Jeg så en video på YouTube idag. Den dreide seg om et møte mellom Andrew Huberman (som er kjent for å være forsker innenfor hjernen), og David Goggins (som er kjent for å ha en vilje og utholdenhet av stål).

 

 

David Goggins sa at opp gjennom livet hadde han fått mange kommentarer om hvor heldig han var, fordi han var født med en så sterk vilje. “Hva mener du? Jeg har selv utviklet den,”, var hans faste svar på dette spørsmål.

 

Dersom du alltid gjør det som er lett, blir livet vanskelig for deg. Men om du i stedet gjør det som er vanskelig, blir livet lett for deg.

 

Andrew Huberman la fram litt forskning om en hjernedel som heter: “ANTERIOR MIDCINGULATE CORTEX” eller som han også kalte den “ditt lille kakemonster” (mye enklere å huske). Bestem selv, men navnet er ikke så viktig.

Forskere har funnet at hos mennesker som sliter og har fått lite til i livet sitt, har en liten “anterior midcingulate cortex”, mens for eks idrettsutøvere har en mye større utgave av denne hjernedelen.

Huberman presiserte at når mennesker gjør det som er vanskelig å gjøre, som å trene hver dag, spise sunt eller studere noe, da utvikler og vokser denne delen av hjernen seg. Den blir større når vi legger ned arbeid som vi ikke egentlig ønsker å gjøre.

 

Forskningen viser også at hos mennesker som lever lenger enn vanlig, typisk har en større “anterior midcingulate cortex”, enn de som lever kortere. Så delen styrer ikke bare viljestyrke men også viljen til å leve, mente han.

 

Vi kan selv velge å utvikle denne delen i oss, ved å fortsette å gi oss selv oppgaver og aktiviteter som er vanskelige og krevende for oss å utføre. Altså ting som er utenfor komfortsonen din.

 

For dersom du for eks liker å dusje i iskaldt vann, og gjør dette i ett minutt, og du utvikler deg til å klare 10 minutter, da er det lett å tro at nå er du virkelig i støtet. Men denne hjernedelen fungerer ikke på denne måten. Du gjør jo bare mer ut av det som allerede er innenfor din komfortsone. Du må istedet utfordre deg selv til å gjøre oppgaver du gruer deg til å gjøre, eller tvinge deg til å gjøre oppgaver som er nødvendige. Greien er å gjøre oppgaver og aktiviteter du ikke egentlig ønsker å gjøre. Gi deg selv mer ulystbetont arbeid. Da vokser denne delen i deg.

 

 

Så sannsynligvis har overvektige mennesker og mennesker med dårlig fysisk form, en mindre “anterior midcingulate cortex” enn idrettsutøvere. Eller mennesker med god fysisk form. Så det å bare fortelle vedkommende at de bare trenger å trene mer, så blir livet deres så mye bedre, er ikke nødvendigvis riktig. Det kan være at du har et større “kake-monster” inne i deg, enn den andre personen, (navnet gir egentlig ikke mening?? Et større kakemonster, spiser vel flere kaker? Eller? Og med flere kaker, kommer vel dårligere form??)

 

Men grunnen til at jeg skriver denne artikkelen er ikke å unnskylde de med dårlig fysisk form, men jeg ønsker å gi dem gode nyheter om at det ikke trenger å være slik for alltid. Vi kan utvikle et større kake-monster dersom vi virkelig ønsker dette. (For eks hadde jeg ikke en tanke om å skrive dette innlegget før jeg så videoen. Det var langt utenfor min komfortsone. Men nettopp derfor gjorde jeg det. Og nå snart skal jeg levere noen stoler og bord. Noe som også er utenfor min komfortsone.)

 

Jeg tror mitt kakemonster har spist seg litt mindre i det siste, fordi nå gjør alt for lite av nyttige aktiviteter. Og det bør jeg gjøre noe med. Så dette blir mitt første bidrag til dette.

 

Dette forklarer også hvorfor mennesker som er født inn i et liv med store utfordringer ofte kommer lenger enn mennesker som får alt de peker på, og som får hjelp til å løse sine daglige behov. Barna som får alt opp i hendene utvikler en mindre og svakere “anterior midcingulate cortex”, og dette vil vise seg etterhvert i livet.

 

 

En tidligere alkoholiker (nå avholds i 30 år), sa engang til Andrew Huberman: “Det fine med å være avhengig av noe, er at det faktisk finnes en kur. Men denne kuren virker bare en dag om gangen. Så må den fornyes også neste dag.”

 

Jeg håper dette var en motivasjons-forsterker for dine nyttårsløfter. Det som styrer om noe er svært vanskelig eller ganske lett for deg, er din størrelse på din “anterior midcingulate cortex”. Og det er fra nå av (siden du har lest dette blogg-innlegget) helt opp til deg om du vil legge til rette for vekst og utvikling eller reduksjon og stagnasjon av denne delen i deg.

 

Følg meg gjerne på Instagram eller Facebook, under navnet @Hjernesmart

Har du noen gang tenkt: “Når jeg kommer hjem fra jobb, da skal jeg ut å trene.” Men det gjorde du ikke, du havnet på sofaen istedet. Og hva skjedde så? Du fikk dårlig samvittighet, fordi du tenkte at: “Jeg er så lat.”

 

 

Men hva er den egentlige grunnen til at vi ikke gjør det vi tenker å gjøre, og istedenfor gjør det vi tenker at vi ikke burde gjøre?

Vi har en dyrehjerne inne i hjernen vår. Det vil si at det er to utgaver av deg. Det er deg selv, som tenker og planlegger. Og så har du din dyrehjerne, som reagerer ut fra behov. Når denne dyrehjernen din ser et udekket behov, da får den en følelse av at noe bør gjøres, og da gir den deg motivasjon til å gjøre oppgaven.

 

Det som skjer er at når “DU” og “DIN DYREHJERNE” har det samme behovet, som kan være: “å trene”, “rydde rommet” eller “gå på butikken og handle”, da slutter dyrehjernen din motarbeide deg. Dere begge er enige om at denne oppgaven bør gjøres. Dermed blir oppgaven utført, uten at du trenger å bruke mye viljestyrke.

 

Problemet kommer når “DU” ønsker å gjøre noe, men “DIN DYREHJERNE” ikke ser det samme behovet. Da oppstår det en konflikt inne i hodet ditt. Du vil noe, jogge/rydde/lese, mens dyrehjernen din kommer med motforslag, som for eks å ta resten av kvelden fri til å se på TV, være med venner eller spille data.

 

 

Dessverre er denne dyrehjernen din sterkere enn deg. Så den vinner ofte disse dra kampene. Og da forsvinner motivasjonen til alle dine planlagte gjøremål som joggeturer, oppvasken eller rett og slett skoleprosjektet ditt.

 

Her er greien: Du gjør ikke det du burde gjøre – men du gjør det som kreves av deg – når du har et pressende behov for å utføre en aktivitet. Får du for eksempel en melding på telefonen om at det venter besøk om en halvtimes tid, da kommer også motivasjonen til å rydde og ordne til snikende. Dette er fordi din dyrehjerne plutselig fikk et behov. Den ønsker ikke å se ut som en slask foran dine venner.

 

ET  BEHOV = følelsen av død, dersom du ikke gjør noe med den pressende oppgaven.

 

Dyrehjernen din ønsker ikke å oppleve smerten av å ha en rotete leilighet, når kjæresten kommer på besøk. Da er den redd for hva kjæresten skal tenke om deg. Derfor er den motivert for å slukke denne brannen. Altså rydde huset og gjerne rote sammen noe du kan servere. Dyrehjernen ønsker å imponere andre, spesielt de som er viktige for den.

 

 

Men dette hjelper deg ikke til å skape et bedre liv. Det hjelper deg egentlig bare til å opprettholde det livet du allerede har. Og dette er også de flest menneskers problem. Du leser til prøve først, når følelsen av å utsette (gjøre andre ting), er dårligere enn følelsen av å begynne å lese nå. Du jogger, fordi du føler at du er nødt å slanke deg 10 kg, men slutter med en gang du har klart det.

 

Dette er fordi du gjør det behovet krever av deg, men ikke mer. Det er ikke fordi du er lat, men fordi det er dyrehjernen din som hjelper deg og gir deg motivasjon når det finnes et pressende behov. Men som begynner å motarbeide deg, med en gang dette behovet er dekket. Og du får da en trang til å gjøre andre og mer behagelige, enkle og gøye ting istedenfor.

 

Dyrehjernen din er likegyldig til hvordan livet ditt er. Men den stresser for å dekke sine egne behov. Dermed blir du brukt/misbrukt, for å dekke din dyrehjernes behov – og ikke nødvendigvis dine egne. Du sitter i baksetet, mens dyrehjernen din kjører livet ditt.

 

 

Dyrehjernens behov er ting som:

• Å imponere det motsatte kjønn. Den ønsker å finne en make slik at den/du kan få barn og starte en familie. Det er blant annet derfor du dusjer og står foran speilet hver morgen. Du ønsker å imponere, spesielt de fra det motsatte kjønn. Vi ønsker å bli ansett som bra mennesker.
• Dersom du har barn, er din dyrehjerne ekstremt opptatt av at de skal få det best mulig. Ofte er du villig til å ofre deg for dem.
• Dyrehjernen er ekstremt opptatt av å holde deg i live. Den ønsker å forhindre at du blir skadet eller dør.
• Den hjelper deg til å skaffe mat og den motiverer deg til å spise.
• Den er utrolig opptatt av status (ofte også status-symboler). Den ønsker å finne seg noen status-stiger å klatre i. Vi mennesker er så heldig at vi har mange forskjellige områder hvor vi kan opparbeide oss status i. (Jobb, venner/sosiale grupper, kropp, hobby, spill, idrett, penger, kunnskap osv.)
• Trygghet. Vår dyrehjerne er trygghetssøkende. Når noe oppleves som truende, vekkes dyrehjernen, og du vil gjøre det som kreves for å komme deg i sikkerhet. Det er individuelt hva som oppleves som en trussel, fra person til person. Men negative tanker og engstelse vekkes opp, når noe oppleves som en trussel. Og da mister du selv kontrollen, og du vil begynne å handle emosjonelt. Du er liksom ikke lenger deg selv.

 

 

Liket du artikkelen? Da vil du kanskje like:

HJERNESMART på Facebook

For litt siden kom jeg over en meget god YouTube video, her fikk jeg litt oppdatert informasjon om hvorfor vi har en tendens til å utsette alt vi ikke liker å gjøre. Ja det har også innvirkning på hvor ofte jeg skriver nye innlegg eller poster noe annet på sidene mine. Kanskje du også kjenner deg igjen, i denne artikkelen.

 

 

Grunnene for at vi utsetter ting, er at hjernen vår linker negative følelser til aktiviteten vi skal gjøre. Det er altså følelsene våre som er grunnen til at vi utsetter. Og da mener jeg selvsagt negative følelser. Hjernens svar på negative følelser, er at den forsøker å flykte fra eller unngå oppgavene.

Negative følelser kan være: kjedsomhet, frykt, at du tror det kan skade helsen din eller at noe ikke er verdt strevet.

 

Det at hjernen din linker slike ting til aktiviteten din, betyr ikke at dette er sannheten. Altså at det skader deg eller at du har grunn til å være redd. Men hjernen vår er ikke smart, dersom ikke vi ikke utdanner den til å bli det. Dine følelser forteller bare hva som er «sannheten» for hjernen din. Kanskje mangler du oppdatert kunnskap. Slik at dersom du setter deg bedre inn i saken, forandrer du mening, og samtidig forandres følelsene du har til aktiviteten.

 

Når du linker positive følelser til aktiviteten du skal gjøre, da gjør du den med en gang. Du ser fram til å begynne. Det er ingen indre konflikter, fordi du er motivert til det. (Slik som joggeturen jeg tok idag. Den var kort, og det var fint vær.)

 

MEN DU KAN BLI MOTIVERT TIL Å GJØRE OPPGAVEN LIKEVEL

Av og til kan du i lang tid ha negativ følelse mot å gjøre en oppgave. Men så plutselig blir du motivert til å gjøre den likevel. Dette er svært vanlig når det gjelder lekser, tannlege-besøk, husarbeid osv.

Grunnen til dette er at du misliker eller frykter det du planlegger å gjøre, og hjernen din forsøker å distrahere deg bort fra det, fordi den har koblet negative følelser til oppgaven. Da vil den forsøke å komme med alternative aktiviteter som den linker gode følelser til, som for eksempel å se på TV, spille data eller spise noe godt. Dette får deg til å glemme problemet du står overfor, iallefall en liten stund. Hjernen tror den har løst et problem, siden de negative følelsene nå er borte. 

 

Men så går det en stund, og det kommer press fra et annet sted, som gjør at hjernen din skifter mening om oppgaven. Nå vil den gjøre oppgaven likevel. Det kan være at en tidsfrist nærmer seg, eller at du får besøk, og ikke ønsker å invitere noen inn, når det er så mye rot rundt deg. Eller du går til tannlegen når smerten blir større enn gleden ved å la være.

 

 

HVORFOR GJØR VI IKKE SKOLEARBEID 2 TIMER HVER DAG?

“Er dette fordi jeg er et dårlig menneske? Eller at jeg er lat?”

Nei. Men du linker dårlige følelser til skolearbeid eller studier. Hjernen din ser ikke poenget med å gjøre det. Den ikke ser fordelene du kan oppnå om du gjør det. Du eller andre har ikke hatt stor nok tro på deg selv. Noen kan ha fortalt deg at du bare kunne glemme drømmen din. At den er urealistisk, eller at du bare burde være fornøyd med livet slik det er. Derfor begynte du å nedgradere målene dine og livet ditt. Og plutselig så var det ingen grunn for å jobbe hardt lenger. Ingen grunn for å satse, bruke tid og krefter på noe du ikke kommer til å oppnå uansett.

 

De som når langt i livet har stor tro på det de holder på med. De ser og erfarer at innsats lønner seg, at de får betalt for all jobbingen. Og da linker hjernen deres gode følelser til det de holder på med. Og dersom den linker gode følelser, blir den lett motivert. Da ønsker den å fortsette. Og er du motivert, da gjør du, da leser du, da trener du og jobber hardt og målrettet mot framtiden. Men tror du ikke på en bedre framtid, da er det heller ingen grunn for å jobbe hardt.

 

 

Men det er ikke for sent å begynne på nytt. Du kan fortsatt klare noe bra og verdifullt. Så lenge du vet hva det er, og så lenge du følger en plan og en retning.

En reise på 1000 mil, starter med det første steget. Kanskje starter reisen din idag?

 

 

Liket du artikkelen? Da vil du kanskje like:

HJERNESMART på Facebook

Vi mennesker har to hjerner, som tilsammen utgjør en hjerne. Problemene starter når disse to hjernene ikke samarbeider. Sagt med andre, dersom du ikke vet om og kjenner til denne andre hjernen din, da gjelder dette deg. Da vil du oppleve problemer.

 

 

Den ene er deg. Du er den logiske og tenkende delen. Du er den personen som du ønsker å være. Sunn, frisk, har godt med penger på konto, god jobb. Du er snill, hjelpsom og omtenksom. Høres dette ut som deg? Ikke det? 

 

Men du har altså også en annen del, nemlig dyre-hjernen. Dette er en maskin du fikk, da du ble født. Den har alltid vært med deg, og ofte sysler denne med egne prosjekter, uavhengig av godkjenning fra deg. Denne snakker til deg via følelsene dine. Det er den som gir deg dine følelser. Men hovedsaklig styres den av behovene dine. Når du har et virkelig behov for å gjøre noe, da hjelper den deg å gjøre dem. Men når dine viktigste behov er dekket, ønsker den å gjøre det som føles enklest og gøyest. Ofte er ikke dette de samme oppgavene som du ønsker. Dersom du for eksempel ønsker å ta deg en joggetur, vil kanskje dyre-hjernen din se på TV. Og hvem pleier å vinne disse kampene?

 

 

Grunnen til at dyre-hjernen din ofte vinner slike dra-kamper, er at den er rask til å ta kontrollen over deg. Og den er sterkere enn deg. Du har med andre ord dårlige odds til å utføre prosjekter som ikke blir sett på som viktige hos dyre-hjernen din. Men du er mye smartere enn den, så du må bruke kreativitet og visualisere i tid og rom. Slik kan du snakke med den og overtale den.

 

Dyre-hjernen snakker til deg i følelser og motivasjon. Du snakker med den ved å lage en fantasi-virkelighet i tankene dine. Dyre-hjernen din vet ikke forskjell på fantasi og virkelighet.

 

Det som er kjennetegner dyre-hjernen din, er at den gir deg motivasjon til å håndtere dine viktige behov. Men deretter, når disse viktige oppgavene er utført, motiverer den deg til å gjøre aktiviteter som gir deg gode følelser i nuet. Og den ønsker å unngå alt som gir deg dårlige følelser akkurat nå. Det som gir deg gode og dårlige følelser, trenger ikke ha noe med hva som er positivt og negativt å gjøre.

 

Når noe føles negativt, akkurat nå, som for eksempel det å ta en joggetur, vil den forsøke å få deg til å føle deg bedre, for eksempel å se på TV. Den kommer selv opp med tanker om alternative aktiviteter, som føles enklere og bedre å gjøre. Den flykter fra negative følelser – bort til positive og gode følelser. 

 

 

Det trenger ikke å være positivt for deg å se på TV og å røyke. Men det gir deg gode følelser akkurat nå. Og derfor er det ofte slike ting dyre-hjernen din ønsker å gjøre, når de aller viktigste behovene dine er dekket.

 

Men uoppnådde behov driver den likevel ofte til aktivitet. For eksempel trenger du penger til “tak over hodet”, mat og regninger. Derfor er den motivert til å gå på jobb, og den sørger for at du ikke kommer for sent. Fordi da risikerer du å miste den. Men for eksempel er den ikke motivert til å stå opp når vekkerklokken din ringer. Den ønsker å ligge å slappe av så lenge den kan, det er derfor det er så lett å trykke på slumre-knappen. Du ønsker å stå opp tidlig, og få en god start på dagen. Dyre-hjernen din ser ikke nødvendigheten av det, og ønsker å slappe av litt til. Men den vil sørge for at du kommer på jobb når du må likevel.

 

Den kan også være drevet til å bruke litt ekstra tid på badet, slik at du kan pynte deg. Man vet jo aldri hvem man møter på i løpet av en lang dag. Best å ta seg godt ut, slik at potensielle viktige personer skal få et godt inntrykk av deg. Dette er også en av dyre-hjernens drivkrefter. Å finne noen å starte familie med, eller å imponere noen med høyere status enn deg. Den ønsker at du skal føre genene dine videre. Dessuten ønsker den alltid å stige i status, siden slikt gir bedre muligheter i livet. 

 

Men vi som bor i  Norge har ett stort problem. Vi har det alt for godt. Vi får dekket de fleste behov, omtrent uten å gjøre noe. Dette dreper motivasjonen til dyre-hjernen vår. Dette er grunnen til at de fleste har problemer med å gjøre noe særlig etter jobb. Fordi, dersom du ikke risikerer å miste noe, hvorfor bruke energi på unødvendigheter? For dyre-hjernen din, så er det å løpe 5 km, rundt i nabolaget helt meningsløst. Dersom du ikke har en langsiktig plan, som inngår i dyre-hjernen din sin behovs-liste, da vil den sannsynligvis protestere høylydt. Glem motivasjon iallefall. 

 

 

De fleste problemer i livet ditt, skapes på grunn av slike kamper mellom deg og denne dyre-hjernen. Du ønsker å gjøre noe, mens dyre-hjernen din ikke forstår poenget med det du holder på med. Da setter den seg på bakbeina.

 

Løsningen er ikke å være sint på seg selv eller sin dyre-hjerne. Det er ikke du som er “lat”. Men du må bli kjent med dyre-hjernen din. Du er ikke problemet, du gjør nok så godt du kan. Men når den ene hjernen (deg) vil en ting, og din andre hjerne (dyre-hjernen) vil noe helt annet, da blir det krangling.

 

Og det er her forandringer starter. Poenget er ikke at det kun er du som skal få det som du vil. Dyre-hjernen din trenger også å bli tatt vare på. Da vil den hjelpe deg, slik at både du og den får et godt og velfungerende liv. Den liker god mat, late dager, TV og fester, mens du sannsynligvis ønsker å få bedre fysisk form, gode karakterer, god jobb og familie. Det som du ønsker deg, ønsker også dyre-hjernen din seg, men bare at den ønsker å ta snarveier hele tiden. Du må lære den å tåle litt disiplin for å komme dit, samtidig må du gi den (dyre-hjernen) litt belønninger underveis, når den hjelper deg. Da blir den lykkelig, og du blir lykkelig.

 

Liket du artikkelen? Da vil du kanskje like:

HJERNESMART på Facebook

Det er lite som ødelegger suksess og gode vaner, som å utsette ting. Det får deg etter hvert til å oppleve negative følelser som ødelegger og stopper deg. Det får deg til å utsette det lille du burde gjort idag, til i morgen, og så til i over imorgen. For så å “glemme” å gjøre dem i det hele tatt. Du begynte jo aldri på den nye vanen, så hvorfor ikke bare skippe den. 

 

 

Nei, det er ikke hvor mye du gjør om gangen, som er avgjørende, men at du gjør litt idag, slik at du føler deg suksessfull og gjør litt også imorgen, og så videre. Og før du vet ordet av det, har du startet en prosess. Ikke nødvendigvis den store prosessen. Men en prosess som pågår over tid, og som får deg til å føle deg suksessfull. Følelsen av at du går i riktig retning, og som gir deg motivasjon til å fortsette. Følelsen som forteller deg at du er på rett vei.

 

“Enten vokser du – eller så dør du.” Slik er det et ordtak som lyder. Om det er dager du ikke utvikler deg –  da gjør du det motsatte. Verden og livet står ikke stille. Du må være i bevegelse for å henge med.

 

Livet er enkelt når du er suksessfull og har mye å se fram til. Det er ikke fullt så enkelt når du stagnerer og har lite positivt å glede deg til. Da bør målet ditt være, bare å komme i gang med noe.

 

Er huset ditt rent og ryddig? Hvis ikke start her, med 15 minutter om dagen. Det kan du klare. Les 10 minutter om salg hver morgen før du går på jobb, eller noe annet som angår livet ditt. Det viktigste er å starte. Ikke å overdrive aktivitetsnivået. Rom ble ikke bygd på en dag. Det blir ikke framgang i livet ditt heller. Fordi en person som er i bevegelse, har en tendens til å forbli i bevegelse. En person i ro, har en tendens til forbli i ro. Det gjelder å komme seg i bevegelse. 

 

Du må lære å krype, før du kan gå. Du må lære å gå, før du kan løpe. Slik er livet vårt også.

 

 

IKKE BELØNNING DEG FOR NOE DU IKKE HAR GJORT

Det er lett å gi seg selv belønningen, selv om man ikke utfører oppgaven. Men om man gjør dette, hvorfor skal du da gjøre oppgaven? Hva er det som skal være den motiverende faktoren, om du får belønning uansett?

Hjernen din er så utspekulert at den forstår dette. Den forstår at den belønningen du tenker å gi deg selv, etter at dagens løpetur eller studietid er gjennomført, den kommer du til å gi deg selv uansett. Og da går hjernen like godt rett til belønningen, og du får ikke den gode følelsen av suksess. Følelsen av framgang. Følelsen av at du kommer til å bli noen i livet. Istedet kommer den negative følelsen av at du ikke er god nok. Av at livet er hardt. Du blir trøtt og sliten, fordi ingenting egentlig egentlig betyr noe.

 

 

HVORFOR DU IKKE BØR SETTE DEG MÅL

Et spesifikt mål er noe du gjør med en sluttdato. En prosess er noe du gjør, som ikke er bundet i tid.

 

Det som er problemet med et mål, er at du blir ferdig med det, og mister da motivasjon til å fortsette. Du er motivert, så lenge du holder deg på på sporet og fortsatt ikke har nådd målet. Men med en gang du er ferdig, med en gang du har snublet deg over målstreken, er du slått ut og finner sannsynligvis aldri tilbake til den samme motivasjonen igjen. En annen ting som er et problem med et mål, er at det er svært bundet opp til hva du er i stand til pr dags dato. Det må liksom være realistisk.

 

 

DERFOR BØR DU HELLER STARTE EN PROSESS

Da er det bedre å heller starte en prosess. Men hvordan gjør man det?

For å starte en prosess, må man først finne ut hva man ønsker å få til. Er ditt største problem at det er rotete rundt deg? Da kan du enten rydde huset i løpet en dag? Eller du kan starte en prosess, som sørger for at du rydder huset, litt om gangen. Hva du synes er den beste metoden for deg, vet ikke jeg. Men min erfaring er at “litt – over lenger tid” er den beste tilnærmingen.

 

Grunnen er enkel. Skal du utføre en stor jobb, er det sannsynlig at hjernen din ønsker å stoppe deg. For hjernen vår, er det en like stor jobb, å tenke på å gjøre oppgaven, som å faktisk gjøre den. Jo mer du tenker på å gjøre oppgaven, jo mer sliten blir hjernen din, og jo vanskeligere er det å komme igang. Den vil da forsøke å stoppe deg, med alle slags lystbetonte aktiviteter du kan gjøre istedet. Aktiviteter som du har lyst å gjøre, og som fjerner de negative følelsene du får når du tror du er klar til å starte.

 

(Det er slik hjernen vår fungerer. Når den opplever negative følelser, vil den forsøke å fjerne disse, med å komme opp med alternativer som gir deg positive følelser istedet. Iallefall for en kort periode. Dette er grunnen for de fleste uvaner vi har. Når hjernen vår føler negativt stress og press, kommer den opp med tanker om hva vi kan gjøre for å stresse ned eller glemme våre bekymringer. Alkoholisme, røyking, snusing, gambling, shopping, mat, alle mulige kroppslige uvaner du gjør, osv)

 

 

Dette er også grunnen til at det er så vanskelig å starte med “positive” (les: kjedelige) aktiviteter, fordi da får hjernen din panikk (dårlige følelser), og vil forsøke å stoppe deg. Du merker ikke dette før du skal igang med å utføre oppgaven, fordi denne “dyrehjernen” vi alle har fått utdelt, lever bare i nuet. Du tenker for eksempel: “Nå skal jeg begynne å ringe.”, “Nå skal jeg gå ut å trene.” eller “Nå skal jeg rydde.” Og så akkurat i det du skal til å begynne, føler du deg alt annet enn klar. Du mister all motivasjonen. TV`en virker større og med finere farger, du burde jo egentlig oppdatert mobilspillet du holder på med? Osv. DU har ikke lyst til å starte med oppgaven. Ikke i det hele tatt.

 

Men grunnen er at oppgaven din er for stor. Du har skremt hjernen din, slik at den ikke ser det positive med å gjøre den. Dette er grunnen for at det er bedre å starte i det små. Derfor er det bedre å starte en prosess, enn å utføre oppgaver en for en.

 

Jo lenger tid du holder på med prosessen, jo bedre resultat. En prosess er mindre påvirket av hvor du er idag, og hva du tror du kan få til. Mål, derimot, er nesten helt og fullt avhengig av hva du tror og tenker du er stand til. Men skal du forandre livet ditt, ønsker du ikke at dine indre tanker og overbevisninger, skal være malen for hvor langt du kan nå. 

 

DE FLESTE OVERVURDERER HVA DE KAN FÅ TIL PÅ ETT ÅR,

MEN UNDERVURDERER SÅ TIL DE GRADER HVA DE KAN FÅ TIL PÅ ET 10-ÅR.

 

SKAP EN VISJON

Et mål er ofte sterkt påvirker av hvordan du har det idag. Dette begrenser hva du er i stand til å oppnå på lang sikt.

 

En visjon er noe der framme, som du ønsker å være en del av. Du starter mot en retning, du ønsker å gå mot. Når du ser utover visjonen din, ser du et liv eller en bevegelse du ønsker å bli en del av. Men den begrenser deg ikke. Uansett hvor langt du går i retning visjonen din, kommer du aldri fram. Dette er et aldri sluttet mål.

 

Du kan se for deg solen, som er godt eksempel på en visjon. Du kan gå så langt du bare ønsker. Men du kommer aldri fram. Men ser du i retning av solen, ser du den og blir motivert. Du vet om du er på riktig vei, eller ikke. Slik er det med en visjon.

 

 

Liket du artikkelen? Da vil du kanskje like:

HJERNESMART på Facebook

Følelsen av å aldri gjøre nok, er vanlig i dagens samfunn. Hvorfor er jeg så lat? Hva tenker de andre om meg? Gjør jeg min del av oppgavene? Slik opplever vi ofte vårt indre og stressende tanke-jag? Kjenner du deg igjen?

 

 

Du ser at de andre står på og jobber, men du selv føler egentlig ikke for å gjøre noe som helst. Men egentlig frykter du at de andre skal tenke at du er lat. Dette gjør at du føler du burde gjort enda mer. Du har ikke overskudd, men likevel føler du at du bør gjøre noe hele tiden.

 

Poenget er at vi mennesker er ikke skapt til å jobbe og kave unødvendig. Når dine og din families behov er dekket, vi du faktisk ikke føle for å gjøre noe mer. Ting vil da begynne å føles meningsløst. Vi er skapt for å jobbe, slik at vi overlever. Ikke for å jage etter andres personers mål og ønske om å bruke deg. Det er vanlig å føle at du burde jobbe, når andre mener dette. 

 

Men vi lever i en tid, hvor vi har alt vi trenger. Men samtidig har vi aldri hatt det så travelt. Alle jager etter bonus og etter å slå tidligere rekorder. Men vi mennesker er ikke skapt for slikt jag. Vi er ikke skapt for å alltid være i aktivitet.

 

 

Selv har jeg hatt det slik, i omtrent hele mitt liv. Jeg har nesten alltid hatt dårlig samvittighet, når jeg slappet av rundt andre mennesker. Jeg følte alltid at jeg burde gjort mer. Men her for leden, kom jeg over et konsept, som forklarte dette problemet.

I forrige uke var jeg på noen dagers ferie med familien. Og jeg har aldri slappet så mye av, og likevel hatt god samvittighet. Jeg gjorde min plikt, men jeg jobbet ikke bare for å gjøre det. Jeg lot de andre lage mat. Og så tok jeg oppvasken noen dager. Og mellom oppgavene mine, gjorde jeg stort sett ingenting, men jeg hadde god samvittighet, mens jeg slappet av, og var “lat”.

 

 

Her er greien. Vi har en hjerne som er delt i to. Den ene delen er smart, og med den tenker vi ut, hva vi burde gjøre. Og det er denne vi bruker til å planlegge og ta beslutninger med. Men denne er dårlig til å gjøre oppgaver med.

Men her kommer en annen del inn. Vi har en hjerne-del som sørger for at vi utfører oppgavene våre. Denne blir kalt for dyre-hjernen. Det er denne som skaper behovet for å gjøre noe. For når denne finner ut at du har et behov, blir den aktiv – og du blir motivert til å gjøre akkurat denne oppgaven. Men når “dyrehjernen” din ikke er aktiv, vil du føle for å gjøre “meningsløse” ting, som å se på TV, spille data, drikke kaffe – ja rett og slett, slappe av og være lat. Men det den egentlig gjør, er å spare energi, slik at du har mer å gi, neste gang den blir aktiv.

 

For min del, var jobben som jeg følte var min oppgave – å vaske opp. Da ville jeg gjøre min del av ferie-byrdene. Men jeg vasket ikke opp hvor tid som helst. Det måtte ligge litt tidspress og slikt. Når dette slår inn, vil min “dyrehjerne” bli aktiv, og jeg blir motivert til å gjøre oppgaven.

Men med en gang jeg har utført oppgaven, slår “dyrehjernen” min seg av, og jeg blir “lat” igjen. Men nå med god samvittighet. Fordi jeg trenger ikke å gjøre noe, når jeg ikke har et behov. Jeg gjør med andre ord, det jeg MÅ gjøre. Ikke det andre mener jeg må gjøre, eller gjøre oppgaver når andre mener at jeg burde gjøre dem. Jeg gjør det på min måte – og når jeg føler for det. Og når jeg ikke trenger å gjøre mer, slutter jeg å stresse. Mine behov er dekket, og jeg kan begynne å slappe av igjen.

 

Hva synes du om konseptet?

 

Personligutvikling.blogg.no på Facebook

HJERNESMART på Facebook

 

Det er vanlig og logisk å være produktiv og motivert, når man har familie, og barn i huset. Grunnen til dette er at vi mennesker som regel får motivasjon, først når en oppgave haster og er nødvendig å gjøres.

 

 

HER ER GREIEN:

Hjernen vår er delt inn i to forskjellige systemer. Den ene delen, er den logiske delen av oss. Dette er deg når du tenker selv. Du har gjerne en liste over fornuftige ting som burde gjøres. Det kan være å trene, lage middag, rydde huset, vaske bilen, gå og handle, vaske klær, osv

 

Men selv om du vet hva du burde gjøre, så er det ikke alltid like enkelt å gjøre dem, selv om du vet at du burde. Det er vanskelig å gjøre dem, når du ikke er motivert til det. Og den logiske delen av hjernen vår, har ikke tilgang på egen motivasjon.

 

Du kan tvinge deg til å gjøre dem, ved å bruke viljestyrke. Men dette vet både du og jeg at er vanskelig i lengden.

 

Men det er derfor vi har et system nr to. Nemlig vår limbiske hjerne. Dette er det samme systemet som alle dyrene har. Så vi kan kalle det vår «pattedyr-hjerne». Denne delen av hjernen råder over all motivasjon. Det er denne delen som styrer/bestemmer når du skal gjøre noe, og når du skal la være.

 

 

Når pattedyr-hjernen synes noe er viktig for deg, vil den gi deg en trang til å gjøre den. Det er dette vi kaller motivasjon. Den styrer oss ut fra instinkter og behov. Når noe er viktig for den, iforhold til behovene dens, vil den legge press på deg til å utføre oppgaven. Da vil du oppleve at du kan gjøre oppgaven, nesten uten legge ned innsats. Det er liksom ingen motstand. Det som pleier å være kjedelige og meningsløse oppgaver, er du nå motivert til å gjøre. 

 

Grunnen til at en familiemor eller en familiefar er mer produktiv enn en kvinne eller mann uten noen ektefelle og barn, er at du vil ha en trang til å gjøre livet og omgivelsene til din familie så bra og fordelaktig som mulig. Du vil oppleve din status og stolthet i å vise fram dine barn, ektefelle og dine eiendeler, til dine venner og bekjente. Du ønsker at ande skal se opp til deg. Hvor fabelaktig du er, og at barna dine er oppegående og selvstendige individer, med gode framtidsutsikter. Dette er et behov vi alle mennesker har. Å se så kompetent og suksessfull ut, som overhodet mulig. Og barn og ektefelle, er noe du er stolt over å vise fram.

 

Dette er noe mennesker uten ektefelle og barn sliter med. Fordi de har ingen ekstra drivkrefter til å motivere dem til å gjøre oppgavene.

Drivkraften deres er da overlevelse og selvsagt status i forhold til andre. Men siden de bor og lever alene, og ikke har noen andre enn seg selv å tenke på, vil det være mange oppgaver som ikke “pattedyr hjernen” deres anser som livsnødvendige, og derfor blir utsatt på ubestemt tid. Dersom noe ikke er viktig for “pattedyrhjernen”, vil det ikke finnes noen motivasjon til å gjøre aktiviteten.

 

 

“Pattedyrhjernen” vår gir nemlig ikke motivasjon til å gjøre oppgaver som ikke haster eller blir ansett som svært nødvendige. Derfor er det større sannsynlighet for at en person som bor alene, ser mer på TV, og bruker mindre tid på husarbeid enn en familiemor med tre barn.

 

De er med andre ord ikke latere. Men de mangler motivasjon til å gjøre oppgaver, som familiemødre og fedre vil oppleve som viktige og nødvendige.

 

Og når noe ikke MÅ gjøres, blir det som regel heller ikke gjort.

 

Personligutvikling.blogg.no på Facebook

#motivasjon #singel #familie #barn #mor #far #pattedyrhjernen

Motivasjon kommer ikke av at du setter deg logiske mål. Vi mennesker har to hjernedeler som jobber hver for seg. Den ene er smart, logisk og ønsker å at du blir suksessfull. Men den mangler motivasjon, og har lite krefter og energi.

 

Den andre er stein stokk dum, bryr seg ikke om hvordan det går deg i livet, men den styrer all motivasjonen din. Problemet er at disse to som regel jobber imot hverandre. De er ikke på lag.

 

 

Den logiske delen, er deg. Du er smart, tenker og handler logisk, men du mangler energi til å utføre planene dine. Den stokk dumme delen, har de samme hjerne-funksjonene som dyrene har (vi kaller den “pattedyr-hjernen”). Og den handler ut fra instinkter og behov. Den er som en narkoman og styres av dopamin og gode følelser.

 

 

SLIK FUNGERER DET

Først må vi innom din logiske hjerne. Når du våkner om morgenen, er din viljestyrke fullt oppladet. Dessverre fungerer viljestyrke omtrent som et batteri. Når du har strøm på batteriet, da har du kraft til å utføre ting. Så de første timene av dagen (iallefall etter et par kopper kaffe), har du viljestyrke og energi til å tvinge deg selv til å utføre oppgavene du ønsker å gjøre. Men for hver oppgave du utfører, tømmes viljestyrken din for energi. Du kan få noen små ekstradoser, når du spiser lunsj og drikker kaffe/energidrikk, men du går tom utover dagen.

 

Så når du omsider er ferdig på jobben eller skole, er det ofte lite energi og krefter igjen. Det som da skjer – altså når du går tom for viljestyrke og energi, er at du går over i noe som kan kalles “dyremodus”. Dette er rett og slett, at du da endrer hvilke hjernedel som styrer deg. Fra at du selv styrer livet ditt, og det du holder på med. Går du nå over til å bli styrt av din “pattedyr-hjerne”. Det vil si at du mister bestemmelsesrett over livet ditt, fordi du har lite energi og krefter igjen, til å kjempe mot impulsene og suget som nå begynner å komme fra din pattedyr-hjerne.

 

Du kan tenke deg at når du styres fra din pattedyr-hjerne, blir du omtrent som en katt. Katten bryr seg ikke om joggeturer, kokkelering på kjøkkenet eller å male huset. Den vil ha enkel mat (helst levert på døren), fordi den er sulten og har behov for mat. Den ønsker å slappe av på sofaen (ofte med fjernkontroll mellom labbene). Og den har behov for å leke og gjøre det som er gøy og gir deg behagelige følelser. Dette blir nå også dine enkle behov.

 

 

Det som er viktig å vite, er at denne dyremodusen er ikke ute etter å ødelegge for deg, og den er ikke lat. Den er faktisk full av energi og er motivert til å gjøre behagelige ting som gir deg tilgang til lettvint dopamin. Så når du går tom for viljestyrke, er det eneste som kan få deg i aktivitet – “gode følelser” og hjernens lykkestoff: dopamin.

 

Det er viktig å vite at når du føler for å lage ferdig mikromat, etterfulgt av noen timer på sofaen, er ikke dette latskap fra din side. Men et bevis på at du nå styres ut fra din “pattedyr-hjerne”, og du er nå blitt omtrent som en “katt”. Og katter er jo ikke late. De styrer bare etter en annen logikk enn vi mennesker gjør. Katter styres ut fra behov og instinkter. Det samme gjør du, når du styres av din pattedyr-hjerne.

 

 

Med en gang du utsettes for noe gøy eller noe sosialt du har lyst til å gjøre, får du massevis av energi. Ofte kan dette føles som at du har energi du ikke visste at du hadde. Og det er jo faktisk sant.

 

Kommer det besøk til deg, vil du ofte få et behov for å rydde litt ekstra (dette fordi du ikke ønsker å miste sosial status for venner og familie). Opplever du sykdom eller skade i nær familie, vil du oppleve et behov for å hjelpe vedkommende (dette fordi du har et instinkt og et behov for at din nærmeste familie skal få en best mulig framtid).

 

Men denne energien du opplever når det skjer noe ekstraordinært, vil du ikke få når du ikke trenger den. Da vil du bare få energi til å gjøre det som føles behagelig og som gir deg dopamin.

 

 

HVORDAN KAN DU UTNYTTE DETTE?

Pattedyr-hjernen din har uendelig med energi. Men du har ikke uendelig med viljestyrke. Så hemmeligheten er å bruke din pattedyr-hjerne til å hjelpe deg å nå målene dine. For som jeg skrev lenger oppe, så er ikke pattedyr-hjernen din ute etter å ødelegge for deg. Den bryr seg faktisk ikke hva den gjør, så lenge den får gode følelser og dopamin.

 

Så det du må gjøre er å tilrettelegge oppgavene du ønsker å utføre, på en slik måte at hjernen din får gode følelser og dopamin, når den hjelper deg.

 

For å ta et eksempel: Dersom målet ditt er å begynne å jogge. Da kan du starte rolig, og være klar på hvor lang turen skal være. (Pattedyr-hjernen liker å ha kontroll, og den er svært utålmodig. Den ligner i grunn på et lite barn.) Derfor må du bestemme nøyaktig hvor langt eller hvor lenge du skal jogge, og du bør ikke presse deg for hardt i starten. Da vil pattedyr-hjernen din begynne å motarbeide deg, og du vil oppleve at det er umulige å skape vanen du ønsker deg.

Og du kan for eksempel bruke musikk mens du trener og unne deg en energidrikk når du er ferdig med turen. Både musikk og god drikke gir deg dopamin.

 

SLIK BØR DU PLANLEGGE

• Klare rammer for hva du skal gjøre.
• Starte rolig med det du ønsker å få utført. (ikke for store porsjoner med arbeid om gangen)
• Regelmessige pauser, slik at du har noe å se fram til.
• Kaffe kan hjelpe (dersom du liker dette)
• Musikk mens du jobber.
• Små belønninger når du er ferdig (kan være TV-tid eller noe annet du synes er gøy)
• Del prosjektet opp som et dataspill. At du går opp et nivå, med små mellomrom, hvor du får små premier underveis.

 

Planlegger du målene dine, med fokus på slike ting, kan du faktisk oppleve at du gleder deg til å sette igang. Det viktige er at pattedyr-hjernen din forstår at den får sine behov, dekket av deg, når den hjelper deg med målene dine. Begynn rolig, og pass på å belønne den godt med gode følelser og dopamin, både underveis og etter at du er ferdig.

 

Personligutvikling.blogg.no på Facebook

#motivasjon #hjernen #pattedyrhjernen #dopamin #målsetting #suksess

Nå har jeg skrevet et par innlegg om et konsept som beskriver: forskjellen mellom «viljestyrke» og «motivasjon». Her er greien:

 

Det finnes to utgaver av deg: «logiske deg» og «dyreutgaven av deg».

• Den logiske utgaven av deg, ønsker suksess, leve og spise sunt, tilegne seg mer kunnskap og ha gode mellommenneskelige relasjoner.
• Dyreutgaven av deg – bryr seg faktisk ikke. Den ønsker bare å få dekket sine kortsiktige behov, enklest mulig. Deretter ønsker den gode følelser og dopamin (lykkestoff).

 

 

Den logiske delen av deg, har lite energi. Den har viljestyrke som sin energi-kilde. Problemet med viljestyrke, er at det fungerer på samme måte som et batteri. Når du bruker av den, har du mindre til andre oppgaver. Og ganske snart er det tomt.

 

Når du er tom for viljestyrke, går du automatisk over i “dyre-modus”. Når du opererer i “dyre-modus” derimot, har du uendelig med energi, til å gjøre det som føles godt, og som gir deg lykkestoffet dopamin. Du er avhengig av dette stoffet, fordi det føles så utrolig godt. Hjernen din gir deg lyster, når du gir etter for disse lystene, føler du deg bra. Du får en god følelse, fordi du får dopamin. 

 

 

Når du opererer i dyre-modus, kan du sammenligne deg med en katt. Du gjør rett og slett det katten ville gjort, om den var deg.

 

Katten liker seg, når det er godt og varmt i huset. Den liker ikke å være ute når det er vått og kaldt. Det gjør heller ikke du, når du er i “dyre-modus”.

 

Det første den tenker på, når den er kommet inn i huset ditt, er mat. Den foretrekker så god mat som overhodet mulig. Våre katter har alltid foretrukket våtmat, istedenfor tørrfôr. Det smaker helt sikkert bedre.

 

På samme måte ønsker vi mennesker god mat med masse fett og sukker. Aller helst ferdig, levert på døren.

 

Så det er ikke noe i veien med mennesker som elsker «junkfood». Mat du kan få ferdig tilberedt på bensinstasjonen eller i en restaurant. Det er faktisk motsatt. Det er ikke normalt å foretrekke sunn mat man må lage fra bunnen av. Dette tar unødvendig lang tid og energi. Det føles ikke behagelig å stå på kjøkkenet å lage mat og vaske opp etterpå. Dette er imot vår pattedyr hjernes logikk.

 

 

Etter at katten har spist, er det tid for en lur på sofaen. Den er jo mett, og har de fleste andre akutte behov dekket. En katt tenker ikke langt fram i tid. Den slår seg til ro, når den er mett.

 

Det er derfor heller ikke noe unaturlig at vi mennesker hiver oss nedpå sofaen, og slår på TVen, etter at vi spist opp pizzaen vi fikk levert på døren (fett), og har drukket opp brusen som fulgte med (sukker).

 

Nå kan vi sitte rolig, hele kvelden og se på filmer og serier. Dette er også naturlig ut fra pattedyrhjernen vår. Den tenker ikke langsiktig. Men er bare ute etter å dekke sine kortsiktige behov, og få gode følelser.

 

Når du har dekket dine kortsiktige behov, er tiden kommet for å leke og slappe av. Ikke jogge, studere, rydde i garasjen, klippe plen og male huset.

 

Problemet til oss mennesker er at vi forventer å jobbe hele dagen med fornuftige aktiviteter, når vi egentlig bare har energi nok til å holde på med slike ting noen timer hver dag. Vi har ikke evig med viljestyrke. Men det har pattedyr hjernen vår. Den har energi og motivasjon, til å holde på med ting, så lenge det føles bra og det gir dopamin.

 

 

Dine planer og pattedyr-hjernens ønsker, er stort sett alltid på kollisjonskurs.

Du planlegger å jobbe med aktiviteter, som gjør livet ditt bedre på lang sikt. Pattedyr-hjernen, som styrer motivasjonen din, er kun ute etter å få dekket de mest nødvendige behov. Deretter ønsker den å gjøre det som gir den gode følelser og dopamin. Og bryr seg overhodet ikke om du oppnår suksess i livet, eller ender opp som narkoman. (Dette forklarer hvorfor noen blir narkomane. Hjernen deres har oppdaget noe som føles så utrolig godt, og som gir dem mye dopamin (lykkestoff).

 

Så når du er tom for viljestyrke, så går du fra å være deg selv, som jobber med mål og langsiktige prosjekter, til å bli omtrent som en katt. Totalt likegyldig i om plenen blir klippet og huset blir malt. Og joggeturen, den kan du bare glemme.

 

Det jeg ønsker med dette innlegget, er å forklare hvorfor du ikke er lat. Men faktisk har en velfungerende pattedyr-hjerne, som bare er ute etter å få dekket sine kortsiktige behov, som mat, sosiale interaksjoner, gå på do, når dette trengs, lek avslapping og søvn. Får du dette, da er pattedyr-hjernen din fornøyd. Og det er jo denne som styrer motivasjonen din. Det er den som bestemmer hva du har lyst til å gjøre.

 

Ønsker du å vite hvordan du kan få uendelig med motivasjon og energi til å jobbe med målene dine?

Da kan du lese dette innlegget: “Slik lager du nye vaner, basert på hjerne forskning”

 

Personligutvikling.blogg.no på Facebook

#viljestyrke #motivasjon #pattedyrhjernen #katt

Det å starte en rutine i det små, kan gjøre en uoverkommelig oppgave, enkel å utføre.

 

 

Bare tanken på å rydde garasjen eller huset i en en-gang, kan få hjernen til å skrike i protest. Og som regel vinner jo den, og vi finner på alt mulig annet å gjøre istedet.

 

Men om du bestemmer deg for å gjøre litt, for eksempel, 30 minutter – 3 dager i uken, kan du faktisk klare de store utfordringer.

Men en tilleggsregel, for å presse deg, må gjerne til. Klarer du tre ganger 30 minutter i ukedagene, får du fri i helgen. Men hvis ikke, må du ta igjen det tapte lørdag eller søndag. Og du skal ikke være overrasket om det bare er klarhet, noen regler og enkle rutiner, som skiller livet ditt fra orden og progresjon.

 

Det å ha små rutiner i hverdagen, som føles overkommelig, med en liten belønning av fri og god samvittighet i helgene, kan være biten som mangler i livet. Slik var det iallefall for meg.

 

Personligutvikling.blogg.no på Facebook

#rutiner #ukedager #helg #oppgaver #arbeid #fritid #husarbeid