Hvorfor føles husarbeid, regninger eller andre pliktoppgaver så tunge – mens det å se på TV, trykke på mobil og spise snacks nesten er umulig å unngå å gjøre? Svaret ligger ikke i selve oppgavene, men i hvordan hjernen vår tolker dem.

Oppgaven i seg selv er nøytral

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det å vaske gulvet, brette klær eller ta oppvasken er egentlig bare handlinger. De bringer ikke med seg følelser selv. Det som gjør at vi opplever dem som kjedelige eller krevende, er hvordan hjernen vår reagerer når vi tenker på oppgaven.

Når du tenker på husarbeid, sammenligner hjernen det med alt annet du i stedet kunne gjort. TV og mobil lover raske dopamin-kick. Husarbeid derimot gir lite umiddelbar belønning. Dermed opplever hjernen din oppgaven som en “tung investering” – mye innsats for lite gevinst.

Kortisol – signalet som gjør at vi vil bort

Når hjernen ikke ser belønning i en oppgave, tolkes oppgaven som en belastning. Da setter hjernen i gang med å produsere kortisol. Kortisol gir en følelse av uro og ubehag – som om hjernen sier: “Dette er ikke verdt tiden din, finn på noe annet.”

Kortisol i seg selv skaper ikke kjedsomhet, men det fjerner lyst og øker følelsen av å ville bort fra situasjonen. Og siden oppgaven mangler dopamin (belønning), blir det et dobbelt slag: ingen tiltrekning + et signal om ubehag. Da er det ikke rart vi velger sofaen i stedet.

Det er tankene, ikke oppgaven, som gjør det tungt

Hvis du bare setter i gang og gjør oppgaven uten å tenke for mye, kan den faktisk føles lettere. Når vi handler på automatikk eller er i en form for “flow/flyt”, er følelses-hjernen vår mindre aktiv. Men når du tenker for mye på en oppgave, begynner hjernen å sammenligne: “Hvorfor gjøre dette, når jeg heller kan få en rask belønning et annet sted?” Og da våkner følelses-hjernen din, med kortisol i hånden.

Slik kan du finne glede i krevende oppgaver

Den gode nyheten er at vi kan bruke hjernens egne signalstoffer til å gjøre nytteoppgaver lettere, og kanskje til og med lystbetonte. Her er syv nøkler som fungerer:

• Koble til mening (serotonin + oxytocin):
  Minn deg selv på hvorfor du gjør oppgaven. Et ryddig hjem gir ro, trivsel og trygghet – og hvis du gjør det for andre, får du også en følelse av tilhørighet og stolthet.

• Del opp i små mål (dopamin):
  Hjernen elsker små seire. Start med kjøkkenbenken i stedet for hele huset. Hver ferdige lille del gir et lite dopamin-kick og holder deg i gang.

• Koble til noe hyggelig (endorfin + dopamin):
  Sett på musikk eller podcast. Da kobler du belønningssystemet til aktiviteten.

• Gjør det sosialt (oxytocin):
  Ta oppvasken sammen med noen, ring en venn mens du bretter klær, eller del et “før og etter”-bilde med noen du stoler på. Sosial kontakt gjør oppgaven lettere.

• Bruk flow-trikset (dopamin + fokus):
  Sett en timer på mellom 10 til 20 minutter (alt etter hvor vanskelig det er å komme i gang), og bestem deg for å være helt til stede i oppgaven. Når du går inn i oppgaven uten distraksjon, kan du oppleve flyt – og plutselig går tiden av seg selv.

• Belønn deg selv etterpå (dopamin):
  Avtal en liten belønning etter oppgaven – en kopp kaffe, en serie-episode eller bare en generell pause. Hjernen vil da begynne å koble oppgaven til belønning neste gang.

• Endre tanken – ikke bare oppgaven:
  Bytt ut “Dette er kjedelig” med “Jeg gir meg selv en frisk start nå.” Tankene setter stemningen for hvordan hjernen tolker situasjonen.

Oppgaven er nøytral. Det er tankene og hjernens tolkning som gjør den kjedelig eller motiverende. Når du lærer å bruke hjernens kjemi til din fordel, kan du oppleve at selv de mest krevende nytte-oppgaver blir lettere – og noen ganger til og med givende.

Neste gang du står og stirrer på en støvsuger, kan du spørre deg selv: “Hvordan kan jeg gjøre dette mer belønnende for hjernen min?” Svaret er ofte enklere enn du tror.

En grå og regntung ettermiddag i en ukjent norsk by, søkte en eldre mann ly fra regnet i en liten skobutikk på hjørnet. Han trengte ikke nye sko – han ville bare komme seg unna regnet og få pusten igjen etter en lang og hektisk dag med reising og møter.

Bak disken sto en ung butikkansatt, kanskje i starten av tjueårene. Han hilste blidt og tilbød en kopp kaffe fra maskinen på bakrommet. Selv om det var åpenbart at mannen ikke var en typisk kunde, ga den unge ansatte ham full oppmerksomhet – med et oppriktig smil og en vennlig tone.

– “Regnet ser ikke ut til å gi seg med det første,” sa den unge.

– “Nei, jeg får bare vente det ut,” svarte den eldre, mens han tok imot kaffen.

Etter noen minutters småprat, reiste mannen seg for å gå – men tittet ut døren og nølte. Det regnet fortsatt mye.

– “Vent litt,” sa den unge ansatte. “Du kan låne paraplyen min. Jeg har en ekstra liggende her bak. Ingen grunn til å bli søkkvåt.”

Den eldre mannen ble litt overrasket. – “Virkelig?”

– “Selvsagt,” svarte den unge. “Det koster så lite å gjøre noens dag litt bedre.”

Mannen takket, tok imot paraplyen – og forsvant ut i regnet. Han kjøpte ingenting, og det var ingen grunn for den unge mannen til å tro at han noen gang ville se ham igjen.

Noen uker senere

Det gikk nesten en måned før den eldre mannen kom tilbake. Paraplyen hadde han i hånden. Men da han kom inn i butikken, var det en annen bak disken. Den unge mannen hadde sluttet. Han hadde begynt på studier, og jobbet nå deltid et annet sted. Den eldre mannen takket for informasjonen, og tok kontakt.

Noen dager senere møttes de igjen – denne gangen i toppetasjen av et moderne kontorbygg i sentrum av byen. Den unge tidligere butikkansatte var usikker på hvorfor han skulle møte den eldre mannen. Men han ble godt tatt imot med et fast håndtrykk.

– “Mitt navn er Henrik Røed,” sa den eldre mannen. “Jeg eier og leder Røed & Co – et konsern innen eiendom, investering og forvaltning. Og jeg er stolt over at vi i dag er over 300 ansatte, og er blitt en av landets største aktørene innenfor dette segmentet.”

Den unge mannen nikket stille. Han ante ikke hvor dette ville lede.

Henrik smilte. – “Jeg trenger en ny resepsjonist i hovedbygget vårt. Det høres kanskje trivielt ut, men for meg er dette en nøkkelrolle. Den som står ved inngangen, er ansiktet utad for hele firmaet mitt. Den første – og noen ganger den eneste – personen mange møter.”

Han lente seg litt frem. – “Du ga meg ikke bare en paraply den dagen. Du ga meg service, varme, respekt. Uten å vite hvem jeg var, og uten å forvente noe tilbake. Det er sånt man ikke kan lære bort. Det er karakter.”

Han fortsatte: – “Stillingen er fast, fulltid, og godt betalt – langt over vanlig nivå for en slik rolle. Ikke fordi du har lang erfaring. Men fordi du har det som ikke kan kjøpes: evnen til å se folk.”

Den unge mannen ble stille. Dette var ikke en jobb han hadde sett for seg – men likevel føltes det som et riktig steg å ta. Den studien han nettopp hadde begynt på, så heller ikke ut til å være noe for ham.

– “Så,” sa Henrik. “Hva sier du? Vil du stå i resepsjonen – og åpne muligheter, slik du åpnet en for meg den dagen med paraplyen?”

Enkel handling, stor betydning

Denne historien minner oss om at vi aldri vet hvem vi møter. Og vi vet heller aldri når en liten, god handling kan få store ringvirkninger. Kanskje handler det ikke om å være “på” når det gjelder – men å være helhjertet, konsekvent og ekte i det små.

Kanskje er det nettopp de som gjør det rette når ingen ser på, som virkelig blir sett.

Hva tenker du? Har du opplevd noe lignende – et øyeblikk av uventet godhet som ble til noe mer?

Her er to teknikker som, når du bruker dem hver dag, vil gjøre deg til en mer kreativ person. Hvor mange ideer trenger du i livet? En eller to virkelig smarte, som du brenner for. Ta for eksempel Mark Zuccerberg. Han fant opp Facebook, og nå er han mer enn nok å henge fingrene i, sannsynligvis resten av livet. Eller Elon Musk, som er en av får som klarer å drive flere store selskap. Tesla, Space-X og det kjedelige “Boring Company”. Men har du er virkelig god ide, som lar seg gjennomføre, også i forhold til business, da holder det med å komme på en god ide.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

TO IDEER OM DAGEN:

Du skriver ned en ide om morgen og en om kvelden. Din oppgave her blir å skaffe deg en skrivebok, som du bruker til dette formålet. (Men du kan også bruke en notat-app på mobilen.) Her skal du skrive ned en ny ide om morgenen og en om kvelden. Gjør du dette hver dag i en uke, har du 14 ideer nedskrevet. Fortsetter du en hel måned har du 60. Over et helt år vil du ha noe sånt som 700 nye muligheter du sannsynligvis ikke har tenkt på om det ikke hadde vært for denne oppgaven.

Er dette vanskelig? Nja, det kreves absolutt en innsats fra deg. Men ideene trenger ikke være geniale. De aller fleste av dem kommer du aldri til å gjøre noe mer med, enn å skrive dem ned i denne boken (eller appen). Men det er viktig at du skriver noe som du kan kalle for en ide morgen og kveld. Gjør du dette over en periode på 5 år, har du nå 3500 ting nedskrevet i bøkene dine – fordi du kommer til å bruke flere bøker om du holder på år etter år. Skriv dato og årstall på de ferdigutfylte skrivebøkene dine, og du vil ha et arkiv det blir fantastisk å bla gjennom etter som tiden går. (Du kan jo for eksempel lage en blogg ut av dette, hvor du skriver ned ideene dine, og en setning eller to om dem hver dag. Dette var jo forresten også en idè.)

HJERNESVEIP:

Den kalles også ofte for «20-ide metoden». Den er så effektiv når det gjelder å frembringe ideer at hele livet ditt vil bli annerledes dersom du begynner å bruke den.  Metoden er enkel. Det du trenger er et blankt ark. Øverst på arket skriver du den aktuelle problemstillingen eller målet ditt i form av et spørsmål.

La oss si at et av målene dine er å tjene 5000 kr i måneden som en ekstra-inntekt. Formuler da spørsmålet så konkret som mulig. Jo mer konkret, dess lettere er det for hjernen din å fokusere på det, og jo bedre blir kvaliteten på svarene dine.

Istedenfor å skrive: Hvordan kan jeg tjene 5000 kr ekstra i måneden? Så kan du formulere overskriften noe slik som: «Hvilke potensielle muligheter finnes der ute til å tjene seg noen tusenlapper ekstra i måneden?» Husk å skrive dette spørsmålet øverst på arket. Deretter skal du finne 20 svar på spørsmålet ditt. Og du skal ikke gi deg før du har kommet opp i minimum 20 svar. Nummerer gjerne arket før du begynner, slik at det er lettere å komme i gang, og holde oversikten. Du kan skrive flere enn 20 svar, men ikke mindre.

De første svarene er sannsynligvis enkle og logiske, men etter hvert må du vri hjernen noen ganger for å komme frem til nye. Her er noen eksempler: «Jobbe hardere», «jobbe overtid», «oppgradere utdannelsen», «forbedre ferdighetene mine» osv.

Klarer du denne øvelsen, med en ny problemstilling hver dag? Da kommer du til å bli en utrolig skarp person etter som tiden går. Og du vil sannsynligvis løse mange artige problemstillinger. Det kan også være av verdi å samle disse arkene i et arkiv, slik at du kan lese gjennom dem ved senere anledninger.

Følg meg gjerne på Instagram eller Facebook, under navnet @Hjernesmart

Prokrastinering er ikke forårsaket av latskap eller manglende motivasjon. Men det er i stedet en coping-mekanisme (mestrings-strategi), for å deale/håndtere det du underbevisst frykter. Så her kommer den beste måten å endelig slutte å prokrastinere (utsette ting) på.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Akkurat her og nå, så er du i “the present moment” (øyeblikket) – og det du gjør nå, dikterer din framtid. Du er nødt å ta bevisste valg i øyeblikket, for å komme til framtiden. Men dette er lettere sagt enn gjort. Fordi vi frykter ofte det som kan komme til å skje. Og det skaper ofte stress og angst, og som resultat, hva har vi da tendenser til å gjøre? Ofte svært lite.

Vi vet logisk at vi ønsker oss noe der framme. Men her er grunnen til at vi ofte ender opp med å gjøre noe annet enn det vi sier at vi ønsker å gjøre: Hjernen vår er ikke skapt/laget for å gjøre oss suksessfulle. Din hjerne er koblet for å holde deg trygg. Og avhengig av hva du har gått gjennom i livet, vil dette diktere øyeblikket ditt. Så hver eneste dag er du en hamster i hamster-hjulet, og du gjenopplever fortiden hver eneste dag.

Så hva trengs da å skje for at du skal kunne frigjøre deg selv fra “deg selv”? Du må gjenoppfinne (skape deg selv på nytt). Du må skape en identitet som allerede har oppnådd dine store mål.

Når du har skapt deg selv denne identiteten, som allerede har oppnådd målene dine, da vil du ikke lenger frykte noe mer, fordi du tror da at du kan, og at du kommer til å oppnå det du ønsker deg. Dypt i ditt indre har du allerede fullført/klart å nå målene dine.

I det øyeblikket du skaper deg denne identiteten, da blir det den identiteten som kommer til å dra deg mot framtiden.

Og husk den sterkeste kraften i menneskelig psykologi er ditt behov for å være lik eller ekte, med hvordan du identifiserer deg. Med andre ord, din adferd vil aldri gå mot din identitet. Du er nødt å gjenoppfinne dine indre kart (skape deg selv et nytt identitets-kart). Det er slik du skaper nye, langvarige og permanente forandringer i livet. Og det kan også du gjøre i livet ditt.

Denne artikkelen er skrevet etter at eg så på en YouTube-video, av en coach ved navn Tim Han. Du finner hans YouTube-kanal HER

Følg meg gjerne på Instagram eller Facebook, under navnet @Hjernesmart

De siste 6-8 årene har eg hatt omtrent det samme beløpet på konto, til enhver tid. Egentlig er dette ganske merkelig, siden penger fra kontoen som regel har mange bein å gå på, og ting i livet skjer. Bilen trenger reparasjon, strømmen er dyrere og avgiftene stiger.  Du får penger inn på konto, så betaler du regninger og andre ting du ønsker deg.

Men det er ofte slik at vi har et beløp som vi opplever at bør være vårt minste nivå. Og kommer vi under dette ubevisste nullpunktet økonomisk, da er det akkurat som at vi tenker oss litt ekstra om, før vi bruker pengene. Kommer du over dette nivået, er det liksom tillatt å bruke litt ekstra. Da blir man også mer slepphendt med pengene.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Kjenner du deg igjen? Har du et slikt nullpunkt?

Følg meg gjerne på Instagram eller Facebook, under navnet @Hjernesmart

Hjerneforsker Ole Petter Hjelle var idag gjest på TV2 og God Morgen Norge. Ved tilfeldigheter såg eg dette innslaget, og synes det var verdt å lage et innlegg om. For tiden er han aktuell med boken “Fokus”, og handler om mobil og ka mobilbruk gjør med livene våre.

Flere og flere av oss lider av noe vi kaller for nomo-fobi, som er en forkortelse for “NO MOBILE”-fobi, og dreier seg om at vi blir engstelige dersom vi ikkje har mobilen vår i nærheten eller frykten for å gå tom for batteri.  I snitt bruker vi nordmenn mobilen mellom 4-6 timer daglig. Dette er tid vi før mobilens inntog brukte på andre ting. Det som er bekymringsverdig er at dette ofte går ut over viktige aktiviteter som søvn, bevegelse/mosjon og sosial samvær, som som i stor grad er bærebjelker innenfor fysisk og mental helse.

Et annet problem med mobilbruk er at den stjeler vårt fokus på oppgavene vi holder på med. Hjernen vår er utrolig dårlig til å multitaske. Det er slitsomt for hjernen vår å bytte mellom forskjellige oppgaver hele tiden. Vi tror vi blir mer effektive når vi gjør flere ting på en gang, mens det egentlig betyr at vi gjør oppgavene våre med dårligere kvalitet, som at vi gjør flere feil og bruker lenger tid på hver oppgave, selv om vi tror det motsatte. Hver gang mobilen forstyrrer oss, fordi vi får en melding eller et annet varsel, kor vi reagerer med å ta fram mobilen. Da dras fokuset vårt bort fra oppgaven vi holder på med, og flyten vi hadde med oppgaven vår forsvinner. Det tar ca 20-25 minutter før vi har gjenvunnet det samme fokuset vi hadde før forstyrrelsen. Så har du masse slike små distraksjoner i hverdagen, vil dette merkes i forhold til kvalitet og effektivitet i arbeidet ditt.

Men det skal ikkje så mye til for å gjøre positive endringer i forhold til dette. Hjernen vår er utrolig lat, og ser ikkje meningen med å bruke for mye energi på unødvendigheter. Så dersom du for eksempel legger fra deg mobilen et sted kor det litt krevende å få tak i den, da vil ikkje hjernen spørre etter den heller. Du kan for eksempel legge den i bilen din eller i et rom i en annen etasje enn der du oppholder deg, da vil sannsynligvis mobiltrangen reduseres betraktelig.

Forskning tyder på at tiden vi klarer å sitte stille, fokusert på en enkel oppgave, før vi mentalt stikker avgårde mot andre tanker, har blitt betydelig redusert de siste årene. Studier fra 2004 viste at vi i gjennomsnitt kunne sitte stille å fokusere på en oppgave i 2 min og 45 sekunder. Men en tilsvarende studie gjort i 2022, viste en betydelig tilbakegang, og gjennomsnittet har gått ned til bare 45 sekunder. Dette har nok en god del med vår mobilbruk å gjøre. Men det er et gjennomsnitt, så dette trenger ikkje å gjelde deg personlig. Men det er bekymringsverdig at gjennomsnittet har falt så mye på dette området.

Men helt til slutt ønsker eg å slå et slag for en aktivitet som kobler sammen både mobilbruk, mosjon og sosialt fellesskap. Stolpejakten har startet opp igjen, og gjør det mulig å bruke mobilen til noe avhengighetsskapende, men positivt. Her kan du bevege deg ute i naturen, få frisk luft, mosjon og sosialt samvær, alt på en gang. Og det trigger kanskje også konkurranseinstinktet ditt.

Har du begynt å jakte på disse stolpene iår? Eller har du tenkt å hive deg på?

Følg meg gjerne på Instagram eller Facebook, under navnet @Hjernesmart

I boken eg holder på å lese nå: “Pulskuren” av Torkil Færø, viser forfatteren kordan man kan få bedre helse, ved å “gå tilbake” i tid. Det handler rett og slett om å gå tilbake til røttene våre. Kordan var det våre forfedre levde, da de bodde i huler ute i skogen? Vi mennesker har ikkje forandret oss, selv om omgivelsene, teknologien og kunnskapen har det. Det viser seg nemlig at kroppen vår har godt av å bli behandlet slik den ble det for 10.000 år siden.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

DET HELSEBRINGENDE STEINALDERLIVET

En stor felle vi mennesker ofte går i, er å tenke at for å oppnå bedre helse, da må vi sette oss inn i den aller nyeste og mest oppdaterte forskningen og metodene som finnes. Da må vi jo bli friske og oppnå god helse. Men det er faktisk helt motsatt. Det er faktisk det mest moderne livet og de nyeste dingsene vi bruker, som gjør oss syke. Vi må rett og slett gå tilbake til før verden ble industrialisert, for å finne det beste livet for kroppene våre.

Denne tabellen er hentet fra boken: “Pulskuren” – av Torkil Færø

Å endre på alt dette, går selvsagt ikkje an. Men om du klarer å endre noen av disse punktene, da er du godt i gang med å forbedre helsen din. Du trenger ikkje å lese de nyeste forskningsrapportene, eller skaffe deg det beste treningsutstyret. Våre forfedre oppnå god helse, uten å ha tilganger til våre moderne redskaper eller kunnskap. Bare trim bort uvaner du kan klare deg foruten, og du er sannsynligvis på vei mot en bedre helse.

Her for leden så jeg en interessant video på YouTube. Den dreide seg om at vi har tilgang på mer viljestyrke og disiplin enn vi tror. Og at dersom vi unngår forstyrrende distraksjoner, så kan vi jobbe hardere og lenger enn vi trodde vi var i stand til.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Her er greien: Når vi jobber med en oppgave, og plutselig blir distrahert, da er det ikke viljestyrke eller motivasjon det er noe i veien med. Men når hjernen vår blir distrahert bort fra en oppgave, og over til noe annet, da forsvinner fokuset mot distraksjonen, og motivasjonen din forsvinner likeså. Distraksjonen er sannsynligvis mer interessant og motiverende for hjernen din, enn den oppgaven du forsøker å tvinge deg til å jobbe med. Det er ikke motivasjonen som går i bakken, men at den aktiviteten distraksjonen representerer er mer interessant eller enklere å utføre for hjernen din, og da vil den ønske å gå dit og bli værende der.

Her er det viktig å presisere at hjernen vår hater krevende og vanskelige oppgaver, og den ønsker sterkt å spare energi der dette er mulig. Det er blant annet derfor den er så glad i å gjøre gjentagende aktiviteter om til vaner. Da er det andre deler av hjernen som kobler seg til oppgaven, og hjernen kan gå i sparemodus. Det er kreves mindre energi for hjernen vår å utføre en vane-oppgave enn en ny aktivitet der du må fokusere for å gjennomføre den.

Jeg tror det er vanskelig å holde på motivasjonen, når hjernen begynner å fokusere på noe som er mer spennende eller interessant enn oppgaven du “tvinger ” deg til å gjøre. Og hvilken distraksjon er vel ikke det?

For eks når oppgaven du holder på med har nivå 5 på motivasjons-skalaen, og den aktiviteten hjernen blir distrahert bort til har nivå 7 eller 8, da er det vanskelig å få hjernen tilbake på den mer krevende oppgaven du forsøker å utføre. Nå vil hjernen din være mer tiltrukket mot distraksjonen. Det var ikke motivasjonen din som forsvart, men fokuset ditt. Og motivasjonen fulgte bare med fokuset ditt. Og den ble plutselig veldig interessert i noe helt annet enn deg.

3 TIPS DU KAN GJØRE:

Så her gjelder det for deg å forsøke å fjerne flest mulig distraksjoner fra å dukke opp, når du setter deg ned med oppgaven din. For eksempel bør du fjerne de fleste “notifications” fra mobilen din, eller sette den i flymodus, slik at minst mulig kommer gjennom til deg.

Kanskje du også bør jobbe litt mer med “det store bildet”. Forklare deg selv hvorfor det er så viktig å gjøre den oppgaven du holder på med. Fordeler ved å gjøre oppgaven, kontra ulempen for deg, familien og framtiden din, ved å ikke gjøre den. Gjøre oppgaven mer attraktiv og levende følelsesmessig for hjernen din, slik at den forstår at dette er skikkelig viktige saker.

Kanskje du også kan sette deg mer konkrete tidsbolker å jobber etter. At du for eksempel jobber i 15 minutters bolker, eller kanskje du må starte enda mindre, med 5 eller 10 minutters perioder med pauser mellom, bare for å komme i gang.

I følge Jordan Peterson er den beste framgangsmåten for å snu en negativ trend, å gjøre oppgavene mindre. Fordi alle kan gjøre en oppgave, dersom den er liten nok. Og selv om du må starte helt i det små, så betyr det ikke at du alltid bare klarer å utføre bitte små oppgaver. Det er alltid vanskeligst i starten, når du ikke får livet til, og må snu en negativ trend. Hjernen din har kanskje lagt seg til noen virkelig dårlige uvaner, og må sakte bygges opp igjen. Men positiv progresjon har en tendens til å akselerere ganske raskt.

Følg meg gjerne på Instagram eller Facebook, under navnet @Hjernesmart

Det er to hovedområder vi bruker penger på. Det ene er å dekke våre livsnødvendige behov. Det er slik som boligutgifter, bilutgifter, minste avdrag på forbruksgjeld, transport, basic matvarer, og nyttige klær. Nå lurer du kanskje på hvorfor jeg skriver “basic” og “nyttige”, på mat og klær. Men samtidig tror jeg du forstår.

De færreste er klar over at det er negative følelser som ødelegger økonomien deres. Men dette er den store elefanten i rommet, som ingen (eller iallefall bare noen få), liker å snakke om.

Når du for eksempel ser på programmer som “Lukusfellen” og “I Lomma på Silje”, og andre lignende serier, da er det lettere å forstå sammenhengen. Som oftest skjærer det økonomiske forbruket ut, etter at en person har opplevd noe vondt og vanskelig. Det kan være skilsmisse, oppsigelser på jobben eller rett og slett det at man er for snill med de rundt seg, som ikke betaler tilbake det de skylder. Da dukker de negative følelsene opp, og vedkommende begynner å bruke mer penger for å fjerne dem. (Men det kan også være så enkelt som at “livet er for kjipt”. Man har en jobb man ikke liker, og livet er generelt “bånn i bøtta”.)

Hvordan fjerner man negative følelser med penger da? Her finnes det mange varianter. Og de aller fleste av oss (om ikke alle), kan rote oss bort på dette området. Det er her underholdningsbransjen, kjøpesentre og pengespill har slått seg stort opp. De vet at vi mennesker bruker mer penger, når vi ikke føler oss bra. Da forsøker vi å glemme det negative vi opplever akkurat nå, ved å gjøre noe annet, som gir oss positive følelser istedet. Iallefall for en liten stund.

Men deretter, kommer de negative følelsene tilbake, og får oss til å føle oss enda lenger nede. Igjen kommer hjernen vår med alternative aktiviteter (som ofte koster penger), som vi kan utføre, for å glemme smerten av de negative følelsene vi opplever. Dette er en uendelig spiral, dersom man ikke finner ut av den, og gjør noe med den.

Eksempler på vanlige aktiviteter som kan fjerne negative følelser kan være:

• Pengespill og gambling (spenning og moro, når man holder på.)
• Shopping (både på kjøpesenter og på internett)
• Drikkevaner (alkohol og Cola/Pepsi)
• Film, TV-serier, og fotball-kanaler
• Dataspill, konsoll og “gaming” over internett.
• Sjokolade, is og annen usunn mat – når man kjeder seg.

Å kjede seg, går også inn under negative følelser. Og det skaper akkurat den samme trangen etter å gjøre noe du liker å gjøre, som andre negative følelser gjør. Hjernen kommer opp med alternativer, til det kjedelige du holder på med, ting som fjerner kjedsomheten du opplever akkurat nå.

Bruker du mye penger på å fjerne negative følelser?

Liket du artikkelen? Da vil du kanskje like:

• Kortisol og dårlige følelser

HJERNESMART på Facebook

Det er like lite naturlig å være lykkelig og suksessfull, som det er å forvente at huset ditt skal rydde seg selv.

Dersom du ikke har en plan, hvor du vet nøyaktig hva du vil, og du jobber aktivt for å nå det, da er det naturstridig at du skal bli suksessfull.

Tid har en tendens til å slette den orden du engang skapte. Den gjør det ute i hagen din (ugress), den gjør det i leiligheten din (støv og rot) og den gjør det i hjernen din (du glemmer du en gang lærte, og blander ting sammen).

Ved å følge med på nyheter, lese tilfeldige artikler (som denne) og se dokumentarer, filmer og serier, da lærer du ikke det du trenger, for å kunne bruke det til å skape suksess og framgang. Du trenger mer fokus. Du må rette tid og energi mot noe mer konkret.

Du må hele tiden aktivt jobbe for å holde deg oppdatert og på sporet. Det er for eksempel grunnen til at jeg skriver denne bloggen. Da jobber jeg grundigere med stoffet jeg ønsker å lære meg.

Den beste måten å lære noe på, er ved å forsøke å lære det videre til noen andre. Da må du først skjønne det du lærer, og så tenke gjennom hvordan du kan gjøre stoffet enklere å forstå.

Det er gøy å være suksessfull, men det er ikke gøy å bli det. Du må velge å aktivt jobbe, mot et mål, selv om du egentlig ønsker å gjøre noe annet.

Og om ikke det er ille nok, så må du velge å gå på denne veien hver dag. Hver eneste dag vil du møte motstand, og du må velge den største motstands vei, gang etter gang. Det er ikke lett.

Så det ingen skam å bare akseptere at, «Suksess er visst ikke noe for meg.»

Og det å innse dette, kan faktisk være bra for deg, fordi da slutter du fred med deg selv. Du slutter å banke deg selv opp, fordi du ønsker å se på TV. Nå har du også tid til å spille data og være med venner. Det er ingen skam å «bare» være «vanlig».

Liket du artikkelen? Da vil du kanskje like:

HJERNESMART på Facebook