I boken “Pulskuren” av Torkil Færø, skrives det om noe svært dagsaktuelt, nemlig vårt energinivå, vår mentale helse og at folk generelt føler seg sykere enn de noen gang har gjort tidligere.

 

I boken skriver forfatteren om noe som kalles “Body Battery” (Energi-batteri). Dette er en slags konto eller et budsjett, som gjengir vårt energinivå. Det er nivået på dette “Body Batteriet”, som avgjør om vi føler oss opplagte eller opplever å være slitne i hverdagen. Greien med dette “energi batteriet” er at det er et felles batteri, som krever at du lader det opp hver dag. Hver eneste ting du gjør med kroppen din, eller tankearbeid bruker ut av dette batteriet. Så etter hver dag, kreves det at du lader det opp igjen, for at du skal ha overskudd og energi til å ta fatt på en ny og travel dag.

 

 

I boken, skriver Torkil Færø om to systemer, stress-systemet (det sympatiske nervesystem), dette tapper batteriet for energi, og hvile og vedlikeholds-systemet (det parasympatiske nervesystem) som lader opp igjen batteriet. Disse to systemene fungerer mot hverandre. Det vil si at når det ene er på, er andre av, og motsatt. Vi mennesker skapt slik at vi trenger at hvile og vedlikehold-systemet (altså det parasympatiske nervesystem) er påskrudd mer enn stress-systemet (det sympatiske nervesystem). Men dette er det svært få av oss som klarer å få til. Og som regel er stress-systemet (det sympatiske nervesystem) påskrudd mesteparten av dagen.

 

Kroppen vår skaper stress når den forbereder oss til innsats. Så stress i seg selv er ikkje farlig. Dette er bare kroppen din som produserer energi, slik at du skal kunne få gjort oppgaven som ligger rett foran deg. Men meningen er at dette sympatiske stress-systemet skal skru seg av når du er ferdig med oppgaven/aktiviteten. Og da skal det andre systemet ta over, det parasympatiske nervesystem (hvile-systemet). Når det parasympatiske systemet (altså hvile systemet) slår seg på, da lader ditt “energi batteri” (Body Battery). Blant annet går hjerterytmen din ned og blodtrykket ditt senkes.

 

Men det er jo slik idag at vi stresser mer og mer. Vi jobber kanskje på en arbeidsplass som krever mye innsats av hver enkelt ansatt. Hvert år skal jo overgå det forrige. Og forskjellige datasystem, som e-mail, nettmøter, sosiale medier og lignede gjør at vi egentlig aldri får skrudd av det sympatiske stress-systemet. Vi har egentlig aldri hatt det så godt og trygt som idag, men likevel aldri har det sympatiske stress-systemet vært så aktivert som det er idag. Vi får nyheter og aviser rett på mobilen, økonomien til folk har blitt strammere, og vi skal være med på alt mellom himmel og jord, og vi skal attpåtil både være topptrente og ha en stor sosial omgangskrets. Det er jo ikkje mulig å få til alt dette her.  Alle disse aktiviteten holder det sympatisk stress-systemet vårt igang. Og da får jo ikkje det parasympatiske hvile-systemet slå seg på. Dette medfører at “energi-batteriet” vårt tappes mer og mer, mens ladingen av det samme “energi-batteriet” får dårligere og dårlige vilkår. Dette gjør at stress-systemet vårt er påskrudd nesten hele døgnet, og tapper oss for krefter. Mens vi får dårligere lading mellom slagene. Det igjen fører til at vi blir mer slitne, gretne og tilværelsen føles mer og mer meningsløs.

 

LITT MER OM DISSE TO SYSTEMENE:

Det parasympatiske hvile-systemet, skal sørge for å lade energi-batteriet ditt. Det er når du er parasympatisk aktiv at kroppen din vedlikeholdes. Det er også da maten din kan fordøyes skikkelig. Pulsen din slår saktere, og blodtrykket senkes. Det er også i parasympatisk hvilemodus at immunforsvaret ditt fungerer som det skal. Kroppen vår er skapt for å hvile mye i løpet av dagen. Men problemet vårt er jo at det å hvile ofte sammenlignes med å være lat. Så når du roer ned, for å lade energi-batteriet ditt, da er det mange som får dårlig samvittighet. Det medfører at de nesten hele døgnet stresser seg selv og kroppen sin unødvendig, og dette gjør også at de får dårligere søvn om natten, og ender opp utslitte til en ny dag. Det er når det parasympatiske nervesystem er aktivt, at kroppen får hvilt seg.

 

Fra det sympatiske kommer det aktiverende signaler, mens det kommer dempende signaler fra det parasympatiske. Så du kan tenke AKTIVITET og STRESS, når du leser ” det sympatisk nervesystem” og RO, HVILE og VEDLIKEHOLD når du leser “parasympatiske nervesystem”.

 

Kroppen vår er skapt for å leve slik våre forferde levde livene sine. Og da var dagene kortere og nettene lenger, siden vi i dagens samfunn har funnet opp kunstig lys. Vi trenger også å være fysisk aktive, men ikkje mye aktive. Det sies at urmennesket beveget seg omlag 15.000 skritt om dagen. Så det er ikkje nødvendigvis slik at jo mer trening, jo bedre. Trening skrur på det sympatiske stress-systemet. Og etter at vi har trent, trenger kroppen tid til å regulere ned stresshormonene som er blitt produsert, slik at puls kan senkes og kroppen får drevet med vedlikehold. Derfor anbefaler Torkil i boken at man ikkje må trene alt for sent. Kroppen trenger noen timer å stresse ned, dersom du skal få best mulig resultat av søvnen din.

 

Det sympatiske stress-systemet har to forskjellige retninger. Det ene er FRYKT, det andre er FRYD. Med andre ord, både positive og negative aktiviteter er stress. Ja, du leste riktig. Det produseres stress i kroppen din, når du har det gøy, og er motivert til å gjøre noe. Så stress er ikkje negativt. Fra skapelsen av, er ikkje stress negativt i det hele tatt, dersom stresset er naturlig, og at det blir avsluttet når det skal.

 

TRUSSELMODUS vs UTFORDRINGSMODUS

I trusselmodus tror vi ikkje at vi mestrer oppgaven, og vi blir defensive. Nå frykter hjernen for et negativt utfall, og dette resulterer i at blodårene trekker seg sammen, slik at dersom du skulle blitt skadet, ville du miste mindre blod.

I utfordingsmodus tror vi at vi kommer til å klare oppgaven vi holder på med. Pulsen stiger og hjerteslagene øker kraften i hvert slag, og blodårene utvides for å få maks fysisk og mental kraft. Begge deler utløser fysiske endringer som skaper nye nervekoblinger i hjernen vår.

 

Hovedmålet til det sympatiske stress-systemet er å hjelpe oss til å overleve. Det skulle sørge for å gi deg rask energi, slik at du kan gjøre en handling, for å fremme overlevelse. Øke sannsynligheten for at du enten overlever eller styrker dine muligheter i livet. Og både frykt-relaterte aktiviteter og fryd-aktiviteter var viktige for våre forfedre. Hjernen vår tolket det som skjedde rundt oss, og dersom den tolket det dithen at vi enten trengte å flykte eller slåss, da gav den oss energi til dette, slik at vi kunne forsvare oss eller stikke av. Men det kunne være at du så noe godt og spiselig et stykke bortenfor, også dette kunne hjelpe våre forfedre å overleve. Nå ville hjernen din gi deg motivasjon til å jakte på det gode du fant.

 

 

 

KORT FORTALT:

Det eg ville med denne artikkelen var å informere om at vi har et energi-batteri, som vi må sørge for og passe på, slik at vi har energi og overskudd til hverdagens mas og jag. Dersom vi ikkje passer på dette “batteriet”, da kan vi fort ende opp utslitte, demotiverte og syke/psyke. Det meste vi gjør i hverdagen bruker av dette energi-batteriet, og vi bør derfor være mer gjennomtenkte med ka vi bruker vår energi på, fordi det er en begrenset ressurs. For å lade batteriet, må vi tilbringe tid i det parasympatiske hvile og vedlikehold-systemet. Dette skjer når kroppen er så rolig, at hjertet og pulsen vår slår sakte. Er pulsen din høy, da er stress-systemet ditt aktivert, og kroppen får ikkje hvile og lader ikkje. Dette vil også si at tankene dine kan stresse kroppen din på samme måte som fysiske aktiviteter.

Lenge siden jeg har postet noe på denne bloggen. Og var faktisk ikke engang sikker på om den fortsatt var aktiv. Men heldigvis så var den det. Idag tror jeg at jeg har et spennende konsept å skrive om.

 

De siste 10 årene har jeg jobbet mye med emnene, selvutvikling, psykologi og hjernen. Og det siste året har jeg brukt denne kunnskapen til å skrive en e-bok om psykologi. Og det jeg har lært fra disse årene, som har betydd mest for meg, har jeg forsøkt å ta med i denne boken. Boken har jeg kalt: «En Lagerarbeiders Tolkning av Hjernen og Psykologi».

 

Men denne artikkelen handler ikke om boken min, men om et konsept jeg oppdaget etter at boken min var ferdigskrevet. Jeg har kalt det for: «KONTROLLROM-KONSEPTET».

 

 

Ja, da jeg var ferdig med boken, og fått den litt på avstand, oppdaget jeg at det aller viktigste fra boken, kunne gjøres om til et konsept som var enkelt å forstå, og som jeg tror kan være til hjelp for noen, med å takle stress og negative følelser på en bedre måte.

 

Her er greien: Vi er alle født med en utrolig trygghetssøkende hjerne. Derfor er hjernen vår født med en trygghetsvakt som har som oppgave å skanne livene våre i nåtid, på jakt etter potensielle trusler. Dette gjør den hele dagen, i din våkne tid. Og med en gang den finner noe som potensielt kan tolkes som en trussel mot deg, da reagerer den, og setter i gang hjernens eget stress og forsvars-system som også blir kalt for “fight”, “flight” eller “freeze”.

 

 

Vi kan tenke oss at inne i hjernen vår, så har vi et kontrollrom. Inne i dette kontrollrommet er det akkurat som at det er masse TV-skjermer. Trygghetsvakten vår skal påse at ingenting som truer deg eller er farlig for deg, dukker opp på disse skjermene, uten at den reagerer og setter deg i forsvars og overlevelses-modus “kamp eller flukt”.

 

For deg personlig oppleves dette som at du settes i stress-modus, og du blir ofte negativ og får negative tanker og følelser på grunn av dette. Men problemet er at dette forsvars-systemet som den setter i gang, ikke alltid er til det beste for oss. Faktisk er det slik at det som regel gjør livet ditt verre, enn om den lot være å blande seg inn.

 

Men trygghetshjernen din blander seg alltid inn dersom den tolker situasjonen du befinner deg i, som truende. Men den spør ikke om du selv synes den er truende. Den tar egne avgjørelser. Dette kalles ofte for stress, frykt, sinne eller angst av diverse slag.

 

SKJERMENE:

I mitt konsept har jeg satt inn 10 TV-skjermer. Med dette viser jeg at din trygghetsvakt må gjennom svært mye informasjon, og den må ta raske beslutninger basert på informasjonen den får fra disse skjermene. Fordi målet dens er at du skal overleve, selv det mest brutale angrep. Derfor er den i tvil om det den opplever på en av skjermene er en trussel mot deg, da bare reagerer den.

 

Bedre å reagere 999 ganger for mye, enn en gang for lite. Og den reagerer raskt. Som oftest så raskt at du ikke forstår hva som nettopp skjedde. Bare at du enten ble stresset, begynte å tenke negativt, bekymre deg, ble irritert eller får angst av noe slag.

 

SANSENE DINE: Alle sansene våre blir overvåket, og har fått egne skjermer.

• På syns-skjermen kommer alt du ser og tar til deg gjennom synset ditt. Det kan være nyheter på TV, personer som kommer mot deg eller gjenstander rundt deg osv.
• Hørsels-skjermen tar til seg alle lyder i nærheten av deg. Om det er rasling i buskene, fuglesang, bil-dur (eller stillhet fra en elbil), eller høye smell eller viftestøy. Kanskje det det er noen som sier navnet ditt i nærheten. Alt sammen kommer inn på hørselsskjermen.
• Videre har vi luktesansen. Her er det også mye forskjellig som kommer inn til din trygghetsvakt på kontrollrommet. Det kan være en gasslekkasje i nærheten, en blomsterbutikk, julemiddagen i oven, eller lignende. Men uansett, her gjelder det for din trygghetsvakt å være på hugget, å kjenne igjen når noe ikke er slik det burde være. Lukter er ofte triggere til gamle minner.
• Så har vi smakssansen. Den må finne ut om noe smaker riktig eller noe oppleves som unaturlig. Dette må også din trygghetsvakt ha informasjon om. Det kan være viktig for livet ditt.
• Og berøringsfølelser, som til sammen utgjør våre fem sanser.

 

 

TANKENE DINE: Den store elefanten i kontrollrommet vårt, er tanke-skjermen. Dette er den største og viktigste, og den med mest data og informasjon. Alle tanker du har, om de er bevisste eller ubevisste, som minner, bekymringer eller om ting som stresser deg kommer på denne skjermen.

 

Hjernen vår ser ikke alltid forskjell på informasjon fra sansene eller tankene våre. For hjernen vår kan tankene være like reelle som virkeligheten. Fordi hjernen vår hverken ser, hører eller lukter. Den er innkapslet i et digert kranie, og der inne er det alltid mørk, faktisk helt svart. Det er derfor den trenger et godt sanse-apparat, slik at den kan få inn viktig informasjon, for å kunne reagere fornuftig ut fra dem. Og tankene dine skaper liksom et tilsvarende sett med inntrykk, som den også reagerer ut ifra. For du kan se noe, eller se for deg noe. Og du kan høre noe, eller tenke hvordan noe høres ut, osv. Og denne trygghetsvakten får dem begge servert på kontroll-skjermene sine.

 

Men tanke-skjermen er også din aller beste mulighet til å kommunisere tilbake til din trygghetsvakt. For målet er jo at din trygghetsvakt skal tolke livet og omgivelsene dine som trygge. Så dersom du mener at det din trygghetsvakt reagerer på, ikke er en virkelig trussel mot deg, da kan du forsøke å ufarliggjøre «problemet». Og dette kan du gjøre ved å skape tanker som «beviser» at det du holder på med er trygt. Ikke noe å bry seg om. Da vil den oppleve tankeskjermen din som trygg, og kan endre planene om å sette deg i stress eller overlevelsesmodus. Den vil da slutte å produsere stress-hormon, og du beholder roen og kontrollen selv.

 

INDRE FORNEMMELSER: På denne skjermen kommer det informasjon om følelser som kommer fra kroppen. Om vondter av diverse slag. For eksempel dersom en ferietur nærmer seg, og det siste du trenger nå er å få vondt i halsen. Ja, da er det denne skjermen kommer i bruk. Da følger trygghetsvakten ekstra godt med på nettopp dette. «Har jeg vondt i halsen nå?». Og det skulle ikke forundre meg om den finne noe heller. Og dersom den finner noe ubehag å dvele ved, ja da er det nettopp dette den gjør. Den reagerer, som om disse følelsene er en trussel. Den setter kroppen i stress og overlevelses-modus.

 

Men når du slutter å kjenne etter, å heller fokuserer på noe annet, da vil din trygghetsvakt også slutte å skape kortisol og «skade» kroppen din. Da vil den slutte å skape følelser om at noe er galt.

 

KROPPSHOLDNINGER: Så har vi en skjerm som skanner kroppsholdningen din. I følge forskning har de funnet at forskjellige kroppsholdninger kan øke eller senke stresshormoner i kroppen vår. Og grunnen er nettopp at denne trygghetsvakten kan tolke hvordan du sitter, står eller beveger deg, som enten bevis for at du er trygg eller i fare. Og da reagerer den også på dette.

Men her ligger det også en mulighet som gjør at du kan kommuniserer tilbake til din trygghetsvakt om at livet ditt er trygt. Da bare endrer du stillingen du har kroppen i, og hjernen tror ting er blitt trygt, og vil derfor slutte å skape stress i deg.

 

PUSTEN: Pusten vår har fått mer og mer oppmerksomhet innenfor psykologi og selvutvikling de siste årene. Og det er fordi pusten vår også kan sette i gang stress og negative reaksjoner, eller trygghet og positive reaksjoner i kroppen. Også dette har med vårt kontrollrom og vår trygghetsvakt å gjøre. Ved å puste dypt, rolig og rytmisk vil hjernen din tolke det dit hen at du er i trygge omgivelser og produsere mer ro og balanse i livet ditt. Eller dersom du i stedet puster raskt og urytmisk, vil hjernen tolke dette mer som en trussel mot deg. Og setter da gjerne i gang stress og negative tanker og følelser i deg.

 

NÅ FØLELSER OG SØVN: De fleste skjermene viser det som skjer i nåtid. Hva som foregår i og rundt deg. Men denne ene litt spesielle (og i mitt konsept «fargerike») skjermen, viser stress du allerede har i kroppen. Denne ene skjermen viser egentlig status på hele kontrollrommet ditt.

 

Jeg har valgt å tenke på dette som «rød», «gul» og «grønn»-sone. Hvor grønn sone betyr at du har svært lite negativt stress i systemet, og føler deg uthvilt. Gul-sone betyr at du har en del stress i systemet, eller at du er litt trøtt og sliten, kanskje etter en natt med mindre søvn enn du burde hatt. Rød-sone sier da seg selv. Dette er sonen du er i når du føler deg stresset og uopplagt.

 

Det som er verdt å merke seg er at når du har mye stress i kroppen, da fungerer alt du gjør dårligere. Også humøret ditt. Denne skjermen viser din fortid (i alle fall i opp til noen timer tilbake i tid.) Den viser ditt nåværende kortisol-nivå (Hvor mye stresset du opplever akkurat nå).

 

Det som er med kortisol, er at så lenge du ikke produserer mer, vil det gå ut av systemet ditt av seg selv, og du vil få ditt gode humør tilbake. Men det tar litt tid. Men samtidig er det utrolig lett å la seg rive med av det dårlige humøret du har, og la seg provosere av ting som ser ut til å gå i mot deg. Og i så fall, skaper denne trygghetsvakten din enda mer kortisol, stress og negative følelser. Og et høyt stressnivå vil ødelegge for dine øyeblikkelige prestasjoner. Men så lenge du vet om denne «lille hemmeligheten», som slett ikke alle gjør, og forstår hva som foregår inne i hjernen din, at på grunn av ditt nåværende røde nivå, burde du ta det litt roligere, heller enn å forsøke hardere, slik at ditt høye stressnivå ikke ødelegger og skader for deg, mer enn det burde.

 

Forsøker du å løse opp i livets floker når du er stresset, sur og negativ, da går det som regel dårligere enn det du er istand til å få til. Vent til kortisolnivået er gått litt ned, før løser oppgaver som krever noe av deg.

 

Dette var litt om skjermene du har inne i kontrollrommet. Men trygghetsvakten har også et par andre verktøy den jobber med inne i kontrollrommet.

 

DATASYSTEMET:

 

I tillegg til skjermene har vi også et søkesystem, som kan minne om Google. Her har jeg kalt den for «Google Mind». Dette er som en datamaskin som din trygghetsvakt bruker for å søke opp i ting den oppdager på en eller flere av dine kontroll-skjermer. Målet er å skaffe et kjapt inntrykk av det den fanger opp på skjermene, slik at den kan tolke situasjonen din som enten trygg, hvor den ikke trenger å gjøre noe, eller potensielt truende slik at den burde sette kroppen din i stress, forsvars- og overlevelses-modus.

 

Inne i datasystemet, også kalt underbevisstheten, finner den kunnskap du har, som overbevisninger, leveregler, minner, erfaringer og så videre, som blant annet din egen blueprint av forskjellige slag. Du har «blueprinter» til alle livets områder. Med dette mener jeg at du har en indre formening om hvordan du selv mener livet ditt burde være i forhold til økonomi, helse, venner, familie, jobb, eiendeler, ferdigheter osv.

 

Dette er underbevisste ting, og ikke noe du nødvendigvis er bevisst på selv. Og det er disse tingene din trygghetsvakt bruker som sammenlignings-grunnlag for å få et litt mer helhetlig bilde av situasjonen den har fanger opp via skjermene dine. Ut fra dine blueprinter (din underbevisste indre formening om hvordan du mener livet ditt burde være) vil den få et rask overblikk om noe er slik de «burde være» eller om noe oppleves feil, og da burde reageres på. Deretter fatter den en beslutning og tolker situasjonen som enten «truende» mot deg, eller som noe ufarlig, og som den ikke trenger å gjøre noe med.

 

ALARM-KNAPPEN:

 

Når din trygghetsvakt har funnet noe å reagere på, da trykker den inn alarm-knappen. Dette er knappen som skaper stress hos deg. Når den store røde knappen trykkes inn, da sendes det beskjed ned til binyrene, om at de nå trenger å produsere stresshormonet kortisol. Når dette stoffet så er produsert, sendes det videre inn i blodstrømmen din. Og herfra når det ut i hele kroppen.

 

Kortisol påvirker kroppen på forskjellige måter, og det gjør at du merker at du forandrer deg. Stress-responsen i kroppen, er akkurat lik i dag, som den var for tusenvis av år siden. Det som aktiverte stress til dine forfedre, vil med stor sannsynlighet også aktivere stress hos deg i dag, selv om vårt moderne samfunn har gjort livene våre mye tryggere på det fysiske plan.

 

Men i tillegg til det som skapte stress i våre forfedre, har vi massevis av andre ting som også skaper stress i oss i dag. Dette er ofte mentale ting som økonomiske forpliktelser, sosiale utfordringer og en rekke andre mentale problemer, ofte tankebaserte.

 

I hjernen vår skjer det nå også et skifte. Blodstrømmen går ikke lenger til din prefrontale korteks (PFC) og den ytre hjernebarken, men går i stedet til de mer primitive overlevelsesdelene dine. Dette gjør at du selv opplever å miste kontrollen og det blir vanskeligere å tenke klart. For eksempel gjør dette at du mister opptil 15-20 IQ-poeng, men får til gjengjeld mer styrke og hurtighet i de store musklene. Du blir altså dummere i hodet, men sterkere og raskere i armer og bein.

 

Det går nå mer blod ut til de store musklene dine, slik at kroppen din gjøres i stand til å enten kjempe eller flykte. Men samtidig mindre blod til de små blodårene som befinner seg i tær og fingre. Dette resulterer i at du blir sterkere og raskere i kamp eller flukt, men det du mister er klare tanker, oversikt, presisjon og nøyaktighet. Dette skjer fordi hjernen din har tolket situasjonen du har havnet i, som potensielt truende, og da har kroppen vår blitt utrustet med et eget forsvarssystem. Dette skrus på, når hjernen vår tolker at livet vårt kan være i fare.

 

FIGHT, FLIGHT & FREEZE

 

Forsvars-systemet du nå settes i, kalles ofte for “FIGHT” (Kamp), “FLIGHT” (Flukt) eller “FREEZE” (Frys). Dette er alle automatiske funksjoner som hjernen vår skrur på, fordi den anser dem som den beste måten for deg å komme deg i sikkerhet på, og å løse problemet du nå står overfor.

 

FIGHT – Dette er når du forsøker å kjempe for din rett eller for livet ditt. Dette er for eksempel når du krangler, er sint, slår eller sparker. Du bruker fysisk makt, eller oppfører deg truende for å vinne fram.

 

FLIGHT – Når du forsøker å stikke av fra situasjonen. Skjer ofte i forbindelse med sosial engstelse, da forsøker du å finne en utvei utenom trusselen. Du flykter.

 

FREEZE – Når du finner ut at det beste utfallet skjer ved å stå helt stille, og håpe på at trusselen forsvinner av seg selv. Altså at du forsøker å gjemme deg i omgivelsene.

 

Kortisol har også en hemmende virkning på humøret og tankene våre. Det gjør slik at du begynner å fokusere på problemer, og blir generelt sett mer negativt innstilt til det meste. Dette fordi at for våre forfedre som bodde i huler ute i skogen, hadde større sannsynlighet for å overleve dersom de lot være å utfordre farlige situasjoner.

 

Så hjernen din forsøker ofte å hindre deg i å utfordre potensielt farlige situasjoner. De som ikke var redde for å gå løs på ville dyr uten et trygt sikkerhetsnett rundt seg og fiendtlige nabostammer, endte ofte i døden før de fikk videreført genene sine til den neste generasjon. Og slik ble ekstrem trygghet viktig for å klare seg i en farlig verden.