Ben Primdore, en revisor fra byen Derby i England, har verdensrekorden i å huske flest tall på en halvtime. Han klarte å lære seg og huske rekkefølgen på mer enn 4000 tall. De fleste hukommelse eksperter ønsker å holde teknikkene sine hemmelig. Men Ben har vært åpen om sine metoder. Her er teknikken Ben bruker for å memorere tall.
Bildet lånt fra www.pixabay.com
For å huske tall, kombinerer han tre og tre tall sammen. Hver tallkombinasjon, på tre tall, kobler han sammen med enten et objekt eller en person. Slik at “101” for eks er kongen “102” kan være kona til kongen, “103” kan være kongekronen, osv. Jobben er selvsagt å lære seg hva hvert av disse tallkombinasjonene er for noe, før du setter i gang å lese inn tall. Kan se for meg at dette er litt av en jobb.
Bildene (tallkombinasjonene) lages så om til små historier, som utspiller seg, og plasserer seg langs en vei du kjenner godt. For eksempel huset ditt, jobben din, skolen du gikk/går på eller lignende. Problemet er jo at dette krever mye forarbeid, før du er klar for å imponere noen. Men jeg er overbevist om at du kan gjøre imponerende framføringer, dersom du virkelig lærer deg systemet. Jeg har selv ikke gjort dette enda. Men det er fristende å gi det et forsøk.
Kommer du til å bli familiens nye tall-ekspert?
(Systemet fant jeg i boken: “Slik lærer Hjernen” av Torkel Klingberg.)
I følge boken”Habits of Happy Brain”, skrevet av Loretta Graziano Breuning, er nostalgi en følelses-nervebane som vekkes til live. Dette skjer når du ser eller opplever noe du husker som positivt da du var liten. Selv om det er lenge siden du brukt en nervebane, så forsvinner den ikke.
Vi mennesker er skapt for å lagre opplevelser, ikke å slette dem. Så opplevelsene dine, som du ikke husker på i hverdagen, kan likevel vekkes til live, når du på nytt opplever noe.
Minner som vi har lagret i hjernen vår, har både informasjon og følelser knyttet til seg. Så i det du erindrer en gammel gjenstand, film eller musikk – vil det også dukke opp tilsvarende følelser som du hadde da du var liten.
Ofte vil hjernen vår trekkes mot ting som hjalp deg, eller var positiv for deg og livet ditt – da du var liten. Så dersom du hadde noe spesielt du var glad i, i dine yngre dager – vil du kunne oppleve nostalgiske følelser, dersom dette plutselig kommer inn i livet ditt igjen.
Nervecellene i hjernen din, som er koblet til din tidligere «følelses-nervebane», begynner å reagere igjen, på akkurat denne gjenstanden, filmen eller musikken, som du likte da du var liten. Selv om du har glemt den, og ikke har erindret den på mange år, vil minner plutselig dukke opp igjen, når du oppdager dem på nytt. Og du får en god følelse.
Du kan til og med begynne å tenke at alle andre burde føle det samme som deg, angående denne tingen. Men det gjør de ikke. De har ingen tilsvarende god følelse og minner knyttet til gjenstanden/filmen/musikken som det du har. Og for andre trenger ikke denne tingen eller opplevelser om denne, ha noen som helst verdi.
Bilde av nerve-impulser.
En nervebane er elektriske impulser som flyter gjennom hjernen vår. Når du ser og oppdager en gjenstand, eller du tenker en tanke – da starter du en elektrisk impuls, som baner seg vei gjennom hjernen din. Det virker litt sånn som når du går deg en tur gjennom skogen. De første gangene noen tråkker en sti, er den nesten umulig å oppdage. Men jo oftere noen går på den samme stien, blir den enklere å gå, og mer synlig. Slik er det også med nerve-stiene dine. Og ting du får nostalgi ut av, har laget godt inngrodde nerve-stier i hjernen din, da du var yngre. Du hadde opplevelser om ting/filmer/musikk, som vil vekke følelser i deg idag, dersom du opplever dem på nytt.
En tysk psykolog, Hermann Ebbinghaus, studerte på slutten av 1800-tallet, hvordan minner forsvinner etter hvert som tiden går. Han kom fram til det han kalte “glemselskurven”. Den viser at det vi lærer forsvinner regelmessig. Altså litt og litt, etter et forutsigbart system. Og at dersom vi ikke repeterer det vi lærer, mister vi det meste.
Det han fant ut var at den første repetisjonen var den viktigste. Deretter kan vi spre tiden mellom hver repetisjon, uten å miste så mye kunnskap.
Bildet lånt fra www.pixabay.com
En polsk mann, ved navn Piotr Wozniak, gjorde forskning på sprednings-effekten til sitt livskall. Han forsket med seg selv som utgangspunkt, og kom fram til tall og data, som han gjorde om til et studie-program. I programmet registrerte han hva han lærte, og når han gjorde det. Slik at han kunne bli minnet på, når han trengte å repetere forskjellige ting. Programmet selges idag under navnet “SuperMemo”, og folk over hele verden bruker det.
Fordelene ved et slikt system er åpenbar. Dersom du klarer å holde deg til det, kan du få kunnskap du studerer til å sitte bedre, og du jobber mer effektivt. Likevel er det vanskelig å praktisere, siden det kreves utrolig disiplin.
En annen forsker som har studert prinsippet er Anders Bjørk. På 1970-tallet fikk han tak i 700 personer, som var villig til å være med på forsøket hans. Og han konkluderte med at 1 – 4 – 10, var bedre enn 5 – 5 – 5.
Det vil si at første repetisjon bør gjøres etter en dag. Den andre skal utføres fire dager senere og den tredje repetisjonen 10 dager etter det igjen. Et studie-system hvor du repeterer kunnskapen hver 5 dag, er ikke like effektivt. Det tar for lang tid, før du repeterer stoffet for første gang, og mesteparten er da glemt.
Men det kan hende at 1 – 2 – 12 er enda bedre. Det er ikke forsket så mye på dette området enda. Det forskerne er enige om, er at den viktigste repetisjons-fasen er de første dagene. Deretter sitter stoffet bedre. Og du kan la det gå litt tid mellom hver repetisjon etter disse første 2-3 gangene.
(Denne artikkelen baserer seg på boken: “Slik lærer hjernen”, skrevet av Torkel Klingberg)
I en kjent studie, tok noen forskere ved et universitet i London, en kikk inn i hodene på endel taxisjåfører. Noe var skjedd i den bakre delen av hippocampus. Den delen av hjernen som vi bruker når vi orienterer oss. Hos taxisjåførene var denne delen av hjernen klart større enn hos andre personer i samme alder som ikke kjørte taxi.
Og jo lenger en person hadde kjørt taxi i Londons gater, jo større hadde denne delen av hjernen vokst. Stadig ny lærdom om byens 25.000 gater hadde forandret taxisjåførenes hjerner, og sannsynligvis gjort dem klar for bedre å takle en anstrengende og vanskelig hverdag.
En tolkning av dette kunne vært at forandringen i taxisjåførenes hippocampus, bare var en konsekvens av stress etter lang tid bak rattet. Men dette ble motbevist i en oppfølgingsstudie, hvor de sammenlignet bussjåfører som hadde like lang fartstid på veien, som taxisjåførene. Men bussjåførene kjørte faste ruter, og var ikke presset på å måtte finne fram i et virvar av en labyrint, slik som taxisjåførene måtte.
Bussjåførenes hjerner viste ingen forandring. Det ser ut som at det er den mentale anstrengelsen som taxisjåførene måtte gjennom for å finne fram, som skapte forandringen i hippocampus, ikke stress og frustrasjon av trafikken.
Denne studien viser at friske hjernen forandrer seg avhengig av hva vi gjør med den. Studien er en del av forskningen som har eksplodert i den siste tiden om hvor formbar vår hjerne er.
Bildet lånt fra www.pixabay.com
Også et annet lite eksperiment, viser hvor foranderlig hjernen vår kan være. Noen forskere, lot en gruppe forsøkspersoner øve i å sjonglere, hver dag i tre måneder. De kunne se at en del av bakhodelappen som registrerer bevegelser, hadde utvidet seg. Men tre måneder uten praksis, resulterte i at halvparten av økningen hadde gått tilbake.
Trening eller passivitet, i så kort tidsrom som tre måneder, kan med andre ord forandre strukturen på hjernen vår.
Denne artikkelen baserer seg på boken: “Vår utrolige hjerne”, skrevet av Johan Norberg
Jeg har lest litt om hukommelse i det siste. God hukommelse er en av de mest avgjørende ferdighetene å lære seg. Og ja, det er en ferdighet. Det er ikke nødvendigvis slik at du har god eller dårlig hukommelse. Sagt med andre ord – selv om du har slitt med å huske ting i fortiden, trenger det ikke å være slik i framtiden. Det er mye du kan gjøre for å endre dette. Blant annet lære deg å huske i bilder. Det er det vi skal gjøre nå.
Når du skal huske en hel kortstokk, er det ikke om å gjøre å pugge kortene. Vi skal lage et system som hjelper deg å huske kort som bilder og opplevelser, istedenfor tall og detaljer. Hjernen vår husker minner, bedre enn detaljer.
Jeg brukte leiligheten min til denne øvelsen. I tankene mine gikk jeg fra rom til rom. Jeg begynte ved inngangsdøren, og tok meg en runde gjennom hele leiligheten, til jeg kom tilbake til utgangspunktet. Ruten må være både enkelt og logisk, siden du skal kunne huske den nøyaktig i tankene dine.
Det er 52 kort i en kortstokk, og derfor er målet å finne ca 50 steder i denne reiseruten, som vi kan bruke som plasser å parkere ting vi ønsker å huske. Her er det om å gjøre å finne steder det er lett å huske i ettertid, slik at du finner hver eneste plass i tankene dine etterpå. Derfor vil jeg foreslå noen logiske plasser å ta med: Skohyllen, ting som står i hjørner, stoler som har faste plasser, bord, stålamper, vaskemaskin, kjøleskap, komfyr, og ellers kjøkkenmaskiner, bokhyller, TV, sofa, bilder osv. Tingene du bruker bør ha fast plass, slik at du husker at “her var det noe”, når du vandrer gjennom rommene.
Nå er målet å gjøre kortstokken lettere å huske. For å få dette til endrer vi tall og mønster slik at de blir minneverdige. Fordi det er dette, denne teknikken går ut på. Du skal omgjøre hvert kort til et minne. Hjernen vår husker minner lettere enn tall og detaljer.
MØNSTER:
HJERTER: Her kan du bruke “ELSA i Frost” eller kjæresten/ektefellen din.
RUTER: Her tok jeg Donald Trump. Ruter minner meg om diamanter. Og Donald Trump er rik og liker gull og glitter.
KLØVER: Denne var enkel. Her var Fetter Anton en vinner. Kløver minner meg om flaks.
SPAR: Denne synes jeg var litt vanskeligere. Men her kan du bruke Onkel Skrue. Det eneste problemet da er at Skrue og Fetter Anton kan bli lett å blande sammen.
TALL:
2 – DO eller SKO
3 – TE, KRE (som i fulg) eller JULETRE
4 – LIRE, som jeg omgjorde til PENGER. Lire var vel en valuta før i tiden.
5 – rem som jeg gjorde om til BELTE
6 – KJEKS, REFLEKS eller HEKS
7 – KU eller TYV (alt etter om du sier sju eller syv)
8 – POTTE eller ROTTE
9 – SKI, MINI eller BIKINI
10 – POLITI eller KONFETTI
J – Her tok jeg JUNIOR. For eksempel sønnen til Donald Trump
Q – Enten personen selv eller kona til personen, alt etter om det er en mann eller kvinne. Fetter Anton eller Elsa i Frost.
K – Det samme her. Personen selv, eller mannen til personen.
A – Her tok jeg direktørplassen til personen. Her sitter vedkommende og styrer riket sitt.
Det er viktig at du bruker samme symbol over hele linjen. Bruker du SKO for å minne deg om tallet TO, da må du bruke sko på alle fire kortene.
SLIK GJØR DU DET
La oss si at du begynner ved ytterdøren som den første plassen i reiseruten din. Da trekker du det første kortet, og finner “RUTER 2”. Da tenker du at Donald Trump, står utenfor døren, og sparker skoene sine rene på dørmatten din. Så trekker du neste kort, som er “HJERTER 4” og går til neste punkt i reiseruten din, som muligens er skohyllen i gangen. Da tenker du at “ELSA i Frost” gjemmer pengene sine under skohyllen din (siden 4 var det samme som lire, som minner om penger). Slik går du gjennom hele reiseruten. Nå assosierer du personer som gjør en aktivitet til hver plass i reisen gjennom leiligheten.
Når du har kommet deg gjennom hele reiseruten, og lagt ett kort på hver plass, kan det være lurt å gjennomgå ruten og kortstokken på nytt, slik at den sitter. Og så er det bare å ta imot applaus fra kjente og kjære.
HELT TIL SLUTT
Denne reiseruten du nå ha laget kan brukes til å huske andre ting også. Hvis du skal huske en liste på 50 ting, da har du allerede et ferdig system som kan takle pugging av en slik liste. Når du har lagt noe til plassene i reiseruten, vil langtidshukommelsen din, hjelpe deg å huske disse tingene, siden du har assosiert en plass, med en person eller gjenstand. Da lager du minner, som ofte kan sitte ukesvis i hukommelsen din.
Dersom du har laget deg en reiserute i 5 forskjellige rom, da kan det være supersmart å ha 10 plasser i hvert rom. Det som er fordelen da, er at da vet du nøyaktig hva som ligger på plass nummer 1, 2, 3, 10, 12, 15, 21 osv. Så nå kan du si hvilket kort som ligger hvor som helst i bunken, bare du får vite hvor i rekken kortet ligger. Det er enda mer imponerende. Da vet du at 1-10 er i det første rommet, 11-20 i det andre rommet, 21-30 i det tredje osv.
