I dag blir det ingen fredagsbok, men jeg vil likevel skrive en artikkel. Grunnen til at det ikke blir noen bok i dag, er at det å skrive et referat hver uke, krever for mye av meg. Jeg klarer ikke å holde det gående i det tempoet. Derfor vil jeg begynne med å skrive referat annen hver fredag. Men i dag har jeg skrevet en artikkel om hvorfor vi utsetter ting, og sliter med å få ting gjort. Se gjerne videoen med Tai Lopez helt nederst i artikkelen om du likte innholdet i denne blogg-posten.
Hvordan kan du best slutte å utsette ting hele tiden? Du må unngå å tenke på alt arbeidet du må få gjort. Og istedenfor begynne å tenke på hva du ønsker å oppnå som resultat av arbeidet. Du rydder ikke huset ditt, fordi du liker å rydde. Nei, det finnes en grunn som ligger bak ryddingen. For eksepel at du har invitert venner på besøk, og huset treger en shinings før gjestene kommer. Da er grunnen at du vil overraske vennene dine med en ryddig og stilfull leilighet.
Du leser ikke lekser fordi det er gøy å lese krigshistorie (noen kan jo faktisk like det også, men ikke jeg). Nei, du leser lekser fordi du ønsker å nå et bestemt mål i framtiden. La du merke til at jeg ikke nevnte at du leser for å få gode karakterer. Gode karakterer er ingen god grunn. Å være tannlege om 10 år er en grunn. Ikke at du skal få en 5`er på vitnemålet. Du må ha noe visuelt i tankene dine, som kan motivere deg til å gjøre oppgave din.
Du må altså ha slutten klart for deg. Målet i sikte. Hva er målet med oppgaven din? Dette kan være både en ting du ønsker deg, en jobb eller karriere du drømmer om. En spesiell bil, kan være et slikt mål. Det kan også være at du ønsker å spare penger for å oppleve et cruise i Karibien med din kjære. Eller at du aldri trenger å stå opp med en vekkerklokke igjen.
Grunnen for at det er slik vi mennesker fungerer, er at hjernen vår trekkes mot gleder og gode drømmer, men avskyr smertefulle ting og ubehageligheter. Den avskyr å gjøre oppgavene du har planer om å utføre. Som for eks i mine tilfeller rydde og vaske huset eller å lese to timer i en historiebok du fikk på skolen. Så dersom du skriver ned en to-do liste, da vil hjernen din gjøre det den kan for å hindre deg. Det vil da si, at den prøver å få deg til å utsette oppgavene dine.
Dette gjør den enkelt ved å komme opp med alternative aktiviteter, som er gøyere, mindre strevsomme og mer behagelige enn å jobbe med kjedelige oppgaver på to-do listen din. Hva skjer så med deg? Jo du sitter igjen med den dårlige følelsen av at du er lat. Og at det er ikke håp for deg. At du bare kan glemme å få det gode livet du drømmer om. Osv.
Hjernen din liker ikke kjedelig arbeid eller unødvendige oppgaver. Den hater smerte (pain). Og det er kjedelig å gjøre de fleste oppgavene du har skrevet ned på “to-do”-listen din. Derfor ønsker den å utsette disse til senere. Det er derfor du må forsøke å gjøre belønningen du får dersom du gjør oppgaven, så fantastisk, at hjernen din ønsker seg den, mer enn den gruer seg til å gjøre oppgaven.
Dette blir akkurat som en vekt. Du har “pain” (smerte) på den ene siden, og “pleasures” (gleder og belønninger) på den andre siden av vekten. Når du har mer vekt av gleder og belønninger enn av smerte, vil vekten tippe over på riktig side, og du blir motivert til å gjøre oppgaven. Motsatt, om du har mer vekt på den negative siden, vil all motivasjon være tørket bort. Det finnes ingen tips og råd i verden som kan hjelpe deg. Hjernen din forstår ikke poenget med å la deg gjøre denne oppgaven. Masse smerte som må utføres, uten tilstrekkelig belønning på andre siden. Et slitsomt liv, uten gode framtidsutsikter lenger framme.
Håper dette var en forståelig artikkel, og at den kan hjelpe deg til framgang i prosjektene dine. Jeg sier ikke at du blir supermotivet av å lese artikkelen, men det å forstå hvorfor motivasjon uteblir, kan gjøre underverker for planene videre.
Følelsene dine gjør akkurat som de vil med deg, og du har mer enn nok med å unnskylde alt de fikk deg til å gjøre.
Hvorfor spiste du opp hele sjokoladen? Hvorfor droppet du treningen? Skulle ikke du rydde garasjen i helgen? Hva er det som skjer?
Problemet er at du følte for å gjøre det du gjorde. Du gjorde det sannsynligvis ikke bevisst. Det bare ble sånn. Kjenner du deg igjen?
Følelsene våre er utrolig sterke. De trumfer logikken vår. Det er ikke du selv som bestemmer hva du skal spise, men følelsene dine. Det er ikke du som bestemmer om du går ut og jogger, også her er det følelsene dine som tillater deg, eller som hindrer deg i å trene. Det er ikke du som gir blaffen i å lese lekser, men følelsene dine nekter deg. De synes det e kjedelig å lese i norskboken eller å pugge historie.
Det du egentlig spør deg selv om (underbevisst) er: “Hva føler jeg for å spise nå?” eller “Hva føler jeg for å gjøre nå?”
For å forklare litt mer detaljert hva som skjer, så må du vite at hver gang du kommer på noe du burde gjort, vil hjernen din finne på alternative aktiviteter hver gang du pønsker ut noe slitsomt, kjedelig eller utrygt. Derfor blir dine indre samtaler noe slik som dette:
“Føler jeg for å stå opp nå? Eller hadde det vært digg å ligge 10 minutter til?” (I dette tilfellet har du ikke sjanse. Du vil ligge å slumre noen ganger, sannsynligvis helt til du er litt sent ute til for eks jobben eller skole.)
Føler jeg for å gå ut å jogge i regnet? Eller er 30 minutter på sofaen mer behagelig?” Som du ser i følge disse eksemplene, så er det ikke så enkelt for deg å overvinne disse kampene. Det du må vite er at hjernen din ikke er laget for å hjelpe deg å lykkes i livet. Oppgaven dens er å sørge for at du overlever. Den ser ikke grunnen for at du skal stå tidlig opp eller gå ut på joggetur. Det øker ikke sannsynligheten for at du overlever noen ekstra timer om du gjør disse tingene. I følge hjernen din, er det ikke noe logikk i planene dine. Og dessuten så er det du ønsker å gjøre kjedelig og slitsomt. Hjernen din ønsker å ha det behagelig og gøy, akkurat her og nå. Derfor vil den prøve å overtale deg til å ombestemme deg, og heller følge forslagene den kommer med. Nemlig slumre istedenfor å stå opp, slenge deg i godstolen isteden for å slite deg ut på joggetur og spise sjokolade istedenfor å spise kål og gulrøtter.
HVA VIL DETTE SI?
For å overvinne disse følelsesbaserte valgene og beslutningene må du backe opp med gode grunner i bunn. Hvis du ikke har dette, da er nesten sjanseløs mot følelsene dine. De vil ikke tillate deg å gjøre jobben, dersom du ikke vet nøyaktig hvorfor du må gjøre den. Og de fleste vet ikke dette. Hvis du spør noen skolebarn eller studenter om hva de ønsker å bli, svarer de fleste: “Det vet jeg ikke.”
En toppidrettsutøver vet at han ødelegger framtiden sin dersom han spiser usunt og dropper treninger. Han kan velge mellom å jogge 15 km i dag, for så å spille fast på laget gjennom sesongen. Eller å droppe joggingen, være i dårlig form og ende på benken. Og ny og forbedret kontrakt eller landslaget kan han bare glemme. Da har han plutselig super motivasjon til å ta på seg joggeskoa. Men dersom du spiller i femte divisjon, er det plutselig ikke mange grunner for å jogge en ekstra mil når det regner eller når du har jobbet 10 timer overtid og er sliten. Da gjør du det du føler for. Og det er å bytte ekstra trening mot TV-seeing.
En jente som vet at hun trenger 5,8 i snitt for å komme inn på et spesielt studium, vet at hun må lese to timer i dag, for å kunne nå drømmen senere i livet. Derfor klarer hun å hente fram leseboken, selv om vennene hennes reiste til byen for å drikke kaffe. Men det klarer ikke du, hvis målet ditt er å få “best mulig karakterer.” Hva “honen” er “best mulig karakterer” for noe? Det kan jeg forklare deg. Det er å se hele sesongen av favoritt-serien din den kommende uken. Og så etterpå lure på hvorfor du er så “lat” at du ikke leser lekser istedenfor.
Men det er ikke du som er lat. Du har ikke sterke nok grunner for å studere, og da gjør følelsene dine med deg akkurat som de vil, uten at du klarer å hindre at det skjer. Så vær ikke så sint og frustrert over deg selv. Husk at du er bare et menneske. Og følelsene trumfer deg nesten hver gang, dersom du ikke har en STERK NOK grunn, slik at du kan kjempe mot følelsene, når de kommer på besøk. Ingen grunn = ingen våpen å kjempe mot følelsene dine med. Da vinner følelsene hver gang. Men det er ikke du som er lat. Husk på det.
Dette er også grunnen til at folk sliter med å slanke seg. Følelsene deres ønsker den gode maten, mens du ønsker å spise frukt og grønnsaker. Du har ikke sjanse til å tvinge følelsene dine til å velge sunt og dårlig hver gang. Du klarer det når du har positive føleser og livet er superbra. Men hva med de dagene da du sliter og er demotivert. Da banker følelsene dine deg ned, og spiser alle søtsakene du har i huset – og du ender opp på sofaen med utrolig dårlig samvittighet og selvfølelse. Da komme også de depresive tankene luskende. Og da har du ikke en sjanse.
Det er dette hjernen gjør, den prøver å stoppe deg fra å gjøre ukomfortable ting som studier, joggeturer, ryddeprosjektet i garasjen eller å stå opp før du virkelig ønsker det. Og da blir hjernen din kreativ i sine påfunn. Den ønsker å vise deg andre alternativer enn dine planer. Og dersom du ikke virkelig har en god grunn som underbygger dine planer, vil ikke følelsene dine gi deg mange muligheter. Da sørger følelsene dine for at du gjør det som føles minst slitsomt, er gøy og behagelig.
VIL DETTE SI AT JEG ER FORTAPT?
Nei, det er du ikke. Sannsynligvis må du jobbe noen runder med deg selv, slik at du finner fram til noe som virkelig er viktig for deg. Her gjelder det å bruke framtiden aktivt. Hvordan ønsker du at den blir? Her gjelder det egentlig å sette seg store, gode og langsiktige mål. Husk at livet er langt. Selv om noe tar deg 5 eller 10 år å fullføre, så gjør jo ikke det noe. Husk at alt som har verdi for deg, er verdt å kjempe for?
Ukens bok er “The 5-second Rules” som er skrevet av Mel Robbins. Denne kvinnen har vært bygd seg opp fra ingenting til å bli en av Amerikas mest etterspurte foredragsholdere. Boken handler i hovedsak om en leveregel som tusenvis av mennesker har brukt for å endre livene sine. Men boken inneholder også massevis av god og nyttig visdom. Håper du liker bok-referatet. Jeg vet at det er litt langt. God lesning 🙂
Dette er definisjonen på “The 5-second”-regelen: I det øyeblikket du får et instinkt til å handle mot ett mål, da har du 5-4-3-2-1, og da må du fysisk gå til handling. Hvis ikke vil hjernen din drepe instinktet ditt.
Fra det øyeblikket du har et instinkt til å forandre noe i livet, da har du ett fem sekunders-vindu til rådighet, før hjernen din vil slå det av. Føyse det bort som tøv.
Når du begynner å bruke denne 5 sekunders-regelen, vil du kunne forandre hvert område av livet ditt. Du har fått dette lille vinduet til å handle på. Men venter du, vil motivasjonen til handling være tatt bort.
Hver eneste dag møter du og jeg på situasjoner som er krevende, skumle og som krever modighet. Til disse situasjonene kan regelen gi deg det lille pushet som trengs for å handle med modighet.
Regelen fungerer, fordi du personlig er et supert menneske, men som ofte blir hindret i å utføre handlinger du vet du burde. Du blir stoppet av hjernen din. Det er hjernens forsvarsmekanisme som tar over styringen av tankene dine. Den liker ikke å gjøre skumle og ukjente handlinger. Men vi har fått et lite vindu å handle på, og dersom du bruker disse sekundene effektivt, kan du stoppe din egen forsvarsmekanisme fra å hindre deg.
Regelen har hjulpet mange mennesker til å slutte å tenke på ting, og til å begynne å handle istedenfor. Og det er dette som har gitt resultater.
Det jeg fant ut var at jeg selv var problemet i livet mitt, men at ved å pushe meg selv, kunne jeg også bli løsningen på mitt eget problem. Og denne regelen hjalp meg til å pushe meg selv, til å gjøre de tingene jeg gruet meg til.
EN LITEN HISTORIE:
To små fisker svømte nedover en elv. De møtte på en litt eldre fisk som hilste i forbifarten: “Hallo små-fisk! Hvordan er vannet i dag?” De to små fiskene så på hverandre og svømte videre. Etter en liten stund snur den ene lille fisken seg til den andre og sa: “Hva i honen er vann for noe?”
Ofte er det det mest logiske og innlysende, som er det vanskeligste å få tak på.
Forandring i livet, bunner ut i modigheten du trenger hver dag, for å ta 5-sekunders avgjørelser. Du er EN avgjørelse ifra, å få et helt nytt og annerledes liv.
SLIK STARTET KONSEPTET
Det hele startet i 2009. Jeg var 41 år, og opplevde store problemer i forholdet mitt, i jobben og innenfor privat økonomien. Det var så gale at jeg følte frykt hver morgen da jeg våknet. Du forstår liksom ikke hvordan du skal komme deg gjennom dagen. Har du opplevd det før?
Hver morgen da jeg våknet, kom denne frykten sigende, og jeg ønsket ikke å stå opp, og trykket derfor på snooze knappen. Slik hadde jeg det i flere måneder.
Jeg husker ikke hvor tid ting gikk fra greit til fryktelig galt. Men etter som dette ble en vane, ble livet litt etter litt verre. Jeg kom på etterskudd i alt, det gikk også ut over barna, som begynte å komme for sent på skolen på grunn av meg. Jeg følte meg mislykket.
Jeg hadde også problemer på jobbfronten, hvor jeg skiftet jobb mange ganger. Min mann hadde startet en pizza-restaurant med en av kameratene sine. Problemet deres var at de bygget seg store for kjapt. Siden den første restauranten gikk svært bra, hvor de til og med vant en pris, startet de opp to nye restauranter. Dessverre var ikke beliggenhetene like bra for disse to, som den første, og ting begynte å rulle feil vei. På den tiden bodde jeg i en annen by, så det var ikke så mye jeg kunne hjelpe med. Og forresten så hadde jeg ikke fast og sikker inntekt i den jobben jeg hadde heller. Og jeg hadde bundet meg til en arbeidskontrakt, så livet var svært fastlåst.
Ting gikk fra en drømmetilværelse for begge to, til katastrofalt i løpet av få måneder. Vi hadde brukt alle sparepengene våre i restaurant-kjeden til mannen min.
Med ingen penger i banken, og lite penger inn i bedriften, så går du i minus. Etter hvert begynte innkreverne å ringe oss. Det gikk så langt at vi plugget ut telefonledningen.
På den verste tiden fikk vi litt hjelp av foreldrene mine. Jeg følte meg utrolig takknemlig for den hjelpen vi fikk, samtidig som jeg følte en stor skam over det livet vi hadde rotet oss opp i. Det var ekstra skamfult at så mange av vennene våre og bekjente også hadde investert i businessen vår. Og at jeg var utdannet coach og har jobbet med det i lengre tid, og så havnet i en slik situasjon likevel. At vi når som helst kunne bli slått konkurs, hjalp jo heller ikke på skamfølelsen. “Se hvor fint det går i livet mitt. Imorgen er vi kanskje personlig konkurs.”
Jeg visste hva jeg burde gjøre for å få livet mitt i bedre stand. Men jeg klarte ikke å gjøre det likevel. Det er jo sånn med oss alle. Vi vet hva vi burde gjøre, men det er så utrolig vanskelig å faktisk gjøre det. Sett fra eget perspektiv, ser det ut som at vi må klatre opp et fjell. Men for folk utenfra, er det bare å skaffe en liten jobb og å gjøre noen enkle grep. Verre er det jo ikke.
Jeg brukte mye tid på å tenke. Men jo mer jeg tenkte på det jeg bekymret meg for, jo verre følte jeg meg. Det er det tanker gjør. Det forstørrer det du frykter, slik at du blir maktesløs. Jo flere problemer du har i livet, jo vanskeligere er det å komme gang med positive forandringer.
FORANDRINGEN
“Der har du det, Mel Robbins. Jeg skal stå opp av sengen som en rakett!” Det var bare et instinkt jeg fikk for meg. En tanke som datt ned i hodet mitt. Og heldigvis for meg, så gjorde jeg noe med det, før jeg rakk å snakke meg ut av det. Jeg handlet på instinktet.
Poenget er at jeg ønsket å gjøre noe mer med livet mitt. Jeg ønsker å redde ekteskapet, jeg ønsket økonomisk frihet. Jeg ønsket meg et mye bedre liv, og det gjør sikker du også. Men det er bare det at å gjøre jobben som kreves er så utrolig vanskelig.
Hjernen og kroppen vår gir oss signaler om hvordan man får det bedre, hele tiden. De ønsker å gi oss masse hint om hva vi trenger å fokusere på. Vi vet jo alle hva vi burde gjøre. Men vi klarer likevel ikke å utføre det.
Det finnes faktisk beviser for dette, at når du har satt deg et mål, og du nærmer deg noe som kan hjelpe deg til å nå dette målet, da vil hjernen din gi deg signaler om hva du bør gjøre. Den ønsker å hjelpe deg til å nå målet ditt. Men vi hører ikke etter. Vi føyser det bort som tilfeldigheter. Det var nok bare en tanke liksom. Og så lar vi være å handle.
Vi får med andre ord, instinkter om hva vi bør gjøre i livene våre. Spørsmålet er bare om du kommer til å handle på det, eller om du vil vente til hjernen din snakker deg bort. Du må ta tak med en gang. Jeg er glad for at jeg gjorde dette den første vinter-morgenen i 2009.
Det var like vanskelig for meg, som det er for deg. Jeg hadde ingenting positivt å se fram til på den tiden. Jeh hadde økonomiske problemer, kranglet med ektemannen min, ingen jobb å gå til. Det var kaldt og guffent. Men likevel så gjorde jeg etter instinktet mitt. “5-4-3-2-1-God Morgen Mel Robbins.” sa jeg. Og gikk på badet.
Her er definisjonen på regelen en gang til: I det øyeblikket du får en tanke til å handle ut fra et mål, da må du: 5-4-3-2-1- og fysisk gå til handling. Hvis du venter, da vil din hjerne stoppe deg. Og finne masse unnskyldninger til hvorfor du ikke trenger å gjøre noe.
Jeg var overrasket over at noe så tåpelig faktisk virket. Her hadde jeg hatt problemer med å komme meg opp av sengen i flere måneder, og så plutselig var det bare å si: “5-4-3-2-1” og stå opp.
I følge psykologer er en slik nedtelling et kontrollert skifte av fokus, som gjør at kroppen skifter tanker fra det den holder på med – til noe annet. Kroppen blir mentalt forberedt på at det nå skal skje noe nytt. Når du begynner telle ned, så distraherer du hjernen din, slik at den ikke får begynne å tenke seg om. Dersom den hadde fått begynt å tenke, da ville den kommet opp med masse unnskyldninger til å ikke stå opp.
Syv år etter at jeg fant opp teknikken, bruker jeg den fortsatt hver morgen for å komme meg opp av sengen. Og i tillegg har den forandret det meste annet av livet mitt også. Jeg tror det er en myte at du trenger motivasjon for å gjøre noe. Det finnes så utrolig mange ting i livet, vi rett og slett ikke ønsker å gjøre. Som du ikke kan motiveres til. Denne teknikken skapt for å pushe deg til å gjøre disse tingene, du rett og slett ikke ønsker å gjøre.
Jeg begynte å legge merke til at det var et lite vindu mellom tanken/instinktet jeg hadde, det at jeg burde gjøre noe, og fram til hjernen min begynte å finne opp unnskyldinger for å slippe. Og jeg fant også ut, at så lenge jeg begynte å telle ned før hjernen min kom i gang, da ville den ikke kunne hindre meg i å gå til handling. Men dersom jeg ventet til hjernen min hadde funnet opp en unnskyldning, da ville jeg ikke klare å handle. Dette gjaldt trening, skrive bok/blogg, eller andre viktige gjøremål.
Jeg lovet meg selv st dersom jeg kom over noe som ville ha en positiv effekt på livet mitt, så skulle jeg bruke denne regelen til å utføre handlingen.
“Bias toward action” – du finner millioner av treff på Google om du søker på disse ordene. I korthet betyr det at du blir en person som slutter å tenke hele tiden, og begynner å pushe deg selv til å ta handling. Motivasjon er en myte. Når du virkelig trenger motivasjon til å trene, snakke med sjefen eller noe annet – tror du noen gang at du er motivert til slike ting? Neppe.
En dame fortalte via mail at “5-sekunders”-regelen hadde forandret hvordan hun nå spiste sunnere. Hun la merke til at hver dag da hun var ute å handlet, fikk hun brått lyst på noe godt å spise. Da hun gikk ut av butikken hadde hun kjøpt noe usunt. Hun spiste maten og fikk dårlig samvittighet og brukte store deler av dagen til å finne opp unnskyldninger om hvorfor hun hadde kjøpt og spist den usunne maten.
“Nå,” sa hun, “gikk hun inn i butikken. Fikk naturligvis lyst på den usunne men gode maten, men så 5-4-3-2-1- og vipps tok hun den sunne maten istedet og spiste lunsj.” Dette hadde vært helt revolusjonerende for henne.
Når du lærer regelen, vil du begynne å vise den til andre. “5-4-3-2-1-GO.”
Mannen min Chriss brukte den også til å slutte å drikke alkohol og han begynte å trene hver morgen.
Regelen får ikke ting til å være enkelt. Men den får ting til å skje.
Jeg selv begynte å oppsøke tidligere kunder, selv om jeg ikke følte for å gjøre det. Jeg tvang meg til det. Jeg tenkte: “jeg kan sitte her og finne opp unnskyldninger, eller jeg kan gå til handling og finne ut av ting mens jeg handler.”
Det er lite som går slik vi håper her i livet. Men vi må kjempe på likevel. Det er lite som overgår det å oppdage at du kan stole på deg selv, til og med når det meste går i mot deg og dine planer.
I 2011 var første gang jeg snakket offentlig om regelen. Det var ikke planlagt. Det var ikke meningen å hverken skrive bok eller å bli en offentlig taler/foredragsholder. Og det tåpelige navnet: “The 5-second Rules”, var det iallefall ikke meningen å dikte opp. Men det slik likevel. Jeg snakket på en TED-talk in 2011. Talen handlet om hvordan man går etter sin drøm. Hvordan man får forandring til å skje. Og regelen nevnte jeg helt tilfeldig på slutten av talen.
Da jeg var ferdig, tenkte jeg: “Nå har jeg virkelig gjort det store. Her har jeg sittet og hørt på professorer og milliardærer snakke om nyttige ting, og så kommer jeg her 5-4-3-2-1-GO. Nå har jeg virkelig dummet meg ut.”
Men videoen gikk etterhvert verden over. Nå når jeg skriver denne boken, er videoen sett mer enn 8 millioner ganger, og folk skriver til meg hver dag om hva regelen har gjort for dem i livene deres.
Det var etter at folk begynte å sende meg tilbakemeldinger på mail, at jeg bestemte meg for å forske på forklaringer om hvorfor regelen fungerte. Siden jeg er utdannet advokat, betyr reasearch å virkelig å fordype seg. Så jeg begynte å lete alle plasser etter forklaringer. Hvorfor fungerte denne regelen? Jeg begynte å lete, som om at jeg måtte bevise noe overfor en jury.
Jeg dykket dypt ned i temaene: forandring, lykke, menneskelig adferd, motivasjon og hjerneforskning.
Blant annet fant jeg ut noe om hva som skjer rett før vi skal til å gjøre noe vanskelig eller skummelt. Da begynner vi å nøle. Et øyeblikk med nøling, er et kyss av døden. A moment of hesitation is a kiss of Death, lyder et ordtak.
Et lite øyeblikk av nøling er konstruert for å stoppe deg. Med en gang du begynner å nøle, vil en mekanisme i hjernen din jobbe med å finne en grunn til å utsette eller skippe hele greien. Det skjer på litt under fem sekunder. Dersom du ikke gjør noe på disse fem sekundene, vil du bli stoppet av forsvarsmekanismen i hjernen din.
Frykt og tvil vil da ta over tankene dine, og begynner å lage unnskyldninger slik at du slipper å gå til handling. Vi har det slik alle sammen.
Dersom du tenker på noe som kan skape tvil og bekymring hos deg, da begynner du med en gang å nøle. Og hvor ofte ender det ikke med at du da lar være å gjøre noe? Og plutselig har du fått en god unnskyldning til å utsette eller bare føyse det bort som tåpeligheter.
Dette gjelder alt fra å ta opp telefonen for å ringe, gå ut på løpeturer, skrive, lese, si ja til å holde en tale, osv.
Det er ikke de store tingene som definerer livet ditt – men de små. Venter du i så lite som fem sekunder, så blir du stoppet fra å gjøre noe som helst. Og over tid, er det dette som skaper problemer for deg.
Selv om du bekymrer deg, så er du ikke en bekymrer. Du har bare en vane med å bekymre deg. Om du er en som lett utsetter ting, så er du ikke en utsetter. Men du har en vane med lett å utsette ting. Og en vane kan du i følge forskning endre på.
Når du skiller din adferd fra din identitet, da åpner du opp muligheten til en helt annen framtid.
Når du begynner å bruke regelen til å utføre vanlige dagligdagse ting, vil dette endre og styrke i din tillit til deg selv. Gjennom å bruke regelen, så kan du bli den personen du var ment til å være.
HVORDAN FUNGERER EGENTLIG REGELEN?
Her er regelen på ny, men på engelsk: “The moment you get a instinct, or a goal, count backwards 5-4-3-2-1 than GO!”
Dersom du ikke gjør dette, vil hjernen din drepe instinktet ditt til å handle.
I det øyeblikket du føler et lite instinkt eller en tanke om å nå et mål eller en forpliktelse, eller du vet at du nøler med å gjøre noe, du vet du burde – da er det på tide å bruke regelen.
Du starter med å telle ned fra 5-4-3-2-1. Denne nedtellingen avleder hjerne fra å komme med unnskyldninger, samtidig som det skjer et mentalt fokus-skifte, hvor du gjør deg klar til å endre aktivitet. Du distraherer dine tanker og bekymringer. Og i det øyeblikket du når 1, da gjør du handlingen, slik at du allerede har endret kroppen fysisk, i det du sier “GO”.
Tellingen distraherer deg fra bekymringer, i stedet fokuserer det på hva du har tenkt å gjøre, og det forbereder deg til handling.
Alle disse tingene forstyrrer vanen din med å nøle, tenke og å holde deg selv tilbake.
Hvis du lurer, så fungerer ikke regelen hvis du teller fra 1-5. Når du teller fra 5 til 1 er neste ord: GO eller “take off”. Du gjør deg klar til at noe skal skje. Når du teller oppover er neste logiske ord “seks” – ikke at noe snart kommer til å skje.
Det er et lite vindu mellom, når du får et instinkt, og når hjernen din dreper dette instinktet. Og det er dette du må benytte deg av dersom du skal oppnå målene dine.
Det jeg merket var at jo lenger jeg ventet fra jeg fikk instinktet om å gjøre noe, og til jeg begynner å gjøre det, jo sterkere blir unnskyldningen og overbevisningene som vil stoppe meg fra handling. Og jo vanskeligere blir det å tvinge seg selv til handling.
Med det samme du har fått for deg at du burde gjøre noe for endre på livet ditt, da begynner hjernen din å jobbe for å stoppe deg. Den ønsker ikke å gjøre ukomfortable ting. Og vil heller at livet skal være slik det er. Den stopper deg, og får deg til å tenke gjennom alt en gang til, slik at den kan overbevise deg om at forandring ikke er nødvendig.
Hjernen gjør hva som helst for å stoppe deg fra å gjøre ukomfortable ting. Den søker komfort, og avskyr smerte. Ting som får deg til å føle frykt, vanskeligheter, usikkerhet og smerte er det verste hjernen vår vet. Den jobber på spreng for å stoppe deg. Og den kan finne opp tusenvis av grunner til at du ikke bør sette igang med noe så tåpelig som forbedringer av livet ditt. At du har det godt nok som det er.
Hjernen din stopper deg fra å gjøre noe ukomfortabelt og smertefullt, men vil ikke stoppe deg fra å gjøre komfortable og lystige aktiviteter, som å lage kaffe, slå på TV, ringe en venn osv. Dette er fordi den avskyr smerter i nuet, men ønsker seg gleder og å ha det komfortabelt. Den fokuserer på nåtid. Den vil ha det bra her og nå.
Nedtelling vi gjør i regelen kaller eksperter “starting ritual”.
Den største grunnen til at vi ikke gjør noe, er frykt for hva som skjer etterpå. Ikke frykten for å stille et spørsmål, snakke med sjefen osv. Vi frykter at det som skjer etterpå ikke innfrir våre forventninger. At vi må innse virkeligheten. Det er bedre å la være å trene, enn å innse at du er i verre form enn du trodde. Du er redd for å synge audition, fordi du er redd for hva de andre kommer til å mene om deg når du er ferdig. Frykt for suksess eller fiasko. Da er det bedre å bare ha det slik du har nå.
Du kan tro at du beskytter deg selv fra fordømmelse, avvisning eller skuffelse. Men når du snakker deg selv til å vente, da begrenser du dine muligheter til å få drømmen din til å skje. Det er du som skaper problemer mot deg selv.
DAGENS VIRKLIGHET
Venter du på at noen skal finne deg? At noen skal hjelpe deg å komme i kontakt med en utgiver? Det er ikke sånn det gjøres i dag. Du har YouTube for videoer, og du gir ut bøkene selv via selvutgivelses-selskaper. Ikke stå der og vent til du blir gammel. Det er aldri rett tid for å gjøre noe. Eller det vil si. NÅ, er den riktige tiden. Å vente til du er klar, er det samme som å forvente at det aldri skjer.
Hun som skrev “50 Shade of Grey”, solgte 1 mill eksemplarer på 4 dager. Vet du hvordan hun begynte karrieren sin? Hun begynte å skrive små historier på en blogg. Hun jobbet på dagtid i en vanlig jobb, og gikk hjem og skreiv historier som hun postet på en anonym blogg om natten. Og så når hun hadde skrevet boken, så gav hun den ut selv ut via et selvutgivelses-selskap. Hun ventet ikke. Det gjør ikke de andre suksessfulle menneskene der ute heller. Livet er brutalt. Det er ingen som er skapt for suksess. Du må skape den selv. Og det gjør du først og fremst ved å begynne.
Å vente vil gjøre det verre å sette igang med noe senere. Når du sitter der med usikkerhet og frykt, da vil hjernen din få det til å utvide seg og bli større. Det kalles “the Spotlight Effect”. Det er et av mange triks hjernen vår bruker mot oss, for at vi skal kjøre et trygt løp, og glemme alle ønsker om å gå ut av det trygge. Også kalt komfortsonen. Den ønsker ikke at du setter igang med noe slitsomme greier.
Du kan være redd, men gjøre det likevel. Du kan frykte avvisning, men likevel gå for det. Fem sekunder med modighet forandrer alt. “Tom talte ned: 5-4-3- da han kom til 2, begynte han å gå mot henne. Han følt seg sterkere enn på lenge. Men hadde ikke peiling på hva han skulle si. Akkurat da han kom bort til henne, snudde hun seg..”
Og hva skjedde så? Hvordan gikk det?
Det er fullstendig irrelevant. Det faktum at Tom var modig nok til å følge instinktet sitt, er det viktigste i fortellingen. Han var modig nok til å tørre og gå etter drømmen. Kanskje gikk det bra, kanskje ikke. Men nå er det Tom som bestemmer, ikke frykten for nederlag.
Ingen kommer til å banke på døren din, og gi deg det livet du drømmer om. Det er du som har kraften til å ordne opp. Ingen andre kommer til å gjøre det for deg. Det er du som må gjøre jobben. Det er fullt opp til deg. Eller du kan la hjernen din finne opp unnskyldninger, og godta disse.
Livet er ikke en: “one-and-done” greie. Du er nødt å jobbe for det du ønsker deg.
Picasso laget over 100 mesterverk. Men det vi aldri får høre om, var at for å klare dette, laget han til sammen 50 000 kunstverk. Det er to om dagen. Selv de vi tenker på som suksessfulle, opplever ufattelige mengder med motgang. Suksess er en tall-lek. Uten at du spiller, får du naturligvis ingen suksess.
Har du noen gang lurt på hva som stopper deg, fra å gjøre de tingene i livet ditt, som du er bra for deg? Det er følelsene dine. Du bestemmer deg ikke gjennom logikk. Det er helt logisk at du burde gjøre noe, men følelsene forteller deg noe annet. Og følelser i øyeblikket er neste aldri på linje med hva som er best for oss.
VI ER STYRT AV FØLELSER
Vi mennesker er en følelses-maskin som tenker. Vi er ikke tenkende maskiner som føler. Vi tar beslutningene basert på følelsene i nuet.
En forsker ved navn Demacio, forsket på mennesker som hadde en hjerne feil som gjorde at de ikke hadde noen emosjonelle følelser. Han fant ut at ingen av disse klarte å ta avgjørelser. De kunne forklare logisk hva de burde gjøre. Men de klarte ikke ta avgjørelsen om å gjøre den. Til og med en så simpel avgjørelse som hva de ville spise, var umulig for dem.
Hver eneste gang du tar en avgjørelse stiller du deg selv underbevisste spørsmål som: “Hva føler jeg for å spise?” Til og med om du skal stå opp, er et følelsesmessig spørsmålet: “Føler jeg for å stå opp nå?” Eller når du ser en fin dame/mann, da tenker du: “Bør jeg gå opp til henne/han?” Men underbevisst, stiller du det samme spørsmålet med følelser involvert: “Føler jeg for å gå opp og snakke med henne/han?”
Logisk så vet du hva du burde gjøre. Men underbevisst så er det følelsene dine som tar avgjørelsene for deg. Det er følelsene som bestemmer. Det er ikke du som ikke er smart nok. Det er bare det at du blir overkjørt av følelsene dine. Og de vil ikke gå ut av komfortsonen din. Du har det jo så greit slik du lever nå. Hvorfor trenger forandring? Livet går jo sin gang.
Jo oftere du bruker regelen og bryter ut av vanen med å sitte stille på møter, se på TV framfor å trene og så videre, jo mer virkningsfull vil regelen bli i livet ditt, og det vil også forandre ditt syn på deg selv, og framtiden din. For kampen vil alltid være der. Du har et lite vindu på mindre enn fem sekund, hvor du har makt til selv å bestemme. Men venter eller nøler du, da vil hjernen din slå av den “tåpelige ideen” du kommer med.
Dersom du bruker denne regelen til å stå opp når klokken ringer, da får du personlig styrke. Du ser at du kan slå følelsene om å ligge litt til. Du får mer tro på deg selv.
Vi alle har den samme “jeg føler ikke for å gjøre det idag”-holdningen. Slik har vi alltid hatt det. Det føles alltid lettere å gjøre noe imorgen. Akkurat nå er jeg så trøtt og sliten.
Det er dette som er problemet med kurs og seminarer hvor du bare er tilskuer også. Du får masse ny informasjon å tenke på. Men det er ikke dette du trenger. Du trenger å gjøre mer. Du trenger fysiske beviser på at du klarer å få noe til. Ikke flere ting å tenke på.
Å tenke på å forandre seg, er ikke det samme som å forandre seg. Å tenke på å leve sunnere, er ikke det samme som å leve sunnere.
Det er knapt et tema som er skrevet mer om enn helse og velvære. Du kan finne 1000 vis av dietter hvor de aller fleste fungerer. Men problemet er at vi ikke føler for å holde oss til dietten. Vi føler ikke for å spise salat. Vi føler mer for å spise kjøtt, fett og sukker. Og vi føler ikke for å løpe etterpå heller. Vi føler mer for å se litt på TV istedenfor.
Vi er skapt til å alltid søke etter den enkleste måten å gjøre noe på. Å leve livet på. Vi vil aldri føle for å komme oss ut av godstolen. Vi må tvinge oss. Ikke vente på motivasjon, som aldri kommer til å være der. Fordi vi er ikke skapt slik. Vi styres helt og fullt av følelsene. Og de ønsker å ha et enkelt liv, hvor du har det behagelig her og nå.
Når du følger instinktene dine som fører deg mot et mål, når det du får instinkt om er viktig nok for deg, da vil du komme til å gjøre det. Og du kommer til å gjøre det gjennom å pushe deg selv framover. Men dette vil ikke nødvendigvis skje dersom du følger andres mål og anbefalinger. Det må være noe du selv ønsker veldig sterkt. Det må være ditt mål. Da vil du ha mot og utholdenhet til å følge opp, fra dag til dag.
“Random reward” (tilfeldige belønninger), er det noe som kalles. Dette er grunnen til at vi sjekker e-mail og Facebook hele tiden. Vi håper på å finne en skatt. Det er også samme grunn til at noen blir avhengig av spilleautomater. Du kjenner suget etter å sjekke mail, i tilfelle du har fått noe verdifullt. Noe du liker.
De to til tre første timene av dagen, er i følge forskning de beste timene for hjernen din. Toppen er mellom kl. seks og kl. ni om morgenen.
Hver morgen starter jeg dagen med å skrive ned de to tingene som er viktigst for meg å gjøre idag. Og hvorfor det er viktig for meg.
En deadline gjør to viktige ting med deg: det vil gjøre at du blir mye mer bevisst på tiden din. Og det vil gjøre deg mer produktiv. Dette gir deg et tidspunkt for når du kan begynne å leve et vanlig liv. Dette er nødvendig for å få et godt liv. Du trenger noe annet enn arbeid hele dagen. Og en siste tidsfrist for når du slutter å jobbe, gjør at du får fritid på slutten av dagen. Da kan du med god samvittighet se TV, internett eller spille mobilspill osv.
Parkinsons lov sier: “En jobb ekspanderer til “all ledig tid” du har til rådighet.” Tidsfrister er bra for din utholdenhet og mentale helse.
Et prosjekt du gir en uke, tar en uke. En artikkel med tidsfrist en time, blir ferdig på en time. Jobben ekspanderer til den tiden du gir den. Dersom du ikke har noen frist for når arbeidsdagen er over, vil den ta hele dagen. Du holder på til “the bitter END”. Men du vil heller ikke være produktiv når du ikke har tidsfrister.
Det er også derfor det er viktig å planlegge dagen sin før du gjør noe annet om morgenen. Slik at det er du som styrer den, og ikke alle andre. Du kan pushe deg mye mer enn du selv tror. Bare du bruker 5-4-3-2-1-START.
UTSETTELSER
Det finnes en god måte å utsette ting på. Dersom du holder på med et stort prosjekt trenger faktisk hjernen din litt tid til å vandre. Du kan få et bedre resultat, ved å legge vekk prosjektet i noen dager, før du tar det fram igjen, og jobber videre med det.
Og så finnes det selvsagt negativ utsettelser. Det er ting du vet du burde gjort ferdig fortest mulig. Artikler du burde skrevet, fotoalbum du burde redigert, regninger å betale, rydding av hus og garasje osv. Her finnes egentlig ikke unnskyldninger som er gode nok.
Utsettelser er ikke latskap, men en avgjørelse fra din underbevissthet om å føle seg bra akkurat her og nå. Ofte er dette fordi oppgaven ikke trenger å være ferdig akkurat nå. Da kan du heller løse opp stresset med noe som FØLES bra.
Du utsetter ikke fordi du hater jobb, men fordi du føler deg stresset. Du ønsker å fjerne stresset, med å gjøre noe annet som får deg mer avslappet.
Du er stresset over større problemer, som penger, familiesituasjon eller for mange pågående uferdige oppgaver. Og når du utsetter små daglige gjøremål, for å nyte litt tid foran TV, Internett eller andre mer behagelige gjøremål, da får du en stress-lindring. Men ofte vil dette medføre at flere oppgaver bygger seg opp over tid, og du blir enda mer stresset.
HVORDAN SLUTTE Å UTSETTE:
Tilgi deg selv. Aksepter at du har rotet noe til for deg selv. Folk føler seg skyldig og får dårlig samvittighet når de utsetter. Det gir deg ikke mer overskudd og mindre stress. Faktisk gir det mer stress, og mer behov for en “liten” pause. Dersom du forstår at dine økonomiske problemer driver deg til å utsette oppgaver på jobben, da har du i alle fall mulighet til å ta tilbake kontrollen, ved å ikke legge mer skyld og skam på deg selv. Men aksepter og tilgi og forstå deg selv. Det er det først punktet.
Du må stille deg selv spørsmål som: “Hva vil den framtidige utgaven av meg gjøre i en tilsvarende situasjon?” Reis fram i tid. Sammenlign den ønskede utgaven av deg selv, med personen du er nå i dag. Hvor stort er ditt nåværende problem for superutgave du håper å være i framtiden? Nå er du i stand til å pushe deg selv i riktig retning. (To år fram i tid, vil du ikke engang tenke på dette øyeblikket, sier ofte foreldre til barna sine når de sitter fast i noe skolearbeid.) Du bruker framtiden for å trekke deg ut av nåtiden. Det blir som om du får drahjelp. Du slipper å pushe problemene dine foran deg.
Da er det bare å starte. Ikke bry deg om du blir ferdig, bare kom i gang. Jeg spør deg ikke om å bli ferdig, bare du starter. Bruk regelen for å komme i gang: 5-4-3-2-1-GO!
Framskritts-prinsippet. Når du kommer i gang og opplever litt framgang, blir du i bedre humør og får et boost med selvtillit og selvbildet ditt styrkes. Du begynner å tro på en hedre framtid, og følelsene dine er positive.
Slutt å bare fokusere på de store tingene, og begynn å fokusere på å gjøre de små daglige gjøremål. Ved å gjøre disse, finner du ut at de ikke er så små likevel, å stå opp, ta tøffe beslutninger, snakke i forsamlinger, og fokusere på prioriteringer. Slike ting skaper en snøball-effekt.
Ukens bok er “The Like Swith” – skrevet av Jack Schafer. Han var tidligere FBI agent, og jobbet mye med opplæring. Han kurset folk i kroppsspråk og mellommenneskelig psykologi. I boken gir han masse tips om hvordan man kommuniserer mer effektivt med andre mennesker og hvordan man lettere skaffer seg venner. Håper du liker referatet. 🙂
Å være rundt andre mennesker, spesielt de man ikke kjenner, kan være utfordrende og ofte skremmende. Om du er mann eller kvinne, ser ikke ut til å bety noe. Frykten er der uansett – frykt for avvisning, frykt for å forårsake negative følelser, frykt for å gi et dårlig inntrykk, til og med frykt for å bli brukt eller utnyttet.
Å vite hvordan du gjør noe er supert – men bare når du bruker det du har lært. Du må vite at kunnskap uten handling er bortkastet.
Du trenger å trene på det du har lært. Sosial kunnskap er som all annen kunnskap. Jo mer du bruker det, jo bedre blir du.
Folk glemmer hva du sier, og de glemmer hva du gjør. Men de glemmer ikke hvordan du får dem til å føle seg.
Økt øyekontakt, å løfte på øyebrynene, å bøye hodet bakover er alle “ikke verbal”-kommunikasjon som signaliserer vennskap.
Mennesker som deler samme fysiske område, har større sannsynlighet for å bli tiltrukket av hverandre. Til og med om ingen ord blir utvekslet. Men hemmeligheten er at kontakt må gjøres i ikke truendes omgivelser. Dersom man føler seg truet, eller at kontakten blir for nærgående, kommer forsvarsmuren opp, og den positive stemningen forsvinner.
Andre ting som kan øke sannsynligheten for vennskap, er hvor ofte dere ser hverandre, eller er i hverandres selskap. Lengden på møtene er viktige, det samme er intensiteten på møtene.
Jo mer tid du bruker med en spesifikk person, jo mer vil du begynne å påvirke tankene og handlingene hans/hennes.
Jo mer foreldre bruker tid med barna sine, jo mer har de mulighet til å påvirke dem. Og motsatt. Jo mindre tid foreldre bruker tid med barna sine, jo mer vil venner og andre påvirke dem.
Første gang du møter noen, er du i deres fremmed-sone. Og de er i din fremmed-sone.
Av og til treffer du noen fremmede, som du legger merke til. Men hvorfor legger du merke til akkurat dem? De er blitt plukket ut av din hjernes “territorie-scann-system”.
Det som skjer er at sansene dine hele tiden sender informasjon til hjernen din. Hjernen vil søke gjennom denne informasjonen, for å se om det finnes grunner til å reagere på noe. Dette skjer helt automatisk.
Dette kan sammenlignes med en person som går rundt med en metalldetektor. Personen fører detektoren fram og tilbake foran seg. Av og til registrerer den på noe, og detektoren begynner å pipe. Da vil sannsynligvis personen undersøke hva som gjør utslaget. Det er på denne måten sansene og hjernen vår jobber med omgivelsene våre. Den jobber hele tiden. Finner det noe å reagere på? Noe som kan utgjøre en trussel? Da vil den stoppe opp og ønske å finne ut hva dette er. Den leter etter noe verdifullt (en skatt), en trussel (noe den bør unngå) eller bare søppel (ting som bør oversees.)
Dersom du til stadighet blir stoppet av tiggere eller salgspersoner, er dette fordi du sender ut signaler om at du er interessert i noe. Du sender ut “ikke-verbale” signaler om at du ønsker personlig kontakt. Uten direkte personlig kontakt, er det liten sjanse for tiggeren å få tak i penger, eller for selgeren å få solgt noe. Og tiggere og selgere vet selvsagt dette.
For å unngå å bli sett på som et offer, da bør du: “gå som om du har en avtale”, “bevege begge armene mans du går”, “se målrettet ut”. Blir du likevel stoppet, snakk da som om du vet hva du snakker om. Da blir du ikke lenger sett på som et potensielt “offer”.
Løftede øyenbryn er en av de viktigste indikatorene på om personen du ser på, ser på deg som venn eller ikke. Dette kan oppfattes over lengre distanser, og blir som regel returnert av mottakeren, dersom denne personen ser på deg som en venn. Dersom løftede øyebryn ikke returneres, vil sannsynligvis personen ikke ha noe med deg å gjøre.
Et smil er et kraftfullt signal på vennskap. Et smil gjør ansiktet ditt mer attraktivt, mer likandes og mindre dominant. Et smil viser selvtillit, glede og entusiasme.
Hovedsakelig smiler folk til personer de liker, og lar vær å smile til personer de ikke liker. Et smil utløser endorfiner som er et av hjernens lykkestoff.
Øyekontakt bør ikke holdes i mer enn ca. ett sekund. Lenger enn dette, kan tolkes som stirring. Når du stirrer på noen, da invaderer du den andre personens fysiske område. Da blir du for nærgående, og den andre personen kan oppfatte dette som truendes.
Negative reaksjoner til berøring, indikerer sannsynligvis at personen ikke liker deg, eller ikke stoler helt på deg.
Hvis en person reagerer på at du berører vedkommende, betyr det ikke at han eller hun avviser deg, men vedkommende er ikke klar for så nært forhold enda. Du må bygge mer tillit.
Å hviske er en intim adferd. Det er et positivt vennskaps-signal. Når du ser at hvisking foregår mellom to personer, da vet du at disse to har et nært og godt forhold til hverandre.
Å besvare en telefonsamtale eller en SMS under en samtale, er respektløst overfor den andre. Dersom du får en melding på mobilen, kan du lese den etter at samtale er avsluttet. Viktige samtaler vil havne på svareren din. Dersom ingen har lagt igjen en beskjed, var det rett og slett ikke viktig. Eller de ringer deg opp igjen senere.
Forskning har vist at kvinnelige servitører som forsiktig berører kundene sine (gjelder både på menn og kvinner), mottar ofte litt mer tips fordi gjesten føler seg bedre ivaretatt, enn dersom berøring ikke forekommer.
Som servitør bør du repetere kundens ordre. Da vil kunden underbevisst oppfatte deg som mer lik seg selv. Og folk liker mennesker som ligner dem. Likt tiltrekker likt.
Få kundene dine til å synes godt om seg selv, og de vil begynne å like deg. Jo bedre kundene liker servicen du gir, dess mer tips har de tendenser til å gi.
Det er detaljene som teller. Du kan gå med fine klær, men dersom du tar fram en billig og simpel lommebok, vil folk kunne dømme deg for denne. Klokke, mobil, lommebok osv. Det er viktig å ha en helhet i tingene dine og i hvordan du presenterer deg selv overfor andre.
Husk at en persons navn er den fineste lyden som finnes for akkurat denne personen. Mennesker elsker å bli husket. Å huske en persons navn, viser at du verdsetter og gir han eller henne anerkjennelse. Dette viser at du bryr deg.
Dersom du ser en person som står alene, med beina i retning av utgangsdøren. Da er stor sannsynlighet for at vedkommende tenker på å forlate området i svært nær framtid. Dette kan du ta som et tegn på at denne personen er åpen for et møte med deg. Føttene våre er en sterk indikator for hvordan personen føler seg. Føttene er en indikator som eksperter bruker for å lese kroppsspråk.
“Du kan få flere venner på to måneder, ved å være genuint interessert i andre mennesker, enn du kan på to år, ved å prøve å få andre mennesker til å like deg.” -Dale Carnegie.
Den gyldne vennskaps-regel: “Dersom du ønsker at noen skal like deg, må du få dem til å synes godt om seg selv.”
Folk har en tendens til å trekke mot mennesker som får dem til å føle seg gode, og som gir dem positiv energi. Og trekker seg bort fra mennesker som bringer dem negative følelser og ubehag.
Menneskers ego er ofte det som står i veien for å praktisere “den gyldne vennskaps-regel”. De fleste tenker at verden roterer rundt dem selv, og at de selvsagt burde være sentrum av oppmerksomheten.
Men dersom du ønsker å trekke til deg andre mennesker, må du gi din oppmerksomhet til den andre personen istedenfor. Få den andre personen til å skinne. Da vil denne se på deg som en positiv del av livet sitt.
Når du får andre mennesker til å føle seg litt bedre, vil ofte positive ting også skje med deg. Folk ønsker ofte å gjengjelde gode gaver og opplevelser.
“Dersom du går ut for å finne en venn, vil du merke at du sjeldent lykkes. Dersom du går ut for å være en venn, vil du finne venner overalt.” -Zig Ziglar
Loven om likheter: Mennesker som deler samme perspektiver, holdninger og aktiviteter, ender ofte opp som nære venner.
Folk trekkes mot andre mennesker som deler deres interesser.
Det gjelder å være på rett plass til rett plass til rett tid. Når noen føler bra om seg selv, men ikke har noen spesifikk grunn for det, pleier de som regel å assosiere årsaken til personen som er fysisk i nærheten.
Et eksempel er når man har vært ute å trent. Da utløser hjernen endorfiner. Disse endorfinene gir personen en god følelse, uten å gi vedkommende en nøyaktig og logisk grunn for akkurat dette. Siden den gode følelsen ikke er direkte linket opp mot treningen, har personen som akkurat har trent, lett for å knytte den positive følelsen over på en person som er i nærheten. Dette er et hjerne-triks. Vær rundt personen du ønsker å bli venner med, rett etter at de har trent.
Det samme gjelder når noen opplever noe skremmende, noe skummelt eller har opplevd en katastrofe sammen. Da har mennesker lettere for å knytte vennskap tilhørighet med hverandre.
Det er slik at sterke følelser lettere blir husket og ting blir ofte linket sammen, når sterke følelser er tilstede, enn ved svake følelser.
Mange organisasjoner pleier å gi personene de spør om penger fra, en liten gave sammen med “tiggerbrevet”. Dette er fordi mennesker har lettere for å føle at de må gi noe tilbake, når de selv mottar noe først.
Når noen liker deg først, har du lettere for å like dem tilbake. Vi har lett for å like dem som liker oss.
Når du ønsker å bli bedre kjent med noen, da bør du ikke gi for mye informasjon om deg selv med en gang. Men gradvis fortell litt og litt informasjon. Dette gjør at personen du ønsker et godt forhold til, ikke blir overveldet av det du forteller, og det gjør at forholdet dere i mellom gradvis blir mer intenst. Etterhvert som forholdet blir sterkere, vil du fortsatt sitte med verdifull informasjon.
Loven om kjennskap:
Mennesker som bor nær hverandre, har en tendens til å være venner. Som naboer og studenter som sitter nærmest i klasserommet, har større sannsynlighet for å finne vennskap med hverandre, enn studenter som sitter på andre siden av klasserommet.
Dersom du flytter til en annen by, har du større sannsynlighet for å bli venner med andre fra din tidligere by, dersom du kommer over noen.
Dersom du ønsker å bli sett på som attraktiv, må du henge med attraktive mennesker. Dersom du ønsker å bli sett på som suksessfull må du henge med suksessfulle personer. Vi har tendenser til å assosiere mennesker med gruppen de tilhører eller henger med.
Pass på at de du henger med, får deg til å se bedre ut – ikke dårligere.
Men denne loven fungerer motsatt når du er med bare en eller to personer. Da blir du oftere sett på som attraktiv, dersom du henger med en eller to mindre attraktive personer. Da vil dine mindre attraktive venner, få deg til å se ut som “den attraktive”.
Barn har tendenser til å bli mer motiverte til å gjøre noe – når foreldre sier de ikke får lov.
Loven om komplimenter:
Mennesker liker å få komplimenter. Det får dem til å føle seg bra. Og på grunn av “den gyldne vennskaps-regel” vil de begynne å føle vel om deg også, når du får dem til å føle seg bra med seg selv. Som resultat, større sannsynlighet for å skaffe seg en venn, eller å styrke et allerede eksisterende vennskapsforhold.
Jo mer du oppfordrer den andre til å snakke og jo mer du lytter etter hva de forteller, viser empati og reagerer positivt på deres kommentarer; jo større er sannsynligheten for at de synes godt om seg selv – og dermed også ser på deg som en positiv del av livet sitt.
Lytt til den som snakker og fokuser. For å hindre at tankene sklir avgårde, må du passe på at du har øyekontakt. Øyekontakt (ca 2/3 av tiden) når noen snakker, er et signal på at dere er venner. At du bryr deg om det som blir sagt.
Når du har en samtale med et annet menneske, skjer kommunikasjonen på to nivåer: “verbalt” og “ikke-verbalt”. Før du svarer den andre personen, pass på at du også har fått med deg de “ikke-verbale”-signalene som er blitt sagt. Om den andre personen lener seg bakover eller krysser armene sine er gode indikasjoner på om samtaler er sannferdig eller ikke.
Dersom den andre personen begynner å distansere seg fra samtalen, ved å se på klokken eller se seg om i rommet, er det på tide å skifte samtaleemne.
Gud gav oss to ører og bare en munn, så vi bør lytte dobbelt så mye som vi snakker.
Bruk empati mer effektivt:
Empatiske utsagn, forteller den du snakker med at du kan se verden eller situasjonen ut ifra den andres ståsted. Dette får ofte den andre personen til å se på deg som en venn. En man kan betro seg til, selv om livet ikke er så lett akkurat for øyeblikket. “Jeg ser du har en tøff dag.” eller “Det gikk visst ikke helt etter planen dette, ser jeg.” er to eksempler på empatiske setninger.
Empatiske spørsmål pleier å åpne opp personer til å svare deg, og de vil ofte føle at du ser dem og at du tar deres parti. Det får dem til å føle seg bedre, og derfor vil de respondere med å være mer vennlig mot deg tilbake.
Når du stiller empatiske spørsmål til barnet ditt, har det en tendens til å svare deg mer positivt tilbake. For eks: “Det ser ut som du sliter med noe?”, “Det ser ut som noe plager deg?” Da vil ofte barnet åpne seg for deg, og fortelle deg hva som er problemet. Et barn eller en ungdom ønsker egentlig å snakke med sine foreldre, men de ønsker å føle at de blir forstått. Og samtidig ønsker de å tro at å snakke til deg, er deres eget valg. Ikke at de blir kontrollert eller tvunget til det.
Eksempel på empatiske spørsmål: “Er der noe du bekymrer deg for, som du ønsker å snakke om?“, “Det ser ut som du sliter med noe. Er det noe jeg kan hjelpe med?” eller “Hva er i veien? Jeg ser at noe er galt.”
Hvordan du sier noe, kan ofte være like viktig som hva du sier. Ofte er toneleie bestemmende for hva som blir sagt. “Attraction” og interesse, blir kommunisert mer gjennom toneleiet enn gjennom ordene som blir sagt.
Hvordan du snakker, påvirker hvordan andre oppfatter ditt budskap.
Vi mennesker har en lei tendens til å alltid å ønske å ha rett. Dette medfører at den andre må ha feil. Og ofte vil dette medfører negative konsekvenser i forholdet. Det er ikke lett å vise at du har rett og den andre har feil, og likevel få den andre til å synes godt om seg selv. Prøv alltid å lage til en mulighet for den andre, som akkurat har tatt feil, å redde ansikt. Da vil vedkommende like deg bedre. Å bevise at noen andre har feil, er en måte å ødelegge et vennskaps forhold på.
Dersom du ønsker å tipse sjefen din om at du har en bedre måte å gjøre noe på, er det lite sannsynlig at det å gå rett på sak med: “jeg vet hvordan vi kan gjøre dette på en bedre måte.”
Da forteller du egentlig sjefen din at: “jeg er smart. Du er dum. Når skal jeg fortelle hvordan dette bør gjøres.”
Da kan du oppleve at sjefen din går i forsvarsposisjon, og ønsker å forsvare den gamle metoden, og ønsker din nye ide dit pepperen gror.
Hvis du heller går inn til sjefen og spør etter hans eller hennes mening om din nye idè, da er sannsynligheten større for at sjefen er villig til å høre på hva du har å komme med. Ingen ønsker å bli fortalt at du er smartere enn dem. Men hvis du spør dem om deres mening om noe, sier du underbevisst at de er eksperten, og at du ønsker å høre deres synspunkter om denne ideen. Og de blir mer enn glad for at du henvender deg til dem, som om du anser dem som eksperten på området (noe de selvsagt mener at de er.) Og du har større sjanse for å få gjennom ideen din, når sjefen ser deg med positive øyne.
Når du gir noen en mulighet til å ta egne avgjørelser, kan du få en fastlåst situasjon til å løse seg på egen hånd. Dette kan også fungere på barn. Folk ønsker å ha noe å si om situasjoner som angår dem. Når du gir dem valg, og de for eks kan velge mellom to eller tre alternativer hvor den ene gjør at de kan redde ansikt. Da vil ofte personen selv ta den fornuftige avgjørelsen, som han eller hun tidligere nektet å akseptere, når det ble gjort med tvang. Folk liker kontroll – og hater følelsen av at andre kontrollerer dem.
En god selger vil få kunden til å føle at han eller hun har kontroll, ved å spørre: “vil du ha en blå eller rød bil?” Kunden svarer da: “rød”, “blå” eller en annen farge, og selgeren vil vise en slik bil. Kunden føler kontroll, samtidig som selgeren egentlig kontrollerer hvilke bil kunden skal få velge mellom.
Mennesker har en trang for å ha rett. Men de har et større behov for å rette på andre. Ofte er behovet så stort at dersom den andre faktisk har rett, da føler de at de må komme med tilleggsinformasjon, eller forklare hvorfor det er slik, siden de ikke fikk rette opp noen feil.
Dersom du møter noen for første gang, og ønsker å vite for eks. hvor vedkommende jobber, uten å spørre direkte. Fortell da denne personen hvor du jobber. Da vil den andre personen ofte svare med tilsvarende informasjon tilbake. Men er ikke klar over at han eller hun akkurat gjorde nettopp dette. Det bare føltes naturlig å gi bort denne informasjonen, siden du gjorde det først.
For å finne ut en persons egentlige tanker om noe, må du få dem til å snakke om temaet i tredje person.
Det vil si at de må snakke om temaet ut i fra et eksempel som de ikke selv kan relateres til direkte, eller noen i nær vennskapskrets. Når noen snakker om et tema, uten å kjenne noen nært dem, i tilsvarende situasjon, vil deres egentlige meninger komme fram. Når noen opplever noe med et nært familiemedlem eller nære venner, har de en tendens til å ta parti med vedkommende og derfor ikke bringe fram deres egentlige synspunkter.
Hvordan snakke med personer du ønsker å bli venner med?
Ikke snakk om ting som får den andre til å føle noe negativt om seg selv. Da risikerer du at denne personen får negative følelser, og som konsekvens vil denne personen like deg mindre.
Ikke klag om alt mulig. Om problemer i familien, hvor fælt du har det på jobb eller om andre negative ting. Folk har nok problemer selv, om de ikke skal være nødt å ta stilling tiø alle andres i tillegg.
Ikke snakk for mye om deg selv. Fokuser på den andre personen, og samtalen vil holdes i gang.
Ikke hiv deg med i andres sladder. Dette kan medføre at den andre kan begynne å like deg mindre.
Unngå å vise for mye eller for lite følelser.
“People dont care of how much you know; until they know how much you care.” – Zig Ziglar
Ord som blir sagt, kan være raskt glemt av den som snakker – men leve lenge (til og med evig), hos den personen noe blir sagt til. Dette gjelder både positivt og negativt. Vær bevisst på hva du sier til andre mennesker. Du vet ikke hvordan den andre tar det du sier.
Hvordan kommuniserer du mer effektiv?
La din samtalepartner gjøre seg ferdig, før du begynner å snakke selv.
Viktige tema fortjener stille og rolige omgivelser, hvor du enkelt kan høre hva din samtalepartner sier.
Ikke snakk om økonomi eller livsforandrende tema i en restaurant eller støyende omgivelser.
Ikke tenk over hva du skal si, når den andre snakker. Fokuser på hva de sier, ikke på dine egne tanker.
Observer din samtalepartner mens han eller hun snakker. Kommunikasjon er like mye “ikke verbalt” (kroppsspråk) som verbalt.
Vær klar til å gi komplimenter til din samtalepartner, når han eller hun kommer med gode poeng.
Litt om sinne:
Sinne er en reaksjon på en virkelig eller tenkt trussel. Sinte mennesker snakker og handler – uten å tenke seg om.
Jo sintere man blir, jo mindre er man i stand til å bruke sin logiske tenkning. Sinte mennesker er ikke åpne for å se løsninger, når de fortsatt er sinte. Fordi deres evne til å tenke logisk har blitt fratatt dem. Kroppen trenger ca 20 minutter for å fullt ut komme seg igjen, etter en full “fight” and “flight” respons – som sinne faktisk er.
Sagt med andre ord: sinte mennesker trenger tid til å roe seg ned, slik at de kan tenke klart og logisk igjen.
Ikke prøv å forhast fram en løsning, når du diskuterer med en rasende sint person. Denne personen er ikke i stand til å tenke eller å se den gode og logiske løsningen, før sinnet er borte.
Når du leser noe om et emne, som du forstår svært lite av, da får du ikke med deg særlig mye i starten. Når du mangler forkunnskaper om emnet du leser om, mangler du “knagger” å “henge” informasjonen på.
Det er nemlig slik at for at du skal forstå det du leser, må du ha annen informasjon som du kan knytte sammen med den nye informasjonen. Jo mindre forkunnskaper du har om emnet, dess færre slike “knagger” har du å knytte informasjonen til.
Så derfor når du leser i en bok om et område du ikke kan og forstår særlig mye av, vil det ikke feste seg mye i hukommelsen din.
Men når du repeterer stoffet på nytt eller leser en ny bok om det samme emnet, vil du få med deg litt mer hver gang. Nå vil du etter hvert få flere knagger å henge informasjonen på.
På denne måten tar du til deg kunnskap. Du lærer litt mer hver gang du jobber med temaet. Og over tid, kan du bli meget kunnskapsrik innenfor ethvert emne du tidligere ikke forstod noen ting av. Så ikke gi opp om det føles vanskelig i starten. Det er ikke du som er dum, men du må gjennom en naturlig læringsprosess. Og det føles tungt i starten.
De tre områdene jeg kan mest om i dag, var jeg nesten helt kunnskapsløs om, da jeg begynte å studere dem for 10-15 år siden. Det er ikke nødvendigvis de områdene du kan mest om i dag, du kommer til å leve av om 10 år. Det er faktisk helt opp til deg. Og du bør velge det emnet som interesserer deg mest, ikke det emnet du kan mest om fra før. Velg lidenskap fremfor trygghet.
