humør styre meg.” Dersom du er en av dem som bare lar tilfeldighetene bestemme over deg, da vil du produsere mer og flere av de negative reseptorene/mottakerne. Da blir du sannsynligvis en “naturlig” sur person. Hjernen vår har en naturlig tiltrekning mot det negative og problemer, fordi dette var viktig for våre forfedre da de kjempet ute i naturen. Foreldre som var hypersensitiv for farer og bekymret seg, hadde større sannsynlighet for å overleve og for å føre genene sine videre. Derfor er dette også naturlig for oss. Men da produseres mer negative enn positive reseptorer i hjernen vår. Og vi blir naturlig sure og engstelige.

Dette tror eg også at er grunnen med depresjoner og negative følelser. Når du har lite å se fram til i hverdagen, da blir det desto tyngre å gjøre det du hadde planlagt å gjøre. Hjernen din produserer ikkje kjemiske stoff som kan gi deg krefter og energi, dersom den ikkje ser nytten av å gjøre det. Dersom du ikkje trenger mye energi, får du det ikkje heller. Og da må du gjøre de kjedelige oppgavene med mindre energi. Og siden du har lite positivt gående i livet ditt, da vil hjernen din etter hvert nedregulere dopamin-mottagerne dine også. Så nå klarer du heller ikkje å bruke energien og motivasjons-stoffene som blir produsert i hjernen din. Du vil naturlig få mindre og mindre glede i livet ditt.

De positive boostene du fikk tidligere, er blir svekket, fordi livet ble mer og mer et ork og et slit. Når du ikkje tar vare på de gode øyeblikkene, vil de etterhvert påvirke deg mindre og mindre, når de først dukker opp. Du vil ikkje klare å oppnå de høye lykketoppene, når du ikkje tar vare på det positive synet på framtiden. Når hverdagen fylles med slit og strev, og motgang og negative tanker og følelser er det dominerende i livet ditt, da fungerer belønningssystemet ditt dårligere og dårligere. Og nedstemthet og depresjon kan fort bli utfallet.

Oi, nå sluttet eg ganske dystert. Men det er jo sånn livet ofte er. Passer vel også bra til resten av artikkelen.

Satt meg akkurat ned for å begynne å skrive en bok om konseptet mitt: Kontrollrom-Konseptet. Men da eg skulle til å begynne, gikk hjernen min i lås. Den ville ikkje være med på planene mine. Så da bestemte eg meg for å skrive ned tankene mine som et blogg-innlegg. Så det eg gjør nå, er egenterapi. Kor lang tid det tar å skrive denne boken, vet eg ikkje. Men i løpet av våren regner eg med at den er ferdig.

Har skrevet litt om konseptet mitt i noen tidligere blogg-innlegg. Men fikk liksom ikkje fortalt ting på en skikkelig og detaljert nok måte, så da bestemte eg meg for å gjøre den om til et nettkurs. Men eg har jo aldri laget noen kurs tidligere, og liker ikkje å spille inn videoer, så da ble min alternative måte, å skrive en e-bok istedet. Å skrive har eg mer erfaing med, og det er noe eg føler eg kan klare.

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

Men også her stopper hjernen min meg. Med en gang eg åpner PCen for å begynne skrivingen, forsvinner all motivasjon, og får bare lyst til å gjøre andre ting, og glemme prosjektet mitt. Og litt for lenge har det vært slik.

Men her er planen min for å få skrivingen på rett kurs igjen:

Eg må sette meg ned å skrive litt hver dag. Gjerne i mindre bolker på 15 minutter hver. Setter meg et mål om å skrive i 10 små bolker på 15 minutter hver uke. Eg begynner denne helgen, slik at nå har eg 9 dager på å skrive 10×15 minutter. Dette skal eg klare. Det viktige her er å ikkje forvente at det eg skriver fra bolk til bolk skal bli så bra. Eg aner ikkje om eg kan bruke det eg skriver fra dag til dag. Og det må være helt greit. Av og til så låser bare alt seg. Og du får ingenting til.

Det er slik vi mennesker er skapt. Den ene dagen er vi motiverte og kreative, og alt vi gjør blir bra, mens dagen etter fungerer ingenting. Og dersom vi ikkje er klar over at det er slik det fungerer, kan vi miste troen på oss selv og framtiden. Men det er viktig å likevel komme seg gjennom disse dårlige dagene, og utføre det som er planlagt til tross for manglende glede og energi. Det er bare slik vi kommer oss framover med prosjektet vårt. Og slik er det også for meg.

Eg merker at når eg skriver dette, så blir eg selv litt mer opplyst om ka som er mine problemer og utfordringer. Og eg ser løsningene klarere. Eg vet ikkje kor bra det kommer til å gå idag. Men eg kommer til å starte skrivingen av boken. Det viktigste med store prosjekt er ikkje at du ser og har kontroll over hele prosjektet, men bare at du ser de første små stegene og har en klarhet i ka du prøver å få til.

Mine første steg er at i løpet av de neste 9 dagene, skal eg klare å skrive 10 x 15 minutter på boken min. Og sluttresultatet skal bli en bok om konseptet mitt.

Har du gående et prosjekt du prøver å få til?

Følg meg gjerne på Instagram eller Facebook, under navnet @Hjernesmart

I boken eg holder på å lese nå: “Pulskuren” av Torkil Færø, viser forfatteren kordan man kan få bedre helse, ved å “gå tilbake” i tid. Det handler rett og slett om å gå tilbake til røttene våre. Kordan var det våre forfedre levde, da de bodde i huler ute i skogen? Vi mennesker har ikkje forandret oss, selv om omgivelsene, teknologien og kunnskapen har det. Det viser seg nemlig at kroppen vår har godt av å bli behandlet slik den ble det for 10.000 år siden.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

DET HELSEBRINGENDE STEINALDERLIVET

En stor felle vi mennesker ofte går i, er å tenke at for å oppnå bedre helse, da må vi sette oss inn i den aller nyeste og mest oppdaterte forskningen og metodene som finnes. Da må vi jo bli friske og oppnå god helse. Men det er faktisk helt motsatt. Det er faktisk det mest moderne livet og de nyeste dingsene vi bruker, som gjør oss syke. Vi må rett og slett gå tilbake til før verden ble industrialisert, for å finne det beste livet for kroppene våre.

Denne tabellen er hentet fra boken: “Pulskuren” – av Torkil Færø

Å endre på alt dette, går selvsagt ikkje an. Men om du klarer å endre noen av disse punktene, da er du godt i gang med å forbedre helsen din. Du trenger ikkje å lese de nyeste forskningsrapportene, eller skaffe deg det beste treningsutstyret. Våre forfedre oppnå god helse, uten å ha tilganger til våre moderne redskaper eller kunnskap. Bare trim bort uvaner du kan klare deg foruten, og du er sannsynligvis på vei mot en bedre helse.

Hørte på en podcast i bilen her om dagen – Hverdags-psyken. Der diskuterte de et “spennende” tema. Alle forteller jo hvor fantastisk vi har det i Norge i dag. At alle blir så gmale og at de fleste alvorlige sykodmmer blir redusert. Og fint er jo dette. Men likevel, dette gjelder jo hovedsaklig den eldre generasjon, og disse menneskene har jo levd et helt annet liv enn det vi yngre gjør idag. Det er som at vi generasjonsvis lever på to forskjellige planeter.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Her var noe av bekymringen, ting har blitt verre og verre de siste 15-20 årene.

• Vi er mindre aktive nå, enn den tidligere generasjonen var. De hadde mer fysiske arbeidsoppgaver. Dette gjorde jo at de nærmest var på trening i arbeidstiden. Nå er det mye færre slike oppgaver i samfunnet, som er direkte fysiske.

• Vi har aldri hatt et mer stressende liv. Den eldre generasjon jobbet som sagt mer fysisk, mens den yngre generasjon sitter foran en PC stort sett hele dagen. Det teknologiske framskrittet har også gjort sitt til at vi nå nærmest alltid er mentalt påskrudd.

• Vi er blitt mindre sosiale. Der den eldre generasjon hadde fokus på fellesskapet, er den yngre generasjon mer individualistisk . Der det før var overflod av frivillig arbeidskraft og hjelpere, er dette i løpet av de siste årene blitt en mangelvare. Men dette er ikkje fordi vi er blitt dårligere mennesker, men folk har rett og slett ikkje overskudd til å gjøre så mye mer enn det aller viktigste.

• Vi er blitt mindre tilfreds med livet og er mindre lykkelige. Ulikheten har vokst. Arbeidsmarkedet har blitt mer usikkert. Vi har flere bekymringer som klima, økonomi osv som i sin helhet gjør oss mer usikre på framtiden.

Følg meg gjerne på Instagram eller Facebook, under navnet @Hjernesmart

Det er to hovedområder vi bruker penger på. Det ene er å dekke våre livsnødvendige behov. Det er slik som boligutgifter, bilutgifter, minste avdrag på forbruksgjeld, transport, basic matvarer, og nyttige klær. Nå lurer du kanskje på hvorfor jeg skriver “basic” og “nyttige”, på mat og klær. Men samtidig tror jeg du forstår.

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

De færreste er klar over at det er negative følelser som ødelegger økonomien deres. Men dette er den store elefanten i rommet, som ingen (eller iallefall bare noen få), liker å snakke om.

Når du for eksempel ser på programmer som “Lukusfellen” og “I Lomma på Silje”, og andre lignende serier, da er det lettere å forstå sammenhengen. Som oftest skjærer det økonomiske forbruket ut, etter at en person har opplevd noe vondt og vanskelig. Det kan være skilsmisse, oppsigelser på jobben eller rett og slett det at man er for snill med de rundt seg, som ikke betaler tilbake det de skylder. Da dukker de negative følelsene opp, og vedkommende begynner å bruke mer penger for å fjerne dem. (Men det kan også være så enkelt som at “livet er for kjipt”. Man har en jobb man ikke liker, og livet er generelt “bånn i bøtta”.)

Hvordan fjerner man negative følelser med penger da? Her finnes det mange varianter. Og de aller fleste av oss (om ikke alle), kan rote oss bort på dette området. Det er her underholdningsbransjen, kjøpesentre og pengespill har slått seg stort opp. De vet at vi mennesker bruker mer penger, når vi ikke føler oss bra. Da forsøker vi å glemme det negative vi opplever akkurat nå, ved å gjøre noe annet, som gir oss positive følelser istedet. Iallefall for en liten stund.

Men deretter, kommer de negative følelsene tilbake, og får oss til å føle oss enda lenger nede. Igjen kommer hjernen vår med alternative aktiviteter (som ofte koster penger), som vi kan utføre, for å glemme smerten av de negative følelsene vi opplever. Dette er en uendelig spiral, dersom man ikke finner ut av den, og gjør noe med den.

Eksempler på vanlige aktiviteter som kan fjerne negative følelser kan være:

• Pengespill og gambling (spenning og moro, når man holder på.)
• Shopping (både på kjøpesenter og på internett)
• Drikkevaner (alkohol og Cola/Pepsi)
• Film, TV-serier, og fotball-kanaler
• Dataspill, konsoll og “gaming” over internett.
• Sjokolade, is og annen usunn mat – når man kjeder seg.

Å kjede seg, går også inn under negative følelser. Og det skaper akkurat den samme trangen etter å gjøre noe du liker å gjøre, som andre negative følelser gjør. Hjernen kommer opp med alternativer, til det kjedelige du holder på med, ting som fjerner kjedsomheten du opplever akkurat nå.

Bruker du mye penger på å fjerne negative følelser?

Liket du artikkelen? Da vil du kanskje like:

• Kortisol og dårlige følelser

HJERNESMART på Facebook

Det er like lite naturlig å være lykkelig og suksessfull, som det er å forvente at huset ditt skal rydde seg selv.

Dersom du ikke har en plan, hvor du vet nøyaktig hva du vil, og du jobber aktivt for å nå det, da er det naturstridig at du skal bli suksessfull.

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Tid har en tendens til å slette den orden du engang skapte. Den gjør det ute i hagen din (ugress), den gjør det i leiligheten din (støv og rot) og den gjør det i hjernen din (du glemmer du en gang lærte, og blander ting sammen).

Ved å følge med på nyheter, lese tilfeldige artikler (som denne) og se dokumentarer, filmer og serier, da lærer du ikke det du trenger, for å kunne bruke det til å skape suksess og framgang. Du trenger mer fokus. Du må rette tid og energi mot noe mer konkret.

Du må hele tiden aktivt jobbe for å holde deg oppdatert og på sporet. Det er for eksempel grunnen til at jeg skriver denne bloggen. Da jobber jeg grundigere med stoffet jeg ønsker å lære meg.

Den beste måten å lære noe på, er ved å forsøke å lære det videre til noen andre. Da må du først skjønne det du lærer, og så tenke gjennom hvordan du kan gjøre stoffet enklere å forstå.

Det er gøy å være suksessfull, men det er ikke gøy å bli det. Du må velge å aktivt jobbe, mot et mål, selv om du egentlig ønsker å gjøre noe annet.

Og om ikke det er ille nok, så må du velge å gå på denne veien hver dag. Hver eneste dag vil du møte motstand, og du må velge den største motstands vei, gang etter gang. Det er ikke lett.

Så det ingen skam å bare akseptere at, «Suksess er visst ikke noe for meg.»

Og det å innse dette, kan faktisk være bra for deg, fordi da slutter du fred med deg selv. Du slutter å banke deg selv opp, fordi du ønsker å se på TV. Nå har du også tid til å spille data og være med venner. Det er ingen skam å «bare» være «vanlig».

Liket du artikkelen? Da vil du kanskje like:

HJERNESMART på Facebook