I boken eg holder på å lese nå: “Pulskuren” av Torkil Færø, viser forfatteren kordan man kan få bedre helse, ved å “gå tilbake” i tid. Det handler rett og slett om å gå tilbake til røttene våre. Kordan var det våre forfedre levde, da de bodde i huler ute i skogen? Vi mennesker har ikkje forandret oss, selv om omgivelsene, teknologien og kunnskapen har det. Det viser seg nemlig at kroppen vår har godt av å bli behandlet slik den ble det for 10.000 år siden.
En stor felle vi mennesker ofte går i, er å tenke at for å oppnå bedre helse, da må vi sette oss inn i den aller nyeste og mest oppdaterte forskningen og metodene som finnes. Da må vi jo bli friske og oppnå god helse. Men det er faktisk helt motsatt. Det er faktisk det mest moderne livet og de nyeste dingsene vi bruker, som gjør oss syke. Vi må rett og slett gå tilbake til før verden ble industrialisert, for å finne det beste livet for kroppene våre.
Denne tabellen er hentet fra boken: “Pulskuren” – av Torkil Færø
STEINALDERLIV:
MODERNE LIV:
Nok søvn
Lite søvn
Naturlig døgnrytme
Kunstig døgnrytme
Naturlig mat
Ultraprosessert mat
Uteliv i natur
Inneliv, lite natur
Naturlig bevegelse
Stillesitting
Mye hvile
Sjelden hvile
Samvær
Ensomhet
Lek
Fravær av lek
Faster deler av dagen
Spiser hele våkentiden
Lite raske karbohydrater
Mye raske karbohydrater
Normalvekt
Overvekt
Frihet
Ufrihet
Naturlig frykt
Angst
Mye sol og lys
Lyssvakt lyspærelys
Aldri bruk av skjerm
Bruker skjerm til alt
Sitte på gulvet – reise seg ofte
Sitte i stol eller sofa
Naturlige pauser
Tidsklemme
Å endre på alt dette, går selvsagt ikkje an. Men om du klarer å endre noen av disse punktene, da er du godt i gang med å forbedre helsen din. Du trenger ikkje å lese de nyeste forskningsrapportene, eller skaffe deg det beste treningsutstyret. Våre forfedre oppnå god helse, uten å ha tilganger til våre moderne redskaper eller kunnskap. Bare trim bort uvaner du kan klare deg foruten, og du er sannsynligvis på vei mot en bedre helse.
Her for leden så jeg en interessant video på YouTube. Den dreide seg om at vi har tilgang på mer viljestyrke og disiplin enn vi tror. Og at dersom vi unngår forstyrrende distraksjoner, så kan vi jobbe hardere og lenger enn vi trodde vi var i stand til.
Her er greien: Når vi jobber med en oppgave, og plutselig blir distrahert, da er det ikke viljestyrke eller motivasjon det er noe i veien med. Men når hjernen vår blir distrahert bort fra en oppgave, og over til noe annet, da forsvinner fokuset mot distraksjonen, og motivasjonen din forsvinner likeså. Distraksjonen er sannsynligvis mer interessant og motiverende for hjernen din, enn den oppgaven du forsøker å tvinge deg til å jobbe med. Det er ikke motivasjonen som går i bakken, men at den aktiviteten distraksjonen representerer er mer interessant eller enklere å utføre for hjernen din, og da vil den ønske å gå dit og bli værende der.
Her er det viktig å presisere at hjernen vår hater krevende og vanskelige oppgaver, og den ønsker sterkt å spare energi der dette er mulig. Det er blant annet derfor den er så glad i å gjøre gjentagende aktiviteter om til vaner. Da er det andre deler av hjernen som kobler seg til oppgaven, og hjernen kan gå i sparemodus. Det er kreves mindre energi for hjernen vår å utføre en vane-oppgave enn en ny aktivitet der du må fokusere for å gjennomføre den.
Jeg tror det er vanskelig å holde på motivasjonen, når hjernen begynner å fokusere på noe som er mer spennende eller interessant enn oppgaven du “tvinger ” deg til å gjøre. Og hvilken distraksjon er vel ikke det?
For eks når oppgaven du holder på med har nivå 5 på motivasjons-skalaen, og den aktiviteten hjernen blir distrahert bort til har nivå 7 eller 8, da er det vanskelig å få hjernen tilbake på den mer krevende oppgaven du forsøker å utføre. Nå vil hjernen din være mer tiltrukket mot distraksjonen. Det var ikke motivasjonen din som forsvart, men fokuset ditt. Og motivasjonen fulgte bare med fokuset ditt. Og den ble plutselig veldig interessert i noe helt annet enn deg.
3 TIPS DU KAN GJØRE:
Så her gjelder det for deg å forsøke å fjerne flest mulig distraksjoner fra å dukke opp, når du setter deg ned med oppgaven din. For eksempel bør du fjerne de fleste “notifications” fra mobilen din, eller sette den i flymodus, slik at minst mulig kommer gjennom til deg.
Kanskje du også bør jobbe litt mer med “det store bildet”. Forklare deg selv hvorfor det er så viktig å gjøre den oppgaven du holder på med. Fordeler ved å gjøre oppgaven, kontra ulempen for deg, familien og framtiden din, ved å ikke gjøre den. Gjøre oppgaven mer attraktiv og levende følelsesmessig for hjernen din, slik at den forstår at dette er skikkelig viktige saker.
Kanskje du også kan sette deg mer konkrete tidsbolker å jobber etter. At du for eksempel jobber i 15 minutters bolker, eller kanskje du må starte enda mindre, med 5 eller 10 minutters perioder med pauser mellom, bare for å komme i gang.
I følge Jordan Peterson er den beste framgangsmåten for å snu en negativ trend, å gjøre oppgavene mindre. Fordi alle kan gjøre en oppgave, dersom den er liten nok. Og selv om du må starte helt i det små, så betyr det ikke at du alltid bare klarer å utføre bitte små oppgaver. Det er alltid vanskeligst i starten, når du ikke får livet til, og må snu en negativ trend. Hjernen din har kanskje lagt seg til noen virkelig dårlige uvaner, og må sakte bygges opp igjen. Men positiv progresjon har en tendens til å akselerere ganske raskt.
Følg meg gjerne på Instagram eller Facebook, under navnet @Hjernesmart
Det er to hovedområder vi bruker penger på. Det ene er å dekke våre livsnødvendige behov. Det er slik som boligutgifter, bilutgifter, minste avdrag på forbruksgjeld, transport, basic matvarer, og nyttige klær. Nå lurer du kanskje på hvorfor jeg skriver “basic” og “nyttige”, på mat og klær. Men samtidig tror jeg du forstår.
Bildet er lånt fra pixabay.com
De færreste er klar over at det er negative følelser som ødelegger økonomien deres. Men dette er den store elefanten i rommet, som ingen (eller iallefall bare noen få), liker å snakke om.
Når du for eksempel ser på programmer som “Lukusfellen” og “I Lomma på Silje”, og andre lignende serier, da er det lettere å forstå sammenhengen. Som oftest skjærer det økonomiske forbruket ut, etter at en person har opplevd noe vondt og vanskelig. Det kan være skilsmisse, oppsigelser på jobben eller rett og slett det at man er for snill med de rundt seg, som ikke betaler tilbake det de skylder. Da dukker de negative følelsene opp, og vedkommende begynner å bruke mer penger for å fjerne dem. (Men det kan også være så enkelt som at “livet er for kjipt”. Man har en jobb man ikke liker, og livet er generelt “bånn i bøtta”.)
Bildet er lånt fra pixabay.com
Hvordan fjerner man negative følelser med penger da? Her finnes det mange varianter. Og de aller fleste av oss (om ikke alle), kan rote oss bort på dette området. Det er her underholdningsbransjen, kjøpesentre og pengespill har slått seg stort opp. De vet at vi mennesker bruker mer penger, når vi ikke føler oss bra. Da forsøker vi å glemme det negative vi opplever akkurat nå, ved å gjøre noe annet, som gir oss positive følelser istedet. Iallefall for en liten stund.
Men deretter, kommer de negative følelsene tilbake, og får oss til å føle oss enda lenger nede. Igjen kommer hjernen vår med alternative aktiviteter (som ofte koster penger), som vi kan utføre, for å glemme smerten av de negative følelsene vi opplever. Dette er en uendelig spiral, dersom man ikke finner ut av den, og gjør noe med den.
Eksempler på vanlige aktiviteter som kan fjerne negative følelser kan være:
Pengespill og gambling (spenning og moro, når man holder på.)
Shopping (både på kjøpesenter og på internett)
Drikkevaner (alkohol og Cola/Pepsi)
Film, TV-serier, og fotball-kanaler
Dataspill, konsoll og “gaming” over internett.
Sjokolade, is og annen usunn mat – når man kjeder seg.
Bildet er lånt fra pixabay.com
Å kjede seg, går også inn under negative følelser. Og det skaper akkurat den samme trangen etter å gjøre noe du liker å gjøre, som andre negative følelser gjør. Hjernen kommer opp med alternativer, til det kjedelige du holder på med, ting som fjerner kjedsomheten du opplever akkurat nå.
Bruker du mye penger på å fjerne negative følelser?
Tid har en tendens til å slette den orden du engang skapte. Den gjør det ute i hagen din (ugress), den gjør det i leiligheten din (støv og rot) og den gjør det i hjernen din (du glemmer du en gang lærte, og blander ting sammen).
Ved å følge med på nyheter, lese tilfeldige artikler (som denne) og se dokumentarer, filmer og serier, da lærer du ikke det du trenger, for å kunne bruke det til å skape suksess og framgang. Du trenger mer fokus. Du må rette tid og energi mot noe mer konkret.
Du må hele tiden aktivt jobbe for å holde deg oppdatert og på sporet. Det er for eksempel grunnen til at jeg skriver denne bloggen. Da jobber jeg grundigere med stoffet jeg ønsker å lære meg.
Den beste måten å lære noe på, er ved å forsøke å lære det videre til noen andre. Da må du først skjønne det du lærer, og så tenke gjennom hvordan du kan gjøre stoffet enklere å forstå.
Det er gøy å være suksessfull, men det er ikke gøy å bli det. Du må velge å aktivt jobbe, mot et mål, selv om du egentlig ønsker å gjøre noe annet.
Og om ikke det er ille nok, så må du velge å gå på denne veien hver dag. Hver eneste dag vil du møte motstand, og du må velge den største motstands vei, gang etter gang. Det er ikke lett.
Så det ingen skam å bare akseptere at, «Suksess er visst ikke noe for meg.»
Og det å innse dette, kan faktisk være bra for deg, fordi da slutter du fred med deg selv. Du slutter å banke deg selv opp, fordi du ønsker å se på TV. Nå har du også tid til å spille data og være med venner. Det er ingen skam å «bare» være «vanlig».
Det er lite som ødelegger suksess og gode vaner, som å utsette ting. Det får deg etter hvert til å oppleve negative følelser som ødelegger og stopper deg. Det får deg til å utsette det lille du burde gjort idag, til i morgen, og så til i over imorgen. For så å “glemme” å gjøre dem i det hele tatt. Du begynte jo aldri på den nye vanen, så hvorfor ikke bare skippe den.
Nei, det er ikke hvor mye du gjør om gangen, som er avgjørende, men at du gjør litt idag, slik at du føler deg suksessfull og gjør litt også imorgen, og så videre. Og før du vet ordet av det, har du startet en prosess. Ikke nødvendigvis den store prosessen. Men en prosess som pågår over tid, og som får deg til å føle deg suksessfull. Følelsen av at du går i riktig retning, og som gir deg motivasjon til å fortsette. Følelsen som forteller deg at du er på rett vei.
“Enten vokser du – eller så dør du.”Slik er det et ordtak som lyder. Om det er dager du ikke utvikler deg – da gjør du det motsatte. Verden og livet står ikke stille. Du må være i bevegelse for å henge med.
Livet er enkelt når du er suksessfull og har mye å se fram til. Det er ikke fullt så enkelt når du stagnerer og har lite positivt å glede deg til. Da bør målet ditt være, bare å komme i gang med noe.
Er huset ditt rent og ryddig? Hvis ikke start her, med 15 minutter om dagen. Det kan du klare. Les 10 minutter om salg hver morgen før du går på jobb, eller noe annet som angår livet ditt. Det viktigste er å starte. Ikke å overdrive aktivitetsnivået. Rom ble ikke bygd på en dag. Det blir ikke framgang i livet ditt heller. Fordi en person som er i bevegelse, har en tendens til å forbli i bevegelse. En person i ro, har en tendens til forbli i ro. Det gjelder å komme seg i bevegelse.
Du må lære å krype, før du kan gå. Du må lære å gå, før du kan løpe. Slik er livet vårt også.
IKKE BELØNNING DEG FOR NOE DU IKKE HAR GJORT
Det er lett å gi seg selv belønningen, selv om man ikke utfører oppgaven. Men om man gjør dette, hvorfor skal du da gjøre oppgaven? Hva er det som skal være den motiverende faktoren, om du får belønning uansett?
Hjernen din er så utspekulert at den forstår dette. Den forstår at den belønningen du tenker å gi deg selv, etter at dagens løpetur eller studietid er gjennomført, den kommer du til å gi deg selv uansett. Og da går hjernen like godt rett til belønningen, og du får ikke den gode følelsen av suksess. Følelsen av framgang. Følelsen av at du kommer til å bli noen i livet. Istedet kommer den negative følelsen av at du ikke er god nok. Av at livet er hardt. Du blir trøtt og sliten, fordi ingenting egentlig egentlig betyr noe.
HVORFOR DU IKKE BØR SETTE DEG MÅL
Et spesifikt mål er noe du gjør med en sluttdato. En prosess er noe du gjør, som ikke er bundet i tid.
Det som er problemet med et mål, er at du blir ferdig med det, og mister da motivasjon til å fortsette. Du er motivert, så lenge du holder deg på på sporet og fortsatt ikke har nådd målet. Men med en gang du er ferdig, med en gang du har snublet deg over målstreken, er du slått ut og finner sannsynligvis aldri tilbake til den samme motivasjonen igjen. En annen ting som er et problem med et mål, er at det er svært bundet opp til hva du er i stand til pr dags dato. Det må liksom være realistisk.
DERFOR BØR DU HELLER STARTE EN PROSESS
Da er det bedre å heller starte en prosess. Men hvordan gjør man det?
For å starte en prosess, må man først finne ut hva man ønsker å få til. Er ditt største problem at det er rotete rundt deg? Da kan du enten rydde huset i løpet en dag? Eller du kan starte en prosess, som sørger for at du rydder huset, litt om gangen. Hva du synes er den beste metoden for deg, vet ikke jeg. Men min erfaring er at “litt – over lenger tid” er den beste tilnærmingen.
Grunnen er enkel. Skal du utføre en stor jobb, er det sannsynlig at hjernen din ønsker å stoppe deg. For hjernen vår, er det en like stor jobb, å tenke på å gjøre oppgaven, som å faktisk gjøre den. Jo mer du tenker på å gjøre oppgaven, jo mer sliten blir hjernen din, og jo vanskeligere er det å komme igang. Den vil da forsøke å stoppe deg, med alle slags lystbetonte aktiviteter du kan gjøre istedet. Aktiviteter som du har lyst å gjøre, og som fjerner de negative følelsene du får når du tror du er klar til å starte.
(Det er slik hjernen vår fungerer. Når den opplever negative følelser, vil den forsøke å fjerne disse, med å komme opp med alternativer som gir deg positive følelser istedet. Iallefall for en kort periode. Dette er grunnen for de fleste uvaner vi har. Når hjernen vår føler negativt stress og press, kommer den opp med tanker om hva vi kan gjøre for å stresse ned eller glemme våre bekymringer. Alkoholisme, røyking, snusing, gambling, shopping, mat, alle mulige kroppslige uvaner du gjør, osv)
Dette er også grunnen til at det er så vanskelig å starte med “positive” (les: kjedelige) aktiviteter, fordi da får hjernen din panikk (dårlige følelser), og vil forsøke å stoppe deg. Du merker ikke dette før du skal igang med å utføre oppgaven, fordi denne “dyrehjernen” vi alle har fått utdelt, lever bare i nuet. Du tenker for eksempel: “Nå skal jeg begynne å ringe.”, “Nå skal jeg gå ut å trene.” eller “Nå skal jeg rydde.” Og så akkurat i det du skal til å begynne, føler du deg alt annet enn klar. Du mister all motivasjonen. TV`en virker større og med finere farger, du burde jo egentlig oppdatert mobilspillet du holder på med? Osv. DU har ikke lyst til å starte med oppgaven. Ikke i det hele tatt.
Men grunnen er at oppgaven din er for stor. Du har skremt hjernen din, slik at den ikke ser det positive med å gjøre den. Dette er grunnen for at det er bedre å starte i det små. Derfor er det bedre å starte en prosess, enn å utføre oppgaver en for en.
Jo lenger tid du holder på med prosessen, jo bedre resultat. En prosess er mindre påvirket av hvor du er idag, og hva du tror du kan få til. Mål, derimot, er nesten helt og fullt avhengig av hva du tror og tenker du er stand til. Men skal du forandre livet ditt, ønsker du ikke at dine indre tanker og overbevisninger, skal være malen for hvor langt du kan nå.
DE FLESTE OVERVURDERER HVA DE KAN FÅ TIL PÅ ETT ÅR,
MEN UNDERVURDERER SÅ TIL DE GRADER HVA DE KAN FÅ TIL PÅ ET 10-ÅR.
SKAP EN VISJON
Et mål er ofte sterkt påvirker av hvordan du har det idag. Dette begrenser hva du er i stand til å oppnå på lang sikt.
En visjon er noe der framme, som du ønsker å være en del av. Du starter mot en retning, du ønsker å gå mot. Når du ser utover visjonen din, ser du et liv eller en bevegelse du ønsker å bli en del av. Men den begrenser deg ikke. Uansett hvor langt du går i retning visjonen din, kommer du aldri fram. Dette er et aldri sluttet mål.
Du kan se for deg solen, som er godt eksempel på en visjon. Du kan gå så langt du bare ønsker. Men du kommer aldri fram. Men ser du i retning av solen, ser du den og blir motivert. Du vet om du er på riktig vei, eller ikke. Slik er det med en visjon.
Det er ofte vanskelig å komme ut av komfortsonen. Jeg er selv av dem som synes dette er vanskelig. Men jeg har noen tanker om temaet likevel. Og jeg jobber med saken.
Å bryte ut av komfortsonen, handler om å bestemme seg.
Tiden før du tar en avgjørelse, er en tid hvor du bare venter. Du blir passiv og ofte litt redd.
Mange lever hele livet sitt, uten å strekke seg etter noe.
Det er liksom så enkelt å bare leve i den «trygge» sonen.
Å UBEVISST BRYTE UT AV KOMFORTSONEN
Den vanligste måten å bryte ut av komfortsonen, er når du møter på problemer som tvinger deg til å gjøre noe. Når det blir enklere å gå til handling, enn smerten du kjenner på ved å bli værende, da går folk til handling. Dette kaller jeg “å ubevisst bryte ut av komfortsonen.” Det kan være vanskelig likevel, men du har ikke lenger valg, fordi alternativet er verre. Som å gå til tannlegen når det gjør skikkelig vondt.
Når problemer hoper seg opp, kommer man ofte til et punkt, hvor smerten for å fortsette å leve slik, blir mer smertefull, enn å gjøre noe. Da vil vi naturlig gå til handling.
Dette er typisk når det oppstår et stort personlig problem, problemer med barna eller andre i familien. Eller dersom du får en ny stilling på jobben, som krever noe mer av deg.
I disse tilfellene går du naturlig ut av komfortsonen din, og løser problemene som er oppstått.
Bildet lånt fra www.pixabay.com
Å BEVISST BRYTE UT AV KOMFORTSONEN
Dette er når du selv bestemmer deg for å gå ut av komfortsonen.
Ofte må du skremme din hjerne, ved å se for seg de verst tenkelige scenarioer, dersom du ikke gjør noe. Da vil du ofte oppdage at den gir deg motivasjon til å gå til handling.
Ikke forvent at det blir enkelt. Du bør forvente at dette blir som en krig, hvor du stadig må jobbe hardt med deg selv.
Ofte medfører det å bryte ut av komfortsonen, at du får negative nyheter og problemer som du må rydde opp i. Av den grunn er det naturlig for hjernen din, at den frykter for det ukjente og ukomfortable.
Men hovedsaklig ønsker hjernen seg vekst og framgang, akkurat som deg. Men den er livredd for kjedsomheten (det vil si innsatsen) og muligheten for negative nyheter, som medfølger å begi seg ut i det ukjente farvann.
Dette er også grunnen til at hjernen synes det er bedre å ikke vite noe om det som foregår på utsiden av komfortsonen, enn å motta dårlige nyheter, som den ofte vil nekte å akseptere.
HVORDAN BRYTE UT AV KOMFORTSONEN?
I følge boken “Happy Brain” av Loretta G Breunig, tar det ca 45 dager å skape en ny vane, som gjør at du kan finne glede deg over ting du tidligere kjente smerte og kjedsomhet over.
Du kan for eksempel forplikter deg til å bruke 10 minutter daglig, i 45 dager, hvor du gjør en oppgave eller aktivitet du frykter for, eller ting du ønsker å utsette i det uendelige. I følge denne boken vil du da etter disse 45 dagene, ikke lenger frykte disse daglige handlingene. Og siden det bare en snakk om å gjøre en ting, og bare ca 10 minutter, vil de ikke skremme hjernen like mye heller. Du har plutselig laget deg en vane hvor du får unna alle disse grusomhetene, med en gang.
Men sørg for å belønne deg på veien, slik at hjernen vil linke gode følelser til din nye vane.
Dette er ikke ment slik mange muligens tror. Det dreier seg ikke om direkte å sulte seg selv, for å på den måten finne glede. Dette vet jeg mange unge dessverre gjør. Men dette er ikke en artikkel om den problemstillingen. Denne artikkelen er ment for de som sliter med å finne glede i livet sitt.
Skal du klare å forandre deg, må du være mer lei av livet, enn du er redd for å oppsøke det du frykter. Først da vil du selv ønske å gjøre noe med ting i livet.
For eksempel kan du få et større behov for penger. Dette kan føre til at du går og finner deg en jobb. Men det vil ikke være nok til at du begynner å jage etter drømmen din. Men du vil få et behov for å gjøre et minimum, slik at du går og finner deg en jobb.
Men for å komme deg videre herfra, trenger du sannsynligvis mye kjedsomhet.
Det mange unge gjør idag, er at folk lever livet sitt med festing og venner, helt til de etter hvert begynner å kjede seg. Og da endrer man seg til å begynne å gjøre litt mer meningsfulle ting. (Det er dette som skjer med folk. De endrer seg, når de ikke finner mening med det livet de lever nå.)
Da oppnår man en naturlig forandring av retning i livet. Du går fra å leve nesten uten mening, til å ta mer ansvar.
Bildet lånt fra www.pixabay.com
Men problemet til så mange idag, er at vi har så mye substans å flykte til, ting er så intense, at vi finner noe å holde på med hele tiden. Det er vanskelig å bryte ut av denne uvanen, når du ikke har et virkelig mål å jage etter. Når du ikke vet hva du egentlig vil.
Folk er idag blitt så dyktig på å fange vår oppmerksomhet, at det er nesten umulig å flykte fra andres ønsker med livet ditt. De lager serier du “bare må” se videre på, eller de ønsker å at du skal bli en del av deres social-media-community. Følge dem på You-Tube, Twitch eller andre fellesskap. Vi bli konstant underholdt og distrahert, av dem, slik at man blir avhengig, og fortsetter å bruke tid på dem.
Det som er problemet vårt, er at det alltid er noe nytt. Ting er kjent, men likevel nytt. Og da trekkes hjernen vår mot det, og den elsker slik underholdning. Den søker dette. Det gir den dopamin.
Mens dine andre gjøremål, som å gå etter målene dine, ikke gir deg like enkelt tilgang på dette stoffet hjernen vår er så avhengig av. Det er nemlig kjedeligere, og derfor ikke like forlokkende. Du får ikke like enkelt tilgang på Dopamin.
Bildet lånt fra www.pixabay.com
DOPAMIN FASTE
Ideen her er at når du faster, og ikke spiser mat hele dagen, vil du være utsultet, og all mat smaker godt. Og den første biten, er så god at det nesten gjør vondt. Når du virkelig er sulten, smaker all mat godt.
Det er gjerne dette som er grunnen til at folk som sitter i fengsel, ofte gjør noe bra med livet sitt når de sitter inne. De har ikke så mange ting de kan gjøre.
Så hva gjør de? De leser eller skriver. Gir ut bøker, eller skriver brev med folk. Alt som før var en distraksjon i livet deres, er fjernet. Ingen data/internett, ingen spill, ingen TV, bare ren kjedsomhet.
Problemet i dagens samfunn, er at vi kjeder oss ikke nok til at ting blir utført. Vi trenger ikke å skrive bok, vi kan bare sette på TV, og så forsvinner kjedsomheten. Vi kan spille data, eller gå ut med venner. Du trenger ikke å starte firma, da kan heller gå ut å feste. Dette distraherer deg fra å tenke på hvor meningsløst livet ditt egentlig er.
Hver gang du begynner å tenke på hvor ulykkelig du er for livet ditt, kommer hjernen din deg i forkjøpet, og finner på ting du kan gjøre. Når du gjør disse tingene, forandrer du følelsene dine, og du blir fornøyd igjen. Du har fått litt mer av lykke og glede i livet. Gleden som skapes av dopamin.
Bildet lånt fra www.pixabay.com
SLIK FUNGERER DOPAMIN-FASTE
Du kutter ut de “lav verdi” men “høyt stimulerende” tingene i livet ditt, som TV, data, god men usunn mat. Og spesielt ting du er avhengig av. Og så starter du å gjøre mer fornuftige og verdifulle ting i livet istedenfor.
Når du begynner å utføre positive ting i livet ditt, i små doser, vil hjernen din begynne å linke gode følelser og dopamin, til disse aktivitetene. Og når du har utført positive aktiviteter, istedenfor å se på TV, vil du få ekte gode følelser, og stolthet overfor deg selv. Og jo lenger du holder på med noe – kjedelig men verdifult – jo sterker blir trangen etter noe “gøyt” og “behagelig” istedenfor. Du bygger opp et indre press. Dette er hjernen din som ønsker seg dopamin-aktiviteter istedenfor disse kjedelige med fornuftige aktivitetene du holder på med.
På denne måten blir det som før var kjedelige ufornuftige ting som TV, musikk, mat osv, mer og mer ønskelig. Og når du til slutt gir etter, blir aktivitetene du nå gir deg selv lov til, ti ganger mer behagelig og gledelig. Men du har lært deg selv en viktig lekse. For mye gode “søtsaker”, for ofte, fjerner gleden av det gode du faktisk allerede har i livet ditt.
Denne artikkelen er skrevet som inspirasjon til videoen under. Likte du artikkelen, vil du også like videoen. 🙂
På flyplassen i Oslo, har de et rullebånd, som går tvers gjennom gangene i ankomst- og i avgangshallene.
Slik kan vi også tenke oss at livet vårt er. Du kan velge å gå utenom, på den ene eller andre siden av disse rullebåndene. Eller du kan velge å komme deg opp på disse båndene. Dette er et valg du tar.
På rullebåndet går alt så mye raskere. Når du nå beveger deg i gangfart, opp på båndene, er det som om du fyker bortover korridoren. Du føler at du løper, selv om du egentlig går rolig.
Slik er det også med deg og meg. Hver dag står vi overfor et valg. Ønsker vi å ha en god dag, hvor ting blir gjort effektivt, og du er motivert og har gode følelser? Eller er det helt greit å slite, uten at du har de ekstra kreftene?
Dette er et valg du selv må ta. De fleste velger bort denne muligheten, og starter med å henge etter i alt, helt fra starten.
Grunnen til at du må ta dette valget, er at viljestyrken din, er en begrenset ressurs. Og du bør starte dagen med å gjøre de viktigste oppgavene i ditt private liv, mens du ennå har viljestyrke tilgjengelig, og du kan trumfe deg gjennom dine prosjekt-oppgaver. Viljestyrke kan nemlig sammenlignes med “trumf-kort”. Du kan tvinge deg selv til å gjøre oppgaver, uten å oppleve stor motstand.
Bildet lånt fra www.pixabay.com
Når du gjør dette, vil du få gode følelser om deg selv og mer tro på framtiden. Grunnen er at nå vil din hjerne oppleve følelsen av framgang og progresjon. Og dette er noe hjernen vår elsker. Og den gode følelsen har en tendens til å vare dagen ut.
Men du kan også velge å starte dagen med å henge etter i alt du gjør. Og da må du bruke viljestyrke til omtrent alt. Og ganske snart er du tom, og da vil du heller ikke få gjort de prosjektene dine på kvelden, for da er du utladet. Gått tom for «strøm» (viljestyrke), og du trenger lading (å sove), for å kunne forsøke på nytt neste dag.
Du må komme deg opp på the winning stream, mens det enda er viljestyrke tilgjengelig.
Det vil si, alt som er viktig å få gjort noe med, bør du gjøre før du går til ditt vanlige arbeid. Fordi etterpå er din viljestyrke brukt opp, om du ikke allerede er kommet deg opp på “The Winning Stream”.
Vi har alle forskjellige måter, for hvordan vi ser på oss selv. Vi identifiserer oss med noe eller noen. Enten ser vi oss som noen med stor framtid, en som har planer klare for livet. Eller som en som trenger hjelp, selv for det å overleve. Identitet er noe som styrer hva vi gjør.
Er du en som alltid forsøker å strekke deg litt lenger? Eller er du en som enkelt gir opp, med en gang noe føles tungt og slitsomt? Begge disse motpolene blir fort til vaner. Og dette sliper synet på livet, og på framtiden. Når jeg sier sliper, så indikerer jeg at dette er ting som skjer sakte, ofte uten at man merker det. Og det er slik forandring ofte skjer.
Identitet er som en termostat. Når en termostat er satt til en spesifikk temperatur, vil det alltid være tilnærmet den samme temperaturen i rommet, uansett hvor varmt eller kaldt det er andre steder.
Slik er det også med din identitet. Du vil gjøre akkurat det du aksepterer av deg selv. Ikke mer og ikke mindre. Legg merke til at jeg skreiv “aksepterer” og ikke “ønsker”. Livet ditt er ikke slik du ønsker, men slik du aksepterer at det er, med minste aksept som grense. Ikke maksimum. Du tjener akkurat så godt som du aksepterer. Ikke mer – ikke mindre.
Er du misfornøyd med livet ditt, er dette fordi at du har satt din “temperatur” for lavt. Men ingenting i livet ditt vil forandre seg, før du selv endrer på denne termostaten. Termostaten, er altså dette “minste akseptable nivå”. “Termostaten” din vil videre forandre din adferd, og sørge for at du gjør det som trengs å gjøre i livet ditt, for å holde deg like over denne leve-standarden.
Bildet lånt fra www.pixabay.com
Du har kanskje hørt at du er et gjennomsnitt ut av dine 5 nærmeste venner. Og at du blir som de menneskene du henger oftest med.
Dersom vi setter dette inn i konseptet med denne termostaten, så vil de menneskene du bruker mest tid med, være de som sliper din adferd, og skrur opp og ned på “termostaten” din. Fordi dersom alle dine venner, har mye høyere standard i livet sitt, enn det du har, vil du ikke føle deg vel, når du er med disse menneskene. Da vil du enten finne noen andre å henge med, eller du vil endre på din “termostat”, som igjen vil endre din adferd. Og slik vil disse vennene, sørge for at du hever din levestandard. De vil sørge for at du endrer deg i positiv retning, slik at du kan holde tritt med dem.
På samme måte vil det være med venner som har mye lavere standard enn deg. Du vil ikke trives lenge i deres nærvær. Samtidig vil de trekke deg ned på sitt nivå. Gjerne uten at du er klar over det selv. Men det blir ikke naturlig for deg, å holde en høy standard, når du hver dag bruker tiden din med mennesker som har en mye lavere standard enn deg. Dette har med termostaten å gjøre. Disse menneskene med mye lavere levestandard enn deg, vil hele tiden skru og endre på termostaten din.
Så enkelt forklart: Din termostat blir endret – ut fra hvem du er med.
Det å starte en rutine i det små, kan gjøre en uoverkommelig oppgave, enkel å utføre.
Bildet lånt fra www.pixabay.com
Bare tanken på å rydde garasjen eller huset i en en-gang, kan få hjernen til å skrike i protest. Og som regel vinner jo den, og vi finner på alt mulig annet å gjøre istedet.
Men om du bestemmer deg for å gjøre litt, for eksempel, 30 minutter – 3 dager i uken, kan du faktisk klare de store utfordringer.
Men en tilleggsregel, for å presse deg, må gjerne til. Klarer du tre ganger 30 minutter i ukedagene, får du fri i helgen. Men hvis ikke, må du ta igjen det tapte lørdag eller søndag. Og du skal ikke være overrasket om det bare er klarhet, noen regler og enkle rutiner, som skiller livet ditt fra orden og progresjon.
Det å ha små rutiner i hverdagen, som føles overkommelig, med en liten belønning av fri og god samvittighet i helgene, kan være biten som mangler i livet. Slik var det iallefall for meg.
