Jeg så en video på YouTube idag. Den dreide seg om et møte mellom Andrew Huberman (som er kjent for å være forsker innenfor hjernen), og David Goggins (som er kjent for å ha en vilje og utholdenhet av stål).
David Goggins sa at opp gjennom livet hadde han fått mange kommentarer om hvor heldig han var, fordi han var født med en så sterk vilje. “Hva mener du? Jeg har selv utviklet den,”, var hans faste svar på dette spørsmål.
Dersom du alltid gjør det som er lett, blir livet vanskelig for deg. Men om du i stedet gjør det som er vanskelig, blir livet lett for deg.
Andrew Huberman la fram litt forskning om en hjernedel som heter: “ANTERIOR MIDCINGULATE CORTEX” eller som han også kalte den “ditt lille kakemonster” (mye enklere å huske). Bestem selv, men navnet er ikke så viktig.
Forskere har funnet at hos mennesker som sliter og har fått lite til i livet sitt, har en liten “anterior midcingulate cortex”, mens for eks idrettsutøvere har en mye større utgave av denne hjernedelen.
Huberman presiserte at når mennesker gjør det som er vanskelig å gjøre, som å trene hver dag, spise sunt eller studere noe, da utvikler og vokser denne delen av hjernen seg. Den blir større når vi legger ned arbeid som vi ikke egentlig ønsker å gjøre.
Forskningen viser også at hos mennesker som lever lenger enn vanlig, typisk har en større “anterior midcingulate cortex”, enn de som lever kortere. Så delen styrer ikke bare viljestyrke men også viljen til å leve, mente han.
Vi kan selv velge å utvikle denne delen i oss, ved å fortsette å gi oss selv oppgaver og aktiviteter som er vanskelige og krevende for oss å utføre. Altså ting som er utenfor komfortsonen din.
For dersom du for eks liker å dusje i iskaldt vann, og gjør dette i ett minutt, og du utvikler deg til å klare 10 minutter, da er det lett å tro at nå er du virkelig i støtet. Men denne hjernedelen fungerer ikke på denne måten. Du gjør jo bare mer ut av det som allerede er innenfor din komfortsone. Du må istedet utfordre deg selv til å gjøre oppgaver du gruer deg til å gjøre, eller tvinge deg til å gjøre oppgaver som er nødvendige. Greien er å gjøre oppgaver og aktiviteter du ikke egentlig ønsker å gjøre. Gi deg selv mer ulystbetont arbeid. Da vokser denne delen i deg.
David Goggins (før) og (nå).
Så sannsynligvis har overvektige mennesker og mennesker med dårlig fysisk form, en mindre “anterior midcingulate cortex” enn idrettsutøvere. Eller mennesker med god fysisk form. Så det å bare fortelle vedkommende at de bare trenger å trene mer, så blir livet deres så mye bedre, er ikke nødvendigvis riktig. Det kan være at du har et større “kake-monster” inne i deg, enn den andre personen, (navnet gir egentlig ikke mening?? Et større kakemonster, spiser vel flere kaker? Eller? Og med flere kaker, kommer vel dårligere form??)
Men grunnen til at jeg skriver denne artikkelen er ikke å unnskylde de med dårlig fysisk form, men jeg ønsker å gi dem gode nyheter om at det ikke trenger å være slik for alltid. Vi kan utvikle et større kake-monster dersom vi virkelig ønsker dette. (For eks hadde jeg ikke en tanke om å skrive dette innlegget før jeg så videoen. Det var langt utenfor min komfortsone. Men nettopp derfor gjorde jeg det. Og nå snart skal jeg levere noen stoler og bord. Noe som også er utenfor min komfortsone.)
Jeg tror mitt kakemonster har spist seg litt mindre i det siste, fordi nå gjør alt for lite av nyttige aktiviteter. Og det bør jeg gjøre noe med. Så dette blir mitt første bidrag til dette.
Dette forklarer også hvorfor mennesker som er født inn i et liv med store utfordringer ofte kommer lenger enn mennesker som får alt de peker på, og som får hjelp til å løse sine daglige behov. Barna som får alt opp i hendene utvikler en mindre og svakere “anterior midcingulate cortex”, og dette vil vise seg etterhvert i livet.
En tidligere alkoholiker (nå avholds i 30 år), sa engang til Andrew Huberman: “Det fine med å være avhengig av noe, er at det faktisk finnes en kur. Men denne kuren virker bare en dag om gangen. Så må den fornyes også neste dag.”
Jeg håper dette var en motivasjons-forsterker for dine nyttårsløfter. Det som styrer om noe er svært vanskelig eller ganske lett for deg, er din størrelse på din “anterior midcingulate cortex”. Og det er fra nå av (siden du har lest dette blogg-innlegget) helt opp til deg om du vil legge til rette for vekst og utvikling eller reduksjon og stagnasjon av denne delen i deg.
Følg meg gjerne på Instagram eller Facebook, under navnet @Hjernesmart
Her for leden så jeg en interessant video på YouTube. Den dreide seg om at vi har tilgang på mer viljestyrke og disiplin enn vi tror. Og at dersom vi unngår forstyrrende distraksjoner, så kan vi jobbe hardere og lenger enn vi trodde vi var i stand til.
Her er greien: Når vi jobber med en oppgave, og plutselig blir distrahert, da er det ikke viljestyrke eller motivasjon det er noe i veien med. Men når hjernen vår blir distrahert bort fra en oppgave, og over til noe annet, da forsvinner fokuset mot distraksjonen, og motivasjonen din forsvinner likeså. Distraksjonen er sannsynligvis mer interessant og motiverende for hjernen din, enn den oppgaven du forsøker å tvinge deg til å jobbe med. Det er ikke motivasjonen som går i bakken, men at den aktiviteten distraksjonen representerer er mer interessant eller enklere å utføre for hjernen din, og da vil den ønske å gå dit og bli værende der.
Her er det viktig å presisere at hjernen vår hater krevende og vanskelige oppgaver, og den ønsker sterkt å spare energi der dette er mulig. Det er blant annet derfor den er så glad i å gjøre gjentagende aktiviteter om til vaner. Da er det andre deler av hjernen som kobler seg til oppgaven, og hjernen kan gå i sparemodus. Det er kreves mindre energi for hjernen vår å utføre en vane-oppgave enn en ny aktivitet der du må fokusere for å gjennomføre den.
Jeg tror det er vanskelig å holde på motivasjonen, når hjernen begynner å fokusere på noe som er mer spennende eller interessant enn oppgaven du “tvinger ” deg til å gjøre. Og hvilken distraksjon er vel ikke det?
For eks når oppgaven du holder på med har nivå 5 på motivasjons-skalaen, og den aktiviteten hjernen blir distrahert bort til har nivå 7 eller 8, da er det vanskelig å få hjernen tilbake på den mer krevende oppgaven du forsøker å utføre. Nå vil hjernen din være mer tiltrukket mot distraksjonen. Det var ikke motivasjonen din som forsvart, men fokuset ditt. Og motivasjonen fulgte bare med fokuset ditt. Og den ble plutselig veldig interessert i noe helt annet enn deg.
3 TIPS DU KAN GJØRE:
Så her gjelder det for deg å forsøke å fjerne flest mulig distraksjoner fra å dukke opp, når du setter deg ned med oppgaven din. For eksempel bør du fjerne de fleste “notifications” fra mobilen din, eller sette den i flymodus, slik at minst mulig kommer gjennom til deg.
Kanskje du også bør jobbe litt mer med “det store bildet”. Forklare deg selv hvorfor det er så viktig å gjøre den oppgaven du holder på med. Fordeler ved å gjøre oppgaven, kontra ulempen for deg, familien og framtiden din, ved å ikke gjøre den. Gjøre oppgaven mer attraktiv og levende følelsesmessig for hjernen din, slik at den forstår at dette er skikkelig viktige saker.
Kanskje du også kan sette deg mer konkrete tidsbolker å jobber etter. At du for eksempel jobber i 15 minutters bolker, eller kanskje du må starte enda mindre, med 5 eller 10 minutters perioder med pauser mellom, bare for å komme i gang.
I følge Jordan Peterson er den beste framgangsmåten for å snu en negativ trend, å gjøre oppgavene mindre. Fordi alle kan gjøre en oppgave, dersom den er liten nok. Og selv om du må starte helt i det små, så betyr det ikke at du alltid bare klarer å utføre bitte små oppgaver. Det er alltid vanskeligst i starten, når du ikke får livet til, og må snu en negativ trend. Hjernen din har kanskje lagt seg til noen virkelig dårlige uvaner, og må sakte bygges opp igjen. Men positiv progresjon har en tendens til å akselerere ganske raskt.
Følg meg gjerne på Instagram eller Facebook, under navnet @Hjernesmart
Har du noen gang tenkt: “Når jeg kommer hjem fra jobb, da skal jeg ut å trene.” Men det gjorde du ikke, du havnet på sofaen istedet. Og hva skjedde så? Du fikk dårlig samvittighet, fordi du tenkte at: “Jeg er så lat.”
Men hva er den egentlige grunnen til at vi ikke gjør det vi tenker å gjøre, og istedenfor gjør det vi tenker at vi ikke burde gjøre?
Vi har en dyrehjerne inne i hjernen vår. Det vil si at det er to utgaver av deg. Det er deg selv, som tenker og planlegger. Og så har du din dyrehjerne, som reagerer ut fra behov. Når denne dyrehjernen din ser et udekket behov, da får den en følelse av at noe bør gjøres, og da gir den deg motivasjon til å gjøre oppgaven.
Det som skjer er at når “DU” og “DIN DYREHJERNE” har det samme behovet, som kan være: “å trene”, “rydde rommet” eller “gå på butikken og handle”, da slutter dyrehjernen din motarbeide deg. Dere begge er enige om at denne oppgaven bør gjøres. Dermed blir oppgaven utført, uten at du trenger å bruke mye viljestyrke.
Problemet kommer når “DU” ønsker å gjøre noe, men “DIN DYREHJERNE” ikke ser det samme behovet. Da oppstår det en konflikt inne i hodet ditt. Du vil noe, jogge/rydde/lese, mens dyrehjernen din kommer med motforslag, som for eks å ta resten av kvelden fri til å se på TV, være med venner eller spille data.
Dessverre er denne dyrehjernen din sterkere enn deg. Så den vinner ofte disse dra kampene. Og da forsvinner motivasjonen til alle dine planlagte gjøremål som joggeturer, oppvasken eller rett og slett skoleprosjektet ditt.
Her er greien: Du gjør ikke det du burde gjøre – men du gjør det som kreves av deg – når du har et pressende behov for å utføre en aktivitet. Får du for eksempel en melding på telefonen om at det venter besøk om en halvtimes tid, da kommer også motivasjonen til å rydde og ordne til snikende. Dette er fordi din dyrehjerne plutselig fikk et behov. Den ønsker ikke å se ut som en slask foran dine venner.
ET BEHOV = følelsen av død, dersom du ikke gjør noe med den pressende oppgaven.
Dyrehjernen din ønsker ikke å oppleve smerten av å ha en rotete leilighet, når kjæresten kommer på besøk. Da er den redd for hva kjæresten skal tenke om deg. Derfor er den motivert for å slukke denne brannen. Altså rydde huset og gjerne rote sammen noe du kan servere. Dyrehjernen ønsker å imponere andre, spesielt de som er viktige for den.
Men dette hjelper deg ikke til å skape et bedre liv. Det hjelper deg egentlig bare til å opprettholde det livet du allerede har. Og dette er også de flest menneskers problem. Du leser til prøve først, når følelsen av å utsette (gjøre andre ting), er dårligere enn følelsen av å begynne å lese nå. Du jogger, fordi du føler at du er nødt å slanke deg 10 kg, men slutter med en gang du har klart det.
Dette er fordi du gjør det behovet krever av deg, men ikke mer. Det er ikke fordi du er lat, men fordi det er dyrehjernen din som hjelper deg og gir deg motivasjon når det finnes et pressende behov. Men som begynner å motarbeide deg, med en gang dette behovet er dekket. Og du får da en trang til å gjøre andre og mer behagelige, enkle og gøye ting istedenfor.
Dyrehjernen din er likegyldig til hvordan livet ditt er. Men den stresser for å dekke sine egne behov. Dermed blir du brukt/misbrukt, for å dekke din dyrehjernes behov – og ikke nødvendigvis dine egne. Du sitter i baksetet, mens dyrehjernen din kjører livet ditt.
Dyrehjernens behov er ting som:
Å imponere det motsatte kjønn. Den ønsker å finne en make slik at den/du kan få barn og starte en familie. Det er blant annet derfor du dusjer og står foran speilet hver morgen. Du ønsker å imponere, spesielt de fra det motsatte kjønn. Vi ønsker å bli ansett som bra mennesker.
Dersom du har barn, er din dyrehjerne ekstremt opptatt av at de skal få det best mulig. Ofte er du villig til å ofre deg for dem.
Dyrehjernen er ekstremt opptatt av å holde deg i live. Den ønsker å forhindre at du blir skadet eller dør.
Den hjelper deg til å skaffe mat og den motiverer deg til å spise.
Den er utrolig opptatt av status (ofte også status-symboler). Den ønsker å finne seg noen status-stiger å klatre i. Vi mennesker er så heldig at vi har mange forskjellige områder hvor vi kan opparbeide oss status i. (Jobb, venner/sosiale grupper, kropp, hobby, spill, idrett, penger, kunnskap osv.)
Trygghet. Vår dyrehjerne er trygghetssøkende. Når noe oppleves som truende, vekkes dyrehjernen, og du vil gjøre det som kreves for å komme deg i sikkerhet. Det er individuelt hva som oppleves som en trussel, fra person til person. Men negative tanker og engstelse vekkes opp, når noe oppleves som en trussel. Og da mister du selv kontrollen, og du vil begynne å handle emosjonelt. Du er liksom ikke lenger deg selv.
Det er like lite naturlig å være lykkelig og suksessfull, som det er å forvente at huset ditt skal rydde seg selv.
Bildet er lånt fra unsplash.com
Dersom du ikke har en plan, hvor du vet nøyaktig hva du vil, og du jobber aktivt for å nå det, da er det naturstridig at du skal bli suksessfull.
Tid har en tendens til å slette den orden du engang skapte. Den gjør det ute i hagen din (ugress), den gjør det i leiligheten din (støv og rot) og den gjør det i hjernen din (du glemmer du en gang lærte, og blander ting sammen).
Ved å følge med på nyheter, lese tilfeldige artikler (som denne) og se dokumentarer, filmer og serier, da lærer du ikke det du trenger, for å kunne bruke det til å skape suksess og framgang. Du trenger mer fokus. Du må rette tid og energi mot noe mer konkret.
Du må hele tiden aktivt jobbe for å holde deg oppdatert og på sporet. Det er for eksempel grunnen til at jeg skriver denne bloggen. Da jobber jeg grundigere med stoffet jeg ønsker å lære meg.
Den beste måten å lære noe på, er ved å forsøke å lære det videre til noen andre. Da må du først skjønne det du lærer, og så tenke gjennom hvordan du kan gjøre stoffet enklere å forstå.
Det er gøy å være suksessfull, men det er ikke gøy å bli det. Du må velge å aktivt jobbe, mot et mål, selv om du egentlig ønsker å gjøre noe annet.
Og om ikke det er ille nok, så må du velge å gå på denne veien hver dag. Hver eneste dag vil du møte motstand, og du må velge den største motstands vei, gang etter gang. Det er ikke lett.
Så det ingen skam å bare akseptere at, «Suksess er visst ikke noe for meg.»
Og det å innse dette, kan faktisk være bra for deg, fordi da slutter du fred med deg selv. Du slutter å banke deg selv opp, fordi du ønsker å se på TV. Nå har du også tid til å spille data og være med venner. Det er ingen skam å «bare» være «vanlig».
Vi mennesker har en tendens til å gjøre nesten hva som helst for å kvitte oss med negative følelser.
Kjedsomhet er faktisk negative følelser det også. Hva pleier du å gjøre når du kjeder deg? Setter du deg ned å leser en bok om selvdisiplin? Går ut å jogger en tur? Lokker en time med styrke-trening?
Bildet er lånt fra Unsplash.com
Nei, de færreste av oss gjør slike ting som dette. Du tar jo selvfølgelig heller fram mobilen? Eller så setter deg foran TV, og kanskje finner du deg noe godt i kjøleskapet? Eller du setter deg ned foran pc’en og spiller noen kroner på nett-casino, eller handler i noen nettbutikker?
Dette er også grunnen til at det er så vanskelig å forandre vaner, spare penger, spise sunt osv. Fordi å utføre positive aktiviteter er enklere å når du har det bra, og når livet smiler til deg. Når du har mye bra å se fram mot.
Men det er ikke alltid at livet er like bra, som den dagen du bestemmer deg for å nå et mål. Da er du ofte motivert for å nå det. Og når du er motivert, da er jo alt enkelt.
Men så våkner du en dag. Du er trøtt, sliten, og finner ut at du må ta tak i et problem du skulle ønske ikke var i livet ditt. Nå er du ikke motivert lenger. Og ikke har du lyst å jogge 5 km i regnet heller. “Nei, jammen var det bra jeg kjøpte den sjokoladen på butikken igår…” eller var det så lurt?
Alt er enkelt når du er motivert, men ikke alt er like lett når livet er imot deg.
Det er lite som ødelegger suksess og gode vaner, som å utsette ting. Det får deg etter hvert til å oppleve negative følelser som ødelegger og stopper deg. Det får deg til å utsette det lille du burde gjort idag, til i morgen, og så til i over imorgen. For så å “glemme” å gjøre dem i det hele tatt. Du begynte jo aldri på den nye vanen, så hvorfor ikke bare skippe den.
Nei, det er ikke hvor mye du gjør om gangen, som er avgjørende, men at du gjør litt idag, slik at du føler deg suksessfull og gjør litt også imorgen, og så videre. Og før du vet ordet av det, har du startet en prosess. Ikke nødvendigvis den store prosessen. Men en prosess som pågår over tid, og som får deg til å føle deg suksessfull. Følelsen av at du går i riktig retning, og som gir deg motivasjon til å fortsette. Følelsen som forteller deg at du er på rett vei.
“Enten vokser du – eller så dør du.”Slik er det et ordtak som lyder. Om det er dager du ikke utvikler deg – da gjør du det motsatte. Verden og livet står ikke stille. Du må være i bevegelse for å henge med.
Livet er enkelt når du er suksessfull og har mye å se fram til. Det er ikke fullt så enkelt når du stagnerer og har lite positivt å glede deg til. Da bør målet ditt være, bare å komme i gang med noe.
Er huset ditt rent og ryddig? Hvis ikke start her, med 15 minutter om dagen. Det kan du klare. Les 10 minutter om salg hver morgen før du går på jobb, eller noe annet som angår livet ditt. Det viktigste er å starte. Ikke å overdrive aktivitetsnivået. Rom ble ikke bygd på en dag. Det blir ikke framgang i livet ditt heller. Fordi en person som er i bevegelse, har en tendens til å forbli i bevegelse. En person i ro, har en tendens til forbli i ro. Det gjelder å komme seg i bevegelse.
Du må lære å krype, før du kan gå. Du må lære å gå, før du kan løpe. Slik er livet vårt også.
IKKE BELØNNING DEG FOR NOE DU IKKE HAR GJORT
Det er lett å gi seg selv belønningen, selv om man ikke utfører oppgaven. Men om man gjør dette, hvorfor skal du da gjøre oppgaven? Hva er det som skal være den motiverende faktoren, om du får belønning uansett?
Hjernen din er så utspekulert at den forstår dette. Den forstår at den belønningen du tenker å gi deg selv, etter at dagens løpetur eller studietid er gjennomført, den kommer du til å gi deg selv uansett. Og da går hjernen like godt rett til belønningen, og du får ikke den gode følelsen av suksess. Følelsen av framgang. Følelsen av at du kommer til å bli noen i livet. Istedet kommer den negative følelsen av at du ikke er god nok. Av at livet er hardt. Du blir trøtt og sliten, fordi ingenting egentlig egentlig betyr noe.
HVORFOR DU IKKE BØR SETTE DEG MÅL
Et spesifikt mål er noe du gjør med en sluttdato. En prosess er noe du gjør, som ikke er bundet i tid.
Det som er problemet med et mål, er at du blir ferdig med det, og mister da motivasjon til å fortsette. Du er motivert, så lenge du holder deg på på sporet og fortsatt ikke har nådd målet. Men med en gang du er ferdig, med en gang du har snublet deg over målstreken, er du slått ut og finner sannsynligvis aldri tilbake til den samme motivasjonen igjen. En annen ting som er et problem med et mål, er at det er svært bundet opp til hva du er i stand til pr dags dato. Det må liksom være realistisk.
DERFOR BØR DU HELLER STARTE EN PROSESS
Da er det bedre å heller starte en prosess. Men hvordan gjør man det?
For å starte en prosess, må man først finne ut hva man ønsker å få til. Er ditt største problem at det er rotete rundt deg? Da kan du enten rydde huset i løpet en dag? Eller du kan starte en prosess, som sørger for at du rydder huset, litt om gangen. Hva du synes er den beste metoden for deg, vet ikke jeg. Men min erfaring er at “litt – over lenger tid” er den beste tilnærmingen.
Grunnen er enkel. Skal du utføre en stor jobb, er det sannsynlig at hjernen din ønsker å stoppe deg. For hjernen vår, er det en like stor jobb, å tenke på å gjøre oppgaven, som å faktisk gjøre den. Jo mer du tenker på å gjøre oppgaven, jo mer sliten blir hjernen din, og jo vanskeligere er det å komme igang. Den vil da forsøke å stoppe deg, med alle slags lystbetonte aktiviteter du kan gjøre istedet. Aktiviteter som du har lyst å gjøre, og som fjerner de negative følelsene du får når du tror du er klar til å starte.
(Det er slik hjernen vår fungerer. Når den opplever negative følelser, vil den forsøke å fjerne disse, med å komme opp med alternativer som gir deg positive følelser istedet. Iallefall for en kort periode. Dette er grunnen for de fleste uvaner vi har. Når hjernen vår føler negativt stress og press, kommer den opp med tanker om hva vi kan gjøre for å stresse ned eller glemme våre bekymringer. Alkoholisme, røyking, snusing, gambling, shopping, mat, alle mulige kroppslige uvaner du gjør, osv)
Dette er også grunnen til at det er så vanskelig å starte med “positive” (les: kjedelige) aktiviteter, fordi da får hjernen din panikk (dårlige følelser), og vil forsøke å stoppe deg. Du merker ikke dette før du skal igang med å utføre oppgaven, fordi denne “dyrehjernen” vi alle har fått utdelt, lever bare i nuet. Du tenker for eksempel: “Nå skal jeg begynne å ringe.”, “Nå skal jeg gå ut å trene.” eller “Nå skal jeg rydde.” Og så akkurat i det du skal til å begynne, føler du deg alt annet enn klar. Du mister all motivasjonen. TV`en virker større og med finere farger, du burde jo egentlig oppdatert mobilspillet du holder på med? Osv. DU har ikke lyst til å starte med oppgaven. Ikke i det hele tatt.
Men grunnen er at oppgaven din er for stor. Du har skremt hjernen din, slik at den ikke ser det positive med å gjøre den. Dette er grunnen for at det er bedre å starte i det små. Derfor er det bedre å starte en prosess, enn å utføre oppgaver en for en.
Jo lenger tid du holder på med prosessen, jo bedre resultat. En prosess er mindre påvirket av hvor du er idag, og hva du tror du kan få til. Mål, derimot, er nesten helt og fullt avhengig av hva du tror og tenker du er stand til. Men skal du forandre livet ditt, ønsker du ikke at dine indre tanker og overbevisninger, skal være malen for hvor langt du kan nå.
DE FLESTE OVERVURDERER HVA DE KAN FÅ TIL PÅ ETT ÅR,
MEN UNDERVURDERER SÅ TIL DE GRADER HVA DE KAN FÅ TIL PÅ ET 10-ÅR.
SKAP EN VISJON
Et mål er ofte sterkt påvirker av hvordan du har det idag. Dette begrenser hva du er i stand til å oppnå på lang sikt.
En visjon er noe der framme, som du ønsker å være en del av. Du starter mot en retning, du ønsker å gå mot. Når du ser utover visjonen din, ser du et liv eller en bevegelse du ønsker å bli en del av. Men den begrenser deg ikke. Uansett hvor langt du går i retning visjonen din, kommer du aldri fram. Dette er et aldri sluttet mål.
Du kan se for deg solen, som er godt eksempel på en visjon. Du kan gå så langt du bare ønsker. Men du kommer aldri fram. Men ser du i retning av solen, ser du den og blir motivert. Du vet om du er på riktig vei, eller ikke. Slik er det med en visjon.
I følge boken “The Chimp Paradox”, har vi mennesker to hjerner, som begge kan styre oss. Og begge disse to hjerne-delene bytter på å styre oss. Den logiske delen, det er deg selv. Og den emosjonelle “dyre-hjernen”, er din “CHIMP” som kaprer deg fra tid til annen. Men det er “chimpen” din, som er drivkraften i livet ditt. Når chimpen ikke har et behov som må dekkes, blir du lat.
Det er med andre ord ikke du selv som er lat, men din dyre-hjerne. Når denne ikke ser behovet for det du holder på med, da vil den begynne å motarbeide deg. Da kommer den med egne ønsker, for å hindre deg i å utføre det “tullet” (les: oppgaven) du nå holder på med, den ser ikke grunnen til å utføre den.
Hovedpoenget er at din chimp, gir deg motivasjon til å utføre oppgaver, men bare når den ser behovet for det. All annen tid, vil den motarbeide deg. Poenget er at chimpen din, gir deg drivkraft til å oppnå ting. I tillegg skal den sørge for å holde deg i live. Den logiske hjerne-delen, som forfatteren av boken “Chimp Paradox” kaller “HUMAN”, er deg personlig.
Bildet lånt fra www.pixabay.com
CHIMPEN HAR ET FORMÅL
Chimpen vår har et formål. Den skal sørge for at du overlever. Ikke at du blir rik og suksessfull. Den bryr seg ikke om hvordan du/den har det. Den er ute etter å dekke sine behov, deretter ønsker den å slappe av og spare krefter. Den er alltid motivert, men ofte til aktiviteter som er de motsatte av dine. Når den ikke har et behov å dekke, ønsker å ha gode følelser (lettest mulig dopamin). Når den føler «bad» (negative følelser), vil den komme på noe som kan forandre disse, og gi den gode følelser tilbake igjen (dopamin). Ofte kan dette være uvaner som shopping, se på TV, gambling, spille data osv.
FØLELSER ER EN REAKSJON FRA DIN CHIMP
Når du oppdager en følelse for noe, er dette chimpen din som reagerer. For eksempel en følelse om at: «her bør du være litt ekstra på vakt, les gjennom det papiret før du skriver under». Og da ber den deg som «human» å gjøre litt mer research, før du foretar deg noe, fordi den senser en trussel. Chimpen reagerer når den oppdager noe den ser på som en fare eller en trussel.
Alt går innom chimpen først. Dette er fordi at dersom den oppdager en trussel, er den raskere og ofte mer effektiv til å nåndtere dem. Men den er ikke smart, så den håndterer alt ut fra «Fight» (sinne, krangel eller fysiske angrep), «Flight» (Den forsøker å flykte fra situasjonen eller komme seg unna.) eller «Freeze» (Den prøver å unngå situasjonen ved å ikke gjøre noe som helst. Som om den fornekter at noe har skjedd.)
CHIMPEN LIKER EMOSJONELL MAT
Chimpen er glad i mat. Men ikke i hva som helst. Det må smake godt, ofte ting som inneholder sukker og fett. Men du kan lære den å like sunn mat, selv om dette krever litt innsats fra din side. Og du må installere grunner til dette i din underbevissthet. Som at «Vann gir liv og framgang – mens brus legger alt i grus». Når dette er din underbevisste overbevisning, vil chimpen din begynne å ønske å drikke mer vann, så lenge den ser dette som en viktig faktor for å møte sine behov (for eks større sannsynlighet for å finne partner, eller bedre prestasjoner og mer sosial status på jobb eller idrettsbanen. Men husk, det må være viktige faktorer i forhold til dens naturlige behov.
CHIMPEN TRENGER MYE SØVN OG HVILE
Chimpen trenger mye søvn. Når din chimp er klar og opplagt, gir den lettere fra seg makten til deg. Er du trøtt og sliten, skal det mindre til for at den blander seg inn og «kaprer» makten fra deg. Dette fører ofte til problemer fra din synsvinkel. Dine problemer blir forsterket og du orker mindre. Når vi blir trette, tar vi ofte dumme og raske avgjørelser og har store humørsvingninger.
Sent om kvelden og om natten, overtar chimpen styringen over deg. Dette vil du kunne merke ved at du blir mer emosjonell og du tenker mer i svart/hvitt. Du vil da ofte føle at livet enten går utrolig bra eller at alt sannsynligvis kommer til å ramle sammen. Ikke fortvil, dette er fordi chimpen er en redd liten skapning og som ser det meste som trusler og farer. Når du våkner neste morgen, er den normale deg tilbake i førersetet, og da vil livet ditt se mye mer fornuftig ut.
CHIMPEN STÅR FOR DITT FØRSTE-INNTRYKK
Chimpen står for ditt førsteinntrykk. Og dette baserer seg ofte på synsing og gjetning, heller enn fakta. Den kan faktisk bestemme seg for å ikke like noen, allerede før første gang deres hilser på hverandre. Og deretter fastholder den på sin overbevisning, selv om denne er 100% feil. Har den først bestemt seg for noe, er den sta, og ønsker ikke å endre synspunkt.
Så om noen ikke liker deg, men du gjerne ønsker å bli kjent med vedkommende. Ikke fortvil, det trenger ikke å ha noe med deg å gjøre. Den andre har bare en chimp som bestemte seg for å mislike deg. Ikke bry deg, det finne mange andre mennesker som er mye hyggeligere og enklere å bli kjent med. Du kan ikke styre andre mennesker, og enda mindre deres chimp.
CHIMPEN ØNSKER TRYGGHET
Chimpen er trygghetssøkende. Når chimpen din er redd og urolig, er det beste du kan gjøre å gi den trygghet. Når den er urolig, vil den skape mye problemer for deg, og den stjeler da ofte styringen fra deg. Da blir du lett irritert, sint og aggressiv. Eller du trekker deg ut av situasjonen og blir stille.
Bildet lånt fra www.pixabay.com
SOSIAL STATUS ER SVÆRT VIKTIG FOR DIN CHIMP
For chimpen er sosial status utrolig viktig. Det å tape ansikt, kan for din chimp ofte sammenlignes med døden. Dette er fordi en chimp som taper status, vil få det vanskeligere i livet og redusere sine framtidige muligheter. Spesielt er dette viktig overfor «alfa-chimper» og chimper fra det motsatte kjønn.
Dette er noe du kan bruke til din fordel, fordi dersom du har sagt til noen at du skal gjøre noe spesifikt, ønsker ikke chimpen å møte denne personen igjen, uten at oppgaven er utført. Da taper den ansikt og status. Dette vil den for alt i verden forsøke å unngå, og du vil ha en chimp som hjelper deg å utføre oppgaven.
Har du problemer med å rydde leiligheten? Forsøk å inviter noen på filmkveld eller middag, og ikke forundre deg dersom du plutselig ble motivert til å rydde.
CHIMPEN ØNSKER Å IMPONERE ANDRE CHIMPER
Chimpen ønsker ros og anerkjennelse. Skryt er noe chimpen din setter høyt. Si noe til en annen person, som du synes er en positiv egenskap, og ikke forundre deg over om denne personen blir besatt av å gjøre mer av dette.
Det er to måter vi mennesker blir lidenskapelig på. Det ene er dersom vi ikke får noe til, og blir tilsidesatt av andre chimper. Når din sosiale status er på bunn og truet, og du må kjempe for å få respekt av andre, kan chimpen din bli besatt av å bli råest mulig, på det området den tror den ville fått respekt dersom den ble en virkelig mester.
Den andre måten, er dersom du får ros og anerkjennelse for noe. Spesielt personer chimpen din ser som viktige, og som den ønsker bedre forhold til. Nå linker du gode følelser, glede og dopamin til akkurat denne aktiviteten. Ofte blir mennesker da besatt av å bli enda bedre, slik at de får mer skryt og anerkjennelse. Det føles jo så utrolig bra, når en viktig «alfa-chimp» skryter av deg, spesielt når den gjør det til andre.
Bildet lånt fra www.pixabay.com
DU MÅ OPPDRA DIN CHIMP
Å oppdra sin chimp, er litt som å oppdra sitt barn. Lar du barnet selv få bestemme, vil dets framtid se meget dyster ut. Det samme vil skje deg, dersom du lar din chimp styre og bestemme alt i livet ditt. Du må lære din chimp om virkeligheten, og øve den til å tåle ubehagelige og kjedelige ting. Men til gjengjeld må du gi den det den trenger og har behov for. Når du setter deg spesifikke mål i livet og du dekker chimpen sine ønsker og behov, vil livet ditt sannsynligvis begynne å blomstre.
En chimp går inn i diskusjoner med en «vinn» eller «tap» mentalitet. Men en «human» går inn i diskusjoner med en plan, hvor målet er at begge parter skal vinne på den. «Human» er løsningsorienterte.
Ikke tvihold på noe, kun på grunn av frykt eller fordi det er familiært, eller rett og slett fordi du er sta.
CHIMPEN REAGERER PÅ STRESS OG PRESS
Stress kan være fysisk, slik som at du har blitt dehydrert, og kroppen reagerer ved å gjøre deg ukomfortabel og tørst. Men stress kan også være psykologisk. Ikke bare reager på stress, men håndter det på en konstruktiv måte.
Din chimp vil alltid reagere på stresset først. Fordi all «input» må gå til chimpen for «screening»/gjennomgang. Under stress vil din chimp gå til «fight», «flight» elle «freeze»-mode, avhengig av hva den tenker er best.
Stress/press gjør at chimpen din går til handling. Med tidspress, som er en form for stress, begynner chimpen å jobbe hardere. Konkurranser er også en form for stress, og kan få chimpen til å bli besatt av å vinne eller å imponere andre.
Hver gang vi blir stresset, reagerer vi emosjonelt. Altså da våkner chimpen opp, og gjør noe.
Ønsker du å lese mer om dette konseptet, da kan du finne “CHIMP PARADOX” i kategori-feltet.
Du bør starte å spare til bil ca ett år før du kjøper en. Et fint tidspunkt å kjøpe bil på, er etter at du har fått feriepenger. Da er det sommer, og du kan bruke litt av disse pengene på bilen.
La oss tenke oss, at du bestemmer deg for å spare 3000 kr hver måned, det er omtrent slike beløp folk betaler i billån, når man har dette.
Da blir regnestykket 3000 x 12, blir 36.000 kr. Siden du akkurat har fått feriepenger, bruker du også litt av disse. Om du for eks kan legge til kr 14.000, har du nå råd til å kjøpe en bil til kr 50.000.
Denne første bilen skal holde i to år, så den trenger ikke å være fantastisk. Du kan få masse bruktbil for pengene, om du kjøper en mindre bil, istedenfor en stor statusbil.
Bildet lånt fra www.pixabay.com
DIN ANDRE BIL
Deretter fortsetter du å spare penger fast hver måned. Etter to år vil beløpet se noe slik ut:
Kr 3000 i mnd over 24 mnd, er lik kr 72.000. Legger du til noen tusenlapper ekstra av feriepengene, vil du komme opp i 80-85.000 kroner. Og klarer du i tillegg å skrape sammen noen penger fra din nå gamle bil, kan du faktisk komme opp i omlag 100.000 kroner. Dette er et fint beløp å kjøpe din andre bruktbil for.
For et slikt beløp, får du mye bra bil. Og om du enda en gang kjøper en liten, istedenfor en stor, vil du ha mye bra å velge mellom. Men her er det igjen opp til deg å avgjøre.
En bil for 85-100.000 kroner, kan fint holde i 4 år, noe som også er planen her.
DIN TREDJE BIL
Du fortsetter å sette av et fast beløp hver måned. Om du fortsetter med kr 3000 hver mnd, er dette beløpet 144.000 kr etter fire år. Om vi fortsetter å sette av litt av feriepengene og tar med noen kroner fra salg av din gamle bil, er det ikke utenkelig at du nå har oppimot 200.000 kr, å leke deg med – og det beste av alt, ingenting av dette er lån.
Her kan du til og med øke størrelsen på bilen. Du får mye å velge mellom på bruktbil-markedet for 200.000.
Bildet lånt fra www.pixabay.com
Men når det kommer til bil, blir det fort dyrt. Du må alltid påregne uforutsette utgifter. Så om du setter av 1000 kr pr mnd for reparasjoner og 1000 kr pr mnd i forsikring og årsavgift, da slipper du de store utgiftspostene som dukker opp med jevne mellomrom.
Hva tenker du om denne måten å kjøpe bil på? Kommer du til å bruke den?
Følelsen av å aldri gjøre nok, er vanlig i dagens samfunn. Hvorfor er jeg så lat? Hva tenker de andre om meg? Gjør jeg min del av oppgavene? Slik opplever vi ofte vårt indre og stressende tanke-jag? Kjenner du deg igjen?
Du ser at de andre står på og jobber, men du selv føler egentlig ikke for å gjøre noe som helst. Men egentlig frykter du at de andre skal tenke at du er lat. Dette gjør at du føler du burde gjort enda mer. Du har ikke overskudd, men likevel føler du at du bør gjøre noe hele tiden.
Poenget er at vi mennesker er ikke skapt til å jobbe og kave unødvendig. Når dine og din families behov er dekket, vi du faktisk ikke føle for å gjøre noe mer. Ting vil da begynne å føles meningsløst. Vi er skapt for å jobbe, slik at vi overlever. Ikke for å jage etter andres personers mål og ønske om å bruke deg. Det er vanlig å føle at du burde jobbe, når andre mener dette.
Men vi lever i en tid, hvor vi har alt vi trenger. Men samtidig har vi aldri hatt det så travelt. Alle jager etter bonus og etter å slå tidligere rekorder. Men vi mennesker er ikke skapt for slikt jag. Vi er ikke skapt for å alltid være i aktivitet.
Selv har jeg hatt det slik, i omtrent hele mitt liv. Jeg har nesten alltid hatt dårlig samvittighet, når jeg slappet av rundt andre mennesker. Jeg følte alltid at jeg burde gjort mer. Men her for leden, kom jeg over et konsept, som forklarte dette problemet.
I forrige uke var jeg på noen dagers ferie med familien. Og jeg har aldri slappet så mye av, og likevel hatt god samvittighet. Jeg gjorde min plikt, men jeg jobbet ikke bare for å gjøre det. Jeg lot de andre lage mat. Og så tok jeg oppvasken noen dager. Og mellom oppgavene mine, gjorde jeg stort sett ingenting, men jeg hadde god samvittighet, mens jeg slappet av, og var “lat”.
Her er greien. Vi har en hjerne som er delt i to. Den ene delen er smart, og med den tenker vi ut, hva vi burde gjøre. Og det er denne vi bruker til å planlegge og ta beslutninger med. Men denne er dårlig til å gjøre oppgaver med.
Men her kommer en annen del inn. Vi har en hjerne-del som sørger for at vi utfører oppgavene våre. Denne blir kalt for dyre-hjernen. Det er denne som skaper behovet for å gjøre noe. For når denne finner ut at du har et behov, blir den aktiv – og du blir motivert til å gjøre akkurat denne oppgaven. Men når “dyrehjernen” din ikke er aktiv, vil du føle for å gjøre “meningsløse” ting, som å se på TV, spille data, drikke kaffe – ja rett og slett, slappe av og være lat. Men det den egentlig gjør, er å spare energi, slik at du har mer å gi, neste gang den blir aktiv.
For min del, var jobben som jeg følte var min oppgave – å vaske opp. Da ville jeg gjøre min del av ferie-byrdene. Men jeg vasket ikke opp hvor tid som helst. Det måtte ligge litt tidspress og slikt. Når dette slår inn, vil min “dyrehjerne” bli aktiv, og jeg blir motivert til å gjøre oppgaven.
Men med en gang jeg har utført oppgaven, slår “dyrehjernen” min seg av, og jeg blir “lat” igjen. Men nå med god samvittighet. Fordi jeg trenger ikke å gjøre noe, når jeg ikke har et behov. Jeg gjør med andre ord, det jeg MÅ gjøre. Ikke det andre mener jeg må gjøre, eller gjøre oppgaver når andre mener at jeg burde gjøre dem. Jeg gjør det på min måte – og når jeg føler for det. Og når jeg ikke trenger å gjøre mer, slutter jeg å stresse. Mine behov er dekket, og jeg kan begynne å slappe av igjen.
Dette er et konsept som forklarer hvor motivasjon kommer fra – og den kan muligens gi deg en retning til hvordan du kan skape den for deg selv. For hvor i all verden ble den av? Du var jo så motivert for en joggetur for litt siden.
Enkelt forklart kan man si at hjernen vår består av 2 deler. På den ene siden har vi logikk. Og på den andre siden, har vi en følelsestyrt maskin. Denne har vi fått med ett formål. Den skal holde oss i livet, og sørge for at vi fører neste generasjon videre. Derfor styres den hovedsaklig av “instinkter” og “behov”. Når du har et behov for å gjøre noe, da vekkes din dyre-hjerne til live. Men når behovet er dekket, slår den seg av, og går i hvilemodus. Dette er også mye den samme “maskineriet” som dyrene har. Derfor blir den ofte kalt for dyre-hjernen. (Det at også jeg kaller den for dyre-hjernen, betyr ikke at vi mennesker stammer fra apene. Den kan like godt være skapt av en Gud.)
Vi starter med vår logiske del av hjernen. Denne er egentlig meget svak. Og det tragiske er, at det er denne delen vi lærer om og fokuserer på, i vårt daglige liv. Det er denne delen foreldrene våre snakker om. Vi lærer om den på skolen og i samfunnet ellers. Vi styrer nesten alt vi holder på med ut i fra logikk, og sjefen vår styrer oss, med logikk. Dette er i grunnen et stort problem, fordi det er en motorvei til middelmådige resultater. Kraften ligger ikke i det logiske, men i følelsene dine. Den ligger i din dyre-hjerne.
LOGIKK: Denne delen står for ca 10% av kraften vår. Det er denne vi bruker når vi setter oss mål og lager planer. Logikkens kilde til aktivitet kommer fra “viljestyrke”. Det som er problemet med viljestyrke, er at det er en begrenset ressurs, slik at når du bruker av den, har du mindre ut av den senere på dagen. Viljestyrke fungerer omtrent som et batteri, den tømmes etterhvert som du bruker av den. Og den lades opp når du sover. (Men du kan også få litt ekstra viljestyrke når du hviler, spiser og drikker.)
ANIMAL: Står for 90% av kreftene dine. Når denne delen av hjernen er slått på, da er du motivert. (Du er alltid motivert til å gjøre et eller annet.) Enten så er dyre-hjernen motivert av INSTINKT eller BEHOV, eller så går den i hvilemodus og går etter enkleste vei til DOPAMIN. Og da er det de tingene som gir deg gode følelser enklest mulig som gjelder.
Dersom du ikke har et virkelig trengende behov, blir du motivert til å gjøre ting som gir deg DOPAMIN og gode følelser. Ofte ting som å slappe av, se på TV, spille data, spise noe sukkerholdig eller fettrikt, drikke alkohol, shoppe, pengespill. You name it, alt som er gøy og føles godt og behagelig.
Målet ditt bør derfor være å finne ut, hvordan du kan gjøre dine ØNSKER og MÅL, om til virkelige BEHOV. Dersom du skal få igang dyre-hjernen din, må du skape et behov for å utføre ønsket ditt. Dette kan for eksempel være joggeturen din. Skal dyre-hjernen din, ønske å gi deg motivasjon til en joggetur, er du nødt til å skape et virkelig behov for denne joggeturen. Finnes det ingen virkelige behov for en joggetur i din dyre-hjernes perspektiv, vil den ikke skru seg på, og du blir ikke motivert for å løpe rundt. Da vil den heller ønske å hvile og slappe av. Den ser da ikke poenget med joggeturen din, og vil da heller se på TV eller spille data.
Når dine behov er dekket, er ikke din dyre-hjerne interessert i å gjøre fornuftige ting. Dette betyr ikke at den er lat eller ond. Nei, den er skapt slik. Den vekkes til live ut av dopamin, ikke ut av dine logiske ønsker. Det som gjør at den blir aktiv når du har et behov, er at hjernen vekker den opp, ved å lokke med dopamin, og koble dette kjemiske stoffet til aktiviteten det er et behov for å utføre. Så kort forklart vil din dyre-hjerne alltid jakte etter dopamin. Der din hjerne utløser dopamin, vil din dyre-hjerne gå.
HVORDAN AKTIVERE DIN DYRE-HJERNE?
Det er her “av” og “på”-knappen (se figur over) kommer inn. Denne knappen er bindeleddet mellom din “logiske hjerne” og din “dyre-hjerne”.
Tenk deg for eksempel at du ønsker å begynne å jogge. Nå blir din oppgave å finne ut hvorfor det er så viktig for deg å jogge. Hva ligger til grunn? Hvordan ville livet ditt optimalt sett ut om 5 eller 10 år, dersom du begynner en joggerutine idag? Og hvordan kan den bli, dersom du ikke begynner å jogge, og alt du har av verdi og livsglede forsvinner? Det er dette som er suksessfulle menneskers hemmelighet. De vet at de må skremme hjernen sin til handling, dersom de skal få aktivert dyre-hjernen sin.
Petter Northug forklarte framgangsmåten sin i et intervju en gang. Det som fikk han til å trene så hardt da han var i sin glansperiode, var at han visualiserte at erkefienden “Markus Helner” trente hardere i bakkene enn han selv. Det å se Markus Helner i tankene sine, løpe forbi ham på oppløpssiden, skremte vettet av den følelse-styrte dyre-hjernen hans. Og dermed fikk han ekstra motivasjon til å dra på enda hardere. Ikke snakk om at Helner skulle få trene hardere enn ham selv. Så da kjørte han noen ekstra økter i de hardeste bakkene. Heller dø på trening, enn å la Helner slå han i spurten til vinteren.
Når du har funnet den store, riktige og viktige grunnen, som vekker følelsene dine, da er du på sporet av noe stort. Nå gjelder det å se for deg hvor fantastisk livet ditt kan bli, dersom du gjør dette til en langsiktig vane. Se for deg resultatene dine og stoltheten du føler om 5 eller 10 år fram i tid. Hvordan ser livet ditt ut, dersom du har gjort dette til en vane?
Og motsatt, ser du livet ditt om 5 eller 10 år, og du ikke har skapt denne gode vanen? Tenk deg så at du mister jobben, blir alvorlig syk, har fått dårlig forhold til familien din og er deprimert. Hvordan føler du deg da? Er det slik du ønsker å leve?
Nå har du stilt din hjernen din til veggs. Enten kan den velge å ta en joggetur ikveld, og da ser framtiden din lys ut. Eller den kan velge å slå deg ned i sofaen foran TV`en, og siden ta konsekvensene av dette.
Nå tenker kanskje du: Men dette blir jo helt feil. I det ene synet skal jeg tenke på at alt går min vei. Og så skal jeg i synet etterpå se at alt kollapser. Hvor er logikken? Ingen av disse to alternativene er jo sanne. Det er ikke sannsylig at jeg enten får all suksess i verden, eller ender opp på gaten.
Det er riktig. Men det vet ikke hjernen din. Den reagerer bare på dine “fantasi”-tanker om framtiden. Dersom den må velge mellom å jogge 5 km idag, og av den grunn oppleve drømmelivet – eller å ikke løpe idag, og derfor kommer til å miste alt den er glad i, blir den påvirket av følelsene du viser den.
Og det er akkurat dette du ønsker. At den skal skru på følelsene dine, slik at den ser et behov for å jogge. For dersom den ser et behov for å jogge idag, vil den skru seg på, og motivere deg til en joggetur. Og det er vel nettopp dette som var målet ditt.
Det er mulig du trenger å bruke dette trikset (“knappen”) ofte. Men dette er en metode du kan bruke når som helst. Den vil ikke slutte å fungere, dersom grunnen din virkelig har kraft i seg. Du tenker på grunnene dine, viser den både den positive og negative siden ved å utføre aktiviteten. Og da vil du starte det følelse-styrte maskineriet, som dyre-hjernen din er. Og den vil gi deg motivasjon til å jogge, spise sunt, studere, endre søvnrytmen din osv. Eller å fullføre en lang artikkel på en blogg.
