Hjernen vår er ganske snodig. Den kan hjelpe deg til å klare nesten hva som helst – dersom DU er sjefen. Men dersom du er passiv – og lar den styre på med sine ting, vil den sørge for at du aldri opplever suksess. Du kan ta kontrollen – og bli suksessfull. Eller du kan la den styre livet ditt, bli passiv, og du er nesten garantert å bli misfornøyd med livet.

Og det triste i denne saken er at nesten ingen forteller deg noe særlig om hvordan den fungerer. Det er liksom ikke interessant. Det er ikke noe du trenger å kunne, blir du fortalt. Hjernen er ikke noe for den vanlige “mann eller kvinne i gaten”. HVORFOR IKKE?

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Hjernen vår har som mål å sørge for at vi overlever. Den skal passe på at du ikke blir angrepet, kjørt ned, sulter i hjel eller på noen annen måte dør på grunn av uoppmerksomhet. Bevisstheten din er nemlig for treg. Derfor har vi fått en underbevissthet i hjernen vår som skal ta de aller raskeste og kanskje livreddende beslutninger. Og i tillegg ønsker hjernen din at du skal reprodusere deg, slik at slekten din går videre.

Sagt med andre ord: Hjernen ønsker å passe på deg. Den ønsker å hjelpe deg å unngå smertefulle opplevelser, og gi deg gleder og nytelser. Den vil så godt det lar seg gjøre, prøve å finne den minst smertefulle veien gjennom dagen, og samtidig forsøke å gi deg det du vil ha akkurat nå – og sørge for at du overlever dagen.

Dette vil si at hjernen din ikke er skapt for å hjelpe deg å realisere dine planer, drømmer og anstrengelser. Ofte vil den hjelpe deg, slik at du finner en snarvei, og kommer forbi hindringene du møter, på den letteste mulige måten. Det er her den kolliderer med dine planer om suksess. Hjernen i seg selv har ikke noe stort behov for at du skal ha mengder med penger, lekkert visittkort med god tittel eller stå øverst på seierspallen i OL.

Dette er tanker og ønsker som du selv kommer med. Hjernen har ikke noe behov for dette. Den ønsker faktisk å overtale deg til å forkaste slikt vås. Den vil faktisk ofte komme opp med mer behagelige alternative aktiviteter, når du tar fram løpeskoene eller studiene dine. Det er mer behagelig å se på TV, enn å lese i en kjedelig fagbok.

Det er dette som er grunnen til at gode resultater ikke kommer av seg selv. Det viser seg faktisk at det som er avgjørende for om barn skal få gode, middels eller dårlige resultater på skolen (og senere i livet), styres av hvilke oppdragelse og informasjon foreldrene gir barna i oppveksten. Det er nemlig foreldrene som er den største faktoren til hvordan barnets framtid blir. Men ofte er det skolesystemet, lærerne og politikerne våre som får skylden for middelmådige skoleresultater.

Men i virkeligheten handler dette egentlig om du er lært opp til å ta tak i ditt eget liv og framtiden selv, eller om du bare lever og gjør det du blir fortalt at du bør gjøre. Altså gå på skole, gjøre lekser, og være snill og grei. Men det som ingen forteller deg, er nettopp dette med at vi har en hjerne, som da tar kontrollen over livene våre, og kjører et trygt og godt løp. Unngår unødvendig anstrengelser, harde og krevende aktiviteter og oppnår et helt ok liv. Akkurat som den er skapt for å gjøre.

Det er jo nettopp dette som kjennetegner personer med gode resultater. De har tatt kontrollen over sine egne liv, og selv lagt planer for ekstraordinære resultater. Noe som krever at de tar kontrollen over sin egen hjerne. De forteller til seg selv at: “Jeg må trene 4 ganger i uken, dersom jeg skal være i god form.”, “Jeg må lese kunnskapsrike bøker, dersom jeg skal oppnå målene og drømmene mine.” og “Jeg må spare 10% av det jeg tjener. Eller så vil jeg ikke ha de samme mulighetene senere i livet.”

Dette er alle slike ting som hjernen din ikke automatisk ønsker å hjelpe deg med. Den vil i stedet at du gjør som alle andre – ser litt for mye på TV, lese populærlitteratur, ukeblader eller aviser – noe som sannsynligvis ikke kommer til å hjelpe deg verken på eksamen eller til å spille deg inn på handball eller fotballaget.

Og når alt kommer til alt – har du brukt opp mesteparten av dagen din til resultatløse aktiviteter. Nok en dag nærmere et middelmådig liv. Og hjernen din smiler tilfreds: “i dag gjorde jeg jobben min. Ingen skade er skjedd.”

Har du et aktivt eller passivt forhold til hjernen din?

#hjernen #suksess #kunnskap #framgang #drøm #mål #plan

DETTE SKILLER SUKSESSFULLE MENNESKER FRA ALLE ANDRE

Den store forskjellen mellom mennesker som får meget gode resultater og de som får gjennomsnittlige resultater, begynner med den indre samtalen de har i tankene sine. Med hvordan og hva de tror om seg selv. Når du begynner å tro på de gavene du har fått utdelt, da du ble født – da er allerede halvveis til å bli det fantastiske mennesket du har potensiale til å bli.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

IKKE SAMMENLIGNE DEG MED ANDRE

Selv om ikke alt alltid går helt etter planen, utvikler du deg litt i positiv retning hele tiden. Du er i stand til å gjøre mer i dag enn du var tidligere i livet ditt. Selv om det ikke alltid føles slik, besitter du mer kunnskap, bedre koordinasjonsevner og mer erfaring (både positive og negative), enn noen gang tidligere.

Men ikke gå i den fellen, at du sammenligner deg med andre. Det fører sjelden noe positivt med seg at du ser på alt det fantastiske andre mennesker er i stand til å gjøre, i mot dine tilsvarende prestasjoner på det samme området. Mennesker er forskjellige. Og det en person er lidenskapelig opptatt av, vil den også utvikle ekstra gode egenskaper og ferdigheter til. Da er det ikke smart å sammenligne seg med denne personen.

Du er god på noe, som naboen din ikke kan. Og han eller hun er god på noe som du ikke kan. Sånn er vi mennesker. Skal du sammenligne deg med noen – da kan du sammenligne deg med hvordan du var for 5 eller 10 år siden. Da konkurrerer du på riktige vilkår. 

FOKUSER PÅ TAKKNEMLIGHET

Det er vanskelig å være irritert og sint når du fokuserer på noe du er takknemlig for. Neste gang du merker at du blir opprørt og sint for et eller annet, skal du prøve følgende: “Fortell en du har i nærheten, tre ting du er takknemlig for. Og så kan du spørre vedkommende om hva han eller hun er takknemlig for i sitt liv?”

Du trenger ikke å nevne, at du gjør dette kun for å komme over din egen frustrasjon over noe annet. Men det er greit å vite at du ikke kan være både irritert/sint/opprørt og takknemlig på en og samme gang. Derfor vil det hjelpe på din sinnsstemning, å skifte fokus fra å tenke på noe negativt til noe positivt i livet ditt.

Enten kan du fundere på noe som opprører deg – eller så kan du tenke og fokusere på det som gleder deg. Og når alt kommer til alt, så har vi nordmenn stort sett alltid noe vi kan være takknemlige for. Vi har tross alt blitt tildelt norsk statsborgerskap. Og Norge er et godt land å bo i.

#motivasjon #inspirasjon #fredag #takknemlighet #selvbilde #tro #suksess #sammenligne

Synes du det er vanskelig å holde tritt på skolen? Sliter du med å lære nye ting, eller å holde deg oppdatert i den kunnskapen du egentlig skulle kunne? Jeg har de to siste månedene lest meg litt opp på temaene om hjernen, læring og kunnskap, fordi dette plutselig ble et interessant tema for meg. Å lære nye ting er viktig. Og å huske det du har lært, er kanskje enda viktigere. Håper jeg kan innfri dine forventninger med denne artikkelen.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

DU KAN BARE FOKUSERE PÅ EN TING OM GANGEN

Det vil altså si at Multitasking ikke er å gjøre 2 ting på en gang, men at hjernen hopper fra en oppgave til en annen veldig raskt. Men det gjør osgå at du egentlig gjør begge oppgavene med dårligere kvalitet. Er kvalitet viktig – bør du gjøre bare en ting om gangen.

TID ER DEN MEST DYREBARE RESSURSEN SOM FINNES

De fleste virkelig store mennesker begynte tidlig. Bill Gates begynte å jobbe med dataprogrammering da han var 12 år. Warren Buffet startet enda tidligere. Han var fasinert av, og lekte med tall og nummer allerede som seks-åring. Har du mulighet, så bør du begynne tidlig. Det sies at det tar 10 000 timer å bli virkelig god til noe. Men dersom du ønsker å være blant de som skiller seg ut, snakker vi nok mer om 20.000-30.000 timer. Og da er det greit at du begynner tidligst mulig.

ER DU REDD FOR AT HJERNEN DIN SKAL BLI FULL?

I følge en bok jeg akkurat har lest (“Super-studenten” av Olav Sheve) fyller et menneske opp mindre enn 1% av lagringskapasiteten av hjernen, i løpet av livet sitt. Så det er ingen grunn for å bekymre seg. Ingenting av den kunnskapen du bruker, vil bli overskrevet eller visket ut på grunn av at du leser og lærer mer.

HJERNEN ER AKKURAT SOM EN SKOG

Vi kan sammenligne hjernen vår med en skog. Når vi lærer noe nytt danner vi stier inne i hjernen vår. Når vi har lært noe, finnes kunnskapen en plass inne i hjernen vår. I starten, altså de første dagene du har lært noe, finnes det en hjernesti inntil kunnskapen. Da finner du enkelt denne kunnskapen. Men dersom du ikke gidder å bruke det du nettopp lærte deg, og dropper å repetere denne kunnskapen, vil stien gro igjen.Og det er vanskelig å finne den igjen. Da glemmer du kunnskapen. Men jo mer du bruker og repeterer det du lærer, jo flere og bredere stier vil knytte seg til denne kunnskapen. Så moralen er, lær deg nye ting, repeter og bruk det så mye som mulig. Da vil du til og med få høyere IQ.

HAR DU NOEN GANG LEST EN SIDE, MEN SÅ HUSKER DU INGENTING ETTERPÅ?

Når du skal lære noe, da må du fokusere. Når tankene dine vandrer til noe annet, som ferieturen til Italia eller noe som skjedde i går, da er du ikke fokusert på det du prøver å lære deg. Og da lærer du faktisk ingenting. Det går helt fint å lese, uten å lære noe. Mange leser til en prøve, men mister fokuset til noe helt annet – fortid eller framtid. Men da har du dessverre egentlig ikke lest til prøven likevel. Du må fokusere og konsentrere deg – det er viktig.

HUKOMMELSEN DIN HUSKER BILDER BEDRE ENN ORD

Dersom du ønsker å huske noe, da bør du tenke i levende bilder og film. Hjernen vår husker nemlig opplevelser mye bedre enn siden med ren tekst. Så det er mye lettere å huske bildene fra historieboken din, enn detaljerte stedsnavn og årstall fra krigene. Dersom du klarer, bør du prøve å lage små filmklipp til teksten du leser. Og du bør gjøre filmklippene så personlig og følelsesladde som mulig. Da vil du ha mye lettere for å huske historien. Aller helst bør du tenke deg filmsnutter hvor du selv er midt i begivenhetene. Da vil hjernen hjelpe deg å huske historiene.

REPETISJON ER DET VIKTIGSTE MED LÆRING

Mange forskningsresultater viser at det er supersmart å repetere kunnskapen med jevne mellomrom. Det aller beste er å repetere notatene dine allerede etter en dag eller to. Det finnes litt forskjellige tall akkurat her, men dersom du repeterer kunnskapen etter dag 2, dag 5 og dag 10. Da er du langt på vei til å huske stoffet meget godt for framtiden. Deretter kan du vente en måned før du trenger å repetere på nytt. Og så 4-5 etter det igjen. Med andre ord. Kunnskap du ønsker å huske, må repeteres sånn av og til. Ellers glemmer du den. Da vil hjernestiene i kunnskaps-skogen din gro igjen. Du må vedlikeholde stiene dine.

DET HJELPER Å SOVE

Forskning viser også at hjernen jobber med stoffet du nettopp har lært deg, når du sover. Du trenger 6-8 timer søvn for at hjernen skal lagre kunnskapen skikkelig. Så neste gang noen sier du er lat, fordi du sover en time ekstra, kan du svare tilbake med, at du gjorde det for å bli smart.

HJERNEN DIN TRENGER PAUSER

Det er en grunn til at en skoletime bare varer i 45 minutt. Det viser seg nemlig at en læringsperiode på 45-50 minutt, etterfulgt av ca 10 minutt pause er bra for hjernen. Men det vil ikke si at det skader deg med lenger perioder om gangen. Men når du opplever at du blir trøtt, ufokusert og får litt vondt i hodet, er det på tide med pause. Og i pausene er det fint å ikke gjøre noe som helst. I alle fall ikke noe som medfører tenking. Hjernen trenger nemlig pausen.

VAR DETTE EN NYTTIG ARTIKKEL FOR DEG?

#læring #skole #selvutvikling #hjernen #jobb #karriere #utdanning #prøve #eksamen #lese #studere

I dag har jeg snekret sammen en liten “motivasjons-ukes-kalender”. Den passer fint som pynt på kjøleskapet eller rett og slett bare lett synlig en annen plass. Da vil den hele tiden minne deg på at du skal drikke mer vann, gå dine 10.000 skritt, spise sunt og lese flere bøker. Jeg har også satt et poengsystem på arket, slik at du kan holde tellingen på hvordan du ligger an. Det anbefales også at du lager en belønning som du får dersom du oppnår et visst antall poeng for uken.

Denne passer ypperlig dersom du ønsker å motivere dine barn til å leve sunt og spise mer frukt og grønt. Dersom du ønsker å få denne tilsendt på mail, er det bare å gi en lyd, så får du den i en printervennlig utgave gratis av meg.

Jeg har tilrettelagt den slik at du kan få den i 1, 2, 3 eller 4 skjema per A4-ark. Da passer den både om du bor alene eller har familie som også ønsker å være med på moroa.

#5omdagen #motivasjon #belønning #levesunt #fitness #trening #10000skritt #vann #skjema
 

Selvbildet ditt, er et sammensatt bilde av hvem du tror du er, hva du er mener du er kapabel til og hva du mener du fortjener. Det er blant annet skapt ut fra hva andre har sagt til og om deg, dine egne tidligere erfaringer og din indre overbevisning om hvem du mener du er. Selvbildet ditt bestemmer alt du gjør og prøver på, og det bestemmer dine ambisjoner i livet. Dersom du for eksempel setter deg et mål som er i konflikt med ditt indre selvbilde, da vil ikke underbevisstheten din hjelpe deg til å nå målet. Men begynne å overbevise deg om at dette ikke er mulig/riktig for deg.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Av og til prøver vi å sette oss mål som ikke er i tråd med vårt eget selvbilde. Det kan hende at du setter deg et mål du bare “vet” at du ikke når. Da utfordrer du ditt indre selvbilde. Men da vil du oppleve at du ikke tror du kommer til å nå det. Det er liksom for stort, for vanskelig – du mener det ikke passer for deg. Og hjernen din vil komme med alle slags bevis for at dette ikke er realistisk.

Du sier for eksempel til deg selv: “Jeg skal tjene så mye penger på bloggen min, at jeg skal kunne leve av den.” Og med en gang merker du massevis av tanker som forteller deg hvorfor det ikke er mulig.

“Liksom, du har jo bare noen få faste lesere. og dessuten så skriver du ikke bra nok.” Ingen gidder å lese det du skriver uansett, hvorfor skulle du plutselig få masse nye lesere?” Osv. Da har du kommet over et mål som ikke støttes av ditt indre selvbilde. Du ser ikke hvordan du skal lykkes her, og da vil ikke underbevisstheten din hjelpe deg å nærme deg målet, eller finne forbedringspunkter.

DU MÅ SELV BESTEMME FOR Å FIKSE PÅ SELVBILDET DITT

Her er en forklaring på hvordan denne indre mekanismen fungerer. Tenk deg at du eier en bil. Bilen fungerer ikke som den skal, og trenger at du bytter noen deler for at den skal fungere optimalt. Men det hjelper ikke om du setter bilen utenfor et verksted. Selv om vekstedsfolkene ser at bilen står der, vil de ikke begynne å fikse på den, dersom ikke bileieren hendvender seg til verkstedet og legger inn en ordre. Her er poenget: Det må legges inn en nøyaktig ordre til verkstedet, ut av den som eier bilen. Men når ordren er gitt, blir bilen fikset.

Men det er ikke sikkert det er enkelt i starten, når du gjennom hele livet har “innsett” at du er slik og sånn. Men du må vite at ingenting ved deg er fastsatt og bestemt. En del av deg er blitt slik på grunn av meninger og erfaringer du har fått fra andre, og normer, regler og politisk korrekthet du har fått fra samfunnet. Janteloven er en av disse. At du ikke må tro at du er noe. Vi blir hele tiden minnet om at vi ikke må tro at vi klarer noe som de andre ikke får til. Det er ikke vanlig å kunne leve av hobbyen sin, får vi vite. Slutt å drøm deg bort. Kom deg ut av eventyrland. Det er bare å glemme å tro at du en av de få. Men hva med de som har fått det til da?

SELVBILDETS MAKT

Jeg hørte en historie som beskriver akkurat dette. En dame ved navn Helene unngikk alle situasjoner hvor hun måtte bruke hendene. Hun mente at hendene var ubrukelig. I samtale med en psykolog vise det seg at grunnen til denne overbevisningen lå mange år tilbake i tid. Da hun var 11 år, gikk hun på piano opplæring, og elsket å spille. Hun drømte om å en dag kunne bli en dyktig pianist. Men en dag da hun satt og øvde, oppdaget hun sin mor og far hviske noe seg imellom. Hun finner ut hva de forteller hverandre. Moren sier: “Hun er litt klumsete med fingrene sine.” Og faren nikker, og er enig. “Ja en ting er sikkert. Hun kommer aldri til å bli en dyktig pianist.”, hvisker hennes far.

Helene var knust. Hun aksepterte dette med en gang som fakta, denne grunnløse bemerkningen om hendene hennes. Og for Helen ble dette med en gang en fakta. Hun hadde aksepterte det hun hadde hørt, og gikk videre i livet sitt, med denne overbevisningen om seg selv. Hun hadde noen klumsete fingre. Hun forlot sine ambisjoner om å bli pianist, og hun forlot til og med sine tanker og ambisjoner om å jobbe med hendene. Som voksen unngikk hun alle situasjoner hvor hun måtte jobbe med hender.

Men ved hjelp av sin psykolog, klarte hun å endre disse tankene. Hun begynte til og med å spille piano igjen.

DETTE GJELDER OGSÅ DEG OG MEG

Dette er ikke noen enkelttilfelle. Dette angår de fleste av oss. Vi har latt andre fortelle hvem vi er. Vi forteller oss selv løgner og usannheter så mange ganger, at de blir sannheten om oss. Men det er de ikke. Det er bare du selv som kan bestemme hva du skal akseptere som sant og usant i livet ditt. Har du noen drømmer, som du på grunn av hva andre har sagt deg, ikke jakter etter lenger? Du er ikke noe flink med teori. Du er ikke atletisk. Dette er ikke noe for deg, og så videre?

Det er lett å la andre mennesker sette standarden for livet sitt. Og tro at andres begrensninger også gjelder deg. Dersom noen allerede har funnet ut at noe ikke er mulig, hvorfor ikke bare akseptere det som fakta?

Men det finnes mennesker som har hatt et mye verre utgangspunkt enn både deg og meg, men som likevel ikke aksepterte at vanskelighetene var uovervinnelige. Helen Keller ble en verdensberømt forfatter. Og hun var både døv og blind. Sylvester Stallone var fattig og uten arbeid da han skrev filmmanus til filmen Rockey. Men selv om han hadde skrevet manuset ville ikke filmprodusenten ha Sylvester Stallone til å spille i filmen. “Du passer ikke som skuespiller.” fikk han høre.

MEN HVORDAN ENDRER MAN SELVBILDET DA?

Dersom du gir en nøyaktig beskrivelse av hvordan du mener at livet ditt skal være, da først kan underbevisstheten din begynne å jobbe med å forbedre selvbildet ditt. Du må forklare for underbevisstheten din, hvordan du mener at livet ditt skal være.

For å snakke effektivt til ditt indre, må du bruke bilder i farger og følelser. Ikke ord og logikk. Men levende bilder i farger og masse følelser. Hjernen din oppfatter fantasi nesten like godt som virkelige hendelser. Så du må forteller din underbevissthet hvordan du ønsker å være, opptre og håndtere situasjoner. Og så skaper du din ideelle framtid med levende film i farger og gode følelser og store drømmer. Og du må “snakke” med underbevisstheten din, som om det allerede er skjedd. Du viser levende bilder av at du lever ditt ideelle drømmeliv – NÅ.

Det var dette Arnold Schwarzenegger gjorde, da han nådde milepælene i livet sitt. Et av hans berømte sitat lyder som så: “Det jeg gjør, er at jeg tegner et bilde i mitt indre, av hvem jeg ønsker å være. Og så lever jeg i det bildet.” Hans meritter er store. Han er mange ganger verdensmester innen Bodybuilding, en av verdens best betalte skuespillere og guvernør i California (til tross for at han ikke var amerikansk en gang.)

#selvbilde #intensjon #suksess #hjernen #underbevisstheten #personligutvikling

Jeg har lest litt om hukommelse i det siste. God hukommelse er en av de mest avgjørende ferdighetene å lære seg. Og ja, det er en ferdighet. Det er ikke nødvendigvis slik at du har god eller dårlig hukommelse. Sagt med andre ord – selv om du har slitt med å huske ting i fortiden, trenger det ikke å være slik i framtiden. Det er mye du kan gjøre for å endre dette. Blant annet lære deg å huske i bilder. Det er det vi skal gjøre nå. 

Når du skal huske en hel kortstokk, er det ikke om å gjøre å pugge kortene. Vi skal lage et system som hjelper deg å huske kort som bilder og opplevelser, istedenfor tall og detaljer. Hjernen vår husker minner, bedre enn detaljer.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

FØRST MÅ VI LAGE EN REISERUTE

Jeg brukte leiligheten min til denne øvelsen. I tankene mine gikk jeg fra rom til rom. Jeg begynte ved inngangsdøren, og tok meg en runde gjennom hele leiligheten, til jeg kom tilbake til utgangspunktet. Ruten må være både enkelt og logisk, siden du skal kunne huske den nøyaktig i tankene dine.

Det er 52 kort i en kortstokk, og derfor er målet å finne ca 50 steder i denne reiseruten, som vi kan bruke som plasser å parkere ting vi ønsker å huske. Her er det om å gjøre å finne steder det er lett å huske i ettertid, slik at du finner hver eneste plass i tankene dine etterpå. Derfor vil jeg foreslå noen logiske plasser å ta med: Skohyllen, ting som står i hjørner, stoler som har faste plasser, bord, stålamper, vaskemaskin, kjøleskap, komfyr, og ellers kjøkkenmaskiner, bokhyller, TV, sofa, bilder osv. Tingene du bruker bør ha fast plass, slik at du husker at “her var det noe”, når du vandrer gjennom rommene.

Nå er målet å gjøre kortstokken lettere å huske. For å få dette til endrer vi tall og mønster slik at de blir minneverdige. Fordi det er dette, denne teknikken går ut på. Du skal omgjøre hvert kort til et minne. Hjernen vår husker minner lettere enn tall og detaljer.

MØNSTER:

• HJERTER: Her kan du bruke “ELSA i Frost” eller kjæresten/ektefellen din.
• RUTER: Her tok jeg Donald Trump. Ruter minner meg om diamanter. Og Donald Trump er rik og liker gull og glitter.
• KLØVER: Denne var enkel. Her var Fetter Anton en vinner. Kløver minner meg om flaks.
• SPAR: Denne synes jeg var litt vanskeligere. Men her kan du bruke Onkel Skrue. Det eneste problemet da er at Skrue og Fetter Anton kan bli lett å blande sammen.

TALL:

• 2 – DO eller SKO
• 3 – TE, KRE (som i fulg) eller JULETRE
• 4 – LIRE, som jeg omgjorde til PENGER. Lire var vel en valuta før i tiden.
• 5 – rem som jeg gjorde om til BELTE
• 6 – KJEKS, REFLEKS eller HEKS
• 7 – KU eller TYV (alt etter om du sier sju eller syv)
• 8 – POTTE eller ROTTE
• 9 – SKI, MINI eller BIKINI
• 10 – POLITI eller KONFETTI

• J – Her tok jeg JUNIOR. For eksempel sønnen til Donald Trump
• Q – Enten personen selv eller kona til personen, alt etter om det er en mann eller kvinne. Fetter Anton eller Elsa i Frost.
• K – Det samme her. Personen selv, eller mannen til personen.
• A – Her tok jeg direktørplassen til personen. Her sitter vedkommende og styrer riket sitt.

Det er viktig at du bruker samme symbol over hele linjen. Bruker du SKO for å minne deg om tallet TO, da må du bruke sko på alle fire kortene.

SLIK GJØR DU DET

La oss si at du begynner ved ytterdøren som den første plassen i reiseruten din. Da trekker du det første kortet, og finner “RUTER 2”. Da tenker du at Donald Trump, står utenfor døren, og sparker skoene sine rene på dørmatten din. Så trekker du neste kort, som er “HJERTER 4” og går til neste punkt i reiseruten din, som muligens er skohyllen i gangen. Da tenker du at “ELSA i Frost” gjemmer pengene sine under skohyllen din (siden 4 var det samme som lire, som minner om penger). Slik går du gjennom hele reiseruten. Nå assosierer du personer som gjør en aktivitet til hver plass i reisen gjennom leiligheten.

Når du har kommet deg gjennom hele reiseruten, og lagt ett kort på hver plass, kan det være lurt å gjennomgå ruten og kortstokken på nytt, slik at den sitter. Og så er det bare å ta imot applaus fra kjente og kjære.

HELT TIL SLUTT

Denne reiseruten du nå ha laget kan brukes til å huske andre ting også. Hvis du skal huske en liste på 50 ting, da har du allerede et ferdig system som kan takle pugging av en slik liste. Når du har lagt noe til plassene i reiseruten, vil langtidshukommelsen din, hjelpe deg å huske disse tingene, siden du har assosiert en plass, med en person eller gjenstand. Da lager du minner, som ofte kan sitte ukesvis i hukommelsen din.

Dersom du har laget deg en reiserute i 5 forskjellige rom, da kan det være supersmart å ha 10 plasser i hvert rom. Det som er fordelen da, er at da vet du nøyaktig hva som ligger på plass nummer 1, 2, 3, 10, 12, 15, 21 osv. Så nå kan du si hvilket kort som ligger hvor som helst i bunken, bare du får vite hvor i rekken kortet ligger. Det er enda mer imponerende. Da vet du at 1-10 er i det første rommet, 11-20 i det andre rommet, 21-30 i det tredje osv.

Håper systemet kommer til nytte.

#korttriks #reiserute #kortstokk #hukommelse #hjernen #pugge

Har du noen gang hatt en tanke, eller noe annet, som du bare måtte huske – for så å innse at du likevel klarte å glemme det? For eksempel ett eller flere tall, et navn en ordre, hvor du la fra deg bilnøkkelen osv? Var ikke dette utrolig irriterende?

Når du holder på en tanke, som du ønsker å huske, da kan du tenke deg dette som å plukke opp en puslespillbrikke. Dersom du plukker opp flere nye brikker samtidig, da mister du kontroll over den første brikken du hadde. Du kan i alle fall ikke pusle to eller flere brikker samtidig. På samme måten er det vanskelig å huske to eller flere tanker samtidig.

Den beste måten å forsikre deg om at du husker en tanke, er ved å koble den til langtidshukommelsen din. Dette blir litt som at du fester puslespill-brikken til puslespillet. Når du har festet en brikke til selve puslespillet, gjør det ingenting at brikken er borte fra hånden din. Den har gjort sin nytte, og du finner den i puslespillet. Det er lett å finne den igjen.

Slik er det også med tanken din. Når du holder en tanke i korttidshukommelsen (eller arbeidsminnet som det også heter), da er det best å feste den til langtidshukommelsen. Dette gjør du ved at du kobler tanken sammen med noe du allerede kan, vet eller forstår fra før.

Når du kobler et “navn du ønsker å huske” til “et ansikt av en person du kjenner, som minner deg om dette navnet”, vil det i hjernen din dannes en kobling mellom det navnet du prøver å huske, og ansiktet du kobler det til. Og i tillegg vil annen informasjon som sted, tid, pluss en del andre detaljer også koble seg til samme koblingen. Neste gang du trenger å hente fram igjen dette navnet, vil “ansiktet som du tidligere linket sammen med navnet, og kanskje litt annen informasjon dukke opp, å hjelpe deg å komme på hvilket navn du skulle huske.

Det er også slik du lærer nye ting. Når du kobler sammen “noe du ikke kan”, med “noe du allerede kan fra før” – da har du plutselig lært noe nytt. Fordi nå har det ukjente, koblet seg sammen med kjent informasjon/kunnskap, og dannet en ny kobling/minne i langtidshukommelsen din. Når kunnskapen eller det nye minnet er spikret i langtidshukommelsen din, da vil du kunne hente det fram igjen, når du skulle ønske det i ettertid.

Arbeidsminnet ditt, kan vanligvis holde på ca 7 detaljer på samme tid. (Det vil si 7 tall, matvarer, eller punkt i en ordre, osv) Når denne kapasiteten er fylt opp, vil du ikke være istand til å huske flere ting. Dersom du får beskjed om å huske enda mer, vil du sannsynligvis begynne å rote det til, sannsynligvis også det du tidligere hadde full kontroll over, fordi at nå prøvde å huske den åttende og niende tingen også – og da slapp du alt du hadde fanget opp, i de konsentrerte tankene dine. Og alt ble bare rot.

Alt du kan, sitter i hukommelsen din. Og da mener vi langtidshukommelsen. Arbeidsminnet er egentlig bare et hjelpemiddel som skal hjelpe deg til å holde på informasjon helt til du har fanget den opp, ved at du skriver den ned på et papir, eller til du har fått koblet den sammen med annen informasjon, slik at du skaper et minne / kobling som kan feste seg til langtidshukommelsen din.

Av og til kan du få en ordre som du skal utføre. Den kan bestå av flere detaljer, (som en muntlig handleliste eller et telefonnummer) hvor hver detalj må huskes av arbeidsminnet ditt. Blir oppgaven for lang og krevende, det vil si at den inneholder mer enn 6-7 punkt, da vil du merke at det er vanskelig å huske på alt uten å skrive det ned.

Det er for eksempel derfor barnet ditt kan ha problemer med å huske alt du ber han eller henne om å gjøre. Du gav en altfor krevende ordre, og barnet ditt fikk ikke med seg alt som var i ordren din. Et lite barn har nemlig et dårligere arbeidsminne enn deg. Det har bare plass til 4 eller 5 detaljer. Når du snakker til et barn, gjør det enkelt for barnet å få med seg hva du sier. Jo mer konkret og enkel ordren er, jo lettere blir det for barnet ditt å huske hva du sa. Husk at barnet har ikke like stort arbeidsminne som deg, og du vet jo ikke hvor konsentrert det var da du snakket til det. 

TEST ARBEIDSMINNET DITT

Du trenger to personer for å kjøre denne testen.

Rydd et bord helt rent fra distraksjoner. Så setter du frem en del gjenstander.  Jeg anbefaler noe som lignende dette: 5 bøker i forskjellige ens-farger, 5 penner i forskjellige farger, diverse non-stop i forskjellige farger, 5 bokser eller beholdere i forskjellige farger, størrelser og eller former, og andre ting du kommer over som har forskjellige farger. Du kan bytte ut noe, eller legge til om du ønsker det.

Nå er målet å lage ordrer som den andre skal huske i arbeidsminnet sitt, for deretter å utføre den uten feil. For eks: Du sier: “Legg en gul og en rød nonstopp, oppi den blå boksen. På toppen legger du den hvite boken med en blå penn øverst. (Du kan begynne lett, og gjøre oppgaven lengre og mer krevende etter hvert.) Etterpå bytter dere plass.  

NB: Husk at arbeidsminnet og korttidshukommelsen er det samme.

#hukommelse #test #huskeliste #minne #hjerne #glemme #arbeidsminne #langtidshukommelse #læring

Det er din tro eller dine “underbevisste overbevisninger” som styrer livet ditt. Det er den som avgjør om du er/blir rik eller fattig, god eller dårlig i en idrett eller om du får superkarakterer på skolen. Det kan være vanskelig å skjønne dette, dersom loven jobber imot deg. Men det du tror om livet ditt, bestemmer hvem du kommer til å bli.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Jeg leste en bok her om dagen, av en som heter Tom Corley. Han brukte seg selv som eksempel på akkurat denne loven. Da Tom var ni år, hadde han en traumatisk opplevelse med faren sin. Faren var sint på Tom, og sa noe han sannsynligvis ikke mente, men som likevel ble sagt: “Du er så dum, at hadde ikke nakken holdt hodet ditt på plass, så hadde du glemt den et sted.” Denne kommentaren glemte aldri Tom. Han fikk seg ett støkk, og på grunn av den negative stemningen denne kommentaren skapte, festet den seg i tankene til Tom.

Når noe skaper sterke “positive” eller “negative” følelser hos deg, husker du opplevelsen i ettertid. Jo sterkere følelse som skapes, jo sterkere blir inntrykket, og jo bedre husker du opplevelsen i ettertid. Og jo lenger tid vil det går før du glemmer den. Merk deg dette, når du står midt oppe i en diskusjon med for eksempel et familiemedlem. Du kan skade noen, med en setning du bare ramset opp, selv om du egentlig ikke mente det i ettertid. Men dette gjelder også med positivt fortegn. Du kan endre ett liv, dersom du sier noe som skaper positive følelser hos den andre personen.

Men tilbake til historien. Tom fikk seg ett støkk. Han sier at han husker situasjonen detaljert flere tiår etter. “Den preget meg, og skapte en indre overbevisning om at jeg er dum. Jeg er stygg. Jeg sluttet å gjøre lekser. Sluttet å bry meg om skolen. Hvorfor gjøre lekser når jeg likevel ikke klarer å få en A?” Indre overbevisninger styrer slike ting. Hvor mye innsats og tid du skal gidde å legge ned. Den nye negative troen (indre overbevisningen) satte i gang nye vaner hos lille Tom. Og de vanene var med han i mange år.

En del år senere, da Tom var 15 år, var Tom et problembarn på skolen. Han var urolig og fulgte lite med. Men en ung kvinnelig lærer, som de fleste guttene i klassen til Tom likte svært godt, bad Tom om å bli værende i klasserommet når timen var over. Dette var ikke noen uvanlig hendelse. Tom satt ofte igjen etter timene. Han var ikke blitt noen mønsterelev. Men den samtalen læreren hadde med Tom denne dagen, skulle forandre hans liv for alltid.

Læreren: “Tom, jeg tror at du egentlig er en veldig smart gutt. Og at du faktisk forstår dette faget godt. Faktisk, så tror jeg at du kommer til å få topp karakteren på prøven vi skal ha nå i slutten av uken.” Akkurat disse ordene satte inntrykk i en liten gutt på 15 år. For da Tom kom kjem fra skolen denne dagen, satte han i gang å lese til prøven. Han hadde aldri lest så mye til en prøve noen gang, som han gjorde til akkurat denne prøven. Og for første gang var Tom godt forberedt.

Da læreren delte ut resultatene i ettertid, tok hun Tom fram foran hele klassen. “Tom har akkurat fått 99% rett på denne prøven, og hadde nest best besvarelse av alle sammen.” Tom følte seg stolt. Og opplevelsen med det gode resultatet, sammen med oppmerksomheten fra læreren gjorde sterkt inntrykk på denne bråkmakeren. Etter hendelsen fikk Tom helt ny tro på seg selv, og ble en meget bra student i ettertid. Han gikk aldri tilbake til gamle synder, men fikk bare gode karakterer fra den dagen. Han var ikke den idioten han trodde han var. Og han begynte å tro på seg selv.

Dersom du sier til deg selv at du er en mindre smart person, og tror på det, da vil hjernen din sørge for at det blir en realitet. Da vil den forme vaner som vil oppfylle din overbevisning. Men på samme måte vil hjernen din hjelpe deg til suksess, dersom du bestemmer deg for at du er en supersmart person. Da vil hjernen din finne en måte å tilrettelegge livet ditt, slik at du kommer til å få vaner som hjelper deg gjennom livet.

Dette er en sann historie fra barndommen til Tom Corley. Jeg fant den i boken: “Change Your Habits, Change Your Life.”

Jeg håper den var til inspirasjon. Jeg har selv en lignende historie fra mitt eget liv, men det blir litt for langt å skrive den i dag. Jeg var også en elev som ikke gjorde det særlig bra på videregående. Og har for eksempel ikke noen studiekompetanse, fordi jeg strøk på eksamen. Men jeg vet derfor at det er slik verden vår fungerer. Du er den personen du tror du er. Og er du ikke fornøyd med livet ditt – Ja, så gjør noe med det. Du må tro, at du er bedre, og bli det.  

Jeg har forresten fått meg Instagram-konto: For å følge meg er navnet mitt: @selvutvikling

Jeg følger alle som følger meg 🙂

#selvutvikling #tomcorley #tro #overbevisning #oppfatning #holdning #tanker #hjernen

Du er nok ikke lat. Men du har en hjerne som prøver å hjelpe deg til å overleve. Den ønsker deg egentlig alt godt, og derfor prøver den å hindre deg i å gjøre smertefulle ting, slik som å studere, trene, betale regninger, spise sunt osv. Eller som for meg akkurat nå, å skrive dette blogginnlegg (fordi dead-linen min er nesten 40 timer unna).

Det er ofte kjedeligere å skrive et blogginnlegg enn for eks. å spille et mobilspill, ligge på sofaen og se film, eller  bare surfe tilfeldig på nettet. Og da vil ikke hjernen min at jeg skal skrive dette innlegget før jeg må. Jeg kan fint utsette å skrive det, og likevel nå fristen min, og da er det mer behagelig å gjøre noe annet, akkurat nå. Merk ordene: “Det er gøyere å gjøre noe annet, akkurat NÅ.”

Men her er også greien. Hjernen vil hjelpe deg å utføre en oppgave, når du MÅ gjøre den. Når “dead-linen” nærmer seg, vil hjernen din ikke lenger ha noen glede i å stoppe deg fra å gjøre den, fordi den vet at du kommer til å oppleve smertefulle opplevelser dersom oppgaven ikke blir ferdig til riktig tid. Da vil den merke at det medfører mer smerte i å ikke gjøre oppgaven, enn i å gjøre den. Fordi dette kan medføre at du for eksempel må betale mer i avgifter dersom regningene ikke blir betalt i tide, du kan bli kastet ut av leiligheten dersom du ikke betaler for deg, du kan bli sett på som lat og giddaløs av venner, kjæreste eller familie dersom du ikke vasker, rydder, lager middag osv. Og dette er smertefullt for hjernen din. Slike opplevelser ønsker den å hjelpe deg å unngå.

BØR/MÅ

Det som ligger til grunn for dette er ordene “BØR” og “MÅ”. Mange har en lei tendens til å tro at disse to ordene sier det samme. Men det gjør de overhodet ikke. Det er milevis avstand fra “at du BURDE gjøre noe” – til at “du MÅ gjøre noe”. Du bør ikke gå i fellen, og se på disse to ordene som to siden av samme mynt, fordi det er de ikke.

Alle besitter nok kunnskap, til at de kan bli rike, lykkelige, suksessfulle og ha alt de drømmer om. Men ikke alle kommer til å gjøre det som trengs likevel. Det holder ikke at du vet, hva du burde gjøre. Du må faktisk gjøre oppgavene også. Alle vet at de bør spise sunt, trene regelmessig, studere to timer hver dag, få nok søvn, holde det ryddig og ordentlig rundt seg. Men jobben blir ikke gjort likevel. Det er tydeligvis noe som menagler.

DU MANGLER EN GRUNN

Det du mangler er en GRUNN. Når du har en spesifikk grunn og en konkret tidsfrist, da blir du presset til å gjøre oppgaven. Og dersom grunnen og tidsfristen er viktig nok for deg, vil en utsettelse være uaktuelt, fordi det kan medføre negative konsekvenser. Du kan tape ansikt, til noen du ser opp til eller er glad i, du kan oppleve tap i økonomien din, eller du innser at framtiden og drømmen din går i grus, dersom du fortsetter å se TV, spille mobilspill eller gjør noe annet “gøy”. Det er dette presset som får deg opp av sofaen, ikke at du skriker til deg selv at du BØR GJØRE NOE.

Noen kjenner seg faktisk stresset av å ikke hele tiden løpe rundt å gjøre ting. Å gjøre en hel masse forskjellig, helt uten grunn, er både stressende og ødelegger gleden i livet ditt. Dersom det for eksempel er husarbeid du gjør, så blir det snart rotete igjen. Du kommer aldri til å rydde, slik at du er ferdig med det. Og dersom du føler at du burde lest og studert mer, fordi det er så mye du ikke kan. Du kommer aldri til å lære alt som er tilgjengelig uansett. Ikke stress med det.

Også her kommer ordet “BURDE” inn. Du “BØR” ikke gjøre noe som helst. Spørsmålet er ikke hva du “BURDE” gjøre, men “HVORFOR”. Hvorfor bør du gjøre oppgaven? Eller HVORFOR kan du vente, eller skippe den? Still deg alltid spørsmålet “HVORFOR”, når noe burde gjøres.

Det viktigste er ikke å gjøre oppgaven, men å vite HVORFOR!

Følg “personligutvikling.blogg.no” på Facebook

#lat #oppgave #hvorfor #grunn #burde #må