Den andre artikkelen i “TEATER-KONSEPTET”, handler om hvilke oppgaver man kan utføre på scenen. Men for at du som ny leser skal forstå noe av det jeg skriver, vil jeg raskt gå gjennom konseptet:

 

 

Vi mennesker har en hjerne, som kan sammenlignes med et teater. Vi har en “SCENE”, som er hoved-området i hjernen din. På hjerne-språket kalles den for “pre frontal cortex” (altså den delen av hjernen du tenker med). På scenen utføres handlinger, som innenfor teater-språket kalles for “scener” eller “klipp”.

 

Men i tillegg til scenen, har vi på teateret vårt, noen “SKUESPILLERE”. Dette kan være informasjons-biter du forsøker å huske, kunnskap du ønsker å lære deg eller andre ting du plukker opp med sansene dine utenfra.

Så til slutt har vi “PUBLIKUM”, som er informasjonsbiter, kunnskap og minner du har lagret i hjernen din fra før.

 

 

På scenen din kan du bare spille en handling eller et klipp om gangen. I første artikkel, fant vi ut at vi maksimalt kan ha 4 skuespillere oppe på scenen om gangen. Men samtidig kan vi bare spille et klipp eller en scene om gangen. Dette er viktig kunnskap å ha. Fordi du da vet at dersom du aktivt tenker på noe, da har du i realiteten brukt opp hele hjernen din sin kapasitet – akkurat der og da.

 

Tenker du for eksempel at “Dette får jeg ikke til. Jeg forstår det ikke.” Da har du i teorien brukt opp all kapasitet i hjernen, og du har ikke mulighet til å lære eller å forstå det du holder på med. Klippet du spiller nå er nemlig: “Jeg får ikke dette til. Jeg forstår det ikke.” Da kan du ikke lære eller gjøre noe annet samtidig. Når du aktivt tenker på noe, da er dette din ene ting.

 

 

HVA ER ET “KART” FOR NOE?

Før jeg går videre, bør jeg forklare begrepet “kart”. Fra nå av blir dette ordet brukt en del. Et “kart” er dine “total-data”, du har lagret i hjernen din om noe. Tar man for eksempel kartet du har for “BIL”, vil dette inneholde både kunnskap, bevegelser, minner og følelser du har i forhold til bil. Dette igjen medfører at når ordet “BIL” blir nevnt for deg, vil du åpne opp koblinger til så godt som hele hjernen din. All kunnskap om bil og bilmerker, minner om din nåværende og tidligere biler, opplevelser og muskel motorikk du bruker for bilkjøring, vil også være lagret i dette kartet, og blir aktive i hjernen din, når dette kartet åpnes.

 

 

HER ER 5 OPPGAVER DU KAN UTFØRE PÅ SCENEN DIN:

 

Å FORSTÅ EN NY IDÈ

Å forstå en nye ide, handler om å skape nye “kart”. Du behandler ny informasjon, som kommer opp på scenen, og kobler denne inn på allerede eksisterende kart, som ligger på forskjellige plasser i hjernen din. Det blir som å holde en “skuespiller” oppe på scenen, for å se om de kobler seg til spesifikke “tilskuere”.

For hver ny ting du lærer deg, skaper du et nytt kart i hjernen din. Den nye tingen du har lært deg, kobler seg sammen med andre kart, du har i hjernen din fra før. (Ditt publikum er slike kart.)

 

 

Å TA EN BESLUTNING

Å ta en beslutning, involverer å aktivere noen kart, og hente disse fram på scenen din. Deretter sammenligner du disse kartene opp mot hverandre. Dette er som å ta fram 2-3 publikummere opp på scenen, og se hvilke av disse som passer best, ut ifra situasjonen eller oppgaven du skal utføre. Og så velge en av dem. Dette blir som en audition, hvor ditt publikum får vist hva de kan.

 

 

Å HENTE NOE FRAM IGJEN

Å hente fram et minne eller noe informasjon, betyr at du må søke gjennom tusenvis av “kart”, som befinner seg i din hukommelse. Og bringe fram bare det riktige kartet tilbake på scenen. Dette blir som å lete etter noe.

 

 

Å LAGRE NOE I HUKOMMELSEN

Å lagre noe i hukommelsen, er det samme som å lære seg noe nytt. Du må invitere informasjons-biten (skuespilleren) opp på scenen, og ha den i din oppmerksomhet (altså i oppmerksomhetens søkelys) helt til den har funnet noen “publikummere”, den finner god kjemi med, slik at du kan plassere den i nærheten av disse. At det skaper gode koblinger mellom disse “publikummerne” (altså informasjonsbiter og kunnskap du allerede kan og forstår), og “skuespilleren”, som du sender ned i salen, slik at vedkommende (“ex skuespilleren”) fortsetter livet sitt der nede i salen.

Lol. skuespiller-karrierer varer jo sjelden lenge. Er man skuespiller i teateret ditt, tar det ikke lang tid før man er blitt en tilskuer istedenfor. 😛

 

 

Å FORHINDRE NOE UØNSKET FRA Å KOMME INN I DIN BEVISSTHET

Dette handler om å forhindre diverse “kart” fra å forstyrre deg. Ofte gjøres dette, for å forhindre distraksjoner. Du holder unna “skuespillere” fra å komme opp på scenen din. Eller “publikummere” fra å løpe opp og forstyrre. Vi vet jo alle hvor fristende det er å forsøke å oppnå våre sekunder med berømmelse. Alle ønsker vi jo litt oppmerksomhet. Det gjør også tanker og andre forstyrrende elementer.

 

 

Alle disse 5 oppgavene du kan utføre oppe på scenen, krever utrolig mye ressurser av hjernen din. Så selv om en grense på 4 skuespillere på scenen høres lite ut, og bare en aktiv oppgave om gangen ikke er særlig imponerende – kreves det mye av hjernen din likevel.

Tenk for eksempel hvor vanskelig det er å finne bilnøklene dine, når du trenger dem? Hjernen din leter opp nøyaktig det minnet du ber den om, blant mange tusen andre minner. Og den gjør det ofte i løpet av et sekund, uten at du merker det.

 

HER er en LINK til den første artikkelen i denne serien.

 

Boken jeg jobber med akkurat nå, heter:  “Your Brain at Work” av David Rock

 

 

personligutvikling.blogg.no på Facebook

#teaterkonseptet #hjernen #kart #hukommelse #lære #huske #forhindre #beslutning

Hører på en lydbok nå, som omhandler hjernen vår. Ganske avanserte greier, sånne bøker. Jeg fant ut at jeg ville forsøke å forklare konseptet boken handler om. Den sammenligner hjernen med et teater. Jeg tenkte å lage en artikkelserie: TEATER-KONSEPTET. Så da starter jeg forsiktig. Håper du liker og forstår greien.

 

 

Tenk deg hjernen som et teater. Du har selve teateret, som skal forestille hele hjernen din. I sentrum for det hele har vi “SCENEN”. Det er her aktene utspiller seg. Scenen er det samme som “Pre-Frontal-Cortex”, som er hovedkontoret i hjernen. Dette er din bevissthet. Det er den du tenker bevisste tanker med, og det er den som er korttids-hukommelsen, altså arbeidsminnet ditt.

 

Det som er med denne scenen, altså pre-frontal-cortex, er at den er bitte liten. Du kan tenke deg denne som en “mini-scene”. Før trodde vi at man kunne holde på opptil 7-8 informasjonsbiter i arbeidsminnet vårt om gangen. Men i de siste årene har de endret dette tallet til ca 4. (3-5). I dette eksempelet er “informasjonsbiter” – sammenlignet med skuespillere. Scenen din kan ikke ha mer enn 4 skuespillere oppe på scenen om gangen. Mer er det ikke plass til.

 

Det som er avgjørende for om det er 2 eller 4 ting du husker (skuespillere), er hvor vanskelig informasjonen du prøver å huske er. Kommer det flere skuespillere opp på scenen din, enn det er plass til, vil noen skuespillere bli dyttet ned av scenen. Som for eksempel dersom du prøver å huske flere ting enn du er stand til, begynner du å glemme det første du skulle huske.

 

Noe annet som er verdt å vite er at du bare kan utføre en mental oppgave om gangen. Sagt på en enklere måte: Du kan bare spille en akt om gangen. Det kan være at du trenger 2 eller 3 skuespillere på scenen din, for å “spille” denne akten. Men alle andre skuespillere som ikke er involvert, bør du fjerne fra scenen din. Jo flere informasjonsbiter eller tanker (skuespillere) du har framme, jo dårligere blir kvaliteten du utfører på scenen. Du bør med andre ord ikke ha annet oppe på scenen din, enn det du jobber med akkurat nå.

 

Så dersom du for eksempel leser noe, for å lære. Og samtidig har en ørliten tanke om noe annet liggende inaktivt i bakgrunnen, vil du ikke lære like mye som du kunne gjort, om scenen din var tom.

 

PUBLIKUM:

Du har også et publikum i dette teateret. Dette er informasjonsbiter og minner du har liggende i underbevisstheten din fra før. Dette er ting du har lært og opplevelser du har hatt. Det er ikke tilfeldig hvor i salen en “publikummer” sitter. De sitter i salen utifra hvor aktive de har vært i det siste og hvor tid du aktiverte dem sist. Jo nyere et minne, en opplevelse eller en informasjonsbit er, jo lenger framme sitter den. Og jo lettere kan du finne den igjen, dersom du trenger dens hjelp oppe på scenen. Fordi du kan hente fram publikummere opp til scenen din. Og da blir det motsatt, med ting og minner du har fra en svunnen tid. Det er vanskeligere å finne dem igjen, og det er ikke sikkert at de er i samme forfatning som du husker at de var, i gamle dager.

 

 

I KORTE TREKK:

SCENEN – Du har en scene. Dette er hovedkontoret i hjernen din. Det er arbeidsminnet ditt, og hovedsetet for dine aktive tanker. Denne scenen er bitte liten. Du kan bare ha opptil 4 informasjonsbiter på scenen din om gangen. Men jo flere informasjonsbiter (eller skuespillere om du vil), jo dårligere blir kvaliteten på det som skjer oppe på scenen.

 

Du kan bare spille en akt om gangen. Dette vil si at du bare kan utføre en mental oppgave på scenen din om gangen. En mental oppgave kan være: “å forstå noe”, “å ta en beslutning”, “å lære og lagre noe”, “å hente ut informasjon eller et minne” eller “å forhindre noe fra å komme opp på scenen”.

 

SKUESPILLERE – Dette er “informasjonsbiter” eller noe annet som kommer til deg fra den ytre verden.

 

PUBLIKUM – Dette er informasjonsbiter, opplevelser og minner du allerede har lagret i hjernen/underbevisstheten din.

 

 

Dette var første artikkel, i serien. Det gjelder å følge med, fordi konseptet blir dypere og mer lærerikt etterhvert. Boken dette er hentet fra, heter forresten: “Your Brain at Work” av David Rock

 

personligutvikling.blogg.no på Facebook

#teater #teaterkonseptet #scenen #skuespiller #publikum #hjernen #teaterteorien