Rutiner er viktigere enn selve jobben

Det å starte en rutine i det små, kan gjøre en uoverkommelig oppgave, enkel å utføre.

 

Bildet lånt fra www.pixabay.com

 

Bare tanken på å rydde garasjen eller huset i en en-gang, kan få hjernen til å skrike i protest. Og som regel vinner jo den, og vi finner på alt mulig annet å gjøre istedet.

 

Men om du bestemmer deg for å gjøre litt, for eksempel, 30 minutter – 3 dager i uken, kan du faktisk klare de store utfordringer.

Men en tilleggsregel, for å presse deg, må gjerne til. Klarer du tre ganger 30 minutter i ukedagene, får du fri i helgen. Men hvis ikke, må du ta igjen det tapte lørdag eller søndag. Og du skal ikke være overrasket om det bare er klarhet, noen regler og enkle rutiner, som skiller livet ditt fra orden og progresjon.

 

Det å ha små rutiner i hverdagen, som føles overkommelig, med en liten belønning av fri og god samvittighet i helgene, kan være biten som mangler i livet. Slik var det iallefall for meg.

 

Personligutvikling.blogg.no på Facebook

#rutiner #ukedager #helg #oppgaver #arbeid #fritid #husarbeid

Hvor tid bør jeg repetere, for at kunnskapen skal sitte?

En tysk psykolog, Hermann Ebbinghaus, studerte på slutten av 1800-tallet, hvordan minner forsvinner etter hvert som tiden går. Han kom fram til det han kalte “glemselskurven”. Den viser at det vi lærer forsvinner regelmessig. Altså litt og litt, etter et forutsigbart system. Og at dersom vi ikke repeterer det vi lærer, mister vi det meste.

 

Det han fant ut var at den første repetisjonen var den viktigste. Deretter kan vi spre tiden mellom hver repetisjon, uten å miste så mye kunnskap.

 

Bildet lånt fra www.pixabay.com

 

 

En polsk mann, ved navn Piotr Wozniak, gjorde forskning på sprednings-effekten til sitt livskall. Han forsket med seg selv som utgangspunkt, og kom fram til tall og data, som han gjorde om til et studie-program. I programmet registrerte han hva han lærte, og når han gjorde det. Slik at han kunne bli minnet på, når han trengte å repetere forskjellige ting. Programmet selges idag under navnet “SuperMemo”, og folk over hele verden bruker det.

 

Fordelene ved et slikt system er åpenbar. Dersom du klarer å holde deg til det, kan du få kunnskap du studerer til å sitte bedre, og du jobber mer effektivt. Likevel er det vanskelig å praktisere, siden det kreves utrolig disiplin.

 

 

En annen forsker som har studert prinsippet er Anders Bjørk. På 1970-tallet fikk han tak i 700 personer, som var villig til å være med på forsøket hans. Og han konkluderte med at 1 – 4 – 10, var bedre enn 5 – 5 – 5.

 

Det vil si at første repetisjon bør gjøres etter en dag. Den andre skal utføres fire dager senere og den tredje repetisjonen 10 dager etter det igjen. Et studie-system hvor du repeterer kunnskapen hver 5 dag, er ikke like effektivt. Det tar for lang tid, før du repeterer stoffet for første gang, og mesteparten er da glemt.

 

Men det kan hende at 1 – 2 – 12 er enda bedre. Det er ikke forsket så mye på dette området enda. Det forskerne er enige om, er at den viktigste repetisjons-fasen er de første dagene. Deretter sitter stoffet bedre. Og du kan la det gå litt tid mellom hver repetisjon etter disse første 2-3 gangene.

 

(Denne artikkelen baserer seg på boken: “Slik lærer hjernen”, skrevet av Torkel Klingberg)

 

Personligutvikling.blogg.no på Facebook

#hukommelse #repetisjon #glemselskurven #student #eksamen #studere #karakterer #spredningseffekten

HEMMELIGHETEN FOR Å LAGE NYE VANER

Her er noen enkle tips som kan hjelpe deg å holde den nye vanen din gående over lengre tid. Det som ofte er problemer med å starte med gode vaner er jo at du jobber mot deg selv. Det er hjernen og underbevisstheten vår som styrer det vi gjør mesteparten av tiden – så hvorfor ikke samarbeide litt med den?

 

 

GJØR LITT – MEN IKKE MYE I STARTEN:

Hjernen vår er som et lite barn. Dersom du forventer for mye, vil du bare oppleve at barnet skuffer deg, og gjør ikke oppgaven du ber om. 

Akkurat slik er hjernen din også. Den kan gjøre små og spesifikke oppgaver. Men blir oppgaven du gir den for stor, blir den umotivert, og slutter.

Gjør litt hver dag, eller fem dager i uken, med fri hver helg. Og du vil kunne holde det gående mye lenger. Du kan øke mengden på oppgaven etterhvert. Men ikke gå for fort fram. Da vil du som nevnt skremme hjernen din, og den vil begynne å motarbeide deg.

 

FINN EN VELDIG GOD GRUNN:

Dersom du ønsker at en ny vane skal vare en stund, må du ha en god grunn til hvorfor du starter den. Det holder ikke å starte en vane, bare fordi det høres fint ut på bloggen. Eller fordi noen andre holder på med samme vanen.

Du vil bare klare å holde en vane gående, dersom du virkelig har en god grunn, som vil komme til å gjøre framtiden din mye bedre. 

Det er grunnen til at du ønsker å starte en vane, som kommer til å være drivkraften din i framtiden. Dersom grunnen er for liten, vil du ikke holde ut særlig lenge. Når det begynner å bli tøft, når virkeligheten viser seg, og det begynner å tære på motivasjonen – da er det tankene om hva denne nye vanen vil gjøre med livet ditt, som vil holde deg på sporet. 

Problemet er ofte å finne slike grunner. Og som oftest er det på dette punktet de fleste feiler. De har ingen skikkelig grunn til hvorfor de skal fortsette å utføre vanen sin. Og da slutter de. De har ikke drivkraft til å holde vanen gående. Det blir litt som å gå tom for bensin. 

 

BELØNN DEG SELV FOR PROGRESJON:

Belønningen trenger ikke å være så stor. Men du bør absolutt ikke planlegge å droppe den. Belønningen din, bør heller ikke ødelegge for den nye vanen du forsøker å starte. For eksempel ved å gå ut på restaurant og spise god mat, dersom du forsøker å gå ned i vekt.

Jeg for eks, belønner meg selv med en kaffekopp og 30 minutters med YouTube, etter 20 minutter med husarbeid. Og Jeg ser fram til denne pausen hver dag.

 

SPESIFISER TIDSPUNKT FOR UTFØRELSE:

Om du ikke har et gitt tidspunkt, du har planlagt å utføre vanen din, er det utrolig lett at det bare sklir ut, og du dropper en dag. Og dropper du først en dag, er lett å droppe ut også dagen etter. Og plutselig er prosjektet ditt avsluttet. Det er viktig at du bestemmer deg for hvilke dager du skal utføre vanen din, og hvilke dager du kan ta deg fri.

Å planlegge inn noen fridager er smart å gjøre. Som jeg selv skreiv litt lenger oppe, så kan det å jobbe fem dager i strekk, etterfulgt av to dager fri, være helt supert. Det er jo slik samfunnet vårt er bygget opp. Bruk uken som en tidsperiode. Da er det også enklere å holde deg til planen, siden du da kan skape en fast rutine.

 

#hemmeligheten #vaner #tips #råd #hjernen

SLIK STARTER DU EN VANE

Er du også lei av å starte nye vaner, som du ikke klarer å holde? Om det gjelder trening, studier, holde det rent rundt deg – eller andre prosjekter, så er kanskje dette innlegget ment for deg…

 

Jeg har skrevet noen artikler om dette temaet, den siste måneden – men det er fordi jeg brenner for dette akkurat nå. Jeg holder på å lære meg å rydde for øyeblikket. Og jeg er inne i min tredje uke – og fortsatt like motivert. Fra før har jeg laget en trenings-vane, hvor jeg jogget 10 km 4 dager i uken. Og denne vanen holdt jeg i 4 år, før jeg bestemte meg for å slutte. (Noen forsøker å slutte med røyken – andre prøver å slutte å trene.) En annen vane jeg har startet, er at jeg leser en selvutviklingsbok i uken.

 

 

Men grunnen for at jeg skriver dette innlegget, er at jeg tror jeg har forstått hvorfor noen klarer å starte vaner, mens andre ikke gjør det. Jeg har akkurat oppdaget hvorfor jeg selv har lykkes med disse tingene. Og kan jeg få det til – ja, da kan du også klare det.

Helt til for tre uker siden, fikk jeg aldri noe orden i leiligheten min. Det var rotete og skittent, uansett hvor mye jeg ønsket det annerledes. Jeg ble utmattet bare av å tenke på det. Jeg fikk det ikke til uansett hvor mye jeg forsøkte.

 

Men i dette innlegget bruker jeg trening som eksempel. I all hovedsak, jogging. Prinsippene er de samme, både når det gjelder studier, trening, rydding eller andre ting.

 

HVORDAN BEGYNNE Å JOGGE

La oss si at du bestemmer deg for å begynne å jogge. Vi later som at du ikke er vant til å trene. Du er helt grønn – en nybegynner med andre ord. Det er alltid vanskeligst i starten. Det er tungt for både kroppen din og for hjernen din (viljen).

En dag tenker du å begynne å jogge. Du setter av gårde, og tyner deg selv. Du løper 5 km den første økten. Og når du kommer hjem, er du helt ferdig. Det er flere år siden sist du løp så langt.

Din plan er å jogge tre ganger i uken. Og to dager senere, er du klar for å legge ut på en ny tur. Også denne gangen tyner du viljestyrken din til det maksimale. Det var til og med tungt å snuble over dørstokken idag. Men du klarte det. Og du kom deg  i mål. Du tenker med deg selv: “Det er alltid verst i starten. Det blir bedre etter hvert.” Men blir det egentlig det?

 

Når fredagen kommer, er det tid for siste økt før helgen. Du kommer hjem, og skal til å ta på jogge-skona. Men med det samme du åpner døren hjemme, forsvinner all motivasjon. Og du blir utrolig sliten. Du forstår ikke helt hvorfor. Du klarte jo å komme deg ut både mandag og onsdag. Skulle det ikke bli enklere etter hvert? Isteden for motivasjon, kommer masse tanker som: “Jeg er sliten”, “sofaen ser behagelig ut”, “Hva er det på TV idag? Går det er bra film ikveld?”. Du havner på sofaen.

Motivasjonen kommer aldri denne kvelden. Den er ikke å spore opp. Hvorfor ikke? Er dette fordi du er lat?

 

FELLENE DU MÅ UNNGÅ

En av de vanligste fellene å gå i, er at du skremmer hjernen din, før du har kommet skikkelig i gang. Dette gjør du ved å starte alt for hardt. Når du tyner av gårde, får du en skikkelig ubehagelig opplevelse. Dette brenner seg fast i hjernen din. Men dette er helt naturlig, fordi hjernen har som en av sine viktigste oppgaver, å lære av tidligere erfaring, slik at du kan unngå smertefulle opplevelser og aktiviteter i framtiden. Og de joggeturene du satte av gårde på, var alt annet enn positive opplevelser for hjernen din. 

 

(Tankenes paradoks: Det kan være smart å legge seg på minnet, at hjernen vår jobber nesten like hardt, når du tenker på slitsomt, som den gjør, når du faktisk utfører aktiviteten fysisk. Alstå å tenke på en lang joggetur, som du ikke opplever glede og mening med – krever nesten like mye av hjernen din, som når du utfører selve handlingen. Så når du sliter med negative tanker og klandrer deg selv for å være lat, da bør du vite at hjernen din  bruker nesten like mye energi når den tenker på noe skremmende, som den bruker, når du faktisk er ute å løper.)

 

Vi mennesker er født med en mekanisme, som vi bruker spesielt når vi er små barn. Den sørger for at barnet lærer av sine feilvalg. Når barnet utforsker verden, og roter seg borti noe som ender med grining og smerte, da vil hjernen prøve å finne ut, hva som forårsaket denne utrolige lidelsen. Den vil da linke sammen aktiviteten du gjorde, og smerten du opplevde. Slik at neste gang du er i en tilsvarende situasjon, vil hjernen hjelpe deg, slik at du unngår repetisjon av en tilsvarende smertefull opplevelsen en annen gang. Akkurat i dette tilfellet, er joggevanen din denne smertefulle opplevelsen, som hjernen din ikke for øyeblikket forstår meningen med. Derfor forsøker den å hindre deg i å legge ut på denne torturen av en løpetur.

 

MEN HVA BØR JEG GJØRE DA?

Du bør starte med roligere turer. Du bør ikke tyner deg selv, de første ukene. Målet ditt er vel ikke å løpe et halvmaraton den første dagen? Dersom målet er å lage en ny vane, bør fokuset ditt være på å gjøre treninen din, til noe lystbetont. Det vil selvsagt ikke si at det skal være, eller kommer til å bli behagelig å jogge. Men dersom du tenker at du kan klare tre kilometer, nå i starten, da bestemmer du deg for å løpe to. Ikke tre, slik du mener du kan klare – men litt mindre, slik at du kan oppleve at det er mulig. Det er jo ikke meningen at du skal skremme hjernen din nå i starten. 2 km, tre ganger i uken, kan være en grei plass å begynne. Og du vil oppleve å nå målet ditt, uten å være livredd for uke to.

 

Det andre du bør gjøre er å finne gode grunner til hvorfor du ønsker å skape denne vanen. Hva er premiene dine på lengre sikt? Kan du komme på en virkelig “killer grunn”, slik at du virkelig brenner etter å starte vanen?. En grunn kan være, at du er singel, og ønsker å gjøre noe med dette. Og dersom du jogger fast tre ganger i uken, vil du føle deg mer attraktiv. En annen grunn kan være at du blir mer attraktiv på arbeidsmarkedet. Eller at du får mer overskudd til å leke og være tilstede for barna dine.

 

Du bør skremme hjernen din – ved å tenke gjennom forskjellige frykt-senarioer. Dette trikset er det ikke alle som vet om. Du må finne fram til de verst tenkelige utfallene. Hva frykter du mest for i livet ditt? Se for deg at dette kommer til å gå i oppfyllelse, dersom du ikke starter med den nye vanen. Se deg selv fem eller ti år fram i tid, hvor alt har ramlet sammen. Familien din, jobben din, huset, bilen, økonomien. Alt kollapser, og i tillegg er du jo 10 år eldre, og mindre fleksibel for forandringer. Du bør også leve deg inn i dette frykt- scenarioet. Dette vil ofte skremme hjernen din igang.

Og når du da lager et tilsvarende, drømmescenario, hvor alt går i din vei. Familie-situasjonen din er akkurat slik du ønsket. Du får ny og bedre jobb. Økonomien har fått seg et kraftig løft, og du elsker livet ditt.  Nå stiller du hjernen din overfor et valg. Den kan enten velge å hjelpe deg til å utføre den “enkle” aktiviteten din, som er å jogge 2 km, eller den kan trumfe viljen din, slik at du istedet bruker kvelden på sofaen. Men du har jo allerede vist den konsekvensen av dette. Hjernen din forstår ikke forskjellen på et tenkt scenario og virkeligheten. Slik at ditt tenkte mareritt, er like virkelig for hjernen som noe annet.

 

 

DETTE SKJER NÅR DU IKKE HAR GODE NOK GRUNNER:

Hver gang du bestemmer deg for å trene, uten at du har fortalt hjernen din hvorfor treninger er nødvendig – Da låner du motivasjon fra hjernen din. Å låne motivasjon fra hjernen din, er litt som å låne penger fra banken. Begge forventer å få tilbakebetalt, alt du lånte. I de fleste tilfeller, hos de fleste mennesker, så låner de motivasjon, uten å betale tilbake alt de låner. Og hjernen deres slutter å gi dem motivasjon.

Du og hjernen din snakker sammen, via tankene dine. Du tenker: «Kan jeg få lov å låne litt motivasjon av deg idag?» Hjernen svarer: «det går greit i dag, men da må jeg få mening tilbake.» og du merker at blir motivert. Nok til å løpe deg en tur. Både du og hjernen er fornøyde. Du hiver deg foran TV`en etter treningen og hjernen er fornøyd, fordi da får den slappe litt av. Hjernen elsker å slappe av, se på TV og drikke kaffe eller å gjøre noe annet som du synes er godt og gøy.

 

Dag etter dag låner du motivasjon av hjernen din. Men problemet nå, er at du ikke betaler tilbake alt du låner. Du betaler tilbake litt, men ikke alt. Så til slutt – vil ikke hjernen din låne mer motivasjon til deg. Du merker dette, ved at du blir slapp, og giddeløs hver gang du tenker på å trene. Du slutter å trene, fordi du ikke får kroppen din igang. Hjernen din ville ikke mer. Du og hjernen din har motstridende interesser. Du gir ikke hjernen din noe som gir den mening. Altså den forstår ikke poenget med det du holder på med.

 

DIN GRUNN OG HJERNENS ØNSKER  – ER IKKE DE SAMME

Våre grunner for å trene varierer fra person til person. Noen kan ha et ønske om å ta av noen kilo, og tenker å gjøre dette gjennom å jogge i noen uker. Men du kan risikere at hjernen din ikke aksepterer dette som en god nok grunn. Den ser ikke at livet ditt kommer til å forandre seg særlig mye av at du tar av 5 kg. Du betaler ikke tilbake, med tilsvarende verdi, iforhold til slitet og jobben som må gjøres. 

Du må rett og slett komme opp med skikkelig betaling. Du må tenke gjennom å vise til noe som er verdt å kjempe for. Og du må lage en plan, som er så god og vannfast, at hjernen din brenner etter å få oppleve ditt nye liv. Du må lage en så attraktiv framtidsvisjon, at både du og hjernen din lengter etter denne. Da vil disse tankene, være nøkkelen som starter motoren til vanen din.

Samtidig bør Du tenke gjennom en plan, som er realistisk og fullt mulig å klare. Da vil hjernen din se på dette prosjektet som noe den ønsker å være med på. Den vil til og med kunne hjelpe deg igang, ved at du merker en unormal motivasjon til å starte. 

 

 

HUSK Å BELØNNE DEG SELV:

Helt til slutt er det viktig å ta fram noen setninger om belønning. Det er viktig at du belønner deg selv, når du fortjener det. Når jeg har ryddet i 20 minutter, verdsetter jeg innsatsen min, ved at jeg gir meg selv litt tid foran TV og en god kopp kaffe. Etter 20 minutter med rydding, kan jeg med god samvittighet gjøre andre ting resten av dagen. Og samtidig gir jeg meg selv fri både lørdag og søndag. Dersom jeg selv ønsker det. Jeg tok meg faktisk i å ikke ønske å ha fri lørdagen, fordi jeg var så motivert. Jeg måtte bare fikse litt i bokhyllen, og dessuten så trengte sofaen å stuvsuges. En syk opplevelse i min lille verden. Et ønske om å gjøre en ekstrainnsats på renholdbiten, er uvant kost.

 

Det gjelder bare å starte. Men ikke så hardt at du skremmer hjernen din. Og så må du belønne deg selv, når du fortjener det. Det vil si, en liten belønning etter hver gang du utfører vanen din – og gjerne med noen fridager inne imellom. Gjerne som meg: utføre vanen mandag til fredag og fri i helgen.

Har du en vane du ønsker å starte? 

HVORDAN LAGE VANER – PÅ HJERNENS PREMISSER

Hva hadde vel ikke vært bedre, enn å starte høsten med mer tro, håp og glede over ditt nye og attraktive liv? Det er hjernen vår som oftest er problemet, når vi ønsker å skape en ny vane. De siste to ukene har akkurat dette temaet vært i fokuset mitt, og i tillegg til at jeg holder på å starte en ny vane selv, har jeg nettopp lest en bok om hjernen som forklarer problemene vi ofte møter på.

 

 

BLIR RASKT OVERVELDET

Hjernen blir slått av, når aktiviteten du planlegger å gjøre er for stor. Dersom du ikke er vant til å løpe lange turer, kan for eksempel 10 km, føles som en tur til månen for hjernen din. Da river den tak i håndbrekket, og stopper deg fra å begynne. Du havner på sofaen, før du vet ordet av det. Små oppgaver og små delmål er derfor den beste løsningen i starten.

 

MENINGSSØKENDE

Hjernen vår ønsker mening med alt den foretar seg. Vet du grunnen til at denne nye vanen du ønsker å starte, er så viktig for deg? Hvis ikke, finnes det ingen grunner til at hjernen din skulle gi deg motivasjon til å starte heller. Husk: det er hjernen din som styrer livet ditt. Det er den som er motoren din. Får du ikke hjernen på ditt lag, vil det oppleves som et ork, hver eneste dag. Om du i det hele tatt klarer å starte.

Du må kunne svare på følgende spørsmål: “Hva positivt kommer inn i livet mitt, dersom jeg starter denne nye vanen?” og “Hva skjer – og hvordan vil jeg føle meg om fem år, fordi jeg har denne gode vanen?”

 

BELØNNING

Ikke tro at det bare er å gønne på. Målet er ikke å rydde hele leiligheten på en dag, å løpe lengst mulig eller å lese flest mulig bøker på kortest mulig tid. Når du har utført, det bittelille delmålet ditt, akkurat idag – kan det være fint å gi seg selv en liten belønning.

Selv holder jeg på å lære meg å rydde. Hver dag, mandag til fredag, skal jeg rydde 20 minutter. Når 20 min er gått, er jeg ferdig, og får min belønning. Kaffi og 30 min foran TV med god samvittighet. Jeg har også hørt fra andre som har startet i det små, og lykkes godt med denne strategien. Som å gå eller jogge i 15 minutter noen dager i uken. Det viktige er å ikke skremme hjernen med for store aktiviteter.

 

 

VANER KREVER VILJESTYRKE

Viljestyrke er som en muskel, og må trenes opp. Det er også en av grunnene for at du bør starte helt i det små. Fordi i starten, før noe har blitt til en vane, må du bruke mye viljestyrke for å utføre aktiviteten. Ting du ikke mestrer i dag, vil du være bedre på senere i livet, dersom du trener på aktiviteten. Utholdenhet er også noe du trener opp over tid. Så selv om noe føles som døden akkurat nå, vil du ikke oppleve de samme følelsene over tid. Målet er å skape positive følelser knyttet til din ønskede nye vane.

Motivasjon kommer alltid ETTER handling. Ikke motsatt. Målet er å starte, så blir du motivert, etter hvert som du ikke trenger det. Hehe?

 

DINE TANKER BRUKER ENERGI

Hjernen bruker opp energien din, når du tenker på aktiviteten. Derfor kan det godt være at du bruker opp mye av kreftene og overskuddet ditt allerede før du har gått til handling. Spesielt dersom oppgaven du har tenkt å gjøre, er i største laget. Dette er enda en grunn til å begynne i det små.

 

DU LAGER HJERNESTIER

Hver gang du gjør noe nytt, skapes det en “sti” inne i hjernen din. Da oppfatter hjernen din at det går an å gjøre aktiviteten på akkurat denne måten. Og det blir altså dannet en “hjerne-sti”, (altså forbindelses-vei mellom nerveceller i hjernen.) For hver gang du går på denne “stien” (utfører aktiviteten), blir “stien” bredere. Når dette er blitt en vane, kan du tenke deg at “stien” din, er blitt en motorvei, som det er lettere å følge, enn å unngå å følge.

Det som da er avgjørende for om du vil fortsette å bruke denne “hjerne-stien” eller ikke, er om hjernen din ser denne “stien” som attraktiv eller negativ å gå på. Når den oppfatter en “sti” som attraktiv og meningsfull, vil den fortsette å bruke den (altså fortsette å utføre handlingen på akkurat denne måten). Men dersom du prøver å skape en vane, ved å vise hjernen din en “sti”, som den ikke oppfatter som attraktiv – da vil den begynne å motarbeide deg. Det er da du får problemer med å fortsette å jobbe mot vanen din.

Dette er grunnene til at du bør følge hjernens logikk, når du skal starte nye vaner.

 

 

KORT FORTALT:

  • Hjernen blir fort overveldet
  • Ta små steg, som ikke skremmer hjernen
  • Du trenger å belønne deg selv, og ekstra mye i starten
  • Det er viljestyrke som får deg i gang
  • Du bruker krefter og energi, når du tenker på aktiviteten

 

HOLDER DU PÅ Å STARTE EN NY VANE?

Hvorfor er vanlige hverdager så utrolig slitsomme?

Har du også problemer med å håndtere alle oppgavene som burde gjøres i løpet av dagen? Jeg har ofte lurt på hvorfor enkle ting, tar så lang tid, og føles så uoverkommelig ut, sent på kvelden. Men her om dagen kom jeg over en god forklaring på problemet.

 

 

Selvdisiplin kan sammenlignes med “orker”. Tenk deg at du starter dagen med 100 orker. Dette er alt du får. Og alt du gjør i løpet av dagen må gjøres ved hjelp av disse orkene. Du bruker orker til alt fra å stå opp, lage kaffi, dusje, lage frokost, pakke sekken, gå til bussen, kjøre bil, og mesteparten brukes på jobb eller skole. Som du sikkert forstår, er det ikke så rart at det kan være vanskelig å komme seg ut på joggetur på slutten av dagen. Du har kanskje bare noen få orker igjen. og de skal holde til å lage middag, rydde huset, trene, lese og legge barna. Ikke så rart at det røyner på humøret mot slutten av dagen?

 

Det som også er verdt å merke seg er at hver oppgave eller aktivitet du gjør, har forskjellige kostnader i antall “orker” du betaler. Kanskje koster det å stå opp 2 “orker”, å dusje koster en, å kjøre til jobb koster 3 “orker” dersom du må ringe en telefon på vei til jobb, mens du bare betaler 1 “ork” for samme turen dersom du spiller musikk mens du kjører.

 

Noe annet som er verdt å merke seg med denne framstillingen av selvdisiplin, er at du ikke får like mange “orker” utdelt hver dag. Ofte sover du for lite, og får da mindre “orker” utdelt denne dagen. Eller du er sterkt forskjølet, noe som også reduserer antall “orker” du får utdelt i løpet av en dag.

 

En aktivitet koster også forskjellig fra dag til dag. Å stå opp av sengen, kan koste en “ork” den ene dagen, mens du må betale 3 “orker” den neste. Er du sliten, kan hver eneste aktivitet du utfører, koster dobbelt så mange “orker” denne dagen. Det er litt som ordtaket fra Bibelen som sier: “Den som har den skal få, og det i overflod. Mens den som ikke har, den skal miste det lille den har.” Det er slik verden belønner urettferdig. Noen får alt for mye, mens andre må slite for å overleve.

 

 

Det er en dårlig strategi å stole fullt og helt på at din selvdisiplin skal hjelpe deg å oppnå målene dine. En aktivitet som du har gjort om til en vane, krever mindre selvdisiplin å utføre. Den krever altså mindre “ork” å utfør, enn aktiviteter du tvinger deg selv til å gjøre, i mot dine vaner. Det er lettere å løpe seg en tur, dersom du har gjort det til en vane å løpe til fastsatte dager. Eller lese litt hver dag. Eller rydde huset en fast dag i uken. Vaner gjør at du både du og hjernen din, går i sparemodus.

 

Inspirasjon til dette innlegget fikk jeg fra boken: “Når livet er kjipt”, av Oda Rygh

#ork #motivasjon #selvdisiplin #energi #vaner #hverdag

Hva er forskjellen på de aller beste – og vanlige mennesker, som ikke får det til?

“Hvordan strekker man seg, slik at jeg blir en mester?”

Hjernen vår har ingen mål å nå sitt potensiale. Med det samme vi har lært oss å gjøre noe på en OK måte, ønsker hjernen å sette aktiviteten på autopilot. Har du først funnet noe som fungerer for deg, hvorfor forandre på det? Det er i vertfall slik hjernen vår tenker. Og derfor lager den seg vaner. 

 

 

En vane er noe du har repetert så mange ganger, at den er blitt automatisk. Hjernen vår ønsker disse vanene velkommen, fordi da slipper den å jobbe mer med akkurat denne aktiviteten. Den kan slappe av. Aktiviteten er blitt automatisk. Hver gang du gjør en handling, gjør du denne aktiviteten sterkere i hjernen din.

 

Du kan tenke deg dette som at du skriver navnet ditt på et papir. Og jo flere ganger du skriver navnet ditt på samme plassen på papiret, blir mønsteret sterkere. Til slutt blir det så dypt, ritet inn i papiret, at kulepennen vil følge mønsteret automatisk. Du skriver nesten hull i papiret. Slik er også en vane inne i hjernen din. Aktiviteten er så sterkt ritet inn i hjernen, at den blir automatisk. Ved å gjøre aktiviteten om til en vane, kan hjernen delegere bort arbeidet til en annen del av hjernen, også kalt autopiloten. På den måten kan den slappe av og spare energi, slik at den har mer å bruke, dersom noe virkelig viktig skulle dukke opp.

 

Det som er dumt med dette, er at når du går på autopilot, er utviklingen din meget begrenset. Du blir en mester på å gjøre noe, på akkurat den måten du allerede kan. Og siden hjernen hviler, og du går på autopilot, tar du ikke til deg ny kunnskap. Du blir ikke bedre. 

 

Dette er hovedgrunnen for at de fleste som driver med for eks idrett, ikke blir særlig mye bedre når de når et punkt i utviklingen. De når et platå, og aksepterer at dette er grensen deres. De har ikke stort ønske om å bli noe særlig bedre heller. Det kreves for mye.

 

NYSGJERRIGHET ER NØKKELEN
Vi er alle nysgjerrig på noe. Noen er nysgjerrige på serier på Netflix eller Paradise Hotel, de kan alt om TV-serien. De har sett alt flere ganger. Vet alt om hovedpersonene, og lest seg opp på fakta og sladder. Andre igjen er nyskjerrig på gamle veteran-biler. De kan faktakunnskap som nesten ingen andre ante at eksisterte. 

 

Det vi er nysgjerrige på, blir vi gradvis bedre på, og forstår mer av. Det er nysgjerrigheten vår som fører oss framover. Når vi er nyskjerrige, da er delene som har med forståelse og innlæring i hjernen slått på. Uten nysgjerrighet vil vi etter hvert gå over på autopilot. Når vi går på autopilot, slutter vi å utvikle oss. Vi blir ikke bedre. Autopilot er som sagt, hjernen vår som er i hvile eller dvale-modus. 

 

“Men dette kan jeg jo allerede fra før…”
Det øyeblikket du forteller deg selv, at dette kan jeg, da lukker du igjen sinnet ditt, og slipper ikke ny og annen kunnskap inn. Ønsker du å forbede deg innenfor et område, må du åpne opp for nye ideer, inspirasjon og ny kunnskap. Det er nye konsepter, som vil få deg fram over. Ikke de gamle du allerede har.

 

Du må bestemme deg for å bli en mester.

 

Alle suksessfulle mennesker, forplikter seg til å bli en mester. Det er ikke et spørsmål om, men når. 
Framgang er ikke noe som kommer av seg selv. Framgang velger ikke ut noen heldige, eller stempler andre som uheldige. Du bestemmer selv om du skal oppnå fantastiske resultater innenfor et spesifikt område. Det er ditt fokus, din tid og din framgangsmåte som bestemmer din skjebne. Ikke tilfeldige omstendigheter, eller noe heldig du fikk da du ble født.

 

“Om du likte innlegget, få nye artikler rett til din Facebook-konto” – HER!

 

#hjernen #mester #læring #autopilot #vaner #nysgjerrighet

ER DU KLAR OVER DINE DAGLIGE VANER?

I det siste har jeg forstått at noe av det viktigste i livet, er å skape gode faste rutiner. Det er hva du gjør hver eneste dag, som skaper resultatene i livet. Og jeg for min del, har helt glemt ut hvordan det er å skrive blogg-innlegg. Dette har jeg tenkt å gjør noe med. Og begynner med dette nå ikveld. Jeg kan ikke love at hver artikkel blir super-fantastisk. Men det er med skriving, som med alt annet. Du må trene for å bli bedre. Og det er det jeg gjør med denne bloggen. Å trene på å skrive.

 

LAG DEG GODE RUTINER PÅ DET SOM ER VIKTIG I LIVET

Det aller meste vi gjør hver eneste dag, gjør vi av gammel vane. Vi står opp på samme måte stort sett hver dag (i alle fall ukedager). Vi gjør de samme rutinene hver morgen. Vi reiser til jobb/skole på samme måte, spiser det samme til frokost (jeg har til vane å skippe denne), lunsj, middag og kvelds. Leser de samme nettsidene hver dag, ser de samme programmene på TV, gjør de samme aktivitetene når vi kommer hjem. Og til slutt legger vi oss til samme tid, og på samme måte. Nok en vanlig dag, nesten helt uten uvanlige handlinger og tanker.

 

Men spørsmålet du bør stille deg er: Fører mine daglige vaner meg til framgang og suksess eller til et liv jeg ikke ønsker? Er mine rutiner positive eller negative?

 


 

Jeg ønsker å gjøre skrivingen min om til en vane. At jeg kan skrive ned teorier og poenger etter hvert som jeg kommer over dem. Det er altså ikke sikkert at jeg skriver hver dag, fordi jeg må ha noe fornuftig å skrive om, før det er noen poeng å skrive det ned. Men jeg ergrer meg over at jeg har hatt utrolig mange gode poenger, som jeg nå har glemt, fordi jeg ikke skrev dem ned da jeg oppdaget dem.

 

Har du noen handlinger du skulle ønske var en del av vanene dine?

 

#vaner #rutiner #personligutvikling #selvutvikling #suksess #tålmodighet

HVORDAN SKAPE NYE VANER

Å skape en ny vane, er en prosess. Det kan ta lang tid og krever mye oppmerksomhet og utholdenhet. En vane er din naturlige måte å gjøre en aktivitet eller tankeprosess på. Det vil si, at du gjør oppgaven eller tenker på akkurat den måten, med det samme vanlige mønsteret, uten å tenke deg om.

Når du har endret en vane, vil den nye måten overskrive og erstatte den gamle måten. Det vil si at plutselig så føles det unaturlig å gjøre noe på den gamle måten.

 


 

OPPMERKSOMHET

Du kan  ikke endre noe, som du ikke er bevisst på at du gjør. Så oppmerksomhet på hva du gjør og hvordan du gjør noe er det første steget for å endre noe.

Så dersom du er i gang med å endre en vane, men blir utålmodig over at du ikke ser noen framgang, da kan det være godt å vite at det er ikke noe galt med deg av den grunn. Du er på rett vei, siden du er klar over at du har “en gammel måte” og “en ny måte” å gjøre noe på – og at den gamle fortsatt føles naturlig.

Det at du er oppmerksom på dette, gjør at du er på rett vei. Du må bare fortsette å jobbe med endringen, da vil den omsider komme av seg selv. Alt nytt vil føles unaturlig, siden du allerede har en annen måte å gjøre aktiviteten på. Du kan ikke ha to forskjellige måter å gjøre samme tingen på, som begge føles naturlig. En vane betyr at du gjør noe på denne måten, uten å tenke deg om. Det er naturlig for deg.

 

 

NY OG GAMMEL VANE

Når din nye vane er innøvd, da vil din gamle metode virke unaturlig. Så den nye vanen du holder på å øve inn, vil føles unaturlig, helt til den føles naturlig. Det blir et skille, før og etter. Men prosessen kan ta tid. Men belønningen kan være stor, dersom det er noe du virkelig ønsker deg. Fordi nå vil du alltid gjøre det på den ønskede måten, selv når du ikke legger merke til det.

 

 

DET TAR MELLOM 21 – 260 DAGER

En vane utvikles på mellom 21 og 260 dager – alt etter hvor innøvd og vanskelig aktiviteten er. Tallet de vanligvis bruker som et gjennomsnitt er 66 dager.

(Det er derfor Tai Lopez har laget “67 steps”, som navn på et livsendrings-program. Han ville ikke bruke 66 siden dette tallet kunne skape negative tanker og la derfor til en ekstra video for lykke og suksess. Dette var ikke en reklame – men et bilde jeg brukte, for at du skulle ha en knagg å henge tallet på. Da blir det enklere for deg å huske.) 

Mange bruker 21 dager, siden dette høres bedre ut, og siden folk vanligvis er utålmodige sjeler. Men det er lite sannsynlig at du er så heldig. (Men ingen bruker 260- lurer på hvorfor?)

 

 

Jeg håper du fikk noe ut av artikkelen, og takker for oppmerksomheten din. Tid og fokus er jo det mest verdifulle vi har. Uansett hvor mye penger du har, kan du aldri kjøpe deg mer tid. Dette er en begrenset ressurs. Ikke sløs unødvendig med den. Din bruk eller misbruk av tid, er avgjørende for din framtidige suksess.

 

Håper du får en fin fredag.

 

#fredag #vaner #oppmerksomhet #suksess #tid #21dager #66dager #tailopez #selvutvikling