Dette er en kortversjon av hva flytsonen er, og hvordan du kommer i den. Jeg har skrevet en lignende artikkel tidligere. Men dette er en viktig egenskap å kunne. Den vil forandre livet ditt. Mestrer du konseptet, da vet du det allerede. Da er du ofte i flytsonen.  Hvis du ikke mestrer den, kan dette bli gjennombruddet ditt…

Annonsørinnhold

De fineste kjolene du kupper på salg nå

KORTVERSJON:

Du har tre deler i hjernen din som må samarbeide:
– “Tankene” – dine bevisste tanker.
– “Intuisjonen” – dette er delen av hjernen som styrer bevegelsene dine.
– “Kritikeren/Observatøren” – Dette er dine “ubevisste” tanker. Disse styrer du ikke direkte selv. Men du kan likevel lede dem i en bestemt retning.

LITT MER DETALJERT:
TANKENE: – Dette er den delen av hjernen din som du direkte styrer selv. Du legger planer for hva du skal gjøre, og hvordan du ønsker at handlingene dine skal utføres. Med tankene bestemmer du hva du skal gjøre.

INTUISJONEN: – Dette er den delen av hjernen din som styrer deg. Det er den som styrer dine armer og bein. Det er for eks den som gjør at du kan treffe nøkkelhullet og låse opp døren din på første forsøk. Og det er den som gjør at du treffer med gaffelen og skjeen i munnen. (Du pleier vel ikke å tenke hver gang du skal putte en gaffel i munnen.)

KRITIKEREN OG OBSERVTØREN: – Disse to er en og samme del av hjernen din. Både “din indre kritiker”, “dømmende tanker” og “delen som observerer” hva som skjer rundt deg er den samme.

Det som skjer er at når du begynner å kritisere og bedømme deg selv eller andre, er at denne delen av hjernen er opptatt med fortiden eller framtiden. Den vurderer og kritiserer det du akkurat gjorde, eller passer på å kritisere og tvile på det du skal til å gjøre. Men den kan også kritisere og tvile på dine evner – at den forteller deg at du ikke er god nok.

Men dette gjør ikke observatøren. Den lever i nåtiden. Den er tilstede i øyeblikket. Når du er i nåtiden kan du ikke tvile eller kritisere deg selv, fordi tankene dine er for opptatt med det du holder på med, eller hva som skjer rundt deg. Når du observerer kan du ikke frykte nederlag, være nervøs for å feile eller kritisere. 

Så enten er du i “kritikk-modus” eller så er du i “observatør-modus”. Du kan ikke være i begge deler samtidig.

ENKEL FORKLARING:

Vit at når du er i “kritikk-modus” eller når du er dømmende mot deg selv eller andre, er du borte fra flytsonen.
Når du er i “observatør-modus”, er du nærheten av flytsonen. (Du kan ikke tvinge flytsonen til deg. Du kan bare legge til rette for den, slik at den finner deg. Den kommer bare når du er klar for den. Når alt ligger til rette for den.)

Flytsonen er mangel på krangel i ditt indre. Det er derfor du ofte opplever den når du har selvtillit, fordi da vil du tro på det du holder på med. Du vil ikke blande deg inn i selve handlingene dine. Du tenker på noe, og tror at du klarer det. Og så lar du den delen av deg som styrer bevegelsene dine, ta seg av selve handlingen. Ikke kommer du med tvil, kritikk eller frykt for å gjøre feil heller. Du stoler rett og slett mer på deg selv, og derfor fungerer det du holder på med.

I motsatt fall, når ting starter å gå i mot deg, da begynner du å “blande” sammen disse delene. Du prøver å overstyre “intuisjonen” din, slik at du selv skal overta styringen av bevegelsene dine. “Jeg må sørge for at denne treffer.”, tenker du. Og derfor begynner du å rote det til oppe i hodet ditt. Samtidig begynner du å bedømme og kritisere deg selv. Du begynner å tvile på evnene dine. Tvile på at du lykkes med ting.  Du kan tenke deg dette som en krangel inne i hodet ditt.

OPPSUMMERT:

Når du holder “TANKENE”, “INTUISJONEN” (det som styrer deg) og “OBSERVATØREN/KRITIKEREN” skilt fra hverandre, slik at disse får gjøre sin del av jobben, uten å bli forstyrret. Vil du merke en ro, som kan føre deg til flytsonen.

Når du istedenfor begynner å blande sammen disse områdene, slik at tankene dine begynner å rote seg opp i prestasjonene dine og du begynner å tenke på bestemte utfall. Eller “din indre Kritiker” begynner å tvile på deg og skape frykt, da ødelegger du for “Intuisjonen” din, og den begynner å feile. Du kommer i “STREV”, ikke “FLYT”.

Er du oftest i STREV eller FLYT?

#flytsonen #zone #flyt #sonen #suksess #fotball #handball #håndball #innebandy #golf #ishockey #hockey #jobb #arbeid #selvutvikling #personligutvikling #utvikling #tennis #mental #trening #strev

Vi kan sammenligne livet med en reise, hvor målet er å komme seg videre. Det er slik mange dataspill er laget. Du har kommet deg forbi de første brettene, men du må spille videre for å oppleve framgang. Slik er det også med livet vårt. Dersom du slutter å spille, blir livet kjedelig. Du blir værende akkurat der du er nå.

Annonsørinnhold

Stor oversikt: Opptil 70 prosent på sommersalgene

En mann ved navn David Goggins sammenlignet livet med en reise. Men for å komme deg framover må du gjennom tuneller. Tunellene ble sammenlignet med aktiviteter som lesing, trening – egentlig å gjøre ukomfortable aktiviteter, som å rydde garasjen eller for min del skrive denne artikkelen her. Hovedsakelig går det ut på at all personlig utvikling, eller om du driver egen business er å reise gjennom tuneller. Det er ikke det du ønsker, men det du ønsker ligger på den andre siden av tunellen. 

Men lar du være å reise gjennom tunellene, da stagnerer du. Du reiser ikke videre i livet ditt. Du blir bare værende hvor du allerede er. Det er ikke meningen at vi skal stagnere. Vi er reisende skapninger.

Jeg synes dette bildet var fornuftig, og gav meg motivasjon. Det er ikke gøy å kjøre gjennom tuneller, men du må gjennom dem dersom du ønsker å komme fra ett sted til et annet. De færreste av oss (det vil si sannsynligvis ingen) liker å lese lærebøker, jogge mange mil, rydde huset osv, men det er dette som gjør at livet ditt utvikler seg og blir bedre. Dersom du unngår slike aktiviteter, dør du ikke. Du overlever og får et helt OK liv. Men du trives ikke egentlig i lengden. Men det er dette vi i dagens samfunn lærer oss å gjøre. Vi gjør det vi må, og unngår så langt det lar seg gjøre alle tunellene som kommer mot oss. Det er smerte å reise gjennom dem. Men vi trenger denne smerten for å bli bedre og takle situasjoner vi ikke enda mestrer. Det er slik vi blir bedre mennesker.

Det verste er at vi tror at vi kommer til drømmedestinasjonen dersom vi fortsetter å drive gatelangs og gjøre bare det andre krever av oss. Men dette stemmer ikke. Vi utvikler oss ikke ved å la andre mennesker styre oss. Du forblir en skygge av den personen du faktisk kunne blitt.

Tenk på dette hver gang du skal til å begynne med noe ukomfortabelt. Dersom du stiller deg spørsmålet: “Er det meningen at jeg skal ut å løpe i kveld? Det er jo ikke helt min greie. Det er jo ikke lidenskapen min akkurat? Da er svaret: JA!! Du står foran en tunell, og det er meningen at du skal gjennom den. Jo før du kommer i gang, jo raskere er du på den andre siden. Og da kan du hvile deg med god samvittighet.

Det er noe som heter AKTIVITETS NØDVENDIGHET. Og dette styrer hvor motivert du er til å gjøre en oppgave. Du er for eks nødt til å gå på jobb til avtalt tid. Hvis ikke du gjør det, kan du miste jobben og lønnen din. Men du er ikke nødt for å vaske bilen. Du er heller ikke nødt for å lese til en prøve du skal ha neste måned. Du vil sannsynligvis ikke bli straffet nevneverdig dersom du dropper treningsplanene dine akkurat i kveld. Og det samme gjelder om du spiser middagen på McDonald, istedenfor å lage den selv. Det som styrer motivasjonen din, er hvor viktig en oppgave er å gjøre akkurat NÅ.

En oppgave vil kunne oppleves som lite nødvendig AKKURAT NÅ, men kan på et senere tidspunkt stige i gradene, slik at den blir DET VIKTIGSTE I LIVET når tidsfristen nærmer seg. Når du ikke har noen tidsfrist å forholde deg til, vil en oppgave som regel føles lite nødvendig. Det spiller liksom ingen rolle om du utsetter den en uke eller to. Da trenger du jo ikke å gjøre den akkurat nå. Og da vil du heller ikke få nevneverdig hjelp av motivasjonen du ønsker.

• Liten nødvendighet = lite motivasjon.
• Haster og nødvendig = mye motivasjon.

 
Det kommer en tid da ting går fra å være et ønske, til å bli et must. Det blir nødvendig for deg å prestere. Det er ikke lenger et ønske, det er blitt en nødvendighet. Da vil du merke at trangen til å gjøre oppgaven stiger, og det er ikke lenger vanskelig å gjøre den. Oppgaven blir utført på en meget tilfredsstillende måte. Og det er DU som gjør den. “Oi, jeg er visst ikke så lat likevel. I alle fall ikke i dag.” Har du opplevd slike tanker?

Det kan være akkurat dette du behøver å vite. At sinnet ditt har forskjellige skalaer/nivåer.  Når en aktivitet ikke har så stor nødvendighetsgrad, da er det mer krevende og slitsomt å få gjort oppgaven. Du vil slite med motivasjon, fordi aktiviteten “å gjøre oppgaven”, må konkurrere med andre oppgaver som dukker opp i tankene dine, som å se på TV, spille data, shoppe, være med venner, slappe av osv. Dette er jo mer lystbetonte aktiviteter enn rydde, studere, trene osv.

Siden det å utføre den “uviktige” aktiviteten, både er slitsomt og kjedeligere enn alternative aktiviteter som å se på TV, spise god mat eller noe annet du liker å gjøre. Som regel medfører dette at du utsetter oppgaven, og det store problemet er ofte at vi klandrer oss selv for dette og kaller oss late eller mislykket. Men det er vi ikke. Men den aktiviteten du vet du burde gjøre, er for langt nede på nødvendighets stigen – enda. Du er ikke nødt til å gjøre oppgaven. Det får sannsynligvis ingen eller iallefall små konsekvenser for deg om du utsetter handlingen til en senere anledning. 

Når du på ene siden tenker at “Dette er min greie”, og “Jeg er besatt av dette”  –  og på den andre siden: “Noen trenger meg” og “Det er en tidsfrist som holder på å ryke her.” I midten mellom disse to punktene, er det din virkelige “AKTIVITETS NØDVENDIGHET” kommer fram. Når du når dette punktet, da forandres alt hos deg. Det er her virkelige prestasjoner kommer fram. 

FEEDBACK ER PROBLEMET

Det som stopper mange fra å være besatt av aktiviteter som kan forandre livet, gjøre verden til et bedre sted, eller noe annet stort innenfor et felt, er feedback. Folk er redde for hva andre måtte tenke om dem, og hva andre kommer til å si. Derfor er det lettere å være besatt av Netflix, Instagram, se fotball på TV eller noe annet man ikke får så mye feedback for. Jo mindre feedback, jo tryggere er det å holde på med noe. Alle av oss er besatt av noe. Alle har en form for besettelse.

Når du virkelig ønsker å gjøre inntrykk, vil du få masse feedback. Masse negative tilbakemeldinger, masse hat og mobbende kommentarer. Folk er livredde for alt det negative som kanskje kommer til å skje, dersom de prøver på noe virkelig stort og fantastisk. For ikke alle er enig med deg i at det du prøver på er “virkelig fantastisk”. Og ofte vil disse prøve å psyke deg ned. Du opplever ikke slike skuffelser ved å gå “all in” på Netflix-serier, eller fotball.

Det er bare to ting som virkelig antenner motivasjon:

• Ambisjon – Jeg vil ha mer. Hvordan blir jeg helt rå på dette? Hvor kan jeg finne mer. Jeg ønsker å bli best. Det er ambisjon.
• Forventning – Jeg tror jeg kan lære mer. Jeg ønsker å bli en av de dyktigste innenfor dette feltet. Jeg TROR det er mulig for MEG!!

Jeg tror hovedgrunnen til at så få mennesker starter med store “gjøre verden til et bedre sted”-prosjekt, er at de ikke klarer å se hva godt som kommer ut av en slik “hinsides” innsats. Det er ikke det at folk er late, men at de ikke tror at nettopp dem selv, kan utrette noe stort og fantastisk, slik at prosjektet vil lønne seg. Og ingen ønsker vel å sette i gang med et prosjekt de mener er ulønnsomt og mislykket. De tror nok at det er mulig. “Andre vil nok få det til – men ikke JEG.”, er vanlige tanker. Og dette er hovedårsaken til at så få begir seg ut på store og krevende livs-prosjekt. “Livets mål er å overleve – ikke å oppleve drømmene sine – eller å gjøre verden til et bedre sted, fordi jeg var her.”

Holder du på med et stort prosjekt? I så fall, hva går prosjektet ut på?