Var ute å jogget igår. Var lenge siden sist det skjedde. Eg pleier å trene innebandy, så jogging føles litt unødvendig. Men nå i sommer har treningene blitt avlyst, så da måtte eg knyte skoene og legge på sprang selv. Men det var utrolig tungt å komme igang. Beina mine og kroppen min spilte ikkje akkurat på lag. Men midt i det tunge slitet, slo det ned en tanke i meg: “Vakten min leser jo tankene mine akkurat nå.” Det gjør den alltid. Hver gang du tenker ut en plan, leser Vakten din planene dine, sekund for sekund. Og ut fra kordan den tolker det du holder på med, bestemmer den seg for hvilken knapp den skal trykke på — rød eller grønn.

Da kom jeg til å tenke på noe Arnold Schwarzenegger sa en gang. “De fleste styrkeutøvere synes det er kjedelig å trene. Men de liker at andre mennesker reagerer på kroppen og musklene deres, så de trener likevel. Selv så eg ikkje for meg at eg løftet vekter. Eg løftet på pokaler.”

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det var noe slikt han så seg selv, mens han trente mot å bli konkurranseutøver. Han satte seg mål om å bli verdensmester i bodybuilding. Og det klarte han. Dette var før han ble en kjent skuespiller. Ingen visste hvem han var på denne tiden.

Eg forsto aldri utsagnet til Arnold før i går — før eg tolket utsagnet hans gjennom Kontrollrom-systemet.

Vakten til Arnold tolket ikkje vektene som tunge og slitsomme. Den så for seg all æren og berømmelsen som ventet der fremme, og trykket på Den Grønne Knappen i stedet for Den Røde. Han gjorde det motsatte av det alle andre konkurrentene gjorde, som satt fast i at “dette er slitsomt og kjedelig”-tolkningen. Men der er nødvendig for å bygge en kropp som skal se bra ut.” Vaktene deres trykket på Den Røde Knappen. Og hver eneste økt ble en kamp, som måtte kjempes. Vakten til Arnold så hver eneste vekt som en pokal han løftet. Jo tyngre vekt, jo større var pokalen han så for seg å løfte. Det var en helt annen aktivitet han drev med.

Samme vekter. Samme øvelser. Samme antall repetisjoner. Men to helt forskjellige opplevelser av innsatsen, fordi to Vakter tolket den samme handlingen på hver sin måte.

Vakten leser ikkje planen din. Den leser historien du forteller bak planen. Og vakten trykker ikkje rødt eller grønt basert på ka du skal gjøre. Den trykker rødt eller grønt basert på hvilken historie du — bevisst eller ubevisst — forteller til deg selv.

Samme vekter kan være “slitsomt strev” eller “veien til pokalen”. Samme joggetur kan være “en kjedelig plikt” eller “en spennende liten utfordring”. Innsatsen er identisk. Men historien Vakten leser, avgjør om du møter den tungt eller lett.

Neste gang noe føles unødvendig tungt, er kanskje ikkje spørsmålet “kordan får eg mer energi?” Kanskje er det heller: “Hvilken historie forteller eg akkurat nå — og er det den historien eg egentlig vil at Vakten min skal høre og tro på?”

Har du slike aktiviteter som pleier å bli tunge? Kunne du endret tolkningen av hva aktiviteten betyr for deg?

Ønsker du å lese mer om Kontrollrom-systemet? 👉 [Klikk her for å lese Kapittel 1: Kontrollrommet i hodet]

Du finner mer om Kontrollrommet på Instagram: @kontrollrommet

Når vi snakker om energi, bruker vi nesten alltid “batteri-metaforen”. Vi tenker at vi lades opp til 100 % om natten, dersom vi har en god natts søvn; g at vi har en fast mengde strøm i en sekk som vi “bruker opp” utover dagen. Når folk blir utbrente eller slitne, får de ofte høre: “Du bruker energien din på feil ting.” Men dette er ikke helt riktig biologisk sett.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Hjernen fungerer ikke som et batteri. Energi i form av motivasjon, driv og handlekraft er noe som skapes fortløpende, ikke en fast beholder. Sannheten er ofte mye mer ubehagelig (eller frigjørende): Du bruker ikke energien din feil. Energien din ble aldri skapt.

Møt Vakten på kontrollpanelet

For å forstå hvorfor, må vi se på hvordan hjernen faktisk styrer oss. Se for deg at du har en “Vakt” i hodet som sitter foran et kontrollpanel med to store knapper: en rød og en grønn.

Det er Vakten som bestemmer om kroppen skal produsere energi eller ikke. Den har tre tilstander:

1. Den RØDE knappen (Stress-energi): Når Vakten oppfatter et krav, en tidsfrist eller en plikt, da hamrer den løs på Den Røde Knappen. Da slippes stresshormonet kortisol ut i blodomløpet ditt. Dette er ikke en feil eller noe skadelig i seg selv — det er en gammel, treffsikker overlevelsesmekanisme som mobiliserer kroppen til handling. Men det er en dyr form for energi å hente ut. Den er intens og effektiv der og da, men koster mye hvis den står på for lenge. Det er denne motoren som holder hjulene i gang gjennom hverdagslogistikk og skippertak-metoden — men den er laget for å brukes i ny og ne, ikke som hoved-drivkraften i livet.
2. Den GRØNNE knappen (Lyst-energi): Når Vakten ser en mulighet, noe gøy, spennende eller meningsfullt, trykker den på Den Grønne Knappen. Da frigjøres det kjemiske stoffet dopamin i hjernens belønningssystem. Dette skaper ekte lyst-energi, fokus og motivasjon — en energi kroppen gir fordi den vil, ikke fordi den må.
3. Ingen knapp (Energiløshet): Hvis Vakten verken ser en akutt plikt eller en spennende mulighet, setter den seg tilbake i stolen, (tar opp kaffekoppen) og trykker ikke på noen knapper. Resultatet? Total energiløshet. Kroppen produserer ingenting.

Det biologiske mysteriet med “magisk” energi

At energi skapes på forespørsel, og ikke er en fast mengde, har du garantert opplevd:

Du kommer hjem fra jobb eller skole og er totalvrak. Du har “ikke energi” til å rydde eller vaske. Men så ringer en kamerat og inviterer deg med på noe interessant og givende, eller du starter favorittspillet ditt – og vipps, så har du plutselig masse energi likevel.

Hvor kom den ifra? Hvis energien var oppbrukt, er ikke dette logisk. Men hvem opplever ikke dette? Sannheten er at den nye planen overtalte Vakten til å trykke på den grønne knappen. Energien ble skapt på sekundet.

Fridager avslører tomrom i livet ditt

Dette bringer oss tilbake til det ubehagelige fridags-paradokset.

I hverdagen blir du holdt i gang fordi Vakten din trykker jevnt og trutt på Den Røde Knappen for å oppfylle eksterne krav. Men så kommer fridagen. Pliktene er borte, og Vakten slipper endelig Den Røde Knappen.

Hvis du da ikke har lagt planer som Vakten din oppriktig gløder for, har den heller ingen grunn til å trykke på Den Grønne Knappen.

Når fridagen bare består av passive aktiviteter – som å scrolle på telefonen eller se på en TV-serie du egentlig ikke bryr deg om – så ser ikke Vakten poenget med å gi deg grønt positivt driv. Den gidder ikke å kaste bort verdifull dopamin-energi på noe som ikke føles stimulerende eller givende.

Resultatet blir: Ingen knapp = total energiløshet. Du blir låst til sofaen.

Vaktens beskjed til deg

Å være energiløs på fridager betyr ikke at det er noe galt med deg, eller at du er “lat”. Det er bare et vink fra ditt eget biologiske system. Det er Vakten din som sier:

“Hør her, nå har vi skrudd av det røde stress-drivet. Men hvis du vil at jeg skal skru på den grønne motoren, må du faktisk gi meg noe som er verdt å fyre opp for!”

Hvis vi vil ut av den tunge energiløsheten, må vi slutte å lete etter “mer strøm” på batteriet. Vi må i stedet gi Vakten vår grønne triggere: hobbyer vi elsker, ting vi vil skape, eller dype relasjoner. Vi trenger aktiv restitusjon som trigger den grønne knappen – i stedet for den passive ut-flatingen som bare lar kontrollpanelet gå på tomgang.

Det høres kanskje selvmotsigende ut å skulle “gjøre noe” når man føler seg tom. Men det er nettopp poenget: Vakten venter ikke med å trykke grønt til du føler deg klar. Den trykker grønt når du gir den noe å trykke for. Så neste gang fridagene kjennes flate ut, er ikke spørsmålet “hvordan lader jeg batteriet mitt?” — det er mer “hva har jeg egentlig gitt Vakten å gløde for i dag?”

Ønsker du å lese mer om Kontrollrom-systemet? 👉 [Klikk her for å lese Kapittel 1: Kontrollrommet i hodet]

Du finner mer om Kontrollrommet på Instagram: @kontrollrommet

I de forrige innleggene mine har eg forsøkt å vise hvordan den indre Vakten i Kontrollrommet styrer energien vår med Den Røde og Den Grønne Knappen. Men det er en viktig greie du bør vite om disse knappene: Grønt betyr ikke alltid ‘sunt’, og rødt betyr ikke alltid ‘feil’. La oss se på hva disse knappene egentlig betyr – nemlig Vaktens JA og NEI.

Hjernens primitive kjemikalier: Dopamin og Kortisol

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Sett i sin enkleste form kan vi forstå Kontrollrommet slik:

• Den Grønne Knappen: Dopamin frigjøres i hjernen, og kan tolkes som hjernens JA.
• Den Røde Knappen kortisol (stress-hormonet) slippes ut i blodomløpet og kan tolkes som hjernens NEI.

Når Vakten trykker på Den Grønne Knappen, gir hjernen deg et JA – beveg deg mot dette, for her finnes det en verdi å hente! Da skiller hjernen ut dopamin, som gir deg driv og energi til å oppsøke det du tenker på.

Når Den Røde Knappen trykkes inn, får du et NEI – stopp en halv, dette kan koste deg noe! Da skiller hjernen ut kortisol, og Vakten signaliserer at det er tryggere å trekke seg unna, bremse opp eller endre retning.

Men her kommer den store misforståelsen de fleste av oss går i: Vi tror at Vakten er logisk og fornuftig. Det er den ikke.

Vakten bryr seg ikke hvem du er om 5 år

Den Grønne Knappen betyr ikke at noe er sunt eller bra for deg på lang sikt. Den betyr bare at Vakten din akkurat nå sier: «Dette gir meg belønning – gå og ta den! Her får du litt ekstra hjelp av meg.»

Hjernen vår er programmert for ur-tiden. Den bryr seg ikke om hvordan livet ditt ser ut om fem eller ti år. Den bryr seg kun om hvordan du har det akkurat her og nå.

Derfor trykker Vakten villig på den grønne knappen (JA!) når du får lyst på en kald cola, en røyk, å sjekke mobilen eller å se en ekstra episode av en serie. Du vet innerst inne at dette ikke er smart i det lange løp, men Vakten ser en umiddelbar, enkel belønning og gir deg grønt lys til å ta den. Den motiverer deg faktisk til å gå etter det du vet er usunt.

Hvorfor det sunne ofte får et “rødt” trykk

På samme måte kan du oppleve at Vakten smeller til på Den Røde Knappen (NEI!) på ting du vet er positive for deg på lang sikt – som å trene, spise sunt, husarbeid, ta en vanskelig samtale eller legge deg tidligere.

Hvorfor gjør den det? Fordi Vakten tenker i nuet: «Dette vil koste oss ubehag, anstrengelse eller risiko for miste noe (FOMO) – akkurat nå. Det er tryggere å unngå det.» For en primitiv Vakt er ubehag det samme som en trussel. Den prioriterer beskyttelse fremfor fremdrift.

Knappene handler altså ikke om moral, eller om du har god eller dårlig karakter. De handler utelukkende om hva Vakten din tolker som belønning eller ubehag i akkurat dette sekundet.

Ønsker du å lese mer om Kontrollrom-systemet? 👉 [Klikk her for å lese Kapittel 1: Kontrollrommet i hodet]

Du finner mer om Kontrollrommet på Instagram: @kontrollrommet

Har du tema eller en problemstillinger du ønsker at eg skal tolke gjennom Kontrollrom-systemet, da skriver du dette i kommentarfeltet eller som privat melding på Instagram. Da vil eg forsøke å skrive om dette i et kommende blogginnlegg.

Har du noen gang opplevd fridager, hvor det til og med har vært slitsomt bare det å stå opp? Du tenker: “Endelig en hel fridag eg kan bruke helt for meg selv.” Men egentlig har du mest lyst til å sove den bort. All energi du pleier å ha om morgenen er borte. Du hadde tenkt at dette skulle bli en ganske produktiv dag, men selv det å stå opp krever noe ekstra av deg.

Du kjemper deg opp og setter på morgenkaffen. Men hvor er all energien du vanligvis pleier å ha? Du blir sittende og stirre i veggen. Du hadde jo planer om oppgaver som burde gjøres, men nå sitter du istedet foran TVen on ser på serier eller YouTube. Korfor blir det et enormt tiltak å gjøre ting du egentlig vil, når du vanligvis opplever å ha masse energi når du er på jobb resten av uken?

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Energien er ikkje borte – den er bare ikkje skapt

Det er her de fleste tar feil. De tror de er “latskaps-sliten” og mangler energi. Men sannheten i Kontrollrommet er en annen: Energien er ikkje borte, den blir bare ikkje skapt.

Vakten din i Kontrollrommet, sitter og ser på listen din over gjøremål og tenker: «Dette er ikkje kritisk for at vi skal overleve akkurat i dag. La oss heller spare på kreftene.» Siden Vakten er programmert til å spare energi, trykker den verken på Den Røde eller Den Grønne Knappen. Resultatet? Systemet ditt går i dvale.

Men dersom du i denne tilstanden prøver å tvinge deg selv opp av sofaen, opplever Vakten det som unødvendig energisløsing. Den trykker lett på Den Røde Knappen for å bremse deg, og sender en nødprosedyre opp på Tankeskjermen din: «Vi kan ta det i morgen. Slå på en film i stedet.»

Dette gjør den for å hjelpe deg, og den gir deg gode ideer til ting du kan gjøre i stedet for oppgavelisten din. Disse alternative aktivitetene gir en umiddelbar lettelse fra de negative følelsene du har, i alle fall for en liten stund. Senere kommer selvfølgelig den dårligere samvittigheten, siden oppgavene dine enda ikkje er utført. Men det varer bare helt til du forstår den indre mekanismen som foregår.

De to energikildene i Kontrollrommet

For å forstå hvorfor du blir lammet på sofaen, må du vite at Vakten din har to helt forskjellige måter å gi deg driv på:

• Rød energi (Nødstrøm): Aktiveres av press, tidsfrister eller frykt. Vakten pumper ut adrenalin og kortisol for å gjøre deg skjerpet og klar til kamp. Målet er ikke trivsel, men ren overlevelse her og nå. Det gir en voldsom handlekraft, men det er ekstremt kostbart for kroppen over tid. For eksempel det å stå opp om morgenen for å rekke jobben.

• Grønn energi (Bærekraftig driv): Aktiveres når Vakten opplever at en oppgave er trygg, lystbetont og meningsfull. Dette er en roligere og mer stabil energi som bygger seg opp innenfra. I stedet for at du blir tappet, opplever du at mestring gir mer energi og en indre lyst til å fortsette.

Den gule sonen: Når ingen knapper trykkes på

Men hva skjer på fridagen din?

Jo, det er ingen kriser som krever rød nødstrøm, og du har ikkje opparbeidet deg nok retning eller mening til å utløse det grønne drivet.

Vakten trykker rett og slett ikkje på noen av knappene. Ingen alarm, ingen motivasjon. Resultatet er at energien ikkje er borte – den har bare aldri blitt skapt. Systemet ditt går i dvale, og du blir låst i den gule sonen.

Hvis du i denne tilstanden prøver å tvinge deg selv til å rydde boden, opplever Vakten det som unødvendig energisløsing. Den trykker lett på Den Røde Knappen for å bremse deg, og tilbyr deg heller en rød belønning – som kan være å scrolle på telefonen, se en episode av favorittserien din eller hente noe i kjøleskapet – for å fjerne ubehaget raskest mulig.

Kordan lære Vakten din å trykke på knappene?

Skal du få gjort noe for deg selv på en fridag, kan du ikkje sitte og vente på at motivasjonen skal dukke opp av seg selv. Du må lære deg å “snakke” med Vakten din og skape energien aktivt, før du i det hele tatt starter på oppgaven.

Her er to gode strategier:

• RYDDING – Tidsavgrensning: Velg ut en helt spesifikk oppgave, og sett en streng tidsramme. Bestem deg for eksempel for å rydde i nøyaktig 30 minutter. Når tiden er ute, er du ferdig med oppgaven og kan gi deg selv en velfortjent pause. Vakten elsker forutsigbarhet og å vite nøyaktig hva som skal skje.
• TRENING – Senk kravene, tillat overprestasjon: Det som gjør det så vanskelig å komme i gang med treningen, er ofte at du planlegger en så stor oppgave at den skremmer Vakten din. Da trykker Vakten umiddelbart lett på Den Røde Knappen, motivasjonen forsvinner, og den serverer deg i stedet en rød belønning. Du ender opp på sofaen. Gjør heller kravene for en suksessfull økt mindre, men fortell samtidig Vakten din at dersom den føler seg motivert når dere først er i gang, så har den lov til å fortsette. Bli da ikkje overrasket om Vakten plutselig våkner opp og får lyst til å gi på litt ekstra.

Ønsker du å lese mer om Kontrollrom-systemet? 👉 [Klikk her for å lese Kapittel 1: Kontrollrommet i hodet]

Du finner mer om Kontrollrommet på Instagram: @kontrollrommet

Eg har selv gjort mindre på selvutviklingsfronten i det siste, og det er lenge siden eg har skrevet et blogginnlegg. De fleste blogginnlegg eg har skrevet det siste året har nok også vært litt utenfor mitt normale felt. Også for min del har motivasjonen vært fraværende i det siste. Men det betyr ikkje at eg har mistet den. Den vil komme tilbake når eg er klar. Og slik kan det også bli for deg.

Her er noe mange misforstår med motivasjon:

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

De tror den bare skal være der, automatisk. Som om motivasjon er noe man enten har eller ikkje har. Men motivasjon er ikkje en magisk følelse som kommer og går. Den må tilrettelegges og behandles med varsomhet.

Ka er egentlig motivasjon – og kor kommer den fra?

Jeg har brukt de siste årene på å skrive to bøker om psykologi, og motivasjon har vært en viktig del av innholdet i disse. Det har lært meg noen fundamentale ting:

Motivasjon oppstår når hjernen din tror på det du holder på med. Når du holder på med noe som gjør at hjernen din opplever mening og tro på belønning. Da begynner hjernen å produsere kjemiske stoffer som gir deg både energi og driv.

To av de viktigste stoffene her er:

• Dopamin
• Kortisol

Begge disse gir deg energi – men på helt forskjellige måter.

Dopamin – lyst og mål

Dopamin gir deg følelsen av fremgang, håp og lyst. Det er hjernens måte å si: “Dette blir bra – fortsett!” Når du tror på målet ditt og hjernen tolker små tegn til framgang, da gir den deg belønning i form av små drypp av dopamin. Og dette føles som motivasjon til å fortsette. Det er dette stoffet som skaper indre motivasjon og drivkraft.

Kortisol – press og frykt

Kortisol er mer ubehagelig, men likevel nyttig. Det motiverer deg ved å skremme deg litt: “Hvis du ikkje gjør dette, går det galt.” Kortisol skaper ytre motivasjon – som kan få deg i gang når du står i fare for å miste noe, feile, eller skuffe deg selv eller andre.

Og her er poenget:

Du kan bruke begge disse – selv om de virker forskjellige. Noen ganger trenger du å bli minnet på belønningen. Andre ganger trenger du å kjenne på litt press. Begge retningene skaper bevegelse. Eller motivasjon om du vil.

Så… er motivasjonen din borte?

Kanskje. Men da er det bare hjernens måte å si: “Akkurat nå ser eg ikkje helt poenget med å bruke energi på dette.” Det betyr ikkje at du er lat. Det betyr bare at hjernen trenger litt mer mening og litt mer tro på at det finnes en belønning i retningen av målet ditt igjen – da vil motivasjonen naturlig komme tilbake.

Holder du på med et mål eller prosjekt for tiden? Og opplever du manglende motivasjon?

Dette er basert på en artikkel eg har skrevet tidligere. For en del år siden, var eg på et seminar om økonomi og personlig utvikling. Der forklarte foredragsholderen om et system som kunne vise mennesker hvor de hadde best forutsetninger for å bygge opp noe, og tjene penger på det. Eg forsøker å forklare dette så godt som mulig.

Hver og an av oss har vi særegne og spesielle egenskaper og talenter. Livet er ikke lagt opp til at vi alle skal tjene penger på samme måte. Har du et ønske om å skaffe ditt eget levebrød, bør du vite i hvilken av disse gruppene du helst bør være innenfor.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

DE KREATIVE: Dette er de som alltid har ideer de ønsker å starte. De får en idè og starter med den. Men uken etterpå er de i gang med noe nytt. Hele tiden finner de på nye prosjekter. Richard Branson, George Lukas, Steven Spielberg, Bill Gates og Steve Jobs er i denne kategorien. Det som er med disse menneskene, er at dersom de kunne bruke mesteparten av livene sine på å være kreative ville de vært mye lykkeligere og mer attraktive. De er veldig «dreamy» og har litt av både det introverte (at man henter sine krefter og gjenvinner sin balanse ved å vende seg innover) og ekstroverte (at man henter sine krefter ved at man omgås andre) i seg. Men det skjer veldig lite produktivitet rundt slike mennesker.

UTØVERNE: Dette er de som skaper penger gjennom den de er. De har ekstreme personlige ferdigheter innenfor sine felt. Opera Winfrey, Anthony Robbins, Tiger Woods er i denne gruppen. (Generelt idrettsutøvere befinner seg i denne kategorien, særlig om de driver alene-idrett). Her er det hovedsakelig to måter å tjene penger på. 1. Du tjener penger for din tid. (snakke, utøve eller synge) 2. Eller du tiltrekker deg mennesker som kjøper produkter du har laget. (som for eksempel Therese Johaug). Tiger Woods, David Beckham og Michael Jordan er eksempler på utøvere som tjener mer penger på andre ting enn idretten de driver eller har drevet med. Faren for mennesker i denne gruppen er at de elsker å utøve aktiviteten sin så mye, at de gir den vekk gratis. Dersom de gjør seg selv for lett tilgjengelig, går prisen for deres tilstedeværelse ned. Tilbud og etterspørsel Det er som oljeprisen. Blir det pumpet opp for mye olje – går oljeprisen ned.

LEDERNE: Disse menneskene er gode til å lede, fordi de forstår å stille de riktige spørsmålene som kan gi svar på veien videre. Ledere stiller spørsmål og finner de rette menneskene til de riktige oppgavene. De finner ut hva som må gjøres, og finner ut hvem som kan stå for pengene. En god leder er en som fører de riktige mennesker sammen slik at oppgaven blir avdekket og de rette folkene får jobben. Slike menneskene er gode til å lede andre, de vet å behandle mennesker riktig og får andre til å yte maksimalt.

AVTALE SKAPERNE: Disse menneskene står grunnstøtt på jorden. De vet, når de blir kjent med deg, nøyaktig hvem du bør møte. Disse lever av å lage avtaler. De skaffer de beste avtalene. Problemet er ofte at slike mennesker elsker jobben sin så mye – at de har en tendens til å gjøre den gratis. Regelen er: «Aldri ned-forhandle deg selv.» Hvorfor skal andre tjene mer på å lage en avtale enn deg? Dersom du er en avtale-ekspert vil du sannsynligvis gjøre jobben minst like bra som noen andre. Ray Croc, grunnleggeren av McDonalds er en ekspert på avtaler. Han er ikke nødvendigvis noe flink til å drive McDonalds-restauranter. Han selger lisensene, slik at andre kan drive restauranter med hans systemer. Han var kreativ og skapte et system. Og dette gjorde han rik. Kreative mennesker er i hovedregelen optimister. Donald Trumph er også i denne kategorien.

TRADING/TIMING: Timing bør gjøres av de som forstår seg på dette. Enkelte mennesker har en indre sans for timing. De har en egenskap der de klarer å forutse markedet, og vet å hvor tid en bør kjøpe og selge. Dette er ikke noe for alle og enhver. Det er en ferdighet og den kan nok trenes opp, men disse menneskene treffer oftere riktig tid enn folk flest. Du forstår selv om dette gjelder deg eller ikke. (Personlig tror eg at timing handler om kunnskap/kompetanse, erfaring og trygghet innfor det du holder på med.)

VERDI- og DETALJANALYTIKERNE: Noen kan se på en bedrift, og analysere den, og i løpet av kort tid finne ut om den er verdifull eller ikke. Warren Buffet har denne egenskapen for verdi- og detalj-analyse. Derfor er hans metode å kjøpe verdifulle bedrifter og holde på dem over en lang periode av tid. Hans kjøp vil ikke nødvendigvis være lønnsom på kort sikt, men slike mennesker ser solide fundament, som kan bli verdifulle over tid. Han har blitt en av verdens rikeste menn på å kjøpe selskaper som Coca Cola, American Express og IBM og holder på disse aksjene, men selger dem ikke. Buffetts strategi har gått typisk «mot markedet», og han har kjøpt seg opp når andre selger seg ut i nedgangstider.

LEVERAGE (De som utnytter det de har.): Er de som hele tiden ønsker å maksimere ut potensialet av et produkt. De ønsker å eie lisenser slik at de hele tiden kan selge produktet til så mange som mulig og på flest mulige måter. For eksempel ferdigskrevne bøker, musikk eller film. De lager gjerne flere utgaver av samme produkt og selger disse til mengder av folk. Dette betyr at de bruker av sine penger til å tjene enda mer penger. Disse menneskene er ofte svært introverte. De bryr seg ikke om berømmelse. De bryr seg mer om å utnytte noe til sitt ytterste potensiale. Så de elsker å lisensiere ting og skaper franschiser. De ser på lønnsomheten av noe, mer enn kvaliteten på produktene.

SYSTEM / MEKANIKK: Dette er de som skaper systemer og kopierbare produkter. Ray Croc er skaperen av McDonalds. Han er et godt eksempel. Han laget et kopierbart system for hamburger-restauranter. Folk kunne kjøpe en lisens av han, og fikk da en A,B og C beskrivelse på hvordan man laget en forretning som med stor sannsynlighet ble en pengemaskin. Han lager og hjelper deg med systemet, du bygger/kjøper og driver restauranten. De som starter og utvikler kjede-bedrifter, jobber i denne gruppen. Her er nøkkelbegrepene kopierbart og system basert.

Personlig regner eg meg som både introvert og kreativ. Da er det kanskje ikkje så rart at eg synes kjøp og salg av eiendom er både stressende og vanskelig. Det er liksom ikkje min greie. Eg burde heller drevet med noe innen systematisering og kanskje skapende.

Hvor ligger du på denne skalaen?

Her er to teknikker som, når du bruker dem hver dag, vil gjøre deg til en mer kreativ person. Hvor mange ideer trenger du i livet? En eller to virkelig smarte, som du brenner for. Ta for eksempel Mark Zuccerberg. Han fant opp Facebook, og nå er han mer enn nok å henge fingrene i, sannsynligvis resten av livet. Eller Elon Musk, som er en av får som klarer å drive flere store selskap. Tesla, Space-X og det kjedelige “Boring Company”. Men har du er virkelig god ide, som lar seg gjennomføre, også i forhold til business, da holder det med å komme på en god ide.

TO IDEER OM DAGEN:

Du skriver ned en ide om morgen og en om kvelden. Din oppgave her blir å skaffe deg en skrivebok, som du bruker til dette formålet. (Men du kan også bruke en notat-app på mobilen.) Her skal du skrive ned en ny ide om morgenen og en om kvelden. Gjør du dette hver dag i en uke, har du 14 ideer nedskrevet. Fortsetter du en hel måned har du 60. Over et helt år vil du ha noe sånt som 700 nye muligheter du sannsynligvis ikke har tenkt på om det ikke hadde vært for denne oppgaven.

Er dette vanskelig? Nja, det kreves absolutt en innsats fra deg. Men ideene trenger ikke være geniale. De aller fleste av dem kommer du aldri til å gjøre noe mer med, enn å skrive dem ned i denne boken (eller appen). Men det er viktig at du skriver noe som du kan kalle for en ide morgen og kveld. Gjør du dette over en periode på 5 år, har du nå 3500 ting nedskrevet i bøkene dine – fordi du kommer til å bruke flere bøker om du holder på år etter år. Skriv dato og årstall på de ferdigutfylte skrivebøkene dine, og du vil ha et arkiv det blir fantastisk å bla gjennom etter som tiden går. (Du kan jo for eksempel lage en blogg ut av dette, hvor du skriver ned ideene dine, og en setning eller to om dem hver dag. Dette var jo forresten også en idè.)

HJERNESVEIP:

Den kalles også ofte for «20-ide metoden». Den er så effektiv når det gjelder å frembringe ideer at hele livet ditt vil bli annerledes dersom du begynner å bruke den.  Metoden er enkel. Det du trenger er et blankt ark. Øverst på arket skriver du den aktuelle problemstillingen eller målet ditt i form av et spørsmål.

La oss si at et av målene dine er å tjene 5000 kr i måneden som en ekstra-inntekt. Formuler da spørsmålet så konkret som mulig. Jo mer konkret, dess lettere er det for hjernen din å fokusere på det, og jo bedre blir kvaliteten på svarene dine.

Istedenfor å skrive: Hvordan kan jeg tjene 5000 kr ekstra i måneden? Så kan du formulere overskriften noe slik som: «Hvilke potensielle muligheter finnes der ute til å tjene seg noen tusenlapper ekstra i måneden?» Husk å skrive dette spørsmålet øverst på arket. Deretter skal du finne 20 svar på spørsmålet ditt. Og du skal ikke gi deg før du har kommet opp i minimum 20 svar. Nummerer gjerne arket før du begynner, slik at det er lettere å komme i gang, og holde oversikten. Du kan skrive flere enn 20 svar, men ikke mindre.

De første svarene er sannsynligvis enkle og logiske, men etter hvert må du vri hjernen noen ganger for å komme frem til nye. Her er noen eksempler: «Jobbe hardere», «jobbe overtid», «oppgradere utdannelsen», «forbedre ferdighetene mine» osv.

Klarer du denne øvelsen, med en ny problemstilling hver dag? Da kommer du til å bli en utrolig skarp person etter som tiden går. Og du vil sannsynligvis løse mange artige problemstillinger. Det kan også være av verdi å samle disse arkene i et arkiv, slik at du kan lese gjennom dem ved senere anledninger.

Følg meg gjerne på Instagram eller Facebook, under navnet @Hjernesmart

En særdeles viktig egenskap er å bli kjent som en effektiv person. En som får tingene unna, og alltid holder tidene som er avtalt.

Bruk litt tid i begynnelsen av dagen til å planlegge dagens oppgaver, og skriv de ned på papir. Plukk deretter ut de tre vanskeligste, eller de du gruer deg mest til å gjøre, og gjør disse først. Du vil da merke at oppgavene som nå er igjen på listen din blir lettere å få unna, siden de vanskeligste allerede er plukket ut. Du vil nå også sitte igjen med en svært god følelse av å være produktiv. Få gjerne unna alle oppgavene på lappen din i løpet av dagen. Og skap deg en vane at du alltid tar de vanskeligste/de du gruer deg mest til å gjøre først. Ja, jeg vet, det er ikke enkelt.

De aller fleste ledere har skrivebordet fullt av papirer og halvferdige oppgaver. Mye av tiden bruker disse på å lete frem igjen papirer til oppgavene, før de kan fortsette på dem. Samtidig må de på nytt sette seg inn i hva oppgaven gikk ut på, og dette kan være tidkrevende. Gjør du ferdig oppgaven med en gang, vil du få et mer ryddig skrivebord, og du slipper å sette deg inn i tingene på nytt. Venn deg til å gjøre oppgaven med en gang du får den – og gjør den alltid ferdig. Og du vil bli kjent som den mest effektive personen på arbeidsplassen din.

Har du noen teknikker som gjør deg mer effektiv i hverdagen?

Følg meg gjerne på Instagram eller Facebook, under navnet @Hjernesmart

I det siste har eg skrevet litt om dyrehjernen, og om dens påvirkningskraft i forhold til å motivere eller demotivere oss. Når du og din dyrehjerne er samstemte og enige om hva dere bør gjøre, da opplever du lite problemer. Da gjør du oppgaven du planlegger å gjøre.

Eg har nettopp vasket sommerdekkene på bilen min, og det til og med uten noen særlig indre kamp. Dyrehjernen min ønsker ikkje den skammen det er å skifte hjul langt inn i juli måned. Og nå var det bare så vidt eg turde å skrive dette på bloggen min også, for min dyrehjerne ønsker ikkje å ta seg dårlig ut foran andre mennesker. Da er det lett å motivere den til arbeid, så lenge du tucher borti drivkreftene dens. Nemlig skammen og frykten for å miste sosial status.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Andre ganger ser ikkje dyrehjernen min grunnen til at oppgaven eg planlegger å gjøre, må gjøres. Da stritter den imot, og du ender opp med å utsette, eller lar fullstendig være å gjøre oppgaven. Det er dette som styrer din trang til å utsette. At du og din dyrehjerne drar i forskjellige retninger. At dere to ikkje er på bølgelengde – ikkje er på samme lag.

Når dyrehjernen er uenig med deg, da viser den deg dette, ved å ta bort din energi, glede og optimisme. Dette har vært en overlevelses-mekanisme fra tidlige tider, da verden var mer brutal, og mindre tilrettelagt for oss mennesker. Da kunne det redde livet ditt, at den fikk deg til å gi opp planen din, før du gikk for langt og ble hardt straffet for det. Da mener eg drept ute i skogen eller kastet ut eller nedgradert i flokken.

I dag er ting mye tryggere , og det å forsøke seg på ting, er ikkje like farlig. Mekanismene for å prøve og eventuelt å feile, får mindre konsekvenser. Eg dør ikkje av at noen synes det eg skriver bare er tull, og skriver kritiske kommentarer på bloggen.

I dag råder vi folk til å gi ting et forsøk eller to. Men dette kan likevel stoppes ut av dyrehjernen vår, i det den gir deg mindre energi og motivasjon til å fortsette å forsøke. Dersom leserne mine forsvinner, vil den ikkje lenger se meningen med bloggen min, og vil da istedet spare på energien eg hadde planlagt å bruke på å skrive artikler, og vil nå forsøke å overtale meg til å utsette artikkelen til en annen dag, og heller bruke kvelden foran TV`en.

Slik motiveres og demotiveres vi av dåre dyrehjerner. Når den opplever anerkjennelse og respekt, blir den glad og ønsker å motivere deg. Når dette mangler, kan du ende opp med en utrolig trang etter å gjøre noe annet, utsette aktiviteten og klandre deg selv etterpå fordi du ikkje gjorde oppgaven. Men det er ikkje din skyld at du mangler energi og motivasjon. Det er hjernen din som ikkje ser hele bildet av det du holder på med. Eller som ikkje synes det du holder på med, altså prosjektet ditt som stort og viktig nok.

Følg meg gjerne på Instagram eller Facebook, under navnet @Hjernesmart

Ville bare skrive et lite innlegg. Dette er tredje dagen på rad. Ikkje dårlig for meg å være.

Her er mine tanker:

Hjernen vår er en beregnings-maskin. Den får inn data, søker gjennom disse dataene, og sammenligner dem med hva som ligger i underbevisstheten din. Altså dine tidligere erfaringer, din kunnskap, dine overbevisninger og verdier. Dette bruker den som sammenligningsgrunnlag for innkomne data, for å finne ut om noe er verdt å gjøre, eller ikke verdt å gjøre. Om noe er viktig for det eller uviktig for deg.

Den bruker følelser for å kommunisere med deg, hva den har kommet fram til.

Eks: Du planlegger å gå på en joggetur. Dette gjør du i tankene dine. Hjernen din leser tankene dine på lik linje med data/info fra sansene dine. Nå kjører den joggeturen gjennom det underbevisste systemet, for å finne ut om dette er verdt bryet eller ikkje verdt innsatsen. Svaret på om noe er verdt å gjøre, handler om hvilke resultater og overbevisninger du har fått i fortiden din. En person med gode resultater, vil med større sannsynlighet få gode følelser i forhold til å gjøre ting, fordi denne personen har fått gode resultater tidligere, og hjernen ser mer av det store bildet nå. Livet er verdt å kjempe for. Men en med svake og begrensede resultater, vil ha en tendens mot at hjernen deres ikkje ser hvorfor man i det hele tatt skal forsøke. Da blir følelsene negative, fordi hjernen forsøker å forhindre vedkommende i å handle. Svaret du får fra din hjerne er nå enten motivasjon til å gå joggeturen, eller følelsen av at du er sliten, og heller ønsker å holde deg inne.

Følelser er måten din dyrehjerne kommuniserer til deg på. Og dette er din måte å få svar fra din hjerne om hva den og kroppen din mener med dine planer. Er den enig med deg, da får du motivasjon til å gjøre det. Er den uenig i det du planlegger å gjøre, da vil energi og gode følelser tørke bort, og sitter igjen med dårlige følelser og mangel på energi.

Hvis du likevel har planer om å gjøre aktiviteten, da må du enten endre litt på tankene om hvorfor du planlegger å gjøre dette, eller å kjøre på uten krefter og energi, og håpe på at når du først er kommet igang, vil få litt hjelp og motivasjon likevel. Dette skjer også ofte. At hjernen din er uenig med deg, du kjører likevel på, og motivasjonen kommer etter en stund eller etter at du har utført oppgaven.

Følg meg gjerne på Instagram eller Facebook, under navnet @Hjernesmart