Når du vet hvorfor og hvordan kunnskap setter seg i hukommelsen, vil du automatisk begynne å studere på en riktigere måte. Og ny kunnskap blir lettere å tilegne seg. Det er ikke vanlig å lære dette på skolen, så dette er informasjon man selv må sørge for å skaffe seg. Det finnes mange bøker om emnet. Jeg har lest noen av dem, og dette er hva jeg har kommet fram til.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

FØRST MÅ MAN LÆRE STOFFET

Det første som skjer når man leser eller jobber med noe nytt (noe man ønsker å lære seg), er at det danner seg et nettingsystem (nerve-nettverk) i hjernen din. Det danner seg koblinger mellom massevis av nervecellene i hjernen. Dette kan sammenlignes med stier ute i en blomstereng. Når du leser noe for første gang, er det akkurat som at du går/trakker rundt i en blomstereng. Dersom du ser deg tilbake hvor du har gått, kan du skimte antydning til nedtrakkede blomster og gress, der hvor du gikk. Du har laget bittesmå stier. Men disse stiene vil ikke vare for alltid. Dersom du venter en dag, vil disse blomstereng-stiene dine være forsvunnet. På samme måte er det med teorien du leste i naturfag-boken i går. Kunnskapen forsvinner dersom du bare leser gjennom stoffet, uten å repetere og behandle det. Målet er jo at du skal forstå den nye kunnskapen, slik at den setter seg i langtidshukkommelsen din.

Her er noen tips:

• Du lærer best når du er opplagt. Det er derfor viktig at du sover nok, spesielt i perioder hvor det er viktig å lære stoffet. Du må være oppmerksom på det du leser. Når du plutselig faller i dine egne tanker, da er fokuset ditt borte fra det du leser, og du husker lite eller ingenting fra stoffet. Hjernen kan nemlig bare gjøre en ting om gangen. Enten fokusere på det du leser eller observere tankene dine. Dette slår i hjel myten om Multitasking. Hjernen kan ikke konsentrere seg om to ting på samme tid.

• Du bør være interessert i stoffet du leser. Og det er jo ofte et problem når du studerer et fag på skolen eller universitetet, at du ikke selv bestemmer hvilke bok du skal lese. Mange studiebøker kan jo være både tørre og kjedelige. Men når du opplever å være brennende interessert i stoffet du leser, vil du huske det mye bedre.

• Når du kobler sammen “kunnskap du ikke kan” med “kunnskap du allerede kan og forstår”, vil du nå både kunne og forstå den nye kunnskapen. Du bør hele tiden lete etter noen knagger å henge stoffet på, slik at du klarer å sette det inn i relevante situasjoner for deg. Da ser du plutselig logikken i det du leser. Og da har du lært noe nytt. Nå sitter gjerne både den nye og gamle kunnskapen som støpt inn i hukommelsen din.

• Du bør også prøve å knytte følelser til det du ønsker å lære, fordi da vil flere deler av hjernen din være involvert. Dersom du tenker tilbake til hendelser fra fortiden, da vil du sikkert huske en del opplevelser hvor det var følelser involvert: “din første date”, “ditt første kyss”, “en gang hvor favorittlaget ditt snudde en viktig kamp og scoret i kampens siste minutt” osv. Her var det sannsynligvis masse følelser involvert, og du kan huske opplevelsen nesten som om den skjedde i går.

• Når du studerer på flere måter, vil du også forsterke stoffet du prøver å lære deg. Det vil si at du lærer når du leser. Men du lærer mer når du både leser og streker under viktige setninger. Men du lærer enda mer, når du både leser, streker under og noterer i en notatbok eller på PC`en. Du forsterker altså kunnskapen for hver ny sans du bruker. Se (lese), Høre (lese høyt), Føle (skrive/notere), lukt og smak (her er det opp til din egen fantasi). Det blir som at du trakker opp igjen blomstereng-stiene dine flere ganger. Du vil etter hvert skape stier som du finner igjen også flere dager/uker senere.

• Å trene før du skal studere er meget smart. Da vil du våkne til, bli mer opplagt og blod går lettere til hjernen, slik at den fungerer optimalt. Trening vil også gi deg dopamin som er belønningsstoffet til hjernen. Dopamin gjør slik at du blir positiv og optimistisk og føler glede. Det blir mye mer lystbetont å studere.  

DU MÅ REPETERE

Men for å bevare kunnskapen, slik at den sitter enda lenger må du også repetere stoffet. For hver gang du repeterer den, vil det danne seg bedre og sterkere nettverkskoblinger i hjernen din. Da blir det som at du stadig tråkker ned “blomstereng-stiene” dine, og forsikrer deg om at de alltid vil eksistere. For dersom du aldri repeterer innlært kunnskap vil disse nervenettverks-koblingene dine bli svakere og hjernen din kan til og med finne ut at du aldri bruker dem, og du risikerer at du glemmer dem helt. Men ved å repetere stoffet fra tid til annen, forsikrer du deg om at kunnskapen du ønsker å beholde, forblir i hukommelsen din. Hjernen din er smart, og ønsker ikke å bære rundt på og vedlikeholde informasjon som du aldri ser ut til å bruke. Da vil den kvitte seg med de minst brukte nervecelle-stiene du har, slik at du heller kan bruke denne kapasiteten på mer relevant og viktig informasjon. På noe du faktisk bruker.

I følge den amerikanske psykologen Anders Bjørk, bør du repetere stoffet allerede dagen etter at du lærte den. Deretter på nytt den fjerde dagen og så den tiende dagen. Det er spesielt viktig at du repeterer stoffet en del i starten, siden det er da du lager nettverksstier som er stabil nok til at du kan bruke dem. Kunnskap du ikke repeterer, vil ofte blandes sammen med annen informasjon. Du husker bruddstykker av kunnskapen, men ikke godt nok til at du klarer å gjengi den, og du blander fakta du husker med usannheter og løgn. Du husker ikke helt hvordan det var, og så dikter du opp noe som ikke er sant, men du finner ikke hele sammenhengen.

Kilder: “Vår Utrolige Hjerne” skrevet av Johan Norberg og “Hjernen er Stjernen” skrevet av Kaja Nordengen

Følg “personligutvikling.blogg.no” på Facebook

#hukommelse #hjernen #studere #huske #glemme #nerveceller #lære

Den største forskjellen mellom fattige og rike mennesker er noe så simpelt som tankegang. Fattige og rike har litt forskjellig tankegang, og denne lille forskjellen utgjør hele forskjellen. Hva kan disse tankene være? En tanke? Kan den forandre livet ditt?

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

La oss tenke oss to personer. Begge er like gamle. Først har vi Frank, han er 20 år. Og så har vi Kristine som også er 20 år. Begge to starter i dette eksempelet med 10.000 kr på en sparekonto,og de tjener begge 25.000 kr i måneden i lønn. Både Frank og Kristine setter inn 1.000 kr på sparekontoen sin hver måned, slik at kontoen deres vokser litt hele tiden. Det som er greit å vite her, er at Frank og Kristine ikke kjenner hverandre. De har ingenting med hverandre å gjøre.

Plutselig en dag så ramler det en uforutsett utgift på kr 5.000 i postkassen til både Frank og Kristine. Men fra før har de allerede bundet opp mesteparten av lønnen sin til vanlig faste utgifter som husleie til bolig og begge to har kjøpt seg en billig bil som trenger bensin, forsikring og andre avgifter. Dette gjør at denne uforutsette utgiften på 5.000 kr er lite velkommen hos dem begge, og blir en utfordring å betale. Da er det lett å ty til sparekontoen sin. Her står det jo allerede 10.000 kr på konto, og det kommer stadig inn 1.000 kr hver måned. Slik at 5.000 ut en måned, ikke vil være verdens undergang, siden disse pengene erstattes i løpet av få måneder.

Frank bruker denne strategien. Dersom han får en utgift som han ikke kan betale, ser han bort på sparekontoen sin, og finner ut at dette er løsningen. Så han bare betaler vekk problemet sitt. “Sånn. Nå var den betalt.” tenker han. Og lever lykkelig videre.

Kristine derimot har akkurat samme problem. En regning på 5.000 kr. “Hvordan kan jeg få betalt denne?”, tenker hun. Hun ser bort på sparekontoen sin, og ser at det er dekning på kontoen. “Jeg kan jo bare betale regningen med litt av disse pengene. Nei, vent… Jeg leste noe om at de rike ikke bruker av sparepengene sine på regninger og privat forbruk. Og dessuten så var det et skjema jeg kunne fylle ut i den boken. Det kan hjelpe meg å finne en alternativ løsning for å betale denne regningen.” tenker hun. Hun finner fram boken, og gjorde oppgaven.

Her er oppgaven som stod beskrevet i Kristines bok: Skriv dette øverst på et blankt ark: “20 forskjellige måter jeg kan skaffe 5000 kr:” Og så listet hun opp 20 forskjellige måter hun kunne skaffe penger på. En av dem var å betale ut av sparepengene sine. Men hun fant også ut 19 andre måter, men jeg vet ikke hva disse var. Men hun betalte regningen sin, hun også, men ikke ut av sparepengene sine.

Dette er forskjellen på fattige mennesker og rike mennesker. De fattige bruker av sparepengene sine til å kvitte seg med regninger og uforutsigbare utgifter som ferier, reparasjoner av skade på bil/hus og innkjøp av “viktige” ting de trenger som nytt TV, vaskemaskin osv. Mens rike mennesker finner en annen måte å betale disse regningen på. Men dessverre der forsvinner min kunnskap om dette emnet, i alle fall for idag. Jeg har ikke, noen gode løsninger på hvordan Kristine betalte sin 5.000 kroners regning. Men jeg vet at hun fortsatt hadde 10 000 kr på sparekontoen sin etter at utgiften var betalt. Mens Frank bare hadde 5.000 kr.

Dersom du ganger disse to hendelsene med et helt liv, da har du en oppskriften på en vanlig eller fattig person og en rik person. De rike gjør ofte ting på sin egen måte. Og de finner ut av ting, gjennom å bruke det mest verdifulle verktøyet de har fått, nemlig hjernen. Mens vanlige og fattige mennesker tar den lette løsningen. Som dessverre ofte spiser opp den oppsparte kapitalen. Det fører liksom til at kontoen aldri fylles opp. Vi bruker stadig ut av den. Men kaller den likevel for sparekonto.

Bruker du av og til ut av sparepengene dine?

Følg “personligutvikling.blogg.no” på Facebook

#penger #økonomi #sparing #sparekonto #spart #strategi

I de siste ukene har jeg lest en del om hjernen og hvordan den fungerer. I følge en bok som heter “Hjernen er Stjernen”, er læringen vår to-delt. Førts må vi lære noe. Så må vi lagre det, slik at vi ikke mister det vi har lært.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Læring handler om å tilegne seg kunnskap. Når du lærer noe, dannes det seg nervecelle-stier i hjernen din. Det er dette som gjør at vi husker stoffet. Jo flere nerveceller som er involvert i din nye kunnskap, jo mer og bedre husker du. 

Du kan tenke deg disse nervecelle-stiene som stier i den virkelige verden. Stier som blir flittig brukt, vil bli større og sterkere, og etter hvert omdanne seg til veier. Slik er det også med nervecelle-nettverkene dine. De begynner som små spinkle stier, men ved at du stadig repeterer det samme stoffet og legger til ny informasjon, vil du begynne å forstå temaet/emnet bedre, og nervecellestiene dine blir breiere. Men slutter du å bruke dem (slutter du å repetere stoffet du har lært) vil disse nervecelle-stiene i hjernen din reduseres, og bruker du dem ikke i det hele tatt kan de til og med forsvinne. Det er derfor lurt å repetere viktig kunnskap og stadig lære nye ting. Da holder du nervecelle-nettverkene dine ved like.

Når du ønsker at det du lærer skal sitte spikret i hjernen din over lengre tid, er det viktig at du ikke bare leser stoffet, men at du repeterer det viktigste med jevne mellomrom. Da vil du vedlikeholde disse nervecelle-stiene som har opprettet seg i hjernen din. Dersom du allerede besitter en del kunnskap om emnet fra før, vil du huske mer fra stoffet du prøver å lære deg. Det er fordi du allerede har en forståelse av emnet fra før, og at du derfor kan koble den nye informasjonen til den gamle. Når du kobler informasjon du ikke kan, med informasjon du kan, vil du lettere forstå den nye informasjonen og husker bedre. Da vil du få mer lagret inn i hjernen på kortere tid.

Det har du sikkert merket fra tid til annen, at kunnskap du prøver å lære deg, som har med emner du er lidenskapelig opptatt av fra før, de sitter spikret nesten med en gang. Du forstår poengene, og du husker dem bedre med fra dag en. Det er fordi du allerede hadde opprettet en nervecelle-sti (vei) for dette fagområdet fra før, og du bare la til ny informasjon som nesten logisk la seg til den gamle informasjonen. Du gjorde nervecelle-stien din sterkere og forståelsen av fagområdet bedre.

Det er ofte dette som er problemet med elever på skolen som sliter med å henge med, i forhold til elever som forstår tidligere innlært kunnskap veldig godt. De elevene som ligger godt an og forstår mye fra før, de vil ha mange flere knagger å henge den nye informasjonen på. Mens de som allerede sliter, får med seg mindre av den nye kunnskapen også, siden de har færre knagger å henge denne nye lærdommen på. Det er en ond eller god sirkel, alt etter om du er en av de som kan mye fra før, eller en av dem som kan lite fra før. De som sliter vil henge lenger og lenger etter, fordi det er vanskelig å få med seg all ny informasjon og fordi de allere har et etterslep av gammel kunnskap de burde kunnet fra før.

Helt til slutt er det noen tips som er verdt å vite:

• Det er viktig å konsentrere seg når man ønsker å lære seg ny informasjon. Musikk på øret er derfor ikke særlig lurt.
• Søvnunderskudd vil hindre deg fra å lære effektivt.
• Stress reduserer også din evne til å huske stoffet du ønsker å lære.
• Dersom du klarer å engasjere følelsene dine når du lærer noe, da blir det lettere å huske stoffet. Følelser gjør at du husker informasjonen bedre. Da blir flere av områdene i hjernen din involvert i læring og lagring av kunnskapen.

Følg “personligutvikling.blogg.no” på Facebook

#læring #hjernen #nervecellenettverk #repetisjon #informasjon #kunnskap

Jeg hadde hørt om en mann som hadde lest 52 selvutviklingsbøker på et år. Så da tenkte jeg: “siden jeg har fått en del fritid dette året, da er det vel ikke umulig for meg å lese en bok i uken. Det kan jeg klare.”

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Vel, det er ikke helt sant. Først tenkte jeg: “Siden denne mannen klarte 52 selvutviklingsbøker på ett år, da kan vel jeg gå for halvparten?” Så jeg tenkte at jeg skulle klare å lese 26 bøker dette året. Men jeg ble ikke motivert. Ikke i det hele tatt. Hvorfor skulle jeg lese 26 bøker? Det var noe som manglet.

Dette tror jeg generelt er et problem med oss mennesker. Vi setter oss mål som vi fint klarer å nå, uten at det koster oss noe. Men det er ikke noe gøy å gjøre det helt OK, i livet. Vi ønsker vel alle å bety noe. Vi ønsker at andre mennesker skal si Wow, når vi forteller hva vi holder på med. Og å fortelle, det ønsker vi. Det er jo derfor vi skriver blogg blant annet. Men dersom ingen ønsker å høre på hva vi har å si, da blir vi lei oss, og føler oss betydningsløse. Det skaper negative følelser. Vi er ikke betydningsfulle nok, til at andre mennesker bryr seg om oss.

Jeg også ønsker å bety noe. Det er derfor jeg setter meg høye mål. Det er ikke noe galt i å ønske seg det. Det er noe alle mennesker gjør. Det er en av “The six human needs”, som Tony Robbins har funnet ut. Det å føle at verden har bruk for deg. Det å føle seg verdsatt og viktig. Da kommer godfølelsen. Derfor satte jeg meg også et annet mål. Jeg skulle høre en selvutviklings lydbok i uken. Altså 50 av disse og.

Da var tallet oppe i 100 bøker. Plutselig ble jeg supergiret. Dette var noe jeg virkelig ville. Det var som at jeg trykket på bryter. En motivasjons-bryter. Men samtidig begynte jeg å bli redd. For hva hvis dette er farlig? Hva hvis målet er alt for krevende og at jeg kollapser og møter veggen? Nå har jeg i tillegg gått ut i offentligheten med dette målet. Det er fallgruver overalt.

Men du vet at du er på vei mot noe, når du er både supermotivert og livredd på en og samme gang. Men dette er noe jeg kan klare. Det skal være mulig. Ikke lett, men teoretisk mulig. Lese en bok i uken, samt en lydbok i bilen.

Jeg har gått for dette målet i to uker nå, og har lest to bøker og hørt på to lydbøker. Og gleder meg til å finne nye bøker for den kommende uken. Jeg er med andre ord i rute. Om jeg ikke holder alle ukene, så vil jeg i alle fall ha lest en god del bøker likevel.

Hemmeligheten, tror jeg, er å sette seg mål som er så store at de tenner motivasjonen i deg. Hvis ikke, går du rundt og lunter gjennom livet.

Har du noen gang satt deg et mål som ikke motiverte deg? Klarte du dette målet?

Følg “personligutvikling.blogg.no” på Facebook

#mål #2017 #motivasjon #lese #lydbøker #100 #bøker

UBEVISST INKOMPETENT – Dette er det første steget for å bli en kompetent person på et område. Du har ikke peiling på dette området, men du vet det ikke selv. Du vet ikke, at du ikke kan. Når jeg forteller deg at dette er det første steget til å bli en ekspert, vil dette samtidig fortelle deg at jeg tror du og jeg kan bli kompetente eksperter på nesten hva som helst vi ønsker. Du kommer jo ikke lenger ned på skalaen enn du er nå. Det er et ordtak som sier: “Alle eksperter var en gang en nybegynner.”

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

BEVISST INKOMPETENT – Dette er det neste steget. Nå har du oppdaget at du ikke vet hva du driver med. Du vet, at du ikke kan. Så til deg som akkuart nå har begynt med noe helt nytt, og sliter med selvtillit og tro på deg selv, fordi du ikke forstår hva du driver med – fortvil ikke. Du er allerede klatret opp på nivå to. Det er jo akkurat som at du er kommet godt i gang. Du har innsett at her trenger jeg faglig påfyll, fordi dette trenger jeg å lære. Så alt du har prøvd eller tenker å prøve, men som du vet at du ikke mestrer, du er kommet godt i gang med læringen. Du er allerede på nivå to.

BEVISST KOMPETENT – Dette er første steget du kommer til som en opplært person. Du er kanskje ikke noen ekspert enda, men du begynner å få taket på fagområdet. Du får det til, så lenge du er fokusert på arbeidsoppgavene. Men du kan ikke gjøre andre oppgaver samtidig. Du kan ha venskeligheter med å holde gående en samtale, samtidig som du holder på med oppgaven. Fordi oppgaven krever dine bevisste tanker og konsentrasjon. Det blir litt som med et lite barn som akkurat har lært seg å knyte skoene sine. Barnet får det til, så lenge det ikke blir forstyrret, men dersom du snakker til det samtidig som det prøver å knyte skoen sin, da blir det krøll.

UBEVISST KOMPETENT – Dette er det absolutt høyeste nivået. Du er ubevisst kompetent. Det vil si at du kan gjøre oppgaven uten at du tenker for mye over hva du holder på med. Som for eksempel å kjøre bil. I alle fall dersom du kjører din egen bil, og spesielt på kjente veier. Har du kanskje noen gang oppdaget at du setter deg i bilen og kjører til et sted, og plutselig så var du framme? Du glemte deg helt bort, men du kom fram likevel. Dette er et typisk eksempel på at du er ubevisst kompetent. Det var noe utenfor din bevissthet som passet på at du og bilen din kom fram dit du hadde tenkt deg.

Når du er ubevisst kompetent, kan du gjøre andre ting samtidig som du utfører arbeidsoppgaven din. Du kan holde en samtale, eller snakke i telefonen, eller følge med på en lydbok samtidig som du utfører oppgaven din. Altså du kan bruke dine bevisste tanker til noe annet, samtidig som du utfører den bestemte oppgaven. Du er blitt en ekspert på dette området. Du er UBEVISST KOMPETENT. Dette bør være målet ditt innenfor dine viktigste oppgaver. Jo bedre du kan noe, jo mindre bevisst konsentrasjon trenger du for å utføre oppgaven.

Følg “personligutvikling.blogg.no” på Facebook

#kompetanse #bevisst #ubevisst #inkompetanse #lære #læring #fire #steg

Å sette seg mål er som å kjøpe seg en bil. Men det hjelper ikke med en bil, dersom du ikke starter motoren. Det er ikke noe kult å måtte dytte rundt på bilen.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Når du planlegger et mål, da må du spørre deg selv: “Hva skjer i livet mitt, dersom jeg når målet?” Dersom svaret ditt er, sannsynligvis ganske lite, da har du et lite og ubetydelig mål, hvor du ikke kommer til å klare å få start på motivasjonen din.

Det er nemlig slik at du merker forskjell på et mål hvor du får hjelp av motivasjon, og et mål hvor du ikke får noe særlig hjelp av motivasjon og entusiasme. Dersom du kommer hjem etter en lang dag på jobb eller skole, og du er trøtt, og du spør deg selv: “Hva ønsker jeg å gjøre nå? Se på TV? eller gå ut å trene/studere i x timer?”

Dersom du svaret: “Jeg vil se på TV. Jeg er så trøtt.” Da har du ikke den nødvendige drahjelpen som et virkelig mål, du brenner for å nå, vil gi deg. Da er sannsynligvis målet ditt for ubetydelig for deg – og alt for lite.

Da ser du sannsynligvis heller ikke hvorfor du skal nå målet ditt. Noe som er typisk for et lite og realistisk mål. (Jeg liker ikke realistiske mål. De klarer du nemlig å nå, selv uten særlig entusiasme og motivasjon.) Sluttresultatet et slikt mål bærer med seg, gir deg ikke den ønskede forandringen i livet ditt. Og du har egentlig satt deg et mål som ikke funker. Du bare tror det funker, fordi du klarer å tvinge deg selv i retning av målet ditt, i alle fall nesten hver dag.

Men det er ikke målet ditt som bærer deg, men du selv som gjennom din viljestyrke klarer å presse deg ut i arbeid. Du dytter rundt på bilen din, og er så stolt så, fordi du har skaffet deg en bil. (Du har skaffet deg et mål, sier du i alle fall.) Men du vet ikke at en bil trenger en motor, for å kunne kalles en bil, som må startes dersom bilen skal være til hjelp. (Du vet ikke at et mål har med seg motivasjon og entusiasme, som vil hjelpe deg, dersom du har satt deg et riktig mål.)

Derfor mener jeg at de fleste går rundt med nyttårsforsetter det ikke er noe driv i. De forteller alle rundt seg om målet sitt. Men dette er noe du vet at de kommer til å klare, så lenge de tvinger seg ut døren hjemme, eller melder seg opp til eksamen. De har ikke satt seg et hårete, nesten meningsløst mål, som andre ler av, fordi det er så stort. Derfor trenger de heller ikke hjelp av den nesten “overnaturlige” kraften som ekte motivasjon og entusiasme kan gi dem.

Du bør spørre deg følgende spørsmål: “Vil dette målet jeg har satt meg, gjøre at mine daglige rutiner forandres?” Dersom du kan svare “JA” på dette spørsmålet. Da har du satt deg et mål. Hvis du svarer “NEI”, da er det ikke et mål, men noe du klarer å nå dersom du tvinger deg selv til aktivitet.

Et virkelig mål er noe som er så stort at du blir giret når du tenker på det. Du merker at du blir motivert til å endre dine daglige rutiner, på grunn av målet. Du går til handling selv om du er trøtt og sliten, du slår av TV`en, og dropper å se de vanlige seriene du pleier å følge med på. Det er ikke alltid du trenger å droppe favoritt-serien din, men du tar opp episoden, og spiller den av som belønning etter at din daglige økt er utført. Da kan dette brukes som belønning. Det er nemlig viktig å belønne seg selv, når du har fortjent det.

Mange tenker at vi i dagens samfunn er for ekstreme mot oss selv. Og at dette er fordi vi er for opptatt av å sette oss mål. Jeg er nok enig i at vi sliter oss ut, men det er ikke på grunn av for store mål. Vi er ekstreme i den forstand at vi ønsker å være best i alt. Dersom du har gått i den fellen, bør du revurdere prosjektene dine. Du kan ikke bli god på alt. Men du kan bli ekstremt god til noe. Og det er denne veien jeg anbefaler deg å gå. Du bør finne deg noe som du virkelig brenner for, og sette deg noen mål innenfor dette. Da er du på rett vei. Ikke ønsk å bli god på alt. Vi er tross alt 7 milliarder mennesker på denne jorden. Du klarer ikke å hevde deg på alle fronter.

Nei problemet vårt er ikke at vi setter oss for store mål, og misser dem. Men at vi setter oss for små mål, og når dem.

Har du satt deg et mål for 2017?

Mange av ordene du bruker har enten en positiv eller negativ påvirkningskraft på deg. Det vil si at vi har tanker og følelser vi assosierer til de fleste ord vi kan. For eksempel vil ordene fattig, rik, død, kjærlighet gi deg følelser og tanker hver gang du hører, leser eller bruker disse ordene selv.

Derfor er det også slik at hver gang du sier eller forteller noe til andre (som for eksempel barnet ditt, vennene dine eller sjefen din), da forteller du den samme historien til deg selv. Du vet ikke hvilke følelser fortellingen eller ordene dine har på andre, men du vil også oppleve følelser som er knyttet opp mot ordene du bruker selv. Så samtidig som du sier og forteller noe til andre, sier og forteller du samtidig noe til deg selv.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

For eks dersom du sier til barnet ditt at “vi er ikke fattig, men vi ikke råd.” Da vil barnet ditt oppfatte det du sier, men du vet ikke om barnet oppfatter ordene dine slik du ønsket det å formidle det. Barnet gjør da opp sin egen mening og tolker det slik som hans eller hennes virkelighetsforståelse er. Om barnet mener dere er fattige og ikke har de samme mulighetene som de andre i klassen, da vil barnet tolke det du sier, slik at det forsterker denne overbevisningen. Det skaper samtidig en positiv eller negativ følelse hos barnet ditt. Oppgitthet, fortvilelse, tvil på framtiden, tvil på seg selv. Eller motsatt, glede, tro, forventning, tro på framtiden, tro på seg selv osv.

På samme måte har det du sier påvirkningskraft overfor deg selv. Når du forteller barnet ditt at ditt at dere ikke har råd, har du ingen mulighet til å styre hvordan barnet reagerer. Men selv vil du reagere på det som du sa. Dersom du fortalte at dere ikke er fattige, men har ikke råd.” Da forteller du dine underbevisste tanker at vi er fattige, vi har ikke penger. Og sannsynligvis også at penger er vanskelige å skaffe. Kanskje til og med tvilen på økonomisk suksess i framtiden forsterkes. Det som var ment som en enkel forklaring til barnet ditt, er blitt en negativ og forsterkende tvil på deg selv og framtiden. Hovedsakelig fordi du ikke var bevisst på hvilke ord du brukte, og at disse ordene har like mye påvirkningskraft på deg selv, som på andre

De fleste tenker nok ikke gjennom at ordene de bruker, betyr så mye for hvilke følelser og resultater de opplever i livet sitt. Men det kan være lønnsomt for deg å sette seg ned å observere ord og utrykk du bruker i hverdagen. Fordi noen ord skaper negative tanker og følelser i hodet ditt, mens andre ord og uttrykk skaper positive assosiasjoner og derfor positive følelser. Og jo oftere du bruker et negativt ladet ord, jo mer negative tanker ruller gjennom hodet ditt hver dag. Og jo mer av tankene dine som er positive, jo mer fokus har du på det positive – og jo mer av tankene dine som er negative, jo mer fokus har du på det negative og begrensende i livet ditt. For å få et positivt og godt liv, tror jeg at det er smart å tenke positivt og finne ting i livet som gir deg mer av dette.

#ord #positiv #negativ #følelser

Tenk deg at du har flyskrekk. Flyturen nærmer seg, det er bare timer igjen. Nå er sannsynligheten stor for at du begynner å merke følelser av nerver og frykt, for du skal jo ut å fly. Men flyturen har jo ikke startet enda. Da kan det jo ikke være flyturen som gir deg frykt. Du er jo trygt nede på bakken. Om du styrter nå, så er det maksimalt 2 meter. Det er tankene som gjør deg redd, ikke selve flyturen.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

La oss tenke oss at du kommer deg om bord på flyet. Selvsagt livredd som du er, finner du setet ditt og setter deg ned. Nå er det på sin plass å være livredd, fordi nå er du jo kommet om bord på flyet. Flyturen opptar all oppmerksomheten din. Du klarer ikke å tenke på noe annet, og da er det logisk å være redd. Men hva er du redd for? Sannsynligvis har du sett for deg noen muligheter for negative konsekvenser som at dere styrter, eller at det skal forekomme terror om bord. Ikke vet jeg.

En halvtime ut i flyturen, har du begynt å roe deg. Du begynner å merke at det går bedre. Du leser i et blad, noe som roer nervene dine. Dette tar oppmrksomheten din vekk fra at du faktisk er ute å flyr. Nå er du ikke redd lenger, til tross for at du akkurat nå er midt oppe i det du selv mener er grunnen til at du er redd. Du er midt i en flytur. 10 000 meter over havet.

Du er ikke redd for å fly. Frykten skapes når du tenker på at du skal ut å fly, ikke selve flyturen. Det er sannsynligvis tankene om at du ikke har kontroll over situasjonen, at du ikke kan gå derifra, og på konsekvensene en ulykke kan ha på livet ditt som skaper frykten. Dersom du tenker på noe helt annet og lar oppmerksomheten din gå et annet sted enn på at du er ute flyr, da forsvinner også fryktfølelsene dine.

Slik er det med alt du redd for. Det er ikke selve hendelsen og aktiviteten du er redd for, men tanken på aktiviteten og konsekvensene ved feil og uhell. For eksempel dersom du tar en heis, og den stopper. Hva skjer dersom den faller ned, er det da lett å tenke. Og tanken gir deg da negative og fryktfulle følelser. Du blir redd. Men du kan når som helst tenke på noe helt annet, og da vil frykten din forsvinne. Selv om du er midt i opplevelsen av det du er redd for.

TANKER skaper FØLELSER

Det er ikke bare det du er redd for som styres av tankene dine. Jeg spilte innebandy her om dagen, og jeg opplevde at jeg spilte utrolig dårlig. Ingen sa det direkte til meg, men jeg forstod at også andre mente dette, fordi jeg fikk sjelden ballen. Dette skapte selvsagt negative følelser hos meg.

Altså jeg tenker at jeg spiller utrolig dårlig. Jeg får negative følelser som en konsekvens av dette. Og dette igjen gjør at jeg ikke får noen ting til ute på banen.

Jeg tenker negativt – jeg får negative følelser – jeg opplever negative resultater.

Jeg forstod plutselig at det er jeg selv som styrer hvordan jeg opplever ting. Og at det starter med tankene. Og da bare følger ting naturlig etter dette. Tanker – følelser – handling/opplevelse.

Dersom jeg endrer det jeg tenker, endrer jeg også hvordan jeg opplever ting. Jeg begynte å slappe av. Det er jo ikke så farlig. Innebandy skal jo bare være en lek, det skal jo være gøy. Jeg er her fordi jeg liker aktiviteten. Det får gå som det går.

Dette endret følelsene mine. Jeg begynte å føle at jeg hadde det bra. Og plutselig fikk jeg ballen og driblet av 2-3 mann, og fyrte av et knallskudd – som gikk utenfor. Dessverre var dette helt på slutten av treningen, og jeg ble byttet av banen. Men jeg hadde fått en positiv aha opplevelse. Og forhåpentligvis noe å bygge videre på.

Tanker i nuet – skaper følelser i nuet – som igjen skaper prestasjonen din. Og du kan endre hvordan du tenker akkurat hvor tid som helst. Som igjen forteller deg at du kan endre følelsene dine akkurat når du vil.

#flyskrekk #frykt #tanker #følelser #redd

Hvorfor klarer jeg ikke å få jobben gjort? Her er en problemstilling som du sikkert kjenner deg igjen i.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

I følge Tony Robbins (en amerikansk selvhjelpsguru og verdenskjent kursholder) er det 2 spesifikke ting det er greit å vite.

1. Når du er i riktig state/modus – da klarer du alltid å utføre den planlagte oppgaven din.
2. Når du ikke er i riktig state/modus – da mister du motivasjonen du trenger, og du ender opp med å ikke gjøre den.

Det er følelsene dine som avgjør om du klarer å gjøre en oppgave eller ikke. Når du har positive følelser knyttet til å gjøre den, da vil du ikke ha problemer med å utføre den. Men problemet kommer når følelsene dine skifter fra positiv til negativ. Det er nemlig slik at da ser du ikke grunnen til hvorfor du skal utføre den planlagte oppgaven. Du vil i stedet begynne å lete etter en unnskyldning for å utsette den. Og jeg kan love deg at det kommer du helt fint til å klare. Den som leter den finner, til og med en dårlig unnskyldning for å utsette. Det er mulig at du kommer til å oppleve dårlig samvittighet etterpå, men når du har dårlige følelser, da er det vanskelig å utføre en handling/oppgave.

Er det så enkelt? spør du kanskje. Jeg tror at svaret på dette er, JA. La oss ta et konkret eksempel. Du planlegger en joggetur på 10 km når du kommer hjem fra jobb eller skole. Du er kanskje supergiret når du sitter i bilen eller på bussen. Tankene på alle fordelene du opplever ved å gjennomføre joggeturen gir deg gode følelser.

Men så kommer du hjem, og går inn døren til leiligheten din, og plutselig blir tankene om den nært kommende joggeturen med ett mer intenst og du opplever følelser av frykt for hva som venter deg. Det er stygt vær ute, og du vet at en lang joggetur koster både kjedsomhet og smerte. Du endrer tanker fra positive til negative, samt en indre lyst til å gjøre noe annet. Som for eks slappe av eller se på TV.

Plutselig har planene dine fått en mer lystbetont konkurrent. Og motivasjonen din heller mer mot det som er gøy og som krever mindre anstrengelser fra din side. Nå er du faktisk troende til å utsette/avlyse hele joggeturen. Hva skjedde egentlig? Det var din state/modus som ble forandret. Ikke noe mer avansert enn det. Du begynte å få negative følelser knyttet opp til joggeturen. Fordi den krever en innsats fra din side. Noe du akkurat nå, skulle ønske du slapp å gjøre.

HVA ER DET SOM STYRER FØLELSENE DA?

Dette er hemmeligheten. Fordi en følelse forteller deg enkelt og greit, hva du tenker på akkurat nå. Det vil si at du har skiftet tanker etter at du kom hjem. Tankene dine begynte å drømme om å få slippe joggeturen, og derfor ble tankenes innhold fortalt til deg gjennom følelsene dine. Siden tankene dine ikke ønsket å gå på denne joggeturen likevel, ble følelsene dine om joggeturen negativ. Du mistet din positive state, og den ble negativ istedenfor. Og siden du nå har feil eller negativ state, er det mer sannsynlig at du utsetter joggeturen enn at du utfører den likevel. Slik ville det i alle fall blitt, dersom du ikke vet hvordan du håndterer problemet som nå er i ferd med å oppstå. Du er i ferd med å utsette en planlagt oppgave, og gi tapt for giddaløsheten.

MEN HVA GJØR JEG NÅ DA?

Hvis du derimot klarer å holde samme state/modus når du kommer hjem, som du hadde en time tidligere, da du bestemte deg for å løpe deg en tur, da er det ingen problem. Da vil du snart finne deg på andre siden av dørstokken, og legger av sted på disse 10 kilometrene som planlagt.

Men siden dette er lite trolig, ønsker jeg å gi deg et lite råd som du kan bruke ved neste skillevei. Dette bruker jeg selv nesten hver gang jeg kommer i slike situasjoner – og dette viser seg å være en effektiv metode. Et godt tips er å tenke gjennom hovedgrunnen for at du ønsker å løpe denne turen.

Når du bestemmer deg for å gå på en joggetur, da må du samtidig tenke gjennom hvorfor du ønsker nettopp dette. Hva er motivet eller motivasjonen din bak denne handlingen? Er det å gå ned i vekt? Er det at du har meldt deg på et løp, og har startet opptreningen til dette? Er det fordi at du ønsker å bli et bedre menneske? Eller at du nettopp har kjøpt deg nye løpesko? Det å kjenne til grunnen for at du planlegger en løpetur, vil på en måte kvalitetssikre overfor deg selv at du faktisk har planer om å gjennomføre treningsturen din.

Tanker og følelser kommer og går, og uten en eller to virkelig gode grunnen som tvinger deg til handling, vil du ikke ha noe viljestyrke å komme med, når fristelsene dukker opp i form av slapphet, TV-titting og nettsurfing.

Slik at når du nå kommer hjem, og møter fristelser og tanker om utsettelse i døren, da bare slår du tilbake, og forteller deg selv hvorfor du planlagte å gjennomføre joggeturen. Du kan spørre hjernen din: (fordi det er den som lurer deg. Det er alltid hjernen din sin feil. ALT er hjernen sin feil.) “Nå kan du, hjernen min, få velge. Jeg kan avbryte joggeturen, og se på TV, i stedenfor. Men da kommer jeg til å være overvektig og lat resten av livet. Og jeg går glipp av drømme-dama/mannen i livet mitt. Og jeg kan bare glemme å få den jobben du vet. Eller så kan vi to (du og hjernen din) gå på denne joggeturen som planlagt. Den er jo ganske snart overstått, og da kan jeg/vi se på TV. Hva sier du? Joggetur eller TV-titting?”

Du skal ikke bli overrasket dersom hjernen plutselig ombestemmer seg, og lar deg finne fram skoene. Nå skal dere to på joggetur.

#trening #motivasjon #joggetur #tanker #følelse #tips

Har du noen gang hatt planer om å skrive tidenes beste blogg-innlegg? “Jeg skal skrive det beste blogg-innlegget som noen gang er skrevet. Og jeg skal skrive det ikveld.” GLEM DET! Du kommer ikke på de beste ideene dine på kommando.

I følge Jamie Smart (en engelsk forfatter og foredragsholder) viser forskning at det er tidspunkt og steder vi mennesker er mer kreative enn andre. Og kanskje er det helt motsatt av hvordan du trodde det var? Vi er nemlig ikke mest kreativ når vi prøver å være det. Når du setter deg ned foran PC`en for å skrive et nytt innlegg, og tenker så det knaker, da er det lite sannsynlig at du kommer fram med noe meget smart. De beste ideene dukker mer sannsynlig opp når du ikke er forberedt på dem. De dukker bare opp når de selv føler for det.

DE VANLIGSTE TIDSPUNKTENE

I følge undersøkelser emnet er dette de mest vanlige plassene og tidspunktene:

• Når du er på ferie, og ikke tenker jobb.
• På vei til og fra jobb/skole.
• Når du er i dusjen.
• Når du trener/løper
• Akkurat før du sovner
• Rett etter at du våkner.

Jeg har selv flere ganger opplevd dette som sant for meg. Mine beste ideer får jeg når jeg er minst klar for dem. Derfor har jeg begynt å bruke teknikker som gjør at jeg klarer å fange dem opp likevel, selv om jeg ikke har skrivebok eller PC tilgjengelig. Jeg er blitt en super mobil-skribler. Telefonen har jeg jo nesten alltid for hånd, så når ideer dukker opp, da åpner jeg notat-appen på mobilen min og skriver alt jeg klarer helt til ideen min er fanget så ord-rett som mulig.

For det er nemlig det som er den største problemet, at når ideen om det nye blogg-innlegget dukker opp, så dukker det opp nesten ferdigskrevet. Og har du ingenting å fange det opp med, da kommer du aldri til å klare å formulere det like bra senere. Ideen om hva du burde skrive om, vil du sannsynligvis huske også senere, men setningene og artikkelen i sin helhet, blir mye dårligere. Det forteller i alle fall mine erfaringer.

Ideen om dette innlegget for eksempel fikk jeg en dag jeg satt å spiste frokost. Var ikke i nærheten av å tenke blogging i det hele tatt. Men plutselig så tvinger noe meg til å ta fram mobilen, og da var det bare å skrive helt til alle tankene var fanget opp på mobilen. Det er bedre å skrive for mye og feil, enn å tenke at du kan ta det igjen senere. Fordi senere kommer sannsynligvis aldri. Og ja, også jeg har tapt endel artikler fordi jeg ikke var klar for å notere når ideen dukket opp.

Spesielt har jeg fått mange ideer rett før jeg skal til å sovne. Så jeg har alltid telefonen i nærheten, bare sånn i tilfelle jeg må bruke den. Men vet at du egentlig ikke skal bruke mobilen rett før du sovner. Men hva skal jeg gjøre da? Gi slipp på de beste innleggene?

#blogg #blogging #ide #ideer #mobil #dusjen #artikkel #innlegg #skrive