Du kan tenke deg at hjernen din har en beholder eller en kopp. I denne koppen/beholderen fylles det fra tid til annen et kjemiske stoff som heter «kortisol». Kortisol er det stoffet som skaper dine negative følelser. Når koppen din er tom, det vil si at du ikke har noe kortisol i den, da er du glad og fornøyd. Nå er du for eksempel ikke redd for å snakke med andre mennesker og du er heller ikke redd for fremmede.

 

 

Men dersom denne “kortisol-koppen” din, fylles opp med kortisol, da forandrer du følelsene dine og humøret ditt, og du begynner nå å lete etter alt som “potensielt” kan være negativt og farlig for deg. Da kan du for eksempel bli redd for å snakke med andre mennesker. Da ser du andre som en trussel mot deg. Du blir redd for sosiale sammenkomster. Men ofte er det bare tankene dine som skaper disse “farlige følelsene” som du opplever å ha. Det er som oftest bare innbilt fare. Det er egentlig liten grunn for å være redd andre mennesker i Norge i dag.

 

TANKENE DINE HAR MAKT OVER DEG

Tankene dine har samme effekt på hjernen din, som sanse-impulser har. Så om du får input fra sansene eller tankene dine, så vil hjernen oppleve dem begge som virkelige. Dette betyr også at du kan forandre følelsene dine, ved å tenke på noe annet. Hjernen kan ikke fokusere på både virkeligheten og tankene dine samtidig. Så her må du velge. Men den reagerer på begge deler, som om begge deler er virkelig.

Tankene dine, kan på samme måte som virkeligheten, fylle “koppen” din med kortisol, og da vil du begynne å lete etter bevis for alt det negative du tror på og mener er sant. Selv om noe ikke er sant, så kan det være sant for deg, og dersom du har kortisol i hjernen din, da vil du tro på det negative, selv om det bare er innbilning. 

 

 

Det er mange ting som kan gjøre slik at vi blir redd for mennesker og fremmede. Som regel har det noe med fortiden å gjøre. Du kan ha opplevd ting (kommentarer eller reaksjoner) som har satt spor i hjernen. Dette kan for eksempel være at noen har ledd og gjort narr av deg, en gang da du var liten. Hjernen så den gang på dette som viktig informasjon, og lagret det til bruk for framtiden.

 

Hjernen vår er skapt for å lagre negative opplevelser, fordi den ønsker å unngå å oppleve det igjen. Den forsøker å hindre deg fra å havne i den samme situasjonen du en gang opplevde. Så dersom noen lo av deg, i en norsktime da du var åtte år, kan dette ha skapt et varig men, og kan påvirke deg negativt hver gang du må lese høyt heretter. Det kan ha skapt traumer for deg resten av livet. Du mistet kanskje lysten til å lese på grunn av denne ene episoden. Å lese skapte en negativt ladet følelse. Og måtte du lese høyt, var dette krise.

Dette kan også ha medført at du konstant har vært stresset og redd i hver eneste norsktime. “Tenk om du blir spurt om å lese høyt idag.” Dette kan også ha vært en medvirkende årsak til at du ble tilbaketrukket og sjenert. Hjernen din ønsket å forhindre at en lignende episode gjentok seg. Og jo sjeldnere du snakker med noen, desto mindre sannsynlig er det at du blir latterliggjort igjen. Ganske logisk sett fra hjernens side. Men ikke optimalt for din framtid. 

 

Når mange mennesker er tilstede, er sjansen større for at noen kan le av deg og legge merke til dine negative sider. Derfor blir hjernen vår ekstra på vakt når det er andre tilstede. Da er det naturlig at hjernen ønsker å gi deg beskjed, om at du må være forsiktig og på vakt. Du går i «fight» and «flight» (kjemp eller flykt).

 

 

DINE NEGATIVE FØLELSER VIL FORTELLE DEG NOE

Men dine negative følelser kommer fra et sted. Det er en grunn til at de vekkes, når du enten skal ut blant folk eller kommer inn i et rom med mange mennesker.

For deg personlig er det viktig å finne ut hva det er som vekker disse følelsene. Hva er det hjernen din ønsker å fortelle deg, eller hva er det den ønsker å hindre, ved å trekke deg bort fra situasjoner? (Sett fra ditt perspektiv: Ødelegge for deg. Sett fra hjernens perspektiv: redde deg fra nye negative opplevelser.)

 

Som regel har vi selv en formening om hva problemet er. Og da blir din oppgave å gjøre noe med det. Og deretter å forandre hvilke mening du legger til problemet. Ofte ligger løsningen her, fordi når du kan forandre hva noe menes og betyr for deg, da vil følelsen som hjernen skaper også forandres.

Dersom du forandrer at: «å lese høyt», går fra å bety: «nå vil folk se hvor dum jeg er», til: «jeg blir bedre og mer selvsikker hver gang jeg leser høyt. Og dette gjør også at jeg blir mer kunnskapsrik og øker mine sjanser i livet.» Da vil du da forandre din opplevelse av situasjoner som å lese høyt. Du vil begynne å se det tidligere problemet som noe positivt. Dine tidligere negative følelser vil forandre seg til positive følelser. Og klasserommet du før fryktet, vil ikke lenger skremme deg.

 

 

NERVEKJEMIEN AV KORTISOL

Du er født helt uten redsel og frykt for andre mennesker. Du har med andre ord lært deg selv å være redd for andre folk.

 

Hjernen din evaluerer hele tiden alt som skjer deg i livet, og tolker det enten som positiv (da produserer den lykkestoff, og du opplever positive følelser, og vil ønske å gjøre mer av det i framtiden) eller som negativt (da forsøker hjernen å hindre deg, ved å skape kortisol. Det stoffet gjør slik at du får negative følelser, og vil ønske å unngå å gjenta det du nettopp opplevde.)

 

Når du opplever følelsen av kortisol, stopper du opp, og ønsker å gjøre noe med situasjonen, du vil forsøke å komme deg unna følelsen. Er det frykt for mennesker som skaper kortisol, da vil du forsøke å flykte unna situasjoner, og menneskene du tror og mener er problemet. Det er også dette hjernen din ønsker, da har den oppnådd målet sitt.

 

Tidligere opplevelser med slike folk du frykter, skapte traumer og negative opplevelser. Kanskje sa de noe til deg, som du reagerte på. Nå ønsker du å unngå dem. Unngå problemet. Ofte ved å trekke deg unna situasjonen, unna andre mennesker og store folkemengder eller rett og slett spesifikke typer mennesker (for eksempel “de du synes er attraktive jenter/gutter”, “barn” (de sier ofte høyt det de tenker på) eller “eldre” (har ofte sterke meninger)), altså den typen mennesker du opplever at det er negative følelser knyttet til. 

 

 

Noe i fortiden din ble lagret av hjernen som negativt. Noen gjorde narr av deg, eller du ble holdt utenfor og ikke regnet som god nok for de andre. Nå vil det å komme i lignende situasjoner trigge hjernen din til å gi deg kortisol og negative følelser, når du nærmer deg noe som ligner den tidligere hendelsen. Slik sørger hjernen din for at du unngår gjentagelse, at du unngår nye potensielle negative følelser. 

 

Dette er hvordan jeg ser problemet med sosial angst basert på bøker jeg har lest. Jeg har ingen beviser for at det er slik, så hvis du har et annet syn på saken, ønsker jeg å høre fra deg. Skriv gjerne en kommentar og del gjerne dine opplevelser med meg.

 

HJERNESMART på Facebook

Nå har jeg akkurat skrevet ferdig et referat fra en bok som handler om flytsonen. Boken heter: “The Rise of Superman” og er skrevet av Steven Kotler. Det var en fantastisk bok, og jeg oppdaget flere revolusjonerende detaljer jeg aldri hadde hørt om før. Som resultat har jeg opplevd flytsonen personlig flere ganger siden jeg begynte å jobbe med den.

Dessverre har all trening vært forbudt de siste to månedene, så da jeg omsider skulle bruke teoriene mine, fikk jeg ikke mulighetene til å gjøre det. Men her kommer noen gode tips og triks til deg som har tenkt å begynne å trene igjen.

 

 

FORVENTNINGER ER EN FIENDE AV FLYTSONEN

Aldri kom på trening eller kamp med forventninger om hvordan du kommer til å prestere. Jeg er klar over at det er vanskelig å unngå. Men det ødelegger, mer enn det hjelper deg. Når du kommer på trening eller kamp med positive forventninger, da blir du skuffet dersom du ikke gjør det like bra eller bedre enn du forventer. Dette medfører at hjernen din utløser et kjemisk stoff som heter kortisol. Kortisol, er det stoffet som styrer deg, når du har en dårlig dag, er sur eller opplever noe negativt i livet. Kortisol er stoffet som skaper alle dine negative følelser.

 

Grunnen til at du ikke skal ha negative forventninger, er ganske enkelt at da gir hjernen deg kortisol, allerede før du har forsøkt å lykkes. Bare tankene dine får hjernen din til å gi deg kortisol. Det gjør at du blir umotivert, uinteressert og har mindre sjanse for å lykkes. Du begynner å se etter problemer, istedenfor løsninger.

 

Flytsonen er en virkelig tilstand. Den fungerer som en “av” og “på”-knapp, og du er enten i flytsonen eller så er du det ikke. Den største grunnen til at så mange blir middelmådige innenfor idrett og i livet generelt, er at de ikke er klar over dette, og forventer å være gode idag, dersom de var det igår. Det er ikke slik den virkelige verden fungerer. Var du god i går, er det ingen grunn til å forvente at du også skal være god i dag. Når du har dette i minnet, og bare gjør så godt du kan, med vissheten om at prestasjonene dine vil variere fra dag til dag, rett og slett fordi du ikke kan styre flytsonen, da er du mye bedre rustet for å gjøre ditt beste og akseptere enhver prestasjon som den måtte komme.

 

 

HJERNEN HAR TO SYSTEM – EN NÅR DU ER I FLYT, OG EN NÅR DU IKKE ER I FLYT

Når hjernen har en oppgave den har et behov for å løse, da omorganiserer den seg, og slår av en rekke unødvendige funksjoner. Blant annet dine bevisste tanker. Deretter slår den på på noen andre automatiske funksjoner. Dette maksimerer effektiviteten med minst mulig ressursbruk.

 

NÅR DU ER I FLYTSONEN:

Tenk deg et samlebånd i en fabrikk. Robotdeler jobber synkront, og alt er nøyaktig og alle bevegelser skjer sømløst.  Hele systemet har et overordnet mål og alt skjer så effektivt som mulig. Maskineriet fungerer som en enhet, og hele tiden i tråd med det overordnede målet. Dette er omtrent slik hjernen din fungerer, når den er i flytsonen. Du kan kalle det for “det indre systemet”.

 

 

NÅR DU IKKE ER I FLYTSONEN

Du har også et annet system, som styrer deg når du ikke er i flytsonen. Dette kan kalles for “det ytre systemet”. Dersom du ser for deg en fabrikk eller en annen stor bygning, og ser denne ovenfra, fra et fugleperspektiv. Du fjerner taket, og ser nå ned og inn i bygningen. Nå vil du se masse små skapninger eller enheter, som beveger seg innenfor bygningens vegger. Alle har sine forskjellige personlige oppgaver de holder på med. Alle jobber hver for seg. Dette er et godt bilde på hvordan hjernen fungerer, når den ikke er i flytsonen.

 

 

TANKENE DINE ER VIKTIGERE ENN DU TROR

Det finnes tre hoved tankebølge-soner når vi er ved vår bevissthet. Det er høy beta, lav beta og alpha-sonen. Men det er bare i alpha-sonen du har mulighet til å komme i flytsonen.

 

Høy Beta: Du er i dette tankeområdet når du bekymrer deg, har negative tanker, frykter noe eller har selvbegrensende fokus og tvil på deg selv. Det er ofte hit tankene går, når du har mye å tenke på. Innenfor fagspråket sier de at dette er de høyeste tankefrekvensene.

Lav Beta: For de fleste av oss tenker vi i beta-sonen størstedelen av dagen. Enten i høy beta eller lav beta. Når du er fokusert og oppmerksom, som når du for eksempel forsøker å lære noe, eller holder på å planlegge noe, da er tankene dine i lav beta. De fleste tror at de er på sitt beste, når de er i lav beta. Når de tenker og utfører oppgaver helt og fullt selv. Men det er ikke sant. Du er ikke i flytsonen, når du er i beta-sonen. Når du tenker og styrer alt selv.

 

Alpha: Dette er den optimale sonen. Her er du rolig og avslappet. Når tankene dine er i alpha sonen, da tenker du lite. Du har lite forventninger, men det betyr ikke at du har lave forventninger. Du er bare fornøyd med tingenes tilstand, eller så er du iallefall avslappet i forhold til dem.

Dette er sonen du må befinne deg i, dersom du ønsker å komme i flytsonen. Dette er også portalen til din underbevissthet. Og flytsonen ligger mellom din bevissthet og din underbevissthet. Det er som regel når du befinner deg i alpha-sonen at du blir kreativ. Og dette skjer ofte i dusjen, når du går på tur, kjører bil, eller holder på å sovne. Det er fordi at da slutter du å tenke på konkrete ting, og lar tankene dine fly sin vei. Da går du ned i alpha-sonen, og underbevisstheten kan begynne å hjelpe deg med løsninger du ikke har funnet ut av enda. Når underbevisstheten din har funnet ut av noe, kan den nå deg, dersom du er alpha-sonen. Og du kommer opp med en ide.

 

 

DELER AV DIN PREFRONTALE CORTEX (PFC) ER SKRUDD AV

Din prefrontale cortex (på norsk kalt “Hjernebarken”), altså din bevissthet er delvis skrudd av når du er i flytsonen. Din PFC styrer slike ting som å tenke, planlegge, problemløsning, risikovurdering, ja kort og godt det meste vi selv er involvert i. Hele dette bevisste systemet er meget komplekst, og tar mye av din energi. Når hjernen skrur av deler av din PFC, kan den bruke den oppsparte energien til andre oppgaver.

 

Blant annet er hjernedelen som styrer selvovervåking og impulskontroll, “dorsolatheral prefrontal cortex” deaktivert. Selvovervåking er “din indre lille kritiker”. Når denne er skrudd av, da blir det stille. Da handler du uten å nøle. Og det å ta risiko, blir mindre skremmende.

Jobben til “dorsolateheral prefrontal cortex”, er å stille disse kritiske spørsmålene. Prosessen med å dobbelt-sjekke alt du gjør. Dette er en av hovedfiendene til flytsonen.

 

Impulskontroll er en annen fiende. I vårt daglige liv er egenskapen å motstå fristelser, viktig for å overleve. Men flytsonen er en handlings-tilstand. En “indre stemme/visdom” forteller deg hva du skal gjøre, og du bare gjør det den ber deg om, uten å nøle.

 

 

RISIKO-MÅLERNE ER KOBLET UT

Med deler av vår prefrontale cortex deaktivert, er det ingen risiko-målere aktivert, og heller ingen indre kritikere som kan advare oss. Dette er en av grunnene for at flytsonen løfter prestasjonene våre. Du blir både raskere og sterkere.

 

Normalt vil en vanlig person klare å bruke ca 65% av sin maksimale styrke. En toppidrettsutøver kan pushe seg til 80%. Men hadde vi hatt all muskelstyrken tilgjengelig på kommando, ville du kunne skadet deg. I flytsonen produserer hjernen flere kraftige smertestillende stoff, og dette lar oss nærme oss våre absolutte grenser.

 

 

FLYTSONEN ENDRER DIN OPPLEVELSE AV TID

Flytsonen deaktiverer store deler av vår bevisste del av hjernen. Dette forhindrer blant annet vår evne til å behandle tid.

 

Det skjer her en effektivitets-endring. Energi som vanligvis blir brukt for å behandle tidsprosesser, blir nå omdirigert til oppmerksomhet og fokus. Istedenfor å bruke energi på å følge med på tiden, tar vi istedet inn mer data per sekund. Hjernen behandler de innkomne data, mer nøyaktig og raskere. Den håndterer flere prosesser.

 

Det er dette som gjør at tiden virker som at den går saktere. Våre følelser over hvor lang tid noe varer, er direkte relatert til hvor mye informasjon vi behandler. Jo mer data vi behandler, jo lenger ser øyeblikket ut til å vare. Mer data gir deg bedre innsikt i situasjonen. Mer data behandlet, gir deg flere kreative løsninger.

 

 

MØNSTER-GJENKJENNELSE

Hjernen har et eget mønstergjenkjennelses-system. Å kjenne igjen mønstre som skjer rundt deg, er en viktig egenskap for å overleve. Hver gang du gjetter riktig om noe, får du en liten belønning, i form av en dose av lykkestoffet “dopamin”. Dopamin er et nervekjemisk stoff som føles meget bra i hjernen din.

 

Men dopamin gjør mer enn bare å hjelpe deg til å kjenne igjen mønster. Den får deg også til å følge ekstra godt med. Den gjør deg mer oppmerksom. Og den reduserer støy i nervenettverket i hjernen. Den fjerner ting som er uviktig. Det igjen gjør det enklere for deg å kjenne igjen mønstre som skjer rundt deg. Det blir enklere å følge med.

 

Når du har gjort den vanskelige jobben med å finne ut av det første mønsteret, vil dopamin som nå flyter inn i nervenettverket ditt, gjøre det enklere for deg å finne det neste mønsteret. Og så det neste. osv.

 

 

NERVEKJEMIEN I FLYTSONEN

Flytsonen har to hovedtrekk: “Den føles utrolig godt.” og “Den løfter prestasjonen din.”

 

 

DOPAMIN

Dopamin – fjerner støy, løfter humøret (begeistring og engasjement), gir et brennende ønske om å utforske (nysgjerrighet), løfter kreativitet og skaper mer mening med det du holder på med.

Mennesker er skapt for å utforske og pushe grenser. Det er dette dopamin hovedsaklig hjelper oss med. Dopamin blir utløst hver gang vi tar en risk eller finner noe nytt. Den belønner slik adferd, fordi dette på et biologisk plan hjelper oss å overleve.

Ved å øke oppmerksomheten, informasjons-flyt og mønster-gjenkjenning, hjelper dopamin også som et skill-booster.

 

NORADRENALIN

Noradrenalin i kroppen: øker hjerterytmen, øker spenningen, øker åndedrettet (pusten vår) og trigger til glukose-utløsning, slik at vi har mer energi tilgjengelig.

Noradrenalin i hjernen: øker tenningen, øker oppmerksomheten, nervecellene blir mer effektive og den kontrollerer følelsene.

I flytsonen holder noradrenalin oss låst til målet vårt. Det holder unna distraksjoner.

Som lykkestoff: dersom dopamin kan sammenlignes med kokain, kan noradrenalin sammenlignes med speed. Noradrenalin gjør at flytsonen kommer med en utrolig “high”.

 

ENDORFIN

Endorfiner – fjerner smerte og gir en behagelig følelse. Kroppens endorfiner kan være opptil 100 ganger sterkere enn medisinsk morfin.

 

ANANDAMIDE

Anandamide – dette stoffet løfter humøret, lindrer smerte, utvider blodårene og forsterker lateral tenking (Lateral tenking er at man tenker og løser problemer fra forskjellige vinkler. At man ser problemet fra flere sider.) Dette styrker våre evner til å koble sammen ideer.

 

SEROTONIN

Serotonin er det synlige resultat av endret adferd. Man får et statusløft. Men dette har skapt litt forvirring, fordi mange assosierer serotonin direkte med flytsonen. Men når serotonin viser seg, og gir deg en følelse av forhøyet status og anerkjennelse, da har flytsonen allerede skjedd. Serotonin er et signal om at flytsonen er på vei mot sin ende. Ikke at den er på vei til å skje.

 

 

FARER OG KONSEKVENSER

Ingenting stjeler vårt fokus, slik som risiko og farlige situasjoner. Plutselige trusler krever øyeblikkelig og rask respons. Hvert eneste sekund får hjernen inn mer data enn den er i stand til å behandle. Som resultat er mye av det hjernen holder på med, å skille ut det viktige, fra det mindre viktige.

 

Siden lite er viktigere enn å overleve, er det første stedet våre data og informasjon går til, vårt alarm-system – amygdala. Amygdala er ansvarlig for våre basis-følelser som hat, sinne og frykt.

Dette er vår “tidlig-advarsel-system”. Et organ som alltid er satt i alarmberedskap, som alltid er klar til å “hugge” til. Er det noe som trigger amygdala, da rives oppmerksomheten dit.

 

Ekstremsport-utøvere lener seg på risiko, og dette skaper øyeblikklig flyt. Flytsonen følger fokus og konsekvenser fanger vår oppmerksomhet. Men konsekvenser gjør mer enn bare å fange vår oppmerksomhet. De endrer og kontrollerer vår nervekjemi.

Risiko i seg selv utløser en stor dose dopamin. Dette gjør at du bedrer prestasjonen din, og blir bedre til å gjenkjenne mønstre. Når mønster-gjenkjennelses-systemet lyser opp, når du gjenkjenner noe, da vil en større dose dopamin løses ut. osv.

 

Risiko er en absolutt nødvendighet for å oppnå flytsonen. En gjennomsnittlig person må være villig til å feile, dumme seg ut eller “falle flatt på gulvet”. En toppidrettsutøver må være villig til å risikere fysiske skader. Kanskje til og med døden dersom han eller hun skal komme i flytsonen.

 

 

KLARE MÅL

Når hjernen er opptatt med et klart definert mål, snevrer fokuset inn. Det som ikke er viktig, blir tilsidesatt, og “NUET” er alt som er igjen. I “NUET” finnes det ikke noe fortid eller framtid. Og heller ikke mye rom for selvet/egoet.

Men når vi blir bedt om å sette oss “KLARE MÅL”, ser vi øyeblikkelig oss selv på den olympiske pallen, eller på en topp-10 liste. Og vi tror oppriktig at det er dette som er poenget.

Men det er det ikke. Selv om målet ditt er noen sekunder ifra, så er dette framdeles en framtidig hendelse. En distraksjon som river deg bort fra øyeblikket/nuet.

Dersom målet er å skaffe mer flyt, da er det ordet “KLART” og ikke “MÅL” som er hovedpoenget. Klarhet gir oss trygghet.

En forfatter er bedre stilt, dersom han forsøker å skrive 3 gode paragrafer eller setninger, enn om han forsøker å skrive ett godt kapittel. Tenk utfordring og riktig størrelse.

 

ØYEBLIKKELIG TILBAKEMELDING

Jo mindre gapet er mellom “input” og “output”, jo enklere er det å vite hvor du står. Dersom du ikke kan korrigere i “live-tid”, da begynner vi å lete etter ledetråder fra ting vi tidligere har utført eller ting vi ser at andre gjør. Dette drar oss ut av øyeblikket.

Glem kvartalsregnskap. Daglige tilbakeblikk er det beste.

 

UTFORDRING vs FERDIGHETSNIVÅ

Dersom utfordringen er for stor, vil frykt oversvømme systemet. Er utfordringen for lett, slutter vi å være oppmerksomme. Flytsonen ankommer ved skjæringspunktet mellom “kjedsomhet” og “frykt/engstelse”.

Området som er vanskelig nok til at vi må strekke oss, men ikke så vanskelig at vi klapper sammen.

Hvor vanskelig er dette? Det generelle svaret er omlag 4% over ditt ferdighetsnivå. Når du hele tiden utfordrer dine egne ferdigheter, og presser deg litt over dine egne grenser, da utvikler du deg raskt.

 

 

TANKEGANG OG FLYTSONEN

Etter mer enn 30 år med forskning, har Carol Dweck funnet ut at hver og en av oss, har ett av to hovedtankesett: “Fastlåst” eller “Vekst”.

• De som har et “fastlåst-tankesett”, har en overbevisning om at intelligens og talent er ferdigutviklet og uforanderlige. At dette er medfødt.
• De som har er vekst-tankesett, tror at ting utvikler seg ved hjelp av interesse og hardt arbeid. At våre medfødte evner er et startpunkt, for en lang læringsprosess.

 

For å finne dine 4% befinner seg, trenger du å vite nøyaktig hvor ditt ferdighetsnivå er på det nåværende tidspunkt. Dette er vanskelig for de med et “fastlåst-tankesett”.

Det er jo logisk, for dersom du gjennom et “vekst-tankesett”, tror du kan utvikle deg, da er du mer åpen for å måle dine nåværende evner, selv om disse skulle vise seg å være dårligere enn du ønsker. Og dersom du er lærevillig og åpen for å forbedre deg, da trenger du å være ærlig med deg selv, slik at du vet hvor du står.

Men dersom alt er enten “gode” eller “dårlige” nyheter, slik som det er med de som har et “fastlåst-tankesett”, da blir dine prestasjoner enten bedre enn forventet, eller du må bortforklare dem. Og før du vet ordet av det, så kjenner du deg ikke selv i det hele tatt. Dersom prestasjonene og resultatene er dårligere enn forventet, har de med et “fastlåst-tankesett”, en tendens til å bortforklare det som skjedde.

 

Et “vekst-tankesett” beveger oss i den andre retningen. Selvkjennskap har tendens til å bli bedre over tid. Å finne flyt blir nå mer en vane. Jobben din blir nå å finne denne flyten. Du må lære deg selv å kjenne for å komme i flytsonen. Og du må kjenne dine begrensninger

 

Dersom du ikke tror at mental-læring er mulig, da kan det være vanskelig å se på flytsonen, som noe du gjorde annerledes enn det du vanligvis gjør. At du nettopp hadde en “unaturlig” opplevelse (ut av deg selv-opplevelse). Og at det er mulig å gjenta det du nettopp gjorde, fordi du var jo så sinnsykt god.

 

Etter å ha opplevd flytsonen, vil mennesker med et “fastlåst-tankesett”, selv ta æren for den utrolige prestasjonen. Det er jo dette som er kjernen i deres selvbilde og selvtillit. “Dersom jeg kunne gjøre dette idag? Da må jeg jo være slik hele tiden.”

Men vi vet at flytsonen er en forbigående tilstand. Den kommer – og den forsvinner igjen like plutselig.

 

DEN MØRKE SIDEN VED FLYTSONEN

Flytsonen er uforutsigbar og altoppslukende, og den kan føles som meningen med livet. Nervekjemikaliene som er delaktige i denne tilstanden er blant de mest avhengighets-skapende stoffene som finnes på kloden. Og like kraftig er den psykologiske dragningen mot den.

 

Psykologer som har studert menneskelig motivasjon, har i den senere tid lært at våre vanligste overlevelses-behov blir møtt med kombinasjonen av:

• SELVSTYRERETT – et brennende ønske om å styre sitt eget liv.
• MESTRING – ønsket om å lære, utforske og å være kreativ.
• FORMÅL – et ønske om å bety noe, om å bidra med noe ekstra til verden.

 

Disse tre: selvstyrerett, mestring og formål, er noen av de mest kraftfulle indre motiver som driver livene våre. Og alle disse er dypt involvert når flytsonen blir til. Å leke seg med flytsonen, handler litt om å rote seg bort i primær biologi. Avhengighetsskapende nervekjemiske stoff og mektig psykologi. Seriøst, hva kan gå galt? Alt eller ingenting, ser ut til å være flytsonens krav. Hvis du ikke er villig til å ofre noe, da kommer heller ikke flytsonen å besøker deg.

 

 

Husker du sist du opplevde flytsonen?  

 

 

 

 

Mangel på det å tro på oss selv er den største grunnen til begrensede resultater og mangel på suksess. De fleste av oss har denne lidelsen. Vi starter livet med nesten uendelig av muligheter, men for hvert år som går, så begynner vi å tvile mer og mer på våre evner og talenter. Når vi blir tenåringer er mange av oss nesten bare et navn og et person-nummer. Vi mangler både selvtillit, planer og har nesten ingen tro på framtiden. Er det sånn det skal være?

 

 

I dag skal jeg være helt ærlig med deg. Siden jeg begynte å skrive denne bloggen har jeg forsøkt å fremheve hvor kunnskapsrik og suksessfull jeg er. Dette er ikke sannheten. Jeg opplever hele tiden at tankene mine ikke tillater meg å ta til meg det jeg leser og prøver å lære. Jeg leser bok etter bok, og hører på masse lydbøker i bilen, men jeg klarer ikke å ta til meg kunnskapen. Jeg opplever at selv om jeg forsøker, så glemmer jeg like raskt det jeg prøver å lære. Det er ikke så enkelt å sette seg inn i alt mulig man ønsker å kunne.

 

Men da jeg nå har akseptert denne sannheten. At jeg ikke lærer så raskt og tar til meg kunnskap i en fart. Da fikk jeg det for meg at dette er jo materiale til en ny artikkel. Fordi det er kanskje flere enn meg som opplever dette, og det er jo veldig hemmende for de som rammes av slike lærevansker. Kanskje det ligger noe i disse tankene jeg nettopp fikk, tenkte jeg.

 

• Det er nemlig slik at når du sier til deg selv at: “Dette skal jeg lære meg.” – og du tror det du sier til deg selv. Ja, faktisk – vet du det. Du føler deg sikker. Dette forstår jeg. Da sier du egentlig til underbevisstheten din: “Jeg befaler deg å forstå dette. Gjør en helhetlig innsats, slik at jeg lærer det.”
• På samme måte er det når du sier til deg selv: “Dette ønsker jeg å lære.” – Men denne gangen tviler du på dine evner. Du tenker at dette er vanskelig for deg. Da sier du egentlig til underbevisstheten din: “Jeg befaler deg å ikke lære og forstå dette. Gjør en heller laber innsats. Dette skal jeg ikke lære.”

 

Det er i følge bøker jeg har lest, at underbevisstheten vår ikke kan styre selv. Den gjør akkurat det den får beskjed om. Når du sier noe, og tror 100% på at du får det til. Da må underbevisstheten din gjøre akkurat som du sier. Men når du sier noe, men tviler på at du får dette til, da sier du til underbevisstheten at den skal gjøre slik at du ikke får dette til.

 

Jeg tror at mye av våre læreevner ligger nettopp i dette. Du tror ikke nok på deg selv til at underbevisstheten din tar til seg kunnskapen du leser. Du sier til deg selv at du ikke er god, smart eller heldig nok i livet. Derfor svarer underbevisstheten din med å gi deg rett. Men det må den gjøre, selv om du endrer din mening om hva du er istand til. Den kan ikke bestemme selv, men må gjøre som sin herre befaler. Og dens herre, det er deg.

 

Den beste måten å begynne å tro på at en forandring i livet er mulig, er at du opplever bevis fra virkeligheten. Jeg leste en artikkel fra Dagens Næringsliv i dag, om mannen som stod bak appen Wordfeud. Denne karen har tjent over 100 millioner kroner i løpet av de siste fire årene. Dette er selvsagt et eventyr, som for han gikk i oppfyllelse. Men nå fire år etter lanseringen av den verdensomspennende mobil-appen, lever han ut drømmen og lager nye mobil-progam. Nå har han 4 eller 5 ansatte. Men en gang i tiden, var dette også en person som hadde en begrenset framtid, dersom han ikke hadde gjort noe ut av lidenskapene sine, og trodd på seg selv.

 

Wordfeud-grunder Håkon Bertheussen. Bildet er hentet fra Dagens Næringsliv.

 

Har du en lidenskap som du ønsker å starte med? Husk at vi lever i en tid hvor hvem som helst kan bli suksessfulle uten å studere media og ha verdens beste karakterer. Nå kan hvem som helst få masse følgere på en eller annen sosial media plattform, og leve ut drømmene sine der.
 

 

Har du opplevd dager hvor ting ikke fungerer slik du ønsker? Og på mirakuløst vis opplevd det motsatte andre dager? Plutselig fungerer alt som det skal – og du er i flyt-sonen. Hvorfor er det slik? Hadde det ikke vært fantastisk å kunne kontrollere dette, og bestemme sin egen suksess? I denne lille artikkelen vil jeg prøve å forklare min teori på nettopp dette. Håper du liker det du leser. Kommenter hvis du er uenig.

 

 

Hoved-mekanismen som styrer våre prestasjoner er vår selvtillit. Det er den som bestemmer hvor nøyaktig du kommer til å gjøre noe. Jo høyere selvtillit du har – jo bedre kvalitet kommer det til å være i den oppgaven du holder på å utføre. Dette er en mekanisme alle mennesker har, som er en sammenkobling (et samarbeid) mellom deg (dine bevisste tanker), og din underbevissthet. Du bestemmer, ved hjelp av din selvtillit, hvor høy kvalitet din underbevissthet kommer til å utføre oppgaven med.

 

Når du er nervøs eller frykter at du ikke skal klare noe, eller du ser andre mennesker som bedre enn deg, vil underbevisstheten din oppfatte disse tankene og følelsene som kommandoer fra deg. Den utfører din kommando som er:  “Jeg er utrygg og nervøs idag. Sørg for at jeg ikke får dette til.” “OK!”, sier din underbevissthet, og utfører noen klumsete greier du ikke forstår noe av. Og sannsynligheten er stor for at du tenker: “Hvorfor får jeg ikke dette til idag?” Men saken er jo den at det er du som selv som har bedt om det.

 

Du må vite nøyaktig hva du vil – deretter må du “VITE” at du får dette til. Det er tvilen din som hindrer deg i fra å være fantastisk. Dersom du har en indre uro og negative tanker om at dette ikke kommer til å gå, da får du rett. Men dersom det ikke finnes frykt i dine tanker, da får du også rett. Da blir du fryktløs. Fryktløshet bør være ditt mål. Å kunne utføre enhver oppgave helt uten tanker og følelse av frykt eller redsel for å feile. Dette er noe av det som skiller de suksessfulle fra de mindre suksessfulle. De frykter ingenting.

 

 

Slik fungerer underbevisstheten

Du, med dine bevisste tanker, forteller underbevisstheten nøyaktig hva den skal gjøre, og via din selvtillit bestemmer du hvor suksessfullt den skal utføre oppgaven. Dersom du eier hverken frykt, tvil eller redsel for å mislykkes, vil du prestere på et meget høyt nivå. Det er tvilen fra din side, frykt og usikkerhet  på dine egne evner som er ditt største hinder. Når du har massiv tro og selvtillit, er rolig og bevisst på hva du vil – da kan ikke underbevisstheten gi deg annet enn det du ber den om – nemlig suksess.

 

Underbevisstheten kan nemlig ikke selv bestemme hva den skal utføre. Den er 100% lojal til dine ønsker og kommandoer. Det er du som er sjefen. Den utfører det du kommanderer den til å gjøre. Det er den (underbevisstheten) som er motoren/kraften i livet ditt. Men det er du som er sjåføren. Det er du som bestemmer farten, retningen og suksessen selv. Men du er ikke selv istand til å utføre handlingene. Det er det underbevsstheten din som gjør. Så du og underbevisstheten din bør være gode partnere og lære hverandre å kjenne. Det drar dere begge fordeler av. Du må sørge for å vite hva du vil, og med 100% tro på deg selv. Og underbevisstheten din omgjør dine ønsker og kommandoer til suksess.

Ja den kan ikke annet. Det er jobben dens – å gi deg det du ønsker.

 

 

Vet du at du kommer til å lykkes? Eller tviler du?

 

Det er derfor noen som har lykkes før, ofte lykkes igjen neste gang. Fordi de har opplevd suksess før, har de begynt å tro. Mens andre som ikke har lykkes tidligere, fortsatt tviler på seg selv. Derfor lykkes de som tror – og de som tviler, mislykkes. Selv om det høres urettferdig ut. De rike blir rikere – de fattige fattigere. De gode blir bedre – de som sliter, vil slite mer. Livets sirkel.

Mange av oss sliter med bildet vi har av oss selv. Sannheten er at det ikke er hva andre tenker om deg som betyr noe, men hva DU tenker om deg selv. Du vil nemlig utøve aktivitetene i livet ditt ut ifra hvordan du tenker om deg selv. Hvis du tenker på deg selv som en president, toppsjef eller en superatlet, da vil dine indre tanker og følelser være i tråd med ditt selvbilde, og du vil være den beste utgaven av deg selv. Men hvis du tenker på deg selv som en ubrukelig og mislykket person, vil alt du gjør med et slikt selvbilde, være i tråd med den føllelsen du har av deg selv, og du vil sannsynligvis mislykkes med det du fortar deg. “Om du tror du kan – eller du tror du ikke kan, så har du sannsynligvis helt rett!” – Henry Ford

 

 

1. SANNHETEN. Er sannheten du har om deg selv vært falsk? De fleste mennesker har en tendens til å undergrave sine egne muligheter i verden. De dveler ved sine feil og mangler, og overser sine suksesser. Er sannheten om deg selv relatert til den virkelige deg, eller ødelegger tankene som oppdragelsen og samfunnet har om på deg, ødelagt dine muligheter fra innsiden. Venn deg til å se den virkelige sannhet. Lær å se deg selv slik du virkelig er – slik du er i dine aller sterkeste stunder.

2. FANTASI. Fantasi er et fantastisk verktøy, men de fleste mennesker framdyrker det ikke. Forsømte områder i livet vil ikke produsere fruktbare resultater. En forsømt fantasi vil ikke lede deg til det grønneste gresset av overflod som finnes for deg der ute. Lær å bruke fantasien til å skape en bedre framtid for deg selv og andre. Fortsett med å lage fantasibilder av deg selv laget for suksess, helt til suksessbildet ditt, overskriver bildet du har av deg selv som en mislykket person. Det klareste bildet overvinner alltid det andre.

3. SLAPP AV. Livet er kort. Tilgi fordi ingen er perfekte. Når du holder på en sak mot noen i årevis, kan den det være at du klandrer han eller henne for noe, som du gjennom din manglende viten, var den første til å starte. Anksepter andre mennesker med deres feil og mangler, og slapp av med deg selv. Slapp av iforhold til dine prestasjoner, men gå alltid for dine største mål.

4. FØLELSEN AV Å LYKKES. Denne følelsen kan skape underverker, og flytte fjell for deg, dersom du er en som synes at du fortjener suksess og lykke. Når denne følelsen er en del av din virkelige personlighet, vil troen på deg selv dra deg gjennom kriser og hjelpe deg dersom katastrofer skulle inntreffe. Så lenge du fortsetter å søke etter følelsen av å lykkes, er du rik. Du mater din automatiske suksessmekanisme, og den produserer resultater for deg.

5. GODE VANER. Dine vaner lagt sammen – er de positive eller negative for deg? Dersom summen av dine vaner er posiitv, venter en bedre framtid på deg. Men er summen av disse negativ, venter flere feiltrinn. Du kan forkaste negative vaner og erstatte dem med positive om du ønsker, men da må du være villig til å jobbe hardt for å endre deg. Husk: Suksess er en vane. Selvtillit er en vane. Feiltrinn og negative utfall er også en vane.

6. FOKUSER PÅ LYKKE. Mennesker vier livene sine til forskjellige mål, hvorfor vier ikke du ditt til glede og lykke? Utvikle følelser, ferdigheter og realsjoner som kommer til å gjøre deg lykkelig. Du må gjøre slik at du har rett til å føle deg lykkelig. Hvis ikke vil du bevisst eller ubevisst sette blokkeringer i veien for deg. Insister på å gi deg denne retten. Det er jo egentlig din naturlige arv. Ikke ta bort denne retten fra deg selv. Men finn din egen unike beskrivelse. Ikke følg noen annens lykke-vei – men din egen.

7. AKSEPTER DINE SVAKHETER. Du kan være sterk, sunn og suksessfull, men det er ingen garantier i livet. Og av og til kan alt gå galt for oss i en periode. Et sterkt selvbilde vil hjelpe deg, men så lenge problemene varer, vil du som regel føle deg bundet og svak. Men spørsmålet er: Aksepterer du dine midlertidige svekkelsene på den menneskelige måten? Eller klandrer du deg selv for dem, for at du er en total fiasko? Dette er et nøkkelspørsmål. Dersom du ikke kan tillate svakheter i deg selv, da vil du aldri være i stand til å føle på trygghet heller. Din styrke er ikke virkelig. Det er bare når du kan akseptere både dine styreker og svakheter i livet at du kan nå dine høyeste potensial.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

#selvbilde #personligutvikling #lykke #suksess

Ja, du hørte riktig. Den beste måten å investere pengene sine, er i seg selv. Det vil selvsagt ikke si at du skal løpe ut på gaten og bruke pengene dine på sminke, spa, feriereiser, videofilmer osv (dessverre for noen, hvis du trodde at det var det jeg mente.) Men at du skal bruke en del av det du hadde tenkt å sette på sparekontoen din til å utdanne deg selv g til å styrke merkevaren din (om du har noe sånt). Lære mer om den økonomiske situasjonen vi befinner oss i, for eksepmel. Gå på kurs, lese bøker, høre på podcaster som har med framtiden din å gjøre osv. Gå ut i verden og lær deg å skrive artikler, bøker, lage nettsider, holde foredrag, bli en mester innen salg, les alt du kommer over om økonomi, begynn å lage nettverk av likesinnede mennesker. You know it – det finnes så utrolig mange muligheter der ute, men tiden vi er inne i bør brukes fornuftig. Ikke kast den vekk med tidstyver som TV-serier, filmer, venner, fester, alkohol… You name it. Det har du ikke råd til.

 

Det er flere og flere som blir arbeidsledige både på verdensbasis og her hjemme. Vi kan ikke bare sitte inne i vår egen stue å kaste vekk livet. Gjør noe forrnuftig. Du vet jo ikke om det er du som en gang i framtiden kommer fram til noe virkeilg genialt som skaper mange nye arbeidsplasser. Men det kommer ikke til å skje, dersom du sitter passivt og fordømmer virkeligheten og styresmaktene vi har i landet.

 

Bli en produktiv og oppfinnsom person som er forberedt på det som kommer. Hold deg oppdatert på markedet, der hvor du har ditt daglige virke. Ikke tro at du er ferdig  med utdannelsen din, når du har fått et vitnemål. Du er ikke ferdig, men det er nå du skal begynne. Begynne å høyne din kompetanse og utdannelse i forhold til dine likealdrede studenter, slik at dersom det er etterspørsel etter en eller to fagarbeidere, så er det deg de er ute etter. Du må være en av de fremste innen faget ditt. Og derfor er det at du må bruke pengene dine på deg selv. Kvalitet koster, og skal du bli best, må du lære av de beste. Ikke de beste i byen din, men de beste i verden.

 

Her er ellers noen eksempler på personer du kan oppsøke på nettet.

• Tony Robbins (The Man of Success)
• Grant Cardone (Økonomi, Finans og Business)
• Brendon Burchard (Personlig Utvikling)
• Brian Tracy (Personlig Utvikling)
• Jim Rohn (Personlig Utvikling)
• Robert Kiyosaki (Økonomi og Business) 
• Stephen Covey
• Steve Pavlina
• Napoleon Hill

 

Penger gjør deg ikke til en bedre person. Men kurs, seminarer, bøker og lydbøker kan forvandle deg til et menneske du knapt turde drømme om. Du kan bli en ekspert innenfor hva du måtte ønske, super foredragsholder, bokskribent, multi idrettsatlet, bussinessmann/kvinne, politiker, og dette vil litt etter litt gi deg verdens beste selvtillit og selvrespekt. Sånt blir det suksess-historier av. Er du en av framtidens suksesshistorier?

 

 

#selvtillit #framtid #penger #suksess #personligutvikling #ekspert

Det er viktig å tro på seg selv. Svært mange vokser opp med begrensende tanker om muligheter for livet sitt. Faktisk er det ofte dette stammer fra oppveksten og mange er blitt dette fortalt fra de var små. De må ikke gå etter store ting i livet, men ta til takke med det livet gir dem, er formaningen. Da blir de ikke skuffet. Dette er trist og leit, fordi det er lite som er mer drepende for motivasjonen og framtidsmulighetene enn en begrenset tro på seg selv. Det er faktisk hovedforskjellen på suksessfulle mennesker og ikke suksessfulle mennesker, nemlig hva de tror om seg selv og livet sitt. Det finnes få mennesker som har utrettet store ting, som ikke først hadde tro på seg selv. Når du ikke tror at du kommer til å klare noe, vil du heller ikke prøve å gjøre det, i fra starten av. Du må ha tro for å i det hele tatt prøve. Det er å sette høy standard i livet, og å vite hva man vil, er hemmeligheten for et godt liv. Når man ikke vet hva man vil med livet sitt, og setter seg lav standard, da vil man sannsynligvis ende opp med å gjøre noe og jobbe for andre mennesker som vet hva de vil.

 

Jo større tro du har på deg selv, jo større er potensialet ditt for høy selvtillit, og jo større er evnen din til å lære nye ting. Sannsynligheten er også større for at du vil oppleve mer flaks i livet. Men det begynner. i fra starten av, med hva slags tro du har på deg selv. Det er troen din som avgjør hvilke liv du kommer til å gå etter, og det er troen din som avgjør hvilke mål du setter deg i livet. Å ha stor tro på seg selv, er ikke det samme som å ha høy selvtillit, men de henger likevel sammen på den måten at, dersom du tror på deg selv, skal det lite til for at dette gjør utslag på selvtilliten din. Med stor tro på deg selv, da har du oftere høy selvtillit, og samtidig er du mindre påvirkelig overfor hva andre mennesker måtte mene om deg. Med liten tro på deg selv, da vil du svinge mye mellom høy og lav selvtillit, ut i fra prestasjonene dine fra dag til dag, og du har ofte tendenser til å bli påvirket av hva andre mennesker sier, tenker og mener om deg. 

 

Hvordan får man høyere tro på seg selv?

Det er blant annet derfor denne bloggen ble til. Dette er prosjektet mitt, hvor jeg finner drivkraften til å øke min egen tro på meg selv, samtidig som jeg ønsker å hjelpe andre mennesker som, akkurat som meg, ønsker å endre livet sitt til det bedre. Og det begynner med å bestemme seg for å sette en høyere standard for eget liv, og ved å følge denne beslutningen gjennom å ta små og nøye planlagte steg i riktig retning. Man får større tro på seg selv gjennom å bestemme hva man ønsker å få ut av livet, legge en plan for å realisere ønskene, og å hver eneste dag gjøre bitte litt for å bevege seg i retning av målene sine. Tro på seg selv, kommer ikke ved en tilfeldighet eller ut av flaks, men ved at du hele tiden opplever små personlige seire på grunn av retningen du har satt deg og standarden du har bestemt for livet ditt. 

 

For å oppnå de virkelig gode resultatene og framgangen du ønsker deg i livet, er det faktisk nødvendig at du lærer å elske deg selv. Du må være din egen bestevenn. Om ikke du selv klarer å like deg, for den du er – hvorfor skulle noen andre gjøre det? Du må like deg akkurat slik du er, og for den du er. Det gjelder absolutt hele deg. Du må se på deg selv som god nok for enhver anledning. Utseende ditt, personligheten din, verdiene dine og generelt sett livet ditt. Du må se på deg selv som god nok til å fortjene drømmelivet ditt, og du må kunne være midtpunktet i alle og enhver anledning. Dersom du ikke føler deg slik på det nåværende tidspunkt. Hva er da årsaken, og hva kan du gjøre for å bedre denne?

 

Fordi hvis du ikke tenker på deg selv som en suksess og som god nok for det du virkelig ønsker deg, er det noe i livet ditt som stjeler ditt humør og din energi. Da vil du ofte bruke mye av tiden din til å tenke på det du synes ikke er bra. Du vil fokusere på dette, og det vises på deg. Og dette vil ha en tendens til å begrense hva du kommer til å gjøre og tro på i livet. Hvis du vet om noe som ikke er helt bra i livet ditt, er det viktig at du tar tak i dette nå. Det kan være at du er nødt å akseptere ting i livet ditt som du ikke kan forandre, eller så må du sørge for å legge en plan for hva og hvordan du forandrer deg. For å oppnå suksess i livet må du være deg selv og du må være ekte. 

 

Når du er 100% deg selv og fornøyd med den du er, uten at du merker noen energilekkasjer vil du merke at humøret stiger, du blir mindre frustrert og framgang i livet vil komme av seg selv. Det er ofte dette som er hinderet for å lykke. Lykke er å kunne være seg selv tvers igjennom og være glad for at du er den du er.

 

Har du en energilekkasje i livet ditt?

 

De to største grunnene for at folk flest ikke lykkes i livet, er tvil og frykt. Tvil på seg selv, sine egne ferdigheter og sine muligheter til å oppnå suksess, og en massiv frykt for å gjøre feil og mislykkes. Vi kan jo ikke gå ut med at vi regner med å lykkes – for hva da dersom vi ikke gjør det? Da vil vi jo virke som noen selvgode og arrogante tullinger. Men dette igjen medfører jo at vi ikke egentlig tør å tro på oss selv. Vi tør jo ikke si det til noen, og da sier vi egentlig til oss selv at vi ikke har troen på at vi klarer det. Dette gjør at vi underbevisst forteller oss selv at vi ikke er god nok for suksess. Og som Henry Ford så klart har sagt det: “Om vi tror vi kan, eller vi tror vi ikke kan – så har vi sannsynligvis rett.”

 

Vi ser ofte at sønnene og døtrene til kjente personer slår gjennom innenfor det samme feltet som foreldrene opplevde suksess på. Dette er fordi disse barna har fått en annen oppdragelse og opplæring, og blitt fortalt andre “sannheter” enn oss andre mennesker. De blir fortalt hvordan verden og ting henger sammen fra personer som allerede har lykkes med det de har drevet med, og får også muligens en del ferdig knekte koder for hvordan de bør leve og tenke. Det er slike ting, mer enn hvor mange trenings- eller studietimer som er årsaken til deres suksess.

 

(Leste her for leden om forskning som hadde funnet ut at de aller beste innenfor de fleste bransjer og idretter bare jobbet med faget sitt mellom 4 og 5 timer om dagen. Det er altså kvaliteten og ikke mengden trening og arbeid som er mest avgjørende for suksess.) Det viser seg at det er viktig å ikke brenne seg ut og møte veggen. Det er viktigere å klare å holde liv i lidenskapen sin, slik at man alltid elsker det man gjør.

 

Det å ha evnen til å vite hva man ønsker å oppnå og den ekte troen på seg selv og sine egne ferdigheter, samtidig som frykten for å mislykkes ikke er tilstede i vanlig grad. Disse menneskene er ikke noen A4-mennesker, og de vet det selv. De har ikke nødvendigvis flere og bedre kvaliteter og talenter enn deg og meg, men de har lært seg en annen tankegang om mulighetene for livet sitt, og dette er hovedforskjellen på om du faller gjennom eller oppnår suksess.

 

Vi har alle et bilde av oss selv i underbevisstheten. Dette bildet styrer på sett og vis hele livet vårt. Det er dette bildet som bestemmer hvordan vi mener at framtiden vår kommer til å bli, og det er dette som styrer hva vi er i stand til og hva vi ikke er i stand til å gjøre. Det er ikke hva vi er og kan, som begrenser oss, men hva vi mangler av tro på oss selv.

 

En lærer fortalte en gang sine elever at øyenfargene deres bestemte hvor smarte og intelligente de var. Hun fortalte at de med blå øyne var smartere enn de med brune øyne. Og ganske snart etterpå ble de med blå øyne smartere og fikk bedre karakterer, mens de med brune øyne ble dummere og fikk dårligere karakterer. En tid etter kom læreren tilbake til klassen og beklagde det hun hadde sagt, og sa at hun nok hadde sagt noe feil. Det var ikke de med blå øyne som var smartest, men de med brune øyne. Det var sånn at de med lyse og blå øyne, var mindre intelligente, enn de med brune øyne. Dette var logisk, sa hun, siden barn ofte begynner med lyse øyne og får mørkere øyne etter hvert som de ble eldre. Kort tid etter dette ble de med blå øyne merkbart dummere, mens de med brune og mørke øyne ble merkbart smartere.

 

Det denne fortellingen viser oss er at det som hovedsakelig står mellom mennesker med lærevansker og mennesker som virkelig får gode resultater i livet, ikke har noe med hvor smarte eller dumme de er, men hva de er vokst opp med å tro om seg selv, og ikke minst hvilke mål de har satt seg i livene sine. Det som også kommer fram i dette eksemplet er at vi når som helst kan endre tankegangen vår til å bli et som hjelper og støtter oss i vårt strev etter å bli bedre og smartere mennesker. Det er faktisk helt og holdent opp til hver og en av oss. Ikke tro på det begrensede tankesettet ditt, dersom du har et slikt et. Det er ikke for sent å endre seg til en som skaffer seg tankegangen «Never Ending Improvment.» (Aldri sluttet læring.) Du kan endre tankene dine til: «Jeg er takknemlig for den jeg er. Og jeg har potensialet til å bli litt smartere hver eneste dag, resten av livet. Det jeg har oppnådd fram til nå – er småtteri i forhold til hva jeg er i stand til å oppnå de neste 10 årene. Men det er helt opp til meg.»