Oi, dette ble dystert. Men det er også håp.

Begynner å bli en stund siden eg har skrevet noe her. Ikkje fryktelig lenge, men noen uker. Hadde tenkt å iallefall skrive noe hver uke. Ofte kommer artikler og blogg-innlegg til meg helt av seg selv. Slik var det også denne gangen. Satt i bilen min og skulle kjøre til et sted. Men heldigvis hadde eg ganske god tid, så eg fikk skrevet ned kladden på mobilen min.

 

Bildet er lånt fra pixabay.com/roro93380

 

Mine tanker var denne gangen om hvordan det er kjemiske stoff, som dopamin, serotonin og kortisol som styrer vår hverdag og vårt energinivå. Det som er avgjørende for om du kommer deg opp om morgenen og om du klarer å utføre dagens gjøremål, er dine tanker, meninger med livet og om du ser positivt eller negativt på hverdagens mas og slit.

 

Når du har masse av positivt gående, og du tror på deg selv, livet og framtiden, da får du massevis av positive stoff i og fra hjernen din, som blir omgjort til energi og motivasjon. Men for å kunne bruke alle disse kjemiske lykke-stoffene, da trenger du nok mottakere i hjernen, til å ta imot disse kjemiske lykkestoffene som ligger å flyter rundt der inne.

 

I hjernen vår så gjelder følgende regler. Det du bruker ofte, blir beholdt og om noe brukes svært mye, da oppjusteres det. Og det som ikkje brukes, det fjernes og erstattes av noe som blir brukt. Så også når det kommer til lykkestoff-reseptorer eller mottakere. Slike reseptorer eller mottakere trenger du for å bruke de kjemiske lykkestoffene som produseres. Har du få dopamin-reseptorer for eksempel, får du mindre motivasjon og glede. Lignende mottakere finner du for serotonin og oxytocin. Og på samme måte finnes det mottakere for kortisol.

 

Derfor gjelder det å være bevisst på hva du velger å fokusere på. Velger du å være en som fokuserer på å være glad og takknemlig, eller tenker du at “eg lar mine opplevelser og mitt naturlige humør styre meg.” Dersom du er en av dem som bare lar tilfeldighetene bestemme over deg, da vil du produsere mer og flere av de negative reseptorene/mottakerne. Da blir du sannsynligvis en “naturlig” sur person. Hjernen vår har en naturlig tiltrekning mot det negative og problemer, fordi dette var viktig for våre forfedre da de kjempet ute i naturen. Foreldre som var hypersensitiv for farer og bekymret seg, hadde større sannsynlighet for å overleve og for å føre genene sine videre. Derfor er dette også naturlig for oss. Men da produseres mer negative enn positive reseptorer i hjernen vår. Og vi blir naturlig sure og engstelige.

 

Dette tror eg også at er grunnen med depresjoner og negative følelser. Når du har lite å se fram til i hverdagen, da blir det desto tyngre å gjøre det du hadde planlagt å gjøre. Hjernen din produserer ikkje kjemiske stoff som kan gi deg krefter og energi, dersom den ikkje ser nytten av å gjøre det. Dersom du ikkje trenger mye energi, får du det ikkje heller. Og da må du gjøre de kjedelige oppgavene med mindre energi. Og siden du har lite positivt gående i livet ditt, da vil hjernen din etter hvert nedregulere dopamin-mottagerne dine også. Så nå klarer du heller ikkje å bruke energien og motivasjons-stoffene som blir produsert i hjernen din. Du vil naturlig få mindre og mindre glede i livet ditt.

 

Bildet er lånt fra pixabay.com/NoName_13

 

De positive boostene du fikk tidligere, er blir svekket, fordi livet ble mer og mer et ork og et slit. Når du ikkje tar vare på de gode øyeblikkene, vil de etterhvert påvirke deg mindre og mindre, når de først dukker opp. Du vil ikkje klare å oppnå de høye lykketoppene, når du ikkje tar vare på det positive synet på framtiden. Når hverdagen fylles med slit og strev, og motgang og negative tanker og følelser er det dominerende i livet ditt, da fungerer belønningssystemet ditt dårligere og dårligere. Og nedstemthet og depresjon kan fort bli utfallet.

 

Oi, nå sluttet eg ganske dystert. Men det er jo sånn livet ofte er. Passer vel også bra til resten av artikkelen. 🙂